Unikum september 2019

Studentavisen for Agder GRATIS | S eptember 2019 

UIA-STUDENT (39) BORTVIST 

ETTER FIRE ÅR MED VARSLER 

- SEKSUELL TRAKASSERING OG 

«INNVADERENDE» FLØRTING 

- SABOTERING AV FORELESNING 

OG GRUPPEUNDERVISNING

EN ROTETE LEDER 

INNHOLD 

Denne lederen blir omtrent like rotete 

som min personlighet. Dette fordi jeg har 

mye å adressere på få ord. Jeg føler meg 

litt som en rapper som skal lage sitt andre 

studioalbum. Det ene øyeblikket var jeg 

bare Vegard, men nå kjenner alle meg 

før de møter meg og alle vil være venner. 

Lurer på hvor slitsomt alt hadde vært 

om jeg ikke var så oppmerksomhetssyk. 

Først og fremst vil jeg si takk! Jeg er vant 

til å bli tilbudt stillinger jeg er underkvalifisert 

for basert på utseende og karisma, 

men dere kjempet virkelig hardt for å gi 

meg jobben fremfor folk meg genuin journalistisk 

erfaring. Vit at jeg er evig takknemlig 

for å ha fått den mest givende jobben 

en student på Sørlandet kan få. (Sorry 

Jacob, Benedicte og Thomas). Jeg har 

jobbet så mye at jeg trolig er på samme 

timelønn som en av rumenerne som lagde 

4G-master for NetCom, men har kost meg 

som om jeg tjente like mye som Pål Harv. 

Folk har reagert ulikt på mitt prosjekt 

om å konvertere Unikum fra en reklameavis 

for UiA til Universitas blandet med 

Norges tre beste aviser: Klassekampen, 

Morgenbladet og Natt&Dag. «Folk har 

begynt å lese Unikum igjen» sier folk 

som om noen leste den før. Det i seg selv 

er hyggelig, men aller mest verdsetter 

jeg de spesifikke positive tilbakemeldingene 

jeg har fått så mange av at hvis 

jeg hadde trakassert noen seksuelt en 

gang for hvert kompliment, hadde jeg 

nesten blitt bortvist fra Universitetet. 

Ja, vi er helt enige. Forrige utgave av Unikum 

var AMAZING. Men det finnes folk 

som er uenige. Bak min rygg er det rettet 

en god del kritikk. Ansgar Teologiske 

Høyskole har valgt å snu om hvert eneste 

blad. Gudene hadde trolig visst hvorfor, 

hvis de fantes. Liker ikke Ansgar agurker? 

En kristen forening har bedt oss 

skru ned banninga. Fuck off! 

Noen har ikke skjønt at Gregar Møller er 

en fiktiv karakter. Noen har trodd vi er 

en og samme person. Det får meg til å 

undre: tror de jeg, Vegard Møller, hogget 

av min egen penis i heroinrus? Andre 

har klaget på at det ikke var markert godt 

nok, og på sett og vis har de et poeng; hva 

er vitsen med å inkludere en faktaboks 

med teksten «Gregar Møller er en fiktiv 

karakter» når folk, i likhet med Gregar, 

tenker de har rett til å kommentere på 

noe de har skumlest? For ordens skyld 

blir det minst to disclaimers fra nå av. 

Det var elleve bilder av meg i forrige 

utgave. Jeg er ganske kjekk, men jeg skal 

innrømme at det var litt i overkant. Dette 

er en av to kritikker jeg har tatt til meg. 

Den andre går ut på manglende studentnyheter. 

I mitt Unikum skal du le høyt, 

bli rørt og forbanna, få verdenssynet ditt 

utfordret og bli en mer tenkende person. 

Likevel er studentnytt en essensiell del 

av vårt samfunnsansvar. Det har jeg hittil 

ikke tatt seriøst nok. To bidragsytere slutta 

i protest etter forrige utgave, men jeg har 

nå rekruttert omtrent 15 nye skribenter. 

Sammen skal vi sørge for å holde studentene 

på sørlandet opplyst om ting de ikke 

bryr seg om, men ikke vet at de burde 

brydd seg om og pakke det inn på en sexy 

måte, for å bedre studentdemokratiet. 

Det medfører så klart at vi blir stadig 

mer kritiske mot UiA, STA, SiA og Velferdstinget. 

For deres eget beste skal vi 

sørge for at dere aldri mer fucker opp 

uten at hele campus får vite om det. 

Mer enn det kommer jeg ikke på. 

Jo, stem 9. september eller før! 

Og legaliser cannabis. 

4 UiA-student bortvist for seksuell trakassering 

8 De nye stipendreglene 

10 Valget: Fordi det er DIN fremtid 

11 Hvorfor stemme? 

13 Privat kapital i høyere utdanning 

15 10.000 mangler studentbolig 

16 EL-sparkesyklene har inntatt Kristiansand 

18 Studentnytt 

20 UiA & STA - sammen for mangfold 

20 Pride-festival: bildeserie 

22 Å bli uvirkelig ovenfor seg selv 

26 Meningen med livet 

28 Kulturkalender 

29 Assitej 

32 Hva har skjedd og hva bør vi bekymre oss for? 

33 Bakkekontakt 

34 ingen overskrift (les det, jævlig bra) 

36 Sinnafilosofen: Alkohol vs Hasj 

37 Mann og kvinne, intet annet 

38 Vegard og Gregar 

Vegard Møller 

redaktor@unikumnett.no 

902 35 908 

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder 

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S 

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S 

ORG.NR.: 984 544 677 

TELEFON: 902 35 908 

EPOST: red@unikumnett.no 

NETTSIDE: unikumnett.no 

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum 

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett 

Publisert september 2019 

Utgave nummer 7 

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre 

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er 

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis. 

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler 

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt 

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen. 

Redaksjon: 

ANSVARLIG REDAKTØR : 

Vegard Møller 

REDAKTØRER: 

Marthe Elden Wilhelmsen, Mats Sauro Høimyr, 

Vilde Hagen Svanberg, Enes Mala 

GRAFISK ANSVARLIG: 

Lisa Halvorsen 

FORSIDE: 

Pexels 

JOURNALISTER/SKRIBENTER: 

Vegard Møller, Henriette Grottvik, Emil O. 

Espeland, Kristin Knutsen, Ruben Møller, Marius 

Jahnsen, Marthe Elden Wilhelmsen, STA-styret, 

Marthe Holm, Helene Alsaker, Tommy Kausland, 

Morten Fjelldalen, Tonje Levernes Solberg, 

Benjamin Bjørnstad, Herman Nicolai Sønju, Snorre 

Grimstad, Ingrid Kristiansen, Martine Furnes 

Moen, Trym Staurheim. 

ILLUSTRATØRER: 

Lisa Halvorsen, Marius Jahnsen, Rebekka Yr Arngrimsdottir og 

Raymond Wang 

FOTOGRAFER: 

Enes Mala, Lisa Halvorsen, Henriette Grottvik, Mats Sauro Høimyr, Ingrid 

Kristiansen, Pexels, Marthe Holm, Marthe Elden Wilhelmsen, Tonje 

Levernes Solberg 

DESKEN: 

Vegard Møller, Lisa Halvorsen, Millie Martine Ørke, Marthe Elden 

Wilhelmsen, Herman Nicolai Sønju, Benjamin Bjørnstad, Helene Alsaker, 

Andreas B. Guthe 

KORREKTUR: 

Andreas Guthe, Mats Sauro Høimyr. 

DAGLIG LEDER: 

Andreas Guthe 

TRYKKING: 

Bjorvand & Co 

OPPLAG: 

800 

SEPTEMBER 2019 UNIKUM NR 7 3

TEKST: DINA TEGNANDER OG VEGARD MØLLER 

UIA-STUDENT (39) BORTVIST ETTER FIRE ÅR MED ANKLAGER OM 

SEKSUELL TRAKASSERING OG SABOTERING AV UNDERVISNINGEN 

- NÅ SAKSØKER HAN STATEN FOR URETTFERDIG BEHANDLING 

4 

Rettsaken pågår i skrivende stund. 

Unikum har forsøkt å få et overblikk 

over hendelsesforløpet slik at UiAs 

studenter kan forstå hvordan en slik 

situasjon kan oppstå. Dette er vanskelig 

når vitner har uforenelige versjoner 

av en og samme hendelse og motpart 

tidvis benekter hendelsene som løgner, 

overdrivelser og misforståelser. 

Vi har forsøkt å presentere saken så 

objektiv som mulig basert på hva våre 

vitner har fortalt oss. Samtlige aktører 

i saken er beskyttet av pseudonymer. 

«Franco» (39) studerte på UiA i fire år til tross for gjentatte 

anklager om seksuell trakassering, invaderende 

flørting, aggressiv verbal kommunikasjon og bevisst 

sabotering av undervisning. Han føler seg urettferdig 

behandlet og går nå til sak mot staten. 

DRAMASTUDENTEN SOM VILLE LAGE DOKUMENTAR 

Sommeren 2014 påbegynte «Franco» studietiden sin 

på UiA, på Dramastudiet. 

Så tidlig som oktober 2014 måtte han innkalles til 

møte etter at han hadde fått klager fra flere medstudenter 

på hans oppførsel. 

Blant de som klagde var det mange kvinner, de oppfattet 

ham som ubehagelig og påtrengende, han insisterte 

også på å filme undervisningen uten samtykke 

fra foreleser eller medstudenter. 

Da «Franco» begynte studiet ønsket han å lage en 

dokumentarfilm om å studere drama. Dette var ikke 

ønsket i klassen og for mange av medstudentene var 

det uaktuelt å delta i filmprosjektet hans. 

Ifølge tidligere medstudenter fra tre av de fire studiene 

han tok på UiA har han aktivt forsøkt å ødelegge 

forelesninger. De forteller at han stiller mange 

spørsmål som tyder på at ikke han har forstått 

undervisningen og anklager gjerne foreleser for å 

ta feil. De syntes undervisningen blir vanskeligere 

å følge med på fordi foreleser må bruke undervisningstiden 

på å svare på spørsmål fra eller krangle 

med «Franco». Beskrivelsene som går igjen fra 

studentene er at mannen bevisst kverulerer for å 

irritere og liker å provosere. «Franco» sier seg uenig 

i disse anklagelsene. 

– Jeg stilte spørsmål når jeg lurte på noe og det samme 

gjorde mange andre. Det var andre som tok mer plass 

enn meg, mener han. 

Men det er spesielt i praktisk gruppevis undervisning 

det skjærer seg. «Janne» forteller: 

– I undervisningsformene vi brukte, 

som for eksempel gruppevis improvisert 

teater, er trygghet en nødvendighet 

for å skape og utvikle seg. Han var 

usedvanlig bestemt på sine idéer og 

brukte grov aggressiv kommunikasjon 

mot andre når han ikke fikk viljen 

sin, noe som gjorde læring umulig for 

de andre studentene 

Hun var en av studentene som måtte samarbeide 

med «Franco» i flere grupper hvor det var konflikt og 

mener det var utfordrende å samarbeide med han. 

Kort tid etter å ha blitt tatt inn til samtale med studiekoordinator 

skrev han at han hadde en stor overraskelse 

i klassens Facebook-gruppe. Dagen etter 

kommer han til forelesningen i dress og presenterer 

en skisse av sin påbegynte dokumentarfilm, med intensjon 

om å vise at det er greit at han filmer. Flere 

medstudenter var sjokkerte over å se seg selv i filmen 

da de ikke har samtykket til å være med. 

Kvinnelige medstudenter opplevde ham ufin. Han 

skal angivelig ha blottet magen for en rekke kvinnelige 

studenter, «Franco» benekter at dette skjedde. 

Han var ifølge to vitner konsekvent nedlatende mot 

kvinner. 

– Da vi jobbet sammen i grupper og 

det dukket opp uenighet ville han 

aldri høre på noe som blir sagt eller 

forklart av en kvinne, han lyttet ikke 

før en mannlig student grep inn. Han 

behandlet ikke kvinner som likeverdige, 

sier «Janne», hun forteller også at 

«Franco» skal ha kommet med homofobiske 

uttalelser når han fikk vite at 

det var folk i klassen som var skeive. 

SKRIFTLIG ADVARSEL 

I november 2014 ble han konfrontert på nytt med 

varsler om hans oppførsel. Han ble bedt om å signere

en avtale om å slutte med verbal seksuell trakassering, 

bli samarbeidsvillig i undervisningssituasjoner, 

slutte å filme og begynne å vise respekt for kvinnelige 

medstudenter. Han signerer avtalen. 

«Franco» og hans advokat reagerer på måten dette 

ble gjort på. Det «Franco» mener er et møtereferat 

blir presentert som en bindende kontrakt hvor han 

samtykker til å ha utført handlingene han nå anklages 

for. 

Senere samme måned oppdaget foreleser at han 

fremdeles filmet undervisningen. 

– Jeg hadde med meg et GoPro for å lettere kunne ta 

bilder av tegninger som lå på gulvet den dagen, sier 

han. 

Kameraet blir konfiskert, han blir tatt til siden og får 

beskjed om å slutte og filme. 

trekke seg hvis han fikk bli med eller de ble gruppert 

sammen med ham. 

«Franco» mener det ikke ble nevnt at han ikke fikk 

møte opp, men bekrefter at dette møte fant sted og 

innrømmer at han ble informert om at han måtte ta 

eksamen alene. 

Han møtte allikevel opp på dagen og ble umiddelbart 

bortvist, i sitt siste møte på dramastudiet fikk han følgende 

ultimatum: gå opp alene eller ikke gå opp til 

eksamen i det hele tatt. 

Han valgte å droppe ut. 

Vårsemesteret uten «Franco» var ifølge de på studie 

mer normalt. En kilde beskriver det som “en kollektiv 

lettelse”, og forteller at folk kunne åpne seg mer, studentene 

fikk trygghet i studiesituasjonen som gjorde 

det mulig å lære. 

Kort tid etter dette får klassen en hendelse der «Franco» 

skal ha opptrådt upassende, denne gangen ovenfor 

UiAs egne ansatte. 

Alle blir utdelt en ramme. De får i oppgave av å fylle 

den med noe de kan finne og så tegne det. Slik presenteres 

historien av hun det skjedde med: 

- Jeg lå på bakken med magen ned og 

tegnet. «Franco» gikk rundt i rommet 

på leting etter noe han kunne tegne 

selv. Jeg håpte han ikke skulle sette 

seg ned med meg. Han gikk bort til 

meg, stoppet rundt en meter fra meg 

strakk ut hendene og holdt rammen 

over rumpa mi og pekte på den mens 

han fikk øyekontakt med en annen 

gutt og lo. Det var utrolig nedverdigende 

og jeg klarte ikke arbeide mer 

den dagen. Hendelsen påvirket meg 

lenge. Mange tenker kanskje at det 

ikke var en stor greie, men i kontekst 

av hans tidligere oppførsel mener jeg 

det var veldig nedverdigende. 

Han ble etter denne hendelsen innkalt til et nytt møte 

der han blir konfrontert med avtalen han skrev under 

på. «Franco» velger å rive den i stykker foran de 

som var tilstede. 

NYE STUDIER, NYE KLAGER 

Studieåret 2015/16 flyttet «Franco» til Grimstad for å 

studere Multimedieteknologi og -design på UiA. Det 

er vanskelig å finne klager eller varsler fra denne perioden. 

- Miljøet var greit og han skilte seg ikke ut spesielt. 

Jeg la heller ikke merke til trakasserende oppførsel 

overfor jenter, sier en venn av «Franco» på studiet i 

Grimstad. 

Studieåret 2016/17 byttet han over til filosofistudiet 

og det begynner igjen å komme anklager, mange samsvarer 

med de fra dramastudiet. 

– Han stilte mange spørsmål og kunne godt finne på 

å avbryte foreleser. Han var et irritasjonsmoment du 

ikke ønsket skulle rekke opp hånda, forteller tidligere 

medstudent. 

Han mener «Franco» saboterte forelesninger: 

– Hans spørsmål og utsagn var så på 

jordet at ingen lurte på det samme. 

Han stilte aldri spørsmål for å få svar, 

men for å være vanskelig. Krangling 

med forelesere er spesialiteten hans, 

og det blir verst for oss andre når foreleseren 

er altfor tålmodig. 

På et møte noen dager før praktisk eksamen blir 

han informert om at han ikke for lov å møte opp når 

resten av studentene får utdelt oppgaver og blir delt 

inn i grupper. 

Grunnen var at flere medelever fortalte at de ville 

Han er også klar på at «Franco» ødela gruppearbeidet 

med å distrahere gruppen fra arbeidsoppgavene og 

dominere samtalen med å prate over andre. 

- Det var umulig å ha konstruktive 

samtaler. Han er latterlig kverulant. 


En kvinnelig medstudent forteller at «Franco» oppsøkte 

henne ofte på biblioteket og sendte henne meldinger 

selv om hun aldri svarte ham. 

En annen kvinnelig student som ble kjent med ham 

gjennom andre aktiviteter på campus sier han var pågående 

og at han skal ha bli bortvist fra Stiften etter 

et trakasseringstilfelle. Stiften ønsket ikke å kommentere. 

LITTERATUR, FILM & TEATER 

I august 2017 begynner «Franco» å studere Litteratur, 

Film og Teater på UiA Kristiansand. Medstudenter 

rapporterer at de tidlig fikk et inntrykk av ham som 

matchet de eldre klagene. «Lene» er en av disse. 

– Han var respektløs ovenfor foreleserne. 

Han nedverdiget en lærer for 

å være foreleser og ikke en ekte “teatermann”. 

I gruppeoppgaver var han 

konsekvent uenig i alt, da vi til slutt 

sa oss enige, endret han mening for å 

fortsette diskusjonen 

Hun sier det tidlig kom frem at han hadde et negativt 

kvinnesyn. Da klassen skulle velge tillitsvalgt fremmet 

hun en kvinnelig kandidat. «Franco» skal da ha 

ytret: 

– Å ja du er sånn feminist, du? Nei, vi 

mannfolk må passe på maskuliniteten. 

Hvis ikke blir vi tøffelhelter alle 

sammen. 

«Franco» bekrefter at han sa dette og forsvarer uttalelsen 

i intervju med oss. 

FIRE GANGER VERBAL SEKSUELL TRAKASSERING 

«Beatrice» kom rett ut av videregående og er halvparten 

så gammel som «Franco», hun har varslet om fire 

tilfeller av verbal seksuell trakassering mot henne. 

1. «Beatrice» ankommer universitetslokalene i en sort 

blondetopp og et sort skjørt, siden hun skal på konsert 

senere samme dag. «Franco» stirrer sakte på henne 

fra topp til tå på en åpenbar og eksplisitt måte før han 

avslutter med kommentaren: 

- Dristig kostyme. 

Han innrømmer hendelsen og forteller oss at det var 

riktig å påpeke hvor «vulgært» antrekket hennes var. 

2. Det har vært quiz på Østsia. Ifølge «Beatrice» kom 

det opp at hun hadde planlagt å ha fest kommende 

helg, og «Franco» lurte på hvorfor han ikke var invitert. 

Dette svarte hun med å si at de ikke var venner 

på Facebook, hvor de andre hadde fått sin invitasjon. 

«Franco» tar opp telefonen, går inn på Facebook og 

åpner et profilbilde av henne som han viser til alle 

rundt bordet før han utbryter: 

- Se! Skikkelig pulefjes! 

3. Senere samme kveld kommer det frem i en bisetning 

mellom «Beatrice» og en annen medstudent at 

hun ikke er jomfru, og «Franco» slenger seg raskt inn 

i samtalen med å si: 

- Hæ? Er du ikke jomfru? Skuff! Han 

som fikk deg er heldig. 

4. Dagen etterpå sitter «Beatrice» med sin daværende 

kjæreste og en annen medstudent rundt et bord 

i kantina, og forteller om gårsdagen. Kort tid etterpå 

kommer «Franco» og flere medstudenter bort til dem. 

Han entrer bordet mens han prater om en våt drøm 

han hadde den natten, og avslører at «den omhandler 

to personer som sitter rundt dette bordet». 

Han fortsetter å prate om drømmen og gjør alle andre 

utilpass. Folk prøver å skifte samtaleemne uten hell. 

«Beatrice» forsøker å distansere seg, og drikker vann 

fra vannflaska si, som «Franco» poengterer størrelsen 

på. 

- Den var stor! ... Nesten like stor som 

min… 

fortsetter han, mens han ser ned på skrittet sitt og begynner 

å humre for seg selv. 

Videre nevner han «Beatrices» navn gjentatte ganger, 

og sier at «slike detaljer skal ikke diskuteres i plenum». 

De andre medstudentene ser mot «Beatrice» 

med uro, og det er tydelig for alle at hun blir ukomfortabel 

av bemerkningene. Før noen får sagt noe, 

konfronterer «Beatrice» «Franco» og spør hvorfor 

han nevner hennes navn. Han forsøker å le det bort 

og nekte for det, men to andre medstudenter sier seg 

enig med henne. «Franco» kommer så med en siste 

kommentar om at han sier det «fordi Beatrice er den 

eneste av motsatt kjønn rundt bordet, og at det derfor 

var en naturlig bemerkning». «Beatrice» forlater deretter 

kantina med to andre medstudenter. 

«FRANCO» UNNGÅR BORTVISNING 

«Franco» bekrefter at han var der i alle fire tilfellene, 

men de tre siste kommentarene benekter 

han. Han mener disse kildene har drevet et 

komplott for å få ham bortvist, og påpeker forøvrig 

at det samme skjedde på Drama i 2014. 

Han mener «Beatrice» har bevisst spredd løgner for å 

6

få hele klassen og foreleser mot ham. En annen medstudent 

er delvis enig. 

– «Franco» ble tidlig ekskludert fra klassens felleschat 

hvor de jevnlig lagde vitser på hans bekostning. «Beatrice» 

var en sterk figur, hun var sosialt dominant og 

klarte å få med seg resten av klassen mot ham, 

Medstudenten var ikke tilstede under noen av de 

nevnte hendelsene, men var ofte i forelesningene. 

Hun forstår ikke hvorfor «Franco» ble utestengt og 

mener mange var verre enn han. 

- Han stilte dumme spørsmål, men folk kunne spart 

seg for å le av ham og verbalt angripe ham, mener 

hun. 

«Beatrice» rapporterte hendelsene 23. februar 2018. 

Dette førte til et sjette møte med UiA, her blir «Franco» 

konfrontert med klagene mot seg, men bortvist 

blir han ikke. 

BENEKTING AV VOLDTEKTSSCENE 

6. September 2018 så Francos klasse filmen “Fant” og 

diskuterte den etterpå. I “Fant” er det en scene som er 

allment akseptert å være en voldtektsscene, noe klassen 

og sier seg enig i. 

I scenen er en mann og en kvinne er alene på en båt. 

Mannen holder fast i henne og bruker makt til å dra 

henne ned i kabinen. Hun trygler og skriker, men han 

får henne ned med makt og får lukket luken. “Franco” 

var ikke enig i at dette er en voldtektsscene siden 

kvinnen frivillig blir med i båten. I virkeligheten er 

hun på rømmen og gikk på første båt hun fant. 

FRANCO BLIR BORTVIST 

Klager fortsetter å komme inn relatert til hendelsene 

nevnt ovenfor og andre hendelser vi har valgt å ikke 

omtale av hensyn til de involverte. 

15. september 2018 blir «Franco» bortvist fra undervisningslokalene 

for studiet sitt, faglærers kontor, studentkantina 

og studentpuben. 

FRANCO UNNGÅR BORTVISNING DEL 2 

Det er 12. mars 2018. «Beatrice» og medstudenten 

«Lene» vil ikke ha noe mer med «Franco» å gjøre. 

«Beatrice» har utviklet angst på grunn av «Francos» 

utilregnelige tilstedeværelse og kommentarer, så de 

endrer navnet på quizlaget for å unngå at han skulle 

møte opp der. Han slipper likevel inn og havner i 

en høylytt diskusjon med «Lene», hvor hun ytrer bestemt 

at laget ikke ønsker ham tilstede. «Lene» hevder 

at «Franco» insisterer på å bli med «siden de går 

i samme klasse», og nekter å dra fra quizlokalet og 

laget. Diskusjonen foregår frem til en mannlig medstudent 

bryter inn og støtter «Lenes» budskap. «Franco» 

spør ham: 

- Skal vi ta det utenfor? 

Både «Beatrice», «Lene» og den mannlige medstudenten 

er tydelige på at dette var en invitasjon til slåsskamp. 

«Franco» bekrefter hendelsesforløpet, men sier han 

ville ha med mannen ut for å prate. Han ville aldri 

gjort noe voldelig, spesielt siden det kunne kostet 

ham jobben. Tidligere kilder har også sagt at de ikke 

tror han ikke benytter vold av frykt for å miste arbeidsplassen 

sin. 

20. April er det nytt møte. Dette er det syvende møte 

på tre og et halvt år. Han blir fortsatt ikke bortvist. 

Urelaterte kilder fra to eller tre forskjellige studieretninger 

ved UiA har anklaget ham for: 

- Sabotering av forelesninger 

- Ødelegging av gruppearbeid 

- Seksuell trakassering 

- Eksplisitt kjønnsdiskriminering 

- Å skape uhyggelig og utrygg atmosfære for medstudenter 

«Franco» selv mener dette er fordi enkeltpersoner 

mislikte ham fra tidlig av i forholdet deres og brukt 

all sin makt for å presse ham ut. 

Han hevder selv at han fort ble urettferdig behandlet 

av både sine medstudenter og forelesere. Han forklarer 

at han er veldig teatralsk og direkte i måten han 

kommuniserer på og kanskje det var derfor han ble 

misforstått? 

FIRE ÅR 

Flere gjentagende kilder i denne saken har fortalt at 

de er sjokkert og skuffet over at det har tatt nærmere 

4 år før det ble avgjort å bortvise «Franco»». Dette er 

hendelser som har blitt gjentatt i flere år, og forskjellige 

kilder som ikke har tilknytning til hverandre beskriver 

situasjonen nesten helt likt. Har UiA handlet 

uaktsomt i behandlingen av disse sakene? Var det riktig 

å bortvise ham i det hele tatt? Hvis så, hvorfor tok 

universitetet først affære etter fire år? 

UiA har ikke ønsket å kommentere saken, siden det er 

en pågående retssak. 


AKTUELT 

HVORDAN PÅVIRKES DU AV 

DE NYE STIPENDREGLENE? 

Mange unge tar i dag årsstudium og enkeltemner. 

Fra og med denne høsten må mange 

av disse forberede seg på høyere gjeld 

grunnet nye stipendregler. 

Når du søker studiestøtte for 2019/20 får du et omgjøringslån. 

40% av dette kan gjøres om til stipend, som betyr at du 

slipper å betale for det. Før ble 40% gjort til stipend i det du 

bestod fagene du tok. Nå blir kun 25% umiddelbart omgjort, 

mens resten omgjøres når fagene du har fått støtte for blir 

integrert i en fullført bachelorgrad eller høyere. 

TEKST: MARTHE HOLM OG TOMMY KAUSLAND 

I siste intervju med student Iselin Dahlen (18), som tar årsstudium 

i sosiologi får vi et annet innblikk. 

- Jeg antar noen tenker det (omgjøringen) er dumt. Personlig 

mener jeg at det er positivt. Endringene ble gjort i hovedsak 

for at flere skal fullføre en grad. Det er selvfølgelig dumt 

for de som, i likhet med meg, tar et årsstudium for å lære 

mer om noe man synes er spennende. Noen gjør jo det, kanskje 

fordi de ikke er sikre på hvilket fag eller fagområde 

de ønsker å ta en grad i. 

Kristoffer Finsrud (21), student ved UIA og leder for Høyres 

studenter i Agder om bakgrunnen for denne forandringen. 

Han mener det er problematisk at en av tre i følge 

SSB ikke har fullført en grad etter åtte år som student. De 

nye reglene hjelpe å endre på dette. 

- Dette er et økonomisk insentiv til å bestå 

graden. 

DU FÅR MER GJELD HVIS DU... 

• Kun vil studere ett år eller ta enkeltfag 

• Har en grad, men vil ha ekstra årsstudium eller enkeltfag 

• Tar årsstudium nå som du ikke kan bygge inn i fremtidig 

bachelorgrad. 

Morten Fjelldalen (45) har bachelorgrad i økonomi fra sine 

yngre dager og begynte denne høsten på et årsstudium i 

Finsrud fortsetter: «Vi oppmuntrer kommende studenter 

til å velge det de vil, noe de tror de kan jobbe med i 40-50 

år, og som de kommer til å like og trives med.» 

Lånekassen bekrefter at det skal motivere studenter til å 

fullføre en grad. 

- Det er politisk besluttet fordi regjeringen ønsker å gi studenter 

et insentiv til å fullføre en gradsutdanning. 

-18.183kr 

journalistikk. Han skal ikke ta bachelor og får derfor kun 

25% omgjort til stipend. 

Var du klar over forandringen på vilkårene? 

- Nei, det var jeg ikke. Det burde vært bedre informasjon. Jeg 

måtte lese meg opp på nettet. Hovedsakelig må Lånekassen 

bli flinkere til å markere forandringer når de skjer. 

Helene Alsaker (19) tar årsstudium i Medier og kommunikasjon, 

men har planer om å ta bachelor i journalistikk 

senere. Hun er derfor et prakteksempel på en student som 

påvirkes av de nye reglene. Da vi spurte henne hva hun synes 

om denne forskjellen, kom det ut et tydelig “Oi!” Hun 

fortsetter: 

- En årsstudent skal ikke måtte føle at de blir straffet. Lånekassen 

må være tydeligere på disse forandringene og hvor 

mye det faktisk er snakk om. 

Leder for Studentorganisasjonen i Agder, Benedicte Nordlie 

(26) er meget kritisk til de nye reglene. I en artikkel 

som Benedicte ble nevnt i på stastudent.no kalt «Hvorfor 

straffe studenter når du kan satse på dem?», kommer det 

blant annet frem at dette er et forhastet forslag som rammer 

de ressurssvake mest. 

- Jeg tror ikke dette er et initiativ som bidrar 

til bedre motivasjon blant studentene. Ordningen 

bidrar til et økt økonomisk press blant 

studenter som allerede sliter, og det er synd 

at man endrer på en økonomisk ordning som 

allerede er dårlig for studentene. 

Hun peker videre ut potensielle utilsiktede negative konsekvenser 

av ordningen. 

- For studenter i en sårbar situasjon vil stipendet de mister 

ha mye å si, da de vil finne seg i større gjeld, mens det 

for andre studenter, hvor penger ikke er en utfordring, 

ikke vil føles like overgripende. Vi kan da finne oss i en 

situasjon hvor det blir et klasseskille mellom de som har 

råd og de som ikke har råd til å delta i høyere utdanning. 

8 

Nordlie ser også problemer med at færre nå sannsynligvis 

vil ønske å ta årsstudium. 

- Om dette skjer risikerer vi å miste en fin inngang til høyere 

utdanning for de som er usikre på hva de vil bli og de 

som ønsker økt kunnskap gjennom disse tilbudene.


AKTUELT 

TEKST: HELENE ALSAKER 

Valget: Fordi det er DIN fremtid! 

“..OG DEN SKAL DU IKKE OVERLATE TIL GAMLINGER SOM GNÅLER OM BOMPENGER!» 

Den 9. september skal nye mandater i kommuner 

over hele landet stemmes frem. Alle 

som er eldre enn 18 år, eller blir myndige i løpet 

av året kan stemme under valget. Likevel 

viser statistikken fra SSB at valgdeltakelsen 

er lav blant unge. 

En av tre mellom 20 og 24 år deltok ikke ved forrige valg. Spør 

man en rekke tilfeldige studenter ved universitetet er det kun 

litt over halvparten som sier at de har tenkt til å stemme i det 

kommende valget. Hvorfor er det slik at en generasjon som ellers 

virker så engasjert i dagens samfunn velger å sitte hjemme 

på valgdagen? 

Tonje Jondahl Alvestad (SV) tror mange mener at det ikke gjør 

en forskjell om de stemmer eller ei. 

- Mange unge er engasjerte, men befinner seg i en fase der det 

glemmes bort i alt annet som skjer. For en del studenter kan 

det også handle om at man bor et annet sted enn i hjemkommunen, 

eller at man har lav tillit til politikken. Uansett om man 

er student, utenfor arbeid, i arbeid 18 eller 81 år er det viktig 

å bruke stemmeretten for at politikerne skal lytte. Jo flere som 

stemmer, jo flere er representerte. Det kan være vanskelig å få 

oversikt i politikken – da kan valgomater være et godt verktøy. 

Nå har også universitetet tilrettelagt godt for å stemme på studiestedet, 

noe som kan bidra positivt. 

Tonje Levernes Solberg (MDG) tror politikken har blitt for avanser 

for mange. I likhet med Alvestad sier hun at den oppleves 

vanskelig og irrelevant å sette seg inn i 

- Jeg tror ikke ungdom blir engasjert nok av det politikere snakker 

om. Vi trenger flere saker de unge bryr seg om. Derfor er 

det viktig at de stemmer. Hvis flere unge hadde stemt, hadde 

politikken sett helt annerledes ut. Blant annet hadde klima 

vært mye mer i fokus! Det handler om DIN framtid og den skal 

du ikke overlate til gamlinger som gnåler om bompenger! 

Christine Alveberg (V) vil oppfordre alle unge til å stemme. -Vi 

bør vise at vi ikke tar demokratiet for gitt. Hvis en ikke stemmer 

selv, lar man andre bestemme. Også dem man mener har 

helt feil holdninger og verdier. I tillegg er de eldre veldig flinke 

til å stemme, som regel på eldre folk. Vi trenger flere unge folkevalgte 

enn vi har i dag og da må flere unge stemme. Det er 

umulig å vite alt, og det er lov å endre mening og det er lov å 

vektlegge ulike ting i ulike faser av livet. Det viktigste er at man 

stemmer. Husk at det er vi som må leve lengst med beslutningene 

til politikerne! 

Godt valg! 

STEMMEGUIDE 

Q1. Q Du kan stemme både på UIA, rådhuset og sørlandssentret. Vil du stemme før valgdagen 

den 9. September er forhåndsstemming åpent frem til 6.september. 

Q2. Q Ta med deg gyldig legitimasjon med bilde og dra til et av dine valglokaler. Du trenger 

ikke ha med deg valgkortet hvis du ikke har det tilgjengelig. 

Q3. Q Du stemmer i kommunen du var registrert som bosatt i 30. Juni, meldte du flytting 

etter det stemmer du altså fortsatt i din gamle hjemkommune. 

Q4. Q Når du møter opp for å avgi din stemme vil du bli møtt av en valgmedarbeider som 

forklarer hva du skal gjøre og svarer på eventuelle spørsmål du måtte ha. 

10

TEKST OG FOTO: TONJE LEVERNES SOLBERG 

HVORFOR STEMME? 

KOMMENTAR 

50 % av de under 30 år stemmer ikke. Hvilke konsekvenser 

har det? Blant annet dette latterlige scenariet: 

I Bergen vil hver femte person over 18 stemme på et parti som har kun én 

sak - bompenger. Den viktigste debatten på Norges største politiske festival, 

partilederdebatten, handlet for det meste om – bompenger. 

Vår statsminister reiste hjem fra et planlagt møte med verdens mektigste 

dame, Angela Merkel, for å rydde opp i uenigheter om - ja, du gjettet riktig 

– bompenger. Et møte med verdens mektigste dame hvor virkelig viktige 

temaer kunne blitt diskutert. Dessverre måtte noen maktposisjoner hjemme 

i Norge forsvares, ettersom det velgere bryr seg om i Norge ser ut til å 

være – bompenger. 

Imens går hundretusener av unge uten stemmerett ut i verdens gater med 

desperate slagord om en framtid som tilhører dem og som ingen voksne 

vil ta ansvar for. De gråter over regnskog som brenner, naturkatastrofene 

som rammer fattige land oftere og oftere og polaris som smelter i rekordfart. 

Over at vi suser av gårde i retning 3,5 graders temperaturstigning 

hvis vi ikke gjør noe. 

Hva ville konsekvensene vært om vi fikk mobilisert alle under 30 til å 

stemme? Til et lite lokalvalg? 

Etter min mening vil unge velgere avgjøre hvor fort vi kan 

snu effektene av global oppvarming. Mens partilederdebatten på Arendalsuka 

diskuterte bompenger, diskuterte ungdomspartilederne klimakrisen. 

I motsetning til de «voksne» partilederne, var alle ungdomspartiene 

her enige om at det er en reell krise som må stå i fokus for dagens 

politikk. Fordi det er deres framtid. 

Jeg er en samfunnsengasjert person, men det var først da jeg begynte å 

engasjere meg i Miljøpartiet De Grønne at jeg virkelig forsto at slagordet 

«Tenk globalt – stem lokalt» ikke bare var tullball. Vi har nå sjansen til å 

være en del av et internasjonalt grønt jordskjelv. En folkebevegelse som 

har startet så de til grader nedenfra, fra vanlige ungdommer. Vi har sjansen 

til å slutte å krangle over småting som partier bruker for å skille seg ut 

fra de mange andre partiene – fordi miljøsaken er noe vi kan, og er nødt 

til, å forenes om. Nå kan vi flytte skillet fra rødt og blått til grønt og grått. 

Vi kan skape lokale grønne jordskjelv. Hvis vi ser det riste i grunnmuren 

i alle fylkesting og kommunestyrer etter valget 9. september, vil det skape 

grønne etterdønninger ikke bare lokalt, men nasjonalt og internasjonalt. 

Det vil ha en effekt hvis byen vår erklærer klimakrise. Byen vår kan bli et 

internasjonalt grønt forbilde slik lille Oslo har blitt. 

Vi unge har et ansvar for å vekke de sovende gamle - og for å stemme for 

framtiden til de streikende uten stemmerett. Godt valg! 


12

TEKST: MORTEN FJELLDALEN 

NYBØ ÅPNER FOR PRIVAT KAPITAL 

VIL DET TRUE AKADEMISK FRIHET? 

Høyere utdanning- og forskningsminister 

Iselin Nybø (V) ønsker å se på 

mulighet for å hente flere penger fra 

næringslivet og privatpersoner til universiteter 

og høyskoler. Det kan true 

akademisk frihet, sier enkelte. 

Det var Universitas som først melde saken 18.7.19. Men flere er 

skeptiske til at universitetene kan miste den akademiske friheten 

som de har nå. Enkelte er også skeptiske til at forskningsrapporter 

kan bli kjøpt opp av kapitalen og holdt tilbake dersom det ikke 

tjener næringslivet. En OECD-rapport som bygger på statistikk 

fra 2015, setter Norge på en sisteplass når det gjelder andel privat 

kapital i høyere utdanning. 0,2% er bidragene fra det private til 

høyere utdanning. 

Til Unikum uttaler Venstres 2. kandidat til fylkestinget i Agder, 

Jacob Haugmoen Handegaard at han er positiv til Statsrådens 

forslag. Han innrømmer at det kan være en liten risiko for at de 

private kan påvirke forskningen, men påpeker at vi i Norge har 

god kultur for at alle universiteter og høyskoler skal være akademisk 

uavhengige. 

- Vi må se på mulighetene og ikke begrensningene¨ 

Industribedrifter på Sørlandet trekkes frem som potensielle bidragsytere 

til for eksempel ingeniørutdanningen i Grimstad. 

Han ser ikke på det som et problem at eventuelle bidragsytere gir 

sine bidrag til bestemte fag eller utdanningssteder. Handegaard 

så det ikke som et problem at f.eks. Arbeiderpartimannen Trond 

Mohn ønsket å gi en betydelig sum til Høgskolen i Bergen. 

Handegaard mener det ikke vil være en stor risiko at forskningsrapporter 

kan bli holdt tilbake dersom bidragsgiverne ikke liker 

resultatet. Han gjør det klart om at det må gjøres gode avtaler 

på forhånd for å hindre at slikt skjer. Han minner på om at vi 

i dag allerede har forsking som gjøres på vegne av bedrifter og 

organisasjoner ved flere institutter. 

- I store deler av verden får jo universiteter og høyskoler betydelige 

midler fra private. Likevel blir jo utdanning og forskning 

derifra sett på svært prestisjefylt. 

Sosialistisk Venstreparti er langt ifra så entusiastisk til dette forslaget 

fra regjeringen. 5.-kandidat på fylkestingslista til Agder SV, 

Martine Furnes Moen sier følgende i e-post til Unikum: «For å 

løse framtidas utfordringer trenger vi mer satsing på forskning, 

men jeg er svært kritisk til at utdanningsministeren vil gi fra seg 

det ansvaret til private aktører. Det er statens ansvar å finansiere 

utdanning i Norge, ikke næringslivet eller rike enkeltpersoner.» 

- Jeg er bekymra for at privat finansiering vil undergrave universitetenes 

autonomi og svekke den demokratiske styringa av utdanninga. 

Akademia skal ikke være en reklameaktør for private aktører, 

det vil kunne få konsekvenser for den faglige friheten. Se for 

deg hvis et oljeselskap skulle ha sponsa forskning på oljeleting i 

Lofoten, Vesterålen og Senja - det er ikke en utvikling vi ønsker.» 


14

TEKST: MORTEN FJELLDALEN | FOTO: MATS HØIMYR OG SV 

10.000 mangler studentbolig 

På landsbasis er står fortsatt over 

10.000 studenter i kø for å få et tilbud 

om studentbolig gjennom sine respektive 

studentskipnader. Det er det 

Statsråd Iselin Nybø (V) som melder 

dette i pressemelding av 16.8.19. Heldigvis 

er det 7.315 færre enn fjoråret. 

Pr. 21.8. var det 128 studenter som stod i kø i Agder, ifølge SiA 

Bolig. For de som står i kø, er det jo liten trøst i at køene er lengre 

andre deler av landet. Det er i all hovedsak studenter i Kristiansand 

som utgjør disse 128. For Grimstad sin del er boligtilbudet 

bedre. 

nå er 491 hybler, leiligheter og hus til leie i Kristiansand i følge 

finn.no. For Grimstad sin del er tilsvarende tall 161. Så dette er 

først og fremst et spørsmål om pris, trygghet og forutsigbarhet 

for studentene. 

Studentboliger vil være en demper for privatmarkedet 

SiA har et mål om at minst 15% av studentene skal få tilbud om 

å bo i studentboliger, som også er et mål som andre studentskipnader 

i Norge har. SiA er ikke oppe på det ennå. Ved å oppnå 

en slik andel sier Handegaard at det kan virke dempende på det 

private leiemarkedet og holde leieprisene nede. Han sier videre 

at forutsigbarhet og trygghet er en fordel hos SiA sammenlignet 

med privatmarkedet. 

Fra Staten sin side er det bevilget midler for å bygge 2.200 studentboliger 

årlig de siste åra. I 2018 blei det bevilget midler til 

å bygge ytterligere 1.200 boliger i år, altså totalt 3.400 boliger. 

Byggingen henger etter, og Statsråden legger mye av skylda på 

de enkelte kommuner for lang behandlingstid for byggesaker. 

Utover planene på Lund Torv, har SiA ingen planer om ytterligere 

bygging eller kjøp av studentboliger. Handegaard understreker 

at selv om bygging er viktig, er også vedlikehold av dagens 

boliger også viktig. En SiA-bolig skal være attraktiv å bo i. 

Styremedlem i SiA, Jacob Haugmoen Handegaard, uttaler til 

Unikum at de ikke ser at dette er et problem i Agder. Han sier 

videre at studentskipnaden i Oslo har en lengre kamp mot sin 

kommune. 

I Kristiansand utgjør jo de 8.000 studentene en forholdsvis større 

andel av befolkningen i kommunen enn andre kommuner. De er 

derfor et godt og positivt bidrag for kommunen. 

I Kristiansand har SiA planer om å bygge 300 studentboliger 

på Lund Torv. Det pågår nå arbeid med reguleringsplanen, og 

håper er byggestart i 2020. Denne reguleringsplanen for Lund 

Torv innebefatter også andre byggeprosjekter, deriblant flere private 

utbyggere. Dette gjør at flere skal uttale seg, noe som gjør 

behandlingen mer omfattende og tidkrevende, sier Handegaard. 

Selv om 128 studenter nå står i kø, er det ingen krise ved at studentene 

må sove i parker og under broer sammen med byens 

løse fugler. Noen studenter har nok inngått korttidsleie i privatmarkedet, 

mens andre bor sammen med studievenner i påvente 

av studentboliger, og andre igjen pendler lengre enn ønsket. Pr 

Martine Furnes Moen, 5.-kandidat til Agder SV, mener at det 

ikke satses nok på studentboliger. I en e-post til Unikum skriver 

hun: «Alle trenger et hjem, og det er for dårlig at det kun er rundt 

14 prosent av studentene i Agder som får studentbolig. Vi trenger 

flere studentboliger, og her er jeg enig i at kommunene må ta 

mer ansvar. Men det tar tid å bygge studentboliger, og da trenger 

vi reguleringer som kan virke prisdempende på det private markedet 

i mellomtida. 

Semesterstart er høysesong for bolighaiene, som tjener fett på å 

kjøpe opp boliger og leie ut til skyhøye priser til studenter. Bolig 

skal være noe å bo i, ikke spekulere i. Vi er nødt til å innføre høyere 

skatt på bolig som man selv ikke bor i, samt å satse mer på 

kommunal boligutbygging som ikke bygger for profitt, men etter 

hva vi unge trenger.» 


TEKST OG FOTO: HERMAN NICOLAI SØNJU OG BENJAMIN BJØRNSTAD 

EL-SPARKESYKlene har inntatt byen 

I Oslo og Trondheim har man i hele sommer 

kunnet cruise rundt på EL-sparkesykler. 

I forrige uke nådde det mye omtalte 

sparkesykkelsirkuset 

Kristiansand. 

«Fenomenet» EL-Sparkesykkel har det i sommer tatt 

Norge med storm. Folk i Oslo og Trondheim har kunnet 

fryde seg med et alternativt fremkomstmiddel for bil, 

buss og sykkel. Og nå skal flere få gleden av å bruke dem. 

El-sparkesykkelfeberen har nådd hjertet av Sørlandet. 

Rett utenfor Kristiansand Domkirke møter vi tre videregående 

skoleelever som alle er godt kjent med det populære 

fremkomstmiddelet. Vi spurte dem hva de synes 

om konseptet. 

- Jeg synes det er veldig greit og det gjør alt lettere, sier 

Johan Patrick Bredesen. Han forklarer videre at dersom 

han skal treffe en kompis eller skal komme seg kjapt et 

sted, så er digg å bare kunne hoppe på en sparkesykkel. 

- Da kommer jeg fortere frem, utdyper han. 

Prisen er Johan derimot ikke helt fornøyd med. - Den er 

litt høy. Minuttprisen er ok, men jeg synes det blir tull at 

det skal koste 10kr for å starte. Så lenge man ikke sjekker nettbanken 

etterpå så går det fint, tilføyer han med et smil om 

munnen. Simen Ingar Hinderaker og Sunniva Jåtog-Hansen 

sier seg enige i at prisen fort kan bli litt høy. Ellers har de stort 

sett bare lovende ord om sparkesyklene. - Jeg har ikke brukt 

dem mye selv, men jeg ser jo at alle andre gjør det, forteller 

Simen. Han er klar på at de har blitt svært populære på kort 

tid. - Samtidig er de alltid så lett tilgjengelig, sier Sunniva. 

Oslo har ruter valgt å inkludere Tier-sparkesyklene i månedskortprisen 

på kollektiv transport. Simen lyser opp i det 

han mottar informasjonen. - Det virker dritfett!, roper han 

ut. Også Sunniva viser sitt engasjement for nyheten, og mener 

dette kan være en fin løsning å ha i Kristiansand, gjennom 

Agder Kollektiv Trafikk (AKT). - Det er en mye bedre ordning 

enn den som er nå, sier hun. 

Sparkesyklene er også å finne utenfor Universitetet i Agder. 

Studentene Oddmund Wallevik og Karoline Greve har i likhet 

med mange andre latt seg fascinere av konseptet. Oddmund 

kjenner til det fra Oslo. - Jeg synes det er veldig greit, og jeg ble 

glad da jeg leste at det kom til Kristiansand. 

16

Den store interessen for sparkesyklene gjenspeiles i nylige 

uttalelser fra Agder Kollektiv Trafikk (AKT). Færre 

skal ha tatt bussen i det siste som en konsekvens av 

sparkesyklene, og det har ført til reduserte inntekter. 

På spørsmål om at sparkesyklene kanskje kan skape 

en priskrig og redusere billettprisene på buss er svaret 

klinkende klart fra Karoline og Oddmund: - Det hadde 

vært helt supert, uttaler de sammen i kor. 

Selv om det virker som sparkesyklene bare er fryd og 

gammen, har de også bydd på problemer, da flere blant 

annet har blitt påkjørt og skadet. Dette har ført til debatt 

om sparkesyklene bør reguleres. Oddmund mener det 

burde settes en aldersgrense for hvem som kan bruke 

syklene. - Det burde være en aldersgrense på 15-16 år. 

Det kan være farlig at små barn har tilgang til syklene, 

og ved å sette en aldersgrense vil jeg tro man kan forhindre 

mange ulykker. 

Prisen er som tidligere nevnt for høy ifølge flere. Karoline 

Greve deler også denne oppfatningen. Jeg synes det 

er veldig dyrt, og jeg tar heller bussen fremfor å ta sparkesyklene. 

Det er mer effektivt å ta sparkesyklene, men 

jeg kommer nok til å ta bussen uansett. Men dersom AKT 

skulle inngå samarbeidsavtale med Ryde, så hadde hun 

tatt sparkesyklene i bruk. - Ja det hadde jeg, uten tvil, 

svarer hun kjapt. 

Fra og med 1. september vil el-sparkesyklene forsvinne fra 

gatene i Trondheim. I Markens gate i Kristiansand har det 

blitt restriksjoner på når man kan kjøre. 10.00-16.00 i ukedagene, 

og 10.00-14.00 på lørdager. Karoline Greve mener dette 

er et godt tiltak da det ofte er mye folk i Markens. Samtidig ser 

hun ikke noe problem i at sparkesyklene kan legges igjen hvor 

som helst. - Jeg synes det er greit at du kan sette dem hvor du 

vil. De tar ikke så mye plass, så det burde ikke være noe problem. 

Videre tilføyer Oddmund Wallevik at de fleste forstår at 

man ikke skal sette dem fra seg midt i veien eller andre steder 

der de kan skape vanskeligheter. - Å sette de på et fortau eller 

et steder det ikke finnes biler er helt problemfritt. Det eneste 

problemet Oddmund ser, er de som tar i bruk sparkesyklene 

i beruset tilstand. - Vi kan ikke ha sparkesyklene på gata dersom 

folk kan skade seg selv og andre, i beruset tilstand. 


Studentnytt 

TEKST: VEGARD MØLLER OG MARTHE HOLM 

FOTO: VEGARD MØLLER, MARTHE 

HOLM, TOMMY KAUSLAND & STA 

STUDENTSAMSKIPNADEN 

ANSETTER FOLKEHELSEKOOR- 

DINATOR FOR FØRSTE GANG 

STUDENTSAMSKIPNADEN 

ARRANGERER MILJØUKE 

Studentsamkipnaden skal i uke 39 (23.- 

27. september) arrangere ei miljøuke på 

Campus i Kristiansand. I følge informasjon 

sendt til Unikum forteller de at de vil markere 

miljøengasjement og sette fokus på 

viktige miljøtema som bør engasjere oss 

alle. 

SiA Kultur har i forkant av dette semesteret opprettet 

en ny stilling. Andreas Dahlslett Ratvik har de 

ansatt som sin nye folkehelsekoordinator. Tiltaket 

er ment å forbedre studentenes hverdag. 

- Min jobb er å møte ulike aktører på campus for å 

igangsette forebyggende tiltak for mindre ensomhet 

og psykiske problemer for studenter. 

1 av 3 studenter kjenner seg utenfor, ensom eller 

isolert. Mange av disse kunne trengt en studentforening 

å delta i. 

- Vi skal redusere den totale miljøbelastningen 

gjennom konkrete tiltak innenfor 

innkjøp, avfallsmengder, energiforbruk og 

transport. 

- Da jeg begynte å studere tenkte jeg bare på karakterer 

og undervurderte viktigheten av aktiviteter 

ved siden. Mange skjønner ikke viktigheten av det 

før det har gått en stund. 

Studentene er invitert med, og det vil være 

en rekke arrangementer for og med studentene. 

I følge ShoT-underøkelsen om studenters helse er 

andelen med svakt sosialt nettverk er høyere blant 

menn enn kvinner. 

- Vi håper miljøuka vil engasjere og involvere! 

- For mange gutter er det ikke legitimt å snakke om 

at du sliter med ensomhet eller andre psykiske plager. 

For å redusere ensomhet trengs det folk som 

jobber konkret med å legge til rette for at det blir 

enklere å f.eks starte studentforeninger.

FORESLÅR TRE ÅRS GRATIS 

BUSS FOR STUDENTER: 

I dag kan alle studenter som melder flytting til 

Kristiansand fra utenfor Agder få et gratis år 

med buss. Vi snakket med Gustav Gabrielsen 

fra AUF om deres nye forslag. 

- AUF-studentene kjemper for at ordningen 

skal forlenges til 3 år og nå har også bystyret i 

Arbeiderpartiet gått inn for det. 

Han påpeker at det er et viktig miljøtiltak. 

- Det er vel og bra med individuelle handlinger, 

men for å få til de store endringene må vi ha 

insentiver som gjør det lettere. 

Christine Alveborg og Jacob Haugmoen Handegaard. 

fra Venstre støtter forslaget, men reagerer 

på visse elementer av det. 

- Hvorfor skal ikke folk fra Vennesla eller Mandal 

få det samme tilbudet? spør Handegaard 

før Alveborg påpeker at Kristiansand allerede 

tar innteker fra disse kommunene når de flytter 

hit for å studere. 

Venstre Kristiansand har ikke programfestet 

forslaget om tre års utvidelse av ordningen. 

Få mer info på kristiansand.kommune.no/gratisbusskort 

VIKTIGERE Å ØKE STUDIESTØTTA 

ENN INNTEKTSGRENSA! 

Leder for NSO, Marte Øien kritiserer inntektsgrensa i NRK. 

Inntektsgrensa er 182.575 kr i 2019 og 188.509 i 2020. Det betyr 

at i det lønna di ved siden av studier går over grensen, 

begynner du å miste stipend. Dette mener hun er et hinder for 

de som vil spare penger. 

– Studentene taper hvis de skal kunne sikre seg en nødvendig 

inntekt for å dekke basisutgifter. De økonomiske vilkårene deres 

er for dårlige med dagens støtteordning, sier leder i NSO, 

Marte Øien. 

Nestleder for Studentorganisasjonen i Agder, Olea Norset (bildet 

øverst), mener vi bør vurdere å bruke netto fremfor brutto, 

men sier STA har ingen politikk på selve inntektsgrensa. De 

mener det viktigste er å øke studiestøtta. 

- Studenter nå har dårligere råd nå enn før. Derfor ønsker vi 

at støtten skal tilbake til 1.5G. 

På nitti-tallet fikk studenter tilsvarende 1.5 ganger folketrygda. 

I dagens penger betyr det 149.787. STA vil at vi skal tilbake 

dit. 

Olea synes også det er en uting at studenter tvinges inn i deltidsjobb. 

- Behovet for deltidsjobb bør ikke være at du er presset til det, 

men at du ønsker fordi det kan hjelpe deg å få relevant erfaring. 

Det skal ikke være slik at studenter ikke får endene til å 

møtes. 

Nina Schanke Funnemark, administrerende direktør for Lånekassen 

sier til NRK at poenget med stipendet ikke er sparing. 

- Du får støtte for å kunne ta utdanning, og for å kunne konsentrere 

deg om utdanning. 

Olea Norset skjønner godt at folk vil spare ved siden av studiene. 

- Stort sett lever man jo ikke på gratis penger, men lån, så jeg 

skjønner godt at folk vil spare. 


UiA og STA – Sammen for mangfold 

KOMMENTAR 

Også i år ble årets Pride-parade en stor suksess. Det er ikke mange 

år siden at kun et fåtall turte å feire et fargerikt og mangfoldig 

samfunn. I fjor var det 7000 deltakende, og mye tyder på at tallene 

bare øker. I et intervju foretatt av Fædrelandsvennen svarer mange 

at de ønsker å vise sin støtte til mangfold og at alle skal få være 

akkurat den de er. Noen velger også å gå for de som ikke kan. 

Ved fjorårets Pride-parade ble blant annet UiA og Kristiansand 

kommune kritisert for å ikke flagge til støtte for LHBTIQ+-saken. 

Årsaken er at flaggloven ikke tillater å flagge med andre 

flagg enn det norske eller samiske. I år opplever Studentorganisasjonen 

i Agder (STA) at universitet har gått langt i å imøtekomme 

studentenes krav. Selv om Prideflagget enda ikke 

svaier i toppen av primærflaggstangen, er det satt opp flere 

vimpler langs alléen opp mot hovedinngangen. UiA sa ja til å 

sette logoen på et felles banner med STA, og universitetet har 

tatt initiativ til et fargerikt gangfelt. STA roser universitetets 

engasjement for en likestilt og mangfoldig studentmasse. 

BILDESERIE: PRIDE 

I KRISTIANSAND 

Mennesker i alle mulige situasjoner samlet seg på rådhusplassen 

lørdag 24. august for å gå i det som ofte 

kalles for pride paraden. Regnbuefargene var godt 

representert i byen, sammen med musikk og rop 

fra både sidelinjen og i paraden. Mens det i fjor var 

7000 tilstede er årets estimat på opp mot 11.000. 

TEKST OG FOTO : HENRIETTE GROTTVIK 

I Norge var homofili forbudt inntil 1972, og helt frem til 1977 

var det regnet som en diagnose. I 2017 hadde 57 land lover som 

straffet homofili med fengselsdommer i inntil 14 år, mens ytterligere 

14 land gav mellom 14 år og livstid. Afghanistan, Sudan, 

Pakistan, Saudi-Arabia, Iran, Irak, Mauritania og Yemen idømmer 

dødsstraff for homofile forhold. Og fra april 2019 strammet 

også Brunei inn sitt lovverk, til å kunne idømme dødsstraff. 

Det er også verdt å nevne innstrammingene flere amerikanske 

stater har gjort i abortspørsmålet. I juni våknet 

hele verden opp til sjokknyheten om at en gravid kvinne 

ble tiltalt for uaktsomt drap etter å ha blitt skutt i magen 

under svangerskapet. Loven i Alabama forbyr abort under 

enhver omstendighet, og ifølge etterforskingen tok 

kvinnen initiativ til krangelen som fikk et tragisk utfall. 

Vi er med andre ord svært heldige som bor i Norge. Vi kan 

si hva vi mener, vi har rett til å melde oss inn og ut av ulike 

organisasjoner. Vi har rett på utdanning, og ikke minst; vi 

kan elske den vi vil. Flertallet av moderne stater ser på disse 

som helt grunnleggende menneskerettigheter, men flere land 

lever stadig i en svunnen tid. Selv om saudiarabiske kvinner 

nå får lov til å ta lappen er det mange steder en kamp som må 

kjempes. Også her hjemme har vi en vei å gå før vi når full 

likestilling mellom menn og kvinner, «straighte» og homofile, 

etniske og nye landsmenn, mellom troende og ateister, og 

mellom mennesker med ulik grad av funksjonsvariasjon. 

Studentorganisasjonen i Agder fortsetter kampen for mangfold 

og likestilling. Vi vil at «UiA skal være en rollemodell for offentlige 

og private aktører innen mangfoldsledelse og mangfoldig 

kulturbygging» og at UiA skal «bistå regionen med forskning, 

kunnskap og konkrete kurstilbud i utviklingen av et mer 

mangfoldig og likestilt Agder». STA vil blant annet at UiA tilbyr 

enda flere universelle og kjønnsnøytrale toaletter, og ønsker et 

livssynsåpent universitet, som anerkjenner alle tros- og livssynsretninger. 

På UiA skal det være rom for alle mennesker. 

TEKST: STUDENTORGANISASJONEN I AGDER 

20


TEKST: SNORRE GRIMSTAD | ILLUSTRASJON: REBEKKA YR ARNGRIMSDOTTIR 

å bli uvirkelig oveNfor seg selv 

‘’Nå blir jeg avslørt, nå vil alle se at jeg ikke er et menneske, 

men at jeg bare later som jeg er det’’. 

22 

Denne teksten omhandler en problematikk de fleste 

av oss har sluppet å ta stilling til. ‘Depersonalisering’ 

er navnet på en tilstand hvor man føler seg uvirkelig 

og fremmed, både ovenfor seg selv, men ofte også 

ovenfor det man oppfatter som en falsk og død virkelighet. 

Folk som har det på denne måten, beskriver 

seg med metaforer som «å være en livløs dukke», som 

ikke hører hjemme i verden som en virkelig og levende 

person. 

En bekjent av meg slet lenge med depersonalisering. 

I teksten omtales han som ‘Johannes’ og alle sitatene 

kommer fra ham. I årevis følte han at ting han gjorde 

og hvem han var ikke var virkelig. 

- Jeg vet det er banalt å si det, men 

nå det er det jo helt åpenlyst at jeg 

er virkelig, og at jeg virkelig er her. 

Uttalelsen var det første Johannes sa i en samtale for 

omtrent et år siden, jeg synes det viser hvor langt 

unna en normal psykisk tilstand han en gang har 

vært. 

HVA ER DEPERSONALISERING? 

Ordet ‘depersonalisering’ betyr noe som ‘å ta avstand 

fra personen’, og omtales innen psykologisk kartlegging 

og diagnostikk som en ‘dissosiativ lidelse’. Det 

er en tilstand av dyp forvirring omkring ‘hva som 

faktisk er meg’ og en opplevd mangel på autonomi 

(opplevelsen av å ta sine egne valg og styre seg selv). 

Man opplever seg som tilskueren til et falskt selv som 

deltar i verden på autopilot. Tilstanden preges av mye 

redsel, intens angst og opplevelse av håpløshet. 

‘Dissosiasjon’ betyr det motsatte av å assosiere. Når 

det brukes om alvorlige psykologiske tilstander viser

det til hvordan personer deler opp oppfatningen av 

hvem de selv er i flere personligheter med sine egne 

minner, eller fjerner seg fra sine egne kroppslige sanseinntrykk. 

Å ‘sone ut’ slik vi alle gjør når vi stirrer ut 

i lufta, så benytter vi oss av evnen til å dissosiere i en 

mild grad. Voldtekt er et eksempel på en opplevelse 

som kan være så traumatisk at offeret ‘går ut av seg 

selv’(dissosierer), fordi de ikke tåler det som skjer. 

Et barn som opplever omsorgssvikt og utrygghet i 

hjemmet, har ikke evne til å slåss imot eller rømme 

fra situasjonen det er i. Den eneste løsningen til rådighet 

er å fjerne seg «mentalt». Barnet opplever at faresignalene 

det instinktivt ønsker å komme seg unna, 

kommer fra den samme personen (det samme stedet) 

hvor de er ment å skulle søke tilflukt hos i møte med 

farer. Barnet befinner seg dermed i en slags umulig 

situasjon, uten å kunne finne roen, bli regulert eller 

få hjelp til å håndtere all stimulus det opplever. Vi kan 

forstå det som at barnet – på et emosjonelt nivå - resonnerer 

slik; ‘’hvis det er så vondt å være meg selv, 

så vil jeg ikke være det. 

Under så stor belastning blir det umulig å ‘ta inn over 

seg’ alle sanseinntrykkene og signalene som kommer 

fra kroppen uten å overbelaste sitt eget nervesystem. 

Hvis man over tid blir presset til å ‘skru seg av’ slik, 

så mister man muligheten til å etablere en varig og 

solid selvfølelse. 

Når jeg spør Johannes om han har mange ‘hull’ i 

historien sin, så er svaret et klart ‘JA’. Store deler av 

fortiden er fortrengte minner, minner han fremdeles 

trenger å ‘ta inn over seg’, for å innse at ‘det som 

skjedde’, skjedde med ham selv. 

- På mitt mest usikre så var jeg ikke 

sikker på om noe av livet mitt egentlig 

hadde skjedd, og da er du ganske 

usikker på deg selv. 

Det er to måter vår oppvekst og utvikling kan ‘havne 

på avveie’. Det ene er når ting som ikke bør skje 

skjer – slik som vold og misbruk. Det andre er at når 

det som bør skje ikke skjer – slik som mangel på en 

emosjonelt tilstedeværende voksen. Dersom ting ikke 

går slik de skal, så gjør vi oss tilpasninger som på kort 

sikt fungerer, men som på lang sikt gir grobunn for 

problemer i vår fysiske og psykiske helse, så vel som 

avvikende og selvutslettende adferdsmønstre. 

Et nyfødt barn sier klart og tydelig ifra hva det føler 

og hva det trenger; ’jeg er sint’, ‘jeg er sulten’, ‘jeg er 

lei meg’, ‘jeg er trøtt’ osv. Vi uttrykker oss helt oppriktig 

og umaskert fra starten av livet, og det er først 

senere at vi skal lære oss å regulere disse uttrykkene 

for å ta hensyn til andre. De voksne i livet vårt må 

‘være’ selvreguleringen, og den emosjonelle stabiliteten 

vi enda ikke har selv. I denne relasjonen blir 

et slags kjerne-selv smidd på et grunnleggende emosjonelt 

nivå. Og det etableres en vedvarende følelse 

av oss selv som vi senere bygger vår personlighet og 

identitet på. 

Så er jo ingen familier perfekte, og hvis din mor er 

mer komfortabel med tristhet enn sinne, så tilpasser 

du deg; du underdriver noe og overdriver noe annet. 

Vi er nok alle litt forstyrret, siden det aldri er 100% 

rom for å være oss selv. 

Men hva med familier hvor man ikke får plass til å 

være spontan i det hele tatt, hvor barnet ikke finner 

noen følelse av ‘meg’ å kunne stole på? 

Han blir tvunget til å være på en bestemt måte, dersom 

det skal være levelig å eksistere. Han spiller kun 

ut de måtene å føle på, tenke på og oppføre seg på som 

ser ut til å være tillatt av andre. I prosessen med å gi 

fra seg egne hensikter lages et falskt selv. Et falsk selv 

som styres i tråd med hva som passer best for andre. 

‘Du’ blir selv bare den indre observatøren av en ytre 

person som er ‘slik andre vil ha den’, og da føles det 

ikke som om den hører til deg selv. Den eies av noen 

andre, og det er noen andre som trekker i trådene. 

Vi kan alle dissosiere her og der, slik vi gjør når vi for 

eksempel ‘jatter med andre’; vi ’soner ut’ og kommer 

‘tilbake’ igjen. Den depersonaliserte er permanent 

‘borte’, og etter år i denne tilstanden glemte Johannes 

helt hvordan det føltes å være tilstede. 

Det endte med at ‘forsvarsstrategien’ skapte sitt eget 

enorme problem. Han følte mer av andres følelser 

enn sine egne, mistet eierskap over kroppen og det 

emosjonelle kroppsspråket som tilhører den. Man 

blir mer og mer usikker på om man har noe som helst 

ved seg selv som er virkelig. 

- Den automatiske delen (det falske 

selvet), det er den som møter verden, 

den maska man lager. Det ekte selvet 

føles som om det er fanget bak et 

glass, uten mulighet for å interagere 

med omverden. Jeg ble kun en tilskuer. 

I MØTE MED ANDRE 

Når du ikke er «virkelig sikker» på hvem du er, får 

kontakt med andre mennesker potensielt sett mer 

drastiske konsekvenser enn normalt. ‘Den andre’ kan 

hjelpe deg nærmere å finne deg selv, eller muligens 

ta fra deg enda mer. Men når man opplever å stå på 

utrygg grunn, blir man først og fremst fokusert på å 

bevare den svake identitetsfølelsen man fremdeles 

har ved å gjemme vekk sitt ‘ekte jeg’ og holde seg 

usynlig for andres inntrengende, dømmende blikk. 

Johannes forklarer at han havnet i relasjoner med 


24 

folk som var selvopptatte nok til ikke å merke hvordan 

han hadde det, men som og utnyttet usikkerheten. 

På en måte så han også opp til disse menneskene, 

og til tross for at de overkjørte ham så fantaserte han 

om å bli som dem; autonome folk som var frie til å 

hevde seg selv. ‘’ 

- De utnyttet meg og var ikke bra folk, men de satte 

seg selv først og i min verden var jeg alltid sist. 

Det er tydelig når han ser tilbake, at han hadde lett for 

å havne inn i relasjoner som lignet dem han opplevde 

tidlig i livet; folk som dominerte ham og som ikke hadde 

medfølelse for hva han gjennomgikk. Det var tross 

alt under slike omstendigheter han visste hvordan 

han kunne gjemme seg bort og være usynlig. 

- Du vet, da jeg ble utnyttet og overkjørt 

av andre, så var det et liten 

stemme inne i meg som sa at jeg ble 

det, men jeg tenkte jeg var gal hvis 

jeg lyttet til den. [..] Tanken om å stole 

på mine egne følelser og dele det 

jeg erfarte med andre virket livsfarlig. 

De kunne kanskje oppdage at jeg 

var sinnssyk, og at jeg ikke var et ekte 

menneske. 

Man havner så langt unna ‘de andre’. 

Du tenker kanskje at depersonalisering høres fjernt 

ut og er vanskelig å relatere seg til. Er det rart at den 

som sliter med dette opplever det vanskelig å kommunisere 

hvordan han føler seg, når opplevelsen er 

så bisarr? 

- Kroppen min og beina mine så ut 

som de var tegnet på meg, de så falske 

ut. Armene mine så veldig små ut. 

Verden så falsk ut, som en skjerm i 2D 

hvor det av og til var små blinkende 

snøfnugg på skjermen. Jeg klarte aldri 

å overbevise meg selv rasjonelt sett 

om at verden var uekte, det var bare 

det at følelsen av at den var død og 

uvirkelig var så sterk. 

Det er vanskelig for denne personen å finne noen som 

forstår seg på det de selv erfarer. De blir på en måte 

ute av stand til å delta i verden sammen med andre, 

og føler seg dermed veldig alene og fortapt. 

TILBAKE TIL VIRKELIGHETEN 

Helt sentralt for depersonalisering ligger en forvirring 

angående ens livshistorie; hva har skjedd og hva 

var viktig? Veien ut besto i å skape et sammenhengende 

narrativ, og å virkeliggjøre dette narrativet gjennom 

konfrontasjon med nøkkelpersoner. Fremgangen 

var ikke en rasjonell, men en emosjonell prosess 

som bestod av å gjenopprette kontakt med seg selv, 

andre og verden. 

- Jeg husker ikke når og hvorfor tårene 

kom da jeg snakket med mamma, men 

det var som en foss. Slik en unge kan 

gråte til mammaen sin. Det var veldig 

rensende, og jeg tror jeg følte meg 

mye lettere etter det. Etter at jeg hadde 

vært i kontakt med, tatt eierskap 

over og følt på virkeligheten av mine 

egne følelser, så var det som om jeg 

hadde ‘kommet opp et nivå’, og at det 

skulle mye til for å havne tilbake der 

hvor jeg var før. 

Han opplevde å bli anerkjent når han var seg selv, 

også av dem han hadde «gitt bort seg selv» for å tilfredsstille. 

Det hjalp veldig å bli hørt, sett og forstått av noen som 

faktisk hadde vært der hele tiden. Det gjorde at han 

fikk eierskap over eget perspektiv igjen, og trygghet i 

at det var viktig. Det ble starten på å ta inn over seg at 

alt det som tidligere skjedde, faktisk skjedde med han. 

- At jeg hadde den samtalen med henne – og alle samtalene 

jeg tok i den perioden, var i seg selv del av noe 

større; av det å få ta mine egne valg, i tråd med mine 

egne, og ikke andres følelser. Hver gang jeg tidligere 

hadde vurdert å ta et oppgjør med det falske selvet 

som gikk på autopilot, så ble jeg fylt til randen av en 

intens angst som hindret meg i å hevde meg selv. Det 

gir veldig mening, når jeg nå forstår at jeg i så tilfelle 

ville gå bort fra en strategi som i utgangspunktet var 

der for å hjelpe med å holde meg trygg 

Han jobber i dag ut ifra en forståelse han har fått i 

nyere tid; at depersonaliseringen ikke var ‘selve problemet’, 

men et forsøk på å løse en uløselig situasjon 

tidlig i livet. Hvis han i dag får følelser av uvirkelighet, 

så vet han at det kun er en ‘gammel venn’ av et forsvarsverk 

som ‘våkner til live’ og tror det fremdeles 

er nødvendig. Dermed er det ikke så skremmende 

lengre. 

- Da jeg klarte å koble tilstanden 

jeg den gang var i til det som hadde 

skjedd i barndommen min, og ikke til 

en eller annen genetisk determinert 

diagnose det ikke er mulig å forstå seg 

på eller løse, så fikk jeg en vei ut. Jeg 

så på mine foreldre og min familiesituasjon 

– ikke for å skylde på noen andre 

– men simpelthen for å forstå hva det 

var som hadde skjedd. Jeg følte meg 

rett og slett ikke trygg nok hjemme og 

hos mine nærmeste. Ikke trygg nok til 

å være meg selv i alle fall.


TEKST OG FOTO: INGRID KRISTIANSEN 

MENINGEN MED LIVET 

PORTRETT AV FILOSOF EINAR DUENGER DØHN 

Hva er meningen med livet? Spørsmålet berører mange filosofiske grener og enkeltpersoner. 

Vi vrir hodene våre og prøver å komme på et godt svar. Andre har latterliggjort 

spørsmålet som det var umulig å svare på. Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi på 

UiA, og mener at han har funnet svaret på dette fundamentale spørsmålet i sin kommende 

bok “meningen med livet”. 

26

Hvorfor ble du interessert i tema? 

- Det husker jeg ikke, men jeg begynte å tenke på det for ca. 10 år 

siden. Tror det startet med døden, og så gikk det over til mening. 

Jeg har sagt til mange at jeg skulle skrive denne boken og begynt 

flere ganger. Men det har liksom ikke blitt noe. Da Spartacus 

forlag kontaktet meg bestemte jeg meg for å skrive den. 

– I boken skiller jeg mellom mål og mening. Jeg kan ha et mål om 

å være en drittsekk, men det er ikke meningsfullt av den grunn. 

Når jeg snakker om meningen med livet, så mener jeg 

poenget med å fortsette å leve, og det behøver ikke være et 

bestemt mål. Et mål kan godt være et poeng med å fortsette litt 

til, men det kan ikke være den endelige meningen med livet. For 

hva skjer da når man har oppnådd målet? Hva er da poenget? 

Innenfor filosofien er spørsmålet like viktig som selve svaret. Derfor 

bruker mange filosofer mye tid på å definere selve spørsmålet. 

I sin bok trekker Einar noen logiske skiller for å gjøre det tydelig 

hva spørsmålet handler om. 

– Jeg trekker et skille mellom hva meningen i livet er og hva meningen 

med livet er. Det vi opplever som meningsfullt og det som 

faktisk er meningen med livet, for oss alle. Det er det siste jeg 

svarer på. 

Einar er motvillig til å si hva meningen med livet er i intervju 

med oss, men en mulig konsekvens av Einars svar på meningen 

med livet, er promoteringen av transhumanismen. 

– Transhumanisme er ideen om å forbedre mennesket med teknologi, 

transcendere mennesket og gå over til en ny art. Og da 

er jo spørsmålet om hva det vil si at noe er bedre. Da tenker jeg 

at blant annet helheten er viktig å forbedre. Ikke bare enkelte 

deler, som intelligens, men hele mennesket og alle dens evner, 

inkludert moralen. Det er nok en naturlig følge av min teori å 

forbedre mennesket gjennom teknologi. Det er litt kontroversielt 

og mange misforstår transhumanisme, og dette er nok noe av det 

som kan provosere mest med teorien min. Men det er som regel 

basert på en misforståelse. At transhumanisme skal dyrke frem 

en art litt slik nazistene ønsket, men det er ikke det transhumanisme 

er. Jeg bruker tid i boken på å forklare hva transhumanisme 

er, men nå til dags er det så lett å trampe på noens tær og alle har 

sine egne meninger som liksom skal være like bra som alle andres 

meninger. Jeg er litt mer fan av å si ting rett ut så får jeg heller 

forsvare det jeg mener. 

Det å finne ut av meningen med livet berører alle på et eller annet 

tidspunkt. Mange finner svar, og noen finner det aldri. Noen 

tenker at det ikke finnes noen mening eller at livet bare er meningsløst. 

Uansett hva man kommer frem til kan det skape stor 

debatt. 

– Jeg vil heller skape diskusjoner og snakke om ting. Det å bruke 

litt tid på å forstå hverandre og ta seg tid til det tror jeg er viktig. 

Det er litt vanskelig i en digital hverdag for alt går så fort. Det blir 

vanskelig å forstå hverandre når alle er så impulsive. 

Meningen med livet er ett av de mest grunnleggende og ultimate 

spørsmålene vi mennesker stiller oss selv, men også de store 

tenkerne. Einar mener han har svaret, og det kan du finne i nærmeste 

bokhandel den 1. oktober. 

Boken heter «Meningen med livet». Hvis du vil ha en forsmak 

på det faktiske svaret på meningen med livet, kan du sjekke ut 

Unikums podkast «Skråblikk #8 «Filosofi og Meningen med 

livet». Google it. 


Kulturkalender 

Kristiansand 

Ukentlig 

Torsdager: Quiz kl 21 på Østsia Lørdager: Lørdagsuniversitetet kl 13.00 på Teateret Søndager: Improshow kl 20.00 på Håndverkeren 

Når Hva Hvor 

2-7 September 

5-7 September 

8 September 

9 September 

14 September 

19 September 

19 September 

21 September 

21 September 

26 September 

27 September 

28 September 

28 September 

29 September 

30 September 

4 Oktober 

4 Oktober 

4-5 Oktober 

Assitej Artistic Gathering 

Punkt musikkfestival 

Workshop og Improforestillingen Maestro 

Fikselaug - Reparasjon av klær 

Kamilla og Tyven: 30-årsjubileum 

Tsjaikovskijs Pathétique med Natalie Stutzman og Kristiansand Symfoniorkester 

Improtorsdag 

Tusvik og Tønne på Oppdragelesreise 

Konsert: Goldlog 

Låtskriveraften Spesial 

Konsert: I am K 

Bill Bailey 

Konsert: Blomst 

Hypnotisør 

Konsert: UiA Rytmisk 

Stand up 

Konsert: A tribute to The Door 

Schøyen, Skåber & Cess - Tre elefanter i rommet 

Kilden og Teateret 

Kilden, SKMU, Domkirken, Kick scene 

Håndverkeren 

Grønt senter 

Kristiansand Kino 

Kilden 

Teateret 

Kilden 

Teateret 

Teateret 

Østsia 

Kilden 

Teateret 

Teateret 

Teateret 

Kick 

Håndverkeren 

Kilden 

Grimstad 

Faste arrangementer: Lørdagsuniversitetet: Siste lørdagen i måneden på Grimstad bibliotek 

Hver uke: Torsdag: Quizshow kl 21 på Café Galleri 

Når 

Hva 

Hvor 

6 September 

10 September 

12 September 

12 September 

28 September 

5 Oktober 

Staysmann&Lazz 

Musikkquiz 

Torsdagskveld: Kristine Hardeberg 

Iman Meskini fra Skam møter Jenny 

Lørdagsuniversitetet 

AUTORA + supp. iris 

Bluebox 

Café Galleri 

Grimstad Bibliotek 

Grimstad Kulturhus 

Grimstad bibliotek 

Bluebox 

28

ASSITEJ 

Artistic Gathering 

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN 

ASSITEJ Artistic Gathering er en av 

verdens største og viktigste samlinger 

av scenekunstnere for barn og unge. I 

fjor ble det arrangert i Beijing, neste år 

i Tokyo, og i år? I Kristiansand på Kilden 

(Main Venue) og Teateret (Nordic 

Venue). Det blir mange ulike forestillinger 

fra hele verden, og en egen nordisk-baltisk 

fringe. 

“Towards the Unknown - Confronting the Present” 

er temaet for årets festival. Hva er status 

for scenekunst for unge rundt om i verden i 

dag? De mener dette kommer an på hvordan 

man oppfatter barnet, og hvordan man definerer 

barndom. Hvordan vil ulike syn reflekteres 

i moderne scenekunst? 

Dette er en unik sjanse for å oppleve internasjonal 

scenekunst i toppklasse. Man får sjansen til 

å oppleve det som foregår på scenene i verden. 

Samtidig kan man engasjere seg i diskusjoner 

som kan være med på å definere kunstartens 

fremtid, og hvordan denne kan og bør kommuniseres. 

Det er også verdt å merke at studenter 

får store rabetter på arrengementet. 

Det er forestillinger i ulike former og fasonger 

fra hele veien. Blant annet den humoristiske 

forestillingen “Garage” fra Circa Teater i Norge 

som blander teater, maskiner, mekanikk og 

ei høne. “Memory in the bag” er en storslått, 

poetisk forestilling inspirert av Hiroshima og 

Nagasaki. Den handler om å lære av fortiden 

mens vi beveger oss mot fremtiden. “Morwa - 

the rising son” utforsker ulike måter Afrikansk 

maskulinitet blir definert. Det blir også nordiske 

og baltiske produksjoner på Teateret med 

fortelling, klovner, masker, dans, horrorteater 

og mye mer! De tar opp temaer som handler om 

meningen med livet, forfengelighet, alderdom, 

familie, ensomhet, oppmerksomhet... Variasjonen 

er uendelig. Det blir i tillegg workshops og 

debatter. Det kommer ikke bare forestillinger 

fra hele verden, men også publikummere. Mange 

av forestillingene er allerede utsolgt. 

Dette er en gigantisk begivenhet som dessverre 

ikke mange i Kristiansand vet om! Så ta deg turen, 

kikk på Assitej sin hjemmeside, eller ta en 

tur innom facebookarrangementene for å bli 

slått i bakken av variasjonene denne festivalen 

tilbyr. 


30

TIL DEG SOM SKAL 

STEMME FOR FØRSTE GANG 

Forskjellene øker i Norge og kloden koker. Vi har kun elleve år 

på å halvere klimagassutslippene. Likevel fortsetter utslippene å 

øke. 

Politikk handler om å prioritere. Hvem du velger til å styre kommunen 

og fylket avgjør hva som prioriteres de neste fire årene. 

TEKST: MARTHE ELDEN WILHELMSEN 

UNIKUM DIGGER 

IMPRO I KRISTIANSAND 

Det er få studenter i Kristiansand som ikke har hørt om improgruppa 

Bare Flaks, eller improkonkurransen Maestro. 

Det har blitt fast rutine for mange å slå seg ned blant gode 

venner med noe godt i glasset og se på impro som avslutning 

på uka. Hver søndag kl 20.00 spilles humoristiske improforestillinger 

i storsalen på Håndverkeren for kun 30,-. 

De har utfordret skuespillere fra Kilden og Dyreparken, med 

stor suksess, spiller barneimpro annenhver søndag og tilbyr 

gratis workshops for alle interesserte. Da kan man prøve seg 

på scenen under improforestillingen “Maestro” som blander 

erfarne improvisatører og nybegynnere. Improforestillingene 

blir som regel fulle, så vær tidlig ute for plass! Så om du 

tror at det ikke er mye som skjer i Kristiansand, tenk igjen, 

og kom på neste improforestilling! Følg Bare Flaks eller Kristiansand 

Improvisasjonsteater på facebook for de nyeste 

oppdateringene. 

Klimakrisa er vår tids største utfordring. Høyresida prioriterer 

de grå løsningene: Samtidig som 40.000 ungdommer streiket for 

klima tidligere i år, ble det lyst ut 90 nye lisenser for oljeleting. 

Stadig bygges det større og flere motorveier gjennom byene. Dette 

er politikk som tilhører fortiden. 

SV tror på framtidas løsninger og vil gjøre det lettere for folk flest 

å velge grønt. Vi vil etablere lokaltog i Agder, prioritere billigere 

og mer buss og bygge ut rene energiløsninger. Vi setter miljø og 

fellesskap foran kortsiktig profitt. 

Stem ungt 

Ungdom kan forandre verden. Hadde vi som streiker for klima 

styrt landet, ville vi allerede vært ute av olja og på vei inn i framtida. 

Selv om ungdom er framtida er vi underrepresentert der beslutningene 

tas. På valgdagen 9. september kan vi gjøre noe med 

det. Jeg stiller som ungdomskandidat for Agder SV fordi ungdom 

fortjener å bli hørt og fordi jeg vil gjøre en forskjell. 

Din stemme avgjør hva vi prioriterer de neste fire årene. SV prioriterer 

klima og rettferdig fordeling over motorvei og skattekutt 

til landets aller rikeste. En stemme til SV 9. september er en stemme 

for de mange, ikke for de få. 

Godt valg! 

TEKST: FREMTIDEN I VÅRE HENDER 

MÅNEDENS TRE MILJØVENNLIGE TIPS 

1: TA MED EGEN FLERGANGSKOPP 

Ta med egen flergangskopp for å fylle 

kaffe eller te! Selv om det står at koppene 

i kantina er fra sertifisert skog, 

er det best å ta med egen! Små grep 

kan hjelpe oss til å redusere forbruket 

og presset på naturressursene. 

Uansett om det gjelder papir, plast, 

mais osv. 

2: KJØP PÅ BRUKTBUTIKK 

Nordmenn forbruker som om vi 

hadde over tre jordkloder! Kun 9 % 

av ressursene vi henter ut av naturen 

blir gjenvunnet. Nordmenn har i snitt 

359 (!!) klesplagg, og hvert 5. plagg er 

ubrukt! Sjekk ut bruktbutikkene neste 

gang du ønsker nye klær. Og kanskje 

du kan reparere det du allerede har? 

3: SPIS MINDRE KJØTT 

Har du fått med deg at regnskogen 

Amazonas står i brann? Gjør 

et kjøttkutt for regnskogen! Rundt 

500.000 tonn soya fra Brasil 

importeres til Norge hvert år for 

å fôre storfe, laks, kylling, svin og 

sau. Dette bidrar til økt avskoging 

og konflikter SEPTEMBER med 2019 urfolksgrupper 

UNIKUM NR 7 31 

i Brasil.

UTENRIKS 

TEKST: KRISTIN KNUTSEN | ILLUSTRASJON: «BORIS» AV RAYMOND WANG 

HVA HAR SKJEDD OG HVA BØR VI BEKYMRE OSS FOR? 

Storbritannia har vært på en kronglete kurs helt siden de bestemte 

seg for å melde seg ut av EU. Etter to år med forhandlinger i 

Brussel og politisk kaos uten sidestykke i underhuset i London, 

har skilsmisse-avtalen blitt lagt på bordet. Da begynte samtalen 

om en såkalt “hard” eller “soft” Brexit. I denne prosessen mistet 

ikke bare Storbritannia tillit fra andre land, men også to av sine 

statsministere. 

David Cameron gikk av som statsminister da han fikk mindretall 

innad i sitt eget parti og de konservative ville nå ut av EU-klubben. 

Theresa May tok over den harde jobben med å legge frem 

en skilsmisse-avtale til et allerede splittet Storbritannia. Theresa 

May fikk aldri i havn noe Brexit-avtale og partifeller begynte å 

bli utålmodige. 

En tilfredsstillende skilsmisse-avtale ble aldri lagt på bordet, før 

hun fredag 7. Juni gikk av som statsminister. Etter konstante avvisninger 

fra kabinettet, var det på tide at noen andre skulle dra 

forhandlingene og en konkret avtale i land. 

Flertallet i det konservative partiet stiller seg nemlig bak Johnson 

når han sier at Storbritannia skal ut av EU til enhver pris. Selv 

om dette både kan bety økonomisk nedgang for Storbritannia og 

at Skottland og Nord-Irland bryter ut av unionen. Johnson gikk 

ut i media med at britene skal ut av EU innen 31. oktober, koste 

hva det koste vil. 

Boris Johnson har fort blitt upopulær blant andre statsoverhoder 

rundt om i Europa, men han har fått støtte fra en verdens største 

ledere: Donald Trump. Trump påstår at han og Boris er “gode 

venner” og at de allerede er i gang med en frihandelsavtale mellom 

USA og Storbritannia. 

Man kan trekke mange paralleller mellom Trump og Johnson. 

Begge er kjent for å komme med kontroversielle utsagn, trolig 

kun for oppmerksomhetens skyld. Det kan dessuten påstås at de 

seg bedre som underholdere enn til å sitte i førersetet for to av 

verdens største nasjoner. Dette vennskapet mellom Boris Johnson 

og Donald Trump kan gi oss all grunn til bekymring. 

32 

Boris Johnson ble ny statsminister etter Theresa May. Han er 

kjent som klovnen i britisk politikk. Johnson har tidligere vært 

ordfører i London og Storbritannias utenriksminister. Til tross 

for å ha rådgivere rundt seg til alle døgnets tider, greier han å 

komme med klumsete utspill støtt og stadig. Den litt “stusselige” 

mannen med det rufsete gule håret som er kjent for å skyte fra 

hofta har nå blitt Storbritannias nye overhode. Boris Johnsons 

løfte til folket var at han uansett hva skulle legge en Brexit-avtale 

på bordet. 

Det vil bli spennende å se hva som skjer frem til 31. Oktober, 

datoen Johnson har satt for å forlate EU. Spør du meg vil denne 

veien være kronglete og vil skade Storbritannia og relasjonene de 

har med andre land i Europa. Men nå mener jeg også at å forlate 

EU er et stort tap i seg selv.

TEKST: TRYM STAURHEIM 

BAKKEKONTAKT 

Det banket på døren i huset hans. Hvem kunne banke på på 

denne tiden? Midt opp i det hele? Hele livet hans var jo preget 

av stress; det å puste inn og ut, og prøve å holde bakkekontakt. 

Bakkekontakt med det fine teppe på gulvet i stuen. Det var viktig. 

Det mente han. For hva gir mening mellom bakkekontakten, 

en person og bakken?Er det følelsen av å være jordnær? 

Ikke jordnær i den forstand at man er «jordnær» men det å ha 

benene pent plantet på jorden. Han var ikke sikker, men uansett: 

han hadde ikke tid til sånne forstyrrende bank på døren. 

Uansett hvor viktig det var kunne det ikke være viktigere enn 

bakkekontakt. 

Uten gravitasjon ville bakkekontakt vært ganske vanskelig. Eller 

det at gamle ur er avhengig av gravitasjon, ja generelt det 

meste i vår obskuelige verden er det. Untatt en ting! 

Det banket igjen, denne gangen hardere. Han tenkte for seg 

selv. «Faen da, jeg er ganske opptatt, altså.» Opptatt med hva 

da? Nei, opptatt med livet og sånn da. Han var opptatt. Opptatt 

med følelsen av å ikke henge helt med, men bakkekontakten følte 

han skjære igjennom livet som ett skuddsår. Bakkekontakten 

var klarere enn skudd fra klar himmel. Ikke stjerneskudd, men 

sånne ordmessige skudd, en beskrivelse, en begivenhet. Men 

bakkekontakten forsvinner ikke ut i det blå sånn av seg selv. 

Noe er årsak til det. Det var han sikker på. 

Han skulle til å bytte tanke men så banket det på døren igjen! 

Denne gangen var følelsen av dunkene som turbulensen midt i 

luften på ett fly: skremmende, eller den killende følelsen i magen 

som trykker en forsiktig men behersket tilbake i seteryggen 

på flyet i det det letter og man trosser all bakkekontakt og flyr. 

Ja, man flyr ut! Selvom man har bakkekontakt med gulvet i kabinen 

er man ikke jordnær. Hvertfall ikke i kontakt med jord. 

Heller stål. 

Igjen banket det på døren. Hvilken dør, han husket aldri at huset 

hans hadde dør. En dør skal jo åpnes og livet hans var jo 

relativt åpent, så dører trengtes ikke, bare bakkekontakt. 

Men han hadde jo ikke dør. så det kunne ikke være en dør de 

ble banket på. 

Det var det heller ikke, for det som banket var hjerte hans som 

fikk benene sagte til å miste all kontroll, og bankene, hjerteslagene, 

de inni hjerte, klang hardere og hardere og han mistet all 

bakkekontakt da kjærligheten løftet han opp og slo han midt i 

livet. 


(no headline – on purpose !) 

I had two articles I was supposed for this issue. 

The first one I promised my editor was a piece on public 

“intellectual” Jordan B. Peterson and why I think 

he is a charlatan at best and a proto fascist at worst. 

The problem is, I lied to my editor when I told him 

last Wednesday that I had the research done and was 

about to start to write. I never did the research. 

The second one was to be a criticism of the University 

of Agder’s mental health services. The problem 

is, I have no idea how bad or good they are, because 

I have never used them, nor did I do the research needed 

to write the article I originally planned. 

When I was finally able to sit down to write, the second 

article turned into this. Because I am suffering 

from severe depression and I want to explain what 

that does to a person and why we are not getting the 

help we severely need. 

Explaining Depression… 

I do not see myself as lazy. Once I finally start working, 

I get lost in my work. I rarely stop to even eat 

because I forget myself. 

But I have huge problems starting. I have huge problems 

doing most things these days. Last week, I slept 

for almost a week. Almost literally. I woke up every 

now and then, but when I was not able to motivate 

myself to get out of bed, I went back to sleep. I was 

only able to get out of bed to eat and to visit the toilet, 

but I was only able to do that once it was too painful to 

continue to ignore my hunger and the call of nature. 

Sometimes I stayed up for a few hours, but I was tired 

so fucking tired, so I went back to sleep. 

This week was better, because I had more energy, and 

I had specific things to do that I wanted to do and that 

were not too hard for me to do. You have bad days 

and good days. Bad weeks and sometimes even good 

weeks. I have even had good years in the decade I 

have suffered with severe depressions. 

Depression saps you of energy. Your energy threshold 

is drastically lowered. You develop coping mechanisms 

to deal with this. You zone out more, you 

sleep longer. You have less energy to be social, to 

exercise, to eat healthy, to pay the bills. All of this contribute 

to your deteriorating energy levels. And the 

list of things you need to do racks up, and thus you 

find yourself in the double-bind of having more to do 

with less energy to do it with. As you should be able 

to see, this easily turns into an evil circle that is hard 

to break. 

Especially considering that you might not even be 

conscious of the mechanisms behind this. Everyone 

has experienced being more tired than usual; everyone 

has had bad days – even bad weeks. I have been 

dealing with this on-and-off for a decade now, and 

even though I am intimately familiar with the signs 

and symptoms of my depression, it still snuck up on 

me this time around. Because it is hard to know the 

difference between being “normal tired”, and the 

insidious and ever-creeping-nearer tired of severe 

depression. Especially when you have been healthy 

for a long time. 

Soon enough, though, you find yourself in a state of 

a chronic lack of energy, in a state where few things 

are fun to do and where everything tastes like plain 

oatmeal. But you did not notice, because its approach 

is so slow that it is almost impossible to tell even if you 

know what to look for. 

34

And now that you have been taken, it is almost impossible 

to escape. Because not only are you without 

the energy and motivation to do something about it, 

you have a long list of things you now need to do in 

order to get healthy. And that is in addition to all the 

things you should have been doing and have not been 

able to do. 

… and why You Are not Getting Help 

Your family cannot and will not help you with this. 

Neither will nor can your friends. This is not because 

they do not care, nor is it for lack of offers of help. It is 

because they do not understand. 

And I do not mean this in the “emo” sense, but in the 

sense that they have no clue about what you are going 

through and what it is doing to you. They will tell you 

to relax more. They will tell you to work on your discipline, 

to exercise more – all of which are harder to 

do when you are already suffering from depression. 

Sometimes they will tell you to “do that thing that you 

like – that’ll cheer you up!” What they fail to understand 

is that you no longer like that thing. Because 

as mentioned, most of everything look, feel and taste 

bleak and bland. I used to love apple cake, but right 

now it just tastes of fucking oatmeal! You eat things 

and do things more out of habit than anything. Your 

hobbies are not fun anymore. They are something to 

distract yourself with. Something that makes the time 

pass. 

It is very hard for someone to understand what this 

does to you, if they have no experience with this on 

some level. That is why your family or friends cannot 

help you. Because without such an understanding, 

the help can backfire, be more of a burden than actual 

help. Getting an endless list of tips is tiresome. You 

agree with them, you intellectually acknowledge that 

“yeah, if I could do those things they would help”. 

But you cannot do those things, and you cannot 

explain why you cannot do those things without either 

seeming like you do not want any help or like you 

are lazy. So, you say “yes, I will do those things”, and 

when you are not able to, you are accused of lying 

to their faces. And the guilt and confusion resulting 

from this only contributes further to your deteriorating 

mental health. 

energy to do so, but that did not make sense to her, 

because “all the people I have seen at my office have 

been eager to get help”. Yes, mother, the people who 

show up at your clinic would, by definition, be healthy 

enough to get themselves there – or at least have 

people around them that brought them. The people 

too sick to show up and without a support network 

would not have been able to show up at all. 

But you do need professional help. You have little to 

no energy, and your life is falling apart around you. 

You need a therapist. 

So, you wait for a good day and muster what little 

energy you have and go to your doctor to get a referral 

to a therapist. You explain to the doctor what you 

are going through and take several tests. Then, after a 

waiting period of up to several weeks, you go to meet 

with the therapist. And you must yet again explain 

what you have been going through and take several 

more tests. You might then be referred to someone 

else – that specific therapist might not be suited for 

you. So, you wait a few more weeks and do it all-over 

again. 

And this is assuming you even have the money for it. 

If you have gotten to this point, you might have racked 

up some debt because you have not been able to 

work, and you have not been paying your bills (even 

if you initially had the money for it). Maybe you are 

lucky and have parents who can pay it for you, if not 

you have to go to NAV (the state) for help. 

So, you go to them and explain yourself. You must 

then fill out several applications and chase down paperwork 

you have never even heard of before. Then 

you get an appointment with a councillor. You get 

more paperwork. You then get assign to your actual 

councillor, and you get more things to do. 

You have to work hard to get help for your depression, 

all the while being in a state where you are likely 

not able to do that work. You have to explain yourself 

again and again. Defend your pain again and again. 

Constantly met with a confusing mixture of sympathetic 

scrutiny and scepticism when you are ill equipped 

to meet it. 

I no longer have any contact with my parents or 

siblings because of this. For all their burning need 

and wish to help, they often ended up contributing to 

my depression rather than lessening its burden. They 

did a lot that helped a lot, but more often than not, 

what they tried to do did not help me. And over time, 

their confusion and annoyance made their help turn 

toxic; I got blamed for the symptoms of my depression. 

My own mother – who is a general practitioner 

– accused me of lying about my depression in order 

to deceive them. I had been trying to explain that it 

is hard to seek out help when you do not have the 

It seems insane to me, that the people with mental illnesses 

who are weakened and embarrassed and sick, 

are also the ones expected to work the hardest to get 

help. Even in a system as good as the Norwegian one, 

I feel like the system meant to help the ones in pain 

is not designed with us in mind. I feel like I must be 

healthy in order to have the right to be sick. 

And of course, all of this is assuming you even know 

who to talk with and what to ask for in the first place. 

TEKST: EMIL OLAI 


TEKST OG ILLUSTRASJON: MARIUS JAHNSEN 

SINNAFILOSOFEN 

Dagens tema: DRUGS 

Er du en av dem som syntes det er greit med 

alkohol, men ikke marihuana? Din inkonsistente 

tosk! 

Du sitter der med en pils i hånda, og snakker drit om Johnny 

fra videregående som tilbydde deg hasj på en fest forrige 

helg. Du baksnakker noen som ruser seg på milde rusmidler, 

mens du ruser deg på et mildt rusmiddel. Altså; what the 

actual fuck!? 

La meg bare begynne med å si at jeg ikke er en stor forkjemper 

for marihuana, på lik linje som jeg ikke er en stor forkjemper 

for alkohol. Jeg mener; den milde euforien de begge 

medfører er fin den altså, men det er ikke sånn at jeg bare: 

«get high, get wasted, all night, all day», på noen måte. Kanskje 

helst fordi det ultimate er jo at man klarer å ha det gøy 

uten noen av delene, men face it; vi elsker det hele gjengen, 

om det måtte være koffein, marihuana eller alkohol, vi elsker 

det alle mann. 

Målet mitt med dette skribleriet er ikke å vri det til et slikt 

«legaliser marihuana så de som sliter med misbruk lettere 

skal få hjelp»- eller «alle statistikkene sier at vi må se til Portugal»- 

argument. Selv om begge variantene er helt supre de 

altså, så skal jeg ikke gå i den retningen. Målet mitt er utelukkende 

å avdekke dine trangsynte uforenelige holdninger om 

at alkohol er greit, mens hasj ikke er det. 

Jeg oppfatter det som at når folk snakker om marihuana, så 

snakker de ikke om det kjemiske innholdet eller dets faktiske 

påvirkning av hjernen, men heller om den hasjen som fetteren 

til stebroren til han der Espen på Risnes Ungdomskole 

brukte en gang. Du vet, den der som var et springbrett til heroin. 

Slik som hasj er, vet du. 

NEI, DET ER NOK PROPAGANDA NÅ! 

Kan vi snakke om marihuana som hva det faktisk er? Et rusmiddel 

som ikke bør brukes for ofte, spesielt av unge med en 

hjerne i utvikling. Et rusmiddel som gjør deg litt glad, men 

også litt søvnig. Et rusmiddel som svekker bevisstheten din, 

og gjør deg mindre oppmerksom. Et rusmiddel som folk bruker 

for å få en pause fra hverdagen. AKKURAT SOM ALKO- 

HOL! Faktisk så vil jeg påstå at marihuana er mindre skadelig 

på mange måter, men det får jeg spare til en egen artikkel. 

Så kan du som motsvar si at du er prinsipielt i mot det på 

grunn av at det er ulovlig, men da vil du slite med å forklare 

hvorfor du er for mange andre ting som ikke er lovlig. Bare 

gå litt inn deg selv, så finner du de nok. Jeg kan i alle fall si 

for min egen del at jeg er for mange ting som er ulovlig. Det 

er på ingen måte slik at loven er et slags objektivt moralsk 

kompass. Jeg mener; var skateboardforbudet på 70-tallet 

en veldig moralsk lov? Eller forbudet mot jøder på tidlig 

1800-tallet. Eller forbudet mot farge-tv, som ikke ble avviklet 

før 1972. Altså, ikke kom her å si du er i mot ting prinsipielt 

bare fordi loven sier det. 

Også vil du kanskje komme med den her: «men hasj gjør deg 

sløv, og man begynner bare å komme for seint til jobb og 

sånn». Jaja, det gjør ekstreme mengder med gaming også, så 

den er jo grei.Hmm, la meg tenke, hva annet kan komme meg 

i mot av desperate forsøk på å rettferdiggjøre ens svartmalte 

syn på marihuana. Åja, selvfølgelig! Den klassiske: «Marihuana 

er farlig, avhengighetsskapende, og kan utløse en psykose». 

Ja mulig, vel, DET SAMME KAN ALKOHOL. 

Dessuten så er man ikke sikker på hva som er årsaken til litt 

høyere forekomst av psykose hos mennesker som røyker mye 

marihuana. Man vet ikke om det er mennesker som genetisk 

sett er mer utsatt for å få en psykose som samtidig tiltrekkes 

av psykedeliske rusmidler, eller om det er psykedeliske 

rusmidler som fører til psykose. Og hva gjelder avhengighet, 

så har jeg merket at Sørlandschips også er ganske avhengighetsskapende, 

så ikke kom her å si man forbyr ulike ting på 

dette grunnlaget. 

Jeg forstår at jeg trår i et minefelt her, og at jeg kommer til å 

bli stemplet som en pothead som skriker «LEGALIZE GANJA», 

men saken er faktisk det at jeg ikke røyker hasj i det hele tatt. 

Jeg synes bare man er en tosk når man er en som drikker seg 

drita hver helg, og maser endeløst om skadeligheten av marihuana, 

når det og alkohol basically er helt likt. Forskjellene 

er så små og uvesentlige at jeg mener man ikke litt en gang 

har grunnlag for å være for den ene, og i mot den andre på 

samme tid. Det er nesten like dumt som å være for elektrisk 

sykkel, men i mot elektrisk sparkesykkel. 

Man kan altså ikke, slik jeg ser det, argumentere så veldig 

godt for at marihuana er noe særlig verre enn alkohol. Og 

hver gang du drikker en enhet med alkohol, så likestiller jeg 

det med et drag med marihuana, ikke rent juridisk selvfølgelig, 

men sånn ellers. Så vennligst ikke sitt der på din høye 

alkoholiserte dritthest. 

36

TEKST: RUBEN MØLLER 

MANN & KVINNE, 

INTET ANNET 

KOMMENTAR 

Regnbuen brukes ofte som et symbol 

på mangfold og har fått frem at seksualiteten 

er forskjellig hos enhver; at 

seksualitet kommer i alle farger. Når 

vi snakker om kjønn derimot, er ikke 

dette tilfellet. Kjønn kommer faktisk i 

ganske få farger. 

Det finnes jo liberale mennesker som forsøker å trekke 

kjønnsroller og kjønnsidentitet inn i bildet og mener 

det har relevans for kjønn, men dette er faktorer 

som ikke har relevans for biologien. En mann som 

liker blomster og føler seg som ei kvinne forblir en 

mann rent biologisk. Biologi er det eneste objektive vi 

kan basere oss på når vi vurderer kjønn. 

Om du velger å kaste biologien ut av vinduet og basere 

kjønn på disse andre subjektive og kulturelt betingede 

faktorene, så får du jo selvfølgelig like mange 

kjønn som det finnes hunderaser, om det er retningen 

du vil gå! 

Kjønn er uten tvil en sosial konstruksjon, men har 

likevel forankring i empirisk vitenskap. Og at det finnes 

noen mennesker som ikke passer perfekt inn i en 

av de to kategoriene betyr ikke at det finnes en tredje 

kategori og betyr heller ikke at regnbuen er en god 

metafor i denne debatten. Kjønn er i all hovedsak rød 

og fiolett dersom vi kjøper regnbuemetaforen, og det 

går såvidt an å se alle de andre nyansene av farger 

imellom. 

Kommentarforfatter av «REINVENTING THE RAIN- 

BOW METAPHOR» fra forrige måneds utgave påsto at 

det var feil å tenke på kjønn som noe binært. Hvor 

han eksplisitt pekte til blant annet kjønnskromosomene. 

Men i de svært sjeldne tilfellene et individ ikke 

passer inn i en av de to kjønnskategoriene, kan vi undersøke 

karyotype og se om individet har Y-kromosomet 

eller ikke. Har individet et Y-kromosom er det en 

mann og har individet ikke et Y-kromosom, er det ei 

kvinne. Men kommentarforfatter har delvis rett. Fordi 

til denne regelen finnes det et unntak 

Men for oss som ønsker en verden som ikke er overdrevent 

komplisert - Og for oss som faktisk ønsker å 

sette det objektive over det subjektive, blir det feil å 

strekke seg til et tredje kjønn. Fordi det finnes bare to 

biologiske kjønn uansett hvordan man vrir og vender 

på det. 

Nesten alle mennesker som blir født ser enten ut som 

det ene eller det andre. Vi ser en nyfødt baby med 

en penis og antar at dette er en gutt. Eller så har den 

nyfødte babyen en vagina, og vi antar at dette er en 

kvinne. Det er faktisk sjeldnere enn 1 promille av 

fødsler hvor en spesialist må komme inn å vurdere 

hvilket kjønn babyen faktisk er. Så i mer enn 999 promille 

av tilfellene fungerer denne inndelingen. 

Dersom vi ser veldig liberalt på intersexbegrepet og 

inkluderer alle kjønnsvariassjoner, vil vi lande på at 

under 2 prosent av den norske befolkningen er intersex. 

La oss gå med på 2 prosent da, og si at dette er 

universelt. 

Da betyr dette at 98 av 100 personer du hilser på, kan 

kalles enten mann eller kvinne. Dersom dette er tilfellet; 

Hvordan kan det da være fordelaktig for noen å kaste 

kjønnsbegrepene ut av vinduet? 

Eneste unntaket som finnes til denne inndelingen så 

langt min kunnskap strekker til er en tilstand som 

kalles «Androgent insensitivitetssyndrom», hvor individet 

ser ut som ei kvinne, har kjønnsorganet til ei 

kvinne, utvikler seg som ei kvinne, men er sterilt. Og 

grunnen til at dette individet har et Y-kromosom men 

likevel ser ut som ei kvinne, er begrunnet en mutasjon 

som gjør at individet ikke reagerer på mannlige 

kjønnshormoner og dermed utvikler seg som ei kvinne. 

Alle de andre kromosomavvikene som kommentarforfatter 

rørte innom følger den binære regelen at 

Y-kromosomet avgjør kjønn. 

Min oppfatning er at kjønn bare er biologisk og at det 

bare finnes to kjønn. Sjeldne avvik falsifiserer ikke 

dette. Mennesker med kromosomavvik og abnormaliteter 

er ikke separate kjønn, men passer inn under 

kategoriene «mann» eller «kvinne». Og selv dersom 

kommentarforfatter hadde hatt rett, ville hans løsning 

om å kaste kjønnskonseptet ut av vinduet vært 

alt annet enn en løsning. Videre må det sies at regnbuemetafor 

fungerer svært dårlig. Ettersom vi i beste 

fall kan vil kunne se 49 prosent rød, 49 prosent fiolett 

og 2 prosent av alle de andre nyansene som skal 

symbolisere abnormalitetene og de ensifrede antall 

kromosomavvikene vi kan finne i genene hos mennesker. 


KOMMENTAR 

woke af 

q 

nazi u 

Å 

DETTE ER MEG, VEGARD 

MØLLER, EN EKTE PERSON 

DETTE ER GREGAR MØLLER, 

EN FIKTIV KARAKTER 

Æ 

I forrige utgave har jeg blitt opplyst om at enkelte ikke 

forstod at spalten “Rett fra levra! med Gregar Møller” 

var satire. Det stod i faktaboksen: “Gregar er en fiktiv 

karakter”, men som den fiktive karakteren Gregar, er 

det ikke alle som leser faktabokser før de kommenterer 

på noe. 

I alle fall har enkelte trodd at Gregar og jeg, Vegard, er 

samme person. 

Dette får meg til å undre: trodde de også jeg kuttet 

av penisen min med en øks i heroinrus? 

Batman spilles av Ben Affleck, og mens Ben Affleck er 

en ekte person, er ikke Batman det. Han er oppdiktet og 

eksisterer kun i vår bevissthet i kraft av at noen har tegnet 

ham eller at en ekte person later som han er Batman. 

I så fall må jeg rydde opp. 

Jeg er Vegard Møller. Jeg er en ekte person! Jeg er 

laget av kjøtt og blod og er redaktør for denne avisen. 

Gregar Møller er fiktiv. Litt som Batman. På samme 

måte som Batman spilles av ekte personer som Ben Affleck 

og Christian Bale, spilles den fiktive karakteren 

Gregar Møller av den ekte personen Vegard Møller. 

Gregar Møller er nazi; Vegard Møller er woke af. 

Våres oppfatninger er ikke overlappende i noen større 

grad enn at jeg tror også Gregar har fått med seg at 

jorden er rund. I faktiske termer betyr dette at jeg, den 

ekte personen Vegard enda ikke har bestemt meg for 

hva Gregar mener om det. 

Gregar kan også finne på å hevde at han er ekte, men 

da er det bare den ekte personen Vegard som fucker 

rundt. 

Dette er Ben Affleck. Han er en ekte person, slik som jeg, 

Vegard Møller er. Han har fysisk utstrekning i tid og rom, 

noe som gjør han langt mer konkret enn det eteriske 

konseptet Batman er. Hvis Batman dreper Supermann, 

betyr dette ikke at Ben Affleck kommer i fengsel. 

Fra nå av kan jeg ha med to disclamers for sikkerhets 

skyld. Må jo være varsom! 

38

RETT FRA LEVRA! 

FAKE 

NEWS! 

SATIRE 

MED GREGAR MØLLER! 

TEMA: FALSKE NYHETER 

Gregars uttalelser sammenfaller ikke nødvendigvis 

(og sannsynligvis aldri) med redaksjonens 

offisielle standpunkt. 

Jeg har i norsk presse møtt falske anklager gjennom 

årene jeg ikke ville unnet min verste fiende, Jonas Gahr 

Støre. Skatteunndragelse, seksuell trakassering, grov rasisme 

og vold mot hasjmisbrukere, for å nevne noen. Misforstå 

meg ikke feil. Jeg hadde med stolthet banket opp alle 

og enhver hvis de røyket hasj foran meg, men jeg ville aldri 

overvåket en vennegjeng i tre måneder for så å leie inn en 

MMA-fighter jeg kjenner fra militæret og en tidligere torpedo 

fra menigheten min til å bryte seg inn på et nachspiel 

og klippe av fingere deres, slik det postmoderne ny-marxistiske 

mediekartellet løgnaktig hevdet i 2014. 

Jeg er ikke typen til å klage. Jeg har enn så lenge taklet 

heksejakten fra et unisont pressekorps med systematiske 

og kategoriske løgnaktigheter for å sverte mitt navn, uten 

at jeg på noe tidspunkt har sett det nødvendig å presentere 

meg selv som et offer. 

Men denne gangen har de dratt det for langt! I august 

har VG, Aftenposten, Dagbladet, Nettavisen, FilterNyheter, 

Morgenbladet, Klassekampen, Vennesla Tidende og faktisk.no 

konspirert om å konstruere et narrativ så absurd 

at dets epistemiske validitet simphelten faller på sin egen 

urimelighet. Angivelig har jeg, Gregar Møller, i troen på at 

samtykkeloven faktisk ble endret, i selvfåført heroinrus 

kuttet av både penis og testikkel, i et forsøk på å tvinge 

Stortinget til å reversere lovgivningen jeg fullstendig hadde 

misforstått omfanget av. Og dette vil de du skal tro på. 

Kunne virkelig en mann med 116 i IQ gjort noe så dumt? 

La oss få det klart, en gang for alle. Jeg har fortsatt penis. 

Jeg har fortsatt testikkel. Og jeg er fortsatt mann! Mens 

vi er inne på det kan jeg presisere at jeg i lys at løgnene, 

fantaserte om hva jeg ville følt hvis jeg faktisk hadde kuttet 

av penis og har følgelig utvidet min definisjon av mann til 

å nå inkludere biologiske menn uten penis. Ja, det finnes 

fortsatt journalister som er villig til å endre mening. 

Men hvorfor, spør du, velger et samlet pressekorps å spre 

misinformasjon om Gregar? For å forstå dette fenomenet, 

må du forstå Vladimir Putin og hans epistemiske terror. 

Putin kontrollerer en rekke mediehus i Russland. Når en 

hendelse skjer, passer han på at de forskjellige mediene 

har forskjellige og uforenelige tolkninger av den faktiske 

hendelsen. Det som da skjer over tid er at russere mister 

troen på at fakta finnes. Alt er subjektive tolkninger av virkeligheten 

og ingen kan vite hva som faktisk skjedde. Slik 

hjernevasker Putin sitt eget folk med å devaluere sannhetsbegrepet. 

Den norske løgnpressen er annerledes. Bortsett fra ekte 

nyhetskanaler som Resett, Document.no, Sørlandsnyhetene, 

nyhetsspeilet.no og Fædrelandsvennen, styres samtlige 

mediehus av den venstreradikale, interseksjonale, 

radikalfeministiske, postmoderne, ny-marxistiske, zionistiske 

gloablistiske (merk: jeg sier ikke jødisk) eliten. De 

bruker disse nyhetskanalene til å pepre inn ett og samme 

budskap og forsterker det hele med propagandakanalen 

faktisk.no. 

Dypest sjokkert er jeg dog over at de zionistiske globalistene 

(ikke jøder, jeg er Israel-venn) har klart å bestikke min 

eneggede tvilling og redakør for Unikum, Vegard Møller 

med sine skitne penger. Noe har endret seg svært nylig. 

Helt siden han dro til Universitetet i Oslo har han blitt stadig 

mer opptatt av sosial rettferdighet, feminisme og anti-rasisme, 

men jeg mistet aldri respekten for ham av den 

grunn. Men i siste utgave av Unikum publiserte han ikke 

bare en falsk kommentar i mitt navn. Han hevdet i en faktaboks 

i samme tekst at jeg var en oppdiktet karakter. Min 

egen tvillingbroro prøver å få verden til å tro at jeg ikke 

finnes. 

Det er dette løgnpressen gjør! Så lenge sauene er naive 

nok til å tro alt de leser, kan de bruke nyhetsbildet til å 

skape den virkeligheten de ønsker. De ser ikke det større 

bildet. De leser ikke blogger med truth/sannhet i tittelen. 

De følger ikke anarko-kapitalistiske instagram-kontoer. De 

kan ikke se gitteret i fengelscellen de har levd i hele sitt liv 

takket være elitenes vellykkede epistemiske krigføring. Akkurat 

Putin som devaluerer sannhetsbegrepet og hjernevasker 

sitt folk gjennom å sørge for at hans riksmedier har 

motstridende påstander om samme narrativ, hjernevasker 

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiets Rikskringkasting ved 

at alle medier skriver samme løgn om meg. 

Ikke stol på alt du leser. Med mindre det kommer fra Gregar. 


40

Unikum september 2019

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?