Ekklesia - Guds verktøy for forandring i samfunnet

i? Og hvordan forholder vi oss til det klimaks som så vakkert
beskrives i Åpenbaringen 21,24ff, hvor en prosesjon av frelste
nasjoner, – ikke bare frelste mennesker – anført av sine ledere,
bærer frem sin ære og herlighet som en bryllupsgave til Jesus?
I lys av alt dette mener jeg at det er redelig og nødvendig å
innrømme at der er noe vi ikke har grepet enda. Hvis det er
så, hva er det da vi mangler?
Jeg ser ikke ned på og har ikke til hensikt å nedvurdere
kirken slik vi kjenner den i dag. Pastorer er blant de mest selvoppofrende
mennesker på jord, mennesker som bruker livet
sitt på å hjelpe andre uke etter uke. Jeg er reservasjonsløst hengitt
til kirken slik den er, både som trofast medlem og leder.
Det er derfor ingen kan slutte seg til mitt tjenesteteam uten å
være modne og fullverdige medlemmer av en lokalmenighet.
Jeg vil aldri nedvurdere eller diskvalifisere kirken, men ønsker
å være konstruktiv og peke på at for å utføre det oppdraget
Jesus har gitt den, må den finne tilbake til det som fungerte
så godt en gang, og injisere det igjen i sin hovedpulsåre.
Det er derfor jeg i stedet for ordet kirke, med alle dets
religiøse og tradisjonelle assosiasjoner, har valgt å bruke de
greske grunntekstenes ord – Ekklesia – i forsøket på å gjenoppdage
betydningen og funksjonen til denne forsamlingen som
Jesus lovte skulle rive ned dødsrikets porter og være redskap til
at ikke bare enkeltmennesker, men også folkeslag og herskere
skal bli frelst.
Jesu forbløffende taushet om kirken
En skulle tro at Jesus i løpet av årene i offentlig tjeneste ville
ha brukt adskillig tid på undervisning om kirken, om hva den
er og ikke minst om hvordan den skal plantes og pleies for
å vokse. Men så langt vi kan lese i evangeliene, brukte Jesus
16 Ekklesia