Patetra #2 - 2019

More documents

Recommendations

Info

– Ellen F til å samle ideer og bruke de som en slags teknikk. Samle. Bruk mobilen og ta bilder. Se på en film hvor en filmscene kan inspirere. Se. Se på detaljer, lys og skygge. Farger og former som kan gi nye ideer. Gå rundt i verden med nytt blikk. Slik kan det åpne seg nye dører. Dette har også med bevisstgjøring å gjøre. Å sette de hverdagslige tingene i et enkelt system. Det er ofte det det handler om. En terapeutisk effekt – Kan du merke på pasientene at det kan ha en slags terapeutisk effekt? – Helt klart! I aller høyeste grad. Både motorisk og psykologisk. Men det er ikke det jeg jobber ut i fra. Men jeg ser at det blir det. Jeg kan se at det blir en synergieffekt av det jeg holder på med. Jeg tenker at jeg skal undervise i kunst. Det er min oppgave. Og så blir det ofte slik at pasientene opplever at de overrasker seg selv, det gir mestringsfølelse, økt selvtillit og en opplevelse av at det faktisk går an å lære. – Helt uavhengig av hvor store skader pasientene har, har de læring? – Alle pasientene har mulighet for å lære, vi har også hjelpemidler slik at pasientene klarer å uttrykke seg. Da blir det også lettere å våge sier Ellen. Om det å våge Det kan være mange sperrer iboende i hvert menneske. Som for eksempel holde talesperre, sangsperre, skrivesperre, tegnesperre. Ellen forteller om hvordan hun får pasientene til å våge. – Jeg begynner egentlig veldig forsiktig, sier Ellen. Jeg har noen metoder som er veldig ufarlige. En forsiktig start kan være kun fargeblanding. Deretter kan vi lære nye metoder som for eksempel påføring av maling. Etter dette kan det melde seg nye behov. Mange har lyst til å komme et steg videre. – Jeg sier fra at vi ikke er her for å lage ting som skal henge på veggen. Det er ingen som skal komme og bedømme det som er gjort. Vi skal kun bruke dette som en prosess på veien videre. Det som er litt morsomt er jo at veldig mange ønsker å henge opp bildet sitt. Etter hvert, vel og merke sier hun. – Veldig mange, særlig de som kommer til meg fordi det er pålagt, det står på timeplanen deres, ønsker i utgangspunktet ikke å være med på undervisningen. Men etter undervisning i 6 uker er det mange pasienter som søker seg via fastlegen sin, eller legen her på Sunnaas inn til et ukesopphold med bare kunst sier hun. – Det sier jo egentlig veldig mye. – Ja, det gjør det så absolutt sier Ellen. En god prosess for pasientene Ellen er opptatt av å skape en trygg og god atmosfære der pasienten kjenner seg respektert, sett og anerkjent. Det handler mye om hvordan hun jobber. Hun forteller at hun er genuint opptatt av mennesker, og at det handler om relasjoner. – Jeg sier ofte til pasientene: «Jeg tar på meg skylda hvis du ikke slapper av. Det er opp til meg å skape det rommet hvor du kan skape i fred». Det skal ikke skapes 40 patetra | 2/<strong>2019</strong> 40
øysaa prestasjonsangst eller høye skuldre. Det skal bare være gøy rett og slett. Det fratar pasientene for ansvar. Jeg ser ofte på meg selv som en «dirigent». Jeg må se hvem som spiller hva i gruppen, gi alle plass og finne en god balanse blant pasientene. Det er mitt ansvar. Og se alle. Man lærer seg å se hvem som spiller hvilket «instrument» i gruppen. Det å skape en god gruppedynamikk i tillegg til det individuelle er veldig viktig og interessant, sier Ellen. Ellen er alltid til stede i undervisningen. Hun er der hele tide. Når hun underviser sitter hun ved siden av og viser. Maler, gir råd og øver på praktiske metoder sammen med pasientene. Hun presiserer at her skal det bare øves. – Jeg snakker en del om kjøreregler fra starten. Noe av det viktigste er at vi ikke skal snakke sykdom. Vi skal ha ro, og ikke prate om andre ting slik at vi beholder konsentrasjonen og ikke flytter fokus. Vi spiller ikke musikk. Mister vi fokus kan det fort bli «skravlegrupper». Det er det mange som blir veldig slitne av. Noen kan bruke undervisningen som en form for mindfulness. Bare det å sitte og holde på. Det i seg selv er jo en form for terapi. Flere av pasientene trenger ofte pauser i forhold til sine skader, men vi opplever at de glemmer å ta pauser når de er opptatt med sitt eget bilde som skapes. Noen pasienter vil lære. Steg for steg. Jeg prøver å finne en slags gylden middelvei mellom disse tingene når jeg har gruppeundervisning. «Jeg elsker det jeg holder på med – og jeg er så engasjert». Den dagen jeg ikke er engasjert lenger må jeg bare slutte. Da har jeg ikke noe å gi. Men jeg elsker jobben min, og synes den er helt fantastisk. Det gir meg så mye tilbake! Det handler mye om relasjoner. Jeg er genuint opptatt av mennesker. Det er mye det kunsten min handler om, relasjoner mellom mennesker, sier Ellen. Bevisstgjøring hos den enkelte – Vi jobber mye med bevisstgjøring. Jeg spør de ofte «Hvem er du? Hva liker du å gjøre? Hva er det som inspirerer deg? På den måten kan ting settes i sammenheng. Jeg forsøker å dra kunsten helt ned. Gjøre det så lite jålete som mulig. Vi snakker mye om at alle mennesker har en smak. Og vi spør oss, hvem er vi som skapende mennesker? Vi prøver da å lære metodene for å få fram det vi ønsker å uttrykke. Jeg tror det ligger et stort rom i bevisstgjøring sier hun. – Opplever du at det kan komme uttrykk som tristhet, sinne eller lengsel i bildene? – Helt klart. Pasientene snakker ofte om hva de vil uttrykke. Det jobber vi mye med. Men det kommer etter hvert. Jeg legger mye vekt på de praktiske øvelsene. Jeg er ikke noe terapeut, men her skal vi bli kjent på det estetiske og det kunstneriske plan. Det er kjempeviktig! Da kommer vi jo tilbake til det vi startet med, at «her skal vi ikke snakke sykdom». Det er det som er forskjellen på det å være terapeut og kunstner i kunstundervisning sier Ellen. – Det er mye som må læres på nytt. Mange starter ofte litt fra start igjen. Det kan være en svært krevende og lang prosess. Mange av pasientene sier at de opplever kunstundervisningen som en prosess i seg selv. Det blir et kunstnerisk fristed og på den måten blir kunstundervisningen en viktig del av selve rehabiliteringen, avslutter Ellen. patetra | 2/<strong>2019</strong> 41
Page 1: UTGAVE 2 - 2019 | 36. ÅRGANG MEDLE
Page 4 and 5: Lederen har ordet... Først og frem
Page 6 and 7: ANNONSERING I PATETRA 2019 Patetra
Page 8 and 9: Noen av LARS tillitsvalgte lokallag
Page 10 and 11: 10 På bildet: Team Isak og Petter
Page 12 and 13: S O M M E R | & | V I N T E R LARS
Page 14 and 15: Tekst: Anne Beate Melheim og Tori L
Page 16 and 17: ØNSKER RMS NYTT TILBAKEMELDING Bru
Page 18 and 19: NORSK VERSJON AV WST-Q Wheelchair S
Page 20 and 21: 20 patetra | 2/2019
Page 22 and 23: Etter en deilig lunsj fikk vi besø
Page 24 and 25: ASSISTANSE I HVERDAGEN Et populært
Page 26 and 27: 26 26 pa tetra | 2/2019
Page 28 and 29: MOTIVASJONSDAG I STAVANGER Motivasj
Page 30 and 31: GRILLFEST HORDALAND Godt oppmøte t
Page 32 and 33: RMS NYTT Sunnaasstiftelsens mentor
Page 34 and 35: Modulbasert opplæring Ved å gi me
Page 36 and 37: * MEMBERSHIP RECRUITMENT CAMPAIGN S
Page 38 and 39: RMS NYTT Kunstundervisning som reha
Page 42 and 43: Gunn Johansen, pasient og deltager
Page 44 and 45: RIDDER 1. KLASSE AV RMS NYTT ST.OLA
Page 46 and 47: Men det stopper ikke her. Jeg har b
Page 48 and 49: SPØR? Sexolog Yvonne Dolonen prøv
Page 50 and 51: 50 patetra | 2/2019
Page 52: Mottaker: 52

Patetra #2 - 2019

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?