Patetra #2 - 2019

UTGAVE 2 - 2019 | 36. ÅRGANG 

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE 

Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

innhold 

PATETRA | 2/2019 

LARS 

AKTIVITET 

RMS NYTT 

24 

Assistanse i hverdagen 

Et populært tiltak i regi av LARS 

og samarbeidspartnere 

10 

Wings for Life 

Wings for Life World Run 2019 på 

Sognsvann og i Bergen 

14 

ESCIF 

LARS var representert på ESCIF 

kongressen 2019 i Gøteborg 

4 

Lederen har ordet 

7 

Årsmøte i Trondheim 

9 

Rullestoler på tur 

21 

Østlandssamlingen 2019 

29 

Grillfest i Rogaland 

30 

Grillfest i Hordaland 

48 

«Spør Yvonne» 

20 

Invitasjon til LARS Aktiv 

Sommer 2019 i Elverum 

16 

Ønsker tilbakemelding 

18 

Norsk versjon av WST-Q 

28 

Motivasjonsdag i Stavanger 

32 

«Mentor» Sunnaasstiftelsen 

38 

Kunstundervisning som 

rehabilitering 

46 

Ridder av 1. klasse av 

St. Olavs Orden 

Forsidebilde: ESCIF kongressen 2019 Foto: Kenneth Jørgensen

Lederen 

har ordet... 

Først og fremst vil jeg takke for tilliten som gjenvalgt leder av LARS. Det er 

veldig artig å kunne fortsette å jobbe videre med alt det spennende vi gjør 

for medlemmene om dagen. Etter årsmøtet hadde vi ledermøte for 

hovedstyret og lokallagene med delegater. For oss som er i hovedstyret er 

det viktig å vite at vi jobber samme sak som lokallagene. Det at vi kan 

planlegge aktiviteter sammen og vite at vi jobber sammen om å gjøre 

hverdagen til ryggmargsskadde bedre er viktig for oss. 

For 2019 har vi lagt noen ambisiøse planer for aktiviteter i regi av 

hovedstyret. Det er viktig for oss at lokallagene støtter oss i arbeidet med 

arrangementene som også utføres lokalt. Den høye aktiviteten hadde ikke 

vært mulig uten midler fra våre samarbeidspartnere. De stiller både med 

midler og menneskelige ressurser på våre arrangementer, samt at de bidrar 

til at vi greier å finansiere Patetra. 

Hittil i år har vi gjennomført LARS Aktiv Vinter og LARS Fagdag Helse og LARS 

Fagdag BPA, samt årsmøte og lederkonferanse. Dette har alle vært veldig 

vellykkede arrangementer, hvor både medlemmer og samarbeidspartnere 

har fått god nytte av deltagelse. Siste halvdel av 2019 vil det bli gjennomført 

ytterliggere LARS Aktiv Sommer, 1 LARS Fagdag Helse og 3 LARS Fagdag 

BPA. Det vil bli gjennomført på forskjellige deler av landet, så det er virkelig 

noe å se frem til. 

Kommunevalget står også for tur til høsten. Da er det viktig å ha i bakhodet 

hvem som jobber deres sak lokalt. Det vil også bli valgt inn nye 

representanter i de kommunale rådene. Her er det mulig å få bli med og ta 

ansvar. Det er viktig at vi får bli med på å forme samfunnet lokalt. 

Med dette vil jeg ønske alle en riktig god sommer! 

ANDERS NUPEN HANSEN 

LEDER 

MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE 

REDAKTØR 

Tori Lunde 

Mob: 922 20 667 

E-post: tori.lunde@lars.no 

REDAKSJONSMEDARBEIDERE 

Elisabet Berge 

Mob: 916 68 323 

E-post: elisabet.berge@lars.no 

Anne Beate Melheim 

Mob: 995 88 685 

E-post: anne.melheim@lars.no 

LAYOUT 

Kenneth Jørgensen 

Mob: 905 35 789 

E-post: kenneth.jorgensen@lars.no 

REDAKSJONENS ADRESSE 

Landsforeningen for 

Ryggmargsskadde 

Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo 

E-post: patetra@lars.no 

TRYKK 

Gunnarshaug Trykkeri AS 

4095 Stavanger 

www.gunnarshaug.no 

ABONNEMENT 

LARS/Norges Handikapforbund 

Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43 

(kontakt Ellen Trondsen) 

patetra@lars.no 

Deadline for stoff til redaksjonen 

Nr 1 | 1. mars* 

Nr 2 | 1. juni* 

Nr 3 | 1. september* 

Nr 4 | 15. november* 

*utgis/publiseres i slutten av de respektive 

månedene. Nr 4 utkommer før julen 2019. 

www.lars.no 

ISSN 0800-6881 (print) 

ISSN 1890-9027 (digital) 

Kontaktinformasjon til LARS styremedlemmer 

og lokallagsledere finner du på www.lars.no 

Når du har lest ferdig bladet, legg det 

til i samlingen din eller foreta en riktig 

resirkulering av bladet 

4 patetra | 2/2019

Det er viktig å tømme blæren ofte nok 

Blæren bør tømmes 

Mål av og til hvor mye urin 

du tømmer blæren for. Det bør 

ikke være mer enn 

patetra | 2/2019 

5

ANNONSERING I PATETRA 2019 

Patetra trykkes i A4-format, med sideantall 48+4 

(52) på ubestrøket (matt) papir 4 ganger årlig. 

ANNONSEPRISER FOR 2019 

Størrelse 

Pris 

2 helsider 20.000,- 

1 helside 12.000,- 

1/2 side 7.000,- 

Innstikk * 30.000,- 

* maks sideantall 20 

Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at 

materiell leveres ferdig og klart for trykking. 

Har dere spesielle ønsker vedrørende 

annonsering? 

I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de fleste 

ønsker dere måtte ha. Det være seg alt fra innstikk 

(heftet), løse vedlegg (vi pakker da hvert blad i 

plast) med mere. 

Patetra blir også lagt ut elektronisk (og kan lastes 

ned i PDF-format) på LARS sine hjemmesider 

www.lars.no 

Dette medfører at vi når ut til langt flere lesere enn 

kun til våre medlemmer og andre interesserte. 

Vennligst ta kontakt med redaksjonen for 

ytterligere spørsmål; patetra@lars.no 

For alle generelle henvendelser til LARS, 

bruk: kontakt@lars.no 

6 

patetra | 2/2019

ÅRSMØTE 

I TRONDHEIM 

En spennende og 

interessant helg. 

Tekst: Jørgen H Johansen Foto: Ingrid Njerve 

LARS 

Helgen 3.-5. mai arrangerte LARS sitt årsmøte i 

Trondheim. Det ble en spennende helg med interessante 

diskusjoner, sosialt samvær og god dialog med 

samarbeidspartnere. 

Årsmøtet ble holdt på Scandic Lerkendal. Et hotell LARS 

har god erfaring med fra før, blant annet i forbindelse med 

BPA-seminarene som har gått over en periode både i fjor 

og i år. Til årsmøtet fikk vi bruke ett av hotellets romslige 

møterom, noe som passet fint da mange av 

samarbeidspartnerne også deltok denne helgen. 

Etter årsmøtet er disse nå valgt til det nye 

LARS hovedstyret: 

De var også med som en sentral del av programmet. 

Det ble arrangert såkalt «speed-date», hvor hvert lokallag 

fikk fem minutter hos hver av dem for å stille aktuelle 

spørsmål og se nye produkter. Blant samarbeidspartnerne 

var hjelpemiddelleverandører, apotekkjeder, 

BPA-leverandører og hjelpemiddeltilbydere. En type 

arrangement som falt godt i smak hos alle deltakere og 


Under selve årsmøtet ble selvsagt årsmeldingen for 2018 

gjennomgått. Hvert lokallag hadde bidratt med sitt for å 

vise til aktivitet lokalt. Denne gjennomgangen viste at det 

er godt med aktivitet i alle lokallag, noe som er svært 

gledelig. I tillegg var det selvsagt det formelle valget. 

Leder: 

Anders Nupen Hansen (gjenvalg) 

Nestleder: Kenneth Jørgensen (ikke på valg) 

Økonomiansvarlig: Christine Fossaa Utne (gjenvalg) 

Styremedlem: Shaqir Rexhaj (ikke på valg) 

Styremedlem: Ingrid Njerve (gjenvalg) 

Styremedlem: Lars Bakås (nyvalg) 

Varamedlem: Lill Tove W Holmen (gjenvalg) 

Varamedlem: Joachim Kotte Norvik (gjenvalg) 

Ikke til stede på bildet: Lill Tove, Joachim og Kenneth 


7

Noen av LARS tillitsvalgte lokallagsledere og styremedlemmer 

LARS 

ÅRSMØTE 

TRONDHEIM 

2019 2020 

8 Gjenvalgt leder, Anders patetra N Hansen | 2/2019

RULLESTOLER 

PÅ TUR 

Når 18 rullestoler 

skal på tur. 

Tekst og foto: Ingrid Njerve 

LARS 

Anders på en heis som gikk knirkefritt. 

Vi fikk plass begge to i denne bussen. 

Jeg har reist til Trondheim før. Med fly til Værnes og planer 

om å ta Værnes-ekspressen videre til Lerkendal. 

Jeg hadde lest at bussen hadde heis, men jeg ga ikke 

beskjed på forhånd fordi det synes jeg ikke bør være 

nødvendig. Fremme på Værnes fant jeg riktig buss. Den var 

klar til å gå, men da jeg kom snudde de seg rundt og fjernet 

bagasje fra området inni bussen slik at det var plass til 

meg. De tok ut heisen, og etter litt rykk og hopp så fikk 

heisen løftet meg opp på plass. Jeg var veldig fornøyd. 

Så var det slutt på lykken. Heisen ville ikke gå ned igjen. 

Etter tre folk, en ekspert på telefon, 25 minutter og et 

gryende opprør blant passasjerene, bestemte de seg for å 

flytte alle over i ny buss. Jeg fikk egen taxi. 

Det var derfor med blandede følelser jeg tok fatt på 

planleggingen av årsmøte samme sted. Det var tross alt 18 

rullestolbrukere som skulle via Værnes til Lerkendal og 

tilbake. Denne gangen tok jeg i veldig god tid kontakt med 

begge busselskapene (Værnes-ekspressen og Flybussen). 

De fikk beskjed om at vi kom mange, fordelt på ulike tider. 

På noen tidspunkt kom det 4 rullestolbrukere samtidig og 

til de avtalte jeg med Flybussen at de skulle sette opp 

egen minibuss med rampe. 

Anders og jeg var de første som kom, og utgjorde 

testgruppen. Billetter hadde vi kjøpt på nett, og vi gikk rett 

til Værnes-ekspressen. Ved bussen ble vi møtt av to 

personer, som straks var på vei inn i bussen for å 

organisere bagasje. Om vi var noen av de som skulle til 

Lerkendal i dag? Ja, det kunne vi bekrefte. Etter 10 

sekunder snudde sjåføren seg og sa at bagasjehyllen var 

feilmontert og kunne ikke fjernes. Jeg telte til 10 inni meg. 

Men før jeg var ferdig hadde person 2 en plan; Kjør denne 

du, så tar jeg de med på neste buss. 

Slik gikk det til at Anders og jeg fikk ta en heis som virket 

inn i en vanlig buss. Det uvanlige var at sjåføren ventet ikke 

på flere passasjerer, men kjørte oss direkte til hotellet. 

I løpet av dagen kom alle delegater, både med og uten 

rullestol, frem til hotellet. Noen med Værnes-ekspressen, 

noen med Flybussen og noen med minibuss fra Flybussen. 

To reisefølger á to rullestoler fikk beskjed fra sjåføren at 

det ikke var plass og de ordnet seg med annen buss/taxi. 

Alt i alt er vi fornøyd. Spesielt med at vi ga busselskapene 

en anledning til å gå over alle heisene sine før det varslede 

storinnrykket. 

forts. neste side 


9

10 På bildet: Team Isak og Petter Nortug. 


AKTIVITET 

5. mai 2019 

Tekst: Tori Lunde og Nicoline Saarisilta Bergh Foto: Red Bull og Team Arvid 

Sognsvann 

Søndag 5. mai gikk årets 

Wings for Life World Run av 

stabelen over hele verden. All 

inntekt fra løpet går til 

forskning på ryggmargsskader 

gjennom Wings for Life 

Foundation. De har ett mål: 

å finne en kur! 

I Oslo ble løpet arrangert på 

Sognsvann. Her hadde en 

stjernespekket deltakerskare 

møtt opp, og på startstreken 

stilte både Birgit Skarstein, 

Kjetil Borch, Petter Northug og 

Tiril Sjåstad Christiansen m.fl. 

- Det er alltid artig å være med 

på Wings for Life World Run, og 

årets gjennomføring har gått 

veldig bra. Også var det 

selvfølgelig stas at flere kjente 

fjes var med og løp for saken, 

sier Nicoline Saarisilta Bergh i 

Exero. 

5. mai ble det samlet inn 

3 , 5 0 0 , 0 0 0 € f r a å r e t s 

g j e n n o m f ø r i n g o g f l e r e 

donasjoner kommer fortsatt 

inn! Exero organiserte Wings for Life World Run på 

Sognsvann sammen med Red Bull. Med 213 påmeldte 

hadde arrangementet størst oppslutning i landet. 

På bildet: Team Arvid og mamma Anna i farten. 

- Vi har utviklet Spike de siste 2 

årene. Å teste og utvikle den 

sammen med de som faktisk 

skal bruke Spike har vært 

avgjørende for å komme dit vi 

er i dag, sier Nicoline. 

Spike ble lansert i Norge i 

januar og produktet kan søkes 

o m g j e n n o m N A V 

Hjelpemiddelsentral. De har 

levert ut Spike’s til de første 

søknadene som er blitt 

godkjent og har flere søknader 

inne til behandling på ulike 

sentraler rundt om i landet. 

Dersom du er interessert i å 

prøve får du tak i Exero på 

nicoline@exerotech.com. 

Bergen 

Det ble også i år en «app run» i 

Bergen takket være god og 

intens jobbing fra Team Arvid. 

Arvid og gjengen gjorde en 

flott innsats og fikk drahjelp av 

Kristian Blummenfelt (triatlet 

fra Bergen). Den som løp 

lengst i Norge var Eli Anne 

Dvergsdal som løp 41.6 km i 

Bergen, det ble nesten en helt maraton (42.195), nr. 2 ble 

Reis Avdimetaj (40.8 km Sognsvann) og nr. 3 Nicoline 

Baartvedt (37.4 km Sognsvann). 

- Vi doblet antall påmeldte i løpet av helgen, og det var 

helt fantastisk å se over 200 mennesker som tok del i 

løpet på søndag, fortsetter Nicoline. 

I underkant av 10 personer deltok i rullestol på en noe 

krevende løype på grus. Maren Næss deltok sammen med 

Exero og pigget i deres nyutviklede Spike – en piggekjelke 

på kraftige hjul til bruk på nettopp grus og varierende 

underlag. 

Vi i LARS gratulerer og takker for en fantastisk innsats fra 

alle som deltok og spesielt takk til Team Isak og Team 

Arvid. 

Neste år skal vi klare å samle flere folkens, en annerledes 

og gøy måte å løpe på og ikke minst at inntekten går til en 

god sak. 


11

S O M M E R | & | V I N T E R 

LARS 

AKTIV SOMMER 

ELVERUM 

16.–18. 

AUGUST 2019 

HELGENS 

PROGRAM | AKTIVITETER 

#1 

#2 

#3 

Helgen vil være delt inn i #3 deler. 

Fredag: Presentasjoner fra våre 


Lørdag: - Minimesse med leverandører av sykler. 

- Hjelp til å skrive søknad om aktivitetshjelpemidler 

(råd og tips). 

- Sykkeltur på Elverum. 

Søndag: Racingdag på Vålerbanen. 

Destinasjon er Scandic Elgstua på Elverum. 

KONTAKT 

kontakt@lars.no 

PÅMELDINGSFRIST 

9. august 2019 

PÅMELDING 

www.deltager.no/aktiv-sommer-2019 

12 pa tetra | 2/2019

pa tetra | 2/2019 

13

Tekst: Anne Beate Melheim og Tori Lunde Foto: Kenneth Jørgensen 

Årets ESCIF-kongress ble holdt i Gøteborg og temaet var kunnskap: 

hvordan få, utvide og spre kunnskap og informasjon. «Knowledge is power». 

Et passende tema for ESCIF som står for European Spinal Cord Injury Federation. 

E S C I F b l e e t a b l e r t i 2 0 0 5 i N o t t w i l i S v e i t s h v o r f l e r e a v 

ryggmargsskadeorganisasjonene rundt om i Europa fikk anledning til å møtes 

for å diskutere muligheten for et nærmere og bedre samarbeid på tvers av 

Europa. De 12 organisasjonene som var til stede grunnla derfor ESCIF, og i dag 

representerer de 33 landsforeninger fra 28 europeiske land, inkludert LARS. 

Som nevnt var årets tema kunnskap og hvordan dele den på best mulig måte, 

både på tvers av organisasjonene/landene, men også til fagpersoner og det å 

øke forståelsen blant befolkningen forøvrig. Det var flere gode foredrag og det 

første var av Lisa Harvey med innlegget «Knowledge translation», altså 

kunnskaps-oversetting. Hun la stor vekt på viktigheten av brukermedvirkning i 

forskning. Hvis bruker er delaktig helt fra problemstillingen og prosjektet 

utformes, er det mye større sjanse for at det vil bli en endring etter endt studie. 

Enten i helsevesenet eller dagliglivet til bruker. Ønsket var derfor at forskerne 

skulle åpne for brukermedvirkning tidligere og at forskning var helt avhengig av 

at brukerne stilte opp. Dette kan ofte være krevende for den enkelte, både med 

tanke på krefter og ikke minst tid. 

Tirsdag morgen startet med en workshop ledet av Jacobs Olhsson fra Reform 

Act, en organisasjon som tilrettelegger for folks engasjement. Han introduserte 

effektive måter for å starte kampanjer for saker en ønsker å fremme. Anders 

Westgerd fra Gothenburg Independent Living, eller GIL som de også kaller seg, 

presenterte noen av kampanjene de har gjennomført. De bruker mye 

provokasjon i sin måte å få oppmerksomhet rundt sine kampsaker som handler 

om å få et samfunn som fungerer for alle. Om du ønsker å lese/se kampanjene 

deres, kan du gå inn på nettsiden www.gil.se. 

Etter lunsj presenterte Claes Hultling, lege som jobber på Spinalis i Stockholm og 

som selv har en ryggmargsskade, et innlegg om viktigheten av å optimalisere 

mage-/tarmfunksjon. Fokuset var bruken av de ulike produktene som bruker 

vann for å få i gang tarmen. Fordelen med dette, hvis det fungerer for personen, 

er kortere tid på toalettet og det vil være mildere for kroppen enn for eksempel 

klyster eller andre avføringsmidler. 

Erika og Nora fra Mamma Pappa Lam 

Nydelig tors 

Oversikt over kaffe og 

14 


Programmet fortsatte med John Chernesky, som er nestleder i the North 

American Spinal Cord Injury Consortium (NASCIC). Han har vært delaktig i flere 

forskningsprosjekt om ryggmargsskade og jobber for å få større 

brukermedvirkning inn mot forskning og ellers andre instanser der 

ryggmargsskade-relaterte emner blir tatt opp. For mer informasjon se: 

www.pcori.org/about-us/our-story 

k til middag 

Smørblide LARS’ere Tori og Anders 

Siste dagen presenterte flere organisasjoner måter de hadde jobbet på for å 

klare å spre informasjon om ryggmargsskade og sine organisasjoner. 

• Lisa Harvey presenterte flere interessante prosjekt, som eLearnSCI, en 

nettside for å lære grunnleggende om ryggmargsskade www.elearnsci.org. 

www.scimooc.org er et gratis web-kurs for helsepersonell. 

www.physiotherapyexercises.com er en nettside med mange ulike øvelser 

tilpasset personer med en funksjonsnedsettelse. 

• John Chernesky presenterte www.scireproject.com 

• Johannes Kinast fortalte om www.community.paraplegie.ch 

• Erika Nilsson og Nora Sandholdt fortalte om prosjektet deres 

www.sciparenting.com 

• Birgitte Bjorkman og Mikkel Bundgaard fra RYK, den danske 

ryggmargsskadeorganisasjonen, viste og fortalte om filmen de nettopp har 

laget for å informere om RYK og det de står for. 

• Anna-Carin Lagerstrøm presenterte publikasjoner laget av Spinalis om det å 

leve sunt med en ryggmargsskade. Flere av publikasjonene finner du og kan 

laste ned fra www.spinalis.se/litteraur 

De fleste foredragene vil bli lagt ut på ESCIF sine hjemmesider, www.escif.org, 

så om du ser noe du vil lese mer om eller om du ønsker mer informasjon om 

ESCIF kan du besøke den. 

«small-talk» området. 

For oss som fikk delta på konferansen var det noen inspirerende og informative 

dager. Det er viktig å lære og dra nytte av hverandre over landegrensene. 

Så både for videre prosjekter i LARS og arbeidet med Patetra fikk vi mye ut av 

dagene i Gøteborg. Neste år blir ESCIF holdt i hjembyen Nottwil i Sveits og vi 

håper å ha muligheten til å sende noen dit også. 


15

ØNSKER 

RMS NYTT 

TILBAKEMELDING 

Brukerutvalg for bil 

ønsker tilbakemelding. 

Tekst: Astri Solås og Per Åge Øglend Foto: Pegepix 

Brukerutvalget for NAV Bilsenter Sørvest-Norge hadde 

sitt første møte 14.10.2015, og har 2 møter i året. 

Brukerutvalget består av to representanter fra FFO, 

Jan Moland og Astri Solås, to representanter fra NHF, 

Svein Jarle Aase og Per Åge Øglænd samt to 

representanter fra NAV, Nick B. Myklebust og Tor Brekken. 

Brukerutvalget ledes av Bilsenterets leder, Tor Brekken. 

Representantene er fra Agder og Rogaland sør og nord. 

Møtene blir holdt på Hjelpemiddelsentralen i Sandnes ved 

personlig oppmøte supplert med videokommunikasjon 

ved behov. 

Brukerutvalget skal: 

• Bidra til god kvalitet på tjenestetilbudet og god service 

til brukerne. 

• Identifisere og belyse utfordringer på områdene bil og 

utstyr når det gjelder kvalitet, medvirkning, regelverk 

m.m. 

Saker av nasjonal karakter meldes til det sentrale 

brukerutvalget for styringsenhet NAV Hjelpemidler og 

spesialenheten. 

Vi som sitter i brukerutvalgene på NAV fra organisasjonene 

våre, FFO og NHF, trenger kontakt med alle dere brukere 

for å vite hva som skjer – hvordan «ståa er». Vi er avhengig 

av å få saker og annen informasjon fra dere. Vi har fått en 

del så langt, men ønsker selvsagt mye mer. Vi ønsker å ta 

opp ting folk sliter med i forbindelse med bilsaker, men det 

er også fint å få tilbakemelding på ting som er bra. Har NAV 

Hjelpemiddelsentral Rogaland forbedret seg de siste 

årene? Hvordan er samhandling og kommunikasjonen 

med søkeren? Er saksbehandlingen og resultatet 

tilfredsstillende? Blir dere behandlet med respekt og tatt 

på alvor i NAV-systemet? Er bilombyggerne dyktige og 

informative nok? 

16 


NAV har nå opprettet nettsider der vi alle kan finne svar på, 

og få hjelp til ALT som har med søknad om bil og utstyr. 

Føler dere at det er greit å nå fram – finne ut av ting i NAV- 

Hjelpemiddelsentralen sine nye websider? 

http://www.nav.no/bil 

Inneholder informasjon og søknadsskjema som er mest 

relevant for brukere som ønsker å søke om stønad til bil. 

http://bil.kunnskapsbanken.net 

Inneholder informasjon som er mest relevant for våre 

samarbeidspartnere, for eksempel ergo- og 

fysioterapeuter og leger, men andre interesserte kan også 

finne nyttig informasjon. 

Brukere som søker bil og utstyr, søker nå digitalt. Brukerne 

vil fortsatt kunne sende inn papirsøknad, men den 

elektroniske innsendelsen av papirskjema slik vi hadde det 

tidligere er falt bort. 

Nå har bilsentrene alt ansvar for bilsakene, noe som betyr 

at de skal: 

• Registrere søknaden i Infotrygd og journalføre i Gosys 

• Ha ansvar for veiledning på bilområdet når brukeren tar 

kontakt 

• Sende svartidsbrev ved mottatt papirsøknad 

NAV-kontorene skal: 

• Veilede brukere til den digitale søknaden 

• Gi generell informasjon om bilstønad på lik linje som 

andre stønadsordninger og henvise brukeren til 

bilsentrene ved behov 

• Vite at bruker under 18 år eller bruker med verge må 

sende papirsøknad 

• Sende papirsøknad til skanning til det aktuelle 

bilsenteret (Hjelpemiddelsentralen) når førsteside ikke 

ligger ved. 

Ta kontakt med oss som sitter i Brukerutvalget Bil dersom 

du har saker du vil ha løftet opp, saker du lurer på. 

Organisasjonene trenger å bli hørt og tatt på alvor. Vi 

legger til at utvalget ikke har mandat til å behandle 

personlige saker, men vi brukerrepresentanter vil vurdere 

hvert innspill i forhold til å kunne tas opp som en generell 

sak. 

Under www.nav.no/bil ligger det mye 

informasjon og lenker til de 5 

brukerutvalgene for NAV 

Bil i Norge, disse er delt inn slik: 

NAV Bilsenter Midt-Norge 

(NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag) 

http://bit.ly/bilsenter-midtnorge 

NAV Bilsenter Nord-Norge 

(NAV Hjelpemiddelsentral Troms) 

http://bit.ly/bilsenter-nordnorge 

NAV Bilsenter Sørvest-Norge 

(NAV Hjelpemiddelsentral Rogaland) 

http://bit.ly/bilsenter-sorvestnorge 

NAV Bilsenter Vest-Norge 

(NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland) 

http://bit.ly/bilsenter-vestnorge 

NAV Bilsenter Østlandet 

(NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus) 

http://bit.ly/bilsenter-ostlandet 

Her ligger også informasjon om hvem som er 

representanter og kontaktinformasjon til hver 

enkelt. Så redaksjonen oppfordrer alle til å ta 

kontakt og komme med innspill, både positive 

og negative. 

Selge? 

Har du utstyr/kjøretøy, motorisert eller ei, eventuelt annet spennende på teknisk 

hjelpemiddel-fronten du tenker å selge* og som du tror kan være interessant for LARS 

medlemmer? Send oss da info m/bilde så skal vi prøve å få det ut til leserne av Patetra! 

*Gjelder kun LARS medlemmer og privatannonser i nevnte kategorier. PS! Annonser for strikka ullsokker og håndspikka 

tresleiver får du sende Husflidens medlemsblekke :-) 


17

NORSK VERSJON 

AV WST-Q 

Wheelchair Skills 

Test-Questionnaire. 

RMS NYTT 

Tekst: Unni Moen, spesialfysioterapeut Spinalenheten HUS 

Norsk versjon av Wheelchair Skills Test-Questionnaire – 

Det første norske kartleggingsverktøyet for vurdering av 

rullestolfunksjon. 

Etter 15 års praksis som fysioterapeut, hovedsakelig i 

arbeid med ryggmargsskader på spinalenhet, har jeg sett 

utallige eksempler på rullestolbrukere som har blitt 

begrenset i sin funksjon eller påført unødvendige 

belastningsskader, som følge av dårlig tilpasset rullestol 

eller at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring i 

rullestolferdigheter. 

Opplæring på rullestolteknikk, tilpasning av rullestoler og 

ikke minst trening på praktiske ferdigheter er begrenset i 

utdanningen av ergoterapeuter og fysioterapeuter, og 

dermed vil dette også bli et smalt kunnskapsområde i 

praksis. Kompetansen er i dag i stor grad sentrert til 

spesialiserte rehabiliteringsinstitusjoner og 

helsesportssentre, mens det i primærhelsetjenesten er 

mer tilfeldig hvilken erfaring og interessefelt terapeuten 

du møter har. 

Forskning viser at opp mot 80 % av rullestolbrukere, 

utvikler belastningsrelaterte plager i skuldre og armer som 

følge av rullestolkjøring og forflytningsløft. Dårlig 

rullestolteknikk og feil tilpasset rullestol er hovedårsakene 

til dette; og plagene kan forebygges eller behandles ved 

reduksjon av denne belastningen. Valg av riktig rullestol til 

den individuelle bruker, riktig tilpasning og god opplæring 

av rullestolteknikk er derfor fundamentalt. Dette er 

forøvrig også fokusområder som er vektlagt i FNkonvensjonen 

for menneskerettigheter* og WHOs 

veiledning for formidling og tilpasning av rullestoler. 

For å kunne skaffe overblikk av funksjonsnivå og 

identifisere problemområder, er det nødvendig å ha et 

måleredskap som man kan stole på, akkurat slik du har når 

du skal måle blodtrykk eller ta røntgen. 

Med dette som utgangspunkt startet vi i 2017 arbeidet 

med å jobbe frem en norsk test som kan benyttes til å 

kartlegge og evaluere rullestolfunksjon. Slike tester bør 

være standardiserte slik at hvem som helst kan utføre 

testen og få tilnærmet samme resultat hvis testen 

gjentas på samme person. På denne måten kan vi følge en 

funksjon over tid, og vi kan evaluere effekt av behandling 

eller trening. Som fysioterapeut har vi en rekke 

standardiserte tester for å undersøke gangfunksjon og 

balanse for gående, men frem til nå har det ikke eksistert 

en norsk test for å kartlegge rullestolfunksjon. 

Wheelchair Skills Test (WST) er den testen som er mest 

brukt internasjonalt. Testen er utarbeidet for både 

manuelle og elektriske rullestoler, og finnes pr. i dag på 

engelsk, fransk, spansk, portugisisk, italiensk, og nå også 

på norsk. Det er spørreskjemaversjonen (WST-Q) vi har 

valgt å oversette, da denne er raskere å gjennomføre og i 

større grad fanger opp hvordan brukeren fungerer i sitt 

hverdagsmiljø. Her svarer personen selv på om han/hun 

mestrer en rekke ferdigheter, hvor trygg man føler seg og 

hvor ofte man utfører denne ferdigheten. Ferdighetene 

som kartlegges spenner fra elementære teknikker som å 

kjøre rett frem, rygge og svinge, til mer avanserte 

teknikker som å forsere høye kanter, trapper og å komme 

opp fra gulvet. 

For å få en oversettelse som er likestilt med originalen 

kreves en omfattende prosess, med flere uavhengige 

oversettere og tilbakeoversettere, før man kommer frem 

til en norsk versjon som deretter vurderes av et såkalt 

ekspertpanel. Ekspertpanelet består av språkkyndige, 

akademikere, brukere av testen (terapeuter og 

rullestolbrukere) og i dette tilfellet var vi så heldige å også 

ha med originalforfatteren av WST, Lee Kirby ved 

Dalhousie University i Canada. Sluttproduktet er dermed 

en pålitelig og valid test som er sidestilt med den engelske 

versjonen. Dette er spesielt viktig innenfor forskning, der 

det er ønskelig å sammenligne resultater på tvers av 

landegrenser. Dette er spesielt relevant innenfor 

ryggmargsskadeforskning, da populasjonen av 

ryggmargsskadde er relativt liten i hvert land, men som 

samlet utgjør en stor gruppe. 

Hele arbeidet utgjør undertegnedes masteroppgave i 

fysioterapivitenskap ved Institutt for Global helse og 

Samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. 

Den norske testen er allerede tatt i bruk ved 

spinalenhetene i Norge og skal testes ut på årets Camp 

Spinal. Testen ligger som en nedlastbar PDF på 

http://bit.ly/wstq-skjema, slik at du kan ta den med deg til 

din terapeut ved neste besøk. Mer informasjon kan 

du også få ved å kontakte undertegnede (––>) 

eller www.wheelchairskillsprogram.ca 

18 


FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – Artikkel 20c 

*«Partene skal treffe effektive tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne en personlig mobilitet som 

gir størst mulig uavhengighet, herunder ved å sørge for opplæring i mobilitetsteknikker for mennesker med 

nedsatt funksjonsevne og for spesialister som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne.» 

Kontakt: Unni Moen, e-post: unni.moen@gmail.com 

Foto: patetra Camp | 2/2019Spinal/Sunnaasstiftelsen 

19


ØSTLANDS- 

SAMLINGEN 

Østlandssamlingen ble 

arrangert for 25. gang. 

LARS 

Tekst: T Ulven, S Balstad og M G. Hjelmen Foto: M Mangset 

For 25. gang inviterte LARS Øst/Oslo til samling for lagene 

på Østlandet. Lørdag 1. juni samlet 54 deltagere seg på 

Scandic hotell på Fornebu sammen med 8 representanter 

fra 5 samarbeidspartnere. 

Det ble ønsket velkommen og samarbeidspartnerne 

Assister Meg, Boots, Coloplast, Hollister og Wellspect 

presenterte seg. De hadde laget fine og rikt utstyrte 

stands som ble flittig besøkt av deltagerne i løpet av 

dagen. Vi takker for fine gevinster til vårt tradisjonelle 

lotteri! 

Første post på programmet var en fin presentasjon av 

Duoc og Jørn Vikan fra deres reiser til Vietnam. Duoc kom 

sammen med 12 andre krigsskadde barn fra Vietnam til 

Norge i 1968. De bodde først 4 år på Sunnaas sykehus før 

de fikk flytte inn i eget hus som ble kalt Viethjem. 

Viethjem utviklet seg til å bli et åpent og velkomment hus 

for mange ryggmargsskadde som var innlagt på Sunnaas. 

Vi antar at mange lesere med skader fra 70- og 80-tallet 

kjenner seg igjen og minnes et festlig ungdomsliv. 

Duoc og Jørn viste bilder og fortalte fra reisene sine 

tilbake til Vietnam sammen med datteren May Lien. Vi fikk 

et godt inntrykk av utfordringer underveis og av landets 

interessante turistmål, men også fine glimt fra familieliv, 

samhold og levesett på den vietnamesiske landsbygda. Vi 

sender Duoc og Jørn en stor takk for en god og gripende 

fortelling i bilder. 

Neste post på programmet var en orientering fra Den 

Norske Turistforening ved Thea Hajem Utvik om deres 

arbeid og tilbud om tilgjengelige aktiviteter og hytter. 

De arbeider for å lage flere tilrettelagte tilbud, men ønsker 

å samarbeide med oss som trenger tilrettelegging om 

hvordan endringer best kan gjøres. Vi ble oppfordret til å 

se på hjemmesiden www.dnt.no og www.dnt.no/dnttilrettelagt/ 

for informasjon. 

Det kom spørsmål fra salen om det finnes samlet 

informasjon om tilrettelagte tur-/sykkelveier. Det finnes 

pr. i dag ingen oversikt over dette, men et tips er å ta en 

titt i bøker om sykkelturer i det distriktet man ønsker å 

gå/rulle/sykle i. Videre er det på DNTs nettsider omtaler 

angående tilgjengelighet på enkelte av turisthyttesidene, 

men for å få mer detaljerte og sikre svar bør de 

som driver den enkelte hytte kontaktes. 



21

Etter en deilig lunsj fikk vi besøk av Sharam Alghasi, 

førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania. Sharam er 

sosiolog og nylig ryggmargsskadet. Tema for hans innlegg 

var Ryggmargsskade og identitet. Sharam ønsker å forske 

på ryggmargsskadde og deres identitet. Hva gjør en RMS 

med identiteten til den skadde? Og hvordan påvirkes den 

opplevde identiteten av samfunnet rundt? Han ønsker 

innspill og samarbeid med LARS om dette. 

Han har reflektert mye over identitet, «hvor er jeg som en 

gang var meg?». Hendelser i livet påvirker individet og 

oppfattelsen av hva som er meg. Identitet er 50 % hva de 

andre tror du er og 50 % egendefinisjon av hvem jeg er. 

Består identitet av nasjonalitet, yrkesbakgrunn, familie 

(søster/bror, mor/far), rullestolbruker/gående m.m.? 

Han forbereder derfor nå et større forskningsprosjekt om 

temaet knyttet til personer med RMS. Det være seg høyt 

eller lavt skadenivå, komplett eller inkomplett. Videre vil 

han undersøke hvordan dette påvirkes av hvor lenge det 

er siden man ble skadet. Opplevelsen av identitet blir også 

påvirket av omgivelsene, familie, venner kolleger, media 

m.m. 

LARS har bistått med å søke forskningsmidler fra 

ExtraStiftelsen, og vi venter i spenning på svaret. 

Vi kommer tilbake til videre arbeid med dette og håper å få 

med en del LARS-medlemmer i referansegrupper for 

prosjektet. 

Avslutningsvis hadde Joakim Taaje og Gunhild Bottolfsen 

en morsom og informativ oppvisning og forklaring på 

hvordan Smartdrive, et drivaggregat til manuelle 

rullestoler, virker. Det kan lett festes til stolen og er enkelt 

å få med seg f.eks. på fly. Aggregatet er såpass lite at det 

kan legges i bagasjehyllen. 

Etter planen skulle vi på båttur med Sjøen for alle, men 

fordi værgudene ikke var på vår side, måtte vi avlyse det. 

I stedet hadde Jørn Vikan laget en fin Quiz hvor vi fikk 

brynet hjernecellene våre. Det ble mye grubling, latter og 

hard kniving. Men ett lag var overlegent: "The Queens and 

Freddie". 

På spørsmål fra salen om hva som var premie, hadde 

konferansier Thomas Ulven truet med at vinnende lag 

skulle få en klem. Vinnerne Shukri, Yvonne, Gunhild og 

Joakim hadde god hukommelse så "trusselen" ble synet. 

For medforfatteren var det da en glede å få armsterke 

klemmer av en munter gjeng – men for vinnerne var nok 

hovedgevinsten i form av en pose godis vel så 

ettertraktet. 

Dagen gikk fort og det ble kun et par timer fri før vi skulle 

samles til en god tre-retters middag. Søndagen hadde vi 

en lang og god frokost/brunsj med mulighet for sol på 

terrassen før alle dro hver til sitt. 

DUOC 

GUNHILD & JOAKIM 

SHARAM 

THEA 



23

ASSISTANSE 

I HVERDAGEN 

Et populært tiltak i regi av 

LARS og samarbeidspartnere. 

Tekst og foto: Ingrid Njerve 

LARS 

Bak f.v: Einar Holen (RO), Geir Lippestad (advokat), Jonas Grenvik og Thomas Mostervik (Trondheim kommune, og Sunniva Ørstavik (NHF). 

Foran f.v: Shaqir Rexhaj (LARS) og Monica Haugen (NHF). 

Hva er assistanse? Hvordan gis assistanse? Kan jeg få 

assistanse? Og hvordan går jeg frem? Det er mange 

spørsmål rundt assistanse og mange misforståelser. 

Derfor er det viktig for LARS å bidra til at våre medlemmer 

og andre med en funksjonsnedsettelse får god 

informasjon om ulike løsninger. 

I 2018 fikk LARS midler fra Helsedirektoratet til å arrangere 

BPA-skole. Seminarene ble planlagt i samarbeid med de to 

samarbeidspartnerne vi da hadde innen BPA; Optimal 

Assistanse og Aleris (nå Stendi). Vi la vekt på at 

seminarene skulle gi en bedre forståelse av hva som 

finnes av assistanseordninger, regelverket rundt, samt 

avklaring av myter om hva en assistent kan gjøre. 

Målgruppe for seminarene var egne medlemmer, 

saksbehandlere og politikere i kommuner, og BPAleverandører. 

I løpet av høsten arrangerte vi seminar i 

Porsgrunn, Stavanger og Kristiansand. 

Seminarene høsten 2018 hadde 40-60 deltagere hver og 

har alle fått gode tilbakemeldinger. Det ble derfor bestemt 

å arrangere to nye seminarer i 2019. 

Det fjerde i rekken av «Assistanse i hverdagen» ble 

arrangert i Trondheim 14. mars med over 70 personer til 

stede i salen. Vår egen generalsekretær i NHF, 

Sunniva Ørstavik, startet dagen med å fortelle hvorfor NHF 

mener BPA er et viktig likestillingsverktøy og ga eksempler 

på medlemmers opplevelser. Advokat Geir Lippestad 

forklarte oss de viktigste lovparagrafene om assistanse og 

delte egne erfaringer med BPA. 

24 


Geir Lippestad Sunniva Ørstavik Einar Holen 

Vi hadde innlegg fra to kommuner, Trondheim og Steinkjer, 

som fortalte om sine ordninger for assistanse og hvordan 

de tenkte. For LARS er det viktig at kommuner får fortelle 

om sine løsninger, men også at de kommer og får høre de 

andre innleggene med andre perspektiver. 

Ressurssenter for omstilling i kommunen (RO) driver 

opplæring av kommuner og holdt et innlegg for oss om 

kommunenes forvaltning mellom forventning og 

lovforståelse. Etter å ha hørt hva NHF mener at BPA er, hva 

loven sier om BPA og hvordan kommunene praktiserer 

BPA, så var det en sterk opplevelse å avslutningsvis høre 

Monica Haugen fortelle sin historie om hvordan BPA har 

fungert og ikke fungert for henne. 

Etter litt lunsj og mulighet til å fordøye innleggene, var alle 

LARS sine samarbeidspartnere innen BPA tilgjengelig for 

samtaler med råd og tips for hvordan en kan søke om BPA. 

Vi vil rette en stor takk til våre samarbeidspartnere som 

gjør det mulig for oss å arrangere «Assistanse i 

hverdagen». 

NB! Har du enda ikke fått muligheten til å delta? 

Nytt seminar vil arrangeres til høsten. Sted og tid vil 

annonseres på Facebooksiden til LARS. 



25

26 

26 pa tetra | 2/2019


27 27

MOTIVASJONSDAG 

I STAVANGER 

Motivasjonsdag med 

Birgit Skarstein. 

Tekst & foto: Elisabet Berge 

RMS NYTT 

Bildet f.v: Gry Farset, Birgit Skarstein og Gerny Bjørnsen 

Firmaet Assister meg AS i samarbeid med Birgit Skarstein, 

inviterte til motivasjonsdag 1. april på Forus i Rogaland og 

26. april i Oslo. Birgit er i tillegg til å være toppidrettsutøver 

innen roing og langrennspigging også veldig 

samfunnsengasjert og sitter i bystyret i Oslo. Vi fikk høre 

h e n n e s n a k k e o m m o t i v a s j o n , m e s t r i n g o g 

tilpasningsdyktighet. Assister meg AS er en leverandør av 

personlig brukerstyrt assistanse (BPA). Birgit er 

arbeidsleder og har sin BPA-ordning hos Assister meg AS. 

Birgit er 30 år gammel. Hun tilbrakte mye av 

ungdomstiden sin i Asia og det var der hun hoppet i vannet 

og skadet foten da hun var 20 år gammel. Det ble flere 

operasjoner i etterkant, og ved den siste operasjonen gikk 

det galt i forbindelse med bedøvelsen, slik at hun forble 

lam fra Th10 etterpå. Birgit har vært rullestolbruker de 

siste ti årene og fortalte om hvordan hun måtte lære seg å 

tenke annerledes og nytt. I begynnelsen brukte hun 

vanvittig mye energi på å skulle klare alt selv, selv om det 

innebar å ake seg fram på bakken. Etter hvert innså hun at 

det er bedre å bruke energi på det det man vil og er god på, 

og heller få hjelp til det andre. Derfor mottar hun i dag BPA 

og får hjelp av assistenter til trening, husvask og handling 

av mat. 

Det var inspirerende å høre hennes historie. I forbindelse 

med søknad om BPA, fremhever Birgit at det er viktig å få 

fram at man trenger hjelp til å hjelpe seg selv. BPA gir 

muligheten til å leve det livet man ønsker å leve og å finne 

sin plass i samfunnet, slik at man har overskudd til å delta 

og kan bidra der man ønsker. 

Birgit har fått tildelt en rekke priser og hun er en del av 

støtteapparatet i Stiftelsen VI. 

På motivasjonsdagen som ble arrangert på Forus 1. april, 

var det prosjektledere i avdeling Stavanger, Gry Farset 

og Gerny Bjørnsen, som representerte firmaet Assister 

meg AS. 

28 


GRILLFEST 

ROGALAND 

Rekordoppmøte på LARS 

Rogalands grillfest i mai. 

LARS 

Tekst: Elisabet Berge Foto: A Sivertsen, G I Sivertsen og E Berge 

Bildet f.v: Gry Farset og Francisco Castro 

Bildet f.v: Hanne Bugge (Aberia) og Hannah Fraas (Assister meg) 

LARS Rogaland inviterte til grillfest med thaimat søndag 

12. mai, og med 45 deltakere var dette ny rekord! 

Stedet var Fureneset aktivitetssenter ved Lutsivannet, 

noen kilometer fra Sandnes. Det var strålende sol hele 

dagen, og beliggenheten gjorde at vi satt i le av vinden og 

virkelig kunne nyte å være utendørs. Det var riktignok for 

mye bølger til at det fristet med båttur på vannet. Men vi 

nøt samværet og den gode thai-grillmaten som 

Yatrida Ngomsuntea sto ansvarlig for. Det ble til og med 

bursdagsfeiring med kake og bursdagssang for 

Geir Stranden, som også var med på å arrangere 

grillfesten sammen med Per Langeland. 

Vi var også glad for at BPA-firmaene Aberia og Assister 

meg ville være sammen med oss, og noen kom ens ærend 

helt fra Østlandet på kort varsel for å være med. Fra Aberia 

kom Hanne Bugge Klem, og Assister meg var representert 

ved Hannah Fraas og Gry Farset. Det å kunne sitte 

sammen rundt et bord og prate var veldig fint, og på den 

måten får man kanskje bedre kontakt og får svar på det 

man lurer på enn ved et foredrag eller standbesøk som det 

ofte er ved andre arrangementer der samarbeidspartnerne 

er til stede. 

Noen ankom i mer spennende kjøretøy enn andre. 

Francisco Castro viste fram trehjulingen sin som kan kjøres 

med vanlig bilsertifikat, og det var interessant å få 

demonstrert forflytningsmåte og hvordan han festet 

rullestolen til kjøretøyet. 

Alt i alt en vellykket grillfest sammen med hyggelige 

LARSere i naturskjønne omgivelser. 



29

GRILLFEST 

HORDALAND 

Godt oppmøte tross surt vær 

på LARS Hordalands grillfest. 

Tekst & foto: Øystein Nesse 

LARS 

Da er grillfesten gjennomført på sjøsportsenteret i 

Nordåsen, Bergen. Til tross for surt vær var det godt 

oppmøte og stemningen var upåklagelig. 

Siden det var så surt ble båtturen droppet, etter 

anbefaling fra kapteinen, og avstemning i gruppen. Så vi 

stuet oss sammen i naustet og hadde en koselig stund, 

med god mat og godt selskap. Det ble Quiz og gode 

historier. Humøret var på topp. 

Ut på ettermiddagen da de fleste hadde brutt opp, kom 

solen frem og det ble det en fin avslutning på den nye 

terrassen for oss som holdt ut lenge. Vi var 20 medlemmer 

og 3 samarbeidspartnere. Gisle fra Assister meg, og Anne 

Sofie og Torunn fra Boots. Det var påmeldt 27 stykker. 

Vi i LARS Hordaland ønsker Lions og Bergen kommune 

lykke til med å videreutvikle sjøsportsenteret så det kan 

være tilgjengelig og nyttig for funksjonshemmede i 

Bergen og omegn. 

www.sjosportsenteret.no 


30 


Hydrofilt kateter, som er klart til 

bruk, uten unødvendig ventetid. 

® 

Unik FeelClean teknologi gjør kateteret 

glatt med sterilt vann, som ikke klistrer på 

fingrene og som ikke etterlater flekker på 

klær, hender eller kropp. 

Kontakt oss 

for gratis vareprøve på 

800 30 995 eller 

convatec.kundeservice@ 

convatec.com 

Designet for hurtig og myk innføring av kateteret 


31

RMS NYTT 

Sunnaasstiftelsens mentor og lederutviklingsprogram 

Tekst: Karina Hollekim og Sunnaasstiftelsen Foto: Sunnaasstiftelsen 

Fakta om Karina Hollekim 

I over et tiår var Karina Hollekim profesjonell 

freestyleutøver og basehopper. I 2006 ble hun 

hardt skadet i en fallskjermulykke. I dag holder hun 

mange foredrag både i Norge og i utlandet om veien 

t i l b a k e e t t e r u l y k k e n . H u n j o b b e r s o m 

mentaltrener for profesjonelle idrettsutøvere og 

for ledere i næringslivet. Nå er hun med å etablere 

og utvikle et nytt lederutviklingsprogram for 

ryggmargsskadde i regi av Sunnaasstiftelsen med 

støtte fra stiftelsen Sofies Minde. I denne 

artikkelen forteller hun om bakgrunnen og 

opplegget for lederutviklingsprogrammet. 

SELVLEDELSE HANDLER OM Å TA REGI I EGET LIV. 

Se for deg at du våkner en dag og med hele livsgrunnlaget ditt revet bort. Ikke bare jobb. Nei, din 

fysiske helse og identitet er kun et minne og vil aldri lenger være… Du er blitt lam fra livet og ned. 

Hva gjør du da? 

Det er menneskelig å skylde på omgivelsene når noe går galt. Kanskje var du også helt uskyldig i 

hendelsen. Uavhengig av skyld og ansvar, står du nå overfor et valg. Du kan velge å bruke situasjonen 

din som en unnskyldning for hvorfor det er OK å feile, eller du kan bruke den som en mulighet til å 

skape noe nytt. 

Hvis du velger det siste, kan Sunnaasstiftelsens mentor- og lederutviklingsopplegg være et verktøy 

for å ta regi i eget liv. 


Å skylde på omstendighetene hindrer personlig utvikling. 

For å komme videre og gjenoppta ansvaret for eget liv må 

du ta ansvar for å lede seg selv. 

Det handler om å sette seg i førersetet i eget liv. 

Det handler om å lære seg å styre egne tanker, følelser og 

handlinger. 

En mentor har selv gått igjennom en slik reise og er 

rollemodell for de som nylig har opplevd en lignende 

situasjon. Med utgangspunkt i egne erfaringer gir 

mentoren motivasjon og støtte til andre, så de kan lede 

seg selv gjennom den samme prosessen. Selvledelse 

handler om å ta regi i eget liv. 

Mestring og motivasjon for nyskadde 

Camp Spinal er trenings- og mestringsleirer for personer 

med ervervet ryggmargsskade. Det er Sunnaasstiftelsen 

som arrangerer campene – i tett samarbeid med de tre 

spinalenhetene i Norge, Landsforeningen for 

ryggmargsskadde (LARS) og flere spinalenheter i Europa. 

På Camp Spinal møter deltakerne ledere som selv har en 

ryggmargsskade. Disse lederne er rollemodeller gjennom 

hele leiren for deltakerne. I løpet av en uke skaper vi 

nettverk, har rollemodeller som trenere og mentorer 

samtidig som vi bruker idrett og aktivitet som middel til økt 

selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. 

– Suksesskriteriet for Camp Spinal er systematisk bruk av 

rollemodeller (mentorer) som selv lever med en 

ryggmargsskade. På Camp Spinal har vi ikke bare én 

mentor, men mange, slik at deltakerne garantert finner en 

de kan identifisere seg med, og lære og motiveres av, 

forteller Marianne Dybwad som er daglig leder for 

Sunnaasstiftelsen og primus motor for Camp Spinal. 

Mentor-motivering 

– Forbedret akutt-medisin gjør at flere overlever alvorlige 

ulykker. Det betyr at flere også har behov for motivasjon 

og støtte for å kunne leve et aktiv og meningsfullt liv 

etter fullført behandling og primærrehabilitering, 

sier prosjektkoordinator for mentor-programmet, 

Kristine Sørland. 

– Stor økning i antall søknader om å delta på campene, 

viser det samme utdyper Dybwad: Vi tror at behovet for 

Camp Spinal-konseptet er økende. Camp Spinal er blitt et 

etablert og anerkjent konsept. Nå vil vi gjøre det enda 

bedre ved å systematisere og profesjonalisere leder- og 

mentoropplæringen for å bidra til ønsket effekt av å delta 

på Camp Spinal for både ledere og deltakere. 

– Frem til nå har fokuset til mentorene vært å dele sine 

erfaringer og gi tips om hvordan deltakerne kan mestre sin 

nye hverdag. Vi mener mentorene i Camp Spinalkonseptet 

innehar unik kompetanse og erfaringer knyttet 

til endring og tilpasning til nye situasjoner. De deler 

motivasjon og mestring i kraft av sin erfaring med å 

oppleve krise, komme seg gjennom det og leve et godt liv 

senere. Denne erfaringen og kompetansen kan deles med 

brukere, fagpersonell i helsevesenet, og i det private og 

offentlige næringsliv, sier lederen av Sunnaasstiftelsen. 

Utnytte og utvikle egne ressurser 

Å utvikle seg videre i en rolle som ledermentor, krever 

refleksjon og egenutvikling. Lederne som er rollemodeller 

har, gjennom sine levde liv, erfaringer som er troverdige og 

ekte. Hjelp til å videreutvikle og bruke ekte og autentiske 

lederskap, er derfor en viktig og spennende utfordring hos 

denne målgruppen. Hvem andre er bedre til å snakke om 

endringsprosesser og omstilling enn en person som har 

vært utsatt for en alvorlig ulykke – som har trent seg opp 

både psykisk og fysisk, har lagt om hele livet og tilpasset 

seg ny arbeidssituasjon, familiesituasjon og andre 

fritidsaktiviteter? Brukere med egne erfaringer har 

potensiale til å bli gode ledere, og er til nå en uutnyttet 

ressurs. For å få fram potensialet hos brukerne trenger de 

verktøy og selvtillit for å utnytte kapasiteten til det fulle. 

En rullestolbruker blir ikke rollemodell automatisk i kraft av 

å være ryggmargsskadet, men i kraft av den personen 

man er. For å kunne være en god rollemodell og mentor må 

hver enkelt blant annet lære å kjenne seg selv, sine styrker 

og svakheter, trene på å snakke foran en forsamling, samt 

være individuell veileder eller veileder i en gruppe. 

Lederutviklingsprogram 

Dybwad er glad for at Sunnaasstiftelsen har vært så 

heldig å få økonomisk støtte fra Stiftelsen Sophies Minde 

til å utvikle et systematisert Mentor- og lederutviklingsprogram. 

Målet er å utvikle og kvalitetssikre et eget 

Mentorprogram som innlemmes i Camp-konseptet som et 

arbeidsmarkedskurs for rollemodellene der de får 

arbeidstrening, selvutvikling, opplæring i kommunikasjon 

og ledelse og individuell veiledning. Mentorprogrammet 

skal gi kursing og arbeidserfaring som Camp Spinal 

mentor, som vil gi kompetanse som kan brukes i 

arbeidsmarkedet generelt. 

Likemannserfaring og faglig kompetanse 

Sunnaasstiftelsen etablerer og utvikler også sine egne 

programmer i tråd med prinsippene for likemannsarbeid, 

kombinert med profesjonell veiledning. Derfor er jeg glad 

for at de valgte å be meg, som selv har vært utsatt for en 

alvorlig ulykke og også har betydelig erfaring med 

selvledelse og lederutvikling, til å bidra til å utvikle og 

gjennomføre programmet, sier Karina Hollekim. I vårt 

konsept ønsker vi at ledere særlig har fire "verktøy" som 

skal utvikles for å bli en god leder og mentor; 

kommunikasjon, følelser, atferd og refleksjon. I vår 

kommunikasjon med andre skapes inspirasjon og mening, 

med følelser skapes engasjement og bevegelse, med 

atferd skapes rollemodellering, og med refleksjon 

stimuleres utvikling og forståelse. Alle disse elementene 

utgjør derfor siktepunkt i ledertreningen som vi ønsker å 

adressere i dette lederprogrammet. 



33

Modulbasert opplæring 

Ved å gi mentorene mulighet til å styrke sin kompetanse 

og evne til selvledelse, investerer Sunnaasstiftelsen i vår 

aller viktigste ressurs; skreddersydde lederutviklingsprogram 

skal utvikle og bygge opp våre egne mentorer. 

En mentor er brukerens viktigste rollemodell i møte med 

hverdagen og å investere i deres personlige utvikling og 

rolleforståelse vil være med på å styrke effekten av 

mentor-rollen i Camp Spinal ytterligere. 

Programmet er delt i to moduler. Den første handler om 

selvledelse og bevisstgjøring rundt egen identitet, 

ressurser og handlingsmønstre. Hensikten er at ved å lære 

å lede seg selv vil man bli en bedre mentor og leder for 

andre. Selvledelse omfatter strategier for å regulere egen 

adferd for å motivere seg selv og egne tankemønstre. 

Vi bygger en grunnmur bestående av de egenskaper som 

er grunnleggende komponenter i selvledelse. 

Modul 2 handler om å bygge mestring samtidig som vi 

utfordrer vår komfortsone og jobber med personlig 

utvikling. 

Vår oppgave igjennom lederutviklingsprogrammet er å 

skape bevissthet rundt egne tanker/adferd og skape heiagjenger 

og en trygg arena for utvikling. Gjennom faglige 

diskusjoner og caser vil vi få en bred forståelse for hvordan 

vi ønsker å lede oss selv og implementere ny kunnskap i 

hverdagen. 

Programmet går over 1 år og er samlingsbasert med 

egenarbeid mellom samlinger. Så langt har vi hatt én 

samling. Våre erfaringer så langt er at dette programmet 

er utrolig nyttig. Vi ønsker at programmet skal bli et fast 

tilbud for Sunnaasstiftelsens mentor-stab både for 

mentorene våre på Camp Spinal og Brain Camp. 

Det er et mål også å integrere den enkeltes (jobb) erfaring 

og lederutfordringer aktivt inn i programmet, og at det skal 

være nyttig også i andre sammenhenger enn som Camp 

Spinal-mentor. Det er vår ambisjon at ledertreningen ikke 

bare skal bidra til styrket selvtillit, kompetanse og økt 

deltakelse i arbeidsliv og ledelse, men at den også skal 

utvikle og synliggjøre den ressursen deltakerne er i 

samfunns- og arbeidsliv. 

Bildet: Karina Hollekim og Trond Hammer fra Mentor- og ledersamlingen på Vestre Kjærnes Gård i mai måned. 


LARS Hordaland inviterer l ryggmargskonferanse 

på Hotel Ullensvang 30.august - 1.september 2019 

De e blir en helg hvor det er muligheter l å få 

med seg god faglig informasjon, samt 

sosialt samvær. Helgen er basert på 

fellessamlinger med informasjon og foredrag. 

I llegg l foredragene vil LARS sine 

samarbeidspartnere ha stands og 

demonstrasjoner av nye produkter. 

Vi starter med middag fredag kl 19.00 og 

avslu er med lunsj søndag kl 13.00. 

Program for konferansen 

– «Familieliv/samliv/sexliv» ved Yvonne Dolonen 

– «Far og sønn relasjonen ved ryggmargskade» ved Hein Kvalheim 

– Ak viteter og sosialt samvær 

Pris for konferansen med full pensjon fra fredag l søndag 

Enkeltrom er Kr 2585,- (medlemmer + familie) 

Dobbeltrom er Kr 1854,- pr person (medlemmer + familie) 

Enkeltrom er Kr 3585,- (ikke medlemmer) 

Dobbeltrom er Kr 2845,- pr person (ikke medlemmer) 

* Tillegg for deluxe rom. 

Påmeldingsfrist er 11. august. 

For påmelding og/ eller mer informasjon ta kontakt med: 

Marius Lo heim 

E-postadresse: lo heim@gmail.com 

Tlf: 55 31 22 64 / 911 96 259 

Samarbeidspartnere: 


35

* 

MEMBERSHIP RECRUITMENT CAMPAIGN 

STARRING 

* 

Neida, ta det med ro - vi drar ikke en «ip the bird» mot deg selv om 

du ikke ønsker å melde deg inn i LARS. Vi ønsker bare oppmerksomheten 

din et lite øyeblikk slik at vi kan fortelle deg litt om hva du får i 

«bytte» mot et medlemskap i LARS. 

Først og fremst så tar vi godt vare på medlemmene våre, og vi kan tilby alt fra et 

engasjerende fellesskap, mye nyttig informasjonsmateriell, støtte og veiledning til 

kommersielle medlemstilbud. Vi er en meget aktiv landsforening hvor også våre 

lokallag gjør en kjempejobb med å arrangere spennende aktivitetsarrangement og 

informasjonsmøter sammen med våre otte samarbeidspartnere. Som medlem kan 

du delta aktivt for å påvirke samfunnsforholdene for ryggmargsskadde eller bruke 

dine egne erfaringer til å hjelpe andre med ryggmargsskade til å leve innholds- og 

meningsfylte liv. 

Så meld deg derfor inn i dag og bli en del av et mangfoldig og aktivt fellesskap! 

Gå til lars.no og meld deg inn under fanen «Bli med» 

*Flip the Bird = engelsk slang for å «vise ngeren» | *Bird = britisk slang for jente 

36 pa tetra | 2/2019 

1984


37

RMS NYTT 

Kunstundervisning 

som rehabilitering. 

Tekst & foto: Vibeke Flaatten 

Med pensler og maling i alle regnbuens farger, har 

kunstneren Ellen Frøysaa skapt et fristed for pasienter 

som er i rehabilitering på Sunnaas sykehus. 

Livet kan plutselig få en dramatisk endring. 

Noe pasientene på Sunnaas sykehus – Norges største 

spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering 

har erfart. En alvorlig hjerneskade etter ulykke, sykdom, 

multitraumer, brannskader og nevrologiske lidelser snur 

livet på hodet. Å komme tilbake til selve livet er hardt 

arbeid, og det kreves mye i en tøff rehabiliteringsperiode. 

Da er det godt med et fristed hvor målet er å finne glede i å 

skape. 

Et fristed for pasientene 

Ytterst på Nesodden, med utsikt over Oslofjorden ligger 

malerrommet til Ellen. Lokalene er lyse, med store vinduer 

ut mot himmel og sjø. Midt i rommet står et stort 

arbeidsbord. Fullt av malingsflekker og utstyr som innbyr 

til kreativitet. 

– Hvordan blir dette et avbrekk for pasientene her på 

Sunnaas? 

– Jeg sier at regel nr. 1 nede hos meg er at vi ikke snakker 

om sykdom. Her er det lov å utfolde seg. Ingenting trenger 

å være perfekt her, sier Ellen. 

Videre forteller hun at det er et fristed hvor man gjør helt 

andre ting. Her kan pasientene få undervisning og de kan 

få lov til å skape hva de vil. 

– Det skal være et fristed med ro, stillhet og tid til seg 

selv. Når man er pasient her på Sunnaas har mange en 

stram timeplan med opptrening og andre gjøremål de er 

nødt til å være med på. Så dette blir mer lystbetont i og 

med at det ikke er noen MÅ-ting som skal gjøres. Her kan 

det skapes fritt sier Ellen. 

Å finne sin egen signatur 

– Hvordan kan pasientene finne sin egen signatur? 

– Det er et stort tema, men alle har vi vår egen signatur. 

Bare det å skrive vårt eget navn er jo en signatur i seg selv. 

Men så har vi også vår egen signatur hvis vi for eksempel 

skulle tegnet en hånd, så ville du gjøre det på ditt vis. 

Men vi vegrer oss for å gjøre det, vi tror at det er en spesiell 

måte det skal gjøres på. Vi tenker at billedkunsten er en 

mal. Men jeg pleier å si til pasientene at den signaturen og 

billedspråket du har er foranderlig, i forhold til jo mer du 

lærer og utvikler deg. Her skal vi ikke vise oss frem for noen. 

Vi skal skape og gjøre dette for oss selv i første omgang. 

Jeg ser også at det er noen som har lyst til å være med på 

en utstilling, som har lyst til å henge bildet sitt på veggen. 

Men da har de øvd, og kanskje blitt fortrolig med den indre 

stemmen, eller den indre signaturen de har. Pasientene 

kan se at sin egen signatur faktisk er en stor del av seg 

selv, sier Ellen. 

– For å få bort litt av prestasjonsangsten pleier jeg ofte å 

spørre om de har gått og lært. Pasientene sier ofte nei. 

Men da forventer jeg jo heller ingenting av dere, sier hun 

videre. Det blir som om noen skulle gitt meg en fiolin og si 

«spill». 

– Hva svarer pasientene til det? 

– Det kan jeg ikke, sier de ofte. Det ville jeg sagt. Fordi jeg 

ikke har lært det. Det blir det samme her. Men hvis vi har 

lyst til å lære noe, så kan vi få kunnskap om hvordan vi kan 

lære metoder og fremgangsmåter for å uttrykke oss, finne 

vår indre stemme, vår egen signatur og vårt iboende 

billedspråk, sier Ellen. 

Fra barn til voksen 

Det er både barn og voksne pasienter på malekurset til 

Ellen. Hun forteller at hun ser stor forskjell på hvordan de 

jobber med kreative oppgaver. 

– Barna har ikke hemninger. Jeg håper vi skal kunne bli så 

frie, og finne tilbake til den gleden og friheten vi hadde 

som barn. Noe har ofte forsvunnet på veien, sier Ellen. 

– Bli mer lekne rett og slett? 

– Ja, se for eksempel på behovet vi har for lek og 

skaperglede som barn. Vi kan lære av barna! Vi slutter å 

være lekne. Det er trist. Det er fantastisk når pasientene 

finner igjen barnet og gleden i seg selv, sier Ellen. 

Hun forteller at prestasjonsangsten er en ufattelig stor 

fiende. Særlig hos de voksne. Hun snakker mye med 

pasientene om at de sammen skal jobbe for å bekjempe 

den. 

– Hvordan kan pasienten ta med seg den gleden de finner i 

undervisningen videre i sitt liv? 

– Et kunstnerisk uttrykk blir en livsstil. Jeg sier ofte at du 

kan gå litt rundt som en «Askeladden», samle informasjon, 

se hva andre har gjort. Bli en slags stifinner. Jeg inspirerer 

forts. side 40 

38 


– Ellen Frøysaa 


39

– Ellen F 

til å samle ideer og bruke de som en slags teknikk. Samle. 

Bruk mobilen og ta bilder. Se på en film hvor en filmscene 

kan inspirere. Se. Se på detaljer, lys og skygge. Farger og 

former som kan gi nye ideer. Gå rundt i verden med nytt 

blikk. Slik kan det åpne seg nye dører. Dette har også med 

bevisstgjøring å gjøre. Å sette de hverdagslige tingene i et 

enkelt system. Det er ofte det det handler om. 

En terapeutisk effekt 

– Kan du merke på pasientene at det kan ha en slags 

terapeutisk effekt? 

– Helt klart! I aller høyeste grad. Både motorisk og 

psykologisk. Men det er ikke det jeg jobber ut i fra. Men jeg 

ser at det blir det. Jeg kan se at det blir en synergieffekt av 

det jeg holder på med. Jeg tenker at jeg skal undervise i 

kunst. Det er min oppgave. Og så blir det ofte slik at 

pasientene opplever at de overrasker seg selv, det gir 

mestringsfølelse, økt selvtillit og en opplevelse av at det 

faktisk går an å lære. 

– Helt uavhengig av hvor store skader pasientene har, har 

de læring? 

– Alle pasientene har mulighet for å lære, vi har også 

hjelpemidler slik at pasientene klarer å uttrykke seg. 

Da blir det også lettere å våge sier Ellen. 

Om det å våge 

Det kan være mange sperrer iboende i hvert menneske. 

Som for eksempel holde talesperre, sangsperre, 

skrivesperre, tegnesperre. Ellen forteller om hvordan hun 

får pasientene til å våge. 

– Jeg begynner egentlig veldig forsiktig, sier Ellen. 

Jeg har noen metoder som er veldig ufarlige. En forsiktig 

start kan være kun fargeblanding. Deretter kan vi lære nye 

metoder som for eksempel påføring av maling. Etter dette 

kan det melde seg nye behov. Mange har lyst til å komme 

et steg videre. 

– Jeg sier fra at vi ikke er her for å lage ting som skal 

henge på veggen. Det er ingen som skal komme og 

bedømme det som er gjort. Vi skal kun bruke dette som en 

prosess på veien videre. Det som er litt morsomt er jo at 

veldig mange ønsker å henge opp bildet sitt. Etter hvert, 

vel og merke sier hun. 

– Veldig mange, særlig de som kommer til meg fordi det 

er pålagt, det står på timeplanen deres, ønsker i 

utgangspunktet ikke å være med på undervisningen. 

Men etter undervisning i 6 uker er det mange pasienter 

som søker seg via fastlegen sin, eller legen her på Sunnaas 

inn til et ukesopphold med bare kunst sier hun. 

– Det sier jo egentlig veldig mye. 

– Ja, det gjør det så absolutt sier Ellen. 

En god prosess for pasientene 

Ellen er opptatt av å skape en trygg og god atmosfære der 

pasienten kjenner seg respektert, sett og anerkjent. 

Det handler mye om hvordan hun jobber. Hun forteller at 

hun er genuint opptatt av mennesker, og at det handler 

om relasjoner. 

– Jeg sier ofte til pasientene: «Jeg tar på meg skylda hvis 

du ikke slapper av. Det er opp til meg å skape det rommet 

hvor du kan skape i fred». Det skal ikke skapes 

40 patetra | 2/2019 

40

øysaa 

prestasjonsangst eller høye skuldre. Det skal bare være 

gøy rett og slett. Det fratar pasientene for ansvar. Jeg ser 

ofte på meg selv som en «dirigent». Jeg må se hvem som 

spiller hva i gruppen, gi alle plass og finne en god balanse 

blant pasientene. Det er mitt ansvar. Og se alle. Man lærer 

seg å se hvem som spiller hvilket «instrument» i gruppen. 

Det å skape en god gruppedynamikk i tillegg til det 

individuelle er veldig viktig og interessant, sier Ellen. 

Ellen er alltid til stede i undervisningen. Hun er der hele 

tide. Når hun underviser sitter hun ved siden av og viser. 

Maler, gir råd og øver på praktiske metoder sammen med 

pasientene. Hun presiserer at her skal det bare øves. 

– Jeg snakker en del om kjøreregler fra starten. Noe av 

det viktigste er at vi ikke skal snakke sykdom. Vi skal ha ro, 

og ikke prate om andre ting slik at vi beholder 

konsentrasjonen og ikke flytter fokus. Vi spiller ikke musikk. 

Mister vi fokus kan det fort bli «skravlegrupper». Det er det 

mange som blir veldig slitne av. Noen kan bruke 

undervisningen som en form for mindfulness. Bare det å 

sitte og holde på. Det i seg selv er jo en form for terapi. 

Flere av pasientene trenger ofte pauser i forhold til sine 

skader, men vi opplever at de glemmer å ta pauser når de 

er opptatt med sitt eget bilde som skapes. 

Noen pasienter vil lære. Steg for steg. Jeg prøver å finne 

en slags gylden middelvei mellom disse tingene når jeg har 

gruppeundervisning. «Jeg elsker det jeg holder på med – 

og jeg er så engasjert». Den dagen jeg ikke er engasjert 

lenger må jeg bare slutte. Da har jeg ikke noe å gi. Men jeg 

elsker jobben min, og synes den er helt fantastisk. Det gir 

meg så mye tilbake! Det handler mye om relasjoner. Jeg er 

genuint opptatt av mennesker. Det er mye det kunsten 

min handler om, relasjoner mellom mennesker, sier Ellen. 

Bevisstgjøring hos den enkelte 

– Vi jobber mye med bevisstgjøring. Jeg spør de ofte 

«Hvem er du? Hva liker du å gjøre? Hva er det som 

inspirerer deg? På den måten kan ting settes i 

sammenheng. Jeg forsøker å dra kunsten helt ned. 

Gjøre det så lite jålete som mulig. Vi snakker mye om at alle 

mennesker har en smak. Og vi spør oss, hvem er vi som 

skapende mennesker? Vi prøver da å lære metodene for å 

få fram det vi ønsker å uttrykke. Jeg tror det ligger et stort 

rom i bevisstgjøring sier hun. 

– Opplever du at det kan komme uttrykk som tristhet, sinne 

eller lengsel i bildene? 

– Helt klart. Pasientene snakker ofte om hva de vil 

uttrykke. Det jobber vi mye med. Men det kommer etter 

hvert. Jeg legger mye vekt på de praktiske øvelsene. 

Jeg er ikke noe terapeut, men her skal vi bli kjent på det 

estetiske og det kunstneriske plan. Det er kjempeviktig! 

Da kommer vi jo tilbake til det vi startet med, at «her skal vi 

ikke snakke sykdom». Det er det som er forskjellen på det å 

være terapeut og kunstner i kunstundervisning sier Ellen. 

– Det er mye som må læres på nytt. Mange starter ofte 

litt fra start igjen. Det kan være en svært krevende og lang 

prosess. Mange av pasientene sier at de opplever 

kunstundervisningen som en prosess i seg selv. Det blir et 

kunstnerisk fristed og på den måten blir kunstundervisningen 

en viktig del av selve rehabiliteringen, 

avslutter Ellen. 


41

Gunn Johansen, pasient og deltager på «Kunstundervisning som rehabilitering». 

Gunn Johansen har vært pasient med flere opphold på 

Sunnaas sykehus. Hun har i sitt rehabiliteringsprogram 

også hatt kunstundervisning hos Ellen. Hun forteller at hun 

har hatt stor glede av disse friminuttene. 

– Jeg har alltid vært veldig glad i å tegne, men sluttet når 

kroppen sa stopp. Da var jeg ikke like «flink» lenger, sier 

Gunn. 

Det skulle gå 30 år før Gunn skulle tegne igjen. Året var 

2016, og hun skulle bli bestemor. 

– Jeg ønsket å være et godt forbilde for det lille 

barnebarnet. Jeg ønsket å tegne igjen, og gjøre noe jeg 

egentlig var redd for. Lære meg å være fornøyd med 

hvordan jeg tegner i dag og ikke henge igjen i fortiden. 

– Var det noen som inspirerte deg til å ta opp tegningen 

igjen? 

– Det var datteren min som pushet meg til å legge 

bildene mine på en Instagram-konto. Bare tanken på å 

dele, og vise bildene mine til andre gjorde at jeg ble 

lammet av skrekk. Jeg gjemte meg bak kontoen 

«bestemors_tre_smaa» på Instagram. 

– På hvilken måte har «kunstundervisning som 

rehabilitering» påvirket deg? 

– Når man kommer til Sunnaas handler mye om sykdom 

og skade. Så det å ha tilbud om kunstundervisning som 

rehabilitering når man kommer hit har gitt meg veldig mye. 

Det gir meg litt fritid fra sykdommen. Jeg kommer litt bort 

fra hvorfor jeg egentlig er her, sier Gunn. 

– Ellen snakker om et «fristed» for pasientene, kjenner du 

det på samme måte? 

– Ja! Det har betydd mye for meg. Jeg har alltid prøvd å 

være som andre fysisk. Her treffer jeg andre i samme «båt» 

og føler meg ikke annerledes. Jeg glemmer ofte tid, sted 

og smerter mens jeg holder på. Å få komme ned til Ellen, 

som ikke har noen forventninger til meg er kjempedeilig. 

Ellens ord om at «ingenting er feil» har hatt stor betydning 

for meg. 

Når en strek eller prikk ikke blir der den skal være når jeg 

tegner eller maler lar jeg den bare være sier hun. 

– Prestasjonsangsten var enorm første gang jeg satt ved 

bordet hos Ellen. Jeg hadde aldri malt før. Jeg visste ikke 

at jeg likte å male, men hos Ellen fikk jeg prøve. Jeg var 

veldig opptatt av at alt skulle gjøres riktig til å begynne 

med, men det har jeg lagt helt bort. Jeg har blitt mye 

tryggere på at det jeg gjør er bra nok, sier Gunn. 

– Har det å male gjort noe med din kreativitet og 

skaperglede? 

– Jeg har lært meg å være stolt av det jeg gjør og har 

etter opphold på Sunnaas faktisk turt å vise bildene mine 

til de som jobber der og til andre pasienter. Jeg har lært 

meg å se meg rundt på detaljer og ikke være så forknytt. 

Jeg slapper mer i av i takt med 

gode tilbakemeldinger på det 

jeg lager, avslutter Gunn. 

Ellen Frøysaa jobber som kunstner på Sunnaas 

sykehus. Har hovedfag fra Kunst og 

Håndverksskolen. Hun har hatt flere 

separatutstillinger. Jobber med maleri, 

keramikk og performance i grupper. 

42 patetra | 2/2019 

42


43

RIDDER 1. KLASSE AV 

RMS NYTT 

ST.OLAVS ORDEN 

Hvilken tittel 

og hvilken mann. 

Tekst: Tori Lunde & Roy Aaberg Foto: Anne Sidsel Herdlevær & Roy Aaberg (privat) 

Den 5. april ble Leiv Hove utnevnt til Ridder 1. klasse av 

Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Ordenen tildeles 

som «belønning for utmerket fortjeneste av fedrelandet 

og menneskeheten» (Wikipedia). Leiv Hove er professor i 

medisin ved Universitetet i Bergen, og spesialist i generell 

kirurgi, plastikkirurgi, ortopedisk kirurgi og håndkirurgi. 

Leiv gjorde en stor jobb når det gjaldt behandling av 

håndleddsbrudd og for å få funksjonsforbedrende kirurgi 

til Norge. Det ble fremhevet i begrunnelsen for 

utmerkelsen at han gjennom dette har gjort en stor 

forskjell i mange personers liv. For mer informasjon om 

hans arbeid se Patetra nr. 4 - 2018. 

Det var en staselig markering hvor Lars Sponheim 

høytidelig delte ut prisen. 

Det var mange taler denne dagen, men en gjorde mer 

inntrykk enn de andre. Vi ønsker derfor å trykke denne i 

sin helhet, og la den være en del av vår takk til Leiv. Siden 

Roy ikke kunne stille denne dagen, ble den lest opp av 

Rakel Gudmundsdottir som har overtatt som leder for 

Tetra-teamet. 


Talen fra Roy 

Gratulerer Leiv med tildeling av St. Olavs Orden ridder av 

1. klasse. Beklager at jeg ikke kan være her å feire dagen 

med deg, men ting går ikke alltid etter planen. 

For ca. ett år siden, fikk jeg forespørsel om jeg kunne skrive 

en anbefaling, slik at det kunne vurderes en pris til deg. 

Den må ha være ufattelig godt skrevet! Det er nok mange 

flere enn meg bak den, men du verden – Ridder av 1. klasse! 

Hvordan skal jeg titulere deg nå? Ridder av 1. klasse av 

St. Olavs Orden Professor Leiv Hove? Utmerkelsen er i alle 

fall vel fortjent. 

som knapt viste hva en ryggmargsskadd var. Ikke fantes 

det hjelpemidler for slike som meg der, og det ble mye 

frustrasjon. Toalett og bad, var som å gå 100 år tilbake i tid. 

For å si det slik, så var utedoen på den ekte Farmen luksus i 

forhold til det jeg hadde. 

Det ble prøvelse for oss begge. Vi diskuterte, kranglet, vi 

gråt, ble uvenner og venner igjen akkurat som på den ekte 

Farmen. Vi oppførte oss til tider som et gammelt ektepar, 

men vi kom oss igjennom det og vi fikk et livsvarig 

vennskap selv om vi ikke møtes så ofte lenger. 

Når jeg nå ser på hva du har fått utrettet opp igjennom 

disse årene, alt takket være ditt pågangsmot, interesse og 

kunnskap uten sidestykke, skjønner jeg hvorfor 

utmerkelsen tilfaller deg. Vi snakker faktisk om en nasjonal 

behandlingstjeneste for handkirurgi med tipp topp 

tverrfaglig team fra A til Å, som står klar til å hjelpe 

pasienter som meg til et mer meiningsfylt liv. 

Jeg var vel totalt innlagt under kniven din 4 ganger med 

like mange opptreningsperioder, og vi møttes ofte da. 

Men du glemte tydeligvis det jeg sa til deg på vårt første 

møte. jeg sa «pass på så jeg ikke blir så frisk at jeg må 

støvsuge og lignende.» 

Hørte du på meg?? Nei!! Jeg vurderer derfor nå å saksøke 

deg for alt ekstraarbeidet disse operasjonene har medført, 

og alt det har kosta meg i kroner og ører. 

For dere som ikke kjenner meg, så er navnet mitt Roy Helge 

Aaberg. Jeg brakk nakken i 1998 i en helikopterstyrt og fikk 

store lammelser, også i armene. Jeg er brukerrepresentant 

for den nasjonale behandlingstjenesten for 

funksjonsforbedrende kirurgi. 

Jeg har kjent Leiv siden 2000. I 2001 ble jeg kontakta av 

Leiv med spørsmål om å komme til Bergen for vurdering av 

håndoperasjon. I følge deg den første i Norge som fikk 

funksjonsforbedrende kirurgi med flytting av muskler og 

sener for å få bedre funksjon i armene. 

Sett i ettertid minner dette eventyret med håndkirurgi og 

Leiv som et opphold på Farmen. Mentoren kom fra Sverige 

og skulle gi ukesoppdrag til Leiv, og jeg var arbeidsstykket 

hans. 

Men det må ha gått dårlig på tidligere oppdrag for Leiv. 

Stadig ble det utsettelser fordi operasjonssalene var 

opptatt. Det var som å dra på markedet i Farmen uten 

penger å tigge for og få en operasjonssal. 

Jeg holdt på å trekke meg flere ganger, men før jeg visste 

ordet av det lå jeg der på benken, overtalt om lovnader om 

lysere tider, med Mentor og Leiv som det siste jeg husker. 

Etter første operasjon ble jeg overført til ortopediavdelingen, 

som var som Farmen-gården med gårdbrukere 

For lite fortalte du om «det jeg vil kalle bivirkninger av 

operasjonene» Jeg kan snart ikke spørre om hjelp lenger. 

Jeg får stadig høre at «DET klarer du selv». Dum som jeg er, 

så finner jeg ut nye ting jeg mestrer, og det slår alltid 

tilbake. Etter operasjonene klarer jeg nå å lage mat også! 

Og nå er jeg blitt pålagt i hjemmet å lage middag minst en 

gang i uka. Jeg klarer til og med å spise selv nå. Ikke bare 

mat men «godteskåla», chipsen som før fikk stå i fred, men 

blir nå fort tom. Bivirkningene her er betraktelig økt BMI 

etter at armene kunne brukes igjen. 



45

Men det stopper ikke her. Jeg har brukt ufattelig mye 

penger på nye hobbyer som jeg har begynt med. Jeg har 

flere fotokamera med tilbehør av diverse kategorier. 15-20 

modellfly og droner har det også blitt opp igjennom årene. 

Jeg har startet fotofirma og jeg tar på meg fotooppdrag. 

Den største jobben så langt er 60 flyturer med drone, i en 

periode på ett og et halvt år, der jeg dokumenterte 

bygging av den nye Lerumfabrikken her i bygda, samt 

laget en film til åpningen. 

Så ja du lurte meg, men det har for det meste bare vært 

positivt det du har gjort for meg, og for mange andre. 

Takk for at du hadde slik troen. Du har gjort mitt og andres 

liv så mye mer meningsfylt. Jeg har nå så mange hobbyer 

at tida ikke strekker til. Det siste jeg nå har begynt med, er 

3D-printing i plast for de som vet hva det er. Jeg har også 

nettopp kjøpt mer utstyr, og skal til å prøve meg som 

kunstner på bilder med acryl. Om jeg lykkes, gjenstår å se. 

Så jeg har mye å fylle dagene med takket være deg. 

Nyt dagen din i dag, og igjen gratulerer med en velfortjent 

utmerkelse. 

Jeg kommer på besøk om jeg skulle være i nærheten, og 

du er hjertelig velkommen til meg om du skulle være i 

traktene. 

Bildet: Roy Aaberg 

Takk igjen «vyrde ven» 

Vi i LARS og Patetra-redaksjonen vil takke alle våre samarbeidspartnere. Arbeidet vi driver gjøres på luft, 

kjærlighet og deres hjelp. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få støtte til organisasjonsarbeid i dette landet, 

og når vi da har mange idéer vi ønsker å få satt ut i livet er vi avhengig av støtten dere gir. I fjor har vi hatt flere 

vellykkede LARS Aktiv-helger, vi fikk gjennomført BPA-fagdager og mye mer. Patetra har vi også fått utviklet 

videre, og er blitt et bra blad for å spre informasjon og inspirasjon. Så takk til alle dere for støtte både 

økonomisk, men også med gode ideer, informasjon og energi. Uten dere hadde vi ikke fått satt ut i livet våre 

idéer og ønsker. Og til alle LARSere, ta gjerne kontakt med samarbeidspartnerne hvis dere har spørsmål, eller 

bare ønsker å oppdatere dere på utstyr, regelverk eller søknader osv. 

Hilsen LARS Hovedstyre og Patetra-redaksjonen. 


BPA-assistenten har vel prøve d? 

Du har akkurat ansa en ny personlig assistent og håper at alt skal bli bra. Det blir det jo som o est også. 

Gode relasjoner mellom assistent og arbeidsleder kommer ikke all d av seg selv. Bruk derfor prøve den rik g. 

Hva er prøve d? 

Assistentens skri lige arbeidsavtale bør inneholde en prøve d. Seriøse BPA-leverandører har avtaler med 6 måneders 

prøve d. Noen misforstår og tror at man uten videre kan si opp en assistent i prøve den om det ikke fungerer. 

Slik er det ikke. Prøve den er l for at leder og ansa skal finne ut om de passer sammen. 

På den ene siden skal assistenten ha en enklere retre mulighet om hen angrer seg. På den andre siden skal BPAarbeidslederen 

få d l å lære opp og veilede den nyansa e inn i assistentjobben. 

Bruk prøve da ak vt. 

Li fleipete sagt, er prøve den mer l for assistenten enn for BPA-arbeidslederen. – Og det er arbeidsgiversiden som 

har bevisbyrden om det blir konflikt. Derfor er det vik g at du som BPA-arbeidsleder bruker prøve den ak vt l å lære 

opp, veilede og ta tak i u ordringer med den nyansa e assistenten. Og at du dokumenterer at du gjør ne opp det. 

Den juridiske hovedforskjellen er nemlig at en assistent som sies opp e er prøve dens utløp, og som bestrider 

oppsigelsen, har re l å møte på jobb og heve lønn helt l saken løses av domstolen. En slik re l å møte på jobb og 

heve lønn har man ikke om oppsigelsen skjer i prøve den. Så, det er dumt å drøye. 

Prøve dssamtaler. 

Som BPA-arbeidsleder bør du holde månedlige prøve dsamtaler, der du dokumenterer at du har veiledet og at du har 

ta opp det som skurrer. Det er ikke moro. Men gjør det likevel. Skriv det ned. Husk dato og signatur. Det verste du 

gjør er å gjøre ingen ng og håpe på at ng går over av seg selv. Det gjør det ikke. 

Det som skurrer e er ei uke, skurrer også e er et år. Sam dig skal du gi assistenten mulighet l å forstå hva hen må 

forbedre. 

Gjør du re , så går det bra. 

Har du som BPA-arbeidsleder gjort jobben din med å veilede og å skrive ned at du har veiledet og hjulpet assistenten 

inn i sin nye jobb, så er sjansen svært stor for at det går bra. Da har du bestå en vellykket anse else og du har få deg 

en god assistent som trives og blir lenge i jobben. Men det er også slik at du med god opplæring, månedlige 

prøve dssamtaler med skri lige referater sam dig har lagt et godt grunnlag for at assistenten som ikke fungerer kan 

sies opp. Før prøve den er omme. Og ikke minst: I hele denne prosessen bør du få bistand av BPA-leverandøren din. 

Lykke l. 

Jon Torp, direktør, Humana Assistanse 


47

SPØR? 

Sexolog Yvonne Dolonen prøver å 

gi deg svarene i forbindelse med 

Ryggmargsskade, 

Mellommenneskelig relasjon & Sex 

[ RMS]. 

Har du spørsmål du ikke finner/får 

svar på, send disse til Yvonne på 

sexologen@lars.no. Svaret du får, 

vil også kunne komme mange 

andre til nytte - for du er med stor 

sannsynlighet ikke alene om å gå 

rundt å gruble på disse 

spørsmålene. 

Ønsker å være anonym får du selvsagt lov 

til det. 

YVONNE 

E r d e t m u l i g å 

forebygge lekkasjer 

under sex, dersom du 

har en ryggmargsskade? 

Det korte svaret er ja det er mulig å 

forebygge lekkasjer. Med lekkasjer 

tenker jeg på ufrivillig lekkasje av urin 

og avføring, både fra urinrør, 

endetarmsåpningen og fra stomiposer. 

Du kan forebygge ufrivillige lekkasjer ved 

daglig å ta vare på din generelle helse og 

din blære- og tarmfunksjon. Hvis du trenger 

hjelp til dette, så ta kontakt med 

spinalenheten din. Det er heldigvis hjelp å få. 

Alle kjønn i alle aldre kan ha utfordringer med 

lekkasje eller inkontinens, selv om de ikke har 

en ryggmargsskade. Inkontinens er for 

mange tabu å snakke om, og kan oppleves 

ekstra flaut når det skjer under seksuell 

aktivitet. Selv om du har daglige rutiner som gir 

deg god kontroll på blære og tarm, så kan du likevel 

oppleve lekkasje under seksuell aktivitet. Spesielt når 

aktiviteten hovedsakelig skjer nedentil, der både 

kjønnsorgan, urinrør og endetarmsåpningen ligger nære 

hverandre. Men det er ikke slik at alle med 

ryggmargsskade har utfordringer med lekkasje ved 

seksuell aktivitet. Dette er ulikt fra person til person, 

ingen skade er lik, og den seksuelle aktiviteten utøves på 

forskjellige måter. Kvinner som for eksempel stimulerer 

eller blir stimulert mot fremre skjedevegg, vil lettere 

kunne tisse på seg og/eller squirte. Squirting er en form 

for kvinnelig ejakulasjon som kommer ut fra urinrøret. 

Dette har fått økt fokus de senere årene. Det finnes lite 

forskning om squirting og informasjon om dette vil derfor 

kunne variere. Mange synes squirting er opphissende, og 

dette tenker jeg kan være med på å gjøre det mindre 

stigmatiserende å tisse på seg under sex. 

Å oppleve lekkasje eller frykte lekkasje bekymrer oss i ulik 

grad. Det er mange variabler som spiller inn: Hvilken 

skade du har, personligheten din, selvbilde og selvtillit, 

trygghet til partner, tid og sted m.m. Noen velger bort sex 

på grunn av lekkasje eller frykten for lekkasje, andre bryr 

seg ikke så mye om det. 

48 


Det finnes heldigvis noen forholdsregler. De fleste 

mennesker ønsker å tisse før sex, og det er også lurt for 

deg med ryggmargsskade. Hvis du tømmer blæra 

fullstendig rett før sex, så starter du med tom blæra. 

Når du har sex alene eller sammen med noen, øker 

sirkulasjonen i kroppen og blæra fylles. Jo lenger tid sexen 

varer, jo mer vil blæra fylles. Like før orgasme eller under 

orgasme øker også sjansen for lekkasje. Hvis du har sex 

med deg selv og opplever lekkasje, så prøv å tenk over hva 

du synes om det. Plager det deg eller tenker du mest på 

dette når du er med en partner? Noen synes også det 

tilfører opplevelsen noe positivt, kanskje du og en 

eventuell partner gjør det samme. 

Jeg tror mange bevisst eller ubevisst unngår sex dersom 

det er sjanse for lekkasje av avføring. Du føler deg ofte litt 

uggen hvis tarmen ikke fungerer optimalt, og den 

seksuelle lysten forsvinner. Hvis uhellet likevel er ute er 

det viktig å ikke legge det på din personlighet, da det ikke 

er noe du gjør med vilje. Det er i alle fall lettere å ha en slik 

tankegang, selv om det kan oppleves som verdens 

undergang. Å ta en dusj etterpå er lurt og deilig, slik at 

bakterier ikke sprer seg til skjede og/eller urinrør. 

Noen tenner på avføring, og vil selvfølgelig ikke synes 

lekkasje er et problem. Forholdsregler bør tas, da avføring 

inneholder bakterier som kan være uheldig for deg. 

Angående stomiposer til urin og avføring, så bør du 

tømme eller bytte pose før sex. Noen teiper posen til side 

eller opp, slik at den ikke henger foran kjønnsorganet. 

Dersom du har problemer med at posen løsner kan du 

bruker tetningsring eller teip rundt platen. Din bandasjist 

kan hjelpe med å finne riktig utstyr til deg. 

I utgangspunktet skal det ikke være noe problem å ha sex 

med stomi, da utstyret som finnes i dag er av god kvalitet. 

Det finnes også pyntetrekk til stomiposen eller undertøy 

for stomiopererte. Du kan google undertøy og stomi eller 

gå inn på https://www.coloplast.no/om-coloplast/blogg/. 

Hvis du har sex i en seng eller sofa, så kan det være greit å 

beskytte underlaget, slik at konsekvensene av et uhell blir 

mindre. Butikker som selger sengetøy, selger 

madrassbeskyttere som er vanntette, slik at du slipper å 

ødelegge madrassen. Håndklær er også fint å ha i 

nærheten. Hvis du vil sprite opp stemningen ytterligere, 

så selger sexbutikker ulike laken/tepper, som tåler en 

støyt. Rull teppe ut før sex, og rett i vaskemaskinen 

etterpå;). Vær forsiktig med laken av vinyl, da friksjonen 

mellom huden og lakenet kan skape sår på huden din. 

Laken av vinyl kan tørkes av med en fuktig klut. 

Fordelen med disse forholdsreglene er at du ikke 

fokuserer på en eventuell lekkasje, men klarer å være til 

stede i situasjonen. Mindfulness under sex kan gi deg 

forsterkede sanseopplevelser og økt nytelse. 

Jeg forstår at spørsmålet dreier seg om kommunikasjon 

om faren for, altså kommunikasjon før det eventuelt har 

skjedd en lekkasje. Hvorvidt det er viktig å kommunisere 

med partner om fare for lekkasje, avhenger av om det er 

en «one night stand», en partner du har truffet flere 

ganger eller en fast partner. Vi kan starte med «one night 

stand». Først kan du stille deg selv spørsmålet: 

«Hvor mange ganger har jeg hatt lekkasje under seksuell 

aktivitet med en partner?». Hvis du ikke har hatt sex med 

noen ennå, så still deg selv spørsmålet: «Hvor sannsynlig 

er det at jeg vil få lekkasje?». Ofte bekymrer vi oss for noe 

som sjeldent eller aldri kommer til å skje. Hvis dette er 

tilfelle for deg, så tenker jeg at det ikke er så nøye å ta opp 

tema lekkasje. Men hvis du bekymrer deg masse for 

lekkasje, slik at du mister fokus, så synes jeg du skal si det 

før sex. Fremgangsmåtene vil variere. Du kan velge å ikke 

si noe, du kan nevne det i en bisetning eller du kan ta det 

opp i en lengre samtale. Du må kjenne etter hva som føles 

riktig for akkurat deg. 

Hvis du har truffet en person flere ganger enten med eller 

uten sex, og der lekkasje ikke har vært et tema, så kan det 

hende du har vurdert om du skal ta det opp. 

Noen personer er det lett å snakke med, andre ikke. 

Mitt råd er å ta det som det kommer, og husk at det er 

hvem du er som person som betyr noe. 

Hvis du er i et fast forhold har dere sikkert allerede vært 

innom tema lekkasje, enten fordi du har tatt det opp eller 

fordi det har skjedd. Prøv å følg rådene ovenfor om 

hvordan forebygge lekkasje, samtidig som dere finner ut 

av hvordan dere skal håndtere det sammen. Hvis du blir 

skikkelig lei deg når det skjer, så husk at noen partnere er 

gode til å støtte, mens andre ikke vet hva de skal gjøre og 

dermed synes det er en belastning. Kommunikasjon i 

ettertid av uhellet er viktig for dere som par. Du må 

kanskje jobbe ekstra med deg selv. Det kan hjelpe å 

snakke med likepersoner. 

Ved analsex er lekkasje fra tarm en risiko partene er 

innforstått med, og dermed lettere å håndtere. 

Ulike type stomier blir godt synlig når du er naken, og vil 

automatisk bli tema på et eller annet tidspunkt. Du bør 

være åpen og la partner stille spørsmål. Gi partner 

mulighet til å venne seg til stomiposen(e), det er jo tross 

alt en ganske fiffig løsning. 

Til sist vil jeg oppfordre deg til å ikke tenke for mye på 

mulige lekkasjer. Hvis du har en lang rekke med ting du må 

gjøre før du skal ha sex, så kan spontaniteten bli borte. 

Å bli revet med av kåthet er med på å gi variasjon og 

spenning i sexlivet. Gjør ting du liker med deg selv. 

Fortell en eventuell partner om dine lyster. Livet er for kort 

til å la være, selv om du kan få lekkasje. 

Hvordan kan du kommunisere med 

partneren i forhold til fare for lekkasjer 

under sex? 

Sexhilsen fra 

Yvonne 


49


info 

- en mangfoldig og levende landsforening! 

Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av 

ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best 

mulig behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge 

ryggmargsskader skal også prioriteres. 

KONTAKTPERSONER LARS LOKALLAG 

LARS AGDER 

Jørgen Håvorstad Johansen 

Mob. 952 87 273 

E-post: jorgen.johansen@lars.no 

LARS FINNMARK 

Kjell Magne Johansen 

Mob. 470 13 663 

E-post: kjell.johansen@lars.no 

LARS HEDMARK|OPPLAND 

Anders Nupen Hansen 

Mob. 976 43 232 

E-post: anders.hansen@lars.no 

LARS HORDALAND 

Øystein Nesse 

Tlf. 959 31 999 

Epost: oystein.nesse@lars.no 

LARS NORD VEST 

Mariann Løvik 

Mob. 993 20 013 

E-post: mariann.lokvik@lars.no 

LARS OSLOFJORD VEST 

Leif Helge Svae 

Mob. 917 56 746 

E-post: leif.svae@lars.no 

LARS ROGALAND 

Geir Inge Sivertsen 

Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639 

E-post: geir.sivertsen@lars.no 

LARS TROMS 

Kontakt hovedstyret 

E-post: hovedstyret@lars.no 

LARS TRØNDELAG 

Tommy Borg 

Mob. 936 92 408 

E-post: tommy.borg@lars.no 

LARS ØST/OSLO 

Marianne Graham Hjelmen 

Mob. 926 52 673 

E-post: marianne.hjelmen@lars.no 

lars.no 

Her finner du blant annet vår treningsbok og 

ABCer i PDF-format, samt tidligere utgaver av 

Patetra som du gratis kan laste ned. 

Facebook-gruppen vår kalles (på FB): 

LARS – Landsforeningen for 

Ryggmargsskadde 

Dette er en åpen gruppe hvor man kan legge 

ut info og få gode diskusjoner om temaer 

angående det å ha en ryggmargsskade. 

Send e-post til: kontakt@lars.no 

E-post til Hovedstyret: hovedstyret@lars.no 

Det skjer mye spennende blant LARS lokallag 

og i verden forøvrig denne sommeren. 

Ta sjansen å hiv deg med på ting du ikke har 

prøvd før. Det kan gi uante opplevelser og 

effekter... 

God sommer til alle Patetra-lesere! 

Hilsen 

Redaksjonen 

LARS WEB & SoMe 

KONTAKT LARS 

PATETRA REDAKSJONEN 


51

Mottaker: 

52

Patetra #2 - 2019

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?