Ekklesia - Guds verktøy for forandring i samfunnet

arna, har vært inspirert og rammet inn av prinsippene i Ordspråkene
4,18: «De rettferdiges sti er som et strålende lys,
som blir klarere og klarere til det er høylys dag». Det hele
begynte på en svært dramatisk måte da jeg 34 år gammel fikk
beskjed om at jeg hadde høyst to år igjen å leve. Vel vitende
om at min tid var kort, bestemte Ruth og jeg og døtrene våre
– Karina, Marilyn, Evelyn og Jessica, som var fra to til ti år
den gangen – oss for å bygge et bønnekapell på den 160 mål
store fritidseiendommen vår i Argentina. Det hadde nemlig
gått opp for oss at innen en radius av 15 mil derfra lå det 109
byer og landsbyer uten noe evangelisk virke.
Tiden var i ferd med å renne ut, og sykdommen tæret
hardt på både helsen min og ressursene våre, så vi fokuserte
på bønn. Lite forsto vi at et slikt såkorn skulle produsere en
mye rikere høst enn vi noen gang kunne forestille oss. Men
i prosessen lærte vi at bønn og evangelisering er to sider av
samme sak. Og den forståelsen ledet fram til det som i dag er
kjent over hele verden som bønneevangelisering, som også er
tittelen på en av mine bøker. I tillegg helbredet Gud meg på
underfullt vis, utvidet visjonen vår og lot oss sette i gang en
prosess som førte til at alle disse byene ble evangelisert. 1 Det
ga oss en brann etter å se store byer, ikke bare landsbyer og
enkeltmennesker, ta imot evangeliet.
Resistencia: «For at ingen skal gå fortapt»
Derfor ledet Herren oss til Resistencia, en by i Nord-Argentina,
med en inderlig lengsel etter å se byen bli nådd for Kristus.
Vi var så ferske i troen på dette nye at vi ikke våget å bruke
ordet forvandling. Så vi kalte det et fremstøt for å nå byer (city
reaching). Men vi følte at slik minuttene like før daggry er bekmørke,
ville lyset snart vise seg over horisonten i Resistencia.
26 Ekklesia