Båtnyheter - Aftenposten

– samt hvilke trender som preger de
nye modellene vi ser utstilt på messen
i år. Og så ville vi også gjerne høre om
de noensinne opplever at kundene
kommer inn av døren og ber om å få
snakke med en mann...?
Trygghetsdialog
Anne-Line Larsen: – Jeg har opplevd
litt av hvert gjennom årene, jeg har jo
vært med såpass lenge... en gang var
det sånn at gutta la ned telefonen,
Et annonsEbilag for sjøEn for allE 2012 5
s båtmarked
Foto: Magne Klann
spurte meg om noe, og gikk tilbake til
kunden med svaret. Sånn er det ikke
lenger. Nå opplever jeg mer at vi er
et team, vi er et helt lag bak hver
kontrakt. Og det er jo sånn at vi tenker
på forskjellige ting, vi kvinner og
menn. Ikke svart/hvitt, men det er
forskjeller. Jeg opplever for eksempel
at jeg ofte kan fungere som en slags
«dealbreaker», for den siste beslutningen
om å kjøpe båt, den ligger veldig
ofte i en familie hos mor. Det handler
gjerne om en slags trygghetsdialog
– omkring det fi nansielle, omkring
hvordan ungene har det om bord. Og
selvfølgelig omkring erfaringer med å
ha barn i båt, helt fra de er små.
Troverdig relasjon
Oda Heitmann representerer en yngre
generasjon generasjon – hun er oppvokst med
familiebedriften, og er på vei til å
overta overta roret. roret. – – Jeg Jeg er er ikke ikke så så opptatt opptatt
av det med kjønn. For For meg er er det
vesentlig å å skape skape en troverdig troverdig relarelasjon. Det er snakk om ganske mye
penger her, så det det er viktig med tillit.
Får jeg et teknisk spørsmål jeg ikke
kan svare på, så har jeg mange fl inke
kolleger som kan hjelpe meg. Dette er
jo ingen kunnskapskonkurranse... jeg
møter jo mange kunder som kan mye
mer om båt enn meg, sier hun.
Dele erfaringer
Maylen Stensaker har mange års
fartstid, både som seiler og som aktiv i
bransjen. Hun rister på hodet, hun
synes heller ikke det er noen merkbar
kjønnsproblematikk i bransjen. Men
omkring det som skjer i båten – hvor
menn veldig ofte har hånden på roret,
både i konkret og overført betydning
– sier hun med sin friske nordlandsdialekt:
– Det er viktig å slippe andre
til roret, vi ser jo mange som har seilt
regatta i 20 år, men som aldri har styrt
en båt. Og hvis man ikke slipper til,
hvis man ikke får lov å prøve, så kan
man jo ikke lære det. For det er jo bare
øvelse! Det er viktig å stoppe opp og
ufarligjøre det litt. Og akkurat der
synes jeg ofte jeg kan hjelpe kundene,
ved å dele mine erfaringer som kvinne
i båt.
Bredde, targabøyle, lys...
På årets Sjøen for alle stiller alle tre ut
nye seilbåtmodeller, som på hver deres
måte viser trender og tegn på ny
utvikling. Men hvilke trekk er egentlig
særlige i 2012 – hva er nytt, hva peker
mot framtiden?
Anne-Line Larsen er ikke i tvil:
– Større bredde bak gir stabile båter,
men også et stort cockpit og god plass
i akterkabinene. En annen ting som er
«Jeg opplever for eksempel at jeg ofte
kan fungere som en slags «dealbreaker»,
for den siste beslutningen om å kjøpe
båt, den ligger veldig ofte i en familie
hos mor.» Anne-Line Larsen, Normar
kommet, og som til dels diskuteres, er
targabøyle. Det er uvant for mange,
men det er vanvittig mange fordeler
ved det, som går på letthåndterlighet
av båten. Mye lys er kjennetegnende
– folk er for lengst ferdig med kjellerfølelsen
i båt. De store cockpitene
blir mer integrert med innearealet, der
ser vi en klar tendens, spesielt i
Beneteaus Sense-serie. Uteområde
og inneområde fl yter mer over i hverandre.
Mindre krengning, mer plass
Oda Heitmann, som tar utgangspunkt i
de franske Jeanneau-båtene, sier:
– Vi kan godt snakke om tiden før og
etter knekkspant. Det har endret mye;
båten blir bredere, og gir oss mer båt
på samme skroglengde, både over og
under dekk. Mange liker dette designet
på grunn av plassen, men det betyr
også at båten blir mer sluttstiv. Mange
jeg snakker med, særlig kvinner, liker
at båten krenger mindre. Båter med
bredt akterskip og knekkspant krenger
til et visst punkt, og så ligger de og
surfer oppå. Nedfellbar badeplattform
er populært, og så selger vi
mange båter med selvslående fokk,
tyskerhaling av storseilet – ting som
gjør at seilføringen blir lettere å håndtere.
Hvis skjøtene er trukket tilbake
til styreposisjonen, kan rormannen
bedre håndtere seilene også.
Baugpropell og dreibart drev
Maylen Stensaker nikker.
– Hos Bavaria har vi hatt alle de her
velkjente komfortaspektene, forteller
hun: – Store, høye akterkabiner, mye
lys og rom. Så kom de nye linjene,
hvor storseilet ble større og forseilet
mindre. Den utviklingen har gjort det
mer aktuelt å kjøpe en gennaker – en
slik moderne rigg betyr at det er lett
og fi nt å seile kryss, men slør og lens
blir kanskje litt kjedelig. Gennakeren
gir det trykket som skal til. Den nye
Bavaria Vision 46, som vi har med på
messen, er spesielt spennende, fordi
den faktisk har hentet en del fra motorbåt.
Vi har ikke prøvd det ennå, men
den har et dockingsystem med en
baugpropell og et dreibart drev, så du
faktisk kan kjøre båten sidelengs inn
til kai. Vi får også elektriske vinsjer
som kan kjøre begge veier. Vi opplever
imidlertid også et ønske om å beholde
litt av den klassiske båtfølelsen – at
det er treverk under dekk, litt myke
linjer. Særlig folk som har vært lenge i
markedet setter pris på det.
Seilopplevelsen ikke det primære
Hele verdensmarkedet er kastet inn i
en krise som nå har vart i fl ere år, og
som har endret radikalt på forholdene
for forretningsdrivende. Folks kjøpevaner
er påvirket en hel del, også i
Norge. Man skulle kanskje tro at
kundene i usikre tider ville etterlyse
mindre, billigere båter. Men det er
ikke den utviklingen vi ser; båtene
det selges mest av i disse årene er
minst like store som før krisen.
Hvorfor?
Anne-Line Larsen er ikke i tvil:
– Jeg tror det skyldes at seilopplevelsen
ikke er det primære. Folk kjøper
ikke først og fremst båt for å seile.
De kjøper den for å være på sjøen.
Å putte en familie i en 25 fots båt...
det er leketøy for far, og det er på en
måte en annen del av budsjettet. Det
markedet er faktisk stort sett borte.
Båt eller hytte?
Maylen Stensaker bryter inn: – Det er
hytte vi selger, et sted du kan være, et
sted å bo. Vi er i konkurranse med
hyttemarkedet, og der ligger budsjettet
til folk typisk på halvannen til to
millioner kroner. Og det er ikke så mye
hytte du kan få for det! Driftsutgiftene
på en seilbåt er jo ikke så store
heller. Så det er mange som vurderer
de to tingene mot hverandre.
Oda Heitmann nikker og supplerer:
– Mange har stadig en god økonomi her
i Norge. Vi har solgt jevnt og fi nt i hele
2011, og forventer et like godt år i
2012. Det er selvfølgelig ikke som det
var tidligere, men det var nok også et
kunstig høyt nivå. Samtidig kommer
det en ny generasjon båter med nytt
design, og det bidrar nok også til
interessen.