Unikum september 2019

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | S eptember 2019

UIA-STUDENT (39) BORTVIST

ETTER FIRE ÅR MED VARSLER

- SEKSUELL TRAKASSERING OG

«INNVADERENDE» FLØRTING

- SABOTERING AV FORELESNING

OG GRUPPEUNDERVISNING


EN ROTETE LEDER

INNHOLD

Denne lederen blir omtrent like rotete

som min personlighet. Dette fordi jeg har

mye å adressere på få ord. Jeg føler meg

litt som en rapper som skal lage sitt andre

studioalbum. Det ene øyeblikket var jeg

bare Vegard, men nå kjenner alle meg

før de møter meg og alle vil være venner.

Lurer på hvor slitsomt alt hadde vært

om jeg ikke var så oppmerksomhetssyk.

Først og fremst vil jeg si takk! Jeg er vant

til å bli tilbudt stillinger jeg er underkvalifisert

for basert på utseende og karisma,

men dere kjempet virkelig hardt for å gi

meg jobben fremfor folk meg genuin journalistisk

erfaring. Vit at jeg er evig takknemlig

for å ha fått den mest givende jobben

en student på Sørlandet kan få. (Sorry

Jacob, Benedicte og Thomas). Jeg har

jobbet så mye at jeg trolig er på samme

timelønn som en av rumenerne som lagde

4G-master for NetCom, men har kost meg

som om jeg tjente like mye som Pål Harv.

Folk har reagert ulikt på mitt prosjekt

om å konvertere Unikum fra en reklameavis

for UiA til Universitas blandet med

Norges tre beste aviser: Klassekampen,

Morgenbladet og Natt&Dag. «Folk har

begynt å lese Unikum igjen» sier folk

som om noen leste den før. Det i seg selv

er hyggelig, men aller mest verdsetter

jeg de spesifikke positive tilbakemeldingene

jeg har fått så mange av at hvis

jeg hadde trakassert noen seksuelt en

gang for hvert kompliment, hadde jeg

nesten blitt bortvist fra Universitetet.

Ja, vi er helt enige. Forrige utgave av Unikum

var AMAZING. Men det finnes folk

som er uenige. Bak min rygg er det rettet

en god del kritikk. Ansgar Teologiske

Høyskole har valgt å snu om hvert eneste

blad. Gudene hadde trolig visst hvorfor,

hvis de fantes. Liker ikke Ansgar agurker?

En kristen forening har bedt oss

skru ned banninga. Fuck off!

Noen har ikke skjønt at Gregar Møller er

en fiktiv karakter. Noen har trodd vi er

en og samme person. Det får meg til å

undre: tror de jeg, Vegard Møller, hogget

av min egen penis i heroinrus? Andre

har klaget på at det ikke var markert godt

nok, og på sett og vis har de et poeng; hva

er vitsen med å inkludere en faktaboks

med teksten «Gregar Møller er en fiktiv

karakter» når folk, i likhet med Gregar,

tenker de har rett til å kommentere på

noe de har skumlest? For ordens skyld

blir det minst to disclaimers fra nå av.

Det var elleve bilder av meg i forrige

utgave. Jeg er ganske kjekk, men jeg skal

innrømme at det var litt i overkant. Dette

er en av to kritikker jeg har tatt til meg.

Den andre går ut på manglende studentnyheter.

I mitt Unikum skal du le høyt,

bli rørt og forbanna, få verdenssynet ditt

utfordret og bli en mer tenkende person.

Likevel er studentnytt en essensiell del

av vårt samfunnsansvar. Det har jeg hittil

ikke tatt seriøst nok. To bidragsytere slutta

i protest etter forrige utgave, men jeg har

nå rekruttert omtrent 15 nye skribenter.

Sammen skal vi sørge for å holde studentene

på sørlandet opplyst om ting de ikke

bryr seg om, men ikke vet at de burde

brydd seg om og pakke det inn på en sexy

måte, for å bedre studentdemokratiet.

Det medfører så klart at vi blir stadig

mer kritiske mot UiA, STA, SiA og Velferdstinget.

For deres eget beste skal vi

sørge for at dere aldri mer fucker opp

uten at hele campus får vite om det.

Mer enn det kommer jeg ikke på.

Jo, stem 9. september eller før!

Og legaliser cannabis.

4 UiA-student bortvist for seksuell trakassering

8 De nye stipendreglene

10 Valget: Fordi det er DIN fremtid

11 Hvorfor stemme?

13 Privat kapital i høyere utdanning

15 10.000 mangler studentbolig

16 EL-sparkesyklene har inntatt Kristiansand

18 Studentnytt

20 UiA & STA - sammen for mangfold

20 Pride-festival: bildeserie

22 Å bli uvirkelig ovenfor seg selv

26 Meningen med livet

28 Kulturkalender

29 Assitej

32 Hva har skjedd og hva bør vi bekymre oss for?

33 Bakkekontakt

34 ingen overskrift (les det, jævlig bra)

36 Sinnafilosofen: Alkohol vs Hasj

37 Mann og kvinne, intet annet

38 Vegard og Gregar

Vegard Møller

redaktor@unikumnett.no

902 35 908

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 902 35 908

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert september 2019

Utgave nummer 7

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

Redaksjon:

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vegard Møller

REDAKTØRER:

Marthe Elden Wilhelmsen, Mats Sauro Høimyr,

Vilde Hagen Svanberg, Enes Mala

GRAFISK ANSVARLIG:

Lisa Halvorsen

FORSIDE:

Pexels

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Vegard Møller, Henriette Grottvik, Emil O.

Espeland, Kristin Knutsen, Ruben Møller, Marius

Jahnsen, Marthe Elden Wilhelmsen, STA-styret,

Marthe Holm, Helene Alsaker, Tommy Kausland,

Morten Fjelldalen, Tonje Levernes Solberg,

Benjamin Bjørnstad, Herman Nicolai Sønju, Snorre

Grimstad, Ingrid Kristiansen, Martine Furnes

Moen, Trym Staurheim.

ILLUSTRATØRER:

Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen, Rebekka Yr Arngrimsdottir og

Raymond Wang

FOTOGRAFER:

Enes Mala, Lisa Halvorsen, Henriette Grottvik, Mats Sauro Høimyr, Ingrid

Kristiansen, Pexels, Marthe Holm, Marthe Elden Wilhelmsen, Tonje

Levernes Solberg

DESKEN:

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Millie Martine Ørke, Marthe Elden

Wilhelmsen, Herman Nicolai Sønju, Benjamin Bjørnstad, Helene Alsaker,

Andreas B. Guthe

KORREKTUR:

Andreas Guthe, Mats Sauro Høimyr.

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

800

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 3


TEKST: DINA TEGNANDER OG VEGARD MØLLER

UIA-STUDENT (39) BORTVIST ETTER FIRE ÅR MED ANKLAGER OM

SEKSUELL TRAKASSERING OG SABOTERING AV UNDERVISNINGEN

- NÅ SAKSØKER HAN STATEN FOR URETTFERDIG BEHANDLING

4

Rettsaken pågår i skrivende stund.

Unikum har forsøkt å få et overblikk

over hendelsesforløpet slik at UiAs

studenter kan forstå hvordan en slik

situasjon kan oppstå. Dette er vanskelig

når vitner har uforenelige versjoner

av en og samme hendelse og motpart

tidvis benekter hendelsene som løgner,

overdrivelser og misforståelser.

Vi har forsøkt å presentere saken så

objektiv som mulig basert på hva våre

vitner har fortalt oss. Samtlige aktører

i saken er beskyttet av pseudonymer.

«Franco» (39) studerte på UiA i fire år til tross for gjentatte

anklager om seksuell trakassering, invaderende

flørting, aggressiv verbal kommunikasjon og bevisst

sabotering av undervisning. Han føler seg urettferdig

behandlet og går nå til sak mot staten.

DRAMASTUDENTEN SOM VILLE LAGE DOKUMENTAR

Sommeren 2014 påbegynte «Franco» studietiden sin

på UiA, på Dramastudiet.

Så tidlig som oktober 2014 måtte han innkalles til

møte etter at han hadde fått klager fra flere medstudenter

på hans oppførsel.

Blant de som klagde var det mange kvinner, de oppfattet

ham som ubehagelig og påtrengende, han insisterte

også på å filme undervisningen uten samtykke

fra foreleser eller medstudenter.

Da «Franco» begynte studiet ønsket han å lage en

dokumentarfilm om å studere drama. Dette var ikke

ønsket i klassen og for mange av medstudentene var

det uaktuelt å delta i filmprosjektet hans.

Ifølge tidligere medstudenter fra tre av de fire studiene

han tok på UiA har han aktivt forsøkt å ødelegge

forelesninger. De forteller at han stiller mange

spørsmål som tyder på at ikke han har forstått

undervisningen og anklager gjerne foreleser for å

ta feil. De syntes undervisningen blir vanskeligere

å følge med på fordi foreleser må bruke undervisningstiden

på å svare på spørsmål fra eller krangle

med «Franco». Beskrivelsene som går igjen fra

studentene er at mannen bevisst kverulerer for å

irritere og liker å provosere. «Franco» sier seg uenig

i disse anklagelsene.

– Jeg stilte spørsmål når jeg lurte på noe og det samme

gjorde mange andre. Det var andre som tok mer plass

enn meg, mener han.

Men det er spesielt i praktisk gruppevis undervisning

det skjærer seg. «Janne» forteller:

– I undervisningsformene vi brukte,

som for eksempel gruppevis improvisert

teater, er trygghet en nødvendighet

for å skape og utvikle seg. Han var

usedvanlig bestemt på sine idéer og

brukte grov aggressiv kommunikasjon

mot andre når han ikke fikk viljen

sin, noe som gjorde læring umulig for

de andre studentene

Hun var en av studentene som måtte samarbeide

med «Franco» i flere grupper hvor det var konflikt og

mener det var utfordrende å samarbeide med han.

Kort tid etter å ha blitt tatt inn til samtale med studiekoordinator

skrev han at han hadde en stor overraskelse

i klassens Facebook-gruppe. Dagen etter

kommer han til forelesningen i dress og presenterer

en skisse av sin påbegynte dokumentarfilm, med intensjon

om å vise at det er greit at han filmer. Flere

medstudenter var sjokkerte over å se seg selv i filmen

da de ikke har samtykket til å være med.

Kvinnelige medstudenter opplevde ham ufin. Han

skal angivelig ha blottet magen for en rekke kvinnelige

studenter, «Franco» benekter at dette skjedde.

Han var ifølge to vitner konsekvent nedlatende mot

kvinner.

– Da vi jobbet sammen i grupper og

det dukket opp uenighet ville han

aldri høre på noe som blir sagt eller

forklart av en kvinne, han lyttet ikke

før en mannlig student grep inn. Han

behandlet ikke kvinner som likeverdige,

sier «Janne», hun forteller også at

«Franco» skal ha kommet med homofobiske

uttalelser når han fikk vite at

det var folk i klassen som var skeive.

SKRIFTLIG ADVARSEL

I november 2014 ble han konfrontert på nytt med

varsler om hans oppførsel. Han ble bedt om å signere


en avtale om å slutte med verbal seksuell trakassering,

bli samarbeidsvillig i undervisningssituasjoner,

slutte å filme og begynne å vise respekt for kvinnelige

medstudenter. Han signerer avtalen.

«Franco» og hans advokat reagerer på måten dette

ble gjort på. Det «Franco» mener er et møtereferat

blir presentert som en bindende kontrakt hvor han

samtykker til å ha utført handlingene han nå anklages

for.

Senere samme måned oppdaget foreleser at han

fremdeles filmet undervisningen.

– Jeg hadde med meg et GoPro for å lettere kunne ta

bilder av tegninger som lå på gulvet den dagen, sier

han.

Kameraet blir konfiskert, han blir tatt til siden og får

beskjed om å slutte og filme.

trekke seg hvis han fikk bli med eller de ble gruppert

sammen med ham.

«Franco» mener det ikke ble nevnt at han ikke fikk

møte opp, men bekrefter at dette møte fant sted og

innrømmer at han ble informert om at han måtte ta

eksamen alene.

Han møtte allikevel opp på dagen og ble umiddelbart

bortvist, i sitt siste møte på dramastudiet fikk han følgende

ultimatum: gå opp alene eller ikke gå opp til

eksamen i det hele tatt.

Han valgte å droppe ut.

Vårsemesteret uten «Franco» var ifølge de på studie

mer normalt. En kilde beskriver det som “en kollektiv

lettelse”, og forteller at folk kunne åpne seg mer, studentene

fikk trygghet i studiesituasjonen som gjorde

det mulig å lære.

Kort tid etter dette får klassen en hendelse der «Franco»

skal ha opptrådt upassende, denne gangen ovenfor

UiAs egne ansatte.

Alle blir utdelt en ramme. De får i oppgave av å fylle

den med noe de kan finne og så tegne det. Slik presenteres

historien av hun det skjedde med:

- Jeg lå på bakken med magen ned og

tegnet. «Franco» gikk rundt i rommet

på leting etter noe han kunne tegne

selv. Jeg håpte han ikke skulle sette

seg ned med meg. Han gikk bort til

meg, stoppet rundt en meter fra meg

strakk ut hendene og holdt rammen

over rumpa mi og pekte på den mens

han fikk øyekontakt med en annen

gutt og lo. Det var utrolig nedverdigende

og jeg klarte ikke arbeide mer

den dagen. Hendelsen påvirket meg

lenge. Mange tenker kanskje at det

ikke var en stor greie, men i kontekst

av hans tidligere oppførsel mener jeg

det var veldig nedverdigende.

Han ble etter denne hendelsen innkalt til et nytt møte

der han blir konfrontert med avtalen han skrev under

på. «Franco» velger å rive den i stykker foran de

som var tilstede.

NYE STUDIER, NYE KLAGER

Studieåret 2015/16 flyttet «Franco» til Grimstad for å

studere Multimedieteknologi og -design på UiA. Det

er vanskelig å finne klager eller varsler fra denne perioden.

- Miljøet var greit og han skilte seg ikke ut spesielt.

Jeg la heller ikke merke til trakasserende oppførsel

overfor jenter, sier en venn av «Franco» på studiet i

Grimstad.

Studieåret 2016/17 byttet han over til filosofistudiet

og det begynner igjen å komme anklager, mange samsvarer

med de fra dramastudiet.

– Han stilte mange spørsmål og kunne godt finne på

å avbryte foreleser. Han var et irritasjonsmoment du

ikke ønsket skulle rekke opp hånda, forteller tidligere

medstudent.

Han mener «Franco» saboterte forelesninger:

– Hans spørsmål og utsagn var så på

jordet at ingen lurte på det samme.

Han stilte aldri spørsmål for å få svar,

men for å være vanskelig. Krangling

med forelesere er spesialiteten hans,

og det blir verst for oss andre når foreleseren

er altfor tålmodig.

På et møte noen dager før praktisk eksamen blir

han informert om at han ikke for lov å møte opp når

resten av studentene får utdelt oppgaver og blir delt

inn i grupper.

Grunnen var at flere medelever fortalte at de ville

Han er også klar på at «Franco» ødela gruppearbeidet

med å distrahere gruppen fra arbeidsoppgavene og

dominere samtalen med å prate over andre.

- Det var umulig å ha konstruktive

samtaler. Han er latterlig kverulant.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 5


En kvinnelig medstudent forteller at «Franco» oppsøkte

henne ofte på biblioteket og sendte henne meldinger

selv om hun aldri svarte ham.

En annen kvinnelig student som ble kjent med ham

gjennom andre aktiviteter på campus sier han var pågående

og at han skal ha bli bortvist fra Stiften etter

et trakasseringstilfelle. Stiften ønsket ikke å kommentere.

LITTERATUR, FILM & TEATER

I august 2017 begynner «Franco» å studere Litteratur,

Film og Teater på UiA Kristiansand. Medstudenter

rapporterer at de tidlig fikk et inntrykk av ham som

matchet de eldre klagene. «Lene» er en av disse.

– Han var respektløs ovenfor foreleserne.

Han nedverdiget en lærer for

å være foreleser og ikke en ekte “teatermann”.

I gruppeoppgaver var han

konsekvent uenig i alt, da vi til slutt

sa oss enige, endret han mening for å

fortsette diskusjonen

Hun sier det tidlig kom frem at han hadde et negativt

kvinnesyn. Da klassen skulle velge tillitsvalgt fremmet

hun en kvinnelig kandidat. «Franco» skal da ha

ytret:

– Å ja du er sånn feminist, du? Nei, vi

mannfolk må passe på maskuliniteten.

Hvis ikke blir vi tøffelhelter alle

sammen.

«Franco» bekrefter at han sa dette og forsvarer uttalelsen

i intervju med oss.

FIRE GANGER VERBAL SEKSUELL TRAKASSERING

«Beatrice» kom rett ut av videregående og er halvparten

så gammel som «Franco», hun har varslet om fire

tilfeller av verbal seksuell trakassering mot henne.

1. «Beatrice» ankommer universitetslokalene i en sort

blondetopp og et sort skjørt, siden hun skal på konsert

senere samme dag. «Franco» stirrer sakte på henne

fra topp til tå på en åpenbar og eksplisitt måte før han

avslutter med kommentaren:

- Dristig kostyme.

Han innrømmer hendelsen og forteller oss at det var

riktig å påpeke hvor «vulgært» antrekket hennes var.

2. Det har vært quiz på Østsia. Ifølge «Beatrice» kom

det opp at hun hadde planlagt å ha fest kommende

helg, og «Franco» lurte på hvorfor han ikke var invitert.

Dette svarte hun med å si at de ikke var venner

på Facebook, hvor de andre hadde fått sin invitasjon.

«Franco» tar opp telefonen, går inn på Facebook og

åpner et profilbilde av henne som han viser til alle

rundt bordet før han utbryter:

- Se! Skikkelig pulefjes!

3. Senere samme kveld kommer det frem i en bisetning

mellom «Beatrice» og en annen medstudent at

hun ikke er jomfru, og «Franco» slenger seg raskt inn

i samtalen med å si:

- Hæ? Er du ikke jomfru? Skuff! Han

som fikk deg er heldig.

4. Dagen etterpå sitter «Beatrice» med sin daværende

kjæreste og en annen medstudent rundt et bord

i kantina, og forteller om gårsdagen. Kort tid etterpå

kommer «Franco» og flere medstudenter bort til dem.

Han entrer bordet mens han prater om en våt drøm

han hadde den natten, og avslører at «den omhandler

to personer som sitter rundt dette bordet».

Han fortsetter å prate om drømmen og gjør alle andre

utilpass. Folk prøver å skifte samtaleemne uten hell.

«Beatrice» forsøker å distansere seg, og drikker vann

fra vannflaska si, som «Franco» poengterer størrelsen

på.

- Den var stor! ... Nesten like stor som

min…

fortsetter han, mens han ser ned på skrittet sitt og begynner

å humre for seg selv.

Videre nevner han «Beatrices» navn gjentatte ganger,

og sier at «slike detaljer skal ikke diskuteres i plenum».

De andre medstudentene ser mot «Beatrice»

med uro, og det er tydelig for alle at hun blir ukomfortabel

av bemerkningene. Før noen får sagt noe,

konfronterer «Beatrice» «Franco» og spør hvorfor

han nevner hennes navn. Han forsøker å le det bort

og nekte for det, men to andre medstudenter sier seg

enig med henne. «Franco» kommer så med en siste

kommentar om at han sier det «fordi Beatrice er den

eneste av motsatt kjønn rundt bordet, og at det derfor

var en naturlig bemerkning». «Beatrice» forlater deretter

kantina med to andre medstudenter.

«FRANCO» UNNGÅR BORTVISNING

«Franco» bekrefter at han var der i alle fire tilfellene,

men de tre siste kommentarene benekter

han. Han mener disse kildene har drevet et

komplott for å få ham bortvist, og påpeker forøvrig

at det samme skjedde på Drama i 2014.

Han mener «Beatrice» har bevisst spredd løgner for å

6


få hele klassen og foreleser mot ham. En annen medstudent

er delvis enig.

– «Franco» ble tidlig ekskludert fra klassens felleschat

hvor de jevnlig lagde vitser på hans bekostning. «Beatrice»

var en sterk figur, hun var sosialt dominant og

klarte å få med seg resten av klassen mot ham,

Medstudenten var ikke tilstede under noen av de

nevnte hendelsene, men var ofte i forelesningene.

Hun forstår ikke hvorfor «Franco» ble utestengt og

mener mange var verre enn han.

- Han stilte dumme spørsmål, men folk kunne spart

seg for å le av ham og verbalt angripe ham, mener

hun.

«Beatrice» rapporterte hendelsene 23. februar 2018.

Dette førte til et sjette møte med UiA, her blir «Franco»

konfrontert med klagene mot seg, men bortvist

blir han ikke.

BENEKTING AV VOLDTEKTSSCENE

6. September 2018 så Francos klasse filmen “Fant” og

diskuterte den etterpå. I “Fant” er det en scene som er

allment akseptert å være en voldtektsscene, noe klassen

og sier seg enig i.

I scenen er en mann og en kvinne er alene på en båt.

Mannen holder fast i henne og bruker makt til å dra

henne ned i kabinen. Hun trygler og skriker, men han

får henne ned med makt og får lukket luken. “Franco”

var ikke enig i at dette er en voldtektsscene siden

kvinnen frivillig blir med i båten. I virkeligheten er

hun på rømmen og gikk på første båt hun fant.

FRANCO BLIR BORTVIST

Klager fortsetter å komme inn relatert til hendelsene

nevnt ovenfor og andre hendelser vi har valgt å ikke

omtale av hensyn til de involverte.

15. september 2018 blir «Franco» bortvist fra undervisningslokalene

for studiet sitt, faglærers kontor, studentkantina

og studentpuben.

FRANCO UNNGÅR BORTVISNING DEL 2

Det er 12. mars 2018. «Beatrice» og medstudenten

«Lene» vil ikke ha noe mer med «Franco» å gjøre.

«Beatrice» har utviklet angst på grunn av «Francos»

utilregnelige tilstedeværelse og kommentarer, så de

endrer navnet på quizlaget for å unngå at han skulle

møte opp der. Han slipper likevel inn og havner i

en høylytt diskusjon med «Lene», hvor hun ytrer bestemt

at laget ikke ønsker ham tilstede. «Lene» hevder

at «Franco» insisterer på å bli med «siden de går

i samme klasse», og nekter å dra fra quizlokalet og

laget. Diskusjonen foregår frem til en mannlig medstudent

bryter inn og støtter «Lenes» budskap. «Franco»

spør ham:

- Skal vi ta det utenfor?

Både «Beatrice», «Lene» og den mannlige medstudenten

er tydelige på at dette var en invitasjon til slåsskamp.

«Franco» bekrefter hendelsesforløpet, men sier han

ville ha med mannen ut for å prate. Han ville aldri

gjort noe voldelig, spesielt siden det kunne kostet

ham jobben. Tidligere kilder har også sagt at de ikke

tror han ikke benytter vold av frykt for å miste arbeidsplassen

sin.

20. April er det nytt møte. Dette er det syvende møte

på tre og et halvt år. Han blir fortsatt ikke bortvist.

Urelaterte kilder fra to eller tre forskjellige studieretninger

ved UiA har anklaget ham for:

- Sabotering av forelesninger

- Ødelegging av gruppearbeid

- Seksuell trakassering

- Eksplisitt kjønnsdiskriminering

- Å skape uhyggelig og utrygg atmosfære for medstudenter

«Franco» selv mener dette er fordi enkeltpersoner

mislikte ham fra tidlig av i forholdet deres og brukt

all sin makt for å presse ham ut.

Han hevder selv at han fort ble urettferdig behandlet

av både sine medstudenter og forelesere. Han forklarer

at han er veldig teatralsk og direkte i måten han

kommuniserer på og kanskje det var derfor han ble

misforstått?

FIRE ÅR

Flere gjentagende kilder i denne saken har fortalt at

de er sjokkert og skuffet over at det har tatt nærmere

4 år før det ble avgjort å bortvise «Franco»». Dette er

hendelser som har blitt gjentatt i flere år, og forskjellige

kilder som ikke har tilknytning til hverandre beskriver

situasjonen nesten helt likt. Har UiA handlet

uaktsomt i behandlingen av disse sakene? Var det riktig

å bortvise ham i det hele tatt? Hvis så, hvorfor tok

universitetet først affære etter fire år?

UiA har ikke ønsket å kommentere saken, siden det er

en pågående retssak.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 7


AKTUELT

HVORDAN PÅVIRKES DU AV

DE NYE STIPENDREGLENE?

Mange unge tar i dag årsstudium og enkeltemner.

Fra og med denne høsten må mange

av disse forberede seg på høyere gjeld

grunnet nye stipendregler.

Når du søker studiestøtte for 2019/20 får du et omgjøringslån.

40% av dette kan gjøres om til stipend, som betyr at du

slipper å betale for det. Før ble 40% gjort til stipend i det du

bestod fagene du tok. Nå blir kun 25% umiddelbart omgjort,

mens resten omgjøres når fagene du har fått støtte for blir

integrert i en fullført bachelorgrad eller høyere.

TEKST: MARTHE HOLM OG TOMMY KAUSLAND

I siste intervju med student Iselin Dahlen (18), som tar årsstudium

i sosiologi får vi et annet innblikk.

- Jeg antar noen tenker det (omgjøringen) er dumt. Personlig

mener jeg at det er positivt. Endringene ble gjort i hovedsak

for at flere skal fullføre en grad. Det er selvfølgelig dumt

for de som, i likhet med meg, tar et årsstudium for å lære

mer om noe man synes er spennende. Noen gjør jo det, kanskje

fordi de ikke er sikre på hvilket fag eller fagområde

de ønsker å ta en grad i.

Kristoffer Finsrud (21), student ved UIA og leder for Høyres

studenter i Agder om bakgrunnen for denne forandringen.

Han mener det er problematisk at en av tre i følge

SSB ikke har fullført en grad etter åtte år som student. De

nye reglene hjelpe å endre på dette.

- Dette er et økonomisk insentiv til å bestå

graden.

DU FÅR MER GJELD HVIS DU...

• Kun vil studere ett år eller ta enkeltfag

• Har en grad, men vil ha ekstra årsstudium eller enkeltfag

• Tar årsstudium nå som du ikke kan bygge inn i fremtidig

bachelorgrad.

Morten Fjelldalen (45) har bachelorgrad i økonomi fra sine

yngre dager og begynte denne høsten på et årsstudium i

Finsrud fortsetter: «Vi oppmuntrer kommende studenter

til å velge det de vil, noe de tror de kan jobbe med i 40-50

år, og som de kommer til å like og trives med.»

Lånekassen bekrefter at det skal motivere studenter til å

fullføre en grad.

- Det er politisk besluttet fordi regjeringen ønsker å gi studenter

et insentiv til å fullføre en gradsutdanning.

-18.183kr

journalistikk. Han skal ikke ta bachelor og får derfor kun

25% omgjort til stipend.

Var du klar over forandringen på vilkårene?

- Nei, det var jeg ikke. Det burde vært bedre informasjon. Jeg

måtte lese meg opp på nettet. Hovedsakelig må Lånekassen

bli flinkere til å markere forandringer når de skjer.

Helene Alsaker (19) tar årsstudium i Medier og kommunikasjon,

men har planer om å ta bachelor i journalistikk

senere. Hun er derfor et prakteksempel på en student som

påvirkes av de nye reglene. Da vi spurte henne hva hun synes

om denne forskjellen, kom det ut et tydelig “Oi!” Hun

fortsetter:

- En årsstudent skal ikke måtte føle at de blir straffet. Lånekassen

må være tydeligere på disse forandringene og hvor

mye det faktisk er snakk om.

Leder for Studentorganisasjonen i Agder, Benedicte Nordlie

(26) er meget kritisk til de nye reglene. I en artikkel

som Benedicte ble nevnt i på stastudent.no kalt «Hvorfor

straffe studenter når du kan satse på dem?», kommer det

blant annet frem at dette er et forhastet forslag som rammer

de ressurssvake mest.

- Jeg tror ikke dette er et initiativ som bidrar

til bedre motivasjon blant studentene. Ordningen

bidrar til et økt økonomisk press blant

studenter som allerede sliter, og det er synd

at man endrer på en økonomisk ordning som

allerede er dårlig for studentene.

Hun peker videre ut potensielle utilsiktede negative konsekvenser

av ordningen.

- For studenter i en sårbar situasjon vil stipendet de mister

ha mye å si, da de vil finne seg i større gjeld, mens det

for andre studenter, hvor penger ikke er en utfordring,

ikke vil føles like overgripende. Vi kan da finne oss i en

situasjon hvor det blir et klasseskille mellom de som har

råd og de som ikke har råd til å delta i høyere utdanning.

8

Nordlie ser også problemer med at færre nå sannsynligvis

vil ønske å ta årsstudium.

- Om dette skjer risikerer vi å miste en fin inngang til høyere

utdanning for de som er usikre på hva de vil bli og de

som ønsker økt kunnskap gjennom disse tilbudene.


SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 9


AKTUELT

TEKST: HELENE ALSAKER

Valget: Fordi det er DIN fremtid!

“..OG DEN SKAL DU IKKE OVERLATE TIL GAMLINGER SOM GNÅLER OM BOMPENGER!»

Den 9. september skal nye mandater i kommuner

over hele landet stemmes frem. Alle

som er eldre enn 18 år, eller blir myndige i løpet

av året kan stemme under valget. Likevel

viser statistikken fra SSB at valgdeltakelsen

er lav blant unge.

En av tre mellom 20 og 24 år deltok ikke ved forrige valg. Spør

man en rekke tilfeldige studenter ved universitetet er det kun

litt over halvparten som sier at de har tenkt til å stemme i det

kommende valget. Hvorfor er det slik at en generasjon som ellers

virker så engasjert i dagens samfunn velger å sitte hjemme

på valgdagen?

Tonje Jondahl Alvestad (SV) tror mange mener at det ikke gjør

en forskjell om de stemmer eller ei.

- Mange unge er engasjerte, men befinner seg i en fase der det

glemmes bort i alt annet som skjer. For en del studenter kan

det også handle om at man bor et annet sted enn i hjemkommunen,

eller at man har lav tillit til politikken. Uansett om man

er student, utenfor arbeid, i arbeid 18 eller 81 år er det viktig

å bruke stemmeretten for at politikerne skal lytte. Jo flere som

stemmer, jo flere er representerte. Det kan være vanskelig å få

oversikt i politikken – da kan valgomater være et godt verktøy.

Nå har også universitetet tilrettelagt godt for å stemme på studiestedet,

noe som kan bidra positivt.

Tonje Levernes Solberg (MDG) tror politikken har blitt for avanser

for mange. I likhet med Alvestad sier hun at den oppleves

vanskelig og irrelevant å sette seg inn i

- Jeg tror ikke ungdom blir engasjert nok av det politikere snakker

om. Vi trenger flere saker de unge bryr seg om. Derfor er

det viktig at de stemmer. Hvis flere unge hadde stemt, hadde

politikken sett helt annerledes ut. Blant annet hadde klima

vært mye mer i fokus! Det handler om DIN framtid og den skal

du ikke overlate til gamlinger som gnåler om bompenger!

Christine Alveberg (V) vil oppfordre alle unge til å stemme. -Vi

bør vise at vi ikke tar demokratiet for gitt. Hvis en ikke stemmer

selv, lar man andre bestemme. Også dem man mener har

helt feil holdninger og verdier. I tillegg er de eldre veldig flinke

til å stemme, som regel på eldre folk. Vi trenger flere unge folkevalgte

enn vi har i dag og da må flere unge stemme. Det er

umulig å vite alt, og det er lov å endre mening og det er lov å

vektlegge ulike ting i ulike faser av livet. Det viktigste er at man

stemmer. Husk at det er vi som må leve lengst med beslutningene

til politikerne!

Godt valg!

STEMMEGUIDE

Q1. Q Du kan stemme både på UIA, rådhuset og sørlandssentret. Vil du stemme før valgdagen

den 9. September er forhåndsstemming åpent frem til 6.september.

Q2. Q Ta med deg gyldig legitimasjon med bilde og dra til et av dine valglokaler. Du trenger

ikke ha med deg valgkortet hvis du ikke har det tilgjengelig.

Q3. Q Du stemmer i kommunen du var registrert som bosatt i 30. Juni, meldte du flytting

etter det stemmer du altså fortsatt i din gamle hjemkommune.

Q4. Q Når du møter opp for å avgi din stemme vil du bli møtt av en valgmedarbeider som

forklarer hva du skal gjøre og svarer på eventuelle spørsmål du måtte ha.

10


TEKST OG FOTO: TONJE LEVERNES SOLBERG

HVORFOR STEMME?

KOMMENTAR

50 % av de under 30 år stemmer ikke. Hvilke konsekvenser

har det? Blant annet dette latterlige scenariet:

I Bergen vil hver femte person over 18 stemme på et parti som har kun én

sak - bompenger. Den viktigste debatten på Norges største politiske festival,

partilederdebatten, handlet for det meste om – bompenger.

Vår statsminister reiste hjem fra et planlagt møte med verdens mektigste

dame, Angela Merkel, for å rydde opp i uenigheter om - ja, du gjettet riktig

– bompenger. Et møte med verdens mektigste dame hvor virkelig viktige

temaer kunne blitt diskutert. Dessverre måtte noen maktposisjoner hjemme

i Norge forsvares, ettersom det velgere bryr seg om i Norge ser ut til å

være – bompenger.

Imens går hundretusener av unge uten stemmerett ut i verdens gater med

desperate slagord om en framtid som tilhører dem og som ingen voksne

vil ta ansvar for. De gråter over regnskog som brenner, naturkatastrofene

som rammer fattige land oftere og oftere og polaris som smelter i rekordfart.

Over at vi suser av gårde i retning 3,5 graders temperaturstigning

hvis vi ikke gjør noe.

Hva ville konsekvensene vært om vi fikk mobilisert alle under 30 til å

stemme? Til et lite lokalvalg?

Etter min mening vil unge velgere avgjøre hvor fort vi kan

snu effektene av global oppvarming. Mens partilederdebatten på Arendalsuka

diskuterte bompenger, diskuterte ungdomspartilederne klimakrisen.

I motsetning til de «voksne» partilederne, var alle ungdomspartiene

her enige om at det er en reell krise som må stå i fokus for dagens

politikk. Fordi det er deres framtid.

Jeg er en samfunnsengasjert person, men det var først da jeg begynte å

engasjere meg i Miljøpartiet De Grønne at jeg virkelig forsto at slagordet

«Tenk globalt – stem lokalt» ikke bare var tullball. Vi har nå sjansen til å

være en del av et internasjonalt grønt jordskjelv. En folkebevegelse som

har startet så de til grader nedenfra, fra vanlige ungdommer. Vi har sjansen

til å slutte å krangle over småting som partier bruker for å skille seg ut

fra de mange andre partiene – fordi miljøsaken er noe vi kan, og er nødt

til, å forenes om. Nå kan vi flytte skillet fra rødt og blått til grønt og grått.

Vi kan skape lokale grønne jordskjelv. Hvis vi ser det riste i grunnmuren

i alle fylkesting og kommunestyrer etter valget 9. september, vil det skape

grønne etterdønninger ikke bare lokalt, men nasjonalt og internasjonalt.

Det vil ha en effekt hvis byen vår erklærer klimakrise. Byen vår kan bli et

internasjonalt grønt forbilde slik lille Oslo har blitt.

Vi unge har et ansvar for å vekke de sovende gamle - og for å stemme for

framtiden til de streikende uten stemmerett. Godt valg!

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 11


12


TEKST: MORTEN FJELLDALEN

NYBØ ÅPNER FOR PRIVAT KAPITAL

VIL DET TRUE AKADEMISK FRIHET?

Høyere utdanning- og forskningsminister

Iselin Nybø (V) ønsker å se på

mulighet for å hente flere penger fra

næringslivet og privatpersoner til universiteter

og høyskoler. Det kan true

akademisk frihet, sier enkelte.

Det var Universitas som først melde saken 18.7.19. Men flere er

skeptiske til at universitetene kan miste den akademiske friheten

som de har nå. Enkelte er også skeptiske til at forskningsrapporter

kan bli kjøpt opp av kapitalen og holdt tilbake dersom det ikke

tjener næringslivet. En OECD-rapport som bygger på statistikk

fra 2015, setter Norge på en sisteplass når det gjelder andel privat

kapital i høyere utdanning. 0,2% er bidragene fra det private til

høyere utdanning.

Til Unikum uttaler Venstres 2. kandidat til fylkestinget i Agder,

Jacob Haugmoen Handegaard at han er positiv til Statsrådens

forslag. Han innrømmer at det kan være en liten risiko for at de

private kan påvirke forskningen, men påpeker at vi i Norge har

god kultur for at alle universiteter og høyskoler skal være akademisk

uavhengige.

- Vi må se på mulighetene og ikke begrensningene¨

Industribedrifter på Sørlandet trekkes frem som potensielle bidragsytere

til for eksempel ingeniørutdanningen i Grimstad.

Han ser ikke på det som et problem at eventuelle bidragsytere gir

sine bidrag til bestemte fag eller utdanningssteder. Handegaard

så det ikke som et problem at f.eks. Arbeiderpartimannen Trond

Mohn ønsket å gi en betydelig sum til Høgskolen i Bergen.

Handegaard mener det ikke vil være en stor risiko at forskningsrapporter

kan bli holdt tilbake dersom bidragsgiverne ikke liker

resultatet. Han gjør det klart om at det må gjøres gode avtaler

på forhånd for å hindre at slikt skjer. Han minner på om at vi

i dag allerede har forsking som gjøres på vegne av bedrifter og

organisasjoner ved flere institutter.

- I store deler av verden får jo universiteter og høyskoler betydelige

midler fra private. Likevel blir jo utdanning og forskning

derifra sett på svært prestisjefylt.

Sosialistisk Venstreparti er langt ifra så entusiastisk til dette forslaget

fra regjeringen. 5.-kandidat på fylkestingslista til Agder SV,

Martine Furnes Moen sier følgende i e-post til Unikum: «For å

løse framtidas utfordringer trenger vi mer satsing på forskning,

men jeg er svært kritisk til at utdanningsministeren vil gi fra seg

det ansvaret til private aktører. Det er statens ansvar å finansiere

utdanning i Norge, ikke næringslivet eller rike enkeltpersoner.»

- Jeg er bekymra for at privat finansiering vil undergrave universitetenes

autonomi og svekke den demokratiske styringa av utdanninga.

Akademia skal ikke være en reklameaktør for private aktører,

det vil kunne få konsekvenser for den faglige friheten. Se for

deg hvis et oljeselskap skulle ha sponsa forskning på oljeleting i

Lofoten, Vesterålen og Senja - det er ikke en utvikling vi ønsker.»

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 13


14


TEKST: MORTEN FJELLDALEN | FOTO: MATS HØIMYR OG SV

10.000 mangler studentbolig

På landsbasis er står fortsatt over

10.000 studenter i kø for å få et tilbud

om studentbolig gjennom sine respektive

studentskipnader. Det er det

Statsråd Iselin Nybø (V) som melder

dette i pressemelding av 16.8.19. Heldigvis

er det 7.315 færre enn fjoråret.

Pr. 21.8. var det 128 studenter som stod i kø i Agder, ifølge SiA

Bolig. For de som står i kø, er det jo liten trøst i at køene er lengre

andre deler av landet. Det er i all hovedsak studenter i Kristiansand

som utgjør disse 128. For Grimstad sin del er boligtilbudet

bedre.

nå er 491 hybler, leiligheter og hus til leie i Kristiansand i følge

finn.no. For Grimstad sin del er tilsvarende tall 161. Så dette er

først og fremst et spørsmål om pris, trygghet og forutsigbarhet

for studentene.

Studentboliger vil være en demper for privatmarkedet

SiA har et mål om at minst 15% av studentene skal få tilbud om

å bo i studentboliger, som også er et mål som andre studentskipnader

i Norge har. SiA er ikke oppe på det ennå. Ved å oppnå

en slik andel sier Handegaard at det kan virke dempende på det

private leiemarkedet og holde leieprisene nede. Han sier videre

at forutsigbarhet og trygghet er en fordel hos SiA sammenlignet

med privatmarkedet.

Fra Staten sin side er det bevilget midler for å bygge 2.200 studentboliger

årlig de siste åra. I 2018 blei det bevilget midler til

å bygge ytterligere 1.200 boliger i år, altså totalt 3.400 boliger.

Byggingen henger etter, og Statsråden legger mye av skylda på

de enkelte kommuner for lang behandlingstid for byggesaker.

Utover planene på Lund Torv, har SiA ingen planer om ytterligere

bygging eller kjøp av studentboliger. Handegaard understreker

at selv om bygging er viktig, er også vedlikehold av dagens

boliger også viktig. En SiA-bolig skal være attraktiv å bo i.

Styremedlem i SiA, Jacob Haugmoen Handegaard, uttaler til

Unikum at de ikke ser at dette er et problem i Agder. Han sier

videre at studentskipnaden i Oslo har en lengre kamp mot sin

kommune.

I Kristiansand utgjør jo de 8.000 studentene en forholdsvis større

andel av befolkningen i kommunen enn andre kommuner. De er

derfor et godt og positivt bidrag for kommunen.

I Kristiansand har SiA planer om å bygge 300 studentboliger

på Lund Torv. Det pågår nå arbeid med reguleringsplanen, og

håper er byggestart i 2020. Denne reguleringsplanen for Lund

Torv innebefatter også andre byggeprosjekter, deriblant flere private

utbyggere. Dette gjør at flere skal uttale seg, noe som gjør

behandlingen mer omfattende og tidkrevende, sier Handegaard.

Selv om 128 studenter nå står i kø, er det ingen krise ved at studentene

må sove i parker og under broer sammen med byens

løse fugler. Noen studenter har nok inngått korttidsleie i privatmarkedet,

mens andre bor sammen med studievenner i påvente

av studentboliger, og andre igjen pendler lengre enn ønsket. Pr

Martine Furnes Moen, 5.-kandidat til Agder SV, mener at det

ikke satses nok på studentboliger. I en e-post til Unikum skriver

hun: «Alle trenger et hjem, og det er for dårlig at det kun er rundt

14 prosent av studentene i Agder som får studentbolig. Vi trenger

flere studentboliger, og her er jeg enig i at kommunene må ta

mer ansvar. Men det tar tid å bygge studentboliger, og da trenger

vi reguleringer som kan virke prisdempende på det private markedet

i mellomtida.

Semesterstart er høysesong for bolighaiene, som tjener fett på å

kjøpe opp boliger og leie ut til skyhøye priser til studenter. Bolig

skal være noe å bo i, ikke spekulere i. Vi er nødt til å innføre høyere

skatt på bolig som man selv ikke bor i, samt å satse mer på

kommunal boligutbygging som ikke bygger for profitt, men etter

hva vi unge trenger.»

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 15


TEKST OG FOTO: HERMAN NICOLAI SØNJU OG BENJAMIN BJØRNSTAD

EL-SPARKESYKlene har inntatt byen

I Oslo og Trondheim har man i hele sommer

kunnet cruise rundt på EL-sparkesykler.

I forrige uke nådde det mye omtalte

sparkesykkelsirkuset

Kristiansand.

«Fenomenet» EL-Sparkesykkel har det i sommer tatt

Norge med storm. Folk i Oslo og Trondheim har kunnet

fryde seg med et alternativt fremkomstmiddel for bil,

buss og sykkel. Og nå skal flere få gleden av å bruke dem.

El-sparkesykkelfeberen har nådd hjertet av Sørlandet.

Rett utenfor Kristiansand Domkirke møter vi tre videregående

skoleelever som alle er godt kjent med det populære

fremkomstmiddelet. Vi spurte dem hva de synes

om konseptet.

- Jeg synes det er veldig greit og det gjør alt lettere, sier

Johan Patrick Bredesen. Han forklarer videre at dersom

han skal treffe en kompis eller skal komme seg kjapt et

sted, så er digg å bare kunne hoppe på en sparkesykkel.

- Da kommer jeg fortere frem, utdyper han.

Prisen er Johan derimot ikke helt fornøyd med. - Den er

litt høy. Minuttprisen er ok, men jeg synes det blir tull at

det skal koste 10kr for å starte. Så lenge man ikke sjekker nettbanken

etterpå så går det fint, tilføyer han med et smil om

munnen. Simen Ingar Hinderaker og Sunniva Jåtog-Hansen

sier seg enige i at prisen fort kan bli litt høy. Ellers har de stort

sett bare lovende ord om sparkesyklene. - Jeg har ikke brukt

dem mye selv, men jeg ser jo at alle andre gjør det, forteller

Simen. Han er klar på at de har blitt svært populære på kort

tid. - Samtidig er de alltid så lett tilgjengelig, sier Sunniva.

Oslo har ruter valgt å inkludere Tier-sparkesyklene i månedskortprisen

på kollektiv transport. Simen lyser opp i det

han mottar informasjonen. - Det virker dritfett!, roper han

ut. Også Sunniva viser sitt engasjement for nyheten, og mener

dette kan være en fin løsning å ha i Kristiansand, gjennom

Agder Kollektiv Trafikk (AKT). - Det er en mye bedre ordning

enn den som er nå, sier hun.

Sparkesyklene er også å finne utenfor Universitetet i Agder.

Studentene Oddmund Wallevik og Karoline Greve har i likhet

med mange andre latt seg fascinere av konseptet. Oddmund

kjenner til det fra Oslo. - Jeg synes det er veldig greit, og jeg ble

glad da jeg leste at det kom til Kristiansand.

16


Den store interessen for sparkesyklene gjenspeiles i nylige

uttalelser fra Agder Kollektiv Trafikk (AKT). Færre

skal ha tatt bussen i det siste som en konsekvens av

sparkesyklene, og det har ført til reduserte inntekter.

På spørsmål om at sparkesyklene kanskje kan skape

en priskrig og redusere billettprisene på buss er svaret

klinkende klart fra Karoline og Oddmund: - Det hadde

vært helt supert, uttaler de sammen i kor.

Selv om det virker som sparkesyklene bare er fryd og

gammen, har de også bydd på problemer, da flere blant

annet har blitt påkjørt og skadet. Dette har ført til debatt

om sparkesyklene bør reguleres. Oddmund mener det

burde settes en aldersgrense for hvem som kan bruke

syklene. - Det burde være en aldersgrense på 15-16 år.

Det kan være farlig at små barn har tilgang til syklene,

og ved å sette en aldersgrense vil jeg tro man kan forhindre

mange ulykker.

Prisen er som tidligere nevnt for høy ifølge flere. Karoline

Greve deler også denne oppfatningen. Jeg synes det

er veldig dyrt, og jeg tar heller bussen fremfor å ta sparkesyklene.

Det er mer effektivt å ta sparkesyklene, men

jeg kommer nok til å ta bussen uansett. Men dersom AKT

skulle inngå samarbeidsavtale med Ryde, så hadde hun

tatt sparkesyklene i bruk. - Ja det hadde jeg, uten tvil,

svarer hun kjapt.

Fra og med 1. september vil el-sparkesyklene forsvinne fra

gatene i Trondheim. I Markens gate i Kristiansand har det

blitt restriksjoner på når man kan kjøre. 10.00-16.00 i ukedagene,

og 10.00-14.00 på lørdager. Karoline Greve mener dette

er et godt tiltak da det ofte er mye folk i Markens. Samtidig ser

hun ikke noe problem i at sparkesyklene kan legges igjen hvor

som helst. - Jeg synes det er greit at du kan sette dem hvor du

vil. De tar ikke så mye plass, så det burde ikke være noe problem.

Videre tilføyer Oddmund Wallevik at de fleste forstår at

man ikke skal sette dem fra seg midt i veien eller andre steder

der de kan skape vanskeligheter. - Å sette de på et fortau eller

et steder det ikke finnes biler er helt problemfritt. Det eneste

problemet Oddmund ser, er de som tar i bruk sparkesyklene

i beruset tilstand. - Vi kan ikke ha sparkesyklene på gata dersom

folk kan skade seg selv og andre, i beruset tilstand.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 17


Studentnytt

TEKST: VEGARD MØLLER OG MARTHE HOLM

FOTO: VEGARD MØLLER, MARTHE

HOLM, TOMMY KAUSLAND & STA

STUDENTSAMSKIPNADEN

ANSETTER FOLKEHELSEKOOR-

DINATOR FOR FØRSTE GANG

STUDENTSAMSKIPNADEN

ARRANGERER MILJØUKE

Studentsamkipnaden skal i uke 39 (23.-

27. september) arrangere ei miljøuke på

Campus i Kristiansand. I følge informasjon

sendt til Unikum forteller de at de vil markere

miljøengasjement og sette fokus på

viktige miljøtema som bør engasjere oss

alle.

SiA Kultur har i forkant av dette semesteret opprettet

en ny stilling. Andreas Dahlslett Ratvik har de

ansatt som sin nye folkehelsekoordinator. Tiltaket

er ment å forbedre studentenes hverdag.

- Min jobb er å møte ulike aktører på campus for å

igangsette forebyggende tiltak for mindre ensomhet

og psykiske problemer for studenter.

1 av 3 studenter kjenner seg utenfor, ensom eller

isolert. Mange av disse kunne trengt en studentforening

å delta i.

- Vi skal redusere den totale miljøbelastningen

gjennom konkrete tiltak innenfor

innkjøp, avfallsmengder, energiforbruk og

transport.

- Da jeg begynte å studere tenkte jeg bare på karakterer

og undervurderte viktigheten av aktiviteter

ved siden. Mange skjønner ikke viktigheten av det

før det har gått en stund.

Studentene er invitert med, og det vil være

en rekke arrangementer for og med studentene.

I følge ShoT-underøkelsen om studenters helse er

andelen med svakt sosialt nettverk er høyere blant

menn enn kvinner.

- Vi håper miljøuka vil engasjere og involvere!

- For mange gutter er det ikke legitimt å snakke om

at du sliter med ensomhet eller andre psykiske plager.

For å redusere ensomhet trengs det folk som

jobber konkret med å legge til rette for at det blir

enklere å f.eks starte studentforeninger.


FORESLÅR TRE ÅRS GRATIS

BUSS FOR STUDENTER:

I dag kan alle studenter som melder flytting til

Kristiansand fra utenfor Agder få et gratis år

med buss. Vi snakket med Gustav Gabrielsen

fra AUF om deres nye forslag.

- AUF-studentene kjemper for at ordningen

skal forlenges til 3 år og nå har også bystyret i

Arbeiderpartiet gått inn for det.

Han påpeker at det er et viktig miljøtiltak.

- Det er vel og bra med individuelle handlinger,

men for å få til de store endringene må vi ha

insentiver som gjør det lettere.

Christine Alveborg og Jacob Haugmoen Handegaard.

fra Venstre støtter forslaget, men reagerer

på visse elementer av det.

- Hvorfor skal ikke folk fra Vennesla eller Mandal

få det samme tilbudet? spør Handegaard

før Alveborg påpeker at Kristiansand allerede

tar innteker fra disse kommunene når de flytter

hit for å studere.

Venstre Kristiansand har ikke programfestet

forslaget om tre års utvidelse av ordningen.

Få mer info på kristiansand.kommune.no/gratisbusskort

VIKTIGERE Å ØKE STUDIESTØTTA

ENN INNTEKTSGRENSA!

Leder for NSO, Marte Øien kritiserer inntektsgrensa i NRK.

Inntektsgrensa er 182.575 kr i 2019 og 188.509 i 2020. Det betyr

at i det lønna di ved siden av studier går over grensen,

begynner du å miste stipend. Dette mener hun er et hinder for

de som vil spare penger.

– Studentene taper hvis de skal kunne sikre seg en nødvendig

inntekt for å dekke basisutgifter. De økonomiske vilkårene deres

er for dårlige med dagens støtteordning, sier leder i NSO,

Marte Øien.

Nestleder for Studentorganisasjonen i Agder, Olea Norset (bildet

øverst), mener vi bør vurdere å bruke netto fremfor brutto,

men sier STA har ingen politikk på selve inntektsgrensa. De

mener det viktigste er å øke studiestøtta.

- Studenter nå har dårligere råd nå enn før. Derfor ønsker vi

at støtten skal tilbake til 1.5G.

På nitti-tallet fikk studenter tilsvarende 1.5 ganger folketrygda.

I dagens penger betyr det 149.787. STA vil at vi skal tilbake

dit.

Olea synes også det er en uting at studenter tvinges inn i deltidsjobb.

- Behovet for deltidsjobb bør ikke være at du er presset til det,

men at du ønsker fordi det kan hjelpe deg å få relevant erfaring.

Det skal ikke være slik at studenter ikke får endene til å

møtes.

Nina Schanke Funnemark, administrerende direktør for Lånekassen

sier til NRK at poenget med stipendet ikke er sparing.

- Du får støtte for å kunne ta utdanning, og for å kunne konsentrere

deg om utdanning.

Olea Norset skjønner godt at folk vil spare ved siden av studiene.

- Stort sett lever man jo ikke på gratis penger, men lån, så jeg

skjønner godt at folk vil spare.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 19


UiA og STA – Sammen for mangfold

KOMMENTAR

Også i år ble årets Pride-parade en stor suksess. Det er ikke mange

år siden at kun et fåtall turte å feire et fargerikt og mangfoldig

samfunn. I fjor var det 7000 deltakende, og mye tyder på at tallene

bare øker. I et intervju foretatt av Fædrelandsvennen svarer mange

at de ønsker å vise sin støtte til mangfold og at alle skal få være

akkurat den de er. Noen velger også å gå for de som ikke kan.

Ved fjorårets Pride-parade ble blant annet UiA og Kristiansand

kommune kritisert for å ikke flagge til støtte for LHBTIQ+-saken.

Årsaken er at flaggloven ikke tillater å flagge med andre

flagg enn det norske eller samiske. I år opplever Studentorganisasjonen

i Agder (STA) at universitet har gått langt i å imøtekomme

studentenes krav. Selv om Prideflagget enda ikke

svaier i toppen av primærflaggstangen, er det satt opp flere

vimpler langs alléen opp mot hovedinngangen. UiA sa ja til å

sette logoen på et felles banner med STA, og universitetet har

tatt initiativ til et fargerikt gangfelt. STA roser universitetets

engasjement for en likestilt og mangfoldig studentmasse.

BILDESERIE: PRIDE

I KRISTIANSAND

Mennesker i alle mulige situasjoner samlet seg på rådhusplassen

lørdag 24. august for å gå i det som ofte

kalles for pride paraden. Regnbuefargene var godt

representert i byen, sammen med musikk og rop

fra både sidelinjen og i paraden. Mens det i fjor var

7000 tilstede er årets estimat på opp mot 11.000.

TEKST OG FOTO : HENRIETTE GROTTVIK

I Norge var homofili forbudt inntil 1972, og helt frem til 1977

var det regnet som en diagnose. I 2017 hadde 57 land lover som

straffet homofili med fengselsdommer i inntil 14 år, mens ytterligere

14 land gav mellom 14 år og livstid. Afghanistan, Sudan,

Pakistan, Saudi-Arabia, Iran, Irak, Mauritania og Yemen idømmer

dødsstraff for homofile forhold. Og fra april 2019 strammet

også Brunei inn sitt lovverk, til å kunne idømme dødsstraff.

Det er også verdt å nevne innstrammingene flere amerikanske

stater har gjort i abortspørsmålet. I juni våknet

hele verden opp til sjokknyheten om at en gravid kvinne

ble tiltalt for uaktsomt drap etter å ha blitt skutt i magen

under svangerskapet. Loven i Alabama forbyr abort under

enhver omstendighet, og ifølge etterforskingen tok

kvinnen initiativ til krangelen som fikk et tragisk utfall.

Vi er med andre ord svært heldige som bor i Norge. Vi kan

si hva vi mener, vi har rett til å melde oss inn og ut av ulike

organisasjoner. Vi har rett på utdanning, og ikke minst; vi

kan elske den vi vil. Flertallet av moderne stater ser på disse

som helt grunnleggende menneskerettigheter, men flere land

lever stadig i en svunnen tid. Selv om saudiarabiske kvinner

nå får lov til å ta lappen er det mange steder en kamp som må

kjempes. Også her hjemme har vi en vei å gå før vi når full

likestilling mellom menn og kvinner, «straighte» og homofile,

etniske og nye landsmenn, mellom troende og ateister, og

mellom mennesker med ulik grad av funksjonsvariasjon.

Studentorganisasjonen i Agder fortsetter kampen for mangfold

og likestilling. Vi vil at «UiA skal være en rollemodell for offentlige

og private aktører innen mangfoldsledelse og mangfoldig

kulturbygging» og at UiA skal «bistå regionen med forskning,

kunnskap og konkrete kurstilbud i utviklingen av et mer

mangfoldig og likestilt Agder». STA vil blant annet at UiA tilbyr

enda flere universelle og kjønnsnøytrale toaletter, og ønsker et

livssynsåpent universitet, som anerkjenner alle tros- og livssynsretninger.

På UiA skal det være rom for alle mennesker.

TEKST: STUDENTORGANISASJONEN I AGDER

20


SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 21


TEKST: SNORRE GRIMSTAD | ILLUSTRASJON: REBEKKA YR ARNGRIMSDOTTIR

å bli uvirkelig oveNfor seg selv

‘’Nå blir jeg avslørt, nå vil alle se at jeg ikke er et menneske,

men at jeg bare later som jeg er det’’.

22

Denne teksten omhandler en problematikk de fleste

av oss har sluppet å ta stilling til. ‘Depersonalisering’

er navnet på en tilstand hvor man føler seg uvirkelig

og fremmed, både ovenfor seg selv, men ofte også

ovenfor det man oppfatter som en falsk og død virkelighet.

Folk som har det på denne måten, beskriver

seg med metaforer som «å være en livløs dukke», som

ikke hører hjemme i verden som en virkelig og levende

person.

En bekjent av meg slet lenge med depersonalisering.

I teksten omtales han som ‘Johannes’ og alle sitatene

kommer fra ham. I årevis følte han at ting han gjorde

og hvem han var ikke var virkelig.

- Jeg vet det er banalt å si det, men

nå det er det jo helt åpenlyst at jeg

er virkelig, og at jeg virkelig er her.

Uttalelsen var det første Johannes sa i en samtale for

omtrent et år siden, jeg synes det viser hvor langt

unna en normal psykisk tilstand han en gang har

vært.

HVA ER DEPERSONALISERING?

Ordet ‘depersonalisering’ betyr noe som ‘å ta avstand

fra personen’, og omtales innen psykologisk kartlegging

og diagnostikk som en ‘dissosiativ lidelse’. Det

er en tilstand av dyp forvirring omkring ‘hva som

faktisk er meg’ og en opplevd mangel på autonomi

(opplevelsen av å ta sine egne valg og styre seg selv).

Man opplever seg som tilskueren til et falskt selv som

deltar i verden på autopilot. Tilstanden preges av mye

redsel, intens angst og opplevelse av håpløshet.

‘Dissosiasjon’ betyr det motsatte av å assosiere. Når

det brukes om alvorlige psykologiske tilstander viser


det til hvordan personer deler opp oppfatningen av

hvem de selv er i flere personligheter med sine egne

minner, eller fjerner seg fra sine egne kroppslige sanseinntrykk.

Å ‘sone ut’ slik vi alle gjør når vi stirrer ut

i lufta, så benytter vi oss av evnen til å dissosiere i en

mild grad. Voldtekt er et eksempel på en opplevelse

som kan være så traumatisk at offeret ‘går ut av seg

selv’(dissosierer), fordi de ikke tåler det som skjer.

Et barn som opplever omsorgssvikt og utrygghet i

hjemmet, har ikke evne til å slåss imot eller rømme

fra situasjonen det er i. Den eneste løsningen til rådighet

er å fjerne seg «mentalt». Barnet opplever at faresignalene

det instinktivt ønsker å komme seg unna,

kommer fra den samme personen (det samme stedet)

hvor de er ment å skulle søke tilflukt hos i møte med

farer. Barnet befinner seg dermed i en slags umulig

situasjon, uten å kunne finne roen, bli regulert eller

få hjelp til å håndtere all stimulus det opplever. Vi kan

forstå det som at barnet – på et emosjonelt nivå - resonnerer

slik; ‘’hvis det er så vondt å være meg selv,

så vil jeg ikke være det.

Under så stor belastning blir det umulig å ‘ta inn over

seg’ alle sanseinntrykkene og signalene som kommer

fra kroppen uten å overbelaste sitt eget nervesystem.

Hvis man over tid blir presset til å ‘skru seg av’ slik,

så mister man muligheten til å etablere en varig og

solid selvfølelse.

Når jeg spør Johannes om han har mange ‘hull’ i

historien sin, så er svaret et klart ‘JA’. Store deler av

fortiden er fortrengte minner, minner han fremdeles

trenger å ‘ta inn over seg’, for å innse at ‘det som

skjedde’, skjedde med ham selv.

- På mitt mest usikre så var jeg ikke

sikker på om noe av livet mitt egentlig

hadde skjedd, og da er du ganske

usikker på deg selv.

Det er to måter vår oppvekst og utvikling kan ‘havne

på avveie’. Det ene er når ting som ikke bør skje

skjer – slik som vold og misbruk. Det andre er at når

det som bør skje ikke skjer – slik som mangel på en

emosjonelt tilstedeværende voksen. Dersom ting ikke

går slik de skal, så gjør vi oss tilpasninger som på kort

sikt fungerer, men som på lang sikt gir grobunn for

problemer i vår fysiske og psykiske helse, så vel som

avvikende og selvutslettende adferdsmønstre.

Et nyfødt barn sier klart og tydelig ifra hva det føler

og hva det trenger; ’jeg er sint’, ‘jeg er sulten’, ‘jeg er

lei meg’, ‘jeg er trøtt’ osv. Vi uttrykker oss helt oppriktig

og umaskert fra starten av livet, og det er først

senere at vi skal lære oss å regulere disse uttrykkene

for å ta hensyn til andre. De voksne i livet vårt må

‘være’ selvreguleringen, og den emosjonelle stabiliteten

vi enda ikke har selv. I denne relasjonen blir

et slags kjerne-selv smidd på et grunnleggende emosjonelt

nivå. Og det etableres en vedvarende følelse

av oss selv som vi senere bygger vår personlighet og

identitet på.

Så er jo ingen familier perfekte, og hvis din mor er

mer komfortabel med tristhet enn sinne, så tilpasser

du deg; du underdriver noe og overdriver noe annet.

Vi er nok alle litt forstyrret, siden det aldri er 100%

rom for å være oss selv.

Men hva med familier hvor man ikke får plass til å

være spontan i det hele tatt, hvor barnet ikke finner

noen følelse av ‘meg’ å kunne stole på?

Han blir tvunget til å være på en bestemt måte, dersom

det skal være levelig å eksistere. Han spiller kun

ut de måtene å føle på, tenke på og oppføre seg på som

ser ut til å være tillatt av andre. I prosessen med å gi

fra seg egne hensikter lages et falskt selv. Et falsk selv

som styres i tråd med hva som passer best for andre.

‘Du’ blir selv bare den indre observatøren av en ytre

person som er ‘slik andre vil ha den’, og da føles det

ikke som om den hører til deg selv. Den eies av noen

andre, og det er noen andre som trekker i trådene.

Vi kan alle dissosiere her og der, slik vi gjør når vi for

eksempel ‘jatter med andre’; vi ’soner ut’ og kommer

‘tilbake’ igjen. Den depersonaliserte er permanent

‘borte’, og etter år i denne tilstanden glemte Johannes

helt hvordan det føltes å være tilstede.

Det endte med at ‘forsvarsstrategien’ skapte sitt eget

enorme problem. Han følte mer av andres følelser

enn sine egne, mistet eierskap over kroppen og det

emosjonelle kroppsspråket som tilhører den. Man

blir mer og mer usikker på om man har noe som helst

ved seg selv som er virkelig.

- Den automatiske delen (det falske

selvet), det er den som møter verden,

den maska man lager. Det ekte selvet

føles som om det er fanget bak et

glass, uten mulighet for å interagere

med omverden. Jeg ble kun en tilskuer.

I MØTE MED ANDRE

Når du ikke er «virkelig sikker» på hvem du er, får

kontakt med andre mennesker potensielt sett mer

drastiske konsekvenser enn normalt. ‘Den andre’ kan

hjelpe deg nærmere å finne deg selv, eller muligens

ta fra deg enda mer. Men når man opplever å stå på

utrygg grunn, blir man først og fremst fokusert på å

bevare den svake identitetsfølelsen man fremdeles

har ved å gjemme vekk sitt ‘ekte jeg’ og holde seg

usynlig for andres inntrengende, dømmende blikk.

Johannes forklarer at han havnet i relasjoner med

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 23


24

folk som var selvopptatte nok til ikke å merke hvordan

han hadde det, men som og utnyttet usikkerheten.

På en måte så han også opp til disse menneskene,

og til tross for at de overkjørte ham så fantaserte han

om å bli som dem; autonome folk som var frie til å

hevde seg selv. ‘’

- De utnyttet meg og var ikke bra folk, men de satte

seg selv først og i min verden var jeg alltid sist.

Det er tydelig når han ser tilbake, at han hadde lett for

å havne inn i relasjoner som lignet dem han opplevde

tidlig i livet; folk som dominerte ham og som ikke hadde

medfølelse for hva han gjennomgikk. Det var tross

alt under slike omstendigheter han visste hvordan

han kunne gjemme seg bort og være usynlig.

- Du vet, da jeg ble utnyttet og overkjørt

av andre, så var det et liten

stemme inne i meg som sa at jeg ble

det, men jeg tenkte jeg var gal hvis

jeg lyttet til den. [..] Tanken om å stole

på mine egne følelser og dele det

jeg erfarte med andre virket livsfarlig.

De kunne kanskje oppdage at jeg

var sinnssyk, og at jeg ikke var et ekte

menneske.

Man havner så langt unna ‘de andre’.

Du tenker kanskje at depersonalisering høres fjernt

ut og er vanskelig å relatere seg til. Er det rart at den

som sliter med dette opplever det vanskelig å kommunisere

hvordan han føler seg, når opplevelsen er

så bisarr?

- Kroppen min og beina mine så ut

som de var tegnet på meg, de så falske

ut. Armene mine så veldig små ut.

Verden så falsk ut, som en skjerm i 2D

hvor det av og til var små blinkende

snøfnugg på skjermen. Jeg klarte aldri

å overbevise meg selv rasjonelt sett

om at verden var uekte, det var bare

det at følelsen av at den var død og

uvirkelig var så sterk.

Det er vanskelig for denne personen å finne noen som

forstår seg på det de selv erfarer. De blir på en måte

ute av stand til å delta i verden sammen med andre,

og føler seg dermed veldig alene og fortapt.

TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN

Helt sentralt for depersonalisering ligger en forvirring

angående ens livshistorie; hva har skjedd og hva

var viktig? Veien ut besto i å skape et sammenhengende

narrativ, og å virkeliggjøre dette narrativet gjennom

konfrontasjon med nøkkelpersoner. Fremgangen

var ikke en rasjonell, men en emosjonell prosess

som bestod av å gjenopprette kontakt med seg selv,

andre og verden.

- Jeg husker ikke når og hvorfor tårene

kom da jeg snakket med mamma, men

det var som en foss. Slik en unge kan

gråte til mammaen sin. Det var veldig

rensende, og jeg tror jeg følte meg

mye lettere etter det. Etter at jeg hadde

vært i kontakt med, tatt eierskap

over og følt på virkeligheten av mine

egne følelser, så var det som om jeg

hadde ‘kommet opp et nivå’, og at det

skulle mye til for å havne tilbake der

hvor jeg var før.

Han opplevde å bli anerkjent når han var seg selv,

også av dem han hadde «gitt bort seg selv» for å tilfredsstille.

Det hjalp veldig å bli hørt, sett og forstått av noen som

faktisk hadde vært der hele tiden. Det gjorde at han

fikk eierskap over eget perspektiv igjen, og trygghet i

at det var viktig. Det ble starten på å ta inn over seg at

alt det som tidligere skjedde, faktisk skjedde med han.

- At jeg hadde den samtalen med henne – og alle samtalene

jeg tok i den perioden, var i seg selv del av noe

større; av det å få ta mine egne valg, i tråd med mine

egne, og ikke andres følelser. Hver gang jeg tidligere

hadde vurdert å ta et oppgjør med det falske selvet

som gikk på autopilot, så ble jeg fylt til randen av en

intens angst som hindret meg i å hevde meg selv. Det

gir veldig mening, når jeg nå forstår at jeg i så tilfelle

ville gå bort fra en strategi som i utgangspunktet var

der for å hjelpe med å holde meg trygg

Han jobber i dag ut ifra en forståelse han har fått i

nyere tid; at depersonaliseringen ikke var ‘selve problemet’,

men et forsøk på å løse en uløselig situasjon

tidlig i livet. Hvis han i dag får følelser av uvirkelighet,

så vet han at det kun er en ‘gammel venn’ av et forsvarsverk

som ‘våkner til live’ og tror det fremdeles

er nødvendig. Dermed er det ikke så skremmende

lengre.

- Da jeg klarte å koble tilstanden

jeg den gang var i til det som hadde

skjedd i barndommen min, og ikke til

en eller annen genetisk determinert

diagnose det ikke er mulig å forstå seg

på eller løse, så fikk jeg en vei ut. Jeg

så på mine foreldre og min familiesituasjon

– ikke for å skylde på noen andre

– men simpelthen for å forstå hva det

var som hadde skjedd. Jeg følte meg

rett og slett ikke trygg nok hjemme og

hos mine nærmeste. Ikke trygg nok til

å være meg selv i alle fall.


SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 25


TEKST OG FOTO: INGRID KRISTIANSEN

MENINGEN MED LIVET

PORTRETT AV FILOSOF EINAR DUENGER DØHN

Hva er meningen med livet? Spørsmålet berører mange filosofiske grener og enkeltpersoner.

Vi vrir hodene våre og prøver å komme på et godt svar. Andre har latterliggjort

spørsmålet som det var umulig å svare på. Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi på

UiA, og mener at han har funnet svaret på dette fundamentale spørsmålet i sin kommende

bok “meningen med livet”.

26


Hvorfor ble du interessert i tema?

- Det husker jeg ikke, men jeg begynte å tenke på det for ca. 10 år

siden. Tror det startet med døden, og så gikk det over til mening.

Jeg har sagt til mange at jeg skulle skrive denne boken og begynt

flere ganger. Men det har liksom ikke blitt noe. Da Spartacus

forlag kontaktet meg bestemte jeg meg for å skrive den.

– I boken skiller jeg mellom mål og mening. Jeg kan ha et mål om

å være en drittsekk, men det er ikke meningsfullt av den grunn.

Når jeg snakker om meningen med livet, så mener jeg

poenget med å fortsette å leve, og det behøver ikke være et

bestemt mål. Et mål kan godt være et poeng med å fortsette litt

til, men det kan ikke være den endelige meningen med livet. For

hva skjer da når man har oppnådd målet? Hva er da poenget?

Innenfor filosofien er spørsmålet like viktig som selve svaret. Derfor

bruker mange filosofer mye tid på å definere selve spørsmålet.

I sin bok trekker Einar noen logiske skiller for å gjøre det tydelig

hva spørsmålet handler om.

– Jeg trekker et skille mellom hva meningen i livet er og hva meningen

med livet er. Det vi opplever som meningsfullt og det som

faktisk er meningen med livet, for oss alle. Det er det siste jeg

svarer på.

Einar er motvillig til å si hva meningen med livet er i intervju

med oss, men en mulig konsekvens av Einars svar på meningen

med livet, er promoteringen av transhumanismen.

– Transhumanisme er ideen om å forbedre mennesket med teknologi,

transcendere mennesket og gå over til en ny art. Og da

er jo spørsmålet om hva det vil si at noe er bedre. Da tenker jeg

at blant annet helheten er viktig å forbedre. Ikke bare enkelte

deler, som intelligens, men hele mennesket og alle dens evner,

inkludert moralen. Det er nok en naturlig følge av min teori å

forbedre mennesket gjennom teknologi. Det er litt kontroversielt

og mange misforstår transhumanisme, og dette er nok noe av det

som kan provosere mest med teorien min. Men det er som regel

basert på en misforståelse. At transhumanisme skal dyrke frem

en art litt slik nazistene ønsket, men det er ikke det transhumanisme

er. Jeg bruker tid i boken på å forklare hva transhumanisme

er, men nå til dags er det så lett å trampe på noens tær og alle har

sine egne meninger som liksom skal være like bra som alle andres

meninger. Jeg er litt mer fan av å si ting rett ut så får jeg heller

forsvare det jeg mener.

Det å finne ut av meningen med livet berører alle på et eller annet

tidspunkt. Mange finner svar, og noen finner det aldri. Noen

tenker at det ikke finnes noen mening eller at livet bare er meningsløst.

Uansett hva man kommer frem til kan det skape stor

debatt.

– Jeg vil heller skape diskusjoner og snakke om ting. Det å bruke

litt tid på å forstå hverandre og ta seg tid til det tror jeg er viktig.

Det er litt vanskelig i en digital hverdag for alt går så fort. Det blir

vanskelig å forstå hverandre når alle er så impulsive.

Meningen med livet er ett av de mest grunnleggende og ultimate

spørsmålene vi mennesker stiller oss selv, men også de store

tenkerne. Einar mener han har svaret, og det kan du finne i nærmeste

bokhandel den 1. oktober.

Boken heter «Meningen med livet». Hvis du vil ha en forsmak

på det faktiske svaret på meningen med livet, kan du sjekke ut

Unikums podkast «Skråblikk #8 «Filosofi og Meningen med

livet». Google it.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 27


Kulturkalender

Kristiansand

Ukentlig

Torsdager: Quiz kl 21 på Østsia Lørdager: Lørdagsuniversitetet kl 13.00 på Teateret Søndager: Improshow kl 20.00 på Håndverkeren

Når Hva Hvor

2-7 September

5-7 September

8 September

9 September

14 September

19 September

19 September

21 September

21 September

26 September

27 September

28 September

28 September

29 September

30 September

4 Oktober

4 Oktober

4-5 Oktober

Assitej Artistic Gathering

Punkt musikkfestival

Workshop og Improforestillingen Maestro

Fikselaug - Reparasjon av klær

Kamilla og Tyven: 30-årsjubileum

Tsjaikovskijs Pathétique med Natalie Stutzman og Kristiansand Symfoniorkester

Improtorsdag

Tusvik og Tønne på Oppdragelesreise

Konsert: Goldlog

Låtskriveraften Spesial

Konsert: I am K

Bill Bailey

Konsert: Blomst

Hypnotisør

Konsert: UiA Rytmisk

Stand up

Konsert: A tribute to The Door

Schøyen, Skåber & Cess - Tre elefanter i rommet

Kilden og Teateret

Kilden, SKMU, Domkirken, Kick scene

Håndverkeren

Grønt senter

Kristiansand Kino

Kilden

Teateret

Kilden

Teateret

Teateret

Østsia

Kilden

Teateret

Teateret

Teateret

Kick

Håndverkeren

Kilden

Grimstad

Faste arrangementer: Lørdagsuniversitetet: Siste lørdagen i måneden på Grimstad bibliotek

Hver uke: Torsdag: Quizshow kl 21 på Café Galleri

Når

Hva

Hvor

6 September

10 September

12 September

12 September

28 September

5 Oktober

Staysmann&Lazz

Musikkquiz

Torsdagskveld: Kristine Hardeberg

Iman Meskini fra Skam møter Jenny

Lørdagsuniversitetet

AUTORA + supp. iris

Bluebox

Café Galleri

Grimstad Bibliotek

Grimstad Kulturhus

Grimstad bibliotek

Bluebox

28


ASSITEJ

Artistic Gathering

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN

ASSITEJ Artistic Gathering er en av

verdens største og viktigste samlinger

av scenekunstnere for barn og unge. I

fjor ble det arrangert i Beijing, neste år

i Tokyo, og i år? I Kristiansand på Kilden

(Main Venue) og Teateret (Nordic

Venue). Det blir mange ulike forestillinger

fra hele verden, og en egen nordisk-baltisk

fringe.

“Towards the Unknown - Confronting the Present”

er temaet for årets festival. Hva er status

for scenekunst for unge rundt om i verden i

dag? De mener dette kommer an på hvordan

man oppfatter barnet, og hvordan man definerer

barndom. Hvordan vil ulike syn reflekteres

i moderne scenekunst?

Dette er en unik sjanse for å oppleve internasjonal

scenekunst i toppklasse. Man får sjansen til

å oppleve det som foregår på scenene i verden.

Samtidig kan man engasjere seg i diskusjoner

som kan være med på å definere kunstartens

fremtid, og hvordan denne kan og bør kommuniseres.

Det er også verdt å merke at studenter

får store rabetter på arrengementet.

Det er forestillinger i ulike former og fasonger

fra hele veien. Blant annet den humoristiske

forestillingen “Garage” fra Circa Teater i Norge

som blander teater, maskiner, mekanikk og

ei høne. “Memory in the bag” er en storslått,

poetisk forestilling inspirert av Hiroshima og

Nagasaki. Den handler om å lære av fortiden

mens vi beveger oss mot fremtiden. “Morwa -

the rising son” utforsker ulike måter Afrikansk

maskulinitet blir definert. Det blir også nordiske

og baltiske produksjoner på Teateret med

fortelling, klovner, masker, dans, horrorteater

og mye mer! De tar opp temaer som handler om

meningen med livet, forfengelighet, alderdom,

familie, ensomhet, oppmerksomhet... Variasjonen

er uendelig. Det blir i tillegg workshops og

debatter. Det kommer ikke bare forestillinger

fra hele verden, men også publikummere. Mange

av forestillingene er allerede utsolgt.

Dette er en gigantisk begivenhet som dessverre

ikke mange i Kristiansand vet om! Så ta deg turen,

kikk på Assitej sin hjemmeside, eller ta en

tur innom facebookarrangementene for å bli

slått i bakken av variasjonene denne festivalen

tilbyr.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 29


30


TIL DEG SOM SKAL

STEMME FOR FØRSTE GANG

Forskjellene øker i Norge og kloden koker. Vi har kun elleve år

på å halvere klimagassutslippene. Likevel fortsetter utslippene å

øke.

Politikk handler om å prioritere. Hvem du velger til å styre kommunen

og fylket avgjør hva som prioriteres de neste fire årene.

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN

UNIKUM DIGGER

IMPRO I KRISTIANSAND

Det er få studenter i Kristiansand som ikke har hørt om improgruppa

Bare Flaks, eller improkonkurransen Maestro.

Det har blitt fast rutine for mange å slå seg ned blant gode

venner med noe godt i glasset og se på impro som avslutning

på uka. Hver søndag kl 20.00 spilles humoristiske improforestillinger

i storsalen på Håndverkeren for kun 30,-.

De har utfordret skuespillere fra Kilden og Dyreparken, med

stor suksess, spiller barneimpro annenhver søndag og tilbyr

gratis workshops for alle interesserte. Da kan man prøve seg

på scenen under improforestillingen “Maestro” som blander

erfarne improvisatører og nybegynnere. Improforestillingene

blir som regel fulle, så vær tidlig ute for plass! Så om du

tror at det ikke er mye som skjer i Kristiansand, tenk igjen,

og kom på neste improforestilling! Følg Bare Flaks eller Kristiansand

Improvisasjonsteater på facebook for de nyeste

oppdateringene.

Klimakrisa er vår tids største utfordring. Høyresida prioriterer

de grå løsningene: Samtidig som 40.000 ungdommer streiket for

klima tidligere i år, ble det lyst ut 90 nye lisenser for oljeleting.

Stadig bygges det større og flere motorveier gjennom byene. Dette

er politikk som tilhører fortiden.

SV tror på framtidas løsninger og vil gjøre det lettere for folk flest

å velge grønt. Vi vil etablere lokaltog i Agder, prioritere billigere

og mer buss og bygge ut rene energiløsninger. Vi setter miljø og

fellesskap foran kortsiktig profitt.

Stem ungt

Ungdom kan forandre verden. Hadde vi som streiker for klima

styrt landet, ville vi allerede vært ute av olja og på vei inn i framtida.

Selv om ungdom er framtida er vi underrepresentert der beslutningene

tas. På valgdagen 9. september kan vi gjøre noe med

det. Jeg stiller som ungdomskandidat for Agder SV fordi ungdom

fortjener å bli hørt og fordi jeg vil gjøre en forskjell.

Din stemme avgjør hva vi prioriterer de neste fire årene. SV prioriterer

klima og rettferdig fordeling over motorvei og skattekutt

til landets aller rikeste. En stemme til SV 9. september er en stemme

for de mange, ikke for de få.

Godt valg!

TEKST: FREMTIDEN I VÅRE HENDER

MÅNEDENS TRE MILJØVENNLIGE TIPS

1: TA MED EGEN FLERGANGSKOPP

Ta med egen flergangskopp for å fylle

kaffe eller te! Selv om det står at koppene

i kantina er fra sertifisert skog,

er det best å ta med egen! Små grep

kan hjelpe oss til å redusere forbruket

og presset på naturressursene.

Uansett om det gjelder papir, plast,

mais osv.

2: KJØP PÅ BRUKTBUTIKK

Nordmenn forbruker som om vi

hadde over tre jordkloder! Kun 9 %

av ressursene vi henter ut av naturen

blir gjenvunnet. Nordmenn har i snitt

359 (!!) klesplagg, og hvert 5. plagg er

ubrukt! Sjekk ut bruktbutikkene neste

gang du ønsker nye klær. Og kanskje

du kan reparere det du allerede har?

3: SPIS MINDRE KJØTT

Har du fått med deg at regnskogen

Amazonas står i brann? Gjør

et kjøttkutt for regnskogen! Rundt

500.000 tonn soya fra Brasil

importeres til Norge hvert år for

å fôre storfe, laks, kylling, svin og

sau. Dette bidrar til økt avskoging

og konflikter SEPTEMBER med 2019 urfolksgrupper

UNIKUM NR 7 31

i Brasil.


UTENRIKS

TEKST: KRISTIN KNUTSEN | ILLUSTRASJON: «BORIS» AV RAYMOND WANG

HVA HAR SKJEDD OG HVA BØR VI BEKYMRE OSS FOR?

Storbritannia har vært på en kronglete kurs helt siden de bestemte

seg for å melde seg ut av EU. Etter to år med forhandlinger i

Brussel og politisk kaos uten sidestykke i underhuset i London,

har skilsmisse-avtalen blitt lagt på bordet. Da begynte samtalen

om en såkalt “hard” eller “soft” Brexit. I denne prosessen mistet

ikke bare Storbritannia tillit fra andre land, men også to av sine

statsministere.

David Cameron gikk av som statsminister da han fikk mindretall

innad i sitt eget parti og de konservative ville nå ut av EU-klubben.

Theresa May tok over den harde jobben med å legge frem

en skilsmisse-avtale til et allerede splittet Storbritannia. Theresa

May fikk aldri i havn noe Brexit-avtale og partifeller begynte å

bli utålmodige.

En tilfredsstillende skilsmisse-avtale ble aldri lagt på bordet, før

hun fredag 7. Juni gikk av som statsminister. Etter konstante avvisninger

fra kabinettet, var det på tide at noen andre skulle dra

forhandlingene og en konkret avtale i land.

Flertallet i det konservative partiet stiller seg nemlig bak Johnson

når han sier at Storbritannia skal ut av EU til enhver pris. Selv

om dette både kan bety økonomisk nedgang for Storbritannia og

at Skottland og Nord-Irland bryter ut av unionen. Johnson gikk

ut i media med at britene skal ut av EU innen 31. oktober, koste

hva det koste vil.

Boris Johnson har fort blitt upopulær blant andre statsoverhoder

rundt om i Europa, men han har fått støtte fra en verdens største

ledere: Donald Trump. Trump påstår at han og Boris er “gode

venner” og at de allerede er i gang med en frihandelsavtale mellom

USA og Storbritannia.

Man kan trekke mange paralleller mellom Trump og Johnson.

Begge er kjent for å komme med kontroversielle utsagn, trolig

kun for oppmerksomhetens skyld. Det kan dessuten påstås at de

seg bedre som underholdere enn til å sitte i førersetet for to av

verdens største nasjoner. Dette vennskapet mellom Boris Johnson

og Donald Trump kan gi oss all grunn til bekymring.

32

Boris Johnson ble ny statsminister etter Theresa May. Han er

kjent som klovnen i britisk politikk. Johnson har tidligere vært

ordfører i London og Storbritannias utenriksminister. Til tross

for å ha rådgivere rundt seg til alle døgnets tider, greier han å

komme med klumsete utspill støtt og stadig. Den litt “stusselige”

mannen med det rufsete gule håret som er kjent for å skyte fra

hofta har nå blitt Storbritannias nye overhode. Boris Johnsons

løfte til folket var at han uansett hva skulle legge en Brexit-avtale

på bordet.

Det vil bli spennende å se hva som skjer frem til 31. Oktober,

datoen Johnson har satt for å forlate EU. Spør du meg vil denne

veien være kronglete og vil skade Storbritannia og relasjonene de

har med andre land i Europa. Men nå mener jeg også at å forlate

EU er et stort tap i seg selv.


TEKST: TRYM STAURHEIM

BAKKEKONTAKT

Det banket på døren i huset hans. Hvem kunne banke på på

denne tiden? Midt opp i det hele? Hele livet hans var jo preget

av stress; det å puste inn og ut, og prøve å holde bakkekontakt.

Bakkekontakt med det fine teppe på gulvet i stuen. Det var viktig.

Det mente han. For hva gir mening mellom bakkekontakten,

en person og bakken?Er det følelsen av å være jordnær?

Ikke jordnær i den forstand at man er «jordnær» men det å ha

benene pent plantet på jorden. Han var ikke sikker, men uansett:

han hadde ikke tid til sånne forstyrrende bank på døren.

Uansett hvor viktig det var kunne det ikke være viktigere enn

bakkekontakt.

Uten gravitasjon ville bakkekontakt vært ganske vanskelig. Eller

det at gamle ur er avhengig av gravitasjon, ja generelt det

meste i vår obskuelige verden er det. Untatt en ting!

Det banket igjen, denne gangen hardere. Han tenkte for seg

selv. «Faen da, jeg er ganske opptatt, altså.» Opptatt med hva

da? Nei, opptatt med livet og sånn da. Han var opptatt. Opptatt

med følelsen av å ikke henge helt med, men bakkekontakten følte

han skjære igjennom livet som ett skuddsår. Bakkekontakten

var klarere enn skudd fra klar himmel. Ikke stjerneskudd, men

sånne ordmessige skudd, en beskrivelse, en begivenhet. Men

bakkekontakten forsvinner ikke ut i det blå sånn av seg selv.

Noe er årsak til det. Det var han sikker på.

Han skulle til å bytte tanke men så banket det på døren igjen!

Denne gangen var følelsen av dunkene som turbulensen midt i

luften på ett fly: skremmende, eller den killende følelsen i magen

som trykker en forsiktig men behersket tilbake i seteryggen

på flyet i det det letter og man trosser all bakkekontakt og flyr.

Ja, man flyr ut! Selvom man har bakkekontakt med gulvet i kabinen

er man ikke jordnær. Hvertfall ikke i kontakt med jord.

Heller stål.

Igjen banket det på døren. Hvilken dør, han husket aldri at huset

hans hadde dør. En dør skal jo åpnes og livet hans var jo

relativt åpent, så dører trengtes ikke, bare bakkekontakt.

Men han hadde jo ikke dør. så det kunne ikke være en dør de

ble banket på.

Det var det heller ikke, for det som banket var hjerte hans som

fikk benene sagte til å miste all kontroll, og bankene, hjerteslagene,

de inni hjerte, klang hardere og hardere og han mistet all

bakkekontakt da kjærligheten løftet han opp og slo han midt i

livet.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 33


(no headline – on purpose !)

I had two articles I was supposed for this issue.

The first one I promised my editor was a piece on public

“intellectual” Jordan B. Peterson and why I think

he is a charlatan at best and a proto fascist at worst.

The problem is, I lied to my editor when I told him

last Wednesday that I had the research done and was

about to start to write. I never did the research.

The second one was to be a criticism of the University

of Agder’s mental health services. The problem

is, I have no idea how bad or good they are, because

I have never used them, nor did I do the research needed

to write the article I originally planned.

When I was finally able to sit down to write, the second

article turned into this. Because I am suffering

from severe depression and I want to explain what

that does to a person and why we are not getting the

help we severely need.

Explaining Depression…

I do not see myself as lazy. Once I finally start working,

I get lost in my work. I rarely stop to even eat

because I forget myself.

But I have huge problems starting. I have huge problems

doing most things these days. Last week, I slept

for almost a week. Almost literally. I woke up every

now and then, but when I was not able to motivate

myself to get out of bed, I went back to sleep. I was

only able to get out of bed to eat and to visit the toilet,

but I was only able to do that once it was too painful to

continue to ignore my hunger and the call of nature.

Sometimes I stayed up for a few hours, but I was tired

so fucking tired, so I went back to sleep.

This week was better, because I had more energy, and

I had specific things to do that I wanted to do and that

were not too hard for me to do. You have bad days

and good days. Bad weeks and sometimes even good

weeks. I have even had good years in the decade I

have suffered with severe depressions.

Depression saps you of energy. Your energy threshold

is drastically lowered. You develop coping mechanisms

to deal with this. You zone out more, you

sleep longer. You have less energy to be social, to

exercise, to eat healthy, to pay the bills. All of this contribute

to your deteriorating energy levels. And the

list of things you need to do racks up, and thus you

find yourself in the double-bind of having more to do

with less energy to do it with. As you should be able

to see, this easily turns into an evil circle that is hard

to break.

Especially considering that you might not even be

conscious of the mechanisms behind this. Everyone

has experienced being more tired than usual; everyone

has had bad days – even bad weeks. I have been

dealing with this on-and-off for a decade now, and

even though I am intimately familiar with the signs

and symptoms of my depression, it still snuck up on

me this time around. Because it is hard to know the

difference between being “normal tired”, and the

insidious and ever-creeping-nearer tired of severe

depression. Especially when you have been healthy

for a long time.

Soon enough, though, you find yourself in a state of

a chronic lack of energy, in a state where few things

are fun to do and where everything tastes like plain

oatmeal. But you did not notice, because its approach

is so slow that it is almost impossible to tell even if you

know what to look for.

34


And now that you have been taken, it is almost impossible

to escape. Because not only are you without

the energy and motivation to do something about it,

you have a long list of things you now need to do in

order to get healthy. And that is in addition to all the

things you should have been doing and have not been

able to do.

… and why You Are not Getting Help

Your family cannot and will not help you with this.

Neither will nor can your friends. This is not because

they do not care, nor is it for lack of offers of help. It is

because they do not understand.

And I do not mean this in the “emo” sense, but in the

sense that they have no clue about what you are going

through and what it is doing to you. They will tell you

to relax more. They will tell you to work on your discipline,

to exercise more – all of which are harder to

do when you are already suffering from depression.

Sometimes they will tell you to “do that thing that you

like – that’ll cheer you up!” What they fail to understand

is that you no longer like that thing. Because

as mentioned, most of everything look, feel and taste

bleak and bland. I used to love apple cake, but right

now it just tastes of fucking oatmeal! You eat things

and do things more out of habit than anything. Your

hobbies are not fun anymore. They are something to

distract yourself with. Something that makes the time

pass.

It is very hard for someone to understand what this

does to you, if they have no experience with this on

some level. That is why your family or friends cannot

help you. Because without such an understanding,

the help can backfire, be more of a burden than actual

help. Getting an endless list of tips is tiresome. You

agree with them, you intellectually acknowledge that

“yeah, if I could do those things they would help”.

But you cannot do those things, and you cannot

explain why you cannot do those things without either

seeming like you do not want any help or like you

are lazy. So, you say “yes, I will do those things”, and

when you are not able to, you are accused of lying

to their faces. And the guilt and confusion resulting

from this only contributes further to your deteriorating

mental health.

energy to do so, but that did not make sense to her,

because “all the people I have seen at my office have

been eager to get help”. Yes, mother, the people who

show up at your clinic would, by definition, be healthy

enough to get themselves there – or at least have

people around them that brought them. The people

too sick to show up and without a support network

would not have been able to show up at all.

But you do need professional help. You have little to

no energy, and your life is falling apart around you.

You need a therapist.

So, you wait for a good day and muster what little

energy you have and go to your doctor to get a referral

to a therapist. You explain to the doctor what you

are going through and take several tests. Then, after a

waiting period of up to several weeks, you go to meet

with the therapist. And you must yet again explain

what you have been going through and take several

more tests. You might then be referred to someone

else – that specific therapist might not be suited for

you. So, you wait a few more weeks and do it all-over

again.

And this is assuming you even have the money for it.

If you have gotten to this point, you might have racked

up some debt because you have not been able to

work, and you have not been paying your bills (even

if you initially had the money for it). Maybe you are

lucky and have parents who can pay it for you, if not

you have to go to NAV (the state) for help.

So, you go to them and explain yourself. You must

then fill out several applications and chase down paperwork

you have never even heard of before. Then

you get an appointment with a councillor. You get

more paperwork. You then get assign to your actual

councillor, and you get more things to do.

You have to work hard to get help for your depression,

all the while being in a state where you are likely

not able to do that work. You have to explain yourself

again and again. Defend your pain again and again.

Constantly met with a confusing mixture of sympathetic

scrutiny and scepticism when you are ill equipped

to meet it.

I no longer have any contact with my parents or

siblings because of this. For all their burning need

and wish to help, they often ended up contributing to

my depression rather than lessening its burden. They

did a lot that helped a lot, but more often than not,

what they tried to do did not help me. And over time,

their confusion and annoyance made their help turn

toxic; I got blamed for the symptoms of my depression.

My own mother – who is a general practitioner

– accused me of lying about my depression in order

to deceive them. I had been trying to explain that it

is hard to seek out help when you do not have the

It seems insane to me, that the people with mental illnesses

who are weakened and embarrassed and sick,

are also the ones expected to work the hardest to get

help. Even in a system as good as the Norwegian one,

I feel like the system meant to help the ones in pain

is not designed with us in mind. I feel like I must be

healthy in order to have the right to be sick.

And of course, all of this is assuming you even know

who to talk with and what to ask for in the first place.

TEKST: EMIL OLAI

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 35


TEKST OG ILLUSTRASJON: MARIUS JAHNSEN

SINNAFILOSOFEN

Dagens tema: DRUGS

Er du en av dem som syntes det er greit med

alkohol, men ikke marihuana? Din inkonsistente

tosk!

Du sitter der med en pils i hånda, og snakker drit om Johnny

fra videregående som tilbydde deg hasj på en fest forrige

helg. Du baksnakker noen som ruser seg på milde rusmidler,

mens du ruser deg på et mildt rusmiddel. Altså; what the

actual fuck!?

La meg bare begynne med å si at jeg ikke er en stor forkjemper

for marihuana, på lik linje som jeg ikke er en stor forkjemper

for alkohol. Jeg mener; den milde euforien de begge

medfører er fin den altså, men det er ikke sånn at jeg bare:

«get high, get wasted, all night, all day», på noen måte. Kanskje

helst fordi det ultimate er jo at man klarer å ha det gøy

uten noen av delene, men face it; vi elsker det hele gjengen,

om det måtte være koffein, marihuana eller alkohol, vi elsker

det alle mann.

Målet mitt med dette skribleriet er ikke å vri det til et slikt

«legaliser marihuana så de som sliter med misbruk lettere

skal få hjelp»- eller «alle statistikkene sier at vi må se til Portugal»-

argument. Selv om begge variantene er helt supre de

altså, så skal jeg ikke gå i den retningen. Målet mitt er utelukkende

å avdekke dine trangsynte uforenelige holdninger om

at alkohol er greit, mens hasj ikke er det.

Jeg oppfatter det som at når folk snakker om marihuana, så

snakker de ikke om det kjemiske innholdet eller dets faktiske

påvirkning av hjernen, men heller om den hasjen som fetteren

til stebroren til han der Espen på Risnes Ungdomskole

brukte en gang. Du vet, den der som var et springbrett til heroin.

Slik som hasj er, vet du.

NEI, DET ER NOK PROPAGANDA NÅ!

Kan vi snakke om marihuana som hva det faktisk er? Et rusmiddel

som ikke bør brukes for ofte, spesielt av unge med en

hjerne i utvikling. Et rusmiddel som gjør deg litt glad, men

også litt søvnig. Et rusmiddel som svekker bevisstheten din,

og gjør deg mindre oppmerksom. Et rusmiddel som folk bruker

for å få en pause fra hverdagen. AKKURAT SOM ALKO-

HOL! Faktisk så vil jeg påstå at marihuana er mindre skadelig

på mange måter, men det får jeg spare til en egen artikkel.

Så kan du som motsvar si at du er prinsipielt i mot det på

grunn av at det er ulovlig, men da vil du slite med å forklare

hvorfor du er for mange andre ting som ikke er lovlig. Bare

gå litt inn deg selv, så finner du de nok. Jeg kan i alle fall si

for min egen del at jeg er for mange ting som er ulovlig. Det

er på ingen måte slik at loven er et slags objektivt moralsk

kompass. Jeg mener; var skateboardforbudet på 70-tallet

en veldig moralsk lov? Eller forbudet mot jøder på tidlig

1800-tallet. Eller forbudet mot farge-tv, som ikke ble avviklet

før 1972. Altså, ikke kom her å si du er i mot ting prinsipielt

bare fordi loven sier det.

Også vil du kanskje komme med den her: «men hasj gjør deg

sløv, og man begynner bare å komme for seint til jobb og

sånn». Jaja, det gjør ekstreme mengder med gaming også, så

den er jo grei.Hmm, la meg tenke, hva annet kan komme meg

i mot av desperate forsøk på å rettferdiggjøre ens svartmalte

syn på marihuana. Åja, selvfølgelig! Den klassiske: «Marihuana

er farlig, avhengighetsskapende, og kan utløse en psykose».

Ja mulig, vel, DET SAMME KAN ALKOHOL.

Dessuten så er man ikke sikker på hva som er årsaken til litt

høyere forekomst av psykose hos mennesker som røyker mye

marihuana. Man vet ikke om det er mennesker som genetisk

sett er mer utsatt for å få en psykose som samtidig tiltrekkes

av psykedeliske rusmidler, eller om det er psykedeliske

rusmidler som fører til psykose. Og hva gjelder avhengighet,

så har jeg merket at Sørlandschips også er ganske avhengighetsskapende,

så ikke kom her å si man forbyr ulike ting på

dette grunnlaget.

Jeg forstår at jeg trår i et minefelt her, og at jeg kommer til å

bli stemplet som en pothead som skriker «LEGALIZE GANJA»,

men saken er faktisk det at jeg ikke røyker hasj i det hele tatt.

Jeg synes bare man er en tosk når man er en som drikker seg

drita hver helg, og maser endeløst om skadeligheten av marihuana,

når det og alkohol basically er helt likt. Forskjellene

er så små og uvesentlige at jeg mener man ikke litt en gang

har grunnlag for å være for den ene, og i mot den andre på

samme tid. Det er nesten like dumt som å være for elektrisk

sykkel, men i mot elektrisk sparkesykkel.

Man kan altså ikke, slik jeg ser det, argumentere så veldig

godt for at marihuana er noe særlig verre enn alkohol. Og

hver gang du drikker en enhet med alkohol, så likestiller jeg

det med et drag med marihuana, ikke rent juridisk selvfølgelig,

men sånn ellers. Så vennligst ikke sitt der på din høye

alkoholiserte dritthest.

36


TEKST: RUBEN MØLLER

MANN & KVINNE,

INTET ANNET

KOMMENTAR

Regnbuen brukes ofte som et symbol

på mangfold og har fått frem at seksualiteten

er forskjellig hos enhver; at

seksualitet kommer i alle farger. Når

vi snakker om kjønn derimot, er ikke

dette tilfellet. Kjønn kommer faktisk i

ganske få farger.

Det finnes jo liberale mennesker som forsøker å trekke

kjønnsroller og kjønnsidentitet inn i bildet og mener

det har relevans for kjønn, men dette er faktorer

som ikke har relevans for biologien. En mann som

liker blomster og føler seg som ei kvinne forblir en

mann rent biologisk. Biologi er det eneste objektive vi

kan basere oss på når vi vurderer kjønn.

Om du velger å kaste biologien ut av vinduet og basere

kjønn på disse andre subjektive og kulturelt betingede

faktorene, så får du jo selvfølgelig like mange

kjønn som det finnes hunderaser, om det er retningen

du vil gå!

Kjønn er uten tvil en sosial konstruksjon, men har

likevel forankring i empirisk vitenskap. Og at det finnes

noen mennesker som ikke passer perfekt inn i en

av de to kategoriene betyr ikke at det finnes en tredje

kategori og betyr heller ikke at regnbuen er en god

metafor i denne debatten. Kjønn er i all hovedsak rød

og fiolett dersom vi kjøper regnbuemetaforen, og det

går såvidt an å se alle de andre nyansene av farger

imellom.

Kommentarforfatter av «REINVENTING THE RAIN-

BOW METAPHOR» fra forrige måneds utgave påsto at

det var feil å tenke på kjønn som noe binært. Hvor

han eksplisitt pekte til blant annet kjønnskromosomene.

Men i de svært sjeldne tilfellene et individ ikke

passer inn i en av de to kjønnskategoriene, kan vi undersøke

karyotype og se om individet har Y-kromosomet

eller ikke. Har individet et Y-kromosom er det en

mann og har individet ikke et Y-kromosom, er det ei

kvinne. Men kommentarforfatter har delvis rett. Fordi

til denne regelen finnes det et unntak

Men for oss som ønsker en verden som ikke er overdrevent

komplisert - Og for oss som faktisk ønsker å

sette det objektive over det subjektive, blir det feil å

strekke seg til et tredje kjønn. Fordi det finnes bare to

biologiske kjønn uansett hvordan man vrir og vender

på det.

Nesten alle mennesker som blir født ser enten ut som

det ene eller det andre. Vi ser en nyfødt baby med

en penis og antar at dette er en gutt. Eller så har den

nyfødte babyen en vagina, og vi antar at dette er en

kvinne. Det er faktisk sjeldnere enn 1 promille av

fødsler hvor en spesialist må komme inn å vurdere

hvilket kjønn babyen faktisk er. Så i mer enn 999 promille

av tilfellene fungerer denne inndelingen.

Dersom vi ser veldig liberalt på intersexbegrepet og

inkluderer alle kjønnsvariassjoner, vil vi lande på at

under 2 prosent av den norske befolkningen er intersex.

La oss gå med på 2 prosent da, og si at dette er

universelt.

Da betyr dette at 98 av 100 personer du hilser på, kan

kalles enten mann eller kvinne. Dersom dette er tilfellet;

Hvordan kan det da være fordelaktig for noen å kaste

kjønnsbegrepene ut av vinduet?

Eneste unntaket som finnes til denne inndelingen så

langt min kunnskap strekker til er en tilstand som

kalles «Androgent insensitivitetssyndrom», hvor individet

ser ut som ei kvinne, har kjønnsorganet til ei

kvinne, utvikler seg som ei kvinne, men er sterilt. Og

grunnen til at dette individet har et Y-kromosom men

likevel ser ut som ei kvinne, er begrunnet en mutasjon

som gjør at individet ikke reagerer på mannlige

kjønnshormoner og dermed utvikler seg som ei kvinne.

Alle de andre kromosomavvikene som kommentarforfatter

rørte innom følger den binære regelen at

Y-kromosomet avgjør kjønn.

Min oppfatning er at kjønn bare er biologisk og at det

bare finnes to kjønn. Sjeldne avvik falsifiserer ikke

dette. Mennesker med kromosomavvik og abnormaliteter

er ikke separate kjønn, men passer inn under

kategoriene «mann» eller «kvinne». Og selv dersom

kommentarforfatter hadde hatt rett, ville hans løsning

om å kaste kjønnskonseptet ut av vinduet vært

alt annet enn en løsning. Videre må det sies at regnbuemetafor

fungerer svært dårlig. Ettersom vi i beste

fall kan vil kunne se 49 prosent rød, 49 prosent fiolett

og 2 prosent av alle de andre nyansene som skal

symbolisere abnormalitetene og de ensifrede antall

kromosomavvikene vi kan finne i genene hos mennesker.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 37


KOMMENTAR

woke af

q

nazi u

Å

DETTE ER MEG, VEGARD

MØLLER, EN EKTE PERSON

DETTE ER GREGAR MØLLER,

EN FIKTIV KARAKTER

Æ

I forrige utgave har jeg blitt opplyst om at enkelte ikke

forstod at spalten “Rett fra levra! med Gregar Møller”

var satire. Det stod i faktaboksen: “Gregar er en fiktiv

karakter”, men som den fiktive karakteren Gregar, er

det ikke alle som leser faktabokser før de kommenterer

på noe.

I alle fall har enkelte trodd at Gregar og jeg, Vegard, er

samme person.

Dette får meg til å undre: trodde de også jeg kuttet

av penisen min med en øks i heroinrus?

Batman spilles av Ben Affleck, og mens Ben Affleck er

en ekte person, er ikke Batman det. Han er oppdiktet og

eksisterer kun i vår bevissthet i kraft av at noen har tegnet

ham eller at en ekte person later som han er Batman.

I så fall må jeg rydde opp.

Jeg er Vegard Møller. Jeg er en ekte person! Jeg er

laget av kjøtt og blod og er redaktør for denne avisen.

Gregar Møller er fiktiv. Litt som Batman. På samme

måte som Batman spilles av ekte personer som Ben Affleck

og Christian Bale, spilles den fiktive karakteren

Gregar Møller av den ekte personen Vegard Møller.

Gregar Møller er nazi; Vegard Møller er woke af.

Våres oppfatninger er ikke overlappende i noen større

grad enn at jeg tror også Gregar har fått med seg at

jorden er rund. I faktiske termer betyr dette at jeg, den

ekte personen Vegard enda ikke har bestemt meg for

hva Gregar mener om det.

Gregar kan også finne på å hevde at han er ekte, men

da er det bare den ekte personen Vegard som fucker

rundt.

Dette er Ben Affleck. Han er en ekte person, slik som jeg,

Vegard Møller er. Han har fysisk utstrekning i tid og rom,

noe som gjør han langt mer konkret enn det eteriske

konseptet Batman er. Hvis Batman dreper Supermann,

betyr dette ikke at Ben Affleck kommer i fengsel.

Fra nå av kan jeg ha med to disclamers for sikkerhets

skyld. Må jo være varsom!

38


RETT FRA LEVRA!

FAKE

NEWS!

SATIRE

MED GREGAR MØLLER!

TEMA: FALSKE NYHETER

Gregars uttalelser sammenfaller ikke nødvendigvis

(og sannsynligvis aldri) med redaksjonens

offisielle standpunkt.

Jeg har i norsk presse møtt falske anklager gjennom

årene jeg ikke ville unnet min verste fiende, Jonas Gahr

Støre. Skatteunndragelse, seksuell trakassering, grov rasisme

og vold mot hasjmisbrukere, for å nevne noen. Misforstå

meg ikke feil. Jeg hadde med stolthet banket opp alle

og enhver hvis de røyket hasj foran meg, men jeg ville aldri

overvåket en vennegjeng i tre måneder for så å leie inn en

MMA-fighter jeg kjenner fra militæret og en tidligere torpedo

fra menigheten min til å bryte seg inn på et nachspiel

og klippe av fingere deres, slik det postmoderne ny-marxistiske

mediekartellet løgnaktig hevdet i 2014.

Jeg er ikke typen til å klage. Jeg har enn så lenge taklet

heksejakten fra et unisont pressekorps med systematiske

og kategoriske løgnaktigheter for å sverte mitt navn, uten

at jeg på noe tidspunkt har sett det nødvendig å presentere

meg selv som et offer.

Men denne gangen har de dratt det for langt! I august

har VG, Aftenposten, Dagbladet, Nettavisen, FilterNyheter,

Morgenbladet, Klassekampen, Vennesla Tidende og faktisk.no

konspirert om å konstruere et narrativ så absurd

at dets epistemiske validitet simphelten faller på sin egen

urimelighet. Angivelig har jeg, Gregar Møller, i troen på at

samtykkeloven faktisk ble endret, i selvfåført heroinrus

kuttet av både penis og testikkel, i et forsøk på å tvinge

Stortinget til å reversere lovgivningen jeg fullstendig hadde

misforstått omfanget av. Og dette vil de du skal tro på.

Kunne virkelig en mann med 116 i IQ gjort noe så dumt?

La oss få det klart, en gang for alle. Jeg har fortsatt penis.

Jeg har fortsatt testikkel. Og jeg er fortsatt mann! Mens

vi er inne på det kan jeg presisere at jeg i lys at løgnene,

fantaserte om hva jeg ville følt hvis jeg faktisk hadde kuttet

av penis og har følgelig utvidet min definisjon av mann til

å nå inkludere biologiske menn uten penis. Ja, det finnes

fortsatt journalister som er villig til å endre mening.

Men hvorfor, spør du, velger et samlet pressekorps å spre

misinformasjon om Gregar? For å forstå dette fenomenet,

må du forstå Vladimir Putin og hans epistemiske terror.

Putin kontrollerer en rekke mediehus i Russland. Når en

hendelse skjer, passer han på at de forskjellige mediene

har forskjellige og uforenelige tolkninger av den faktiske

hendelsen. Det som da skjer over tid er at russere mister

troen på at fakta finnes. Alt er subjektive tolkninger av virkeligheten

og ingen kan vite hva som faktisk skjedde. Slik

hjernevasker Putin sitt eget folk med å devaluere sannhetsbegrepet.

Den norske løgnpressen er annerledes. Bortsett fra ekte

nyhetskanaler som Resett, Document.no, Sørlandsnyhetene,

nyhetsspeilet.no og Fædrelandsvennen, styres samtlige

mediehus av den venstreradikale, interseksjonale,

radikalfeministiske, postmoderne, ny-marxistiske, zionistiske

gloablistiske (merk: jeg sier ikke jødisk) eliten. De

bruker disse nyhetskanalene til å pepre inn ett og samme

budskap og forsterker det hele med propagandakanalen

faktisk.no.

Dypest sjokkert er jeg dog over at de zionistiske globalistene

(ikke jøder, jeg er Israel-venn) har klart å bestikke min

eneggede tvilling og redakør for Unikum, Vegard Møller

med sine skitne penger. Noe har endret seg svært nylig.

Helt siden han dro til Universitetet i Oslo har han blitt stadig

mer opptatt av sosial rettferdighet, feminisme og anti-rasisme,

men jeg mistet aldri respekten for ham av den

grunn. Men i siste utgave av Unikum publiserte han ikke

bare en falsk kommentar i mitt navn. Han hevdet i en faktaboks

i samme tekst at jeg var en oppdiktet karakter. Min

egen tvillingbroro prøver å få verden til å tro at jeg ikke

finnes.

Det er dette løgnpressen gjør! Så lenge sauene er naive

nok til å tro alt de leser, kan de bruke nyhetsbildet til å

skape den virkeligheten de ønsker. De ser ikke det større

bildet. De leser ikke blogger med truth/sannhet i tittelen.

De følger ikke anarko-kapitalistiske instagram-kontoer. De

kan ikke se gitteret i fengelscellen de har levd i hele sitt liv

takket være elitenes vellykkede epistemiske krigføring. Akkurat

Putin som devaluerer sannhetsbegrepet og hjernevasker

sitt folk gjennom å sørge for at hans riksmedier har

motstridende påstander om samme narrativ, hjernevasker

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets Rikskringkasting ved

at alle medier skriver samme løgn om meg.

Ikke stol på alt du leser. Med mindre det kommer fra Gregar.

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 39


40

More magazines by this user
Similar magazines