Unikum oktober 2018
Studentavisen Unikum, oktober 2018
Studentavisen Unikum, oktober 2018
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Studentavisen for Agder GRATIS | Oktober 2018
LØPEGLEDE
TRE FORSKJELLIGE LØP, TRE FORSKJELLIGE MÅL
STUDENTAKSJONEN | UNIKUM PRØVER
| UIA-LØPET
STUDENTENES
Studentpris
TRENINGSSENTER fra kr. 295,-
• Styrke • Dans • Helsestudio • Svømming • Sykling
• Løpesal • Yoga • Klatring • Utepark • Pilates
LEDER
SKAL IKKE EKSTREMISTER FÅ EN STEMME?
Det er knyttet usikkerhet til hvordan pressen skal opptre i møte
med ekstreme ytringer i samfunnet.
Hva er viktigst, at folk vernes for ekstremisme eller at ytringsfriheten
blir ivaretatt? For meg blir det hele en prioritet hvor
ytringsfriheten vinner på målstreken, så lenge man taler sant og
begrunner sine argumenter.
Utrykket no-platforming har vært et diskutert tema i pressen den
siste tiden. No-platform er en form for boikott hvor en person
eller organisasjon ikke blir gitt en plattform å ytre seg på.
Dette kan skape et ekkokammer ved at personer med ekstreme
holdninger bare debatterer dem imellom som følge, og ikke får muligheten
til å få input fra andre hold. Det truer meningsmangfoldet.
Ekstremistforsker Lars Gule er en av dem som er positive til
non-platforming i møte med hatefulle ytringer i pressen. Han
mener slike ytringer kan normaliseres og legitimeres, og derfor –
i verste fall – føre til voldelige handlinger om de blir eksponert i
pressen, skriver journalisten.no. Samtidig er han for at kontroversielle
personer intervjues så lenge de blir spurt kritiske spørsmål.
INNHOLD
4 Studentaksjonen
9 Studentnytt
10 Fantastiske forelesere: Håkon Repstad
13 From Uganda to Norway
15 International students and the class representative system
16 10 på UiA
18 Dagen jeg skjønte at Nicaragua var uviktig
22 Bygging av studentboliger møter motstand
26 Unikum prøver: Strongmanrun
28 Fargerike Sørlandsgater
30 UiA-løpet: Løp for en god sak
33 Kulturkalender
34 Oppskrift: Rustikk biffkveld
35 Unikum digger: Verdensdagen for psykisk helse
Quiz
Å skjule andres meninger fordi man er sterkt uenig i dem er noe
Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen er kritisk til.
“Jeg har en utrolig sterk tro på at du må utsette deg for alle standpunkter
hvis du skal bli et klokt menneske”, sier han til Aftenposten.
Braanens oppfatning er noe som er forankret i Vær Varsom-plakaten,
pressens etiske retningslinjer. På punkt 1.3 i VVP står det
følgende; “Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten
og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra
noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling”.
Med andre ord, pressen skal ikke la noe hindre dem i å ha en
debatt for alle uansett mening. Dette stiller jeg meg bak så lenge
man kan begrunne det man sier på en sannferdig og saklig måte.
En fri, sannferdig og saklig debatt, gjør at ulike meninger møtes.
Så får det være opp til hver enkelt å ta et standpunkt.
Andreas B. Guthe
redaktor@unikumnett.no
454 40 191
UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S
BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S
ORG.NR.: 984 544 677
TELEFON: 911 45 962
EPOST: red@unikumnett.no
NETTSIDE: unikumnett.no
FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum
INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett
Publisert oktober 2018
Utgave nummer 8
Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.
Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt
av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.
Redaksjon:
ANSVARLIG REDAKTØR :
Andreas Guthe
REDAKTØRER:
Mia Wright, Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari,
Magnus Ljøstad,
GRAFISK ANSVARLIG:
Jama Philip Korn
FORSIDE:
Andreas Guthe
JOURNALISTER/SKRIBENTER:
Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Zhilwan Manbari,
Marthe Wilhelmsen, Johan Wedel, Gwen
Hanssen, Miriam Porsmyr, Magnus Ljøstad, Elina
N. Hjønnevåg, Saul Tumwine, Andrew Wamala,
Andreas Gravdahl
FOTOGRAFER:
Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright, Elina N. Hjønnevåg,
Saul Tumwine, Andrew Wamala, Matias Smørvik, Johan Wedel,
Miriam Porsmyr
ILLUSTRATØRER:
Odd Magne Vatne
DESKEN:
Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Marthe
Wilhelmsen, Martha Simonsen
KORREKTUR:
Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Marthe Wilhelmsen,
Martha Simonsen, Matias Smørvik
DAGLIG LEDER:
Saif Khan
TRYKKING:
Bjorvand & Co
OPPLAG:
1200
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 3
Fra høyre: Trine Stomnås (RVTS Sør), Bjørn Tore Godal, Arne Strand (CMI), Silje Hansen
Overvaag (Studentaksjonen), Abdul Ghafar Noori (Studentaksjonen) og Torunn Fladstad (RVTS Sør)
– Det er ungdommen
som skaper fremtiden,
også i Afghanistan.
4
TEKST OG FOTO: ANDREAS GUTHE
Landets fremste eksperter på konflikten i Afghanistan talte i forbindelse med
studentaksjonen i Kristiansand.
Omtrent 67 000 kroner har blitt samlet inn av studentaksjoen i Kristiansand til utdanning
i Afghanistan.
Midlene som er samlet inn går til flyktninghjelpens undervisningsprogram i Afghanistan,
som er basert i flere provinser, og tilbyr barn hele grunnutdanningen på tre år. Forhenværende
utenriksminister Bjørn Tore Godal tror dette er veien å gå for å skape stabilitet
i det konfliktfylte landet.
Tidligere utenriksminister Bjørn Tore
Godal har også jobbet som leder for
Afghanistanutvalget. Utvalget så
nærmere på Norges innstas i Afghanistan
i perioden fra 2001 til 2014.
– Hvis studentaksjonen kan bidra med å holde trykket oppe for at utdanning utvikler seg
videre i alle deler av landet så er det en kjempegod ting. Det er ungdommen som skaper
fremtiden, også i Afghanistan.
Godal var en av dem som talte i forbindelse med RVTS sør og studentaksjonens fagdag om
Afghanistan på UiA. I lag med ham var Afghanistan-ekspert Arne Strand som overlevde
terrorangrepet mot et hotell i Kabul i Januar.
De ble invitert på initiativ fra Torunn Fladstad i RVTS Sør og Abdul Ghafar Noori i studentaksjonen.
På et fullbooket auditorium en tirsdags morgen ble de hele en realitet.
FORNØYD STYRELEDER
Bøssebæring, fagdag om Afghanistan og sponsorløp er aktivitetene som har blitt arrangert
i årets studentaksjon. Inntektene fra arrangementene har gått til utdanning i Afghanistan.
Styreleder Silje Hansen Overvaag er fornøyd med resultatet.
Initiativtakere: Torunn Fladstad i
RVTS Sør og Abdul Ghafar Noori
i studentaksjonen.
– Vi i studentaksjonen er veldig stolt over alle som har vært med og alle som har bidratt.
67 000 kroner har blitt samlet inn og det er veldig bra. Det betyr at mange barn får muligheten
til utdanning.
Overvaag har vært aktiv som styreleder i studentaksjonen i Kristiansand i tre år. Dette
blir hennes siste år, noe som betyr at vervet er ledig for dem som ønsker.
– Jeg oppfordrer alle som er interessert til å komme på generalforsamlingen til studentaksjonen
i november og stille til styre.
POSITIV TIL STUDENTAKSJONENS SATSING
60 prosent av Afghanistans befolkning er under 25 år, Forhenværende utenriksminister
Godal tror at utdanning blant den unge befolkningen kan spille en viktig rolle for landets
fremtid.
– Mine erfaringer fra arbeid i Kabul er at unge mennesker med utdanning blir mer bevisst
på sin egen situasjon og hva som skal til for at Afghanistan skal utvikle seg videre, det er
utrolig viktig.
Silje Hansen Overvaag har vært styreleder
for studentaksjonen i tre år.
Han stiller seg positivt til studentaksjonens satsing på utdanning i Afghanistan. Samtidig
har han personlig en del negative erfaringer med hvordan bistand blir brukt.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 5
– Jeg har erfart at bistandsprosjekter som er store og tunge, og som knytter seg til infrastruktur
og hvor myndigheter er involvert på det sentrale plan, det har blitt en del av
krigen i Afghanistan.
Godal mener den militære konflikten gjør at bruken av bistandspengene ofte blir gal.
Kabul
– Det er Afghanistans ulykke. Krigen gjør at gode prosjekter kommer i skuddlinjen, partene
skyter på hverandre og ødelegger prosjekter.
Likevel er det noen bistandsprosjekter som går under radaren for de militære konfliktene
og er mer vellykket i Afghanistan.
– Dette gjelder helse, utdanning, jordmor utdanning og den type ting, understreker Godal.
FAKTA OM AFGHANISTAN
Afghanistan er et land i det sentrale
Asia som er betraktelig større
enn Norge. Det offisielle navnet er
Den islamske republikken Afghanistan.
Hovedstaden er Kabul.
Offisielle språk er Pashto og Dari, som
sammen blir snakket av ca. 70 000
personer. Men det finnes også andre
dialekter og språk, grunnet de mange
forskjellige etniske gruppene.
Landet består av flere etniske grupper,
deriblant pashtunere, tadsjikere, hazarer,
usbekere, turkmenere og balutsjere.
Etter terrorangrepet i 2001 i New
York, kom landet i et internasjonalt
fokus. Siden har det vært stasjonert
utenlandske militærstyrker - for det
meste ledet av USA - i landet. Men
også Norge deltok i kampen mot
Taliban og islamistisk terror.
OVERLEVDE TERRORANGREP
Også Afghanistan-ekspert Arne Strand var tilstede i forbindelse med RVTS sør og studentaksjonens
fagdag om Afghanistan. Han er en av dem som virkelig har fått kjenne på
hvordan konflikten i Afghanistan er.
I Januar ble hotellet Strand befant seg på i Kabul angrepet av væpnede terrorister. Under
angrepet ble flere titalls mennesker drept. Strand overlevde ved å barrikadere seg inn på
rommet sitt før han tilslutt ble reddet av norske spesialstyrker.
Under redningsaksjonen ble Strand bedt om å klatre ned et tau som spesialstyrkene hadde
kastet eller skutt opp til hans balkong i 3 etasje på hotell Intercontinental. På vei ned
tauet skjer det noe som fører til at Strand deiser ned i betongen under og skader seg.
På forsvarets base i Kabul blir Strand lagt i koma før han blir flydd til Norge. Han våkner
senere opp på Haukeland sykehus i Bergen uten livstruende skader.
Strand er nå på bedringens vei og håper å legge fra seg krykkene til våren.
– Jeg har en hel som er knust som følge av den harde landingen. I tillegg har jeg et
brudd i hoften, men den funker bra og piper ikke i sikkerhetskontrollene. Småpirk, legger
Strand til.
– JEG KAN IKKE ANGRE PÅ DET
I ettertid er strand svært takknemlig for hvordan ting utartet seg for hans del.
– Jeg var uheldig som havnet midt oppi et terrorangrep, samtidig hadde jeg ekstremt stor
flaks som slapp unna det med livet i behold.
Strand har forsket på konflikten i Afghanistan i over 30 år. Forskningsarbeidet har alltid
vært tilknyttet en viss risiko, det er noe han har valgt å leve med.
– For meg er det her to motstridene faktorer. For å forstå hva som skjer i Afghanistan må
man være i Afghanistan og møte de som bor der for å best forstå dem. Samtidig må det
balanseres opp mot hvor mye risiko man selv vil ta.
Strand har blitt kjent med mange Afghanere i sin tid som forsker og fått en innsikt i landet
som svært få andre har. Selv om hans tilstedeværelse i Afghanistan har ført til at han ble
en del av et terrorangrep, angrer han ikke på hans valg.
Arne Strand er på bedringens vei etter
terrorangrepet i Kabul. Han håper
å legge fra seg krykkene til våren.
– Jeg kan ikke angre på det, det blir feil å si. Jeg tenker heller at jeg kan lære av det. Jeg
tror jeg har fått en unik innsikt i den frykten veldig mange av dem som blir returnert fra
Norge til Afghanistan har.
6
FOTO: PERNILLE HJERPSETH
LØP FOR LÆRING
STUDENTER LØP FLERE RUNDER PÅ KRISTIANSAND
STADION TIL INNTEKT FOR UTDANNING I AFGHANISTAN.
SEPTEMBER OKTOBER 2018 UNIKUM NR 87 7
KRISTIANSAND–HIRTSHALS 3 timer og 15 minutter | LARVIK–HIRTSHALS 3 timer og 45 minutter
STUDENTTURER
PÅ SUPERSPEED
– det lønner seg å være student på tirsdager!
REISE
INKL. BUFFET
MED DRIKKE
fra 299,-
Utreise kl. 1630,
retur kl. 2045
samme dag.
Ta en dagstur og kjøp inn mat og godsaker
i taxfreebutikkene. I Deli Shop bugner
det av matvarer til hyggelige priser, og
i Fashion Shop er høstmotene på plass.
Her er det mye å spare!
Ved fremvisning av gyldig studentbevis
får du i tillegg 10 % rabatt på make-up.
Bestill på colorline.no/student
Fra 2. november kan du ta en julebordstur
fra kun 329,–
KRS-NFB18-118
colorline.no | 810 00 811
8
Ved bestilling på telefon og terminal tilkommer servicehonorar
Hurtig og komfortabelt til Danmark
Aldersgrense 20 år. Bestilles tidligst 14 dager før avreise. Spesielle betingelser gjelder.
Studentnytt
REKTOR SKAL FORTSATT
VÆRE VALGT PÅ UIA
Universitetstyret har gått seks mot fem
stemmer inn for at rektor skal bli valgt.
TEKST: ANDREAS GUTHE
FOTO: ANDREAS GUTHE; MARTHE WILHELMSEN
STUDENTPARLAMENTET
IKKE VEDTAKSDYKTIG:
AVLYSTE MØTE
Det vil si at rektor blir valgt på premisser som
studenter og ansatte er med på å bestemme.
Dermed faller det andre alternativet om tilsatt
rektor bort.
Ledelsesordningen med valgt rektor var tidligere
den gjeldene ordningen, og den vil nå
fortsette frem til 2023.
STA-leder Benedicte Nordlie.
NTNU STUDENT JOBBER
FOR Å FÅ TERRORSIKTET
VENNINNE UT AV FENGSEL
Ødeleggelser
i Nicaragua.
Amaya Coppens sitter fengslet i Nicaragua
etter å ha ledet demonstrasjoner mot president
Ortega. NTNU-student Oda Nissen
gikk på videregående med Coppens og
jobber med å få henne ut av fengsel.
– Den siste uken har det vært masse oppslag
i mediene, hvor hun blant annet har vært beskyldt
for drap og brannstiftelse. Det er vi veldig
glade for at hun nå ikke er siktet for, selv
om det hun er siktet for fremdeles er veldig alvorlige
ting, sier NTNU-student og tidligere
romkamerat Oda Nissen, til Khrono.
Nissen har fremdeles kontakt med familien til
Coppens, og er en av initiativtakerne bak kampanjen
for å få henne løslatt, skriver avisen.
Studentparlamentet (SP) måtte i september
avlyse et møte i Grimstad siden de ikke var
vedtaksdyktige.
Det vil si at mer enn halvparten at studentrepresentantene
i parlamentet ikke stiller og heller
ikke deres varaer.
– Vi var ikke i nærheten av å være vedtaksdyktige,
derfor så vi oss nødt til å avlyse, sier
STA-leder Benedicte Nordlie.
Hun legger til at dette ikke er noe som skjer
ofte.
– Jeg satt i styret i fjor og da var det ingen tilfeller
hvor dette skjedde.
Ny valgperiode har ført til forlengede verv
Studentparlamentet har vedtatt å endre valgperioden
for råd, styrer og utvalg til vårsemesteret
istedenfor på høsten slik det tidligere
har vært. Et valg på våren passer bedre for studieåret,
men har ført til at folk må sitte lenger
i vervene sine enn planlagt.
– Noen har trukket seg fra vervene sine som
følge av dette sier Nordlie. Dette skaper utfordringer
for en bærekraftig deltakelse i SPmøter.
SP har fortsatt nok medlemmer til å være vedtaksdyktig,
men færre en ønskelig. For å unngå
lav deltakelse har STA sendt en mail til UiA
hvor de etterspør en supplering av nye studentrepresentanter.
– Dette er litt spesielt siden vi egentlig opererer
etter urnevalg, men det er et behov akkurat
nå, avslutter Nordlie.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 9
Fantastiske forelesere
HÅKON REPSTAD
TEKST OG FOTO: ELINA N. HJØNNEVÅG
HVA ER INTERESSEFELTET DITT?
– Faglig så er det journalistikk, spesifikt
TV-journalistikk som jeg synes er aller mest
interessant.
– Jeg interesserer meg for bildets fortellerkraft.
I TV-journalistikken er vi alltid på
jakt etter å fange de øyeblikkene som skaper
interesse for viktige og engasjerende historier.
Da gjelder det å være på rett plass til
rett tid.
HVA ER DIN STYRKE SOM FORELESER?
– Prøver å se den enkelte student, vi er alle ulike.
Og så prøver jeg å ha mye eksempler som
er relatert til det jeg snakker om, og at jeg har
praktisk erfaring selv som jeg kan dra nytte
av i undervisningen.
NEVN 3 HISTORISKE PERSONER DU VILLE HATT
RUNDT MIDDAGSBORDET?
– Katharine Meyer Graham for å høre hvordan
det var å være sjefsredaktør for Was-
10
HØGSKOLELEKTOR I
JOURNALISTIKK OG MEDIA
VED NLA MEDIEHØG-
SKOLEN GIMLEKOLLEN
HVA VILLE DU GJORT HVIS DU IKKE VAR
FORELESER?
– Da hadde jeg ville vært pilot, flydd rutefly,
SAS for eksempel.
HVILKEN BOK LESER DU NÅ?
– Jeg leste akkurat en veldig sterk bok, En av
oss, som handler om 22. juli. Jeg trodde jeg
hadde lest alt om 22 juli, men denne boken
tilfører noen nye viktige perspektiver. Den er
veldig godt skrevet, selv om temaet er brutalt.
HVILKE HOBBYER DRIVER DU MED PÅ FRITIDEN?
– Jeg sykler EL-sykkel, prøver å sykle til skolen
hver dag. Spiller litt instrumenter, spiller
squash og jeg skal prøve å ta lappen for
småfly. Jeg er glad i gode TV-serier, men må
innrømme at jeg også ser på Jakten på kjærligheten.
HVOR GÅR DRØMMEREISEN?
– På tvers av USA i en Ferrari California
Cabriolet
HVILKEN SAK SKREV DU SIST?
– Den siste saken jeg jobbet med var en storbrann
i Birkeland/Birkenes for TV2.
HVORFOR FORSKNINGSPROSJEKTET?
Håkon Repstad, sammen med andre lærere og
studenter er med på et prosjekt hvor de skal
utforske hvordan man kan øke interessen for
god journalistikk blant unge mediebrukere.
hington post under Watergate-skandalen, Al
Capone blir med for å spice opp med noen røverhistorier
fra mafialivet og Billie Holiday er
også der, men mest for å jazze opp stemningen.
Tror det hadde vært en interessant kveld.
BESKRIV STUDENTENE DINE MED TRE ORD?
– Interesserte, høylytte og fremoverlente
HVILKE OPPLEVELSE HUSKER DU BEST?
– På Gimlekollen tilbyr vi en fantastisk studietur
til Kenya. Jeg var med som reiseleder og
husker godt at vi var på en lang kjøretur mellom
Nairobi og Kisumu. I bilen jeg satt i sang
studentene mer eller mindre uavbrutt seks timer.
Tror det er et godt tegn, men jeg er glad
for at jeg hadde med Paracet.
– Jeg ville være med på det fordi at jeg ser jo
at mediene sliter noe voldsomt med å klare å
få unge mennesker til å betale for nyheter. Det
er tema som har vært mye av det siste årene,
i alle mulige konferanser. Det handler om å
finne ut av hva er det som får unge lesere til å
lese journalistikk som betyr noe.
TROR DU VI FINNER UT AV DET?
– Jeg tror vi finner noen gode eksempler på
historier og presentasjonsformer som fanger
yngre lesere. Jeg tror vi finner ut av hvordan
en gruppe unge mennesker liker å ta til seg nyheter
og hvordan mediene jobber for å nå flere
i denne aldersgruppen. Vi vil nok også få bekreftet
at nyhetsmedienes største utfordring
er den store konkurransen om oppmerksomheten
til unge digitale mediebrukere.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 11
© colourbox.com
NORWAY AND BEYOND
FROM UGANDA TO NORWAY
Saul Tumwine
MASTER IN GLOBAL PLANNING AND MANAGEMENT; MAKERERE UNIVERSITY UGANDA
As a student and teacher of geography in secondary school back in Uganda, Norway with
its unique geography, especially its relief and the fishing industry, always interested me; I
was hoping to visit Norway and the Scandinavian countries as a whole. My dream came to
reality when I won a scholarship to study at the University of Agder in the department of
Global planning and development.
THE EXPECTATIONS AND ANXIETY!
After being told I had won the scholarship, the process of getting the necessary paper work
began. All was going well until a few weeks to travel date when I was asked to submit my
passport and I couldn’t find it. It was the most difficult day of my life. Questions lingered,
anxiety rose, but I was determined to face any obstacle in my way to realize my dream.
THE JOURNEY, ARRIVAL AND SETTLING IN
My colleague and I were booked for a flight that literally kept people from seeing you off
at the airport; it was at 3 am. We had a good flight despite the “strange” food served on the
plane. We arrived to the welcome of cheerful Erasmus buddy team members. Other ESN
students had arrived and others were still coming. We were taken to our respective hostels
and Norwegian life started.
The first three weeks were activity packed. Orientation done in the first week was great!
Everything I needed to know was clearly described and the buddy groups did a great job
showing us around the university and town. The face-to-face sessions were hectic but enjoyable.
I made friends and met very hospitable Norwegians. We have hiked in some beautiful
regions but I am sad that I missed the trip to Trolltunga because I was tired after other trips
to Paris, Belgium, Amsterdam and Copenhagen. I am getting ready for the trip to Preikestolen.
I must say, I have had nothing but the best, so far. The necessary paper work here (in Norway)
has moved fast for me. And I want to thank the Kristiansand municipality government
for my semester free bus card. It was the best welcome gift I could have imagined from city
hall... many thanks! As for the weather, I expected it and I am accepting it enthusiastically.
I am also living well, considering the high cost of living in this country. I look forward to
winter for yet another new life experience. I could say, so far so good!
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 13
På jakt etter spennende
muligheter?
På Kompetansetorget kan du finne stillingsutlysninger,
og forslag til bachelor- og masteroppgaver. Ønsker du å
bli tipset når det dukker opp noe for deg? Logg deg inn
med din UiA-bruker og velg ditt fagområde!
kompetansetorget.uia.no
14
eller gjennom INNSIA
International students
and the class representative
system
TEKST: ANDREW WAMALA, ANDREAS GRAVDAHL
FOTO: ANDREW WAMALA, MATIAS SMØRVIK
There are currently 276 international students at the University of Agder – studying both
single courses and full degrees. Our main challenge is to include these students in our student
political democracy, and make sure their voices are heard.
A considerable amount of the international students wants to be included in the student
democracy at the University, but there are often language barriers making it difficult to
participate. International students can legally choose to be a student representative in boards
and committees, but face challenges such as not being able to understand Norwegian
- which is mostly the practiced language. The formal participation is therefore in place, but
it is practically not functional.
The University has a responsibility alongside with boards and committees, to include the
international students, and a good place to start is with the class representative system.
Andrew Wamala is an international student, studying political science at the University of
Agder. He has some thoughts on the student democracy and the class representatives, and
how to include the international students in a better way.
Andreas Gravdahl
Officer of Academic Affairs
Student Organization of Agder
WHAT DO YOU THINK ABOUT THE STUDENT DEMOCRACY AT THE UNIVERSITY OF AGDER?
The student democracy has links to participation of students in matters regarding issues
of mutual benefit to both students and administration. We have though student leaders,
representatives, and a suggestion box so that ideas of even those who may not feel comfortable
to speak out publicly can have their voice heard. This is crucial, and contributes to
the improvement of the leadership as well as the service delivery.
My impression of the University of Agder, is that students are optimally involved as part of
the administrative team. This does not only channel the student’s views for action and decision
making, but equips them with leadership and management skills. Such skills have
been exhibited through students by student orientation headed by buddies, and besides
that, numerous ESN events have been organized for which I have had no complaints.
HOW WOULD YOU IMPROVE THE SYSTEM?
University of Agder being one of the best international institutions and open to all nations,
I would expect the nomination and selection criteria of the student leader and representatives,
never to be student’s ability to speak Norwegian. But since the majority of students
are Norwegian, we should elect students to represent the international students.
However, many students have been encouraged to speak out. It should be supplemented
by a suggestion box clearly marked with both English and Norwegian to accommodate
both the local and the international students.
Andrew Wamala
Political Science student
University of Agder
HOW COULD THE INTERNATIONAL STUDENT’S MOTIVATION FOR PARTICIPATING BE ENHANCED?
One of the major hindrances to participation is the language barrier. Therefore, Norwegian
language should be made a compulsory course unit. The student leader should be
chosen from any country, regardless of one’s ability to speak the language. And beside
this, it creates an interactive situation breaking the caucuses of students coming from a
similar country.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 15
ESTER SIVERTSEN ISABELLA HANSEN FRANCISCO BO
ANDERS A. SØRGÅRD PER SCHULTZ-HAUDT KRISTIAN JOHAN AARSTAD NORA KVÆRNBERG
MONA HADI IDA HYSTAD ANDERS MATRE
16
Hvor ser
du deg
selv om
10 år?
TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN
FOTO: ANDREAS GUTHE
ESTER SIVERTSEN (19) UTVIKLIKNGSSTUDIER
– Det er jo sykt mange år til. Har ikke tenkt så
mye på det. Håper at jeg har drømmejobben
og at at jeg liksom driver med det jeg har lyst
til å drive med. Men har ikke lyst på A4-livet
egentlig. Være etablert og sånn er ikke akkurat
det jeg ser for meg. Har en drøm om å jobbe
i UD eller noe sånn. Ganske ambisiøst, men
det er det jeg har tenkt på.
ISABELLA HANSEN (19) UTVIKLINGSSTUDIER
– Jeg håper at jeg har en master i utviklingsstudier,
eller noe i den retningen. At jeg har reist
en del og kanskje jobber i utlandet innen utvikling.
Bistandsorganisasjon eller noe lignende.
FRANCISCO BO (25) BUSINESS
AND ADMINISTRATION
– Maybe I´m working in an international
organization. Maybe with marketing. I want
to use what I learn here when I work. With a
family in Italy. Or maybe in USA or England?
ANDERS A. SØRGÅRD (28) BARNEHAGELÆRER
– Om ti år så er jeg barnehagelærer en plass.
Kanskje også stuntman, hvem vet? Hehe. Jeg
bor på Hånes, men flytter til Arendal snart.
Har ikke egen familie nå, men om ti år, da skal
det på plass vet du!
PER SCHULTZ-HAUDT (21) STATSVITENSKAP
– Jeg håper å jobbe i kommunen. At jeg har
hus, bil og bikkje. Kanskje i Bergen eller
Stavanger? Ikke Oslo. Jeg har nok bodd der
ila. de neste årene, men flytta ut igjen. Ellers,
kanskje begynt i noen nye jobber? En eller
annen jobb. Forhåpentligvis innenfor feltet jeg
studerer nå som er statsvitenskap. Må finne
ut av hva jeg skal ta på master.
KRISTIAN JOHAN AARSTAD
(21) STATSVITENSKAP
– Forhåpentligvis en jobb der jeg ikke trenger
å bekymre meg økonomisk. Å leve komfortabelt.
Ha hus og bil. Gjerne første kid på vei,
eller kanskje jeg allerede har barn. Tenker at
jeg vil jobbe innen ledelse. Det er det jeg brenner
for. Forhåpentligvis der jeg jobber nå, på
Levis. Kanskje regionssjef, eller norgessjef.
NORA KVÆRNBERG (19) SAMFUNNS-
PLANLEGGING OG KOMMUNIKASJON
– Forhåpentligvis har jeg jobb. Men vet ikke
hvilken. Håper å være ferdig med studier. Vil
jobbe innen noe relevant. Helst i Oslo.
MONA HADI (19) UTVIKLINGSSTUDIER
– Jeg er nok i utlandet om ti år. Og jobber for
en ideel organisasjon. FN-ish. Eller Amnesty.
Noe med menneskerettigheter eller utvikling.
Jeg vet ikke. Helst i New York. Jeg skal bo der
på et eller annet tidspunkt. Kanskje jeg har
vært innom en ambassade. Ferdig med master
og alt. Kanskje jeg bor med noen. Ingen
dyr. Ikke barn heller!
IDA HYSTAD, (24 ) ØKONO-
MI OG ADMINISTRASJON
– Om ti år har jeg masse hunder og en katt. Og
så bor jeg i Bergen eller Oslo. Tror jeg. Håper
å jobbe innen de fire store innen finans.
ANDERS MATRE (21)
ØKONOMI OG ADMINISTRASJON.
– Nei det, er et vrient spørsmål. Om ti år håper
jeg at jeg har fått en jobb jeg trives godt med
og at jeg har flyttet til en plass jeg trives. Jeg
trives her og, men kanskje til hjembygda mi
på Vestlandet. Og at jeg har etablert meg der
med hus og familie. Kanskje i en konsulent
eller rådgivningsjobb.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 17
Leger og brannbiler ble
nektet å hjelpe da hus
ble tent på.
18
Dagen jeg skjønte at
Nicaragua var uviktig
TEKST OG FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN
«JEG HAR DET BRA», SKREV JEG TIL MAMMA
DA DE VOLDELIGE OPPRØRENE BEGYNTE I
NICARAGUA. «VI OG, HAR BAKT EPLEKAKE.
NAM! ❤» SVARTE HUN. HUN ANTE IKKE HVA
SOM STOD PÅ.
For fem år siden måtte noe endres. Jeg var
deppa. Skikkelig. Jeg burde nok «finne meg
sjæl.» Og hvor gjør vi vestlige det? Jo, på den
andre siden av jordkloden. Så da ei venninne
nevnte at hun skulle til Nicaragua for å lære seg
spansk med Kulturstudier, meldte jeg meg på ti
minutter senere. Det første jeg gjorde var å ringe
mamma. Det andre jeg gjorde var å gå inn på
Google Maps. For hvor var egentlig Nicaragua?
NORTHUG OG TSUNAMI
Jeg danset, opplevde, nøt og var redd for tsunami.
Jordskjelv er ikke uvanlig, men tsunamivarsel
er uvanlig. Så da vi en dag måtte holde oss
langt unna kystlinja mot Stillehavet, så gjorde
vi det. Jeg prøvde å få tak i familien hjemme for
å si at jeg var i sikkerhet og at de ikke trengte å
bekymre seg. Men de ante ikke hva jeg snakket
om. Petter Northug hadde nemlig krasjet i fylla,
og da kunne ikke noe annet bli dekket av norske
nyhetskanaler. Jaja, så lenge Petter Northug
skammer seg over det han har gjort, så må vi
vel si oss fornøyd.
Å LEVE SOM EN NICARAGUANER
Fire år senere, nærmere bestemt våren 2018,
skulle jeg tilbake til León i Nicaragua. Jeg så
store endringer. Turismen blomstret, og det
var nye hosteller overalt. Jeg fant en hyggelig
familie som hadde et hostell med fire rom. Jeg
skulle gjerne sagt at jeg valgte å bo der fordi de
var en av de få hostellene som var drevet av
lokale, men ærlig talt gjorde jeg det fordi det
var billigst. Jeg skulle jo ta salsatimer og ville
heller prioritere å bruke pengene mine på
det. Jeg levde livet og spiste papaya til frokost
hver dag. På markedet hadde jeg min faste
«maracuya-dame», «banan-dame» og «platanowdame».
Da de spurte om jeg skulle ha «det
vanlige» følte jeg meg som en av dem. Jeg var
blitt lokal! På gata traff jeg alltid noen jeg kjente.
Jeg var ofte den eneste hvite på markedet, og jeg
unngikk de såkalte «turist-gatene». Jeg hadde
virkelig skjønt det. Hadde respekt for de lokale.
Levde som en nicaraguaner. Hun som eide hostellet
ble min Mama Nica. Hun lærte meg hvordan
hun stekte platanos, og skaffet meg alltid
gallo pinto. Hun visste hvor glad jeg var i det. Da
jeg lagde brokkolisuppe til de ansatte tok hun to
porsjoner og var evig takknemlig. For en utrolig
gavmildhet jeg viste dem.
DRAPENE BEGYNNER
I april ble det arrangert konserter for å markere
motstand mot regjeringen. Det hadde
vært brann i regnskogen i Nicaragua, og de
hadde nektet å gjøre noe med det. Men flaks
for oss! Konserter og show overalt! Gatene var
fulle av folk som sang og koste seg, og spredte
informasjon om regnskogsbrannen. Torsdag
19. april var stemningen annerledes. Det var
ingen i gatene. Presidenten og familien hadde
brukt opp alle pengene i pensjonskassa. De
hadde dratt til Europa på opera og drukket
champagne. De kuttet derfor i pensjonen. Folket
hadde fått nok. Den natta ble studenter ved
universitetene kastet ut på gata. Om de ikke
støttet regjeringen, var de terrorister. 20. april
begynte drapene. Noen kalte det en borgerkrig.
Men er det det når kun én side har våpen? Det
var først og fremst studenter som demonstrerte.
De samme som hadde arrangert konserter
i protest. De hadde ikke våpen. Bygget til
studentlederen ble tent på. Brannvesen og ambulanse
ble nektet adgang, og hele kvartalet
brant ned. Det var fire kvartaler unna der jeg
bodde. Vi hadde fått beskjed om å skynde oss
hjem da det ble kastet stein og brukt tåregass.
Ei venninne måtte sove hos meg, for det var for
farlig for henne å dra hjem. Flere ble drept. Hus
ble ødelagt. De tok strømmen i hele byen.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 19
ALT STENGT
Vi satt i mørket, og fikk kun nyheter gjennom
datteren i husets Facebook. Vennene hennes
hadde tatt bilder og filmer. Dagen etter skrev
jeg melding til mamma: «Jeg har det bra».
«Vi og, har bakt eplekake. Nam! ❤» svarte hun.
Da skjønte jeg at ingen ante hva som stod på.
Da skjønte jeg at Nicaragua var uviktig. Men
dette var ikke som den gangen det var tsunamivarsel
og Petter Northug krasjet. Dette var
nytt. Dette var drap på uskyldige. Korrupsjon.
En president som tyner et land som er så brutalt
fattig, at man ikke skulle tro at det var mulig
å utnytte det mer. Leger ble skutt ned om de
prøvde å hjelpe de skadeskutte demonstrantene.
Sykehusene ble stengt. Det gikk spesialstyrker
i gatene med bazooka-lignende våpen.
Politiet rundstjal butikkene. For alt var stengt,
og de eneste som turte å være ute var dem. De
kunne jo beskytte seg. Mot fredelige demonstranter.
FEIGINGER
Fortsatt var det ikke en eneste notis i norske
nyheter. Vi ante ikke om vi kunne stole på den
nicaraguanske avisen, så nyhetene våre kom
fra sosiale medier. Det var døde mennesker,
skudd og brann overalt. Da spesialstyrkene
holdt oppsyn ute i gata utenfor hostellet, løp
dattera i huset ut og skrek: «Det er VI som er
Nicaragua. Det er OSS dere skal hjelpe!» De
andre ansatte prøvde å få henne inn. De gråt.
De ropte på Mama Nica. Da vi trodde moren
skulle dra henne inn, hørte vi henne rope:
«FEIGINGER!» Mor og datter ropte i kor. De
hadde ingenting å tape.
KOMMER JEG MEG UT?
Turistene flyktet fra byen. Jeg brukte to dager
på å finne noen som kunne kjøre meg til flyplassen.
Alle var livredde. Det var for farlig å
krysse bygrensene. Flere steder måtte vi snu.
Demonstranter hadde laget blokader i veiene.
Det kom folk mot oss med stein og macheter.
Da var jeg redd. Da jeg måtte vente ti timer på
flyplassen var jeg redd. For ingen internasjonale
nyhetskanaler hadde skrevet om dette.
Og hvis man vil få internasjonal oppmerksomhet,
er ikke flyplassen da en strategisk plass å
ødelegge?
BESKYTTET AV HUDFARGEN
Jeg kom meg ut av landet. Men jeg hadde dårlig
samvittighet. Jeg visste at mine venner var
tryggere om jeg var i nærheten. Jeg er nemlig
hvit. Politiet tør ikke skyte ned hvite. Den
eneste grunnen til at de «bare» brant ned et
kvartal, er fordi León er en turistby. En inntektsby.
Turistene kunne jo ikke få et dårlig
inntrykk av Nicaragua.
Hjemme var jeg inne på nyheter og sosiale
medier hver dag. Jeg skrev til norske nyhetskanaler
om situasjonen, sendte ved bilder. Men
kun VG hadde en liten notis om at det var opptøyer.
Hvorfor vet vi ikke mer? Er det vår feil?
Leser vi ikke de riktige mediene? Hvem er det
som bestemmer hvilke nyheter det blir skrevet
om? Hvem bestemmer hva som er verdt å vite?
Hvem har bestemt at Nicaragua er uviktig?
ER DET NOEN SOM BRYR SEG?
Dette er en tekst om vestlig ignoranse. Om
hvordan man lager en brokkolisuppe og tror
man har gjort tidenes gest. Om at man tror
man er en lokal og vet hvordan de lokale har
det, bare fordi man blir kjent igjen på markedet.
Om at man kanskje ikke aner hva som
skjer. Og at man kanskje ikke bryr seg. Hva søren
kan man gjøre? Svært lite dessverre. Mens
jeg synes det er mye å lese på masteren min,
og at det har regnet irriterende mye i Kristiansand
i det siste, så stiger drapstallene i Nicaragua.
Studenter må flykte landet, og de får
ikke bevis på studiene sine. Kvinner på markedet
må skrive under på at de som ikke støtter
presidenten, er terrorister. Hvis ikke kan de
miste plassen sin. Og presidenten? Fortsatt en
dust. Han rakk å holde en TV-sendt tale mens
jeg var der. Da snakket han om hvor forferdelig
det var at folk filmet hva som skjedde. De
hadde ikke respekt.
Vet vi egentlig noe særlig om Latin Amerika?
Mitt inntrykk er at man må være spesielt interessert.
Og misforstå meg rett, jeg aner ikke hva
som skjer i mange deler av verden. Selvfølgelig
kan man ikke vite hva som skjer overalt. Men
det er verdt å merke seg hva slags nyheter vi
mottar. Hvilke land er viktige i Norges øyne?
Hvilke land er viktige i våre øyne? Og hvis du,
som jeg, kanskje måtte søke opp Nicaragua på
Google Maps for å skjønne hva jeg skriver om,
så er du nok ikke er alene.
20
Ulike bilder fra før og etter opptøyene
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 21
Familien Strisland/Hjemdahl
i eplehagen som står
i fare for å forsvinne.
Bygging av studentboliger
møter motstand
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Naboer reagerer på plantegningene til fremtidens
Lund torv. De frykter at det åpne rommet vil lukke
seg og at nærstående boliger vil falle i verdi.
Samskipnaden i Agder og Kristiansand kommune
ønsker å utvide studentenes botilbud
ved å bygge studentboliger. SiA har fått bevilget
102 millioner kroner for å bygge 300 nye
studentboliger.Etter den nåværende planen
skal 275 nye studentboliger etableres på Lund
torv i et forsøk på å knytte universitetet og
sentrum nærmere sammen.
– Det er det perfekte stedet for en student. Du
har matbutikk og buss lett tilgjengelig, og det
er like langt til UiA som til sentrum, påpeker
Sara Martinsen, sammen med venninnen
Mari Vaage. De er blant de mange studentene
som allerede leier privat ved Lund
torv.
– Det at det kommer studenter og studentkultur
med kafeer og liv hit tror jeg bare er
positivt for alle, men jeg vil ikke at det skal
gå utover dem som allerede bor her, legger
Vaage til.
22
Det er allerede mange studenter som leier
privat i nærheten av Lund torv.
FREMGANG
Planen er at studentboligene skal bli reist
først. Det som er av restareal kan disponeres
til vanlige privatboliger eller næringsliv.
– Det er ulike syn på hvordan byggene skal utformes
og ulike syn på hvor studentene skal
være. Men vi er enige om at vi ønsker studenter
til Lund torv, forteller Jan
Willy Føreland, prosjektleder i den private
grunneiergruppa Vabua utvikling.
Siden prosjektstart har det
vært drakamp om hvordan det
fremtidige Lund skal se ut. Det
har vært sterke reaksjoner fra
berørte i nærmiljøet på begge
planene som er lagt frem av
både kommunen og de private
aktørene.
PÅ BEKOSTNING AV NABOER
Flere av de berørte som Unikum har pratet
med, forteller at det har vært en urolighetsfølelse
siden de først ble varslet om utbyggingsplanene
i 2016.
Venke Moe, leder for plan- og byggeetaten, sier
at hennes avdeling er kjent med de problemene
og bekymringene som naboene tar opp.
– Vi har tidligere innkalt til større åpne møter,
og hatt møter med enkeltpersoner som har
ønsket det. Vi vet det er mange som mener at
vi mangler dialog og tilbakemelding. Det er
ofte sånn i plansaker at vi lytter, men det er
ikke slik at vi har mulighet til å følge opp alle
innspill, forklarer Moe.
De vanligste innspillene til kommunens reguleringsenhet,
er at de ikke ønsker byggingen
av høye bygg som kan ødelegge utsikten eller
skyggelegge resten av området. For dem handler
det ikke bare om det estetiske, men også
et potensielt tap på salgsverdien til de private
boligene.
– Det at det kommer studenter og studentkultur
med kafeer og liv hit tror jeg bare
er positivt for alle, men jeg vil ikke at det
skal gå utover dem som allerede bor her
Dette er en tematikk som har kommet opp i
flere innspill til kommunen og ble gjentatteganger
diskutert under by- og miljøutvalgets
befaring av området tidlig i september.
Utvalget anerkjente at de hadde mottatt disse
bekymringene, men lente seg likevel mer i
favør av de mer høyreiste byggeforslagene, i
strid med innspillene og
ønskene kommunene har mottatt fra de berørte.
- Vi kommer til å se rett inn i den nye bebyggelsen
når vi åpner døra. Derfor er det viktig at
det virker som et trivelig sted å være, forteller
Vidar Strisland og legger til:
- Denne utbyggelsen kommer til å påvirke tilværelsen
og hverdagen til de som bor her i
området.
Familien Strisland/Hjemdahl og deres eiendom
i krysset ved Torridalsveien og Østerveien,
er i denne debatten et
veldig spesielt tilfelle. Her
har familien bodd i tre generasjoner
og har på tross av
alle endringene på området
gjennom tiårene ivaretatt
eplehagen. Huset, som er
bygget i 1917, har nemlig en
eplehage som har blitt en
viktig del av nærmiljøet, og
hagen står nå i fare for å få en vei tvers gjennom
den.
– Min bestefar hadde massevis av historier
fra 1939 når han flyttet inn her om eplene de
plukket den første høsten. Det er trist når vi
må tenke på at denne hagen nå står i fare for å
bli ødelagt, eller kanskje bli omringet av store
blokker, forteller Mary-Ann Hjemland.
Den foreslåtte endringen i veiplanen har gjort
at det muligens vil bli lagt ny vei gjennom deler
av den 100 år gamle eplehagen, noe som
også deler eiendommen i to.
Grunnen er at de utvidede kollektivtransportsonene
langs Østerveien stenger av innkjørselen
til boligene i denne strekningen. Staten vil
derfor legge en ny vei gjennom hagen slik at
det er mulig å kjøre til hver bolig. By- og miljøutvalg
vedtok i september å se på andre muligheter
for innkjørsel til boligene langs Østerveien,
som betyr at eplehagen fremdeles kan
bevares.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 23
Det er også foreslått i kommunens planskisse
å rive familiens hus, for å bygge flere blokker
med enten boliger eller næringsliv. Familien
har ikke mottatt noe anbud fra hverken kommunen
eller private utviklere.
-Vi tar først disse boligene opp fordi de har et
utviklingspotensiale, vi i kommunen kommer
ikke til å prøve å kjøpe dem ut eller ekspropriere
eiendommen, forsikrer Moe.
Unikum har kontaktet en privatperson som
opplyste at han har mottatt et tilbud på boligtomten.
Vedkommende ønsket ikke uttale seg
ytterligere.
VEIENDRING
– Store deler av Østerveien fra Lundsbrua og
opp, er prioritert for kollektivtransporten og
gang- og sykkelfremkomst. Vi vil prøve å minske
privatbilismen i dette området. Avhengig
av hvor de skal på jobb, har de fleste alternativer
til hvor de kan kjøre, mener Moe.
KOMMUNENS FORSLAG
ILLUSTRASJON: ARK-NET
Trafikkplanen som blir introdusert sammen
med de nye byggene er basert på kommunens
målsetting om å stenge Lundsbrua for privat
biltrafikk. Det skal og settes opp trafikklys
lenger nede i Torridalsveien for å fordele
strømmen av biltrafikk inn til krysset derifra.
Det er ikke satt en dato for stenging av Lundsbrua,
men det vil ikke gjøres før det er etablert
en ny bro mellom Gimlemoen og Eg. Denne
broen skal fordele trafikken over Otra og skape
en ny, kollektiv ringrute.
Det planlegges også to egne gang- og sykkelbroer
mellom Kvadraturen og Skøyta.
– Hver av disse broene blir som en søm som
skal binde sammen de to sidene av byen, sier
Moe.
FELLES FOR DE TO PLANENE ER:
• Et hevet torvlokk midt på hovedtomta.
• Det er planlagt dagligvarebutikk i 1.etg. Det er også
åpnet for mulighet til å lage cafe.
• Parkeringskjeller under torvplata, men med begrenset
plass for å oppfordre til andre alternativer.
• Hovedbyggene for studentene er i begge planene den store
L-blokka/tårnet på Lund torv (Der Rio pizza står i dag).
24
Denne foreslåtte
trafikkplanen er felles
for begge forslagene
Veien gjennom eplehagen
Sykkelfelt
Gangfelt
Gang- og sykkelfelt
Eksklusivt kollektivfelt
Bussterminal
Nye sykkelbroer
Dette er en foreløpig plan.
Endringer kan forekomme
VABUA UTVIKLINGS FORSLAG
ILLUSTRASJON: VABUA UTVIKLING
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 25
Hinderløype på Bystranda.
UNIKUM PRØVER:
StrongmanRun 2018
TEKST: ZHILWAN MANBARI | FOTO:
ANDREAS GUTHE & MIA WRIGHT
Jeg har alltid likt å utfordre meg selv og deltatt
på en rekke konkurranser tidligere. Så da
StrongmanRun gikk av stabelen her i Kristiansand
kom muligheten til en ny utfordring.
I tillegg til meg selv, ble også tre engasjerte
unikumere med på løpet. Ikke for å løpe, men
for å filme og ta bilder. Det betød at jeg måtte
kaste meg ut i en 10 kilometer lang hinderløype
bestående av 30 hindre alene, med kamera
på slep.
Arrangørene beskriver StrongmanRun som en
morsom lagkonkurranse som utfordrer hver
deltager og teamsamarbeidet, dette gjorde det
ekstra utfordrende å løpe alene. Samtidig som
det gjorde meg mer motivert til å fullføre.
Løpsdagen var endelig kommet, og vi møtte opp
under de grå skyene og forberedte oss til løpet.
Nervene begynte å slå inn.
At jeg ikke hadde trent noe særlig i forkant
av løpet gjorde meg usikker på om jeg i det
hele tatt klarte å fullføre. Det hjalp ikke at
regnet høljet ned en time før løpet startet
heller. Men sola kom heldigvis frem like før
start og nervene ble byttet ut med glede og
engasjement.
Jeg startet nesten helt bakerst blant 750 deltagere.
På 3km merket hadde jeg plutselig tatt igjen
en god del deltagere! Atmosfæren rundt løpet
og heiarop fra tilskuere gjorde meg kanskje litt
for selvsikker, og det førte til at jeg startet for
hardt de første kilometerne. Jeg begynte snart
26
Unikum redaktør Zhilwan Manbari koser seg i gjørmebassenget.
å merke det tøffe kjøret. Det føltes som en hel
evighet fra 3km- til 4km merket. Jeg møtte virkelig
veggen når jeg var på vei opp mot toppen
av Odderøya for tredje gang og fikk vite at jeg
skulle opp dit minst en gang til. Det hjalp heller
ikke å se på deltagere som hadde falt ut og satt
ved drikkestasjonen på toppen og koste seg.
Energien var ikke tilstede når jeg bikket 6km
merket. Igjen slo tanken om å gi seg, midt i en
skogssti på vei opp til toppen av Odderøya for
siste gang. Rent mentalt var det alle verst for
meg fra 6km til 8km. Jeg var lei av å jogge opp
og ned odderøya, skli på gjørmete skogstier,
hoppe i sjøen tre ganger, krype og klatre over
stokk og stein.
Men nede på tresse slo viljestyrken hardt inn og
med hjelp av atmosfæren og ikke minst publi-
kum klarte jeg å fullføre. Jeg overrasket meg
selv når jeg fikk høre resultatet etter målgang.
Ikke bare klarte jeg å fullføre, men jeg kom i
mål på 1 time og 47 minutter! Med en beskjeden
301 plass kan man ikke være noe annet
enn fornøyd med tanke på at løypa var full av
crossfit folk, militære, triatlonløpere og andre
topptrente mennesker. 301 plass av 750 er ikke
så ille, sier vi.
Jeg anbefaler absolutt StorngmanRun hvis man
er interessert i den slags. Man må forvente at
det blir fysisk utfordrende, men hele arrangementet,
atmosfæren og gleden som omkranser
hver eneste kilometer gjør det enklere. Det er
nok best å kaste seg ut i det som et lag, selv om
det er mulig å gjøre det alene. Da slipper man
kanskje å være stokk stiv dagen etter.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 27
FARGERIKE
SØR-
LANDS-
GATER
TEKST OG FOTO: MAGNUS H. LJØSTAD
Gatekunst blir stadig mer ettertraktet
og akseptert ettersom det sees mer
på som kunst, og ikke tagging. Kristiansand
er en by som blir mer og mer
preget av kunsten på veggene rundt
om i sørlandsbyen.
Gatekunst har blitt det nye som har tatt
over for «graffiti» slik vi gjenkjenner
det med bokstaver og tall. Gatekunsten
hadde sitt opptog på begynnelsen
av det tjueførste århundre, da gatekunstneren
Banksy startet det, og gjorde
at det ble sosialt akseptert. Verden
rundt tar gallerier inn mer gatekunst
på utstillinger. Tiden forandrer seg, og
flere mennesker vil se gatekunst.
En av Kristiansands fremste gatekunstnere,
Zedin Sunic, møter oss i
en tunnel dekket med forskjellig gatekunst
og tagging. Han er opprinnelig
fra Bosnia, men flyttet til Norge i 1983.
På Vågsbygd videregående skole møtte
han de første menneskene som har
vært med på å gjøre ham til den personen
og gatekunstneren han er i dag.
Per dags dato har han satset alt på gatekunsten
både når det gjelder utstilling
og gatekunsten. Samtidig er han på
jakt etter nye utfordringer hele tiden.
Gjennom sin egen bedrift, Coolart, har
han fylt mange av Kristiansands tomme
vegger med farger og kunst.
Selv om han også har bodd både i Oslo
og Bergen, er det sørlandsbyen han
setter høyest på listen sin. Han har
også med sin samboer åpnet galleri
på Gravvannet ved conteinerhavna.
Det hele startet med at Sunic fikk en
telefon fra havna om å lage kunst der.
Derfra har han klart å åpne sitt egent
galleri etter at SKMU hadde kunst der
før. Til slutt fikk Sunic og Coolart overtalt
havna om at det er på tide med forandringer
i kunstmiljøet. På galleriet
er det ikke bare gatekunst. Det er et
urbant galleri hvor man kan se deres
installasjoner.
– Det er en opplevelse å komme inn
der. Det er ikke bare bilder på veggene,
men mye mer. Det er også veldig
gøy å kunne gi Kristiansand en ny urban
touch i gaten.
– GATEKUNST ER NOE MAN SER
INNENFRA OG UTENFRA.
– Det meste av inspirasjon har jeg nok
fått fra min bror. Han er også kunstner,
men har aldri drevet med graffiti
28
som meg. Han foreslo at jeg måtte
begynne med noe annet, og ikke bare
graffiti. Det er morsomt med forandringer.
Å utvide «skillsene» litt.
Sunic nevner også at det ikke er så
mange som skjønner seg på graffiti
med bokstaver og tall. Derfor syntes
han det blir mer interessant å lage noe
folk virkelig forstår og setter pris på.
– Det er veldig mange gatekunstnere
som har sitt egent «image», altså noe
som preger kunsten deres. Det sliter
jeg litt med. Jeg nyter å lage det jeg
selv ønsker, og trives best med det.
Gatekunsten blir mer og mer akseptert,
og brukes på stadig nye måter.
Blant annet i samarbeid med organisasjoner
for å stoppe ulike trusler verden
har å by på. Sunic og hans samboer
har nylig startet en organisasjon som
kalles «seainvadors». Her lager de gatekunst
som skal være med på å forebygge
forsøpling i havet. De har blant
annet sprayet en kanal i en av Arendals
hovedgater. Helt siden prosjektet
så sitt lys har det bare spredd seg mer
og mer. De ønsker at gatekunst-organisasjonen
skal spre seg globalt for å
forebygge forsøpling i havet.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 29
Det var en ivrig gjeng som satte i
vei når startskuddet gikk.
Løp for en god sak
TEKST: GWEN HANSSEN, MIRIAM PORSMYR
FOTO: MIRIAM PORSMYR
Årets UiA-løp tiltrakk seg 63 deltakere som
ønsket å vise krefter mot kreften. Inntekten
fra løpet gikk til Kreftforeningen.
Tirsdag 18 september gikk årets UiA-løp av stabelen.
Kristiansand studentidrettslag (KSI) sto
som arrangører og oppfordret studenter og andre
interesserte til å delta. Dette løpet arrangeres
hvert år, og det er ulike organisasjoner som
mottar pengene. Deltakerne kunne gi mer enn
startkontingenten på 100 kroner hvis de ville.
Totalt 10.850 kroner kom inn i forbindelse med
arrangementet.
GODT SAMARBEID
Kathrine Bolt-Evensen, aksjonsleder for Kreftforeningen
i Aust- og Vest-Agder, var på plass
med informasjon om organisasjonen. Hun
solgte i tillegg dekorative perlearmbånd med
teksten «fuck cancer» og var takknemlig for
samarbeidet med studentene i byen og at det
arrangeres et løp til inntekt for den gode saken
hun til daglig jobber for.
– Fantastisk at de velger Kreftforeningen, sier
Bolt-Evensen.
LØP FOR LIVET
Den oppmerkede løypa på 4,6 kilometer startet
fra universitetet og svingte seg inn i Jegersbergs
stier før man kom tilbake til utgangspunktet
igjen. En av de som deltok var tredjeårsstudent
Christina Bråten. Hun kjenner noen som har
hatt kreft, men som har blitt friske igjen.
– Det kan jo fort skje, plutselig er det noen du
kjenner som får det. Kreft er noe dritt, så det
30
Flere av de oppmøtte benyttet seg av anledningen til å
kjøpe et armebånd.
Kathrine Bolt-Evensen fra Kreftforeningen smiler
stort over det gode samarbeidet med studentene.
er viktig at det forskes på! Vi må utrydde den
jævelskapen, sier hun.
RULLET I MÅL
En deltakers innsats skilte seg spesielt ut. Miriam
Ibsen sitter i rullestol og rullet i mål på
imponerende 33:53 minutter, med ledsager
hakk i hel. Hun trengte litt hjelp til å komme
opp noen av de tyngste bakkene i løypa. Det
er ikke første gangen hun deltar på UiA-løpet.
Hun sier at det er bra at det er et fysisk arrangement
som er tilrettelagt for alle, selv om det
kanskje er litt ekstra hardt for noen. Hun har
kjent mange som dessverre har tapt kampen
mot kreften.
Tilskuerne jublet da Miriam
Ibsen passerte målstreken.
– Jeg hadde spesielt de i tankene i dag, sier
Ibsen.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 31
Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv
AKTIVITETER
MAT OG DRIKKE
TANNLEGE
SalsaSi Dansekole
Velkommen til et inkluderende miljø i
Kristiansand!
Gullsaks Frisørsalong
Henrik Wergelandsgt 1
4612 Kristiansand S
Colosseum Kristiansand
Vestre Strandgate 42
4612 Kristiansand
Escape Room Kristiansand AS
Festningsgata 52
4614 Kristiansand S
contact@escapekristiansand.no
Tlf: 45 81 79 81
www.escapekristiansand.no
Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm.
Bli med på et dansekurs til
studentvennlig pris!
www.salsasi.com
post@salsasi.com
Tlf: 95289112
DATA
Tlf:95 28 91 22
www.gullsaks.no
Åpningstid 9.00 -19.00
Byens rimeligste frisør.
Studentklipp mann: kr 150,-
Studentklipp dame: kr 200,-
KJØRESKOLER
Glipp AS
Rådhusgata 11
4611 Kristiansand
bordbestilling@glipp.no
Tlf: 38 02 96 20
www.glipp.no
Hver torsdag tilbyr vi studenter
2 for 1 på et utvalg mat og drikke
Velkommen til oss!
Tlf: 38120666
www.colosseumklinikken.no
vestre@colosseum.no
15% Studentrabatt (gjelder ikke
spesialisttjenester og tannteknikk)
Husk studentbevis!
10% studentrabatt
Et perfekt avbrekk i hverdagen
for studenter og studie-grupper
Pippin AS
MUSEUM
Solbygg Tannlegesenter AS
Avd:Sørlandsparken
Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand
Husk gyldig studentbevis!
DANS
Kom og Dans Kristiansand
Gyldenløvesgate 54
4614 Kristiansand
komogdanskristiansand@gmail.com
Tlf: 91 36 49 72
www.komogdans.no
Studentvennligepriser på
dansekurs hos oss.
Husk gyldig studentbevis!
FRISØR
Kvadraturen
Henrik Wergelandsgt. 16
4612 Kristiansand S
Sørlandssenteret
Barstølveien 29
4636 Kristiansand S
www.pippin.no
Tlf:400 27 753
privat@pippin.no
5% studentrabatt
på alle Mac!
Husk gyldig studentbevis.
Lito Hårdesign AS
Storgaten 35
4876 Grimstad
Tlf: 37 04 39 35
www.litohardesign.no
Studentpriser:
Herreklipp kr 380
Dameklipp kr 560
Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag
UFO Trafikkskole AS
Dronningensgate 95
4610 Kristiansand
ufo@ufo-trafikk.no
Tlf: 38 100 400
www.ufotrafikk.no
Ta lappen hos oss!
Sørlandets mest populære
trafikkskole.
KULTUR
Storgaten 33, Grimstad
STUDENTTILBUD for UiA.
Minus 15kr på kinobilletten
fra mandag til torsdag.
Se dagens filmprogram på
www.grimstadkulturhus.no
Sørlandets Kunstmuseum
Skippergata 24 B
- midt i hjertet av Kristiansand!
Kveldsåpent museum hver onsdag
til kl. 22, med aktuelle og
spennende arrangementer:
konserter, foredrag,
artist talks, forfattersamtaler.
Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år)
koster 125 kroner og gir mange
fordeler, bl.a. gratis inngang for
deg og en venn.
PIZZA
Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr
Gjelder kun ved fremvisning av gyldig
studentbevis
Bestill online på www.pizzabakeren.no
REISE
Avd:Lund
Agder allé 4, 4631 Kristiansand
post@solbyggtannlegesenter.no
Tlf: 38 70 38 38
www.solbyggtannlegesenter.no
50% studentrabatt på undersøkelser og
15% rabatt på behandlinger.
Din tannlege i Kristiansand
Dental Norge Kristiansand
Marviksveien 1
4631 Kristiansand
post@dentalnorge.no
Tlf: 38 69 99 93
www.dentalnorge.no
Undersøkelser med sjekk og rens av
tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt
ved all behandling.
Mulighet for delbetaling.
Vi tilbyr akutt time på dagen.
TAXI
Skal vi danse?
Velkommen til
Kristiansand Danseklubb sine studentkurs
i Sportsdans!
Kursene vil gå over 10 kvelder.
Her vil dere får innføring i både
standard- og latindanser.
Kursavgift kr.500,- pr person
Spørsmål og påmelding til
bb@kdkdans.no, 32
eller telefon 918 05 913
Husk gyldig studentbevis!
Gode
tilbud
til
studenter
i
Agder
Kilden Teater og Konserthus
Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand
www.kilden.com
50% studentrabatt
på forestillinger produsert av
Kilden Teater og Kilden Opera,
samt på Kristiansand Symfoniorkesters
konserter.
Husk gyldig studentbevis!
Ekspressbuss Sørlandet - Oslo
med plassgaranti
Studenter får rabatt på billett.
Ved forhåndsbestilling på nett -
få billetter fra kr 111,-
Husk gyldig studentbevis!
post@konkurrenten.no
Tel: 37 93 15 15
www.konkurrenten.no
07000 Agder Taxi
Tlf: 07000
www.agdertaxi.no
10 % studentrabatt
på veiledende taksameterpriser
mot fremvisning av studentbevis.
Bestill taxi på nett eller i app!
Kulturkalender
Kristiansand
05.10.18 Tønes – boklansering og konsert Teateret
10.10.18 Verdensdagen for psykisk helse UiA campus Kristiansand
10.10.18 Verdensdagen for psykisk helse (kveldsarrangement) Østsia
10.10.18 Big Daddy Karsten // Verdensdagen for psykisk helse Østsia
11.10.18 Bokbad med Åsta Lovise Einstabland og Loveleen Rihel Brenna Sørbok
12.10.18 STØY KRS // Korrupt, Fogetaboutit, Rise Above og Tranqidiots Teateret
13.10.18 Le Tour De Wine Bakgården bar
13.10.18 Hemmelig sekt på teateret Teateret
17.10.18 Stad up: Joachim Skage Østsia
18.10.18 Kvinnemonologene Teateret
19.10.10 Svart Belte presentere: Bernhof på Kick scene – Support: Ylva Kick Scene
19.10.18 Kjartan Lauritzen Østsia
20.10.18 Ekstrakonsert Janove Teateret
26.10.18 Svart Belte presenterer: CC Cowboys Kick
26.10.18 Quiz på Bakgården Bakgården Bar
27.10.18 Bokbad Sørlandet - Lesefest Teateret
27.10.18 Datarock Vaktbua
02.11.18-03.11.18 Sørveiv Kristiansand
02.11.18 Svart Belte presenterer: Sondre Justad Kick
02.11.18 Konspirasjonspodden Østsia
03.11.18-04.11.18 Odderøya open julemarked Odderøya
Grimstad
09.10.18 Sosial kontroll – må vi vite noe og gjøre noe med det? Grimstad bibliotek
12.10.18 BetaLAN #18 Bluebox
16.10.18 Lillekroa: Joackim Skage Bluebox
20.10.18 Kjartan Lauritzen Bluebox
20.10.18 Queen: A night in bohemia Grimstad Kulturhus
23.10.18 Slik får du bedre råd som student Bluebox
26.10.18 Halloween med LiFE og IUG Bluebox
26.10.18 Riksteateret: Tung tids tale, av Olaug Nilssen Grimstad kulturhus
27.10.18 PL-Lørdag Bluebox
03.11.18 Sondre Justad Bluebox
09.11.18 Lillebroa: KonspirasjonsPodden Live Bluebox
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 33
RUSTIKK
BIFF-
KVELD
TEKST OG FOTO: JOHAN WEDEL
4 PORSJONER
800 gr. entrecote eller mørbrad
600 gr. små poteter (f.eks. Morene)
200 gr. aromasopp
4 stk. løk/sjalottløk
10-12 stk. små tomater (søte)
7-8 stk. hvitløksfedd
4 eggeplommer
200 gr. meierismør (saus)
1 ss hvitvinseddik
Tørket estragon
1 dl kremfløte
Solsikkeolje
Meierismør (til steking)
Salt og pepper Høsten er her og tiden
for koselige og varme kvelder med god
mat er endelig kommet. Denne biffretten
passer godt enten du skal imponere
kjæresten, få besøk av gode venner eller
du føler du fortjener det etter en hard
uke med studier. Oppskriften er for 4
porsjoner, så om det er rester kan disse
nytes til lunsj dagen etter.
BIFFEN: Ta biffen ut av kjøleskapet en
halvtime før du planlegger å steke den.
Sett ovnen på 180 grader (ikke varmluft).
Varm deretter en stekepanne til
høy temperatur og start å steke biffen
når olje og smør har sluttet å frese.
Biffen skal stekes på alle sider til den er
godt brunet, og legges deretter i en liten,
smurt form sammen med uskrelte hvitløksfedd.
Sett i termometer og plasseres
i ovnen til ønsket kjernetemperatur. 58
grader er perfekt rosa. Beregn at biffen
skal hvile minst 15-20 minutter etter at
den er tatt ut av ovnen.
GRØNNSAKER: Sett på en kjele med
vann. Når vannet koker skrur du ned
på medium varme og legger i potetene.
De skal da trekke i cirka 10-12 minutter
før vannet helles av. Gjerne la de varme
potetene dampe på platen for å fjerne
resterende vann. Dryss litt olje, salt og
pepper over potetene før de sammen
med tomatene og uskrelt løk plasseres
i en langpanne med bakepapir – gjerne
når biffen tas ut for å hvile. Potetene
stekes til de er gyllenbrune og myke.
Sopp: Varm opp en stekepanne uten
olje/smør i. Legg de hele aromasoppene
oppi og rør av og til i dem mens de brunes
på alle sider. Når de er tilstrekkelig
stekt skrus temperaturen ned til lav/medium
og litt olje tilsettes for å frese soppen
litt. Når temperaturen har roet seg
litt kan smør tilsettes og soppene stekes
til de har minsket i størrelse. Smaksettes
med litt salt og pepper.
SAUS: Dette er en vri på den typisk franske
smørsausen bèarnaise. Du blander
eggeplommer, hvitvinseddik og tørket
estragon i en liten kjele. Deretter bruker
man visp for å røre inn kaldt smør på
medium varme. Når alt smøret er rørt
inn kan fløten tilsettes før blandingen
blir varmet opp og tykner godt. Det skal
ikke koke, så pass på å røre hele tiden
og ta kjelen av og på platen for å styre
oppvarmingen. Sausen helles over i egnet
skål når den er passe tykk og god.
34
UNIKUM DIGGER
UNIKUM
QUIZ
Hvilken sport spiller KSI laget «Crusaders»?
10. OKTOBER
Verdensdagen for psykisk helse er en internasjonal
markering som skal skape åpenhet og gi kunnskap
om psykisk helse. Det er Norges største opplysningskampanje
for psykisk helse.
Verdensdagen.no, nettsiden for psykisk helse, skriver
at vi alle har en psykisk helse og dette er noe vi må
ta vare på.
Det er arrangementer i hele Norge i forbindelse med
verdensdagen. I likhet med tidligere år vil SiA i samarbeid
med STA sette et stort fokus på markeringen
av verdensdagen for psykisk helse, med både frokost,
foredrag og en masse moro på Østsia. Kompisprisen
vil også bli utdelt som en del av dette. Dette er en
spesiell pris som skal fungere som en utmerkelse til
en student som gjør det lille ekstra for sine medstudenter.
Den nomineres av studenter og dette er jo litt
ekstra viktig nå i kjølvannet av SHoT-undersøkelsen
hvor det kom frem at det er mye ensomhet på universitetene
og høyskolene. Dette er et flott arrangement
som du kan melde deg på. Håper så mange som mulig
markerer denne viktige dagen.
Når ble det første unikum bladet publisert?
Hva heter lederen i Studentsamskipnaden
i Agder (SiA)?
Hvor stor andel av norske studenter har
jobb ved siden av studiene?
Hvilken familie er det statue av i både Tresse,
Ravnedalen og like ved Torvet i Kristiansand?
Hva het stormen som nylig
herjet på Sørlandet?
Hva heter studenthusene i Grimstad
og Kristiansand?
Hva heter kommunen lengst nord i Agder?
Hvilken bussrute er det som går mellom
Kristiansand og Grimstad (og Arendal)?
Hvor mye penger fikk UiA tildelt
over statsbudsjettet for 2018?
Ishockey, Februar 2001, Pål Harv, 40%, Familien Wergeland,
Knud, Bluebox og Østsia, Bykle, 100, 1,4 milliarder kroner
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 35
De store og små
ØYEBLIKKENE
i livet.
sor.no/student