Ekklesia - Guds verktøy for forandring i samfunnet

ville bygge sin Ekklesia, og valgte en term som i det romerske
imperium generelt og også i det undertrykte Israel legemliggjorde
en sekulær myndighetsinstitusjon.
Herren kasserte ikke alt som foregikk i templet eller i synagogen,
for han inkluderte nøkkeldimensjoner fra dem begge
i sin Ekklesia. Fra templet beholdt han Guds bofaste nærvær,
og fra synagogen skriftenes sentrale rolle og medlemmenes
regelmessige fellesskap.
Der hans Ekklesia skiller seg fra disse to, er på områder
som struktur, lokalisering og mobilitet. Templet og synagogen
var statiske institusjoner i bygninger som medlemmene måtte
gå til ved fastsatte anledninger, mens Ekklesia derimot var,
en bygningsløs, mobil folkebevegelse som fungerte 24/7 på
markedsplassen i den hensikt å ha innflytelse på alt og alle.
Conventus – en fascinerende parallell
De greske og romerske versjonene av ekklesia kunne variere i
form og størrelse, noe som er relevant også i vår sammenheng.
En variant som er spesiell interessant for oss, er Conventus
Civium Romanorum, eller i kortform: Conventus. Ifølge Sir
William Ramsay var det slik at om så bare to eller tre romerske
borgere samlet seg hvor som helst i verden, utgjorde de
et conventus som lokale representanter for Rom. At de kom
sammen i kraft av å være romerske borgere, gjorde at Rom og
keiserens makt og nærvær var i deres midte, selv om de var
geografisk skilt fra dem begge. Dette var miniatyrutgaven av
den romerske ekklesia. 3
I Apostlenes gjerninger 16 ser vi et eksempel på dette når
de lokale, romerske styresmennene får panikk fordi de blir
klar over at de har pisket og fengslet en medborger, Paulus.
Eller senere, i kapittel 22, når en romersk høvedsmann gripes
20 Ekklesia