Unikum oktober 2018

Studentavisen for Agder GRATIS | Oktober 2018 

LØPEGLEDE 

TRE FORSKJELLIGE LØP, TRE FORSKJELLIGE MÅL 

STUDENTAKSJONEN | UNIKUM PRØVER 

| UIA-LØPET

STUDENTENES 

Studentpris 

TRENINGSSENTER fra kr. 295,- 

• Styrke • Dans • Helsestudio • Svømming • Sykling 

• Løpesal • Yoga • Klatring • Utepark • Pilates

LEDER 

SKAL IKKE EKSTREMISTER FÅ EN STEMME? 

Det er knyttet usikkerhet til hvordan pressen skal opptre i møte 

med ekstreme ytringer i samfunnet. 

Hva er viktigst, at folk vernes for ekstremisme eller at ytringsfriheten 

blir ivaretatt? For meg blir det hele en prioritet hvor 

ytringsfriheten vinner på målstreken, så lenge man taler sant og 

begrunner sine argumenter. 

Utrykket no-platforming har vært et diskutert tema i pressen den 

siste tiden. No-platform er en form for boikott hvor en person 

eller organisasjon ikke blir gitt en plattform å ytre seg på. 

Dette kan skape et ekkokammer ved at personer med ekstreme 

holdninger bare debatterer dem imellom som følge, og ikke får muligheten 

til å få input fra andre hold. Det truer meningsmangfoldet. 

Ekstremistforsker Lars Gule er en av dem som er positive til 

non-platforming i møte med hatefulle ytringer i pressen. Han 

mener slike ytringer kan normaliseres og legitimeres, og derfor – 

i verste fall – føre til voldelige handlinger om de blir eksponert i 

pressen, skriver journalisten.no. Samtidig er han for at kontroversielle 

personer intervjues så lenge de blir spurt kritiske spørsmål. 

INNHOLD 

4 Studentaksjonen 

9 Studentnytt 

10 Fantastiske forelesere: Håkon Repstad 

13 From Uganda to Norway 

15 International students and the class representative system 

16 10 på UiA 

18 Dagen jeg skjønte at Nicaragua var uviktig 

22 Bygging av studentboliger møter motstand 

26 Unikum prøver: Strongmanrun 

28 Fargerike Sørlandsgater 

30 UiA-løpet: Løp for en god sak 

33 Kulturkalender 

34 Oppskrift: Rustikk biffkveld 

35 Unikum digger: Verdensdagen for psykisk helse 

Quiz 

Å skjule andres meninger fordi man er sterkt uenig i dem er noe 

Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen er kritisk til. 

“Jeg har en utrolig sterk tro på at du må utsette deg for alle standpunkter 

hvis du skal bli et klokt menneske”, sier han til Aftenposten. 

Braanens oppfatning er noe som er forankret i Vær Varsom-plakaten, 

pressens etiske retningslinjer. På punkt 1.3 i VVP står det 

følgende; “Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten 

og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra 

noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling”. 

Med andre ord, pressen skal ikke la noe hindre dem i å ha en 

debatt for alle uansett mening. Dette stiller jeg meg bak så lenge 

man kan begrunne det man sier på en sannferdig og saklig måte. 

En fri, sannferdig og saklig debatt, gjør at ulike meninger møtes. 

Så får det være opp til hver enkelt å ta et standpunkt. 

Andreas B. Guthe 

redaktor@unikumnett.no 

454 40 191 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 911 45 962 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert oktober 2018 

Utgave nummer 8 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Andreas Guthe 

REDAKTØRER: 

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari, 

Magnus Ljøstad, 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Jama Philip Korn 

FORSIDE: 

Andreas Guthe 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Zhilwan Manbari, 

Marthe Wilhelmsen, Johan Wedel, Gwen 

Hanssen, Miriam Porsmyr, Magnus Ljøstad, Elina 

N. Hjønnevåg, Saul Tumwine, Andrew Wamala, 

Andreas Gravdahl 

FOTOGRAFER: 

Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright, Elina N. Hjønnevåg, 

Saul Tumwine, Andrew Wamala, Matias Smørvik, Johan Wedel, 

Miriam Porsmyr 

ILLUSTRATØRER: 

Odd Magne Vatne 

DESKEN: 

Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Marthe 

Wilhelmsen, Martha Simonsen 

KORREKTUR: 

Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Marthe Wilhelmsen, 

Martha Simonsen, Matias Smørvik 

DAGLIG LEDER: 

Saif Khan 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

1200 

OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 3

Fra høyre: Trine Stomnås (RVTS Sør), Bjørn Tore Godal, Arne Strand (CMI), Silje Hansen 

Overvaag (Studentaksjonen), Abdul Ghafar Noori (Studentaksjonen) og Torunn Fladstad (RVTS Sør) 

– Det er ungdommen 

som skaper fremtiden, 

også i Afghanistan. 

4

TEKST OG FOTO: ANDREAS GUTHE 

Landets fremste eksperter på konflikten i Afghanistan talte i forbindelse med 

studentaksjonen i Kristiansand. 

Omtrent 67 000 kroner har blitt samlet inn av studentaksjoen i Kristiansand til utdanning 

i Afghanistan. 

Midlene som er samlet inn går til flyktninghjelpens undervisningsprogram i Afghanistan, 

som er basert i flere provinser, og tilbyr barn hele grunnutdanningen på tre år. Forhenværende 

utenriksminister Bjørn Tore Godal tror dette er veien å gå for å skape stabilitet 

i det konfliktfylte landet. 

Tidligere utenriksminister Bjørn Tore 

Godal har også jobbet som leder for 

Afghanistanutvalget. Utvalget så 

nærmere på Norges innstas i Afghanistan 

i perioden fra 2001 til 2014. 

– Hvis studentaksjonen kan bidra med å holde trykket oppe for at utdanning utvikler seg 

videre i alle deler av landet så er det en kjempegod ting. Det er ungdommen som skaper 

fremtiden, også i Afghanistan. 

Godal var en av dem som talte i forbindelse med RVTS sør og studentaksjonens fagdag om 

Afghanistan på UiA. I lag med ham var Afghanistan-ekspert Arne Strand som overlevde 

terrorangrepet mot et hotell i Kabul i Januar. 

De ble invitert på initiativ fra Torunn Fladstad i RVTS Sør og Abdul Ghafar Noori i studentaksjonen. 

På et fullbooket auditorium en tirsdags morgen ble de hele en realitet. 

FORNØYD STYRELEDER 

Bøssebæring, fagdag om Afghanistan og sponsorløp er aktivitetene som har blitt arrangert 

i årets studentaksjon. Inntektene fra arrangementene har gått til utdanning i Afghanistan. 

Styreleder Silje Hansen Overvaag er fornøyd med resultatet. 

Initiativtakere: Torunn Fladstad i 

RVTS Sør og Abdul Ghafar Noori 

i studentaksjonen. 

– Vi i studentaksjonen er veldig stolt over alle som har vært med og alle som har bidratt. 

67 000 kroner har blitt samlet inn og det er veldig bra. Det betyr at mange barn får muligheten 

til utdanning. 

Overvaag har vært aktiv som styreleder i studentaksjonen i Kristiansand i tre år. Dette 

blir hennes siste år, noe som betyr at vervet er ledig for dem som ønsker. 

– Jeg oppfordrer alle som er interessert til å komme på generalforsamlingen til studentaksjonen 

i november og stille til styre. 

POSITIV TIL STUDENTAKSJONENS SATSING 

60 prosent av Afghanistans befolkning er under 25 år, Forhenværende utenriksminister 

Godal tror at utdanning blant den unge befolkningen kan spille en viktig rolle for landets 

fremtid. 

– Mine erfaringer fra arbeid i Kabul er at unge mennesker med utdanning blir mer bevisst 

på sin egen situasjon og hva som skal til for at Afghanistan skal utvikle seg videre, det er 

utrolig viktig. 

Silje Hansen Overvaag har vært styreleder 

for studentaksjonen i tre år. 

Han stiller seg positivt til studentaksjonens satsing på utdanning i Afghanistan. Samtidig 

har han personlig en del negative erfaringer med hvordan bistand blir brukt. 


– Jeg har erfart at bistandsprosjekter som er store og tunge, og som knytter seg til infrastruktur 

og hvor myndigheter er involvert på det sentrale plan, det har blitt en del av 

krigen i Afghanistan. 

Godal mener den militære konflikten gjør at bruken av bistandspengene ofte blir gal. 

Kabul 

– Det er Afghanistans ulykke. Krigen gjør at gode prosjekter kommer i skuddlinjen, partene 

skyter på hverandre og ødelegger prosjekter. 

Likevel er det noen bistandsprosjekter som går under radaren for de militære konfliktene 

og er mer vellykket i Afghanistan. 

– Dette gjelder helse, utdanning, jordmor utdanning og den type ting, understreker Godal. 

FAKTA OM AFGHANISTAN 

Afghanistan er et land i det sentrale 

Asia som er betraktelig større 

enn Norge. Det offisielle navnet er 

Den islamske republikken Afghanistan. 

Hovedstaden er Kabul. 

Offisielle språk er Pashto og Dari, som 

sammen blir snakket av ca. 70 000 

personer. Men det finnes også andre 

dialekter og språk, grunnet de mange 

forskjellige etniske gruppene. 

Landet består av flere etniske grupper, 

deriblant pashtunere, tadsjikere, hazarer, 

usbekere, turkmenere og balutsjere. 

Etter terrorangrepet i 2001 i New 

York, kom landet i et internasjonalt 

fokus. Siden har det vært stasjonert 

utenlandske militærstyrker - for det 

meste ledet av USA - i landet. Men 

også Norge deltok i kampen mot 

Taliban og islamistisk terror. 

OVERLEVDE TERRORANGREP 

Også Afghanistan-ekspert Arne Strand var tilstede i forbindelse med RVTS sør og studentaksjonens 

fagdag om Afghanistan. Han er en av dem som virkelig har fått kjenne på 

hvordan konflikten i Afghanistan er. 

I Januar ble hotellet Strand befant seg på i Kabul angrepet av væpnede terrorister. Under 

angrepet ble flere titalls mennesker drept. Strand overlevde ved å barrikadere seg inn på 

rommet sitt før han tilslutt ble reddet av norske spesialstyrker. 

Under redningsaksjonen ble Strand bedt om å klatre ned et tau som spesialstyrkene hadde 

kastet eller skutt opp til hans balkong i 3 etasje på hotell Intercontinental. På vei ned 

tauet skjer det noe som fører til at Strand deiser ned i betongen under og skader seg. 

På forsvarets base i Kabul blir Strand lagt i koma før han blir flydd til Norge. Han våkner 

senere opp på Haukeland sykehus i Bergen uten livstruende skader. 

Strand er nå på bedringens vei og håper å legge fra seg krykkene til våren. 

– Jeg har en hel som er knust som følge av den harde landingen. I tillegg har jeg et 

brudd i hoften, men den funker bra og piper ikke i sikkerhetskontrollene. Småpirk, legger 

Strand til. 

– JEG KAN IKKE ANGRE PÅ DET 

I ettertid er strand svært takknemlig for hvordan ting utartet seg for hans del. 

– Jeg var uheldig som havnet midt oppi et terrorangrep, samtidig hadde jeg ekstremt stor 

flaks som slapp unna det med livet i behold. 

Strand har forsket på konflikten i Afghanistan i over 30 år. Forskningsarbeidet har alltid 

vært tilknyttet en viss risiko, det er noe han har valgt å leve med. 

– For meg er det her to motstridene faktorer. For å forstå hva som skjer i Afghanistan må 

man være i Afghanistan og møte de som bor der for å best forstå dem. Samtidig må det 

balanseres opp mot hvor mye risiko man selv vil ta. 

Strand har blitt kjent med mange Afghanere i sin tid som forsker og fått en innsikt i landet 

som svært få andre har. Selv om hans tilstedeværelse i Afghanistan har ført til at han ble 

en del av et terrorangrep, angrer han ikke på hans valg. 

Arne Strand er på bedringens vei etter 

terrorangrepet i Kabul. Han håper 

å legge fra seg krykkene til våren. 

– Jeg kan ikke angre på det, det blir feil å si. Jeg tenker heller at jeg kan lære av det. Jeg 

tror jeg har fått en unik innsikt i den frykten veldig mange av dem som blir returnert fra 

Norge til Afghanistan har. 

6

FOTO: PERNILLE HJERPSETH 

LØP FOR LÆRING 

STUDENTER LØP FLERE RUNDER PÅ KRISTIANSAND 

STADION TIL INNTEKT FOR UTDANNING I AFGHANISTAN. 

SEPTEMBER OKTOBER 2018 UNIKUM NR 87 7

KRISTIANSAND–HIRTSHALS 3 timer og 15 minutter | LARVIK–HIRTSHALS 3 timer og 45 minutter 

STUDENTTURER 

PÅ SUPERSPEED 

– det lønner seg å være student på tirsdager! 

REISE 

INKL. BUFFET 

MED DRIKKE 

fra 299,- 

Utreise kl. 1630, 

retur kl. 2045 

samme dag. 

Ta en dagstur og kjøp inn mat og godsaker 

i taxfreebutikkene. I Deli Shop bugner 

det av matvarer til hyggelige priser, og 

i Fashion Shop er høstmotene på plass. 

Her er det mye å spare! 

Ved fremvisning av gyldig studentbevis 

får du i tillegg 10 % rabatt på make-up. 

Bestill på colorline.no/student 

Fra 2. november kan du ta en julebordstur 

fra kun 329,– 

KRS-NFB18-118 

colorline.no | 810 00 811 

8 

Ved bestilling på telefon og terminal tilkommer servicehonorar 

Hurtig og komfortabelt til Danmark 

Aldersgrense 20 år. Bestilles tidligst 14 dager før avreise. Spesielle betingelser gjelder.

Studentnytt 

REKTOR SKAL FORTSATT 

VÆRE VALGT PÅ UIA 

Universitetstyret har gått seks mot fem 

stemmer inn for at rektor skal bli valgt. 

TEKST: ANDREAS GUTHE 

FOTO: ANDREAS GUTHE; MARTHE WILHELMSEN 

STUDENTPARLAMENTET 

IKKE VEDTAKSDYKTIG: 

AVLYSTE MØTE 

Det vil si at rektor blir valgt på premisser som 

studenter og ansatte er med på å bestemme. 

Dermed faller det andre alternativet om tilsatt 

rektor bort. 

Ledelsesordningen med valgt rektor var tidligere 

den gjeldene ordningen, og den vil nå 

fortsette frem til 2023. 

STA-leder Benedicte Nordlie. 

NTNU STUDENT JOBBER 

FOR Å FÅ TERRORSIKTET 

VENNINNE UT AV FENGSEL 

Ødeleggelser 

i Nicaragua. 

Amaya Coppens sitter fengslet i Nicaragua 

etter å ha ledet demonstrasjoner mot president 

Ortega. NTNU-student Oda Nissen 

gikk på videregående med Coppens og 

jobber med å få henne ut av fengsel. 

– Den siste uken har det vært masse oppslag 

i mediene, hvor hun blant annet har vært beskyldt 

for drap og brannstiftelse. Det er vi veldig 

glade for at hun nå ikke er siktet for, selv 

om det hun er siktet for fremdeles er veldig alvorlige 

ting, sier NTNU-student og tidligere 

romkamerat Oda Nissen, til Khrono. 

Nissen har fremdeles kontakt med familien til 

Coppens, og er en av initiativtakerne bak kampanjen 

for å få henne løslatt, skriver avisen. 

Studentparlamentet (SP) måtte i september 

avlyse et møte i Grimstad siden de ikke var 

vedtaksdyktige. 

Det vil si at mer enn halvparten at studentrepresentantene 

i parlamentet ikke stiller og heller 

ikke deres varaer. 

– Vi var ikke i nærheten av å være vedtaksdyktige, 

derfor så vi oss nødt til å avlyse, sier 

STA-leder Benedicte Nordlie. 

Hun legger til at dette ikke er noe som skjer 

ofte. 

– Jeg satt i styret i fjor og da var det ingen tilfeller 

hvor dette skjedde. 

Ny valgperiode har ført til forlengede verv 

Studentparlamentet har vedtatt å endre valgperioden 

for råd, styrer og utvalg til vårsemesteret 

istedenfor på høsten slik det tidligere 

har vært. Et valg på våren passer bedre for studieåret, 

men har ført til at folk må sitte lenger 

i vervene sine enn planlagt. 

– Noen har trukket seg fra vervene sine som 

følge av dette sier Nordlie. Dette skaper utfordringer 

for en bærekraftig deltakelse i SPmøter. 

SP har fortsatt nok medlemmer til å være vedtaksdyktig, 

men færre en ønskelig. For å unngå 

lav deltakelse har STA sendt en mail til UiA 

hvor de etterspør en supplering av nye studentrepresentanter. 

– Dette er litt spesielt siden vi egentlig opererer 

etter urnevalg, men det er et behov akkurat 

nå, avslutter Nordlie. 


Fantastiske forelesere 

HÅKON REPSTAD 

TEKST OG FOTO: ELINA N. HJØNNEVÅG 

HVA ER INTERESSEFELTET DITT? 

– Faglig så er det journalistikk, spesifikt 

TV-journalistikk som jeg synes er aller mest 

interessant. 

– Jeg interesserer meg for bildets fortellerkraft. 

I TV-journalistikken er vi alltid på 

jakt etter å fange de øyeblikkene som skaper 

interesse for viktige og engasjerende historier. 

Da gjelder det å være på rett plass til 

rett tid. 

HVA ER DIN STYRKE SOM FORELESER? 

– Prøver å se den enkelte student, vi er alle ulike. 

Og så prøver jeg å ha mye eksempler som 

er relatert til det jeg snakker om, og at jeg har 

praktisk erfaring selv som jeg kan dra nytte 

av i undervisningen. 

NEVN 3 HISTORISKE PERSONER DU VILLE HATT 

RUNDT MIDDAGSBORDET? 

– Katharine Meyer Graham for å høre hvordan 

det var å være sjefsredaktør for Was- 

10

HØGSKOLELEKTOR I 

JOURNALISTIKK OG MEDIA 

VED NLA MEDIEHØG- 

SKOLEN GIMLEKOLLEN 

HVA VILLE DU GJORT HVIS DU IKKE VAR 

FORELESER? 

– Da hadde jeg ville vært pilot, flydd rutefly, 

SAS for eksempel. 

HVILKEN BOK LESER DU NÅ? 

– Jeg leste akkurat en veldig sterk bok, En av 

oss, som handler om 22. juli. Jeg trodde jeg 

hadde lest alt om 22 juli, men denne boken 

tilfører noen nye viktige perspektiver. Den er 

veldig godt skrevet, selv om temaet er brutalt. 

HVILKE HOBBYER DRIVER DU MED PÅ FRITIDEN? 

– Jeg sykler EL-sykkel, prøver å sykle til skolen 

hver dag. Spiller litt instrumenter, spiller 

squash og jeg skal prøve å ta lappen for 

småfly. Jeg er glad i gode TV-serier, men må 

innrømme at jeg også ser på Jakten på kjærligheten. 

HVOR GÅR DRØMMEREISEN? 

– På tvers av USA i en Ferrari California 

Cabriolet 

HVILKEN SAK SKREV DU SIST? 

– Den siste saken jeg jobbet med var en storbrann 

i Birkeland/Birkenes for TV2. 

HVORFOR FORSKNINGSPROSJEKTET? 

Håkon Repstad, sammen med andre lærere og 

studenter er med på et prosjekt hvor de skal 

utforske hvordan man kan øke interessen for 

god journalistikk blant unge mediebrukere. 

hington post under Watergate-skandalen, Al 

Capone blir med for å spice opp med noen røverhistorier 

fra mafialivet og Billie Holiday er 

også der, men mest for å jazze opp stemningen. 

Tror det hadde vært en interessant kveld. 

BESKRIV STUDENTENE DINE MED TRE ORD? 

– Interesserte, høylytte og fremoverlente 

HVILKE OPPLEVELSE HUSKER DU BEST? 

– På Gimlekollen tilbyr vi en fantastisk studietur 

til Kenya. Jeg var med som reiseleder og 

husker godt at vi var på en lang kjøretur mellom 

Nairobi og Kisumu. I bilen jeg satt i sang 

studentene mer eller mindre uavbrutt seks timer. 

Tror det er et godt tegn, men jeg er glad 

for at jeg hadde med Paracet. 

– Jeg ville være med på det fordi at jeg ser jo 

at mediene sliter noe voldsomt med å klare å 

få unge mennesker til å betale for nyheter. Det 

er tema som har vært mye av det siste årene, 

i alle mulige konferanser. Det handler om å 

finne ut av hva er det som får unge lesere til å 

lese journalistikk som betyr noe. 

TROR DU VI FINNER UT AV DET? 

– Jeg tror vi finner noen gode eksempler på 

historier og presentasjonsformer som fanger 

yngre lesere. Jeg tror vi finner ut av hvordan 

en gruppe unge mennesker liker å ta til seg nyheter 

og hvordan mediene jobber for å nå flere 

i denne aldersgruppen. Vi vil nok også få bekreftet 

at nyhetsmedienes største utfordring 

er den store konkurransen om oppmerksomheten 

til unge digitale mediebrukere. 


© colourbox.com 

NORWAY AND BEYOND 

FROM UGANDA TO NORWAY 

Saul Tumwine 

MASTER IN GLOBAL PLANNING AND MANAGEMENT; MAKERERE UNIVERSITY UGANDA 

As a student and teacher of geography in secondary school back in Uganda, Norway with 

its unique geography, especially its relief and the fishing industry, always interested me; I 

was hoping to visit Norway and the Scandinavian countries as a whole. My dream came to 

reality when I won a scholarship to study at the University of Agder in the department of 

Global planning and development. 

THE EXPECTATIONS AND ANXIETY! 

After being told I had won the scholarship, the process of getting the necessary paper work 

began. All was going well until a few weeks to travel date when I was asked to submit my 

passport and I couldn’t find it. It was the most difficult day of my life. Questions lingered, 

anxiety rose, but I was determined to face any obstacle in my way to realize my dream. 

THE JOURNEY, ARRIVAL AND SETTLING IN 

My colleague and I were booked for a flight that literally kept people from seeing you off 

at the airport; it was at 3 am. We had a good flight despite the “strange” food served on the 

plane. We arrived to the welcome of cheerful Erasmus buddy team members. Other ESN 

students had arrived and others were still coming. We were taken to our respective hostels 

and Norwegian life started. 

The first three weeks were activity packed. Orientation done in the first week was great! 

Everything I needed to know was clearly described and the buddy groups did a great job 

showing us around the university and town. The face-to-face sessions were hectic but enjoyable. 

I made friends and met very hospitable Norwegians. We have hiked in some beautiful 

regions but I am sad that I missed the trip to Trolltunga because I was tired after other trips 

to Paris, Belgium, Amsterdam and Copenhagen. I am getting ready for the trip to Preikestolen. 

I must say, I have had nothing but the best, so far. The necessary paper work here (in Norway) 

has moved fast for me. And I want to thank the Kristiansand municipality government 

for my semester free bus card. It was the best welcome gift I could have imagined from city 

hall... many thanks! As for the weather, I expected it and I am accepting it enthusiastically. 

I am also living well, considering the high cost of living in this country. I look forward to 

winter for yet another new life experience. I could say, so far so good! 


På jakt etter spennende 

muligheter? 

På Kompetansetorget kan du finne stillingsutlysninger, 

og forslag til bachelor- og masteroppgaver. Ønsker du å 

bli tipset når det dukker opp noe for deg? Logg deg inn 

med din UiA-bruker og velg ditt fagområde! 

kompetansetorget.uia.no 

14 

eller gjennom INNSIA

International students 

and the class representative 

system 

TEKST: ANDREW WAMALA, ANDREAS GRAVDAHL 

FOTO: ANDREW WAMALA, MATIAS SMØRVIK 

There are currently 276 international students at the University of Agder – studying both 

single courses and full degrees. Our main challenge is to include these students in our student 

political democracy, and make sure their voices are heard. 

A considerable amount of the international students wants to be included in the student 

democracy at the University, but there are often language barriers making it difficult to 

participate. International students can legally choose to be a student representative in boards 

and committees, but face challenges such as not being able to understand Norwegian 

- which is mostly the practiced language. The formal participation is therefore in place, but 

it is practically not functional. 

The University has a responsibility alongside with boards and committees, to include the 

international students, and a good place to start is with the class representative system. 

Andrew Wamala is an international student, studying political science at the University of 

Agder. He has some thoughts on the student democracy and the class representatives, and 

how to include the international students in a better way. 

Andreas Gravdahl 

Officer of Academic Affairs 

Student Organization of Agder 

WHAT DO YOU THINK ABOUT THE STUDENT DEMOCRACY AT THE UNIVERSITY OF AGDER? 

The student democracy has links to participation of students in matters regarding issues 

of mutual benefit to both students and administration. We have though student leaders, 

representatives, and a suggestion box so that ideas of even those who may not feel comfortable 

to speak out publicly can have their voice heard. This is crucial, and contributes to 

the improvement of the leadership as well as the service delivery. 

My impression of the University of Agder, is that students are optimally involved as part of 

the administrative team. This does not only channel the student’s views for action and decision 

making, but equips them with leadership and management skills. Such skills have 

been exhibited through students by student orientation headed by buddies, and besides 

that, numerous ESN events have been organized for which I have had no complaints. 

HOW WOULD YOU IMPROVE THE SYSTEM? 

University of Agder being one of the best international institutions and open to all nations, 

I would expect the nomination and selection criteria of the student leader and representatives, 

never to be student’s ability to speak Norwegian. But since the majority of students 

are Norwegian, we should elect students to represent the international students. 

However, many students have been encouraged to speak out. It should be supplemented 

by a suggestion box clearly marked with both English and Norwegian to accommodate 

both the local and the international students. 

Andrew Wamala 

Political Science student 

University of Agder 

HOW COULD THE INTERNATIONAL STUDENT’S MOTIVATION FOR PARTICIPATING BE ENHANCED? 

One of the major hindrances to participation is the language barrier. Therefore, Norwegian 

language should be made a compulsory course unit. The student leader should be 

chosen from any country, regardless of one’s ability to speak the language. And beside 

this, it creates an interactive situation breaking the caucuses of students coming from a 

similar country. 


ESTER SIVERTSEN ISABELLA HANSEN FRANCISCO BO 

ANDERS A. SØRGÅRD PER SCHULTZ-HAUDT KRISTIAN JOHAN AARSTAD NORA KVÆRNBERG 

MONA HADI IDA HYSTAD ANDERS MATRE 

16

Hvor ser 

du deg 

selv om 

10 år? 

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN 

FOTO: ANDREAS GUTHE 

ESTER SIVERTSEN (19) UTVIKLIKNGSSTUDIER 

– Det er jo sykt mange år til. Har ikke tenkt så 

mye på det. Håper at jeg har drømmejobben 

og at at jeg liksom driver med det jeg har lyst 

til å drive med. Men har ikke lyst på A4-livet 

egentlig. Være etablert og sånn er ikke akkurat 

det jeg ser for meg. Har en drøm om å jobbe 

i UD eller noe sånn. Ganske ambisiøst, men 

det er det jeg har tenkt på. 

ISABELLA HANSEN (19) UTVIKLINGSSTUDIER 

– Jeg håper at jeg har en master i utviklingsstudier, 

eller noe i den retningen. At jeg har reist 

en del og kanskje jobber i utlandet innen utvikling. 

Bistandsorganisasjon eller noe lignende. 

FRANCISCO BO (25) BUSINESS 

AND ADMINISTRATION 

– Maybe I´m working in an international 

organization. Maybe with marketing. I want 

to use what I learn here when I work. With a 

family in Italy. Or maybe in USA or England? 

ANDERS A. SØRGÅRD (28) BARNEHAGELÆRER 

– Om ti år så er jeg barnehagelærer en plass. 

Kanskje også stuntman, hvem vet? Hehe. Jeg 

bor på Hånes, men flytter til Arendal snart. 

Har ikke egen familie nå, men om ti år, da skal 

det på plass vet du! 

PER SCHULTZ-HAUDT (21) STATSVITENSKAP 

– Jeg håper å jobbe i kommunen. At jeg har 

hus, bil og bikkje. Kanskje i Bergen eller 

Stavanger? Ikke Oslo. Jeg har nok bodd der 

ila. de neste årene, men flytta ut igjen. Ellers, 

kanskje begynt i noen nye jobber? En eller 

annen jobb. Forhåpentligvis innenfor feltet jeg 

studerer nå som er statsvitenskap. Må finne 

ut av hva jeg skal ta på master. 

KRISTIAN JOHAN AARSTAD 

(21) STATSVITENSKAP 

– Forhåpentligvis en jobb der jeg ikke trenger 

å bekymre meg økonomisk. Å leve komfortabelt. 

Ha hus og bil. Gjerne første kid på vei, 

eller kanskje jeg allerede har barn. Tenker at 

jeg vil jobbe innen ledelse. Det er det jeg brenner 

for. Forhåpentligvis der jeg jobber nå, på 

Levis. Kanskje regionssjef, eller norgessjef. 

NORA KVÆRNBERG (19) SAMFUNNS- 

PLANLEGGING OG KOMMUNIKASJON 

– Forhåpentligvis har jeg jobb. Men vet ikke 

hvilken. Håper å være ferdig med studier. Vil 

jobbe innen noe relevant. Helst i Oslo. 

MONA HADI (19) UTVIKLINGSSTUDIER 

– Jeg er nok i utlandet om ti år. Og jobber for 

en ideel organisasjon. FN-ish. Eller Amnesty. 

Noe med menneskerettigheter eller utvikling. 

Jeg vet ikke. Helst i New York. Jeg skal bo der 

på et eller annet tidspunkt. Kanskje jeg har 

vært innom en ambassade. Ferdig med master 

og alt. Kanskje jeg bor med noen. Ingen 

dyr. Ikke barn heller! 

IDA HYSTAD, (24 ) ØKONO- 

MI OG ADMINISTRASJON 

– Om ti år har jeg masse hunder og en katt. Og 

så bor jeg i Bergen eller Oslo. Tror jeg. Håper 

å jobbe innen de fire store innen finans. 

ANDERS MATRE (21) 

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON. 

– Nei det, er et vrient spørsmål. Om ti år håper 

jeg at jeg har fått en jobb jeg trives godt med 

og at jeg har flyttet til en plass jeg trives. Jeg 

trives her og, men kanskje til hjembygda mi 

på Vestlandet. Og at jeg har etablert meg der 

med hus og familie. Kanskje i en konsulent 

eller rådgivningsjobb. 


Leger og brannbiler ble 

nektet å hjelpe da hus 

ble tent på. 

18

Dagen jeg skjønte at 

Nicaragua var uviktig 

TEKST OG FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN 

«JEG HAR DET BRA», SKREV JEG TIL MAMMA 

DA DE VOLDELIGE OPPRØRENE BEGYNTE I 

NICARAGUA. «VI OG, HAR BAKT EPLEKAKE. 

NAM! ❤» SVARTE HUN. HUN ANTE IKKE HVA 

SOM STOD PÅ. 

For fem år siden måtte noe endres. Jeg var 

deppa. Skikkelig. Jeg burde nok «finne meg 

sjæl.» Og hvor gjør vi vestlige det? Jo, på den 

andre siden av jordkloden. Så da ei venninne 

nevnte at hun skulle til Nicaragua for å lære seg 

spansk med Kulturstudier, meldte jeg meg på ti 

minutter senere. Det første jeg gjorde var å ringe 

mamma. Det andre jeg gjorde var å gå inn på 

Google Maps. For hvor var egentlig Nicaragua? 

NORTHUG OG TSUNAMI 

Jeg danset, opplevde, nøt og var redd for tsunami. 

Jordskjelv er ikke uvanlig, men tsunamivarsel 

er uvanlig. Så da vi en dag måtte holde oss 

langt unna kystlinja mot Stillehavet, så gjorde 

vi det. Jeg prøvde å få tak i familien hjemme for 

å si at jeg var i sikkerhet og at de ikke trengte å 

bekymre seg. Men de ante ikke hva jeg snakket 

om. Petter Northug hadde nemlig krasjet i fylla, 

og da kunne ikke noe annet bli dekket av norske 

nyhetskanaler. Jaja, så lenge Petter Northug 

skammer seg over det han har gjort, så må vi 

vel si oss fornøyd. 

Å LEVE SOM EN NICARAGUANER 

Fire år senere, nærmere bestemt våren 2018, 

skulle jeg tilbake til León i Nicaragua. Jeg så 

store endringer. Turismen blomstret, og det 

var nye hosteller overalt. Jeg fant en hyggelig 

familie som hadde et hostell med fire rom. Jeg 

skulle gjerne sagt at jeg valgte å bo der fordi de 

var en av de få hostellene som var drevet av 

lokale, men ærlig talt gjorde jeg det fordi det 

var billigst. Jeg skulle jo ta salsatimer og ville 

heller prioritere å bruke pengene mine på 

det. Jeg levde livet og spiste papaya til frokost 

hver dag. På markedet hadde jeg min faste 

«maracuya-dame», «banan-dame» og «platanowdame». 

Da de spurte om jeg skulle ha «det 

vanlige» følte jeg meg som en av dem. Jeg var 

blitt lokal! På gata traff jeg alltid noen jeg kjente. 

Jeg var ofte den eneste hvite på markedet, og jeg 

unngikk de såkalte «turist-gatene». Jeg hadde 

virkelig skjønt det. Hadde respekt for de lokale. 

Levde som en nicaraguaner. Hun som eide hostellet 

ble min Mama Nica. Hun lærte meg hvordan 

hun stekte platanos, og skaffet meg alltid 

gallo pinto. Hun visste hvor glad jeg var i det. Da 

jeg lagde brokkolisuppe til de ansatte tok hun to 

porsjoner og var evig takknemlig. For en utrolig 

gavmildhet jeg viste dem. 

DRAPENE BEGYNNER 

I april ble det arrangert konserter for å markere 

motstand mot regjeringen. Det hadde 

vært brann i regnskogen i Nicaragua, og de 

hadde nektet å gjøre noe med det. Men flaks 

for oss! Konserter og show overalt! Gatene var 

fulle av folk som sang og koste seg, og spredte 

informasjon om regnskogsbrannen. Torsdag 

19. april var stemningen annerledes. Det var 

ingen i gatene. Presidenten og familien hadde 

brukt opp alle pengene i pensjonskassa. De 

hadde dratt til Europa på opera og drukket 

champagne. De kuttet derfor i pensjonen. Folket 

hadde fått nok. Den natta ble studenter ved 

universitetene kastet ut på gata. Om de ikke 

støttet regjeringen, var de terrorister. 20. april 

begynte drapene. Noen kalte det en borgerkrig. 

Men er det det når kun én side har våpen? Det 

var først og fremst studenter som demonstrerte. 

De samme som hadde arrangert konserter 

i protest. De hadde ikke våpen. Bygget til 

studentlederen ble tent på. Brannvesen og ambulanse 

ble nektet adgang, og hele kvartalet 

brant ned. Det var fire kvartaler unna der jeg 

bodde. Vi hadde fått beskjed om å skynde oss 

hjem da det ble kastet stein og brukt tåregass. 

Ei venninne måtte sove hos meg, for det var for 

farlig for henne å dra hjem. Flere ble drept. Hus 

ble ødelagt. De tok strømmen i hele byen. 


ALT STENGT 

Vi satt i mørket, og fikk kun nyheter gjennom 

datteren i husets Facebook. Vennene hennes 

hadde tatt bilder og filmer. Dagen etter skrev 

jeg melding til mamma: «Jeg har det bra». 

«Vi og, har bakt eplekake. Nam! ❤» svarte hun. 

Da skjønte jeg at ingen ante hva som stod på. 

Da skjønte jeg at Nicaragua var uviktig. Men 

dette var ikke som den gangen det var tsunamivarsel 

og Petter Northug krasjet. Dette var 

nytt. Dette var drap på uskyldige. Korrupsjon. 

En president som tyner et land som er så brutalt 

fattig, at man ikke skulle tro at det var mulig 

å utnytte det mer. Leger ble skutt ned om de 

prøvde å hjelpe de skadeskutte demonstrantene. 

Sykehusene ble stengt. Det gikk spesialstyrker 

i gatene med bazooka-lignende våpen. 

Politiet rundstjal butikkene. For alt var stengt, 

og de eneste som turte å være ute var dem. De 

kunne jo beskytte seg. Mot fredelige demonstranter. 

FEIGINGER 

Fortsatt var det ikke en eneste notis i norske 

nyheter. Vi ante ikke om vi kunne stole på den 

nicaraguanske avisen, så nyhetene våre kom 

fra sosiale medier. Det var døde mennesker, 

skudd og brann overalt. Da spesialstyrkene 

holdt oppsyn ute i gata utenfor hostellet, løp 

dattera i huset ut og skrek: «Det er VI som er 

Nicaragua. Det er OSS dere skal hjelpe!» De 

andre ansatte prøvde å få henne inn. De gråt. 

De ropte på Mama Nica. Da vi trodde moren 

skulle dra henne inn, hørte vi henne rope: 

«FEIGINGER!» Mor og datter ropte i kor. De 

hadde ingenting å tape. 

KOMMER JEG MEG UT? 

Turistene flyktet fra byen. Jeg brukte to dager 

på å finne noen som kunne kjøre meg til flyplassen. 

Alle var livredde. Det var for farlig å 

krysse bygrensene. Flere steder måtte vi snu. 

Demonstranter hadde laget blokader i veiene. 

Det kom folk mot oss med stein og macheter. 

Da var jeg redd. Da jeg måtte vente ti timer på 

flyplassen var jeg redd. For ingen internasjonale 

nyhetskanaler hadde skrevet om dette. 

Og hvis man vil få internasjonal oppmerksomhet, 

er ikke flyplassen da en strategisk plass å 

ødelegge? 

BESKYTTET AV HUDFARGEN 

Jeg kom meg ut av landet. Men jeg hadde dårlig 

samvittighet. Jeg visste at mine venner var 

tryggere om jeg var i nærheten. Jeg er nemlig 

hvit. Politiet tør ikke skyte ned hvite. Den 

eneste grunnen til at de «bare» brant ned et 

kvartal, er fordi León er en turistby. En inntektsby. 

Turistene kunne jo ikke få et dårlig 

inntrykk av Nicaragua. 

Hjemme var jeg inne på nyheter og sosiale 

medier hver dag. Jeg skrev til norske nyhetskanaler 

om situasjonen, sendte ved bilder. Men 

kun VG hadde en liten notis om at det var opptøyer. 

Hvorfor vet vi ikke mer? Er det vår feil? 

Leser vi ikke de riktige mediene? Hvem er det 

som bestemmer hvilke nyheter det blir skrevet 

om? Hvem bestemmer hva som er verdt å vite? 

Hvem har bestemt at Nicaragua er uviktig? 

ER DET NOEN SOM BRYR SEG? 

Dette er en tekst om vestlig ignoranse. Om 

hvordan man lager en brokkolisuppe og tror 

man har gjort tidenes gest. Om at man tror 

man er en lokal og vet hvordan de lokale har 

det, bare fordi man blir kjent igjen på markedet. 

Om at man kanskje ikke aner hva som 

skjer. Og at man kanskje ikke bryr seg. Hva søren 

kan man gjøre? Svært lite dessverre. Mens 

jeg synes det er mye å lese på masteren min, 

og at det har regnet irriterende mye i Kristiansand 

i det siste, så stiger drapstallene i Nicaragua. 

Studenter må flykte landet, og de får 

ikke bevis på studiene sine. Kvinner på markedet 

må skrive under på at de som ikke støtter 

presidenten, er terrorister. Hvis ikke kan de 

miste plassen sin. Og presidenten? Fortsatt en 

dust. Han rakk å holde en TV-sendt tale mens 

jeg var der. Da snakket han om hvor forferdelig 

det var at folk filmet hva som skjedde. De 

hadde ikke respekt. 

Vet vi egentlig noe særlig om Latin Amerika? 

Mitt inntrykk er at man må være spesielt interessert. 

Og misforstå meg rett, jeg aner ikke hva 

som skjer i mange deler av verden. Selvfølgelig 

kan man ikke vite hva som skjer overalt. Men 

det er verdt å merke seg hva slags nyheter vi 

mottar. Hvilke land er viktige i Norges øyne? 

Hvilke land er viktige i våre øyne? Og hvis du, 

som jeg, kanskje måtte søke opp Nicaragua på 

Google Maps for å skjønne hva jeg skriver om, 

så er du nok ikke er alene. 

20

Ulike bilder fra før og etter opptøyene 


Familien Strisland/Hjemdahl 

i eplehagen som står 

i fare for å forsvinne. 

Bygging av studentboliger 

møter motstand 

TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR 

Naboer reagerer på plantegningene til fremtidens 

Lund torv. De frykter at det åpne rommet vil lukke 

seg og at nærstående boliger vil falle i verdi. 

Samskipnaden i Agder og Kristiansand kommune 

ønsker å utvide studentenes botilbud 

ved å bygge studentboliger. SiA har fått bevilget 

102 millioner kroner for å bygge 300 nye 

studentboliger.Etter den nåværende planen 

skal 275 nye studentboliger etableres på Lund 

torv i et forsøk på å knytte universitetet og 

sentrum nærmere sammen. 

– Det er det perfekte stedet for en student. Du 

har matbutikk og buss lett tilgjengelig, og det 

er like langt til UiA som til sentrum, påpeker 

Sara Martinsen, sammen med venninnen 

Mari Vaage. De er blant de mange studentene 

som allerede leier privat ved Lund 

torv. 

– Det at det kommer studenter og studentkultur 

med kafeer og liv hit tror jeg bare er 

positivt for alle, men jeg vil ikke at det skal 

gå utover dem som allerede bor her, legger 

Vaage til. 

22

Det er allerede mange studenter som leier 

privat i nærheten av Lund torv. 

FREMGANG 

Planen er at studentboligene skal bli reist 

først. Det som er av restareal kan disponeres 

til vanlige privatboliger eller næringsliv. 

– Det er ulike syn på hvordan byggene skal utformes 

og ulike syn på hvor studentene skal 

være. Men vi er enige om at vi ønsker studenter 

til Lund torv, forteller Jan 

Willy Føreland, prosjektleder i den private 

grunneiergruppa Vabua utvikling. 

Siden prosjektstart har det 

vært drakamp om hvordan det 

fremtidige Lund skal se ut. Det 

har vært sterke reaksjoner fra 

berørte i nærmiljøet på begge 

planene som er lagt frem av 

både kommunen og de private 

aktørene. 

PÅ BEKOSTNING AV NABOER 

Flere av de berørte som Unikum har pratet 

med, forteller at det har vært en urolighetsfølelse 

siden de først ble varslet om utbyggingsplanene 

i 2016. 

Venke Moe, leder for plan- og byggeetaten, sier 

at hennes avdeling er kjent med de problemene 

og bekymringene som naboene tar opp. 

– Vi har tidligere innkalt til større åpne møter, 

og hatt møter med enkeltpersoner som har 

ønsket det. Vi vet det er mange som mener at 

vi mangler dialog og tilbakemelding. Det er 

ofte sånn i plansaker at vi lytter, men det er 

ikke slik at vi har mulighet til å følge opp alle 

innspill, forklarer Moe. 

De vanligste innspillene til kommunens reguleringsenhet, 

er at de ikke ønsker byggingen 

av høye bygg som kan ødelegge utsikten eller 

skyggelegge resten av området. For dem handler 

det ikke bare om det estetiske, men også 

et potensielt tap på salgsverdien til de private 

boligene. 

– Det at det kommer studenter og studentkultur 

med kafeer og liv hit tror jeg bare 

er positivt for alle, men jeg vil ikke at det 

skal gå utover dem som allerede bor her 

Dette er en tematikk som har kommet opp i 

flere innspill til kommunen og ble gjentatteganger 

diskutert under by- og miljøutvalgets 

befaring av området tidlig i september. 

Utvalget anerkjente at de hadde mottatt disse 

bekymringene, men lente seg likevel mer i 

favør av de mer høyreiste byggeforslagene, i 

strid med innspillene og 

ønskene kommunene har mottatt fra de berørte. 

- Vi kommer til å se rett inn i den nye bebyggelsen 

når vi åpner døra. Derfor er det viktig at 

det virker som et trivelig sted å være, forteller 

Vidar Strisland og legger til: 

- Denne utbyggelsen kommer til å påvirke tilværelsen 

og hverdagen til de som bor her i 

området. 

Familien Strisland/Hjemdahl og deres eiendom 

i krysset ved Torridalsveien og Østerveien, 

er i denne debatten et 

veldig spesielt tilfelle. Her 

har familien bodd i tre generasjoner 

og har på tross av 

alle endringene på området 

gjennom tiårene ivaretatt 

eplehagen. Huset, som er 

bygget i 1917, har nemlig en 

eplehage som har blitt en 

viktig del av nærmiljøet, og 

hagen står nå i fare for å få en vei tvers gjennom 

den. 

– Min bestefar hadde massevis av historier 

fra 1939 når han flyttet inn her om eplene de 

plukket den første høsten. Det er trist når vi 

må tenke på at denne hagen nå står i fare for å 

bli ødelagt, eller kanskje bli omringet av store 

blokker, forteller Mary-Ann Hjemland. 

Den foreslåtte endringen i veiplanen har gjort 

at det muligens vil bli lagt ny vei gjennom deler 

av den 100 år gamle eplehagen, noe som 

også deler eiendommen i to. 

Grunnen er at de utvidede kollektivtransportsonene 

langs Østerveien stenger av innkjørselen 

til boligene i denne strekningen. Staten vil 

derfor legge en ny vei gjennom hagen slik at 

det er mulig å kjøre til hver bolig. By- og miljøutvalg 

vedtok i september å se på andre muligheter 

for innkjørsel til boligene langs Østerveien, 

som betyr at eplehagen fremdeles kan 

bevares. 


Det er også foreslått i kommunens planskisse 

å rive familiens hus, for å bygge flere blokker 

med enten boliger eller næringsliv. Familien 

har ikke mottatt noe anbud fra hverken kommunen 

eller private utviklere. 

-Vi tar først disse boligene opp fordi de har et 

utviklingspotensiale, vi i kommunen kommer 

ikke til å prøve å kjøpe dem ut eller ekspropriere 

eiendommen, forsikrer Moe. 

Unikum har kontaktet en privatperson som 

opplyste at han har mottatt et tilbud på boligtomten. 

Vedkommende ønsket ikke uttale seg 

ytterligere. 

VEIENDRING 

– Store deler av Østerveien fra Lundsbrua og 

opp, er prioritert for kollektivtransporten og 

gang- og sykkelfremkomst. Vi vil prøve å minske 

privatbilismen i dette området. Avhengig 

av hvor de skal på jobb, har de fleste alternativer 

til hvor de kan kjøre, mener Moe. 

KOMMUNENS FORSLAG 

ILLUSTRASJON: ARK-NET 

Trafikkplanen som blir introdusert sammen 

med de nye byggene er basert på kommunens 

målsetting om å stenge Lundsbrua for privat 

biltrafikk. Det skal og settes opp trafikklys 

lenger nede i Torridalsveien for å fordele 

strømmen av biltrafikk inn til krysset derifra. 

Det er ikke satt en dato for stenging av Lundsbrua, 

men det vil ikke gjøres før det er etablert 

en ny bro mellom Gimlemoen og Eg. Denne 

broen skal fordele trafikken over Otra og skape 

en ny, kollektiv ringrute. 

Det planlegges også to egne gang- og sykkelbroer 

mellom Kvadraturen og Skøyta. 

– Hver av disse broene blir som en søm som 

skal binde sammen de to sidene av byen, sier 

Moe. 

FELLES FOR DE TO PLANENE ER: 

• Et hevet torvlokk midt på hovedtomta. 

• Det er planlagt dagligvarebutikk i 1.etg. Det er også 

åpnet for mulighet til å lage cafe. 

• Parkeringskjeller under torvplata, men med begrenset 

plass for å oppfordre til andre alternativer. 

• Hovedbyggene for studentene er i begge planene den store 

L-blokka/tårnet på Lund torv (Der Rio pizza står i dag). 

24

Denne foreslåtte 

trafikkplanen er felles 

for begge forslagene 

Veien gjennom eplehagen 

Sykkelfelt 

Gangfelt 

Gang- og sykkelfelt 

Eksklusivt kollektivfelt 

Bussterminal 

Nye sykkelbroer 

Dette er en foreløpig plan. 

Endringer kan forekomme 

VABUA UTVIKLINGS FORSLAG 

ILLUSTRASJON: VABUA UTVIKLING 


Hinderløype på Bystranda. 

UNIKUM PRØVER: 

StrongmanRun 2018 

TEKST: ZHILWAN MANBARI | FOTO: 

ANDREAS GUTHE & MIA WRIGHT 

Jeg har alltid likt å utfordre meg selv og deltatt 

på en rekke konkurranser tidligere. Så da 

StrongmanRun gikk av stabelen her i Kristiansand 

kom muligheten til en ny utfordring. 

I tillegg til meg selv, ble også tre engasjerte 

unikumere med på løpet. Ikke for å løpe, men 

for å filme og ta bilder. Det betød at jeg måtte 

kaste meg ut i en 10 kilometer lang hinderløype 

bestående av 30 hindre alene, med kamera 

på slep. 

Arrangørene beskriver StrongmanRun som en 

morsom lagkonkurranse som utfordrer hver 

deltager og teamsamarbeidet, dette gjorde det 

ekstra utfordrende å løpe alene. Samtidig som 

det gjorde meg mer motivert til å fullføre. 

Løpsdagen var endelig kommet, og vi møtte opp 

under de grå skyene og forberedte oss til løpet. 

Nervene begynte å slå inn. 

At jeg ikke hadde trent noe særlig i forkant 

av løpet gjorde meg usikker på om jeg i det 

hele tatt klarte å fullføre. Det hjalp ikke at 

regnet høljet ned en time før løpet startet 

heller. Men sola kom heldigvis frem like før 

start og nervene ble byttet ut med glede og 

engasjement. 

Jeg startet nesten helt bakerst blant 750 deltagere. 

På 3km merket hadde jeg plutselig tatt igjen 

en god del deltagere! Atmosfæren rundt løpet 

og heiarop fra tilskuere gjorde meg kanskje litt 

for selvsikker, og det førte til at jeg startet for 

hardt de første kilometerne. Jeg begynte snart 

26

Unikum redaktør Zhilwan Manbari koser seg i gjørmebassenget. 

å merke det tøffe kjøret. Det føltes som en hel 

evighet fra 3km- til 4km merket. Jeg møtte virkelig 

veggen når jeg var på vei opp mot toppen 

av Odderøya for tredje gang og fikk vite at jeg 

skulle opp dit minst en gang til. Det hjalp heller 

ikke å se på deltagere som hadde falt ut og satt 

ved drikkestasjonen på toppen og koste seg. 

Energien var ikke tilstede når jeg bikket 6km 

merket. Igjen slo tanken om å gi seg, midt i en 

skogssti på vei opp til toppen av Odderøya for 

siste gang. Rent mentalt var det alle verst for 

meg fra 6km til 8km. Jeg var lei av å jogge opp 

og ned odderøya, skli på gjørmete skogstier, 

hoppe i sjøen tre ganger, krype og klatre over 

stokk og stein. 

Men nede på tresse slo viljestyrken hardt inn og 

med hjelp av atmosfæren og ikke minst publi- 

kum klarte jeg å fullføre. Jeg overrasket meg 

selv når jeg fikk høre resultatet etter målgang. 

Ikke bare klarte jeg å fullføre, men jeg kom i 

mål på 1 time og 47 minutter! Med en beskjeden 

301 plass kan man ikke være noe annet 

enn fornøyd med tanke på at løypa var full av 

crossfit folk, militære, triatlonløpere og andre 

topptrente mennesker. 301 plass av 750 er ikke 

så ille, sier vi. 

Jeg anbefaler absolutt StorngmanRun hvis man 

er interessert i den slags. Man må forvente at 

det blir fysisk utfordrende, men hele arrangementet, 

atmosfæren og gleden som omkranser 

hver eneste kilometer gjør det enklere. Det er 

nok best å kaste seg ut i det som et lag, selv om 

det er mulig å gjøre det alene. Da slipper man 

kanskje å være stokk stiv dagen etter. 


FARGERIKE 

SØR- 

LANDS- 

GATER 

TEKST OG FOTO: MAGNUS H. LJØSTAD 

Gatekunst blir stadig mer ettertraktet 

og akseptert ettersom det sees mer 

på som kunst, og ikke tagging. Kristiansand 

er en by som blir mer og mer 

preget av kunsten på veggene rundt 

om i sørlandsbyen. 

Gatekunst har blitt det nye som har tatt 

over for «graffiti» slik vi gjenkjenner 

det med bokstaver og tall. Gatekunsten 

hadde sitt opptog på begynnelsen 

av det tjueførste århundre, da gatekunstneren 

Banksy startet det, og gjorde 

at det ble sosialt akseptert. Verden 

rundt tar gallerier inn mer gatekunst 

på utstillinger. Tiden forandrer seg, og 

flere mennesker vil se gatekunst. 

En av Kristiansands fremste gatekunstnere, 

Zedin Sunic, møter oss i 

en tunnel dekket med forskjellig gatekunst 

og tagging. Han er opprinnelig 

fra Bosnia, men flyttet til Norge i 1983. 

På Vågsbygd videregående skole møtte 

han de første menneskene som har 

vært med på å gjøre ham til den personen 

og gatekunstneren han er i dag. 

Per dags dato har han satset alt på gatekunsten 

både når det gjelder utstilling 

og gatekunsten. Samtidig er han på 

jakt etter nye utfordringer hele tiden. 

Gjennom sin egen bedrift, Coolart, har 

han fylt mange av Kristiansands tomme 

vegger med farger og kunst. 

Selv om han også har bodd både i Oslo 

og Bergen, er det sørlandsbyen han 

setter høyest på listen sin. Han har 

også med sin samboer åpnet galleri 

på Gravvannet ved conteinerhavna. 

Det hele startet med at Sunic fikk en 

telefon fra havna om å lage kunst der. 

Derfra har han klart å åpne sitt egent 

galleri etter at SKMU hadde kunst der 

før. Til slutt fikk Sunic og Coolart overtalt 

havna om at det er på tide med forandringer 

i kunstmiljøet. På galleriet 

er det ikke bare gatekunst. Det er et 

urbant galleri hvor man kan se deres 

installasjoner. 

– Det er en opplevelse å komme inn 

der. Det er ikke bare bilder på veggene, 

men mye mer. Det er også veldig 

gøy å kunne gi Kristiansand en ny urban 

touch i gaten. 

– GATEKUNST ER NOE MAN SER 

INNENFRA OG UTENFRA. 

– Det meste av inspirasjon har jeg nok 

fått fra min bror. Han er også kunstner, 

men har aldri drevet med graffiti 

28

som meg. Han foreslo at jeg måtte 

begynne med noe annet, og ikke bare 

graffiti. Det er morsomt med forandringer. 

Å utvide «skillsene» litt. 

Sunic nevner også at det ikke er så 

mange som skjønner seg på graffiti 

med bokstaver og tall. Derfor syntes 

han det blir mer interessant å lage noe 

folk virkelig forstår og setter pris på. 

– Det er veldig mange gatekunstnere 

som har sitt egent «image», altså noe 

som preger kunsten deres. Det sliter 

jeg litt med. Jeg nyter å lage det jeg 

selv ønsker, og trives best med det. 

Gatekunsten blir mer og mer akseptert, 

og brukes på stadig nye måter. 

Blant annet i samarbeid med organisasjoner 

for å stoppe ulike trusler verden 

har å by på. Sunic og hans samboer 

har nylig startet en organisasjon som 

kalles «seainvadors». Her lager de gatekunst 

som skal være med på å forebygge 

forsøpling i havet. De har blant 

annet sprayet en kanal i en av Arendals 

hovedgater. Helt siden prosjektet 

så sitt lys har det bare spredd seg mer 

og mer. De ønsker at gatekunst-organisasjonen 

skal spre seg globalt for å 

forebygge forsøpling i havet. 


Det var en ivrig gjeng som satte i 

vei når startskuddet gikk. 

Løp for en god sak 

TEKST: GWEN HANSSEN, MIRIAM PORSMYR 

FOTO: MIRIAM PORSMYR 

Årets UiA-løp tiltrakk seg 63 deltakere som 

ønsket å vise krefter mot kreften. Inntekten 

fra løpet gikk til Kreftforeningen. 

Tirsdag 18 september gikk årets UiA-løp av stabelen. 

Kristiansand studentidrettslag (KSI) sto 

som arrangører og oppfordret studenter og andre 

interesserte til å delta. Dette løpet arrangeres 

hvert år, og det er ulike organisasjoner som 

mottar pengene. Deltakerne kunne gi mer enn 

startkontingenten på 100 kroner hvis de ville. 

Totalt 10.850 kroner kom inn i forbindelse med 

arrangementet. 

GODT SAMARBEID 

Kathrine Bolt-Evensen, aksjonsleder for Kreftforeningen 

i Aust- og Vest-Agder, var på plass 

med informasjon om organisasjonen. Hun 

solgte i tillegg dekorative perlearmbånd med 

teksten «fuck cancer» og var takknemlig for 

samarbeidet med studentene i byen og at det 

arrangeres et løp til inntekt for den gode saken 

hun til daglig jobber for. 

– Fantastisk at de velger Kreftforeningen, sier 

Bolt-Evensen. 

LØP FOR LIVET 

Den oppmerkede løypa på 4,6 kilometer startet 

fra universitetet og svingte seg inn i Jegersbergs 

stier før man kom tilbake til utgangspunktet 

igjen. En av de som deltok var tredjeårsstudent 

Christina Bråten. Hun kjenner noen som har 

hatt kreft, men som har blitt friske igjen. 

– Det kan jo fort skje, plutselig er det noen du 

kjenner som får det. Kreft er noe dritt, så det 

30

Flere av de oppmøtte benyttet seg av anledningen til å 

kjøpe et armebånd. 

Kathrine Bolt-Evensen fra Kreftforeningen smiler 

stort over det gode samarbeidet med studentene. 

er viktig at det forskes på! Vi må utrydde den 

jævelskapen, sier hun. 

RULLET I MÅL 

En deltakers innsats skilte seg spesielt ut. Miriam 

Ibsen sitter i rullestol og rullet i mål på 

imponerende 33:53 minutter, med ledsager 

hakk i hel. Hun trengte litt hjelp til å komme 

opp noen av de tyngste bakkene i løypa. Det 

er ikke første gangen hun deltar på UiA-løpet. 

Hun sier at det er bra at det er et fysisk arrangement 

som er tilrettelagt for alle, selv om det 

kanskje er litt ekstra hardt for noen. Hun har 

kjent mange som dessverre har tapt kampen 

mot kreften. 

Tilskuerne jublet da Miriam 

Ibsen passerte målstreken. 

– Jeg hadde spesielt de i tankene i dag, sier 

Ibsen. 


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv 

AKTIVITETER 

MAT OG DRIKKE 

TANNLEGE 

SalsaSi Dansekole 

Velkommen til et inkluderende miljø i 

Kristiansand! 

Gullsaks Frisørsalong 

Henrik Wergelandsgt 1 

4612 Kristiansand S 

Colosseum Kristiansand 

Vestre Strandgate 42 

4612 Kristiansand 

Escape Room Kristiansand AS 

Festningsgata 52 


contact@escapekristiansand.no 

Tlf: 45 81 79 81 

www.escapekristiansand.no 

Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm. 

Bli med på et dansekurs til 

studentvennlig pris! 

www.salsasi.com 

post@salsasi.com 

Tlf: 95289112 

DATA 

Tlf:95 28 91 22 

www.gullsaks.no 

Åpningstid 9.00 -19.00 

Byens rimeligste frisør. 

Studentklipp mann: kr 150,- 

Studentklipp dame: kr 200,- 

KJØRESKOLER 

Glipp AS 

Rådhusgata 11 


bordbestilling@glipp.no 

Tlf: 38 02 96 20 

www.glipp.no 

Hver torsdag tilbyr vi studenter 

2 for 1 på et utvalg mat og drikke 

Velkommen til oss! 

Tlf: 38120666 

www.colosseumklinikken.no 

vestre@colosseum.no 

15% Studentrabatt (gjelder ikke 

spesialisttjenester og tannteknikk) 

Husk studentbevis! 

10% studentrabatt 

Et perfekt avbrekk i hverdagen 

for studenter og studie-grupper 

Pippin AS 

MUSEUM 

Solbygg Tannlegesenter AS 

Avd:Sørlandsparken 

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand 

Husk gyldig studentbevis! 

DANS 

Kom og Dans Kristiansand 

Gyldenløvesgate 54 


komogdanskristiansand@gmail.com 

Tlf: 91 36 49 72 

www.komogdans.no 

Studentvennligepriser på 

dansekurs hos oss. 


FRISØR 

Kvadraturen 

Henrik Wergelandsgt. 16 


Sørlandssenteret 

Barstølveien 29 


www.pippin.no 

Tlf:400 27 753 

privat@pippin.no 


på alle Mac! 

Husk gyldig studentbevis. 

Lito Hårdesign AS 

Storgaten 35 

4876 Grimstad 

Tlf: 37 04 39 35 

www.litohardesign.no 

Studentpriser: 

Herreklipp kr 380 

Dameklipp kr 560 

Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag 

UFO Trafikkskole AS 

Dronningensgate 95 


ufo@ufo-trafikk.no 

Tlf: 38 100 400 

www.ufotrafikk.no 

Ta lappen hos oss! 

Sørlandets mest populære 

trafikkskole. 

KULTUR 

Storgaten 33, Grimstad 

STUDENTTILBUD for UiA. 

Minus 15kr på kinobilletten 

fra mandag til torsdag. 

Se dagens filmprogram på 

www.grimstadkulturhus.no 

Sørlandets Kunstmuseum 

Skippergata 24 B 

- midt i hjertet av Kristiansand! 

Kveldsåpent museum hver onsdag 

til kl. 22, med aktuelle og 

spennende arrangementer: 

konserter, foredrag, 

artist talks, forfattersamtaler. 

Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år) 

koster 125 kroner og gir mange 

fordeler, bl.a. gratis inngang for 

deg og en venn. 

PIZZA 

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr 

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig 

studentbevis 

Bestill online på www.pizzabakeren.no 

REISE 

Avd:Lund 

Agder allé 4, 4631 Kristiansand 

post@solbyggtannlegesenter.no 

Tlf: 38 70 38 38 

www.solbyggtannlegesenter.no 

50% studentrabatt på undersøkelser og 

15% rabatt på behandlinger. 

Din tannlege i Kristiansand 

Dental Norge Kristiansand 

Marviksveien 1 


post@dentalnorge.no 

Tlf: 38 69 99 93 

www.dentalnorge.no 

Undersøkelser med sjekk og rens av 

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt 

ved all behandling. 

Mulighet for delbetaling. 

Vi tilbyr akutt time på dagen. 

TAXI 

Skal vi danse? 

Velkommen til 

Kristiansand Danseklubb sine studentkurs 

i Sportsdans! 

Kursene vil gå over 10 kvelder. 

Her vil dere får innføring i både 

standard- og latindanser. 

Kursavgift kr.500,- pr person 

Spørsmål og påmelding til 

bb@kdkdans.no, 32 

eller telefon 918 05 913 


Gode 

tilbud 

til 

studenter 

i 

Agder 

Kilden Teater og Konserthus 

Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand 

www.kilden.com 


på forestillinger produsert av 

Kilden Teater og Kilden Opera, 

samt på Kristiansand Symfoniorkesters 

konserter. 


Ekspressbuss Sørlandet - Oslo 

med plassgaranti 

Studenter får rabatt på billett. 

Ved forhåndsbestilling på nett - 

få billetter fra kr 111,- 


post@konkurrenten.no 

Tel: 37 93 15 15 

www.konkurrenten.no 

07000 Agder Taxi 

Tlf: 07000 

www.agdertaxi.no 

10 % studentrabatt 

på veiledende taksameterpriser 

mot fremvisning av studentbevis. 

Bestill taxi på nett eller i app!

Kulturkalender 

Kristiansand 

05.10.18 Tønes – boklansering og konsert Teateret 

10.10.18 Verdensdagen for psykisk helse UiA campus Kristiansand 

10.10.18 Verdensdagen for psykisk helse (kveldsarrangement) Østsia 

10.10.18 Big Daddy Karsten // Verdensdagen for psykisk helse Østsia 

11.10.18 Bokbad med Åsta Lovise Einstabland og Loveleen Rihel Brenna Sørbok 

12.10.18 STØY KRS // Korrupt, Fogetaboutit, Rise Above og Tranqidiots Teateret 

13.10.18 Le Tour De Wine Bakgården bar 

13.10.18 Hemmelig sekt på teateret Teateret 

17.10.18 Stad up: Joachim Skage Østsia 

18.10.18 Kvinnemonologene Teateret 

19.10.10 Svart Belte presentere: Bernhof på Kick scene – Support: Ylva Kick Scene 

19.10.18 Kjartan Lauritzen Østsia 

20.10.18 Ekstrakonsert Janove Teateret 

26.10.18 Svart Belte presenterer: CC Cowboys Kick 

26.10.18 Quiz på Bakgården Bakgården Bar 

27.10.18 Bokbad Sørlandet - Lesefest Teateret 

27.10.18 Datarock Vaktbua 

02.11.18-03.11.18 Sørveiv Kristiansand 

02.11.18 Svart Belte presenterer: Sondre Justad Kick 

02.11.18 Konspirasjonspodden Østsia 

03.11.18-04.11.18 Odderøya open julemarked Odderøya 

Grimstad 

09.10.18 Sosial kontroll – må vi vite noe og gjøre noe med det? Grimstad bibliotek 

12.10.18 BetaLAN #18 Bluebox 

16.10.18 Lillekroa: Joackim Skage Bluebox 

20.10.18 Kjartan Lauritzen Bluebox 

20.10.18 Queen: A night in bohemia Grimstad Kulturhus 

23.10.18 Slik får du bedre råd som student Bluebox 

26.10.18 Halloween med LiFE og IUG Bluebox 

26.10.18 Riksteateret: Tung tids tale, av Olaug Nilssen Grimstad kulturhus 

27.10.18 PL-Lørdag Bluebox 

03.11.18 Sondre Justad Bluebox 

09.11.18 Lillebroa: KonspirasjonsPodden Live Bluebox 


RUSTIKK 

BIFF- 

KVELD 

TEKST OG FOTO: JOHAN WEDEL 

4 PORSJONER 

800 gr. entrecote eller mørbrad 

600 gr. små poteter (f.eks. Morene) 

200 gr. aromasopp 

4 stk. løk/sjalottløk 

10-12 stk. små tomater (søte) 

7-8 stk. hvitløksfedd 

4 eggeplommer 

200 gr. meierismør (saus) 

1 ss hvitvinseddik 

Tørket estragon 

1 dl kremfløte 

Solsikkeolje 

Meierismør (til steking) 

Salt og pepper Høsten er her og tiden 

for koselige og varme kvelder med god 

mat er endelig kommet. Denne biffretten 

passer godt enten du skal imponere 

kjæresten, få besøk av gode venner eller 

du føler du fortjener det etter en hard 

uke med studier. Oppskriften er for 4 

porsjoner, så om det er rester kan disse 

nytes til lunsj dagen etter. 

BIFFEN: Ta biffen ut av kjøleskapet en 

halvtime før du planlegger å steke den. 

Sett ovnen på 180 grader (ikke varmluft). 

Varm deretter en stekepanne til 

høy temperatur og start å steke biffen 

når olje og smør har sluttet å frese. 

Biffen skal stekes på alle sider til den er 

godt brunet, og legges deretter i en liten, 

smurt form sammen med uskrelte hvitløksfedd. 

Sett i termometer og plasseres 

i ovnen til ønsket kjernetemperatur. 58 

grader er perfekt rosa. Beregn at biffen 

skal hvile minst 15-20 minutter etter at 

den er tatt ut av ovnen. 

GRØNNSAKER: Sett på en kjele med 

vann. Når vannet koker skrur du ned 

på medium varme og legger i potetene. 

De skal da trekke i cirka 10-12 minutter 

før vannet helles av. Gjerne la de varme 

potetene dampe på platen for å fjerne 

resterende vann. Dryss litt olje, salt og 

pepper over potetene før de sammen 

med tomatene og uskrelt løk plasseres 

i en langpanne med bakepapir – gjerne 

når biffen tas ut for å hvile. Potetene 

stekes til de er gyllenbrune og myke. 

Sopp: Varm opp en stekepanne uten 

olje/smør i. Legg de hele aromasoppene 

oppi og rør av og til i dem mens de brunes 

på alle sider. Når de er tilstrekkelig 

stekt skrus temperaturen ned til lav/medium 

og litt olje tilsettes for å frese soppen 

litt. Når temperaturen har roet seg 

litt kan smør tilsettes og soppene stekes 

til de har minsket i størrelse. Smaksettes 

med litt salt og pepper. 

SAUS: Dette er en vri på den typisk franske 

smørsausen bèarnaise. Du blander 

eggeplommer, hvitvinseddik og tørket 

estragon i en liten kjele. Deretter bruker 

man visp for å røre inn kaldt smør på 

medium varme. Når alt smøret er rørt 

inn kan fløten tilsettes før blandingen 

blir varmet opp og tykner godt. Det skal 

ikke koke, så pass på å røre hele tiden 

og ta kjelen av og på platen for å styre 

oppvarmingen. Sausen helles over i egnet 

skål når den er passe tykk og god. 

34

UNIKUM DIGGER 

UNIKUM 

QUIZ 

Hvilken sport spiller KSI laget «Crusaders»? 

10. OKTOBER 

Verdensdagen for psykisk helse er en internasjonal 

markering som skal skape åpenhet og gi kunnskap 

om psykisk helse. Det er Norges største opplysningskampanje 

for psykisk helse. 

Verdensdagen.no, nettsiden for psykisk helse, skriver 

at vi alle har en psykisk helse og dette er noe vi må 

ta vare på. 

Det er arrangementer i hele Norge i forbindelse med 

verdensdagen. I likhet med tidligere år vil SiA i samarbeid 

med STA sette et stort fokus på markeringen 

av verdensdagen for psykisk helse, med både frokost, 

foredrag og en masse moro på Østsia. Kompisprisen 

vil også bli utdelt som en del av dette. Dette er en 

spesiell pris som skal fungere som en utmerkelse til 

en student som gjør det lille ekstra for sine medstudenter. 

Den nomineres av studenter og dette er jo litt 

ekstra viktig nå i kjølvannet av SHoT-undersøkelsen 

hvor det kom frem at det er mye ensomhet på universitetene 

og høyskolene. Dette er et flott arrangement 

som du kan melde deg på. Håper så mange som mulig 

markerer denne viktige dagen. 

Når ble det første unikum bladet publisert? 

Hva heter lederen i Studentsamskipnaden 

i Agder (SiA)? 

Hvor stor andel av norske studenter har 

jobb ved siden av studiene? 

Hvilken familie er det statue av i både Tresse, 

Ravnedalen og like ved Torvet i Kristiansand? 

Hva het stormen som nylig 

herjet på Sørlandet? 

Hva heter studenthusene i Grimstad 

og Kristiansand? 

Hva heter kommunen lengst nord i Agder? 

Hvilken bussrute er det som går mellom 

Kristiansand og Grimstad (og Arendal)? 

Hvor mye penger fikk UiA tildelt 

over statsbudsjettet for 2018? 

Ishockey, Februar 2001, Pål Harv, 40%, Familien Wergeland, 

Knud, Bluebox og Østsia, Bykle, 100, 1,4 milliarder kroner 


De store og små 

ØYEBLIKKENE 

i livet. 

sor.no/student

Unikum oktober 2018

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?