Unikum desember 2018

– DU KAN IKKE BEKJEMPE
HAT MED HAT
Ekstremisme i dagens samfunn har ingen enkel forklaring, å møte slike holdninger med
hat mater bare mer hat. Derfor er det viktig å ikke fordømme, men å møte ekstreme
holdninger med kjærlighet og respekt, sier dokumentarskaper.
TEKST OG FOTO: MATS SAURO HØIMYR
Vi lever i dag i en verden som for 10 år siden virket
ganske fjern, men som nå har blitt virkelighet.
Rasisme har med årene blitt tydeligere å få øye
på, og flere land har diskutert, eller begynt å
igjen utøve nasjonalistisk eller fremmedfiendtlig
politikk.
– Siden hatet nå har kommet tilbake til verdensscenen
og har begynt å forurense politikken
gjør det at vi har en større plikt til å
bli mer involvert for å prøve å forene oss. Vi
må prøve å jobbe sammen for å få et felleskap
med like rettigheter for alle, forteller den
Emmy-vinnende dokumentarfilmskaperen
Deeyah Khan til Unikum.
Hun var i november i Kristiansand for å delta
på et arrangement i regi av Sørlandets ressurssenter
mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
(RTVS Sør).
På dette arrangementet fortalte hun om sine
opplevelser som en muslimsk kvinne på innsiden
av USAs høyreekstremistiske miljø, hvor
hun laget dokumentarfilmen; “white right: i
møte med fienden”. Dokumentaren fikk hun
senere Emmy-pris for.
BLE NYNAZIST PÅ GRUNN AV SAMHOLD
Kimmie Åhlén holdt også foredrag på arrangementet
om sine opplevelser som tidligere
nynazist.
I sitt foredrag fortalte han sin historie, som
startet med en utfordrende barndom. Det ledet
han videre til å bli narkoman, lokal leder for
det nasjonalistiske partiet Sverigedemokraterna
og ble et aktivt medlem i nynazist-miljøet.
eller etterlatt i et samfunn i endring. Flere av
dem har en bakgrunn med fattigdom eller
vanskelig barndom.
Åhlén forteller at en av de største bakenforliggende
årsakene til demonstrasjonene han var
med på i Sverigedemokraterna, var at de ville
prøve å gjøre seg synlig for andre unge mennesker
som manglet tilhørighet.
– Mange føler seg etterlatt, forvirret og usikre.
Fremmedfiendtlighet er globaliseringens
mørke side, ifølge Deeyah Khan.
– Mange føler seg etterlatt, forvirret og usikre.
Denne usikkerheten er det som avler
frykt, som igjen avler en trang til å finne noen
du kan klandre for din usikkerhet.
Måten ekstremisme blir styrket på skjer ved
en slags “co-radikalisering”, ifølge henne.
– Det skjer for eksempel ved at muslimske
ekstremistgrupper gjør ting som aktiviserer
de høyreekstreme og motsatt. De mater hverandres
hat.
GJENSIDIG RESPEKT I MØTE MED “FIENDEN”
Når Deeyah Khan var i USA for å filme inn
dokumentaren “white right: i møte med fienden”,
opplevde hun at på tross av at hun var en
muslimsk kvinne med venstreorienterte ideologier,
ble hun akseptert av de høyreekstremistiske.
Dette fordi hun behandlet dem som
medmennesker, på tross av at hun av mange
kunne bli regnet som deres “fiende”.
Også når Åhlén dro ut av det nynazistiske
miljøet la han vekt på gjensidig respekt.
– DU KAN IKKE BEKJEMPE HAT MED HAT
Som et svar på høyreekstremistiske gruppers
vekst i den vestlige verden har venstre militante
grupper i nyere tid vokst frem. Antifa,
forsamlingen av autonome venstre militante
er kanskje den mest kjente av disse. Disse
gruppene har som formål å motarbeide de
høyreekstreme og det er åpen fiendtlighet mellom
de to. Dette er Khan og Åhlén kritisk til.
– En ekstrem kommer ikke til å beseire en annen
ekstrem, den rasjonelle enkeltperson må
ta handling for vi kan ikke la disse ekstremene
få lov til å være de to forkjemperne for hver
side, sier Kahn.
Khan forteller at selv om hun fra et ideologisk
ståsted er enig med Antifa-bevegelsen tar hun
avstand fra deres aggressive måter å fremme
sin sak på.
– Du kan ikke bekjempe
hat med hat, du
må motarbeide hat
med kjærlighet, eller
medfølelse eller
bare noe annet,
avslutter Khan.
Deeyah Khan
Kimmie Åhlén
4
Åhlén forteller at en av de største grunnene til
at folk ofte går inn i disse miljøene er fordi det
tilbyr et felleskap og et sterkt samhold blant de
som er med.
– Jeg ble jo strengt tatt med mest for fellesskapet.
For en som var utstøtt ga de meg en plass
i deres verden. Vi tenkte ikke over hva som lå
i det, det var bare det at vi var samlet og var
en kompisgjeng. Alt dette med ideologi kom
senere, forteller Åhlén.
Ifølge både Kahn og Åhlén er det som regel
unge, oftest menn som ender opp i disse miljøene,
som et resultat av at de føler seg utestengt
– Etter at jeg forlot miljøet har jeg ikke
hengt ut noen eller sagt noe dritt om dem.
Verken privat eller når jeg foreleser, og jeg
vet det har fått respekt fra dem i gjengjeld
for å ha gjort det sånn.
Han påpeker at disse personene også er mennesker
som må tas hensyn til, og at det er bedre
å forsøke å være sympatisk og heller prøve
å oppnå gjensidig respekt, uten å fordømme
dem og gå videre.
– Du blir bare sterkere knyttet til din ideologi
og holder deg med dine egne av å stigmatiseres
og angripes, understreker Åhlén.