Sikkerhet_2017-4_nett

More documents

Recommendations

Info

erfaringer «Fellestrekket ved alle tilnærmingene er at det krever en god del investering, systematikk og selvransakelse i forbindelse med slike prosesser, og at læring basert på erfaring ikke er noe som kommer av seg selv» Læring bør være et kollektivt prosjekt Det er ikke om å gjøre å bli ferdig med en sak raskest mulig, men å lære av erfar ingene. «Dette skal vi lære av» er et uttrykk som ofte går igjen i medieoppslag etter at noe har gått galt. Hva inne bærer det at en organisasjon skal lære av sine erfaringer i forbindelse med at noe gikk galt? I dette innlegget skal jeg trekke fram noen utvalgte pers pektiver fra organisasjonsforskningen omkring forholdet mellom erfaring og læring. Vil finne en «syndebukk» Feil, fiaskoer og ulykker kan være så mangt både i opprinnelse og omfang. Hvis vi ikke regner med katastrofer som er utenfor organisasjonens kontroll, kan det dreie seg om alt fra for eksempel topplederen som foretar en mislykket beslutning som medvirker til budsjettoverskridelser, til ingeniørgrupper som innser at de har foretatt en regnefeil med dramatiske konsekvenser. Er det mulig å sikre seg mot at slike feil ikke blir gjentatt? En snever forståelse av erfaring (og av læring basert på slik erfaring) unngår egentlig hele problemkomplekset, i og med at det i et slikt perspektiv blir om å gjøre å finne en syndebukk. Org anisasjonen har erfart feilen, og mener å ha løst problemet ved at en eller flere personer blir stilt ansvarlig. Dette er et viktig aspekt i forbindelse med oppryddingen, men fører ikke nødvendigvis til erfaringslæring slik de fleste organisasjonsforskerne definerer det. Snarere kan det være snakk om å lukke saken og mene seg ferdig med den, uten at organisasjonen har fått nedfelt nye rutiner som kan tas i bruk ved senere anledninger. Fiasko som gir læring Det er derfor viktig å ha beredskapsbygging i bakhodet, og ikke bare tenke på skyldspørsmålet. Tilfeller hvor man faktisk lærer av fiasko er også en form for suksess. Basert på en gjennomgang av forskjellige ulykker har Ragnar Rosness og hans kolleger ved SINTEF i så måte skissert gode retnings linjer for blant annet medvirkning og gjensidig tillit. Tekniske og sosiale barrierer Innen den akademiske litteraturen har blant andre Mark Cannon og Amy Edmondson foreslått en lignende og mer generell modell som kan være nyttig for organisasjoner som har hatt problemer med å ta lærdom av mislykkede episoder («failed to learn»). Deres modell tar hensyn til at man først må være oppmerksomme på at det kan være tekniske eller sosiale barrierer som må overkommes for å kunne få i stand læringsprosesser etter feiltakelser. Hvis man får til det, kan slike læringsprosesser foregå med referanse til de tekniske eller sosiale for hold ene innen organisasjonen og artikuleres i form av konkrete tiltak innen de tre 26 Sikkerhet nr. 4 • 2017
HENDELsE EKspriMENTErE rEFLEKTErE TEOriTisErE Learning by doing: John Dewey mente at læring best skjer gjennom å erfare, reflektere over erfaringene, endre teorien, implementere endringene i praksis for deretter å teste og erfare på nytt. Illustrasjon: Ingeborg Altern stadiene: • Identifisere hva som var mislykket (siden dette ikke alltid er gitt) • Analysere det mislykkede, og • Bevisst implementere forskjellige former for eksperimentering («learning to fail»). Lineær erfaring Disse organisasjonsforskerne har derved gitt viktige bidrag til hvordan man bør gå fram for å gjøre erfaringer fra feil til noe konstruktivt for hele organisasjonen. Men mens disse opererer med noe man kan kalle et lineært erfaringsbegrep, hvor det går en utvikling fra hendelse til refleksjon og (forhåpentligvis) over til tiltak, finnes det en alternativ «pragmatisk» tilnærming som på en måte inne bærer et enda mer radikalt syn enn dette. Dewey om refleksjon og læring En av de mest kjente av disse pragmatikerne er filosofen og pedagogen John Dewey (1859-1952). Et av de sentrale elementene i hans rammeverk kalles for «reflekterende erfaring» innen prosesser som kan karakteriseres som «learning by doing». «Learning by doing» som begrep kan gi inntrykk av at det dreier seg om en tilsynelatende tilfeldig prosess, som så eventuelt kan ende i lærdom. Imidlertid ønsket han tvert imot å få fram at læring kan foregå på en dynamisk måte basert på erfaring som akkumuleres og utvikles gjennom flere stadier. Den første av disse stadiene er at dersom mulighetene for handling blokkeres føler man seg rådvill. Man kan så lokalisere og definere problemet gjennom en intellektualiseringsprosess. Videre samles det inn relevante opplysninger ved hjelp av teknikker og ny erfaring. Disse opplysningene sammenfattes så til et løsningsforslag. Forslagene testes så ut ved hjelp av direkte observasjon eller eksperiment. For Dewey blir derved erfaring ikke noe som er avsluttet og dødt, men snarere et aktivt element i en transformasjonsprosess. Et slikt perspektiv kan være relevant også for organisasjoner og deres bestrebelser ved å lære av sine erfaringer. Follet om kreativ erfaring Aktivisten og lederskapsteoretikeren Mary Parker Follett (1868-1933) var en av Deweys samtidige, og hadde om mulig et enda mer radikalt og dynamisk erfaringsbegrep. Hennes «kreativ erfaring» innebærer et syn som vi muligens med fordel kan orientere oss mot også i våre dager, siden hun la stor vekt på kompleksiteten som alltid vil være til stede når mange mennesker og interessenter er involverte. Kjernen i Folletts argument er at alle personer og grupper ikke bare blir påvirket av den situasjonen de står oppe i, men er snarere en del av denne i form av relasjoner som utvikles hele tiden. Follett var fullt ut klar over at mange oppfattet og brukte erfaringsbegrepet i en lineær betydning, hvor Sikkerhet nr. 4 • 2017 27
Page 1 and 2: Sikkerhet Fagblad om industrivern,
Page 3 and 4: eportasjebildet FANT KOLLEGA DØD:
Page 5 and 6: tema: erfaringer 17 Førstehjelpen:
Page 7 and 8: arbeidsoppgaver og forstod på et t
Page 9 and 10: KURS 2018 NISIK - din totalleverand
Page 11 and 12: Rydder vei for gode holdninger Dyre
Page 13 and 14: ØVERST: Anlegget til Norsk Gjenvin
Page 15 and 16: også innført en blikk-rutine, som
Page 17 and 18: førstehjelpen SE STYGGE SKADER: Hv
Page 19 and 20: kommentaren LÆRE AV HENDELSER: NSO
Page 21 and 22: ing i tre ledd Ved Coast Center Bas
Page 23 and 24: Pål Stian Samuelsson - 2015-2017 -
Page 25: våre beste tips SNAKK SAMMEN: Alle
Page 29 and 30: hendelser & erfaringer Sikkerhet sp
Page 31 and 32: hendelser & erfaringer ndelser dels
Page 33 and 34: hendelser & erfaringer Foto: Midtre
Page 35 and 36: konsernet TINE SA TINE SA er et pro
Page 37 and 38: Bukken og havresekken: Det er ikke
Page 39 and 40: nisasjonen kan være alt fra enkle
Page 41 and 42: - Økende interesse Bendiksen mener
Page 43 and 44: PUSTEHJELP: På den ene posten skul
Page 45 and 46: Delte erfaringer på Askøy Onsdag
Page 47 and 48: TREDELT ØVELSE: Virksomhetene Hall
Page 49 and 50: FLERE HENDELSER: Under storøvelsen
Page 51 and 52: Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no Vi
Page 53 and 54: huskeliste Evaluer, gransk og refle
Page 55 and 56: FØRSTEHJELP FØR: Sanitetsskapet v
Page 57 and 58: Relevant opplæring: La oss gjøre
Page 59 and 60: neste nummer Førstehjelpskurs Et s

Sikkerhet_2017-4_nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?