13.12.2017 Views

Sikkerhet_2017-4_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

erfaringer<br />

Se kulturen: Både pioneren Mary P. Follett og moderne organisasjonsforskere mener<br />

at det er nødvendig å være bevisst kulturen og relasjonene mellom menneskene på en<br />

arbeidsplass når man skal avdekke og lære av sine feil. Follett mente at det er nødvendig<br />

å være selvransakende og utfordrende når man analyserer en feil, for at løsningen skal bli<br />

god og varig.<br />

Illustrasjon: Rawpixel.com/Shutterstock<br />

Referanser<br />

Dewey, John (1910). How We<br />

Think. New York: D.C.Heath & Co.<br />

Cannon, Mark D., og Amy C. Edmondson<br />

(2005). “Failing to<br />

Learn and Learning to Fail (intelligently):<br />

How Great Organizations<br />

Put Failure to Work to<br />

Innovate and Improve”. Long<br />

Range Planning, 38(3).<br />

Elkjær, Bente (2004). “Organizational<br />

Learning: The ‘Third Way’”.<br />

Management Learning, 35(4)<br />

Follett, Mary P. (1924). Creative Experience.<br />

New York: Longmans,<br />

Green & Co.<br />

Follett, Mary P. (1941). “Constructive<br />

Conflict”, i H. Metcalf & L.<br />

Urwick (red.), Dynamic Administration:<br />

The Collected Papers<br />

of Mary Parker Follett. London:<br />

Routledge.<br />

Rosness, Ragnar, m.fl. (2010). Organisational<br />

Accidents and Resilient<br />

Organisations: Six Perspectives,<br />

Revision 2. Trondheim:<br />

SINTEF Industrial Management.<br />

refleksjon følger etter hendelsen og<br />

hvor tiltak følger refleksjonsstadiet.<br />

Follett mente derimot at man burde<br />

se på «erfaring som et samspill mellom<br />

krefter, som relasjonsaktiviteten<br />

som leder via nye relasjoner frem til<br />

ny aktivitet». Slik «kreativ erfaring»<br />

er dermed en del av en sirkulær, og<br />

ikke lineær, prosess, siden relasjonene<br />

mellom de involverte parter er med<br />

som en del av prosessen.<br />

Med et slikt perspektiv blir det mulig<br />

å komme bort fra sub-optimale<br />

løsningsforslag hvor en av de involverte<br />

partene i realiteten er den dominante,<br />

eller hvor forslaget er et kompromiss<br />

som i realiteten favoriserer<br />

en av partene. I stedet er det ifølge<br />

Follett mulig å komme fram til integrerte<br />

løsninger som er til gode for<br />

alle de involverte.<br />

Denne prosessen er imidlertid ikke<br />

smertefri, noe hun tydeliggjør med<br />

det supplerende begrepet «konstruktiv<br />

konflikt». Anvendt på en situasjon<br />

hvor en organisasjon skal forsøke å<br />

lære av sine feil, vil det ifølge hennes<br />

perspektiv være store muligheter<br />

for at løsningsforslag som overser<br />

eller skjuler eventuelle betenkelige<br />

elementer i forbindelse med at feilen<br />

oppsto sjelden er gode og varige løsninger.<br />

Dette er fordi slike løsninger<br />

ikke har med seg de selvransakende<br />

og utfordrende sidene som er nødvendige<br />

for å få til konstruktive konflikter<br />

og kreativ erfaring.<br />

Systematikk og selvransakelse<br />

Selv dette lille utvalget fra litteraturen<br />

viser at det er variasjon mellom perspektivene,<br />

som det at noen opererer<br />

innen et mer avgrenset og lineært<br />

perspektiv på erfaring og andre med<br />

relasjonelle og dynamiske tilnærminger.<br />

Samtidig er det kanskje viktigst<br />

å fremheve at fellestrekket ved<br />

alle tilnærmingene er at det krever en<br />

god del investering, systematikk og<br />

selvransakelse i forbindelse med slike<br />

prosesser, og at læring basert på erfaring<br />

ikke er noe som kommer av seg<br />

selv. Og med investering i mer konkrete<br />

og systematiske tiltak går refleksjonen<br />

over feilen over fra å gjelde det<br />

enkelte organisasjonsmedlem eller en<br />

enkeltgruppe, til å gjelde kollektivet<br />

som sådan.<br />

Nå er det opptil enhver organisasjon<br />

og andre involverte parter å velge<br />

hvilke perspektiv og metoder som<br />

skal anvendes i forbindelse med at<br />

feil, ulykker og andre komplikasjoner<br />

skal utredes, men hvis formålet med<br />

slike utredninger skal være fremtidsrettet<br />

og ikke bare oppsummerende<br />

og lukkende, kan det være mye inspirasjon<br />

å hente blant disse forskernes<br />

innsikter.<br />

Forskernes perspektiver styrer<br />

oppmerksomheten mot periodene<br />

som oppstår etter at feilen er et faktum.<br />

De anbefalte metodene krever<br />

som nevnt både innsats og en viss systematikk,<br />

så «Dette skal vi lære av!» er<br />

et uttrykk som kanskje av og til sitter<br />

litt for løst både i offentlig og privat<br />

sektor i Norge. Det bør brukes kun<br />

når man virkelig mener<br />

det.<br />

Terje Grønning<br />

Professor, Institutt for<br />

pedagogikk, Universitetet<br />

i Oslo<br />

28<br />

<strong>Sikkerhet</strong> nr. 4 • <strong>2017</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!