You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>En</strong> <strong>stjerne</strong> <strong>blant</strong> <strong>kunstnere</strong><br />
I dag er det den naturligste<br />
ting i verden å<br />
reise både til og fra<br />
Polen, men slik har<br />
det ikke alltid vært<br />
Maria Elisabeth<br />
Matych ble født i 1934<br />
og levde frem til 1985 i<br />
Polen, 3 år etter at ektemannen<br />
hoppet av<br />
en båt i Arendal, kom<br />
hun etter.<br />
Tekst og foto:<br />
Jan-Erik Løken<br />
Bildene til Maria Elisabeth Matych er som regel preget av varme og friske farger.<br />
På 1980-tallet var Polen fremdeles<br />
en kommunistisk folkerepublikk<br />
og bare ytterst få betrodde<br />
personer kunne få reise utenlands,<br />
i hvert fall til de vestlige<br />
delene av Europa og andre steder<br />
utenfor Warszawapaktlandene.<br />
Jerzy Matych som kommer fra<br />
badebyen Sopot utenfor Gdansk<br />
var en av disse ”begunstigede”.<br />
Han var førstestyrmann på polske<br />
skip og var mye i utenriksfart.<br />
– Jeg reiste mye omkring i<br />
verden, forteller Jerzy, enten det<br />
nå var til ”sosialistiske” havner<br />
som i Costanta i Romania, eller<br />
til ”fiendtlige” havner som Arendal<br />
i Norge. - Jeg var uansett<br />
<strong>blant</strong> de få heldige, men i 1982<br />
fikk Jerzy mer enn nok av det såkalte<br />
kommunistiske paradiset<br />
Polen. Han hadde fått føle seg<br />
stadig mer overvåket av myndighetene.<br />
Han hadde arbeidet et<br />
par år på Malta og i Algerie og<br />
merket at overvåkingspolitiet i<br />
Polen var på skuldrene hans til<br />
enhver tid. Da lasteskipet ”Rabaka<br />
Zdroj” kom til Tollbodkaia<br />
i Arendal en vinterdag i 1982 bestemte<br />
han seg for å gå i land<br />
uten å noen gang komme tilbake.<br />
Med en liten reiseradio i hånda<br />
og en liten koffert trappet han<br />
opp på Arendal politikammer<br />
for å søke om asyl. Det var selvsagt<br />
ikke et lett valg for Jerzy å ta<br />
for hjemme i Polen satt familien<br />
å ventet på at han skulle komme<br />
hjem igjen. Men han var kommet<br />
til et punkt der det ikke var<br />
noen vei tilbake for ham. Fra første<br />
stund begynte han så å arbeide<br />
for at familien igjen skulle<br />
bli samlet, denne gang på norsk<br />
jord.<br />
Det gikk heldigvis greit for<br />
Jerzy å finne seg til rette i Arendal,<br />
og snille nordmenn lot han<br />
bo hjemme hos seg den første<br />
perioden.<br />
Etter kort tid fikk han ansettelse<br />
i et norsk rederi og Jerzy<br />
var ute på havet igjen.<br />
Hjemme i Polen satt kona Maria<br />
Elisabeth sammen med sønnen<br />
Pawel og datteren Marlena.<br />
Ingen ting visste de tre om planene<br />
som plutselig hadde dukket<br />
opp i hodet til ektemannen og<br />
faren. Da det gikk opp for polske<br />
myndigheter hva som hadde<br />
skjedd, ble det ennå vanskeligere<br />
å være Maria Elisabeth. Fra før<br />
av var hun vant med vareknapphet<br />
i butikkene og liten frihet til<br />
å gjøre det man ønsket. Men nå<br />
var hun plutselig blitt ektefellen<br />
til en fiende av den polske staten.<br />
Hennes mann var en forræder i<br />
deres øyne, og hun ble fratatt<br />
passet sitt og nektet all utreise<br />
fra Polen. Hun mistet dessuten<br />
alle sine sosiale rettigheter, som<br />
f. eks sykeforsikring og rett til<br />
sykepenger.<br />
Musiker<br />
Sønnen Pawel var i mellomtiden<br />
blitt en kjent musiker i Polen, og<br />
som kjendisartist fikk han i 1984<br />
utreisevisum for å delta på en<br />
konsert i Sverige. Fra Sverige dro<br />
Pawel direkte til sin far i Arendal<br />
og håpet om at familien Matych<br />
igjen kunne bli samlet var blitt<br />
sterkere.<br />
Etter utallige søknader, mas<br />
og press fra Marias far, som var<br />
en høyt dekorert krigsveteran<br />
fra andre verdenskrig, så bestemte<br />
de polske myndighetene<br />
å gi Maria Elisabeth tillatelse til<br />
å ”besøke” sin mann i Norge i<br />
1985.- De trodde nok ikke at jeg<br />
kom tilbake, men det var vel lettere<br />
å gjøre det slik, sier Maria. I<br />
Norge sendte Jerzy stadig brev<br />
til den polske ambassaden og<br />
han og en landsmann truet med<br />
å sultestreike foran ambassaden<br />
om de ikke fikk sine koner til<br />
Norge.<br />
Da flyet med Maria landet på<br />
Kjevik var det bare sønnen Pawel<br />
som ventet på henne. Jerzy<br />
var ute på havet og kom ikke i<br />
land før etter 9 uker. – Det var de<br />
9 lengste ukene i mitt liv, forteller<br />
han.<br />
Tilbake til Polen<br />
Etter at kommunist regimet falt<br />
i Polen og resten av Øst-Europa i<br />
1989 har de begge reist flere<br />
ganger til hjemlandet og til datteren<br />
Marlene som hele tiden har<br />
bodd i Gdansk med sin familie.<br />
Men det er i Norge, på Vestre<br />
Nedenes de har valgt å bo resten<br />
av sine liv.. .. - Her trives vi godt,<br />
understreker de begge to.<br />
Ble kjent over hele Norge<br />
I 1986 fikk store deler av Norge<br />
stifte bekjentskap med Maria<br />
og Jerzy. Ukebladet Hjemmet<br />
hadde fått nyss om den spesielle<br />
historien og den dyktige <strong>kunstnere</strong>n<br />
som hadde kommet til<br />
landet vårt. Over to sider ble de<br />
to presentert til et stort publikum.<br />
Maria viser frem bladet fra<br />
november 86 sammen med en<br />
perm som inneholder en stor<br />
mengde reportasjer om henne og<br />
Jerzy og omtaler av hennes utstillinger.<br />
– Det er gode minner å<br />
ta vare på, sier Maria og serverer<br />
kake og te til svigerdatteren Beata<br />
som er kommet innom med<br />
ektemannen Pawel.<br />
Sønnen Pawel Matych har<br />
nemlig også slått seg til ro i<br />
Arendal, men på begynnelsen av<br />
2000-tallet dro han hjem til Polen<br />
og fant sin vakre Beata som<br />
ble med ham til Norge. Som musiker<br />
har Pawel gjort en fin innsats<br />
som keyboarddist i Arendalsbandet<br />
”Back to the Future”<br />
og er i dag i godt voksen alder<br />
student ved UIA i Grimstad hvor<br />
han studerer datafag. Som sønn<br />
av sin mor har han også arvet et<br />
kunstnerisk talent. Han maler<br />
for seg selv og liker best å bruke<br />
akrylmaling. Hjemme på Gullsmedhaven<br />
kan han vise frem<br />
noen flotte motiver av Tromøybroa<br />
som han er stolt av.<br />
Det var først etter at Maria<br />
Elisabeth kom til Norge at hun<br />
satset fult og helt på interessen<br />
for kunst. - Jeg elsker den norske<br />
naturen, den gir meg mye inspirasjon.<br />
Da jeg kom flygende til<br />
Norge for første gang så jeg naturen<br />
fra vinduet i flyet og da ble<br />
jeg forelsket i Norge. Hjemme i<br />
Polen hadde hun studert ved en<br />
kunsthøgskole i to år, men så bestemte<br />
hun seg for å satse på<br />
dans. Hun ble profesjonell ballerina<br />
og danset i anerkjente<br />
Opera Baltycha i Gdansk. Med<br />
operaen dro hun på turnerer<br />
<strong>blant</strong> annet til Sovjetunionen og<br />
til DDR. I Arendal var det ikke<br />
noen Operaballet, og arbeidsmulighetene<br />
for Maria var ikke<br />
så mange. Men male kunne hun,<br />
og selv om det var i det lille hun<br />
hadde malt i Polen, så visste hun<br />
at hun hadde talent.<br />
I Norge ble hun raskt oppdaget<br />
og ble en populær kunstner i<br />
lokalmiljøet på Sørlandet. Hun<br />
har holdt en rekke utstillinger,<br />
og selger de fleste av sine vakre<br />
malerier gjennom Høyer bokhandel<br />
i Arendal og Det lille galleri<br />
i Kristiansand.<br />
Hun bruker ulike teknikker.<br />
Det er både olje og akrylmalerier<br />
i hennes atelier hjemme på<br />
Nedenes, ved siden av dette viser<br />
hun også frem fargerike kunstverk<br />
i pastell og akvareller. Tidligere<br />
arbeidet hun også med<br />
cernitbilder og lagde også brosjer<br />
av cernit.<br />
Det er mange hjem i våre trakter<br />
som har de vakre maleriene<br />
til Matych hengende på veggene<br />
sine, og hun forteller i all beskjedenhet<br />
at hun er glad hun har<br />
klart å selge såpass mye.<br />
De siste årene har det likevel<br />
vært noe mindre salg, og hun<br />
funderer nå på om det er tid for<br />
en ny utstilling igjen.<br />
Bildene hennes er som regel<br />
preget av varme og friske farger,<br />
men enkelte er også mer drømmeaktige<br />
og rolige. Hun maler<br />
alt fra vakre blomstermotiver, til<br />
Arendalsbilder fra nåtid og fortid<br />
til portretter, skutemalerier<br />
og landskaper fra så vel skogen<br />
til havet, fjell og hei.<br />
- Jeg maler mest fordi det gleder<br />
meg, men det er klart at det<br />
har hjulpet meg til en selvstendig<br />
inntekt også, og det har vært<br />
viktig for meg, forteller Maria til<br />
Xtra.<br />
Maria er kjent for å selge bildene<br />
sine relativt rimelig. Jeg er<br />
glad når utgiftene til utstyret er<br />
dekket, og så litt for selve arbeidet.<br />
- Som sagt, malingen er først<br />
og fremst en lystbetont glede for<br />
meg.<br />
Mange utstillinger<br />
Hun har gjennom årene hatt utstillinger<br />
i <strong>blant</strong> annet, Lille Galleri<br />
i Arendal, Cafe 13 i Grimstad,<br />
Arendal rammefabrikk og<br />
kunsthandel, Arendal kunstforening,<br />
Brors Galleri, Arvika i Sverige,<br />
Hillestad Galleri, Buene<br />
Galleri i Risør, Staubø kultursenter,<br />
Løddesøl gård, og Risør<br />
kunstgalleri for å nevne noen få<br />
av stedene hun har fått æren av å<br />
vise frem kunsten sin.<br />
46<br />
Onsdag 15. april 2009
Change language