Unikum oktober 2018

Unikum redaktør Zhilwan Manbari koser seg i gjørmebassenget.
å merke det tøffe kjøret. Det føltes som en hel
evighet fra 3km- til 4km merket. Jeg møtte virkelig
veggen når jeg var på vei opp mot toppen
av Odderøya for tredje gang og fikk vite at jeg
skulle opp dit minst en gang til. Det hjalp heller
ikke å se på deltagere som hadde falt ut og satt
ved drikkestasjonen på toppen og koste seg.
Energien var ikke tilstede når jeg bikket 6km
merket. Igjen slo tanken om å gi seg, midt i en
skogssti på vei opp til toppen av Odderøya for
siste gang. Rent mentalt var det alle verst for
meg fra 6km til 8km. Jeg var lei av å jogge opp
og ned odderøya, skli på gjørmete skogstier,
hoppe i sjøen tre ganger, krype og klatre over
stokk og stein.
Men nede på tresse slo viljestyrken hardt inn og
med hjelp av atmosfæren og ikke minst publi-
kum klarte jeg å fullføre. Jeg overrasket meg
selv når jeg fikk høre resultatet etter målgang.
Ikke bare klarte jeg å fullføre, men jeg kom i
mål på 1 time og 47 minutter! Med en beskjeden
301 plass kan man ikke være noe annet
enn fornøyd med tanke på at løypa var full av
crossfit folk, militære, triatlonløpere og andre
topptrente mennesker. 301 plass av 750 er ikke
så ille, sier vi.
Jeg anbefaler absolutt StorngmanRun hvis man
er interessert i den slags. Man må forvente at
det blir fysisk utfordrende, men hele arrangementet,
atmosfæren og gleden som omkranser
hver eneste kilometer gjør det enklere. Det er
nok best å kaste seg ut i det som et lag, selv om
det er mulig å gjøre det alene. Da slipper man
kanskje å være stokk stiv dagen etter.
OKTOBER 2018 UNIKUM NR 8 27