Unikum oktober 2018

Studentavisen for Agder GRATIS | Oktober 2018

LØPEGLEDE

TRE FORSKJELLIGE LØP, TRE FORSKJELLIGE MÅL

STUDENTAKSJONEN | UNIKUM PRØVER

| UIA-LØPET

STUDENTENES

Studentpris

TRENINGSSENTER fra kr. 295,-

• Styrke • Dans • Helsestudio • Svømming • Sykling

• Løpesal • Yoga • Klatring • Utepark • Pilates

LEDER

SKAL IKKE EKSTREMISTER FÅ EN STEMME?

Det er knyttet usikkerhet til hvordan pressen skal opptre i møte

med ekstreme ytringer i samfunnet.

Hva er viktigst, at folk vernes for ekstremisme eller at ytringsfriheten

blir ivaretatt? For meg blir det hele en prioritet hvor

ytringsfriheten vinner på målstreken, så lenge man taler sant og

begrunner sine argumenter.

Utrykket no-platforming har vært et diskutert tema i pressen den

siste tiden. No-platform er en form for boikott hvor en person

eller organisasjon ikke blir gitt en plattform å ytre seg på.

Dette kan skape et ekkokammer ved at personer med ekstreme

holdninger bare debatterer dem imellom som følge, og ikke får muligheten

til å få input fra andre hold. Det truer meningsmangfoldet.

Ekstremistforsker Lars Gule er en av dem som er positive til

non-platforming i møte med hatefulle ytringer i pressen. Han

mener slike ytringer kan normaliseres og legitimeres, og derfor –

i verste fall – føre til voldelige handlinger om de blir eksponert i

pressen, skriver journalisten.no. Samtidig er han for at kontroversielle

personer intervjues så lenge de blir spurt kritiske spørsmål.

INNHOLD

4 Studentaksjonen

9 Studentnytt

10 Fantastiske forelesere: Håkon Repstad

13 From Uganda to Norway

15 International students and the class representative system

16 10 på UiA

18 Dagen jeg skjønte at Nicaragua var uviktig

22 Bygging av studentboliger møter motstand

26 Unikum prøver: Strongmanrun

28 Fargerike Sørlandsgater

30 UiA-løpet: Løp for en god sak

33 Kulturkalender

34 Oppskrift: Rustikk biffkveld

35 Unikum digger: Verdensdagen for psykisk helse

Quiz

Å skjule andres meninger fordi man er sterkt uenig i dem er noe

Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen er kritisk til.

“Jeg har en utrolig sterk tro på at du må utsette deg for alle standpunkter

hvis du skal bli et klokt menneske”, sier han til Aftenposten.

Braanens oppfatning er noe som er forankret i Vær Varsom-plakaten,

pressens etiske retningslinjer. På punkt 1.3 i VVP står det

følgende; “Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten

og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra

noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling”.

Med andre ord, pressen skal ikke la noe hindre dem i å ha en

debatt for alle uansett mening. Dette stiller jeg meg bak så lenge

man kan begrunne det man sier på en sannferdig og saklig måte.

En fri, sannferdig og saklig debatt, gjør at ulike meninger møtes.

Så får det være opp til hver enkelt å ta et standpunkt.

Andreas B. Guthe

redaktor@unikumnett.no

454 40 191

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert oktober 2018

Utgave nummer 8

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Andreas Guthe

REDAKTØRER:

Mia Wright, Odd Magne Vatne, Zhilwan Manbari,

Magnus Ljøstad,

GRAFISK ANSVARLIG:

Jama Philip Korn

FORSIDE:

Andreas Guthe

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Mats Sauro Høimyr, Mia Wright, Zhilwan Manbari,

Marthe Wilhelmsen, Johan Wedel, Gwen

Hanssen, Miriam Porsmyr, Magnus Ljøstad, Elina

N. Hjønnevåg, Saul Tumwine, Andrew Wamala,

Andreas Gravdahl

FOTOGRAFER:

Magnus Ljøstad, Andreas Guthe, Mia Wright, Elina N. Hjønnevåg,

Saul Tumwine, Andrew Wamala, Matias Smørvik, Johan Wedel,

Miriam Porsmyr

ILLUSTRATØRER:

Odd Magne Vatne

DESKEN:

Mia Wright, Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Marthe

Wilhelmsen, Martha Simonsen

KORREKTUR:

Zhilwan Manbari, Mats Sauro Høimyr, Marthe Wilhelmsen,

Martha Simonsen, Matias Smørvik

DAGLIG LEDER:

Saif Khan

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

1200

OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 3

Fra høyre: Trine Stomnås (RVTS Sør), Bjørn Tore Godal, Arne Strand (CMI), Silje Hansen

Overvaag (Studentaksjonen), Abdul Ghafar Noori (Studentaksjonen) og Torunn Fladstad (RVTS Sør)

– Det er ungdommen

som skaper fremtiden,

også i Afghanistan.

4

TEKST OG FOTO: ANDREAS GUTHE

Landets fremste eksperter på konflikten i Afghanistan talte i forbindelse med

studentaksjonen i Kristiansand.

Omtrent 67 000 kroner har blitt samlet inn av studentaksjoen i Kristiansand til utdanning

i Afghanistan.

Midlene som er samlet inn går til flyktninghjelpens undervisningsprogram i Afghanistan,

som er basert i flere provinser, og tilbyr barn hele grunnutdanningen på tre år. Forhenværende

utenriksminister Bjørn Tore Godal tror dette er veien å gå for å skape stabilitet

i det konfliktfylte landet.

Tidligere utenriksminister Bjørn Tore

Godal har også jobbet som leder for

Afghanistanutvalget. Utvalget så

nærmere på Norges innstas i Afghanistan

i perioden fra 2001 til 2014.

– Hvis studentaksjonen kan bidra med å holde trykket oppe for at utdanning utvikler seg

videre i alle deler av landet så er det en kjempegod ting. Det er ungdommen som skaper

fremtiden, også i Afghanistan.

Godal var en av dem som talte i forbindelse med RVTS sør og studentaksjonens fagdag om

Afghanistan på UiA. I lag med ham var Afghanistan-ekspert Arne Strand som overlevde

terrorangrepet mot et hotell i Kabul i Januar.

De ble invitert på initiativ fra Torunn Fladstad i RVTS Sør og Abdul Ghafar Noori i studentaksjonen.

På et fullbooket auditorium en tirsdags morgen ble de hele en realitet.

FORNØYD STYRELEDER

Bøssebæring, fagdag om Afghanistan og sponsorløp er aktivitetene som har blitt arrangert

i årets studentaksjon. Inntektene fra arrangementene har gått til utdanning i Afghanistan.

Styreleder Silje Hansen Overvaag er fornøyd med resultatet.

Initiativtakere: Torunn Fladstad i

RVTS Sør og Abdul Ghafar Noori

i studentaksjonen.

– Vi i studentaksjonen er veldig stolt over alle som har vært med og alle som har bidratt.

67 000 kroner har blitt samlet inn og det er veldig bra. Det betyr at mange barn får muligheten

til utdanning.

Overvaag har vært aktiv som styreleder i studentaksjonen i Kristiansand i tre år. Dette

blir hennes siste år, noe som betyr at vervet er ledig for dem som ønsker.

– Jeg oppfordrer alle som er interessert til å komme på generalforsamlingen til studentaksjonen

i november og stille til styre.

POSITIV TIL STUDENTAKSJONENS SATSING

60 prosent av Afghanistans befolkning er under 25 år, Forhenværende utenriksminister

Godal tror at utdanning blant den unge befolkningen kan spille en viktig rolle for landets

fremtid.

– Mine erfaringer fra arbeid i Kabul er at unge mennesker med utdanning blir mer bevisst

på sin egen situasjon og hva som skal til for at Afghanistan skal utvikle seg videre, det er

utrolig viktig.

Silje Hansen Overvaag har vært styreleder

for studentaksjonen i tre år.

Han stiller seg positivt til studentaksjonens satsing på utdanning i Afghanistan. Samtidig

har han personlig en del negative erfaringer med hvordan bistand blir brukt.


– Jeg har erfart at bistandsprosjekter som er store og tunge, og som knytter seg til infrastruktur

og hvor myndigheter er involvert på det sentrale plan, det har blitt en del av

krigen i Afghanistan.

Godal mener den militære konflikten gjør at bruken av bistandspengene ofte blir gal.

Kabul

– Det er Afghanistans ulykke. Krigen gjør at gode prosjekter kommer i skuddlinjen, partene

skyter på hverandre og ødelegger prosjekter.

Likevel er det noen bistandsprosjekter som går under radaren for de militære konfliktene

og er mer vellykket i Afghanistan.

– Dette gjelder helse, utdanning, jordmor utdanning og den type ting, understreker Godal.

FAKTA OM AFGHANISTAN

Afghanistan er et land i det sentrale

Asia som er betraktelig større

enn Norge. Det offisielle navnet er

Den islamske republikken Afghanistan.

Hovedstaden er Kabul.

Offisielle språk er Pashto og Dari, som

sammen blir snakket av ca. 70 000

personer. Men det finnes også andre

dialekter og språk, grunnet de mange

forskjellige etniske gruppene.

Landet består av flere etniske grupper,

deriblant pashtunere, tadsjikere, hazarer,

usbekere, turkmenere og balutsjere.

Etter terrorangrepet i 2001 i New

York, kom landet i et internasjonalt

fokus. Siden har det vært stasjonert

utenlandske militærstyrker - for det

meste ledet av USA - i landet. Men

også Norge deltok i kampen mot

Taliban og islamistisk terror.

OVERLEVDE TERRORANGREP

Også Afghanistan-ekspert Arne Strand var tilstede i forbindelse med RVTS sør og studentaksjonens

fagdag om Afghanistan. Han er en av dem som virkelig har fått kjenne på

hvordan konflikten i Afghanistan er.

I Januar ble hotellet Strand befant seg på i Kabul angrepet av væpnede terrorister. Under

angrepet ble flere titalls mennesker drept. Strand overlevde ved å barrikadere seg inn på

rommet sitt før han tilslutt ble reddet av norske spesialstyrker.

Under redningsaksjonen ble Strand bedt om å klatre ned et tau som spesialstyrkene hadde

kastet eller skutt opp til hans balkong i 3 etasje på hotell Intercontinental. På vei ned

tauet skjer det noe som fører til at Strand deiser ned i betongen under og skader seg.

På forsvarets base i Kabul blir Strand lagt i koma før han blir flydd til Norge. Han våkner

senere opp på Haukeland sykehus i Bergen uten livstruende skader.

Strand er nå på bedringens vei og håper å legge fra seg krykkene til våren.

– Jeg har en hel som er knust som følge av den harde landingen. I tillegg har jeg et

brudd i hoften, men den funker bra og piper ikke i sikkerhetskontrollene. Småpirk, legger

Strand til.

– JEG KAN IKKE ANGRE PÅ DET

I ettertid er strand svært takknemlig for hvordan ting utartet seg for hans del.

– Jeg var uheldig som havnet midt oppi et terrorangrep, samtidig hadde jeg ekstremt stor

flaks som slapp unna det med livet i behold.

Strand har forsket på konflikten i Afghanistan i over 30 år. Forskningsarbeidet har alltid

vært tilknyttet en viss risiko, det er noe han har valgt å leve med.

– For meg er det her to motstridene faktorer. For å forstå hva som skjer i Afghanistan må

man være i Afghanistan og møte de som bor der for å best forstå dem. Samtidig må det

balanseres opp mot hvor mye risiko man selv vil ta.

Strand har blitt kjent med mange Afghanere i sin tid som forsker og fått en innsikt i landet

som svært få andre har. Selv om hans tilstedeværelse i Afghanistan har ført til at han ble

en del av et terrorangrep, angrer han ikke på hans valg.

Arne Strand er på bedringens vei etter

terrorangrepet i Kabul. Han håper

å legge fra seg krykkene til våren.

– Jeg kan ikke angre på det, det blir feil å si. Jeg tenker heller at jeg kan lære av det. Jeg

tror jeg har fått en unik innsikt i den frykten veldig mange av dem som blir returnert fra

Norge til Afghanistan har.

6

FOTO: PERNILLE HJERPSETH

LØP FOR LÆRING

STUDENTER LØP FLERE RUNDER PÅ KRISTIANSAND

STADION TIL INNTEKT FOR UTDANNING I AFGHANISTAN.

SEPTEMBER OKTOBER 2018 UNIKUM NR 87 7

KRISTIANSAND–HIRTSHALS 3 timer og 15 minutter | LARVIK–HIRTSHALS 3 timer og 45 minutter

STUDENTTURER

PÅ SUPERSPEED

– det lønner seg å være student på tirsdager!

REISE

INKL. BUFFET

MED DRIKKE

fra 299,-

Utreise kl. 1630,

retur kl. 2045

samme dag.

Ta en dagstur og kjøp inn mat og godsaker

i taxfreebutikkene. I Deli Shop bugner

det av matvarer til hyggelige priser, og

i Fashion Shop er høstmotene på plass.

Her er det mye å spare!

Ved fremvisning av gyldig studentbevis

får du i tillegg 10 % rabatt på make-up.

Bestill på colorline.no/student

Fra 2. november kan du ta en julebordstur

fra kun 329,–

KRS-NFB18-118

colorline.no | 810 00 811

8

Ved bestilling på telefon og terminal tilkommer servicehonorar

Hurtig og komfortabelt til Danmark

Aldersgrense 20 år. Bestilles tidligst 14 dager før avreise. Spesielle betingelser gjelder.

Studentnytt

REKTOR SKAL FORTSATT

VÆRE VALGT PÅ UIA

Universitetstyret har gått seks mot fem

stemmer inn for at rektor skal bli valgt.

TEKST: ANDREAS GUTHE

FOTO: ANDREAS GUTHE; MARTHE WILHELMSEN

STUDENTPARLAMENTET

IKKE VEDTAKSDYKTIG:

AVLYSTE MØTE

Det vil si at rektor blir valgt på premisser som

studenter og ansatte er med på å bestemme.

Dermed faller det andre alternativet om tilsatt

rektor bort.

Ledelsesordningen med valgt rektor var tidligere

den gjeldene ordningen, og den vil nå

fortsette frem til 2023.

STA-leder Benedicte Nordlie.

NTNU STUDENT JOBBER

FOR Å FÅ TERRORSIKTET

VENNINNE UT AV FENGSEL

Ødeleggelser

i Nicaragua.

Amaya Coppens sitter fengslet i Nicaragua

etter å ha ledet demonstrasjoner mot president

Ortega. NTNU-student Oda Nissen

gikk på videregående med Coppens og

jobber med å få henne ut av fengsel.

– Den siste uken har det vært masse oppslag

i mediene, hvor hun blant annet har vært beskyldt

for drap og brannstiftelse. Det er vi veldig

glade for at hun nå ikke er siktet for, selv

om det hun er siktet for fremdeles er veldig alvorlige

ting, sier NTNU-student og tidligere

romkamerat Oda Nissen, til Khrono.

Nissen har fremdeles kontakt med familien til

Coppens, og er en av initiativtakerne bak kampanjen

for å få henne løslatt, skriver avisen.

Studentparlamentet (SP) måtte i september

avlyse et møte i Grimstad siden de ikke var

vedtaksdyktige.

Det vil si at mer enn halvparten at studentrepresentantene

i parlamentet ikke stiller og heller

ikke deres varaer.

– Vi var ikke i nærheten av å være vedtaksdyktige,

derfor så vi oss nødt til å avlyse, sier

STA-leder Benedicte Nordlie.

Hun legger til at dette ikke er noe som skjer

ofte.

– Jeg satt i styret i fjor og da var det ingen tilfeller

hvor dette skjedde.

Ny valgperiode har ført til forlengede verv

Studentparlamentet har vedtatt å endre valgperioden

for råd, styrer og utvalg til vårsemesteret

istedenfor på høsten slik det tidligere

har vært. Et valg på våren passer bedre for studieåret,

men har ført til at folk må sitte lenger

i vervene sine enn planlagt.

– Noen har trukket seg fra vervene sine som

følge av dette sier Nordlie. Dette skaper utfordringer

for en bærekraftig deltakelse i SPmøter.

SP har fortsatt nok medlemmer til å være vedtaksdyktig,

men færre en ønskelig. For å unngå

lav deltakelse har STA sendt en mail til UiA

hvor de etterspør en supplering av nye studentrepresentanter.

– Dette er litt spesielt siden vi egentlig opererer

etter urnevalg, men det er et behov akkurat

nå, avslutter Nordlie.


Fantastiske forelesere

HÅKON REPSTAD

TEKST OG FOTO: ELINA N. HJØNNEVÅG

HVA ER INTERESSEFELTET DITT?

– Faglig så er det journalistikk, spesifikt

TV-journalistikk som jeg synes er aller mest

interessant.

– Jeg interesserer meg for bildets fortellerkraft.

I TV-journalistikken er vi alltid på

jakt etter å fange de øyeblikkene som skaper

interesse for viktige og engasjerende historier.

Da gjelder det å være på rett plass til

rett tid.

HVA ER DIN STYRKE SOM FORELESER?

– Prøver å se den enkelte student, vi er alle ulike.

Og så prøver jeg å ha mye eksempler som

er relatert til det jeg snakker om, og at jeg har

praktisk erfaring selv som jeg kan dra nytte

av i undervisningen.

NEVN 3 HISTORISKE PERSONER DU VILLE HATT

RUNDT MIDDAGSBORDET?

– Katharine Meyer Graham for å høre hvordan

det var å være sjefsredaktør for Was-

10

HØGSKOLELEKTOR I

JOURNALISTIKK OG MEDIA

VED NLA MEDIEHØG-

SKOLEN GIMLEKOLLEN

HVA VILLE DU GJORT HVIS DU IKKE VAR

FORELESER?

– Da hadde jeg ville vært pilot, flydd rutefly,

SAS for eksempel.

HVILKEN BOK LESER DU NÅ?

– Jeg leste akkurat en veldig sterk bok, En av

oss, som handler om 22. juli. Jeg trodde jeg

hadde lest alt om 22 juli, men denne boken

tilfører noen nye viktige perspektiver. Den er

veldig godt skrevet, selv om temaet er brutalt.

HVILKE HOBBYER DRIVER DU MED PÅ FRITIDEN?

– Jeg sykler EL-sykkel, prøver å sykle til skolen

hver dag. Spiller litt instrumenter, spiller

squash og jeg skal prøve å ta lappen for

småfly. Jeg er glad i gode TV-serier, men må

innrømme at jeg også ser på Jakten på kjærligheten.

HVOR GÅR DRØMMEREISEN?

– På tvers av USA i en Ferrari California

Cabriolet

HVILKEN SAK SKREV DU SIST?

– Den siste saken jeg jobbet med var en storbrann

i Birkeland/Birkenes for TV2.

HVORFOR FORSKNINGSPROSJEKTET?

Håkon Repstad, sammen med andre lærere og

studenter er med på et prosjekt hvor de skal

utforske hvordan man kan øke interessen for

god journalistikk blant unge mediebrukere.

hington post under Watergate-skandalen, Al

Capone blir med for å spice opp med noen røverhistorier

fra mafialivet og Billie Holiday er

også der, men mest for å jazze opp stemningen.

Tror det hadde vært en interessant kveld.

BESKRIV STUDENTENE DINE MED TRE ORD?

– Interesserte, høylytte og fremoverlente

HVILKE OPPLEVELSE HUSKER DU BEST?

– På Gimlekollen tilbyr vi en fantastisk studietur

til Kenya. Jeg var med som reiseleder og

husker godt at vi var på en lang kjøretur mellom

Nairobi og Kisumu. I bilen jeg satt i sang

studentene mer eller mindre uavbrutt seks timer.

Tror det er et godt tegn, men jeg er glad

for at jeg hadde med Paracet.

– Jeg ville være med på det fordi at jeg ser jo

at mediene sliter noe voldsomt med å klare å

få unge mennesker til å betale for nyheter. Det

er tema som har vært mye av det siste årene,

i alle mulige konferanser. Det handler om å

finne ut av hva er det som får unge lesere til å

lese journalistikk som betyr noe.

TROR DU VI FINNER UT AV DET?

– Jeg tror vi finner noen gode eksempler på

historier og presentasjonsformer som fanger

yngre lesere. Jeg tror vi finner ut av hvordan

en gruppe unge mennesker liker å ta til seg nyheter

og hvordan mediene jobber for å nå flere

i denne aldersgruppen. Vi vil nok også få bekreftet

at nyhetsmedienes største utfordring

er den store konkurransen om oppmerksomheten

til unge digitale mediebrukere.


© colourbox.com

NORWAY AND BEYOND

FROM UGANDA TO NORWAY

Saul Tumwine

MASTER IN GLOBAL PLANNING AND MANAGEMENT; MAKERERE UNIVERSITY UGANDA

As a student and teacher of geography in secondary school back in Uganda, Norway with

its unique geography, especially its relief and the fishing industry, always interested me; I

was hoping to visit Norway and the Scandinavian countries as a whole. My dream came to

reality when I won a scholarship to study at the University of Agder in the department of

Global planning and development.

THE EXPECTATIONS AND ANXIETY!

After being told I had won the scholarship, the process of getting the necessary paper work

began. All was going well until a few weeks to travel date when I was asked to submit my

passport and I couldn’t find it. It was the most difficult day of my life. Questions lingered,

anxiety rose, but I was determined to face any obstacle in my way to realize my dream.

THE JOURNEY, ARRIVAL AND SETTLING IN

My colleague and I were booked for a flight that literally kept people from seeing you off

at the airport; it was at 3 am. We had a good flight despite the “strange” food served on the

plane. We arrived to the welcome of cheerful Erasmus buddy team members. Other ESN

students had arrived and others were still coming. We were taken to our respective hostels

and Norwegian life started.

The first three weeks were activity packed. Orientation done in the first week was great!

Everything I needed to know was clearly described and the buddy groups did a great job

showing us around the university and town. The face-to-face sessions were hectic but enjoyable.

I made friends and met very hospitable Norwegians. We have hiked in some beautiful

regions but I am sad that I missed the trip to Trolltunga because I was tired after other trips

to Paris, Belgium, Amsterdam and Copenhagen. I am getting ready for the trip to Preikestolen.

I must say, I have had nothing but the best, so far. The necessary paper work here (in Norway)

has moved fast for me. And I want to thank the Kristiansand municipality government

for my semester free bus card. It was the best welcome gift I could have imagined from city

hall... many thanks! As for the weather, I expected it and I am accepting it enthusiastically.

I am also living well, considering the high cost of living in this country. I look forward to

winter for yet another new life experience. I could say, so far so good!


På jakt etter spennende

muligheter?

På Kompetansetorget kan du finne stillingsutlysninger,

og forslag til bachelor- og masteroppgaver. Ønsker du å

bli tipset når det dukker opp noe for deg? Logg deg inn

med din UiA-bruker og velg ditt fagområde!

kompetansetorget.uia.no

14

eller gjennom INNSIA

International students

and the class representative

system

TEKST: ANDREW WAMALA, ANDREAS GRAVDAHL

FOTO: ANDREW WAMALA, MATIAS SMØRVIK

There are currently 276 international students at the University of Agder – studying both

single courses and full degrees. Our main challenge is to include these students in our student

political democracy, and make sure their voices are heard.

A considerable amount of the international students wants to be included in the student

democracy at the University, but there are often language barriers making it difficult to

participate. International students can legally choose to be a student representative in boards

and committees, but face challenges such as not being able to understand Norwegian

- which is mostly the practiced language. The formal participation is therefore in place, but

it is practically not functional.

The University has a responsibility alongside with boards and committees, to include the

international students, and a good place to start is with the class representative system.

Andrew Wamala is an international student, studying political science at the University of

Agder. He has some thoughts on the student democracy and the class representatives, and

how to include the international students in a better way.

Andreas Gravdahl

Officer of Academic Affairs

Student Organization of Agder

WHAT DO YOU THINK ABOUT THE STUDENT DEMOCRACY AT THE UNIVERSITY OF AGDER?

The student democracy has links to participation of students in matters regarding issues

of mutual benefit to both students and administration. We have though student leaders,

representatives, and a suggestion box so that ideas of even those who may not feel comfortable

to speak out publicly can have their voice heard. This is crucial, and contributes to

the improvement of the leadership as well as the service delivery.

My impression of the University of Agder, is that students are optimally involved as part of

the administrative team. This does not only channel the student’s views for action and decision

making, but equips them with leadership and management skills. Such skills have

been exhibited through students by student orientation headed by buddies, and besides

that, numerous ESN events have been organized for which I have had no complaints.

HOW WOULD YOU IMPROVE THE SYSTEM?

University of Agder being one of the best international institutions and open to all nations,

I would expect the nomination and selection criteria of the student leader and representatives,

never to be student’s ability to speak Norwegian. But since the majority of students

are Norwegian, we should elect students to represent the international students.

However, many students have been encouraged to speak out. It should be supplemented

by a suggestion box clearly marked with both English and Norwegian to accommodate

both the local and the international students.

Andrew Wamala

Political Science student

University of Agder

HOW COULD THE INTERNATIONAL STUDENT’S MOTIVATION FOR PARTICIPATING BE ENHANCED?

One of the major hindrances to participation is the language barrier. Therefore, Norwegian

language should be made a compulsory course unit. The student leader should be

chosen from any country, regardless of one’s ability to speak the language. And beside

this, it creates an interactive situation breaking the caucuses of students coming from a

similar country.


ESTER SIVERTSEN ISABELLA HANSEN FRANCISCO BO

ANDERS A. SØRGÅRD PER SCHULTZ-HAUDT KRISTIAN JOHAN AARSTAD NORA KVÆRNBERG

MONA HADI IDA HYSTAD ANDERS MATRE

16

Hvor ser

du deg

selv om

10 år?

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN

FOTO: ANDREAS GUTHE

ESTER SIVERTSEN (19) UTVIKLIKNGSSTUDIER

– Det er jo sykt mange år til. Har ikke tenkt så

mye på det. Håper at jeg har drømmejobben

og at at jeg liksom driver med det jeg har lyst

til å drive med. Men har ikke lyst på A4-livet

egentlig. Være etablert og sånn er ikke akkurat

det jeg ser for meg. Har en drøm om å jobbe

i UD eller noe sånn. Ganske ambisiøst, men

det er det jeg har tenkt på.

ISABELLA HANSEN (19) UTVIKLINGSSTUDIER

– Jeg håper at jeg har en master i utviklingsstudier,

eller noe i den retningen. At jeg har reist

en del og kanskje jobber i utlandet innen utvikling.

Bistandsorganisasjon eller noe lignende.

FRANCISCO BO (25) BUSINESS

AND ADMINISTRATION

– Maybe I´m working in an international

organization. Maybe with marketing. I want

to use what I learn here when I work. With a

family in Italy. Or maybe in USA or England?

ANDERS A. SØRGÅRD (28) BARNEHAGELÆRER

– Om ti år så er jeg barnehagelærer en plass.

Kanskje også stuntman, hvem vet? Hehe. Jeg

bor på Hånes, men flytter til Arendal snart.

Har ikke egen familie nå, men om ti år, da skal

det på plass vet du!

PER SCHULTZ-HAUDT (21) STATSVITENSKAP

– Jeg håper å jobbe i kommunen. At jeg har

hus, bil og bikkje. Kanskje i Bergen eller

Stavanger? Ikke Oslo. Jeg har nok bodd der

ila. de neste årene, men flytta ut igjen. Ellers,

kanskje begynt i noen nye jobber? En eller

annen jobb. Forhåpentligvis innenfor feltet jeg

studerer nå som er statsvitenskap. Må finne

ut av hva jeg skal ta på master.

KRISTIAN JOHAN AARSTAD

(21) STATSVITENSKAP

– Forhåpentligvis en jobb der jeg ikke trenger

å bekymre meg økonomisk. Å leve komfortabelt.

Ha hus og bil. Gjerne første kid på vei,

eller kanskje jeg allerede har barn. Tenker at

jeg vil jobbe innen ledelse. Det er det jeg brenner

for. Forhåpentligvis der jeg jobber nå, på

Levis. Kanskje regionssjef, eller norgessjef.

NORA KVÆRNBERG (19) SAMFUNNS-

PLANLEGGING OG KOMMUNIKASJON

– Forhåpentligvis har jeg jobb. Men vet ikke

hvilken. Håper å være ferdig med studier. Vil

jobbe innen noe relevant. Helst i Oslo.

MONA HADI (19) UTVIKLINGSSTUDIER

– Jeg er nok i utlandet om ti år. Og jobber for

en ideel organisasjon. FN-ish. Eller Amnesty.

Noe med menneskerettigheter eller utvikling.

Jeg vet ikke. Helst i New York. Jeg skal bo der

på et eller annet tidspunkt. Kanskje jeg har

vært innom en ambassade. Ferdig med master

og alt. Kanskje jeg bor med noen. Ingen

dyr. Ikke barn heller!

IDA HYSTAD, (24 ) ØKONO-

MI OG ADMINISTRASJON

– Om ti år har jeg masse hunder og en katt. Og

så bor jeg i Bergen eller Oslo. Tror jeg. Håper

å jobbe innen de fire store innen finans.

ANDERS MATRE (21)

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON.

– Nei det, er et vrient spørsmål. Om ti år håper

jeg at jeg har fått en jobb jeg trives godt med

og at jeg har flyttet til en plass jeg trives. Jeg

trives her og, men kanskje til hjembygda mi

på Vestlandet. Og at jeg har etablert meg der

med hus og familie. Kanskje i en konsulent

eller rådgivningsjobb.


Leger og brannbiler ble

nektet å hjelpe da hus

ble tent på.

18

Dagen jeg skjønte at

Nicaragua var uviktig

TEKST OG FOTO: MARTHE ELDEN WILHELMSEN

«JEG HAR DET BRA», SKREV JEG TIL MAMMA

DA DE VOLDELIGE OPPRØRENE BEGYNTE I

NICARAGUA. «VI OG, HAR BAKT EPLEKAKE.

NAM! ❤» SVARTE HUN. HUN ANTE IKKE HVA

SOM STOD PÅ.

For fem år siden måtte noe endres. Jeg var

deppa. Skikkelig. Jeg burde nok «finne meg

sjæl.» Og hvor gjør vi vestlige det? Jo, på den

andre siden av jordkloden. Så da ei venninne

nevnte at hun skulle til Nicaragua for å lære seg

spansk med Kulturstudier, meldte jeg meg på ti

minutter senere. Det første jeg gjorde var å ringe

mamma. Det andre jeg gjorde var å gå inn på

Google Maps. For hvor var egentlig Nicaragua?

NORTHUG OG TSUNAMI

Jeg danset, opplevde, nøt og var redd for tsunami.

Jordskjelv er ikke uvanlig, men tsunamivarsel

er uvanlig. Så da vi en dag måtte holde oss

langt unna kystlinja mot Stillehavet, så gjorde

vi det. Jeg prøvde å få tak i familien hjemme for

å si at jeg var i sikkerhet og at de ikke trengte å

bekymre seg. Men de ante ikke hva jeg snakket

om. Petter Northug hadde nemlig krasjet i fylla,

og da kunne ikke noe annet bli dekket av norske

nyhetskanaler. Jaja, så lenge Petter Northug

skammer seg over det han har gjort, så må vi

vel si oss fornøyd.

Å LEVE SOM EN NICARAGUANER

Fire år senere, nærmere bestemt våren 2018,

skulle jeg tilbake til León i Nicaragua. Jeg så

store endringer. Turismen blomstret, og det

var nye hosteller overalt. Jeg fant en hyggelig

familie som hadde et hostell med fire rom. Jeg

skulle gjerne sagt at jeg valgte å bo der fordi de

var en av de få hostellene som var drevet av

lokale, men ærlig talt gjorde jeg det fordi det

var billigst. Jeg skulle jo ta salsatimer og ville

heller prioritere å bruke pengene mine på

det. Jeg levde livet og spiste papaya til frokost

hver dag. På markedet hadde jeg min faste

«maracuya-dame», «banan-dame» og «platanowdame».

Da de spurte om jeg skulle ha «det

vanlige» følte jeg meg som en av dem. Jeg var

blitt lokal! På gata traff jeg alltid noen jeg kjente.

Jeg var ofte den eneste hvite på markedet, og jeg

unngikk de såkalte «turist-gatene». Jeg hadde

virkelig skjønt det. Hadde respekt for de lokale.

Levde som en nicaraguaner. Hun som eide hostellet

ble min Mama Nica. Hun lærte meg hvordan

hun stekte platanos, og skaffet meg alltid

gallo pinto. Hun visste hvor glad jeg var i det. Da

jeg lagde brokkolisuppe til de ansatte tok hun to

porsjoner og var evig takknemlig. For en utrolig

gavmildhet jeg viste dem.

DRAPENE BEGYNNER

I april ble det arrangert konserter for å markere

motstand mot regjeringen. Det hadde

vært brann i regnskogen i Nicaragua, og de

hadde nektet å gjøre noe med det. Men flaks

for oss! Konserter og show overalt! Gatene var

fulle av folk som sang og koste seg, og spredte

informasjon om regnskogsbrannen. Torsdag

19. april var stemningen annerledes. Det var

ingen i gatene. Presidenten og familien hadde

brukt opp alle pengene i pensjonskassa. De

hadde dratt til Europa på opera og drukket

champagne. De kuttet derfor i pensjonen. Folket

hadde fått nok. Den natta ble studenter ved

universitetene kastet ut på gata. Om de ikke

støttet regjeringen, var de terrorister. 20. april

begynte drapene. Noen kalte det en borgerkrig.

Men er det det når kun én side har våpen? Det

var først og fremst studenter som demonstrerte.

De samme som hadde arrangert konserter

i protest. De hadde ikke våpen. Bygget til

studentlederen ble tent på. Brannvesen og ambulanse

ble nektet adgang, og hele kvartalet

brant ned. Det var fire kvartaler unna der jeg

bodde. Vi hadde fått beskjed om å skynde oss

hjem da det ble kastet stein og brukt tåregass.

Ei venninne måtte sove hos meg, for det var for

farlig for henne å dra hjem. Flere ble drept. Hus

ble ødelagt. De tok strømmen i hele byen.


ALT STENGT

Vi satt i mørket, og fikk kun nyheter gjennom

datteren i husets Facebook. Vennene hennes

hadde tatt bilder og filmer. Dagen etter skrev

jeg melding til mamma: «Jeg har det bra».

«Vi og, har bakt eplekake. Nam! ❤» svarte hun.

Da skjønte jeg at ingen ante hva som stod på.

Da skjønte jeg at Nicaragua var uviktig. Men

dette var ikke som den gangen det var tsunamivarsel

og Petter Northug krasjet. Dette var

nytt. Dette var drap på uskyldige. Korrupsjon.

En president som tyner et land som er så brutalt

fattig, at man ikke skulle tro at det var mulig

å utnytte det mer. Leger ble skutt ned om de

prøvde å hjelpe de skadeskutte demonstrantene.

Sykehusene ble stengt. Det gikk spesialstyrker

i gatene med bazooka-lignende våpen.

Politiet rundstjal butikkene. For alt var stengt,

og de eneste som turte å være ute var dem. De

kunne jo beskytte seg. Mot fredelige demonstranter.

FEIGINGER

Fortsatt var det ikke en eneste notis i norske

nyheter. Vi ante ikke om vi kunne stole på den

nicaraguanske avisen, så nyhetene våre kom

fra sosiale medier. Det var døde mennesker,

skudd og brann overalt. Da spesialstyrkene

holdt oppsyn ute i gata utenfor hostellet, løp

dattera i huset ut og skrek: «Det er VI som er

Nicaragua. Det er OSS dere skal hjelpe!» De

andre ansatte prøvde å få henne inn. De gråt.

De ropte på Mama Nica. Da vi trodde moren

skulle dra henne inn, hørte vi henne rope:

«FEIGINGER!» Mor og datter ropte i kor. De

hadde ingenting å tape.

KOMMER JEG MEG UT?

Turistene flyktet fra byen. Jeg brukte to dager

på å finne noen som kunne kjøre meg til flyplassen.

Alle var livredde. Det var for farlig å

krysse bygrensene. Flere steder måtte vi snu.

Demonstranter hadde laget blokader i veiene.

Det kom folk mot oss med stein og macheter.

Da var jeg redd. Da jeg måtte vente ti timer på

flyplassen var jeg redd. For ingen internasjonale

nyhetskanaler hadde skrevet om dette.

Og hvis man vil få internasjonal oppmerksomhet,

er ikke flyplassen da en strategisk plass å

ødelegge?

BESKYTTET AV HUDFARGEN

Jeg kom meg ut av landet. Men jeg hadde dårlig

samvittighet. Jeg visste at mine venner var

tryggere om jeg var i nærheten. Jeg er nemlig

hvit. Politiet tør ikke skyte ned hvite. Den

eneste grunnen til at de «bare» brant ned et

kvartal, er fordi León er en turistby. En inntektsby.

Turistene kunne jo ikke få et dårlig

inntrykk av Nicaragua.

Hjemme var jeg inne på nyheter og sosiale

medier hver dag. Jeg skrev til norske nyhetskanaler

om situasjonen, sendte ved bilder. Men

kun VG hadde en liten notis om at det var opptøyer.

Hvorfor vet vi ikke mer? Er det vår feil?

Leser vi ikke de riktige mediene? Hvem er det

som bestemmer hvilke nyheter det blir skrevet

om? Hvem bestemmer hva som er verdt å vite?

Hvem har bestemt at Nicaragua er uviktig?

ER DET NOEN SOM BRYR SEG?

Dette er en tekst om vestlig ignoranse. Om

hvordan man lager en brokkolisuppe og tror

man har gjort tidenes gest. Om at man tror

man er en lokal og vet hvordan de lokale har

det, bare fordi man blir kjent igjen på markedet.

Om at man kanskje ikke aner hva som

skjer. Og at man kanskje ikke bryr seg. Hva søren

kan man gjøre? Svært lite dessverre. Mens

jeg synes det er mye å lese på masteren min,

og at det har regnet irriterende mye i Kristiansand

i det siste, så stiger drapstallene i Nicaragua.

Studenter må flykte landet, og de får

ikke bevis på studiene sine. Kvinner på markedet

må skrive under på at de som ikke støtter

presidenten, er terrorister. Hvis ikke kan de

miste plassen sin. Og presidenten? Fortsatt en

dust. Han rakk å holde en TV-sendt tale mens

jeg var der. Da snakket han om hvor forferdelig

det var at folk filmet hva som skjedde. De

hadde ikke respekt.

Vet vi egentlig noe særlig om Latin Amerika?

Mitt inntrykk er at man må være spesielt interessert.

Og misforstå meg rett, jeg aner ikke hva

som skjer i mange deler av verden. Selvfølgelig

kan man ikke vite hva som skjer overalt. Men

det er verdt å merke seg hva slags nyheter vi

mottar. Hvilke land er viktige i Norges øyne?

Hvilke land er viktige i våre øyne? Og hvis du,

som jeg, kanskje måtte søke opp Nicaragua på

Google Maps for å skjønne hva jeg skriver om,

så er du nok ikke er alene.

20

Ulike bilder fra før og etter opptøyene


Familien Strisland/Hjemdahl

i eplehagen som står

i fare for å forsvinne.

Bygging av studentboliger

møter motstand

TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR

Naboer reagerer på plantegningene til fremtidens

Lund torv. De frykter at det åpne rommet vil lukke

seg og at nærstående boliger vil falle i verdi.

Samskipnaden i Agder og Kristiansand kommune

ønsker å utvide studentenes botilbud

ved å bygge studentboliger. SiA har fått bevilget

102 millioner kroner for å bygge 300 nye

studentboliger.Etter den nåværende planen

skal 275 nye studentboliger etableres på Lund

torv i et forsøk på å knytte universitetet og

sentrum nærmere sammen.

– Det er det perfekte stedet for en student. Du

har matbutikk og buss lett tilgjengelig, og det

er like langt til UiA som til sentrum, påpeker

Sara Martinsen, sammen med venninnen

Mari Vaage. De er blant de mange studentene

som allerede leier privat ved Lund

torv.

– Det at det kommer studenter og studentkultur

med kafeer og liv hit tror jeg bare er

positivt for alle, men jeg vil ikke at det skal

gå utover dem som allerede bor her, legger

Vaage til.

22

Det er allerede mange studenter som leier

privat i nærheten av Lund torv.

FREMGANG

Planen er at studentboligene skal bli reist

først. Det som er av restareal kan disponeres

til vanlige privatboliger eller næringsliv.

– Det er ulike syn på hvordan byggene skal utformes

og ulike syn på hvor studentene skal

være. Men vi er enige om at vi ønsker studenter

til Lund torv, forteller Jan

Willy Føreland, prosjektleder i den private

grunneiergruppa Vabua utvikling.

Siden prosjektstart har det

vært drakamp om hvordan det

fremtidige Lund skal se ut. Det

har vært sterke reaksjoner fra

berørte i nærmiljøet på begge

planene som er lagt frem av

både kommunen og de private

aktørene.

PÅ BEKOSTNING AV NABOER

Flere av de berørte som Unikum har pratet

med, forteller at det har vært en urolighetsfølelse

siden de først ble varslet om utbyggingsplanene

i 2016.

Venke Moe, leder for plan- og byggeetaten, sier

at hennes avdeling er kjent med de problemene

og bekymringene som naboene tar opp.

– Vi har tidligere innkalt til større åpne møter,

og hatt møter med enkeltpersoner som har

ønsket det. Vi vet det er mange som mener at

vi mangler dialog og tilbakemelding. Det er

ofte sånn i plansaker at vi lytter, men det er

ikke slik at vi har mulighet til å følge opp alle

innspill, forklarer Moe.

De vanligste innspillene til kommunens reguleringsenhet,

er at de ikke ønsker byggingen

av høye bygg som kan ødelegge utsikten eller

skyggelegge resten av området. For dem handler

det ikke bare om det estetiske, men også

et potensielt tap på salgsverdien til de private

boligene.

– Det at det kommer studenter og studentkultur

med kafeer og liv hit tror jeg bare

er positivt for alle, men jeg vil ikke at det

skal gå utover dem som allerede bor her

Dette er en tematikk som har kommet opp i

flere innspill til kommunen og ble gjentatteganger

diskutert under by- og miljøutvalgets

befaring av området tidlig i september.

Utvalget anerkjente at de hadde mottatt disse

bekymringene, men lente seg likevel mer i

favør av de mer høyreiste byggeforslagene, i

strid med innspillene og

ønskene kommunene har mottatt fra de berørte.

- Vi kommer til å se rett inn i den nye bebyggelsen

når vi åpner døra. Derfor er det viktig at

det virker som et trivelig sted å være, forteller

Vidar Strisland og legger til:

- Denne utbyggelsen kommer til å påvirke tilværelsen

og hverdagen til de som bor her i

området.

Familien Strisland/Hjemdahl og deres eiendom

i krysset ved Torridalsveien og Østerveien,

er i denne debatten et

veldig spesielt tilfelle. Her

har familien bodd i tre generasjoner

og har på tross av

alle endringene på området

gjennom tiårene ivaretatt

eplehagen. Huset, som er

bygget i 1917, har nemlig en

eplehage som har blitt en

viktig del av nærmiljøet, og

hagen står nå i fare for å få en vei tvers gjennom

den.

– Min bestefar hadde massevis av historier

fra 1939 når han flyttet inn her om eplene de

plukket den første høsten. Det er trist når vi

må tenke på at denne hagen nå står i fare for å

bli ødelagt, eller kanskje bli omringet av store

blokker, forteller Mary-Ann Hjemland.

Den foreslåtte endringen i veiplanen har gjort

at det muligens vil bli lagt ny vei gjennom deler

av den 100 år gamle eplehagen, noe som

også deler eiendommen i to.

Grunnen er at de utvidede kollektivtransportsonene

langs Østerveien stenger av innkjørselen

til boligene i denne strekningen. Staten vil

derfor legge en ny vei gjennom hagen slik at

det er mulig å kjøre til hver bolig. By- og miljøutvalg

vedtok i september å se på andre muligheter

for innkjørsel til boligene langs Østerveien,

som betyr at eplehagen fremdeles kan

bevares.


Det er også foreslått i kommunens planskisse

å rive familiens hus, for å bygge flere blokker

med enten boliger eller næringsliv. Familien

har ikke mottatt noe anbud fra hverken kommunen

eller private utviklere.

-Vi tar først disse boligene opp fordi de har et

utviklingspotensiale, vi i kommunen kommer

ikke til å prøve å kjøpe dem ut eller ekspropriere

eiendommen, forsikrer Moe.

Unikum har kontaktet en privatperson som

opplyste at han har mottatt et tilbud på boligtomten.

Vedkommende ønsket ikke uttale seg

ytterligere.

VEIENDRING

– Store deler av Østerveien fra Lundsbrua og

opp, er prioritert for kollektivtransporten og

gang- og sykkelfremkomst. Vi vil prøve å minske

privatbilismen i dette området. Avhengig

av hvor de skal på jobb, har de fleste alternativer

til hvor de kan kjøre, mener Moe.

KOMMUNENS FORSLAG

ILLUSTRASJON: ARK-NET

Trafikkplanen som blir introdusert sammen

med de nye byggene er basert på kommunens

målsetting om å stenge Lundsbrua for privat

biltrafikk. Det skal og settes opp trafikklys

lenger nede i Torridalsveien for å fordele

strømmen av biltrafikk inn til krysset derifra.

Det er ikke satt en dato for stenging av Lundsbrua,

men det vil ikke gjøres før det er etablert

en ny bro mellom Gimlemoen og Eg. Denne

broen skal fordele trafikken over Otra og skape

en ny, kollektiv ringrute.

Det planlegges også to egne gang- og sykkelbroer

mellom Kvadraturen og Skøyta.

– Hver av disse broene blir som en søm som

skal binde sammen de to sidene av byen, sier

Moe.

FELLES FOR DE TO PLANENE ER:

• Et hevet torvlokk midt på hovedtomta.

• Det er planlagt dagligvarebutikk i 1.etg. Det er også

åpnet for mulighet til å lage cafe.

• Parkeringskjeller under torvplata, men med begrenset

plass for å oppfordre til andre alternativer.

• Hovedbyggene for studentene er i begge planene den store

L-blokka/tårnet på Lund torv (Der Rio pizza står i dag).

24

Denne foreslåtte

trafikkplanen er felles

for begge forslagene

Veien gjennom eplehagen

Sykkelfelt

Gangfelt

Gang- og sykkelfelt

Eksklusivt kollektivfelt

Bussterminal

Nye sykkelbroer

Dette er en foreløpig plan.

Endringer kan forekomme

VABUA UTVIKLINGS FORSLAG

ILLUSTRASJON: VABUA UTVIKLING


Hinderløype på Bystranda.

UNIKUM PRØVER:

StrongmanRun 2018

TEKST: ZHILWAN MANBARI | FOTO:

ANDREAS GUTHE & MIA WRIGHT

Jeg har alltid likt å utfordre meg selv og deltatt

på en rekke konkurranser tidligere. Så da

StrongmanRun gikk av stabelen her i Kristiansand

kom muligheten til en ny utfordring.

I tillegg til meg selv, ble også tre engasjerte

unikumere med på løpet. Ikke for å løpe, men

for å filme og ta bilder. Det betød at jeg måtte

kaste meg ut i en 10 kilometer lang hinderløype

bestående av 30 hindre alene, med kamera

på slep.

Arrangørene beskriver StrongmanRun som en

morsom lagkonkurranse som utfordrer hver

deltager og teamsamarbeidet, dette gjorde det

ekstra utfordrende å løpe alene. Samtidig som

det gjorde meg mer motivert til å fullføre.

Løpsdagen var endelig kommet, og vi møtte opp

under de grå skyene og forberedte oss til løpet.

Nervene begynte å slå inn.

At jeg ikke hadde trent noe særlig i forkant

av løpet gjorde meg usikker på om jeg i det

hele tatt klarte å fullføre. Det hjalp ikke at

regnet høljet ned en time før løpet startet

heller. Men sola kom heldigvis frem like før

start og nervene ble byttet ut med glede og

engasjement.

Jeg startet nesten helt bakerst blant 750 deltagere.

På 3km merket hadde jeg plutselig tatt igjen

en god del deltagere! Atmosfæren rundt løpet

og heiarop fra tilskuere gjorde meg kanskje litt

for selvsikker, og det førte til at jeg startet for

hardt de første kilometerne. Jeg begynte snart

26

Unikum redaktør Zhilwan Manbari koser seg i gjørmebassenget.

å merke det tøffe kjøret. Det føltes som en hel

evighet fra 3km- til 4km merket. Jeg møtte virkelig

veggen når jeg var på vei opp mot toppen

av Odderøya for tredje gang og fikk vite at jeg

skulle opp dit minst en gang til. Det hjalp heller

ikke å se på deltagere som hadde falt ut og satt

ved drikkestasjonen på toppen og koste seg.

Energien var ikke tilstede når jeg bikket 6km

merket. Igjen slo tanken om å gi seg, midt i en

skogssti på vei opp til toppen av Odderøya for

siste gang. Rent mentalt var det alle verst for

meg fra 6km til 8km. Jeg var lei av å jogge opp

og ned odderøya, skli på gjørmete skogstier,

hoppe i sjøen tre ganger, krype og klatre over

stokk og stein.

Men nede på tresse slo viljestyrken hardt inn og

med hjelp av atmosfæren og ikke minst publi-

kum klarte jeg å fullføre. Jeg overrasket meg

selv når jeg fikk høre resultatet etter målgang.

Ikke bare klarte jeg å fullføre, men jeg kom i

mål på 1 time og 47 minutter! Med en beskjeden

301 plass kan man ikke være noe annet

enn fornøyd med tanke på at løypa var full av

crossfit folk, militære, triatlonløpere og andre

topptrente mennesker. 301 plass av 750 er ikke

så ille, sier vi.

Jeg anbefaler absolutt StorngmanRun hvis man

er interessert i den slags. Man må forvente at

det blir fysisk utfordrende, men hele arrangementet,

atmosfæren og gleden som omkranser

hver eneste kilometer gjør det enklere. Det er

nok best å kaste seg ut i det som et lag, selv om

det er mulig å gjøre det alene. Da slipper man

kanskje å være stokk stiv dagen etter.


FARGERIKE

SØR-

LANDS-

GATER

TEKST OG FOTO: MAGNUS H. LJØSTAD

Gatekunst blir stadig mer ettertraktet

og akseptert ettersom det sees mer

på som kunst, og ikke tagging. Kristiansand

er en by som blir mer og mer

preget av kunsten på veggene rundt

om i sørlandsbyen.

Gatekunst har blitt det nye som har tatt

over for «graffiti» slik vi gjenkjenner

det med bokstaver og tall. Gatekunsten

hadde sitt opptog på begynnelsen

av det tjueførste århundre, da gatekunstneren

Banksy startet det, og gjorde

at det ble sosialt akseptert. Verden

rundt tar gallerier inn mer gatekunst

på utstillinger. Tiden forandrer seg, og

flere mennesker vil se gatekunst.

En av Kristiansands fremste gatekunstnere,

Zedin Sunic, møter oss i

en tunnel dekket med forskjellig gatekunst

og tagging. Han er opprinnelig

fra Bosnia, men flyttet til Norge i 1983.

På Vågsbygd videregående skole møtte

han de første menneskene som har

vært med på å gjøre ham til den personen

og gatekunstneren han er i dag.

Per dags dato har han satset alt på gatekunsten

både når det gjelder utstilling

og gatekunsten. Samtidig er han på

jakt etter nye utfordringer hele tiden.

Gjennom sin egen bedrift, Coolart, har

han fylt mange av Kristiansands tomme

vegger med farger og kunst.

Selv om han også har bodd både i Oslo

og Bergen, er det sørlandsbyen han

setter høyest på listen sin. Han har

også med sin samboer åpnet galleri

på Gravvannet ved conteinerhavna.

Det hele startet med at Sunic fikk en

telefon fra havna om å lage kunst der.

Derfra har han klart å åpne sitt egent

galleri etter at SKMU hadde kunst der

før. Til slutt fikk Sunic og Coolart overtalt

havna om at det er på tide med forandringer

i kunstmiljøet. På galleriet

er det ikke bare gatekunst. Det er et

urbant galleri hvor man kan se deres

installasjoner.

– Det er en opplevelse å komme inn

der. Det er ikke bare bilder på veggene,

men mye mer. Det er også veldig

gøy å kunne gi Kristiansand en ny urban

touch i gaten.

– GATEKUNST ER NOE MAN SER

INNENFRA OG UTENFRA.

– Det meste av inspirasjon har jeg nok

fått fra min bror. Han er også kunstner,

men har aldri drevet med graffiti

28

som meg. Han foreslo at jeg måtte

begynne med noe annet, og ikke bare

graffiti. Det er morsomt med forandringer.

Å utvide «skillsene» litt.

Sunic nevner også at det ikke er så

mange som skjønner seg på graffiti

med bokstaver og tall. Derfor syntes

han det blir mer interessant å lage noe

folk virkelig forstår og setter pris på.

– Det er veldig mange gatekunstnere

som har sitt egent «image», altså noe

som preger kunsten deres. Det sliter

jeg litt med. Jeg nyter å lage det jeg

selv ønsker, og trives best med det.

Gatekunsten blir mer og mer akseptert,

og brukes på stadig nye måter.

Blant annet i samarbeid med organisasjoner

for å stoppe ulike trusler verden

har å by på. Sunic og hans samboer

har nylig startet en organisasjon som

kalles «seainvadors». Her lager de gatekunst

som skal være med på å forebygge

forsøpling i havet. De har blant

annet sprayet en kanal i en av Arendals

hovedgater. Helt siden prosjektet

så sitt lys har det bare spredd seg mer

og mer. De ønsker at gatekunst-organisasjonen

skal spre seg globalt for å

forebygge forsøpling i havet.


Det var en ivrig gjeng som satte i

vei når startskuddet gikk.

Løp for en god sak

TEKST: GWEN HANSSEN, MIRIAM PORSMYR

FOTO: MIRIAM PORSMYR

Årets UiA-løp tiltrakk seg 63 deltakere som

ønsket å vise krefter mot kreften. Inntekten

fra løpet gikk til Kreftforeningen.

Tirsdag 18 september gikk årets UiA-løp av stabelen.

Kristiansand studentidrettslag (KSI) sto

som arrangører og oppfordret studenter og andre

interesserte til å delta. Dette løpet arrangeres

hvert år, og det er ulike organisasjoner som

mottar pengene. Deltakerne kunne gi mer enn

startkontingenten på 100 kroner hvis de ville.

Totalt 10.850 kroner kom inn i forbindelse med

arrangementet.

GODT SAMARBEID

Kathrine Bolt-Evensen, aksjonsleder for Kreftforeningen

i Aust- og Vest-Agder, var på plass

med informasjon om organisasjonen. Hun

solgte i tillegg dekorative perlearmbånd med

teksten «fuck cancer» og var takknemlig for

samarbeidet med studentene i byen og at det

arrangeres et løp til inntekt for den gode saken

hun til daglig jobber for.

– Fantastisk at de velger Kreftforeningen, sier

Bolt-Evensen.

LØP FOR LIVET

Den oppmerkede løypa på 4,6 kilometer startet

fra universitetet og svingte seg inn i Jegersbergs

stier før man kom tilbake til utgangspunktet

igjen. En av de som deltok var tredjeårsstudent

Christina Bråten. Hun kjenner noen som har

hatt kreft, men som har blitt friske igjen.

– Det kan jo fort skje, plutselig er det noen du

kjenner som får det. Kreft er noe dritt, så det

30

Flere av de oppmøtte benyttet seg av anledningen til å

kjøpe et armebånd.

Kathrine Bolt-Evensen fra Kreftforeningen smiler

stort over det gode samarbeidet med studentene.

er viktig at det forskes på! Vi må utrydde den

jævelskapen, sier hun.

RULLET I MÅL

En deltakers innsats skilte seg spesielt ut. Miriam

Ibsen sitter i rullestol og rullet i mål på

imponerende 33:53 minutter, med ledsager

hakk i hel. Hun trengte litt hjelp til å komme

opp noen av de tyngste bakkene i løypa. Det

er ikke første gangen hun deltar på UiA-løpet.

Hun sier at det er bra at det er et fysisk arrangement

som er tilrettelagt for alle, selv om det

kanskje er litt ekstra hardt for noen. Hun har

kjent mange som dessverre har tapt kampen

mot kreften.

Tilskuerne jublet da Miriam

Ibsen passerte målstreken.

– Jeg hadde spesielt de i tankene i dag, sier

Ibsen.


Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv

AKTIVITETER

MAT OG DRIKKE

TANNLEGE

SalsaSi Dansekole

Velkommen til et inkluderende miljø i

Kristiansand!

Gullsaks Frisørsalong

Henrik Wergelandsgt 1

4612 Kristiansand S

Colosseum Kristiansand

Vestre Strandgate 42

4612 Kristiansand

Escape Room Kristiansand AS

Festningsgata 52

4614 Kristiansand S

contact@escapekristiansand.no

Tlf: 45 81 79 81

www.escapekristiansand.no

Kurs i salsa, bachata, cha, reggaeton mm.

Bli med på et dansekurs til

studentvennlig pris!

www.salsasi.com

post@salsasi.com

Tlf: 95289112

DATA

Tlf:95 28 91 22

www.gullsaks.no

Åpningstid 9.00 -19.00

Byens rimeligste frisør.

Studentklipp mann: kr 150,-

Studentklipp dame: kr 200,-

KJØRESKOLER

Glipp AS

Rådhusgata 11

4611 Kristiansand

bordbestilling@glipp.no

Tlf: 38 02 96 20

www.glipp.no

Hver torsdag tilbyr vi studenter

2 for 1 på et utvalg mat og drikke

Velkommen til oss!

Tlf: 38120666

www.colosseumklinikken.no

vestre@colosseum.no

15% Studentrabatt (gjelder ikke

spesialisttjenester og tannteknikk)

Husk studentbevis!

10% studentrabatt

Et perfekt avbrekk i hverdagen

for studenter og studie-grupper

Pippin AS

MUSEUM

Solbygg Tannlegesenter AS

Avd:Sørlandsparken

Barstølveien 36A, 4636 Kristiansand

Husk gyldig studentbevis!

DANS

Kom og Dans Kristiansand

Gyldenløvesgate 54

4614 Kristiansand

komogdanskristiansand@gmail.com

Tlf: 91 36 49 72

www.komogdans.no

Studentvennligepriser på

dansekurs hos oss.


FRISØR

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

Lito Hårdesign AS

Storgaten 35

4876 Grimstad

Tlf: 37 04 39 35

www.litohardesign.no

Studentpriser:

Herreklipp kr 380

Dameklipp kr 560

Gjelder: kl. 9-16 mandag,tirsdag,onsdag

UFO Trafikkskole AS

Dronningensgate 95

4610 Kristiansand

ufo@ufo-trafikk.no

Tlf: 38 100 400

www.ufotrafikk.no

Ta lappen hos oss!

Sørlandets mest populære

trafikkskole.

KULTUR

Storgaten 33, Grimstad

STUDENTTILBUD for UiA.

Minus 15kr på kinobilletten

fra mandag til torsdag.

Se dagens filmprogram på

www.grimstadkulturhus.no

Sørlandets Kunstmuseum

Skippergata 24 B

- midt i hjertet av Kristiansand!

Kveldsåpent museum hver onsdag

til kl. 22, med aktuelle og

spennende arrangementer:

konserter, foredrag,

artist talks, forfattersamtaler.

Bli medlem – SKMU UNG (16-25 år)

koster 125 kroner og gir mange

fordeler, bl.a. gratis inngang for

deg og en venn.

PIZZA

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr

Gjelder kun ved fremvisning av gyldig

studentbevis

Bestill online på www.pizzabakeren.no

REISE

Avd:Lund

Agder allé 4, 4631 Kristiansand

post@solbyggtannlegesenter.no

Tlf: 38 70 38 38

www.solbyggtannlegesenter.no

50% studentrabatt på undersøkelser og

15% rabatt på behandlinger.

Din tannlege i Kristiansand

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

TAXI

Skal vi danse?

Velkommen til

Kristiansand Danseklubb sine studentkurs

i Sportsdans!

Kursene vil gå over 10 kvelder.

Her vil dere får innføring i både

standard- og latindanser.

Kursavgift kr.500,- pr person

Spørsmål og påmelding til

bb@kdkdans.no, 32

eller telefon 918 05 913


Gode

tilbud

til

studenter

i

Agder

Kilden Teater og Konserthus

Sjølystveien 2, 4610 Kristiansand

www.kilden.com

50% studentrabatt

på forestillinger produsert av

Kilden Teater og Kilden Opera,

samt på Kristiansand Symfoniorkesters

konserter.


Ekspressbuss Sørlandet - Oslo

med plassgaranti

Studenter får rabatt på billett.

Ved forhåndsbestilling på nett -

få billetter fra kr 111,-


post@konkurrenten.no

Tel: 37 93 15 15

www.konkurrenten.no

07000 Agder Taxi

Tlf: 07000

www.agdertaxi.no

10 % studentrabatt

på veiledende taksameterpriser

mot fremvisning av studentbevis.

Bestill taxi på nett eller i app!

Kulturkalender

Kristiansand

05.10.18 Tønes – boklansering og konsert Teateret

10.10.18 Verdensdagen for psykisk helse UiA campus Kristiansand

10.10.18 Verdensdagen for psykisk helse (kveldsarrangement) Østsia

10.10.18 Big Daddy Karsten // Verdensdagen for psykisk helse Østsia

11.10.18 Bokbad med Åsta Lovise Einstabland og Loveleen Rihel Brenna Sørbok

12.10.18 STØY KRS // Korrupt, Fogetaboutit, Rise Above og Tranqidiots Teateret

13.10.18 Le Tour De Wine Bakgården bar

13.10.18 Hemmelig sekt på teateret Teateret

17.10.18 Stad up: Joachim Skage Østsia

18.10.18 Kvinnemonologene Teateret

19.10.10 Svart Belte presentere: Bernhof på Kick scene – Support: Ylva Kick Scene

19.10.18 Kjartan Lauritzen Østsia

20.10.18 Ekstrakonsert Janove Teateret

26.10.18 Svart Belte presenterer: CC Cowboys Kick

26.10.18 Quiz på Bakgården Bakgården Bar

27.10.18 Bokbad Sørlandet - Lesefest Teateret

27.10.18 Datarock Vaktbua

02.11.18-03.11.18 Sørveiv Kristiansand

02.11.18 Svart Belte presenterer: Sondre Justad Kick

02.11.18 Konspirasjonspodden Østsia

03.11.18-04.11.18 Odderøya open julemarked Odderøya

Grimstad

09.10.18 Sosial kontroll – må vi vite noe og gjøre noe med det? Grimstad bibliotek

12.10.18 BetaLAN #18 Bluebox

16.10.18 Lillekroa: Joackim Skage Bluebox

20.10.18 Kjartan Lauritzen Bluebox

20.10.18 Queen: A night in bohemia Grimstad Kulturhus

23.10.18 Slik får du bedre råd som student Bluebox

26.10.18 Halloween med LiFE og IUG Bluebox

26.10.18 Riksteateret: Tung tids tale, av Olaug Nilssen Grimstad kulturhus

27.10.18 PL-Lørdag Bluebox

03.11.18 Sondre Justad Bluebox

09.11.18 Lillebroa: KonspirasjonsPodden Live Bluebox


RUSTIKK

BIFF-

KVELD

TEKST OG FOTO: JOHAN WEDEL

4 PORSJONER

800 gr. entrecote eller mørbrad

600 gr. små poteter (f.eks. Morene)

200 gr. aromasopp

4 stk. løk/sjalottløk

10-12 stk. små tomater (søte)

7-8 stk. hvitløksfedd

4 eggeplommer

200 gr. meierismør (saus)

1 ss hvitvinseddik

Tørket estragon

1 dl kremfløte

Solsikkeolje

Meierismør (til steking)

Salt og pepper Høsten er her og tiden

for koselige og varme kvelder med god

mat er endelig kommet. Denne biffretten

passer godt enten du skal imponere

kjæresten, få besøk av gode venner eller

du føler du fortjener det etter en hard

uke med studier. Oppskriften er for 4

porsjoner, så om det er rester kan disse

nytes til lunsj dagen etter.

BIFFEN: Ta biffen ut av kjøleskapet en

halvtime før du planlegger å steke den.

Sett ovnen på 180 grader (ikke varmluft).

Varm deretter en stekepanne til

høy temperatur og start å steke biffen

når olje og smør har sluttet å frese.

Biffen skal stekes på alle sider til den er

godt brunet, og legges deretter i en liten,

smurt form sammen med uskrelte hvitløksfedd.

Sett i termometer og plasseres

i ovnen til ønsket kjernetemperatur. 58

grader er perfekt rosa. Beregn at biffen

skal hvile minst 15-20 minutter etter at

den er tatt ut av ovnen.

GRØNNSAKER: Sett på en kjele med

vann. Når vannet koker skrur du ned

på medium varme og legger i potetene.

De skal da trekke i cirka 10-12 minutter

før vannet helles av. Gjerne la de varme

potetene dampe på platen for å fjerne

resterende vann. Dryss litt olje, salt og

pepper over potetene før de sammen

med tomatene og uskrelt løk plasseres

i en langpanne med bakepapir – gjerne

når biffen tas ut for å hvile. Potetene

stekes til de er gyllenbrune og myke.

Sopp: Varm opp en stekepanne uten

olje/smør i. Legg de hele aromasoppene

oppi og rør av og til i dem mens de brunes

på alle sider. Når de er tilstrekkelig

stekt skrus temperaturen ned til lav/medium

og litt olje tilsettes for å frese soppen

litt. Når temperaturen har roet seg

litt kan smør tilsettes og soppene stekes

til de har minsket i størrelse. Smaksettes

med litt salt og pepper.

SAUS: Dette er en vri på den typisk franske

smørsausen bèarnaise. Du blander

eggeplommer, hvitvinseddik og tørket

estragon i en liten kjele. Deretter bruker

man visp for å røre inn kaldt smør på

medium varme. Når alt smøret er rørt

inn kan fløten tilsettes før blandingen

blir varmet opp og tykner godt. Det skal

ikke koke, så pass på å røre hele tiden

og ta kjelen av og på platen for å styre

oppvarmingen. Sausen helles over i egnet

skål når den er passe tykk og god.

34

UNIKUM DIGGER

UNIKUM

QUIZ

Hvilken sport spiller KSI laget «Crusaders»?

10. OKTOBER

Verdensdagen for psykisk helse er en internasjonal

markering som skal skape åpenhet og gi kunnskap

om psykisk helse. Det er Norges største opplysningskampanje

for psykisk helse.

Verdensdagen.no, nettsiden for psykisk helse, skriver

at vi alle har en psykisk helse og dette er noe vi må

ta vare på.

Det er arrangementer i hele Norge i forbindelse med

verdensdagen. I likhet med tidligere år vil SiA i samarbeid

med STA sette et stort fokus på markeringen

av verdensdagen for psykisk helse, med både frokost,

foredrag og en masse moro på Østsia. Kompisprisen

vil også bli utdelt som en del av dette. Dette er en

spesiell pris som skal fungere som en utmerkelse til

en student som gjør det lille ekstra for sine medstudenter.

Den nomineres av studenter og dette er jo litt

ekstra viktig nå i kjølvannet av SHoT-undersøkelsen

hvor det kom frem at det er mye ensomhet på universitetene

og høyskolene. Dette er et flott arrangement

som du kan melde deg på. Håper så mange som mulig

markerer denne viktige dagen.

Når ble det første unikum bladet publisert?

Hva heter lederen i Studentsamskipnaden

i Agder (SiA)?

Hvor stor andel av norske studenter har

jobb ved siden av studiene?

Hvilken familie er det statue av i både Tresse,

Ravnedalen og like ved Torvet i Kristiansand?

Hva het stormen som nylig

herjet på Sørlandet?

Hva heter studenthusene i Grimstad

og Kristiansand?

Hva heter kommunen lengst nord i Agder?

Hvilken bussrute er det som går mellom

Kristiansand og Grimstad (og Arendal)?

Hvor mye penger fikk UiA tildelt

over statsbudsjettet for 2018?

Ishockey, Februar 2001, Pål Harv, 40%, Familien Wergeland,

Knud, Bluebox og Østsia, Bykle, 100, 1,4 milliarder kroner


De store og små

ØYEBLIKKENE

i livet.

sor.no/student

Unikum oktober 2018

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?