Ekklesia - Guds verktøy for forandring i samfunnet

av den samme frykten fordi han finner ut at den Paulus som
han vil piske, også er romersk borger. Det er tydelig at når to
eller flere romerske borgere står overfor hverandre, er keiserens
lov (og beskyttelse) i deres midte.
I Matteus 18 sier Jesus hans utsendinger har autoritet til å
binde og løse for at Guds vilje skal skje på jorden, og begrunner
det med at «hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er
jeg midt iblant dem» (Matt 18,20). Det er eksakt det conventus
gjorde for keiseren! Jesus gjorde en slik autoritet tilgjengelig
for sin Ekklesia, men i enda større dimensjon når han sier at
«alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt
dere løser på jorden, skal være løst i himmelen» (Matt 18,18;
forfatterens uthevinger).
Ved å velge ekklesia i stedet for templet eller synagogen,
valgte Jesus et organ som er bedre egnet til å lykkes, ikke bare
i det religiøse Israel, men også i hedenske samfunn. Hans
ultimate hensikt var nemlig ikke var å reprodusere eller utbre
religiøse strukturer, men å se nasjoner disippelgjort ved
å spre sitt rikes surdeig i deres sosiale strukturer gjennom sin
Ekklesia.
Når vi innser at Jesus valgte en institusjon som hans disipler
og deres samtidige allerede kjente fra den sekulære arena,
forstår vi også hvorfor han underviste så få ganger om det: Det
var ingen grunn til å forklare det alle allerede visste. For mennesker
i det romerske imperium, Israel inkludert, var ekklesia
et like kjent konsept som nasjonalforsamlingen er for folk som
lever i et demokrati, eller styret er for ansatte i et konsern. Det
var ikke nødvendig for Jesus eller de som senere skrev Det
nye testamente, å forklare det tilhørerne allerede visste var en
samfunnsinstitusjon med myndighet til å ta beslutninger og
utøve innflytelse.
Derimot var det nødvendig for Jesus å undervise bredt om
Kirke: Et radikalt forslag 21