Unikum september 2018

«GÅR VI MOT ET KALDERE OG
MINDRE OMSORGSFULT SAM-
FUNN? HAR VI FÅTT MINDRE
ANSVAR FOR FELLESSKAPET,
OG MINDRE FORPLIKTELSER
OVERFOR HVERANDRE?»
– Det er viktig å kjenne på følelsen av ensomhet. Det
er jo menneskelig, en naturlig del av livet, forteller
hun.
EN SÅRBAR LIVSSITUASJON
De aller fleste studenter flytter alene til et nytt studiested,
fra sin hjemby, familiesituasjon, og den kulturelle
tilhørigheten man var vant til. Å være student
innebærer å måtte organisere sitt eget liv når
det kommer til økonomi, kosthold, og hverdagslige
rutiner. Det er opp til enhver student å være oppsøkende,
og vise interesse for å bli kjent med andre.
For enkelte kan det være en belastning å håndtere
den nye tilværelsen.
– Det første året er det mest kritiske der de fleste
faller fra studiet. Dette kan skyldes av at man ikke
får direkte tilknytning til studiet og studentene, sier
Studentprest Hans Jørgen Wennesland.
Allerede i fadderuka starter silingsprosessen der
studenter må finne fram til hverandre. Noen studenter
har dannet små grupper etter tredje dag, mens
andre har vanskeligheter med å finne likesinnede.
Det kan være en utfordring å komme i kontakt med
andre, spesielt når det ikke er obligatorisk gruppearbeid
eller oppfølging fra læreren. Det er dermed den
enkeltes ansvar å finne en vennegjeng eller kollokviegruppe
med godt samspill, noe som vil være avgjørende
for læring og fellesskapsfølelsen.
GENERASJON PRESTASJON
Universitetet er en arena med mange muligheter for
selvutfoldelse, kompetanse- og nettverksbygging.
I dagens samfunn eksisterer det en forventning til
studentlivet. Som student skal man tilbringe utallige
timer på lesesalen, drukne i pensum, være aktiv i diverse
verv, ha en deltidsjobb ved siden av studiet, og
samtidig være omringet av venner og benytte seg av
2 for 1- tilbudet på torsdager.
- Det ligger en forventning om at det skal skje noe
hele tiden sammen med noen. Mange forveksler ensomhet
med kjedsomhet. Vi sykeliggjør hverdagslig
ensomhet, det å ikke ha noe å gjøre, sier Skatvedt.
Det er tilrettelagt for at ingen skal være alene, det arrangeres
ukentlige sosiale arrangementer og aktivitetstilbud
på campus. Men det er ikke alle studenter
som finner det like lett å ta del i studentmiljøet. Det
kan være vanskelig å være oppsøkende når man er
sky og tilbakeholden, eller har mindre tro på sine sosiale
ferdigheter.
ANSVARSFRASKRIVNING
Noen hevder at vi går mot et kaldere samfunn, vi har
blitt mindre omsorgsfulle. Har vi fått mindre ansvar
for fellesskapet, og mindre forpliktelser ovenfor hverandre?
Vi har en avstand til hverandre. Vi oppfatter
hverandre som objekter og ikke subjekter. Vi responderer
ikke på hverandre. Det rår en frykt for å virke
påtrengende, å blande seg inn i personlige anliggende
eller ta ansvar for andre. Det er en holdning om
at andres problem ikke angår oss, dersom det ikke
berører oss. Ifølge Wennesland har vi blitt mindre
opptatt av å møte blikk og smile til hverandre. Vi
skjuler ensomheten bak mobilskjermen. Det handler
om å se andre, og gjøre en forskjell.
- Det behøver ikke være så mye arbeid for at noen
skal føle seg mindre ensom. Det skal lite til før man
føler seg sett og inkludert. Små gester og fakter som
blikk utgjør en stor forskjell. Disse er ofte hverdagslige
gester som viser tegn til tilhørighet. Men folk flest
legger ikke merke til det, men de som er ensomme
fanger opp dette, påpeker Skatvedt.
Ansvaret ligger hos den ensomme studenten og medstudenter.
Det handler om å ta initiativ selv, gå utenfor
komfortsonen og være frempå. De rundt må også føle
en forpliktelse for andre medstudenter og strekke ut
en hjelpende hånd.
- Alle ser, men det er ingen som gjør noe. Man later
som man ikke legger merke, men de aller fleste kan
se hvordan andre mennesker har det. Vi må tørre å
spør og føle et visst ansvar overfor hverandre, legger
Skatvedt til.
SEPTEMBER 2018 UNIKUM NR 7 5