Patetra #1 - 2019

UTGAVE 1 - 2019 | 36. ÅRGANG 

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE 

mira racks 

Historien bak ideen, forretningsmodellen og navnet 

«Spør Yvonne?» | Xbox Adaptive Controller | På sykkel i Piemonte | Hundesledekjøring m.m 

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

innhold 

PATETRA | 1/2019 

LARS 

AKTIVITET 

RMS NYTT 

34 

LARS Rogaland 

Årsmøte, konferanse og julebord 

på Scandic Stavanger Forus 

18 

LARS Aktiv Vinter 

En aktiv innen- og utendørshelg i 

Ålesund 

8 

Mira Racks 

Historien bak ideen, 

forretningsmodellen og navnet 

4 

Lederen har ordet 

42 

Bilkjøring på Dovrefjell 

46 

«Spør Yvonne» - ny spalte! 

48 

Tanker etter idemyldringsmøte 

i LARS Hordaland 

20 

LYN paraidrett ski voksne 

26 

I Erling Stordahls ånd - 

Ridderdagene på Storedal 

30 

Hundesledekjøring 

38 

Dans på hjul 

12 

WORK - endelig blir vi 

involvert i forskning 

16 

Xbox Adaptive Controller 

23 

På sykkel i Piemonte 

36 

Prosjekt: Thona’s Homestay 

50 

En salig miks...på nest, nest 

siste side 

Forsidebilde: Geir Inge Sivertsen Foto: Mira Racks

Lederen 

har ordet... 

2019 begynte med en flott vinter. Mye snø og kalde vinterdager åpnet året. 

Noen av oss er glade i vinteren ennå, selv om den gjør fremkommeligheten 

litt mer utfordrende. Det har vi dessverre sett mange eksempler på gjennom 

vinteren. Handikap-parkeringer som er overlesset med snø. Det er rart at det 

skal være så vanskelig å forstå at vi er en gruppe mennesker som er helt 

avhengig av enkel fremkommelighet. 

Gjennom vinteren ser vi at mange har vært aktive. Langrennspigging, sitski 

og hundesledekjøring har vært aktiviteter våre medlemmer har deltatt på. 

Vinteren gir også gode muligheter til å bedrive innendørs hallaktiviteter. Det 

er mange lag og klubber som er dyktige til å integrere bevegelseshemmede i 

treningene sine. 

Kampen for at BPA skal fungere etter intensjonen jobbes det med i veldig 

mange lag, og på alle kanter av landet. Gledelig var det å se at Kristiansand, 

hvor mange har kjempet en lang kamp, nå ser ut til å åpne for at brukerne 

også skal kunne velge private BPA-firma. Det viser bare at det hjelper å 

kjempe! 

Nå når våren kommer har vi mye å se frem til. Vi skal blant annet ha 

«Helsefagdag» og «Assistanse i hverdagen» i Trondheim i mars. Helsefagdag 

er nytt fra hovedstyret. Vi ser at mange kan ha god nytte av å øke 

kunnskapsnivået på de områdene hvor mange av oss får utfordringer. Kurset 

er ikke bare for brukere, men også for fagpersonell. Vi har troen på at dette 

vil bli et lærerikt seminar, hvor våre samarbeidspartnere 

bidrar med foredragsholdere. 

Med dette vil jeg ønske alle en god vår! 

ANDERS NUPEN HANSEN 

LEDER 

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE 

REDAKTØR 

Tori Lunde 

Mob: 922 20 667 

E-post: tori.lunde@lars.no 

REDAKSJONSMEDARBEIDERE 

Elisabet Berge 

Mob: 916 68 323 

E-post: elisabet.berge@lars.no 

Anne Beate Melheim 

Mob: 995 88 685 

E-post: anne.melheim@lars.no 

LAYOUT 

Kenneth Jørgensen 

Mob: 905 35 789 

E-post: kenneth.jorgensen@lars.no 

REDAKSJONENS ADRESSE 

Landsforeningen for 

Ryggmargsskadde 

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo 

E-post: patetra@lars.no 

TRYKK 

Gunnarshaug Trykkeri AS 

4095 Stavanger 

www.gunnarshaug.no 

ABONNEMENT 

LARS/Norges Handikapforbund 

Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43 

(kontakt Ellen Trondsen) 

abonnement@lars.no 

Deadline for stoff til redaksjonen 

Nr 1 | 1. mars* 

Nr 2 | 1. juni* 

Nr 3 | 1. september* 

Nr 4 | 15. november* 

*utgis/publiseres i slutten av de respektive 

månedene. Nr 4 utkommer før julen 2019. 

www.lars.no 

ISSN 0800-6881 (print) 

ISSN 1890-9027 (digital) 

Kontaktinformasjon til LARS styremedlemmer 

og lokallagsledere finner du på www.lars.no 

Når du har lest ferdig bladet, legg det 

til i samlingen din eller foreta en riktig 

resirkulering av bladet 

pa tetra | 1/2019

pa tetra | 1/2019 

5

ANNONSERING I PATETRA 2019 

Patetra trykkes i A4-format, med sideantall 48+4 

(52) på ubestrøket (matt) papir 4 ganger årlig. 

ANNONSEPRISER FOR 2019 

Størrelse 

Pris 

2 helsider 20.000,- 

1 helside 12.000,- 

1/2 side 7.000,- 

Innstikk * 30.000,- 

* maks sideantall 20 

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at 

materiell leveres ferdig og klart for trykking. 

Har dere spesielle ønsker vedrørende 

annonsering? 

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de fleste 

ønsker dere måtte ha. Det være seg alt fra innstikk 

(heftet), løse vedlegg (vi pakker da hvert blad i 

plast) med mere. 

Patetra blir også lagt ut elektronisk (og kan lastes 

ned i PDF-format) på LARS sine hjemmesider 

www.lars.no 

Dette medfører at vi når ut til langt flere lesere enn 

kun til våre medlemmer og andre interesserte. 

Vennligst ta kontakt med redaksjonen for 

ytterligere spørsmål; patetra@lars.no 

For alle generelle henvendelser til LARS, 

bruk: kontakt@lars.no 


Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF) 

TEMA 

ÅRSMØTE & LEDERKONFERANSE 

4. 

M A I 

TRONDHEIM 2019 

LARS avholder årsmøte for 2019 i Trondheim den 4. mai. I forlengelsen av årsmøtet vil ledere i 

lokallagene inviteres til lederkonferanse. 

Årsmøtet er LARS sin høyeste myndighet. Årsmøtet består av LARS hovedstyre og delegater fra alle 

lokallagene. 

Saker som medlemmer og lokallag ønsker behandlet i årsmøtet må være LARS hovedstyre i hende 

senest 3. mars. Du kan sende dette på mail til kontakt@lars.no. 

Mer om bestemmelsene rundt årsmøtet kan du lese i vedtektene våre på lars.no under "Om oss". 

KONTAKT LARS 

Landsforeningen for Ryggmargsskadde 

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo | Telefon: 24 10 24 00 / 24 10 24 43 | kontakt@lars.no 

www.lars.no 


| http://bit.ly/FB-LARS 

7

mira 

Tekst: Tori Lunde Foto: Geir 

En historie om hvordan et problem eller utfordring til én person, kan 

om Mira Racks. Hvordan det startet med en utfordring Geir Inge Sivertsen stod 

I hvilken situasjon var det utfordringen oppstod? 

– Vi hadde bygget oss hytte på fjellet. Etter hvert fikk vi behov for å lagre skiutstyret på en ryddig måte. Når jeg satt i rullestol var 

dette utstyr som ofte ble stående i veien for meg. Jeg søkte på nettet for å se om jeg kunne finne noe som løste vårt behov. 

Etter hvert bygde jeg et stort stativ som jeg måtte bruke talje for å henge opp. Det var stort, tungt og stygt. Men det rommet en hel 

haug med ski. 

Senere fant jeg noen stålprofiler i skrotkassen på jobben hos bror min, og lagde et par stativ til han. Han fikk besøk på hytta og fikk 

kommentarer på at de aldri hadde sett noen stativ som hadde plass til så mange ski. Så lagde jeg et nytt til en annen kamerat. Da sa 

folk at dette burde jeg sette i produksjon. 

Hva er tanken bak Mira Racks i forhold til andre skistativ som er på markedet? 

– Det skal romme mye skiutstyr på svært liten plass, det skal være kraftig og solid og det skal være pent å se på. 

Når begynte du å leke med tanken på at dette kunne være noe også for andre? 

Dette spant på seg når jeg fikk kommentarene til stativene til bror min og en kamerat. Og når folk sa jeg burde sette dette i 

produksjon. Jeg søkte om gründerstøtte hos advokatfirmaet Kluge og fikk en pris for ideen. De hjalp meg litt med oppstarten av 

firmaet. Så utviklet det seg gradvis videre til å bli noe som kunne produseres hos en lokal vernet bedrift. 

Har du forslag til hvordan andre kan starte eller henvende seg hvis de har en ide de tenker kan være nyttig også for andre? 

– Det finnes flere plasser å søke støtte til oppstart, som for eksempel Innovasjon Norge, men det kan være vanskelig å vinne frem og 

8 


acks 

Inge Sivertsen 

bli et godt salgsobjekt med arbeid til en vernet bedrift. Dette viser historien 

ovenfor på grunn av sin ryggmargsskade skal dere få lese om her. 

få gehør for idéen. Dette kan tære mye på entusiasmen og drukne en del av initiativet. Tror det viktigste er å holde på initiativet. 

Kan man klare å finansiere oppstarten på annet vis, så er det nok å foretrekke. Man sparer tid og krefter og kommer raskere i gang. 

Det er bedre muligheter for å starte opp slik bedrifter i dag enn det var i 2011. Så her er det blitt mye enklere. 

Er det vanskelig å få designbeskyttelse/patent? 

– Det er ikke så vanskelig å få designbeskyttelse. Man søker om dette og det er en viss behandlingstid. Dersom oppfinnelsen ikke er 

nyskapende nok i forhold til teknikk eller løsning så får man ikke patentbeskyttelse. Da kan man søke om designbeskyttelse og får et 

vern i forhold til kopiering. Problemet er at man må vokte dette selv. 

Hvordan kom du i kontakt med den vernede bedriften, Sandnes Pro-Service as, som produserer skistativene? 

– Jeg kjente litt til bedriften og han som var sjef på denne avdelingen fra før. Så når jeg undersøkte for aktuelle produksjonssteder så 

kom dette opp som et alternativ. Denne produksjonen er dermed også med på å trygge lokale vernede arbeidsplasser. 

Hvor lang tid tok det fra idéene begynte å komme til Mira Racks var klar for salg? 

– Det tok ca. 14 måneder. 

Hvordan oppstod navnet Mira Racks? 

– Vi hadde en irsk setter med navnet Mira. Det syntes vi var et fint navn og brukte dette. Etter noen år døde hunden av alder, og vi fikk 

oss ny irsk setter igjen. Den måtte jo også få navnet Mira. Når en ser på søkemotoren google, søkes det like mye på navnet mira-racks 

som på ordet skistativ. Da har merkenavnet festet seg i markedet. 

forts. neste side 


9

10 



11

ENDELIG BLIR VI INVOLVERT I FORSKNING!!! 

– Dette sier Anders Nupen Hansen om forskningsprosjektet «Å leve med ryggmargsskad(d)e». 

Monica Engelsjord, Steinar Mikalsen og Anders Nupen Hansen har vært involvert i planlegging av Norges 

første prosjekt som inkluderer både personer med en ryggmargsskade og pårørende! 

Medforskere 

Alle tre har erfart at en skade i ryggmargen medfører store 

omveltninger i livet til både pasienter og de nærmeste 

pårørende, med mange nye utfordringer og 

omsorgsoppgaver. Monica, Steinar og Anders er nå 

engasjerte medforskere i prosjektet hvor de bruker sin 

egen erfaringskunnskap. 

Prosjektet har som mål å frambringe ny kunnskap om 

arbeidsdeltakelse, mestring og livskvalitet blant personer 

med en ryggmargskade og deres pårørende. 

– I prosjektet ønsker vi å sikre høy grad av relevans og 

nytteverdi for personer med en ryggmargsskade og deres 

pårørende, forteller prosjektleder overlege Annette 

Halvorsen. 

– Derfor er vi opptatt av å involvere brukerrepresentanter 

for pasienter og pårørende i absolutt alle faser i 

prosjektet, helt fra planlegging til framtidige 

publikasjoner. 

Mange blir invitert etter påske 

Alle personer som har tidligere samtykket til registrering i 

Norsk ryggmargsskaderegister vil få tilsendt en invitasjon 

gjennom Helsenorge eller Digipost hvis man er registrert 

med e-post. Papirskjema vil bli sendt ut til alle andre. I 

invitasjonen får man ytterligere informasjon om studien 

og en enkel beskrivelse om hvordan man kan delta. 

Selve spørreskjemaet inneholder spørsmål om dagliglivet, 

funksjon, arbeid, livskvalitet, mestring og psykisk helse. 

Det brukes etablerte sikre løsninger for både 

datainnsamling, kobling og lagring av data. 

Pårørende får også delta 

De som blir invitert, får også spørsmål om å spørre sin 

nærmeste pårørende om å delta. Etter at vi har fått 

informasjon fra deltakende pasienter om aktuelle 

pårørende, vil pårørende bli kontaktet på samme måte. Vi 

trenger personnummeret fra pårørende til å sende ut 

invitasjonen, også her gjennom en etablert og trygg 

løsning. 

Både Monica, Steinar og Anders har erfaring med at 

skaden påvirker de pårørende. 

– Alle spør hvordan det går med deg, men hva med meg?, 

er noe som mange pårørende lurer på. 

– Vi håper derfor at flest mulig vil delta i prosjektet, 

samstemmer Monica, Steinar og Anders. 

SCICA WORK 

Navnet på prosjektet er SCICA WORK (Se faktaboks). Dette 

prosjektet er av og for personer med en ryggmargsskade 

og deres pårørende. Vi ønsker å bringe fram ny kunnskap 

som kan forbedre omsorgen for både pasienter og 

pårørende. 


Forklaring logo: 

SCICA er forkortelse for Spinal Cord Injury and 

Caregivers (ryggmargsskade og omsorgspersoner). 

WORK betyr arbeid og er et viktig fokusområde i 

prosjektet. 

Logoen har lånt designelementer (O’en) fra Norsk 

ryggmargsskaderegister sin logo. 

Blåfargen er lik fargen som er brukt i logoen til 

Extrastiftelsen. Dette prosjektet er støttet av 

Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. 

Har du spørsmål om prosjektet? 

Deltakelse i prosjektet er frivillig. Prosjektet har godkjenning av etisk komite og skal ivareta informasjonssikkerhet og 

personvern. 

Dersom du har spørsmål, kan du kontakte prosjektleder, overlege og doktorgradsstipendiat Annette Halvorsen på telefon 

480 07 667 eller e-post annette.halvorsen@stolav.no, eller veileder, professor Aslak Steinsbekk på e-post 

aslak.steinsbekk@ntnu.no. 

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF) 


13


Påmelding: 30. april 2019 

Målgruppe: Personer med ervervet ryggmargsskade | Aldersgrense: 12 år og oppover | Sted: Olympiatoppen | 

Kostnad: Oppholdet er gratis | Reise: Transport til/fra Olympiatoppen dekkes av Pasientreiser 

15.-21. JUNI 2019 

LES MER / PÅMELDING | WWW.SUNNAASSTIFTELSEN.NO/CAMP-SPINAL 

Påmelding: 31. mai 2019 

Målgruppe: Personer med ervervet ryggmargsskade | Aldersgrense: 18 år og oppover | Sted: Barcelona, 

Spania | Kostnad: 3500,- | Reise: Transport til/fra Gardermoen flyplass må du dekke selv 

31. AUG-6. SEPT 2019 


LES MER / PÅMELDING | WWW.SUNNAASSTIFTELSEN.NO/CAMP-SPINAL 

15

XBOX ADAPTIVE 

RMS NYTT 

CONTROLLER 

Kontroller for nedsatt 

håndfunksjon. 

Tekst: Birgitte Bjørkman (RYK! Magasin) / Oversatt av Tori Lunde Foto: Microsoft 

Nå er det gode nyheter for spillere med nedsatt håndfunksjon. I høst lanserte Microsoft, Xbox 

Adaptive Controller som er en samlekontroll (forent hub) for enheter, som gjør gaming mer 

tilgjengelig. Det har lenge vært en etterspørsel. Nå har Microsoft endelig lansert en kontroll som gjør 

konsoll og dataspill tilgjengelig for spillere med nedsatt håndfunksjon. Xbox Adaptive Controller er 

utviklet for folk som ikke kan bruke de mer konvensjonelle kontrollene på markedet - eller 

eksisterende løsninger som enten er for tunge eller altfor dyre. 

Inkluderende design 

Xbox Adaptive Controller er utviklet i samarbeid med 

personer med nedsatt funksjon i hendene. De har blant 

annet testet kontrollen med en rekke av Xbox-spill med 

tilkobling av spesifikke hjelpemidler via de mange 

inngangene på kontrollen. Det har vært lagt vekt på at 

kontrollen benytter felles standarder for ekstrautstyr, slik 

at det ikke trengs å investeres i nytt utstyr. 

Den inkluderende designen passer for gamere som ikke 

kan nå alle knapper og triggere, eller ikke kan holde en 

kontroll i hendene over lengre tid. Kontrollen utmerker seg 

blant annet ved å være stor og ha programmerbare, ekstra 

store knapper. Og muligheten til å koble opptil 19 

egendefinerte knapper eller retningsstyrte, eksterne 

enheter, slik at alle spillerne kan tilpasse et 

konfigurasjonsnivå som best passer deres funksjon og 

deres spill. Kontrollen gjør at du kan konfigurere knappens 

posisjon til hvor som helst en spiller trenger, samt copilotfunksjoner 

som tillater to kontroller å spille som en. 

Miksepult og profil 

Kontrollen understøtter både Xbox One og Windows 10 

med kjente funksjoner som Xbox Wireless, Bluetooth, USBtilkobling, 

co-pilot og en 3,5 mm jackstik. Det fungerer litt 

som en miksepult, og du kan programmere hele overflaten 

for forskjellige knapper. Du kan også koble den til andre 

eksterne enheter som brytere, knapper, festeanordninger 

og styrespaker for å skape en tilpasset kontrolleropplevelse 

som er helt din egen. Du kan også opprette 

flere kontrollprofiler og bytte mellom dem med den 

innebygde profilknappen. Knapper-, thumbstick- og 

utløserinnganger styres med hjelpeenheter (selges 

separat) som kobles til via 3,5 mm jackstik og USB-porter. 

Fantastisk 

RYK! magasin har snakket med Thomas Borghus som 

kjøpte kontrollen, og han er veldig begeistret over 

mulighetene som Xbox Adaptive Controller gir ham. 

- Det er først og fremst fantastisk at jeg kan bruke andre 

knapper og joysticks sammen med den når jeg spiller. Det 

faktum at du kan koble de mest egnede moduler som du 

foretrekker å bruke for dine spill, er et stort pluss, sier 

Thomas, som har western spillet Red Dead Redemption og 

action spillet GTA-5 som sine favorittspill. 

Thomas har tidligere måtte kjøpe importert utstyr fra 

utlandet. Men det var både dyrt og vanskelig å tilpasse og 

av samme grunn heller ikke blitt oppdatert. 

- Min nye kontroller kan fungere i lang tid framover, og den 

gir mange muligheter. At den kan fungere på en PC er også 

en bonus. 

Thomas etterlyser en bedre programvareløsning, der du 

kan innstille flere funksjoner for knappene og tilkoblede 

enheter. 

- Det krever mye tilpasning for å kunne fungere i oppsettet, 

for eksempel tilkobling til joystick med hakestyring. Men 

det er i småtingsavdelingen. 

- Det er mange gode funksjoner for gamere med nedsatt 

håndfunksjon, sier Thomas, som er spesielt begeistret for 

at den gir muligheter for tilkobling av hake- og hodetstyring 

via joysticken og co-pilot funksjonen. 

- Xbox Adaptive Controller er en velkommen, utstrakt hånd 

til oss med utfordringer, konkluderer Thomas. 


På det lille bildet: Thomas Borghus 


17

LARS 

AKTIVITET 

VINTER 

S O M M E R | & | V I N T E R 

En aktiv innen- og utendørs 

helg i Ålesund. 

Tekst: Christine Fossaa Utne Foto: CFU & Renate Lindstad 

Årlig holder LARS – Landsforening for Ryggmargsskadde 

samlinger med hensyn på det sosiale og aktiviteter rundt 

om i landet. Dette for at ryggmargsskadde skal ha 

hyggelige møtepunkter og i tillegg få mulighet til å 

prøve/få kjennskap til ulike aktiviteter. På hvert 

arrangement er det ulike aktiviteter man kan velge 

mellom, ut ifra hvor høy aktivitetsgrad man ønsker og 

hvilke interesser man har. 

Årsaken til at arrangementene holdes ulike steder og 

rundt omkring i landet er fordi LARS ønsker å inkludere 

ryggmargsskadde i hele landet. 

I år ble «LARS – Aktiv Vinter» holdt i Ålesund. 

Arrangementet startet med foredrag av samarbeidspartnerne 

Coloplast, Boots, Aberia og Dignum. 

Samarbeidspartnerne la frem de produkter og tjenester 

de leverer, og evt. nyheter. Etter foredragene ble holdt ble 

deltakerne delt opp i ulike grupper. Foredragsholderne 

hadde ulike stander, som hver gruppe gikk innom. Da 

kunne man ha en diskusjon og stille spørsmål til de ulike 

produkter og tjenester de leverer. Det var veldig positiv 

tilbakemelding på dette, da man kunne få hjelp til evt. 

utfordringer man har eller prøve noe nytt. Deltakerne 

kunne også få kontaktinfo til en person som hadde mye 

erfaring og kunnskap innen dette feltet, som de kunne 

kontakte når de kom hjem. 

Etter foredragene så bar turen opp til det fineste 

utsiktspunktet i Ålesund – på vestpynten av byfjellet Aksla 

som ligger 130 m.o.h. Fra denne toppen ser man hele byen, 

i tillegg til havet og de vakre fjellene bak. Her ligger den 

fine restauranten Fjellstua. Vi koste oss her med god mat 

og vin til sent på kveld. 

Lørdagen startet med et inspirerende selvforsvarskurs for 

personer i rullestol. Alle deltakerne fikk selv prøve de ulike 

forsvarsmekanismene, noe som var svært lærerikt. Alle 

gikk ut av kurset med mye høyere selvtillit og sikkerhet på 

at man kan forsvare seg selv, selv om man sitter i rullestol. 

– Nå synes jeg selvforsvar er en morsom sport, uttalte 

Frøydis Olsen. For nå har jeg sett at man faktisk kan 

forsvare seg selv om man sitter i rullestol! 

Så dette økte interessen for sporten selvforsvar og flere 

ønsket prøve det igjen. 

Etter møtet dro deltakerne enten på skipigging eller til 

Atlanterhavsparken i Ålesund sentrum. Deltakerne fikk 

selv velge hvilken type aktivitet de ønsket. 

Skipiggerne hadde opprinnelig planlagt et område som var 

noe flatere enn der de endte, men det viste seg å være et 

barneskirenn som tok hele plassen der de skulle. Så de 

vendte da kursen til Ørskogfjellet. Det var utrolig vakkert 

og fint oppe i høyden, og det viste seg å bli svært god 

trening ved at det kun var nedoverbakke på veien de tok. 

Etter å ha kjørt nedover noen km, fant de ut at nå måtte de 

begynne oppoverturen for å rekke tilbake til middag. 

– Jeg er kjempefornøyd med turen, og pigging vil jeg 

absolutt fortsette med – kom det fra Kristian Bencic fra 

Oslo. 

Alle trodde Kristian hadde pigget mange turer, og de ble 

svært overrasket over at dette kun var den andre turen i 

livet hans. Han var like rask som resten av gjengen og det 

var null klaging selv om det kun ble bakketrening. Så han 

planla allerede en piggetur førstkommende uke med 

paralaget til LYN IL. 

På kvelden var det god mat og hyggelig samling med 

deltakerne. Flere samtaler bestod av deling av info med 

hensyn på ulike erfaringer innen aktiviteter i naturen. De 

ble kjent med de muligheter Vestlandet har å by på. 

– Man får sett så mye av den vakre naturen og kommer så 

langt når man padler kajakk her i fjorden, fortalte Even 

Børge Gundersen og kona Anne-Mette Gundersen. 

Kajakk er et ideelt fremkomstmiddel for ryggmargsskadde 

og gir god balansetrening. Så dette fikk flere lyst til å 

prøve, og LARS ønsker å arrangere kurs for dette. 

På søndagen ble det holdt et spennende foredrag av Timik 

som bygde på robotstyrte skinner som kan festes på bena. 

De viste de ulike modellene de har og hvilke funksjoner de 

har. Sunnaas har en type robotstyrte skinner, som aktivt 

blir brukt av nyskadde. Det er spennende og lærerikt å 

følge med på utviklingen av disse produktene, så det var et 

lærerikt foredrag. 

Takk for denne flotte helgen alle sammen, ser frem til LARS 

Aktiv Vinter om ett år. 



19

LYN PARAIDRETT 

SKI VOKSNE 

LYN har ukentlig trening for 

parautøvere på Sognsvann. Tekst & foto: Christine Fossaa Utne 

AKTIVITET 

Langrenn er nasjonalsporten til Norge, likevel er det svært 

få foreninger som tilbyr akkurat langrennstrening for 

funksjonshemmede. Flere som blir ryggmargsskadde 

ønsker å fortsette med de interessene de hadde før de 

skadet seg, men for de som har hatt langrenn har dette 

vært en utfordring. 

Heldigvis opprettet LYN i 2013 to paraidrettslag innen ski – 

ett for voksen og ett for barn. Det er fast trening ukentlig 

for begge lagene, og de har flere faste medlemmer. 

Nå oppfordrer de flere til å prøve denne vintersporten. 

Hver mandag kl. 19.00 – 20.00 vinterstid (18.00 – 19.00 

sommertid) holdes trening for Paralaget Ski Voksne på 

Sognsvann. Treningene utføres enten på skogsveien rundt 

vannet eller på friidrettsbanen til LYN som ligger inntil 

Sognsvann eller i «snøparken». På paraidrettslaget er det 

ulike funksjonsnedsettelser, derfor er noen gående og 

noen er «sittende». De ryggmargsskadde som er 

«sittende» benytter piggkjelke, mens de andre går på ski. 

– Nå er vi 10 medlemmer, i alderen 16 – 40 år. Jevnlig er det 

nye som vil være med å prøve ut en trening som deretter 

melder seg på, sier Tor Eirik Thürmer Ombustvedt som er 

lagleder for paraidrettslag for voksne på Ski. 

Tor Eirik Thürmer Ombustvedt deler denne rollen med 

Simen Åmodt Amundsen, for laget er så heldige og har 2 

trenere. Eirik har studert og Simen studerer på NIH – 

Norges Idrettshøgskole, og har derfor mye kunnskap og 

erfaring i forhold til ski. 

Det er ulikt hvordan treningene er lagt opp. På noen 

treninger er det felles distanser og øvelser som skal 

gjennomføres. På andre treninger kan man velge den 

treningsformen man selv synes er mest utfordrende og 

som man dermed trenger mer trening i – som f.eks. pigging 


forts. forrige side 

opp bratte bakker, skifte skispor, hurtighet ++ 

– Jeg synes det er veldig bra det er så variert trening, så 

man blir bedre på flere punkter sier Ida Kørner. Den 

treningsformen jeg liker best er når man får trent på 

hurtighet ut ifra pigging over lengre distanser. 

Ida Kørner er en 23 år gammel jente fra Danmark, som 

flyttet til Norge da hun begynte på folkehøyskole i 

Lillehammer. Der fikk hun prøve langrenn for første gang, 

og det falt godt i smak så det har hun fortsatt med. Derfor 

er hun er veldig glad og fornøyd med at dette laget har 

blitt opprettet. 

«Snøparken» til LYN er lagt opp med noen bratte bakker, 

litt slakere bakker og en lang åkerlapp. Så man får variert 

trening. Man kan få god hjelp av trenerne med å komme 

opp og ned bakkene om det er ønskelig. 

Friidrettsbanen og løypene som er kjørt opp ved LYN sin 

treningsbane, kan medlemmene også bruke utenfor 

trening. 

– Jeg er veldig glad for den treningen jeg får med dette 

laget, og man merker god progresjon gjennom sesongen. 

Årsaken til det er nok fordi det er ulike treningsformer vi 

har på treningene og at vi får lagt vekt på de metodene vi 

selv føler vi trenger å trene på, sier Maren Elise Wam Næss 

som er 17 år. Hun er yngste personen på laget, men er en 

tøff jente som hiver seg utfor de bratteste bakkene. 

Årlig blir det arrangert klubbmesterskap for hele LYN Ski. 

5. februar var årets løp og 900 løpere stilte til start. På vårt 

lag var det patrioten Espen Stabell som vant. Han har vært 

med på laget fra dag én, og han stiller til hver eneste 

trening. 

Det er skitrening hele året selv om det kun er snø 

vinterstid. Når det ikke er snø blir treningene fortsatt 

utført ute, men på rulleski. Her velger de ryggmargsskadde 

rullestolbrukerne om de vil ta i bruk rulleski eller Free 

Wheel, med staver. Da blir treningen enten utført i skogen, 

på friidrettsbanen eller på asfalt opp bakker. LYN IL har 

nylig søkt om å få rulleskibane ved friidrettsbanene, og da 

vil det bli enda enklere å trene rulleski da det er helt flatt 

underlag. Denne banen vil være fin å bruke når det ikke er 

vinter. 

Har du lyst til å prøve? 

Hvis du tror paraidrett Ski voksne kan være noe for deg, kontakt LYN Ski på email: post@lynski.no eller 

ring Tor Eirik Ombustvedt på tlf. 905 67 157. 

Om du er yngre og vil prøve paraidrett Ski barn kontakter du LYN Ski på email: post@lynski.no eller 

Sabina Hockick på tlf. 989 60 597 eller Monica Thoreid på tlf. 911 82 678 


21


PÅ SYKKEL I 

PIEMONTE 

Eller med andre ord, området 

RMS NYTT 

syklistene kaller ‘vaffel-land’. Tekst: 

Pål Meland Foto: Astrid Svenkerud & Harald Olsen Bergodal 

Italia 

7. september 2018: Utstyrt med en LIPO SMART TETRA fra 

produsenten Stricker, la vi sammen med noen vennepar ut 

på en 7 dagers sykkeltur i Piemonte. Med erfaring fra flatsykling 

i Bærum, Danmark (Skagen), og noen turer opp og 

ned i Holmenkollen, kunne det være spennende å se 

hvordan Strickeren ville takle en tur i det småkuperte 

ravine-landskapet som er typisk for Piemonte. 

Sykkelfronten veier 30 kg inkludert loddene på drivhjulet, 

og med min egen vekt på drøye 80 kg og stolens vekt på 10 

kg , veier hele ekvipasjen 120 kg. Et viktig tall når vi vurderer 

ytelsen på batteri og motor i dette terrenget. Vi hadde 

med 2 batterier på denne turen. 

«I vaffel-land» 

Syklistene kaller ravine-landskap som i Piemonte og 

Toscana for «vaffel-land». Det er fordi topografien kan 

sammenlignes ved en vaffel der du prøver å holde deg 

langs ryggene på toppen, men der du til slutt må ned i en 


vaffel-bunn for å komme videre. Ruten vår var planlagt av 

reiseselskapet Bergodal, som hadde lagt opp en rute med 

etapper som var tilpasset Strickerens forventede ytelse. 

Byen Alba, der vi starter, ligger på ca. 160 moh. og turens 

høyeste punkt er på ca. 700 moh. Det vil si max. 500 m 

høydeforskjell mellom «vaffel-bunn» og «vaffel-egg». De 

fleste bakkene er mindre enn dette, men kan likevel bli 

trøblete siden noen av bakkene er ganske bratte. Foruten 

å være et spennende kulinarisk senter, er byen Alba et 

naturlig sted å starte sykkelturen, også dersom man vil bo 

her under hele oppholdet. Herfra kan man ta turer i alle fire 

himmelretninger, bl.a. til Barolo, Asti, Barbera og 

Cortemilia, eller Santo Stefano Belbo. 

Drivhjulet 

Siden all kraften går gjennom drivhjulet er det nødvendig 

med riktig lufttrykk og nok vekt på drivhjulet. 

På flate partier og i slake bakker går sykkelen greit uten 

Italia 

forts. neste side 

23

PIEMO 

Bildet: Nede i «vaffel-hullet». Selv med to hjelperyttere kan det bli 

litt tøft når bakkene har opp mot 16 prosent stigning 

Bildet: Dette lasset med grønne, søte muscatel-druer er på vei 

til pressing i nærheten av Santo Stefano Belbo. 

Bildet: Utsikt over uendelige rekker 

vekter på drivhjulet. Blir det mer enn 3-4% stigning eller våt asfalt, fliser eller 

brostein, må vektene settes på. Jeg hadde satt på 2x5 kilo, noe som viste seg å 

være i underkant på denne turen. 

For mye luft i dekket reduserer dekkets gripeevne, mens for lavt trykk reduserer 

farten, gjør bremsingen ujevn fordi dekket gir etter, og øker dermed faren for 

punktering. Jeg måtte etter hvert økte trykket til rundt 30 PSI for å kunne 

bremse stabilt. Det viste seg dessuten at bremseskiven hadde en liten skjevhet, 

noe som gjorde nedbremsingen fra høy fart i overkant spennende, særlig i møte 

med noen tonn druer i en sving midt på veien. 

STRICKER tøyer strikken 

Den korteste dagsetappen på 23 km fra hasselnøtt-hovedstaden Cortemilia, til 

en gård like ved Albaretto della Torre, byr på to lange bakker slik det fremgår av 

profilen under. Begge bakkene ligger delvis sydvendt, og med over 30 grader C, 

ble dette en prøvelse både for mann og maskin: 

Det første fulladede batteriet går tomt etter ca. 12 km og 350 m stigning. Vi 

setter inn nytt batteri og fortsetter opp neste bakke. Sykkelen begynner å 

spinne på den glovarme asfalten – hjelperytterne kommer til for å dytte, og 

drivhjulet på fronten får nytt tak. Idet det gjenstår 52% på batteriet kommer det 

en hakkende lyd fra maskinen. Jeg tror at dette er giret, og prøver å justere, men 

det er nytteløst. Motoren drar ikke lengre, og vi har mistanke om varmgang, selv 

om den røde lampen ikke lyser. Etter en pause fortsetter vi. 

Ny varmgang – ny pause. 

Etter tre pauser er vi på toppen og kan rå 

det venter lunsj og kald drikke. Det river li 

inn til lunsj, men motoren ser ikke ut til å 

Selv med et minimum av trykk i forhjulet 

å spinne ved 10-12% stigning dersom ik 

dette at det trengs en dytt for å komm 

versjonen er det dobbelt sett med 

begrensning, selv i bakker opp mot 16%, v 

asfalten. 

Av de 5 dagene med sykling, var det bare 

Dette var den varmeste dagen, og sam 

stigningene. Tilsynelatende har motoren 

tar skade. 

Vin og hasselnøtter 

Piemonte er et eldorado for sykling, sam 

Italias mest ettertraktede viner, der Baro 

så spennende er ulike versjoner av mu 

produseres på gårder som har potensiale 

24 


av vinranker i Piemonte-distriktet. 

Bildet: Produksjon av spumante i Cortemilia – klassisk metode med 

manuell dreining og økende skråstilling av hver enkelt flaske. 

Bildet: To hardtarbeidene karer i vakre omgivelser. 

NTE 

kjøre ned til gården Corte de Langhe der 

tt i nesen av svidd mekanikk når vi triller 

ha tatt skade av hardkjøret. 

og 2x5 kg på drivhjulet, kan det begynne 

ke asfalten er helt tørr. I praksis betyr 

e opp de verste kneikene. På TETRAgir. 

Girutvekslingen er derfor ingen 

el og merke så lenge drivhjulet får grep i 

denne ene dagen at motoren gikk varm. 

tidig den dagen med de lengste bratte 

et vern som gjør at den stopper og ikke 

tidig som regionen kan by på noen av 

lo og Barbaresco er de mest kjente. Vel 

skatel og spumante (sprudlevin) som 

for disse vinene. 

I noen områder er hasselnøtter mer lønnsomt enn vin, og vi sykler forbi 

skråninger der vinstokkene er rykket opp med roten og erstattet med små 

hasselnøttbusker som på sikt skal gi bonden mer penger i kassa. 

Hasselnøttene gir seg til kjenne i de lokale godbitene, som biff tartar der 1/3 

består av hasselnøtter, suppe med revet hasselnøtt, nøttepostei, nøttesalat, 

nøtteis osv. 

Hvor kan man bo? 

Erfaringsmessig kan heiser og dører være trange, og vi hadde oppgitt mål på 

rullestolen på forhånd til bostedene med tvilsomme tilpasninger. Det er mulig å 

få tilpassede overnattinger på hotell og vingårder. Et eksempel er vingården Il 

Volo i Santo Stefano Belbo, agriturismoilvolo.com, som har både heis og noen 

tilpassede rom, noe vi foreløpig ikke har opplevd på norske bondegårder. Alba 

har et godt tilrettelagt, men kanskje ikke så trivelig forretningshotell: I castelli, 

hotel-icastelli.com. Vi har bodd her tidligere, men valgte nå å bo inne i 

gamlebyen, med de utfordringene dette medfører av små trapper og avsatser, 

trange heiser og baderom – men hyggelige omgivelser og mange hjelpsomme 

hender. 

Alba og omegn har mer enn 150 bosteder. Er man tidlig ute, skal det godt gjøres å 

ikke finne passende overnatting i dette fascinerende hjørnet av Italia. 


25

I ERLING 

STORDAHLS ÅND 

Ridderdagene 

på Storedal. 

Tekst & foto: Jan Arne Dammen 

AKTIVITET 

Ridderdagene på Storedal er en videreføring av Erling 

Stordahls filosofi om økt livskvalitet gjennom friluftsliv, 

kultur og natur. Dette er blitt en populær aktivitetshelg for 

barn, unge og familier som i år arrangeres fra 23. til 

25. august. 

– Erling Stordahl bar på mange drømmer, en av dem var å 

få til en sommeraktivitet på Storedal Kultursenter som 

han grunnla i 1970. Erling var en ildsjel og foregangsmann 

gjennom sitt mangeårige arbeid for funksjonshemmede. 

Han grunnla Beitostølen Helsesportsenter, og ikke minst 

Ridderrennet. Han sto også bak Ridderrittet, som 

opprinnelig var et sykkelritt for synshemmede, forteller 

prosjektleder Diane S. Hanisch som i 23 år var 

generalsekretær for Ridderrennet. 

På åpningsdagen blir det høytidelig markering ved Erlings 

grav der Norske Gardeveteraners Drillkontingent deltar. 

I tillegg til Erling Stordahls Minneritt er det et vell av 

aktiviteter, som f.eks. laserskyting, terapiridning, 

malerkurs for barn, grilling og hundeshow. Deltagere kan 

velge om de vil overnatte i teltleiren, noe som er veldig 

populært. 

– Vårt mål er at deltagerne skal få oppleve glede, mestring 

og begeistring gjennom fysisk aktivitet og sosialt samvær. 

Gjennom hele helgen har vi mange aktiviteter med Erling 

Stordahls Minneritt på lørdag som dagens høydepunkt. 

På søndag er aktivitetene knyttet til sjøen med seiling og 

kanopadling som høydepunkt, i tillegg kommer 

hundeløpet «Dog Run» som er et sosialt løp med hund, 

sier Diane. 

Søndagens aktiviteter foregår ved Vispen sjøsenter i 

Skjærviken der Skjærviken lokalsamfunnsutvalg 

tilrettelegger og stiller med kanoer og følgebåter. 

Seilbåtene er av typen Sonar og er de samme som ble 

brukt i Paralympics i Sydney i 2000 hvor Kongelig Norsk 

Seilforening (KNS) stiller opp med dyktige instruktører. 

– Alle aktivitetene under Ridderdagene på Storedal er 

tilrettelagt for synshemmede og rullestolbrukere, sier 

Diane S. Hanisch som ønsker alle hjertelig velkommen til 

sommerens kuleste helg i august. 

Arrangementet er tuftet på 100 % frivillighet. 

Påmelding og mer informasjon: www.ridderdagene.no 

Bildet: Gardeveteranene i stram «Giv akt» ved åpningen av Ridderdagene - Diane S. Hanisch holder tale. 



27 

27

28 pa tetra | 1/2019


29

Hundesledekjøring på Gåsbu lørdag 23. februar. 

Tekst: Frøydis Olsen 

Foto: Per Sverre Simonsen 

AKTIVITET 

H a m a r 

t r e k k h u n d k l u b b 

(HTK) er en aktiv 

klubb for alle som 

har interesse av 

trekkhunder. Meget 

g o d t m i l j ø m e d 

hundekjørere på alle 

plan – og hunder i de 

f l e s t e v a r i a n t e r . 

Klubben har stor bredde 

og et høyt nivå på sine 

konkurransekjørere i 

grenene sprint, mellom – 

og langdistanse. 

Hundeløypene i Vangsåsen 

er opparbeidet, festet, kjøres 

opp og vedlikeholdes gjennom 

hele sesongen av HTK. Alle er velkomne! 

Hamar trekkhundklubb ved Svein Erik Teslo ønsket å 

tilby alle med en funksjonsnedsettelse til å komme og 

prøve hundesledekjøring, og kanskje bli bitt av basillen til 

denne fantastiske sporten. 

Det at nettopp Svein Erik ønsket å tilby denne sporten til oss med en 

funksjonsnedsettelse har sin bakgrunn i sitt lange bekjentskap med en 

tøff dame med navn Taina, som vi skal høre mer om litt senere. 

Svein Erik kontaktet LARS Innlandet v/Anders og en dato ble bestemt. 

Lørdag 23.februar ble det arrangert en åpen dag med hundesledekjøring på Gåsbu (ved Hamar). Vi var 9 

deltagere som fant frem i tåkehavet på Gåsbu hvor Hamar Trekkhundklubb holder til. Her ble vi møtt 

velkommen av bl.a. Svein Erik og mange flere frivillige fra klubben. Dagen startet med et foredrag av Taina 

før vi alle skulle ut og prøve oss i løypene. 

Tainas bakgrunn 

Taina var en meget god hundekjører i sin tid, men en dag ble hun (som oss) rammet av en ulykke og havnet i 

rullestol. Da ble livet satt på vent og ingenting betydde noe lenger. Ikke hunder, ikke seg selv, ikke sosialt – ingenting, 

kun mørke. Etter noen tøffe år i sin egen verden ble hun «sparket» i gang av gode venner. Hun begynte på den lange veien 

med å komme seg ut av mørket og inn i livet igjen. Tok til seg en hund og kjente igjen gleden med å ha en hund ved sin side. 

Flyttet fra storbyen (Stockholm) og ut på landet. Her tok hun til seg flere hunder og begynte sakte, men sikkert med 

hundesledekjøring igjen. I dag har hun 16 hunder og kjører mange løp alene. 

30 


Hun har konstruert en egen slede til bruk for hundekjøring, med bremser. Hun bruker piggstaver til å 

hjelpe hundene i bakkene. 

Det er rett og slett imponerende hva hun har fått til. 

Nå reiser hun rundt og holder foredrag om sitt liv, og viser frem sleden. 

Kanskje flere klubber vil få sleder slik at vi i rullestol kan begynne med 

hundesledekjøring. 

Hamar trekkhundklubb har slede! 

Flott foredrag som gjorde inntrykk på oss alle. 

Etter foredraget var det endelig tid for å prøve hundene. Vi 

skulle kjøre 4-spann, 2 hundespann sto klare 

utenfor med hver sin slede tilpasset oss i 

rullestol. Hjelper sto bak på sleden. 

Utstyrt med piggstaver bar det ut i 

løypene og få testet livet som 

hundesledekjører. 

Var ikke så lange løypa vi fikk prøve oss i, 

men gøy var det. Alle som en fikk prøve seg, 

også de på 2 ben som var med. 

Alle skulle vi ønsket at sola skinte, at vi 

hadde hvert vårt hundespann og dro på 

piknik langt inne i de dype skoger. 

Tusen takk for en strålende fin dag! 

Ønsker du å få vite mer om Hamar trekkhundklubb, 

kanskje prøvekjøre og bli en 

hundesledekjører? 

Kontakt leder av klubben, Kjetil Hillestad, 

på tlf 908 79 803. 


31


S O M M E R | & | V I N T E R 

LARS 

AKTIV SOMMER 

ELVERUM 

16.–18. 

AUGUST 2019 

#1 

#2 

#3 

HELGENS 

PROGRAM | AKTIVITETER 

Helgen vil være delt inn i # 3 deler. 

Fredag: Presentasjoner fra våre 

samarbeidspartnere. 

Lørdag: - Minimesse med leverandører av sykler. 

- Hjelp til å skrive søknad om aktivitetshjelpemidler 

(råd og tips). 

- Sykkeltur på Elverum. 

Søndag: Racingdag på Vålerbanen. 

Destinasjon er Scandic Elgstua på Elverum. 


KONTAKT 

kontakt@lars.no 

PÅMELDINGSFRIST 

1. august 2019 

PÅMELDING 

www.deltager.no/aktiv-sommer-2019 

33

LARS 

ROGALAND 

Årsmøte, konferanse 

og julebord. 

LARS 

Tekst: Else M. Ripnes Foto: Per Langeland & Elisabet Berge 

Lørdag 15. desember inviterte LARS Rogaland til årsmøte, 

konferanse med lunsj og julebord på Scandic Stavanger 

Forus. 

På årsmøtet var det 18 stemmeberettigede og to 

observatører. Siw Jorun Nesheim ble valgt til møteleder og 

loset oss greit gjennom hele møtet. 

Alle styremedlemmene sitter videre med Geir Inge 

Sivertsen som leder. Elisabet Berge ble valgt inn som 

2. vara. 

Etter lunsj var det konferanse. Vi var så heldige å få med 

Dag Terje Klarp Solvang som er generalsekretær i 

Den norske Turistforening. Han fortalte entusiastisk om 

Turistforeningens mål om tilrettelegging for alle der det er 

mulig. Han fikk også lære litt om hvordan vi har det da vår 

samarbeidspartner fra Coloplast hadde sitt innlegg om 

utstyr vi kan ha med oss på tur. 

Helen Adamson fra Stavanger Turistforening fortalte om 

tilrettelagte områder på Haugalandet og om muligheter 

for organiserte turer for funksjonshemmede. Også hun 

snakket om at Turistforeningens holdninger har endret 

seg. Nå prøver de å se mulighetene ute i naturen. 

Ingrid Njerve, som er styremedlem i LARS hovedstyre og 

prosjektleder i «opp av godstolen» hadde innlegg om 

prosjektet. Dette handler om å sette fokus på 

hverdagsaktivitet som å tørre å ta buss, gå på kino, 

svømmehall, fysisk aktivitet o.l. Viktige ting å sette 

fokus på. 

Per Åge Øglænd er en erfaren cruisemann. Og 

rullestolbruker. Han har vært på utallige turer, og fortalte 

og viste bilder fra noen av disse turene. Om båtene, og ikke 

minst mulighetene på land. Alltid like kjekt å høre på. 

Boots Samarit Homecare var også tilstede med sine 

produkter. 

Også i år var det loddsalg med fine gevinster. Inntektene 

går til LARS Kambodsja. 

Om kvelden var det julebord med mye god mat og show. 

Pål Mangor Kvammen var konferansier. Mye «lott og løye». 

Etter maten var det loddtrekning. Nina Langeland styrte 

trekningen med fast hånd og godt humør. Mange flotte 

gevinster fikk nye eiere. Vi fikk inn kr 6250,-. 



35

PROSJEKT 

thona’s HOMESTAY 

Tekst: Kenneth Jørgensen Foto: Thona Kazuki 

Uteområdet begynner å ta seg opp, selv om det fortsatt gjenstår en del før eiendommen 

blir som ønsket. Betongdekket gjør det også lett fremkommelig for rullere under regntiden 

Uteområdet er en god kombinasjon av grønn frodig vegetasjon, planter, frukttrær og 

gangveier for rullere av betong, samt små sittegrupper under trær i ly av sol og regn. 

Mange av de eldgamle templene i området er utrolig nok i ganske god forfatning, tross 

årenes løp og til dels rasering under Røde Khmer. Bildet er av Banteay Chhmar Temple. 

Eiendommen er perfekt lokalisert ifht turister som kommer for å besøke de mange 

1000 år gamle tempelene i området. Huset til Thona sees i enden av vollgraven her. 

Velkommen til Thona's Homestay Inn & Restaurant i 

Banteay Chhmar kommune, nord-vest i Kambodsja! 

Vel, han er ikke helt klar til å motta gjester ennå – men 

forhåpentligvis i løpet av det kommende halvåret i alle 

fall. Dette kommer til å bli en meget eksotisk og one-of-akind 

destinasjon! Det er meg bekjent ikke noe tilsvarende 

i Kambodsja. Ikke bare er stedet eksotisk i seg selv, men i 

og med at overnattingstedet også er (blir) 100 % 

tilrettelagt for rullestolbrukere, er det helt unikt. 

For de som ikke er så kjent med «homestay-konseptet», 

så betyr det i korte trekk at man tilbyr overnatting i sitt 

eget hjem (med adskilt rom/anneks), samtidig som man 

selv bor og lever der på samme tid. Dette er en veldig 

populær måte å reise på for mennesker som ønsker å 

komme tett på hvordan folk i utviklingsland (primært) 

lever, og for å få dypere kjennskap til f.eks. tradisjonell 

matlaging, kultur og arbeid/virke hos lokalbefolkningen. 

Dette er også en løsning mange kambodsjanere benytter 

seg av på reise gjennom landet, for det er langt rimeligere 

enn å overnatte på hotell etc. 

Mange av dere RMS'ere her til lands har hatt gleden av å 

ha møtt Thona, og noen av dere ble også gode venner 

med han under tiden hans her i Norge. Så snart vil dere få 

en gylden mulighet til å reise østover for å besøke han i 

hans eget domene langt der ute på den kambodsjanske 

landsbygda. Det vil i så fall bli en opplevelse dere sent vil 

glemme, og noe jeg sterkt vil oppfordre dere til å gjøre 

hvis dere ønsker en ferie utenom det vanlige. Og ikke 

minst for å se igjen Thona, møte hans familie og lære litt 

om hvordan det er å leve med en ryggmargsskade i 

Kambodsja. Jeg kan garantere at han og hans familie vil 

varte dere opp, og med stolthet legge til rette for et 

uforglemmelig opphold. 

Vel, dette her er bare ment som en kort introduksjon av 

prosjektet – en mer utfyllende artikkel vil komme på et 

senere tidspunkt når alt er klappet og klart for å motta 

gjester. 

Min rolle opp i dette er å komme med ideer til prosjektet 

og veilede Thona i forbindelse med drift (blant annet 

36 

patetra | 1/2019

RMS NYTT 

inn & restaurant 

Erik, Sophie og Cersei (samt Nina og jeg) på besøk i 2018 for å se hvordan langt 

hus- og homestay-prosjektet har kommet. To av rommene her er avsatt til gjester. 

Dette er kjøkken og restaurant bygget - som det gjenstår en hel del før man kan åpne 

for lokale og langveisfarende gjester, bl.a vinduer, murpuss og aircondition. 

Prosjektorlerretet har kommet opp! Vi donerte prosjektoren våres til Thona slik at 

det kan kjøres karaoke, fotball og boksing-kvelder på storskjerm for gjester/kunder. 

Jeg har donert tuk-tuk’n min til Thona. Den må ombygges til bensinmotor og planen 

er å bruke den som mobil kaffe- og lunsjbod for å servere besøkende til tempelruinene. 

regnskap, dokumentasjon o.l.) og markedsføring. Samt 

hjelpe med å finne økonomiske midler slik at dette 

prosjektet lar seg ferdigstille slik at Thona først og fremst 

får seg en inntekt, deretter at han da kan bli til den 

ressursen jeg, med flere, ønsker han skal bli for 

kambodsjanske RMS'ere i framtiden. Jeg og andre har 

ideer på tiltak og prosjekter der vi ønsker at Thona skal 

ta/ha en lederrolle for å få brukt den kunnskapen og 

erfaringen han fikk med seg fra det halvannet året han 

tilbragte i Norge. Både som ansatt på Sunnaas sykehus 

og erfaringer han tok med seg fra blant annet Camp 

Spinal, samt det venner og bekjente dro han med på av all 

verdens aktiviteter, opplevelser og galskap. 

Dette er også noe jeg kommer til å skrive mer om i senere 

utgaver av Patetra, så jeg stopper med dette for nå... 

Som nevnt, så hjelper jeg Thona med å finne løsninger for 

finansiering slik at prosjektet han og familien startet på 

når Thona var i Norge kan igangsettes innen kort tid. 

Thona sendte nemlig mesteparten av godtgjørelsen han 

fikk i utvekslingsprosjektet hjem til foreldrene slik at de 

fikk bygget et hus til han (hvor to av rommene er satt av 

til «homestay-gjester»), et toalett-bygg og et kjøkken / 

en restaurant under tiden han var i Norge. Derfor er litt av 

hensikten med denne artikkelen også for å se om det er 

noen individer, firmaer eller LARS lokallag som kunne 

tenke seg å bidra slik at Thona i alle fall kan få ferdigstilt 

deler av prosjektet slik at det kan åpnes for lokale kunder 

innen kort tid - og for internasjonale gjester når full 

finansiering er oppnådd og prosjektet ferdigstilt. 

Interesserte som ønsker å bidra litt til Thona’s fremtid 

kan kontakte meg, så skal jeg sørge for at midlene 

kommer Thona i hende. Vi snakker ikke de store summene 

folkens – så alle monner drar, små eller litt større. 

Til slutt en gla'sak: Jeg fikk nylig igjen overført midler 

øremerket tiltak i Kambodsja fra LARS Rogaland – noe jeg 

synes er helt utrolig gledelig. 

Igjen, tusen takk på vegne av kambodsjanske RMS'ere. 

patetra | 1/2019 

37

DANS PÅ 

HJUL 

Stor danseglede som gir en 

mestring og frihetsfølelse. 

AKTIVITET 

Tekst & foto: Linda Hansen (skribent for Assister meg) 

Jeg har lyst til å dele en av mine største interesser med 

dere, nemlig min danseglede! 

Hver mandag danser jeg trillende i klubben "Fristil", en 

danseklubb for rullestolbrukere. Sammen med min faste 

assistent danser vi pardans i mange forskjellige stiler. 

Vi danser vals, wienervals, slowfox, quickstep, tango og 

noe latin. Klubben har både medlemmer som danser solo, 

rullestoldans med stående partner og pardans med to 

rullestolbrukere. 

Dansegleden har jeg hatt hele livet, og i tiden før jeg 

havnet i rullestol danset jeg både swing og lindyhopp. 

Mange ting forandret seg for meg da jeg ble feiloperert og 

havnet i rullestol, men gleden av dans og bevegelse var 

fremdeles tilstede. Etter gode tips tok jeg derfor kontakt 

med danseklubben Fristil høsten 2016. 

Personlig var det en stor terskel for meg å møte opp på 

dansetrening i rullestol. Jeg var redd for at jeg ikke 

fungerte godt nok fysisk, samt at jeg skulle bli misforstått 

på bakgrunn av mine svake og noe utydelige stemme. 

Heldigvis tok jeg mot til meg og møtte opp på trening 

sammen min gode og lojale assistent, Jassi. Ikke et 

sekund har jeg angret på dette valget. Jeg ble møtt av en 

gjeng med åpne armer, smittende humor og et godt 

treningsfellesskap. 

Dansen gir meg mye, både fysisk og sosialt. Gjennom 

dansen får jeg trent på å ha god holdning, noe som er 

viktig for meg både i dansen og i livet mitt ellers. Jeg 

gleder meg hver gang jeg skal på dansetrening, for da føler 

jeg at jeg lever og at jeg gjør noe meningsfylt og morsomt 

med livet mitt. Det holder meg veldig sosial, samtidig som 

jeg møter flere flotte mennesker i samme situasjon. Å 

danse gir meg en frihetsfølelse og det igjen gir meg en 

glede over at jeg mestrer det å danse igjen. 

En av våre flotte trenere Tor Erik har drevet med 

rullestoldans i 30 år. Hans far introduserte Bodil (Tor Erik 

sin søster) som sitter i rullestol til idretten, slik at hun 

kunne få oppleve dans og danseglede. Etterhvert begynte 

Tor Erik også med Rullestoldans. Når jeg spør han hvorfor 

han er vår trener svarer han at det er givende å se 

utviklingen til danserne, både i dans, men også det sosiale 

samholdet. Han ønsker at rullestoldans får mer 

oppmerksomhet både i Norge, og internasjonalt. 

Nå danser Tor Erik sammen med Gina og de har oppnådd 

en rekke gode prestasjoner både i VM og EM. 

Han råder alle som er interesserte i å starte med 

rullestoldans til å ta kontakt med danseforbundet som kan 

hjelpe til med å finne lokale klubber som har eller ønsker å 

opprette tilbud. Han presiserer at desto flere deltakere 

idretten får, desto bedre blir tilbudet og mangfoldet. 

Selv stiller han seg også villig til å arrangere dansekurs, 

uavhengig av nivå og utgangspunkt. 

I dag er dansing en naturlig del av min hverdag. Jeg gleder 

meg til trening og trives i fellesskapet danseklubben gir 

meg. Med hjelp fra våre dyktige trenere har jeg utviklet 

meg, og utvikler meg fremdeles stadig til å bli en bedre 

rullestoldanser. I 2018 fikk jeg muligheten til å delta i NM 

sammen med 2 andre dansere fra danseklubben. Jeg og 

min assistent stilte i stilarten vals. 

Jeg opplever at det er altfor få som vet om danseklubben 

Fristil og tror det er mange der ute som meg, som kunne ha 

stor glede av å få ta del i dette tilbudet. Dersom du er glad i 

å danse og bor i nærheten av Oslo, håper jeg du tar turen 

innom en trening for å se om dette kunne være noe for 

deg. Vi har også flere dansere som mangler en stående 

dansepartner så ta gjerne kontakt om dette er noe du 

kunne tenke deg. 

Ta kontakt med Fristil danseklubb på Facebook ved 

spørsmål. Vi trener fast i Vulkanhallen, Maridalsveien 17, 

h v e r m a n d a g f r a 1 8 : 3 0 - 1 9 : 3 0 . E - p o s t : 

rullestoldanseklubben.fristil@outlook.com 

Håper vi sees :-) 



39

Invitasjon l mo vasjonsdag med Birgit Skarstein 

For arbeidsledere 

Assister meg AS samarbeider med langrennspigger og roer, Birgit Skarstein. Vi inviterer 

deg l en dag for å høre henne snakke om mo vasjon, mestring og lpasningsdyk ghet. 

Hennes brede samfunnsengasjement både på og utenfor idre sarenaen er smi ende. 

Birgit har si et i rullestol de siste 10 årene e er en operasjon som gikk galt da hun skulle 

opereres i e erkant av en svømmeulykke i 2009. Til tross for at hverdagen og livet slik 

hun kjente ble snudd opp ned, har hun kommet styrket ut av situasjonen. Hun inspirerer 

daglig mennesker hun møter med et smi ende smil, posi vitet og engasjement. 

I en hek sk hverdag får Birgit hjelp av assistenter l trening, husvask og handling av mat. 

Hun er selv arbeidsleder og har sin BPA-ordning hos Assister meg. Det er spennende å 

høre henne snakke om sin kamp for å få BPA innvilget, samt hennes argumentasjon om at 

hun trenger hjelp l å hjelpe seg selv. Birgit skildrer hvordan BPA gir henne muligheten l 

å leve det livet hun ønsker å leve. Hun er engasjert i funksjonshemmedes re gheter og 

plass i samfunnet, og snakker om BPA som en integrert del av de e. Birgit har få ldelt 

en rekke priser for si brennende samfunnsengasjement, blant annet årets 

idre skvinne, Trønder prisen, og nå nylig Livsvernprisen for 2019. I dag si er Birgit i 

byrådet i Oslo kommune, er en del av stø eapparatet i S elsen VI, sam dig som hun er 

toppidre sutøver innenfor både sommer- og vinteridre . Vi håper du har lyst l å ta 

turen hit for å høre henne snakke om mo vasjon og sine opplevelser. 

Oslo: Olaf Helsets vei 5, 26. april klokken 12.00–14.00. 

Påmelding innen 10. april l lars@assistermeg.no – Begrenset antall plasser 


- Vi våger å satse på dine drømmer - 

Assister meg AS har levert helse- og 

omsorgstjenester i Norge siden 2006. Vi er 

ledende på kompetanse innen Brukerstyrt 

Personlig Assistanse (BPA) og er i dag landets 

største privat kommersielle BPA-selskap. 

Vi har stor tro på kra en i ak vitet og hvordan økt ak vitet i hverdagen forsterker troen på en 

selv og gir økt livsglede. Alle skal ha lik mulighet l å mestre egen hverdag, uanse u ordring. 

Gjennom samarbeid med Norges Skiforbund og Norges Bandyforbund jobber vi kon nuerlig 

for å skape gode arenaer i breddeidre en. 


Spør oss gjerne om BPA! 

Telefon: 400 02 203 | Man–fre 08.00 – 16.00 | E-post: post@assistermeg.no 

41

BILKJØRING PÅ DOVR 

- en tur som ble planlagt i «full fart». 

1 

Utsikt gjennom bilvinduet | Foto Bjørn Ragnar 

2 

På grunn av lite snø, rettere sagt ikke snø, ble det 

ingenting av hundekjøring i Rondane på LARS 

Innlandet sitt julebord. Så etter en bedre frokost 

på hotellet fant jeg ut at noen av oss kunne jo ta 

en liten biltur på Dovrefjell før lunsj. Jeg hadde 

vært der noen ganger og utnevnte meg selv som 

guide siden én aldri hadde værtder og de to andre 

bare hadde tatt toget over et par ganger. Etter litt 

jobbing med å få en rullestol inn i bagasjerommet 

var vi og «Tyttebæret» klar for eventyr. 

1 

Moskusstatue | Foto Dagmar Buen 

Været var nydelig og mens vi kjørte mot Hjerkinn 

prøvde jeg å peke ut og fortelle om de 

severdighetene som vi passerte. Fokstumyrene, 

pilgrimsleden, Furuhaugli osv. Vel fremme på 

Hjerkinn måtte jeg vise frem den nydelige 

stasjonsbygningen som sto ferdig i 1921 og 

fremdeles er i bruk. På vei ut av stasjonsområdet 

var det et skilt som viste til viewpoint SNØHETTA. 

Der hadde jeg aldri vært så da måtte vi jo prøve. 

Kanskje vi kunne se moskus? Veien var isete, men 

vi kom oss opp til en stor parkeringsplass uten et 

eneste gruskorn. Der var det stopp og for å komme 

videre måtte en gå ca. 1 – 1 1/2 km. Hm? Det ville 

ikke bli aktuelt for noen av oss på denne tiden av 

året, men vi fikk se moskusstatuen som viser vei 

videre. 

4 

42 


EFJELL 

2 

LARS 

3 

3 

1 

4 

Utsikt over Dombås | Foto Kari Bråthen 

Stolrygg Dovregubbens Hall | Foto Dagmar Buen 

Det gikk bra nedover også og da ble det en liten 

avstikker på Folldalsveien til Eysteinkyrkja. Den er 

bygget for pilgrimer og annet «ferdafolk». 

Dessverre var kirken stengt, men når den er åpen 

er den vel verdt et besøk. Her snudde vi og 

begynte på veien tilbake til Dombås. Ved 

Dovregubbens Hall ble det imidlertid kaffestopp. 

Før vi gikk inn prøvde et par av oss å ta en liten tur 

ned til en nydelig steinbru, Andfinsbru, men det 

var for glatt. Det var ikke noen rampe for å komme 

inn, men vi fikk god hjelp av vertskapet så vi kom 

både inn og ut med rullestol. Vel inne ble det bl.a. 

nydelige rømmevafler og kaffe. Kafeen hadde 

også nok å feste blikket på, bl.a. noen nydelige 

treskjærte stolrygger, alle med ulike dyrefigurer. 

Rype, rev, bjørn, hest osv. 

Tilbake i bilen fant vi ut at vi måtte begynne å 

tenke på å komme oss tilbake for lunsjtid nærmet 

seg. Jeg hadde imidlertid tenkt å få vist frem 

Fokstugu, en tidligere skysstasjon. Vi hadde 

passert den på veien nordover, men da lå den på 

andre siden av veien. Nå sto det derimot både 

redningsbil, politi og veihjelp ved innkjørselen så vi 

fant ut at det passet ikke å stoppe akkurat denne 

gangen. Kanskje en annen gang? 

I stedet ble det stopp ved utsiktspunktet i 

bakkene ned mot Dombås hvor vi fikk oversikt over 

tettstedet med veier både vestover og sørover. 

Vel tilbake på hotellet var vi alle skjønt enige om at 

«det hadde vært en fin og lærerik tur». 


43

Invitasjon l ryggmargskonferanse i 

Ullensvang 30. august – 1. september 2018 

LARS Hordaland inviterer l ryggmargskonferanse på Hotel Ullensvang 

Fredag 30. august l søndag 1. september 2018 

De e blir en helg hvor det er muligheter l å få 

med seg god faglig informasjon, samt 

sosialt samvær. Helgen er basert på 

fellessamlinger med informasjon og foredrag. 

I llegg l foredragene vil LARS sine 

samarbeidspartnere ha stands og 

demonstrasjoner av nye produkter. 

Vi starter med middag fredag kl 19.00 og 

avslu er med lunsj søndag kl 13.00. 

Program for konferansen: 

Kommer 

Pris for konferansen med full pensjon fra fredag l søndag 

Enkeltrom er Kr 3000,- (medlemmer + familie) 

Dobbeltrom er Kr 2300,- pr person (medlemmer + familie) 

Enkeltrom er Kr 3585,- (ikke medlemmer) 

Dobbeltrom er Kr 2855,- pr person (ikke medlemmer) 

* Tillegg for deluxe rom. 

Påmeldingsfrist er 11. august. 

For påmelding og/ eller mer informasjon ta kontakt med: 

Marius Lo heim 

E-postadresse: lo heim@gmail.com 

Tlf: 91196259 

Samarbeidspartnere: 



45

SPØR? 

YVONNE 

I denne [nye] faste spalten vil sexolog Yvonne 

Dolonen prøve å gi deg svarene du måtte ha i 

forbindelse med Ryggmargsskade, Mellommenneskelig 

relasjon & Sex [ RMS ]. 

Har du spørsmål du ikke finner/får svar på, send 

disse til Yvonne på sexologen@lars.no 

Svaret du får, vil også kunne komme mange andre til 

nytte - for du er med stor sannsynlighet ikke alene om 

å gå rundt å gruble på spørsmål om dette blandt LARS’ 

medlemsmasse. 

Sender du inn spørsmål og ønsker å være anonym skal du selvsagt få lov 

til det, men velg da i så fall en fiktiv underskrift vi kan bruke i stedet for. 


Kan man få orgasme når man er lam? 

Ja, du kan få orgasme. Orgasme er summen av alt som 

hender i kroppen ved et klimaks og hvordan dette 

oppleves av deg. De med kvinnelig kjønnsorgan kan få 

klitorisorgasme eller vulvaorgasme (vulva = de ytre 

kjønnsorganer), vaginalorgasme (innvendig stimulering) 

eller en blanding av disse. De med mannlig kjønnsorgan 

kan få orgasme ved utløsning, orgasme uten utløsning 

eller orgasme med utløsning i urinblæren (retrograd 

utløsning). Orgasme etter en ryggmargsskade kan 

kjennes annerledes ut enn før ryggmargsskaden. 

Dette avhenger blant annet av skadens omfang og om 

skaden er komplett eller inkomplett. 

I tillegg til overnevnte orgasmer kan du oppnå orgasme 

ved stimulering av andre erogene soner, for eksempel 

anus, nederste del av endetarmen (spesielt for menn 

siden de har prostata), bryster, nakke, hender, ører og så 

videre. Det er ulikt hva vi liker. Mange med 

ryggmargsskade oppdager nye erogene soner, som er 

ekstremt sensitive. Det nye nytelsesområde ligger ofte i 

området rett over skadenivået, og kan by på spennende 

og nye opplevelser. 

Forskning viser at det er noen færre som oppnår orgasme 

e t t e r r y g g m a r g s s k a d e , k o n t r a d e u t e n e n 

ryggmargsskade. Det er flere årsaker, tror jeg. En av dem, 

er at vi ikke har vært gode nok til å veilede mennesker med 

ryggmargsskade. Det er vanskelig å starte utforsking av 

egen kropp etter skade, hvis du stadig sammenligner med 

tida før skade. Her er tida din beste venn, og etter hvert 

håper jeg du tenker annerledes. Vi er dessuten forskjellige 

når det gjelder hvor mye vi ønsker at dette skal prioriteres. 

Hvis du nå eller senere ønsker å prioritere ditt seksualliv, 

så hjelper det med en nysgjerrig og positiv innstilling til 

egen kropp. 

Hvordan kan man nyte sex når man ikke 

har følelse nedentil? 

Jeg synes formulering på dette spørsmålet er nydelig, 

fordi det inneholder ordet «nyte». Hva kan du gjøre for å 

nyte sex alene eller med partner(e)? Og attpåtil uten 

hudfølelse på kjønnsorganet! Jeg møter mange som 

tenker på dette rett etter skade. Det finnes dessverre ikke 

et riktig svar for alle. Ingen ryggmargsskade er lik og vi har 

ulike seksuelle erfaringer. Noen fikk ryggmargsskade som 

barn, og har få eller ingen seksuelle erfaringer fra før 

skaden. De fleste opplever det som positivt, da de slipper å 

sammenligne før og etter. Mange mennesker har også 

opplevelser som påvirker seksualiteten negativt, for 

eksempel vold og seksuelle overgrep, og dette kan gjøre 

det vanskeligere å nyte sex. Hvis vi legger til side at vi er 

forskjellige og tenker at vi alle starter på null, så kan jeg 

likevel gi noen tips. 

For det første er det ikke sikkert at du er 100% følelsesløs 

på kjønnsorganet ditt. Mange sier det er annerledes enn 

før skaden, men at de kan føle noe. Noen har glede av 

sexhjelpemidler, spesielt de med kraftig vibrasjoner. 

Med dette mener jeg at du ikke må bli overivrig, slik at du 

får sår på kjønnsorganet. Glidemiddel eller olje minsker 

sjansen for dette, samtidig som smøringen øker 

følsomheten. Det høres sikkert rart ut at jeg snakker om 

følsomhet, når du ikke har følelse. Det kan hjelpe å tenke 

at kjønnsorganet ditt fortsatt føler, selv om ikke du får 

beskjed til hjernen på samme måte som før. 

Vær oppmerksom ved bruk av vibrator hvis du har 

autonom dysrefleksi (for de med ryggmargsskade over 

Th6). Både stimulering og orgasme kan utløse autonome 

reaksjoner. 

For det andre er det mange måter å nyte sex på 

uavhengig om du har følelse eller ikke på kjønnsorganet. 

Når du nyter sex, så vet du antagelig hva du liker og hva 

som tenner deg. Du har antagelig også evnen til å være til 

stede i situasjonen, det vil si å ikke tenke på andre ting 

som jobb, handleliste eller at du fokuserer på prestasjon. 

Det handler ikke kun om orgasme og/eller utløsning. 

Det handler om å gi seg hen til kroppen, fantasiene og 

eventuelle partnere. 

Det er en myte at eneste måte å oppnå nytelse er samleie 

(mellom alle kjønn) eller onani. Vi kan med fordel utvide 

vårt repertoar. Vi har andre sanser. Hvilke lyder eller 

musikk tenner du på? Hvilke smaker liker du? 

Hva begjærer du med øynene? Hvilke lukter liker du? 

Hvilke typer berøringer foretrekker du? Hvis du finner ut 

hva dine sanser blir kåt av, så kan du bruke dette for å 

sette deg i rett stemning. Hvis du legger sammen alt dette 

når du har sex med deg selv eller partner(e), så blir det 

lettere for deg å nyte sex uten følelse på kjønnsorganet. 

Noen har dette ganske klart for seg, mens andre må legge 

ned en god del egeninnsats. 

La oss si at du ikke kan kjenne noe under samleie. 

Dette trenger ikke bety at du ikke kan nyte situasjonen. 

Bruk alle sansene dine. Så kan du tenke etterpå: Ville jeg 

vært foruten denne opplevelsen? 

God seksuell helse fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter, 

derfor ønsker jeg dere god seksuell helse. 

Sexhilsen fra 

Yvonne 


47

48 

patetra | 1/2019

Tanker etter idemyldringsmøte i LARS Hordaland. 

patetra | 1/2019 

49

En salig miks...på nest, nest siste side! 

Drivkraft. 

Ønsker du å lære mer om teknikker innen rullestolkjøring? 

Boken «Drivkraft» av Åke Norsten passer både deg som 

selv kjører stol og deg som ønsker å lære bort til 

rullestolkjørere om hvordan på best mulig måte beherske 

rullestolen i møte med alle fysiske utfordringer samfunnet 

«byr på» for rullende. Boken kan kjøpes her: 

https://spinalis.se/286/ 

Walk. Ride. Rodeo. 

er en ny film som har fyrt opp skjermer over hele verden 

siden debuten på Netflix i mars 2019. Filmen er basert på 

en sann historie om Amberly Snyder - en roderytter som 

ble utsatt for en bilulykke for 9 år siden hvor hun pådro seg 

en ryggmargsskade. Filmen er en inspirerende reise som 

følger hennes vei tilbake til hesteryggen og 

konkurranseridningen. 

Lyst å se filmen? Søk opp Walk. Ride. Rodeo. på Netflix. 

En ny lov i USA avslører at i gjennomsnitt blir 25 

rullestoler daglig ødelagt på innenriksflyvninger! 

Det å skulle fly har alltid vært kjent for å være en farlig 

affære for rullestoler, og nå finnes det solide data for å 

støtte oppunder dette. Takket være en ny lov som krever 

en månedlig rapport fra flyselskaper, viser det seg at de 

ødelegger i snitt 25 rullestoler om dagen på flyruter 

innenriks i USA. Fra og med 2019 må flyselskapene i USA nå 

rapportere totalt antall rullestoler de ødelegger hver 

måned. Les mer her (engelsk tekst): http://bit.ly/lesmer01 

Kan nanoteknologi koble om en skadet ryggmarg? 

Det skal et europeisk forskningsprosjekt prøve å 

finne ut av. 

For å forbedre livskvaliteten til mennesker med 

ryggmargsskader startet ByAxon, et konsortium av 

forskere fra hele Europa (Spania, Italia, Frankrike og 

Tyskland), på et prosjekt for å utvikle en ny generasjon 

ryggmargsbehandlinger. Det fireårige prosjektet startet i 

januar 2017 og sikter mot å skape implantater som 

gjenoppretter sensoriske funksjoner. Les mer her (engelsk 

tekst): http://bit.ly/lesmer02 

50 


info 

- en mangfoldig og levende landsforening! 

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av 

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best 

mulig behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge 

ryggmargsskader skal også prioriteres. 

KONTAKTPERSONER LARS LOKALLAG 

LARS AGDER 

Jørgen Håvorstad Johansen 

Mob. 952 87 273 

E-post: jorgen.johansen@lars.no 

LARS FINNMARK 

Kjell Magne Johansen 

Mob. 470 13 663 

E-post: kjell.johansen@lars.no 

LARS HEDMARK|OPPLAND 

Anders Nupen Hansen 

Mob. 976 43 232 

E-post: anders.hansen@lars.no 

LARS HORDALAND 

Øystein Nesse 

Tlf. 959 31 999 

Epost: oystein.nesse@lars.no 

LARS NORD VEST 

Mariann Løvik 

Mob. 993 20 013 

E-post: mariann.lokvik@lars.no 

LARS OSLOFJORD VEST 

Leif Helge Svae 

Mob. 917 56 746 

E-post: leif.svae@lars.no 

LARS ROGALAND 

Geir Inge Sivertsen 

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639 

E-post: geir.sivertsen@lars.no 

LARS TROMS 

Kontakt hovedstyret 

E-post: hovedstyret@lars.no 

LARS TRØNDELAG 

Tommy Borg 

Mob. 936 92 408 

E-post: tommy.borg@lars.no 

lars.no 

Her finner du blant annet vår treningsbok og 

ABCer i PDF-format, samt tidligere utgaver av 

Patetra som du gratis kan laste ned. 

Facebook-gruppen vår kalles (på FB): 

LARS – Landsforeningen for 

Ryggmargsskadde 

Dette er en åpen gruppe hvor man kan legge 

ut info og få gode diskusjoner om temaer 

angående det å ha en ryggmargsskade. 

Send e-post til: kontakt@lars.no 

E-post til Hovedstyret: hovedstyret@lars.no 

Det skjer mye spennende blant LARSere rundt 

om i landet, og verden. Håper dere fortsetter å 

dele historiene med oss. Lykke til med alle 

årsmøtene som venter fremover. 

Hilsen 

Redaksjonen 

LARS WEB & SoMe 

KONTAKT LARS 

PATETRA REDAKSJONEN 

LARS ØST/OSLO 

Marianne Graham Hjelmen 

Mob. 926 52 673 

E-post: marianne.hjelmen@lars.no 


51

Mottaker:

Patetra #1 - 2019

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?