Views
6 days ago

Hele bladet til nett - Den nye kriggskolen

FAGPOLITISK RÅD

FAGPOLITISK RÅD PRESENTERER: I Skyggen av Syria Tekst // Johannes Finden MM 2 I tre år har det rast en borgerkrig syd på den arabiske halvøy, i Jemen. En krig få er bevisste på, og enda færre vet hva handler om. Minst 10 000 mennesker har mistet livet i krigen som har fått kallenavnet «den glemte krigen» etter å ha havnet i skyggen av den syriske borgerkrigen. Derfor ønsker Fagpolitisk råd å opplyse kadettmassen om den pågående konflikten. Status Borgerkrigen utkjempes mellom den sunnimuslimske Hadi-regjeringen og de sjia muslimske Houthi opprørerne. Videre får Hadi-regjeringen støtte av en koalisjon bestående av en rekke sunnimuslimske arabiske land, ledet av Saudi-Arabia. Opprørene får derimot støtte av Hezbollah og Iran, begge sjiamuslimske. Sikre tall oppgir minst 10 000 døde av direkte krigshandlinger, men det er trolig langt mer. I tillegg er det tall som peker mot 50 000 døde av sult, sykdom, mangel på medisinsk hjelp og andre indirekte årsaker. Tallene er svært usikre da det er mange mørketall i de krigsherjede områdene. Saudi-Arabia med sine allierte i koalisjonen står for omfattende bombing og sjøblokade av landet, som gjør at det er meget krevende for humanitær nødhjelp å nå den lidende sivilbefolkningen. FNs organ for flyktninger, UNHCR, anslår at 18 millioner mennesker trenger humanitær hjelp, av totalt 28 millioner innbyggere i landet. Av disse anslås det at ca. 10 millioner mennesker trenger akutt nødhjelp. Altså nesten en tredjedel av hele befolkningen. FN betrakter krigen i Jemen som en av verdens største pågående humanitære katastrofer. Forløpet til krigen Konflikten strekker seg langt tilbake i tid og har sine røtter fra 1960-årene da landet var delt i to, Nord-Jemen og Syd-Jemen. De lutfattige arabiske landene var i konstant uro, konflikt og det var gjentatte kuppforsøk på begge sider frem til 1990 da landene ble samlet til dagens Jemen. Likevel var landet fortsatt preget av indre uro, terror og undertrykkelse. Da den arabiske våren spredte seg i 2011, var det store demonstrasjoner i Jemen som krevde at daværende president Saleh skulle gå av. Han hadde da sittet med makten i 33 år. Etter flere blodige protester, hvor militæret ble brukt mot sivilbefolkningen, ga til slutt president Saleh over makten til hans visepresident, nåværende president Hadi. Han forsøkte å innføre reformer i landet, men de ble møtt med stor motstand, spesielt hos den sjiamuslimske minoriteten. De ledes av Houthiene, en sjiamuslimsk milits som hevder å forsvare den sjiamuslimske befolkningen i tidligere Nord-Jemen mot undertrykkelse fra de sunni muslimske myndighetene i sør. Houthiene prøvde gjentatte ganger å få Hadi til å endre på grunnloven slik at deres rettigheter som minoritet i landet ble sikret, noe Hadi aldri gikk med på. Dette endte til slutt med at Houthiene gikk til opprør og begynte å erobre landområder. Krigen begynte for alvor våren 2015 da Houthi opprørerne tok kontroll over presidentpalasset i hovedstaden Sanaa, og grep regjeringsmakten med militær makt. Krigens utvikling Da Houthiene grep makten i landet, reagerte Saudi-Arabia. Sunnimuslimens høyborg kunne ikke tillate at en sjiamuslimsk milits tok regjeringsmakt så nærme sine egne grenser, og dannet en koalisjon med andre sunnimuslimske arabiske stater. Deretter begynte de en omfattende bombekampanje mot Houthiene, samt sjøblokade av både militære og sivile forsyninger til Houthikontrollerte områder. I tillegg begynte de å gi omfattende militær støtte til president Hadis regjering i sør, som nå hadde søkt tilflukt i havnebyen Aden. På den andre siden involverte en annen regional stormakt seg, Iran. Som sjiamuslimer og erkerivaler til Saudi-Arabia, blir Iran beskyldt for å sende penger og våpen til Houthi militsen. Iran benekter dette selv, selv om overveiende beviser som blant annet anti-luftskytsvåpen og

BORGERKRIGEN I JEMEN ballistiske missiler brukt av Houthiene langt på vei peker på at Iran er tungt involvert, i det som blir sett på som en regional geopolitisk proxy-krig i Jemen. Det noe spesielle med krigens forløp er at eks-President Saleh hadde flere ganger vært i krig med Houthiene da han selv hadde makten, men valgte derimot i 2015 å støtte Houthienes oppgjør etter at han gikk av. Han har vært kjent for å være en pragmatisk leder som skiftet allianser alt som det passet han, i ren Machiavellisk stil. Over tid ble derimot denne litt kunstige alliansen svakere, og i desember i fjor kom det en dramatisk endring. Salah bestemte seg igjen for å gå imot Houthiene og valgte å støtte Saudi-koalisjonen i stedet. Dette så Houthiene på som forræderi og det kom til blodige kamper i hovedstaden mellom Houthiene og Saleh-lojale styrker. Bare noen dager senere, i de påfølgende kampene ble Saleh drept av Houthi-styrker. En annen ting som gjør denne krigen mer kompleks er at islamistiske terrorgrupperinger som Al-Qaeda og IS har utnyttet maktvakuumet og kaoset som har oppstått i landet til å posisjonere seg selv. De har blant annet kapret landområder og utført terroraksjoner, spesielt i sør og i storbyen Aden. Blant de verre angrepene de har utført var i 2015 da selvmordsbombere angrep moskeer i Sanaa og tok livet av minst 126 sivile mennesker. Fremtiden til Jemen Jemens fremtid ser ikke akkurat lys ut. Før krigen begynte var landet rangert som et av de fattigste i verden, i stor kontrast til sine arabiske naboer. De har nesten ingen naturresurser, og vannmangelen begynte allerede før krigen å bli et seriøst problem i det tørre ørkenog fjellandet. På grunn av krigens omfattende ødeleggelser, mangel på vann til jordbruk og koalisjonens sjøblokade, står Jemen på randen av en alvorlig hungersnød som kan ramme opptil 10 millioner mennesker. Frontlinjene har stått steile de tre siste årene, og internasjonale fredsforhandlinger har ikke kommet noen vei. Landet er like delt i dag som det var før samlingen i 1990, om ikke mer. Og med hver sin side av konflikten støttet av hver sin regionale stormakt i en lei proxy-krig, er det ikke enkelt å spå når den måtte ta slutt. I tillegg er islamistiske grupperinger er på vei oppover, og nå som IS mister grepet over Syria, er det ikke utenkelig at de kommer blomstrende opp i kaoset i Jemen i stedet. Krigen kan minne om en grusom blanding av Vietnam, Syria og Afghanistan. Det finnes derimot kanskje håp. Krigen i Syria går mot slutten, og når den tid kommer, kan verdens presse kanskje endelig rette søkelyset mot den «glemte krigen». Et sterkere fokus fra det internasjonale samfunnet mot borgerkrigen i Jemen kan kanskje være det eneste håpet Jemen har i dag. For fremtiden ser virkelig ikke lys ut for jemenittene. Minst 10 000 mennesker har mistet livet i krigen som har fått kallenavnet «den glemte krigen»

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund
Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund