STL+ Skabeloner og andre rare skapninger

MARI LURA ELVEDAHL
Skabeloner
og andre
rare skapninger
STL+

Innhold
Forord..........................................................................................................................8
Meningen med boka.................................................................................................10
Visjon.........................................................................................................................11
Bokas forankring, oppbygning og bruksmåte.........................................................15
DEL I : LITT TEORI.............................................................................................18
Meningsfull skriving – hva er det?...........................................................................19
STL+ og meningsfull skriving..................................................................................20
Formelt og funksjonelt språksyn – en kombinasjon..............................................24
Talesyntesens fleksibilitet........................................................................................26
STL+-prosessen.......................................................................................................28
STL+ i LK20:..............................................................................................................30
Den unge språkforskeren........................................................................................32
Håndskrift og tastatur..............................................................................................34
DEL II : STRATEGIER.........................................................................................36
Samtale.....................................................................................................................38
Lærer i rolle..............................................................................................................40
Tenkeskriving............................................................................................................43
Tankekart..................................................................................................................44
Skriverammer...........................................................................................................46
Samskriving..............................................................................................................48
Modelltekst...............................................................................................................50
Modellering av tekst.................................................................................................52
Oppsummering strategier.......................................................................................53
5

6
DEL III : OPPLEGG..............................................................................................54
Organisering.............................................................................................................56
De første oppleggene...............................................................................................58
1 Brev fra klasserommet – og tilbake!..............................................................60
2 Lister................................................................................................................64
3 Meg selv som 100-åring..................................................................................68
4 Skrive brev til en klassemaskot......................................................................72
5 Tanna mi...........................................................................................................76
6 Bilder som utgangspunkt for samtaler og skriving.......................................80
7 Skrive brev til nissens hjelper.........................................................................84
8 Støvelen min....................................................................................................88
9 Skrive brev til en som skal begynne på skolen...............................................92
Vennskap...................................................................................................................96
10 Bli-bedre-kjent-tekst.....................................................................................98
11 Vennen min..................................................................................................102
12 En god medelev............................................................................................106
13 Nyttårsønsker..............................................................................................110
Dikt..........................................................................................................................114
14 Navnedikt.....................................................................................................116
15 Årstidsdikt....................................................................................................120
Eventyr....................................................................................................................124
16 Gjenfortelling av eventyr..............................................................................126
17 Bukkene Bruse hos Gud (eller hvor som helst).........................................130
18 Postkort til Bukkene Bruse.........................................................................134
19 Gullhår og de tre bjørnene – en multimodal tekst.....................................138
Følelser...................................................................................................................142
20 Følelsesdikt..................................................................................................144
21 Følelsesoppskrift.........................................................................................148
Rammelek– regissert lek.......................................................................................152
22 Sykehusleken...............................................................................................154

Nysgjerrigper - 1. og 2. trinn................................................................................160
23 Forberedelse til Nysgjerrigper-prosjekt.....................................................162
24 Nysgjerrigper-prosjekt – på vår måte........................................................166
Spenning!................................................................................................................170
25 Tyven.............................................................................................................172
26 Romvesen.....................................................................................................178
Argumenterende tekster........................................................................................184
27 Lekser (...og leggetider...eller hva som helst)............................................185
28 Data..............................................................................................................188
Høytlesing!..............................................................................................................194
29 Høytlesing, litterære samtaler og etterarbeid............................................196
30 Dikte egen avslutning..................................................................................200
Kreative tekster......................................................................................................204
31 Handlelappen...............................................................................................206
32 Usynlig i 2 timer...........................................................................................210
33 Lygehistorier................................................................................................214
34 Gåter.............................................................................................................218
35 Skabeloner...................................................................................................222
Litteraturliste..........................................................................................................230
7

Forord
Har du noen gang sett elever som sitrer av forventning til hva de skal skrive
om i dag? Hvor både motivasjonen og fantasien står klar i startblokkene – og
bare venter på startsignalet?
Har du opplevd små elever som kanskje ikke kan alle bokstavene, men
som får hjelp av tastatur, talesyntese og en støttende lærer – og faktisk klarer
å skrive ned sine kreative tanker?
Har du sett et barn som er helt oppslukt i å skrive en tekst? Hvor man ikke
enser friminutt fordi Bukkene Bruse sitter fast i kopimaskinen? Eller at du
bare må skrive ferdig da du var usynlig på et laboratorium?
Det er akkurat dette som er motivasjonen bak denne boken. De gylne,
uhyre verdifulle øyeblikkene som kommer inni mellom alt det andre, da du
føler deg som en superlærer og du har verdens enkleste og mest verdifulle
jobb. Hvordan kan man få flere slike øyeblikk?
Den viktigste forutsetningen for å føle seg som en superlærer er at alle
elevene er med deg. På sine premisser. På sitt nivå. Med sine evner. Da må vi
bygge fornuftige stillaser rundt hver enkelt elev – vi må investere tid, energi
og kreativitet i jobben før vi tar frem tastaturet eller blyanten. Vi må hjelpe til
med gode strategier for å få frigjøre fantasien – da skaper vi trygghet som kan
skape mange slike øyeblikk.
Jeg innrømmer det: «Skabeloner og andre rare skapninger» er en litt
merkelig tittel på en bok. Men -skabelonen står for frihet til å være seg selv
– i form, farge og størrelse. Skabelonen mener at mestring skal være fri og
ubegrenset, og ikke på gitte, forutbestemte premisser.
8

Derfor kan man si at skabelonen symboliserer mitt elevsyn: det er alltid bedre
å skape en skole tilpasset elevene, enn at alle elevene skal formes likt.
Jeg ønsker å takke mine tidligere og nåværende kolleger som hver eneste dag
gjør en forskjell for så mange, og som virkelig ser det unike i hver eneste elev!
Takk til min viktigste veileder, Irene H. Refsnes, grunnlegger av Sterk
Marte Meo, for dine fremtidsrettede refleksjoner og gode råd.
Jeg vil takke Ola, Ida og Ella for å ha tålt mine skrivekriser. Til slutt vil jeg
takke min mann, Stig Rune. Du får orden på alle elleville ideer, krumspring og
utilpassede leddsetninger. Det hadde ikke blitt bok uten deg.
Bryne, Mai 2020
Mari Lura Elvedahl
Om forfatteren
Mari Lura Elvedahl går bare under navnet BokstavMari. Elevene tror hun bor
på skolen, og faktisk heter det, og kan ALT om bokstaver og ord. Det er jo
selvsagt bare tull – ingen kan alt om det! Men – BokstavMari elsker skriving
og elever som ikke får det helt til, eller som tenker på helt andre ting enn
skriving eller lesing – mens de skal skrive og lese.
Mari har jobbet som leselærer med fokus på STL+ i flere år, og jobber nå som
kontaktlærer på 2. trinn på Sørbø skole, Sandnes.
Mari holder kurs for andre lærere som trenger litt inspirasjon til lesing og
skriving med sine elever, og har også egen nettside www.leselaerer.no
9

Meningen med boka
Dette er en bok for lærere i begynneropplæring i norsk.
Er du en slik lærer som tåler at elevene dine prøver seg fram og gjør feil? Som
syns at rettskriving skal få større plass senere og ikke helt i starten? Som syns
at kreativitet og skriveglede er viktigere enn å rette på elevens tekster?
Da er dette boka for deg.
Det samme gjelder hvis du syns at skriving skal være meningsfull fra første
stund, og ønsker at de unge skribentene skal skrive mye! Eller at du gjerne vil
legge bort læreboka av og til, og gyve løs på litt større prosjekter. Ikke minst –
du vil utvikle gode relasjoner i klasserommet gjennom samtale og samarbeid,
som igjen kommer utviklingen av skriftspråket til gode.
Skabeloner & andre rare skapninger lar deg gjøre akkurat det:
• Boka er bygget på erfaringer som vi vet fungerer! Vi vet at disse oppleggene
gir stor skaperglede og motivasjon hos de yngste elevene.
• Boka legger opp til at små barn skal forske på språk! De får føle, smake,
lytte og kjenne på lyder og ord på kreative og indre motiverte måter.
• Her skriver ikke elevene fordi læreren har gitt en oppgave, fordi læreren
skal bli fornøyd eller for å få en diger R i boka si! Elevene skriver til en reell
eller fiktiv mottaker, som øker motivasjonen og kreativiteten betraktelig.
• Oppleggene trenger engasjerte og kreative voksne som kan gå inn i en rolle
og by på seg selv! Gevinsten er elever som ikke vil ta friminutt fordi de skal
bare skrive ferdig.
10

• Det er enkelt å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, og ikke minst:
mange av oppleggene treffer guttene spesielt godt!
• Boka er skrevet med utgangspunkt i den nye læreplanen, LK20. Hvis du
ønsker å ta den på alvor og komme kjapt i gang med nye kompetansemål,
så finner du opplegg direkte knyttet opp til den nye planen.
Visjon
Alle elever er forskjellige. Og unike. De har ulik bakgrunn, forutsetninger,
erfaringer og behov. Ryggsekken kan være både lett og tung – på både positive
og negative måter. I mange tilfeller vet vi lite eller ingenting om hva ryggsekken
egentlig inneholder.
Likevel – i norsk skole har vi hatt en tendens til å tro at vi kan få alle elevene
inn i den samme forma – alle skal ofte lære det samme, på samme måte, på
samme tid, med like virkemidler. Det sier seg selv at det er umulig å lykkes
med alle med det som utgangspunkt.
Vi vil øke mulighetene til flere! Elevene skal få lov til å være seg selv,
produsere ut fra egne forutsetninger og bruke egne evner på sin egen måte.
Den viktigste arbeidsmåten i disse oppleggene er STL+ og veiledet skriving
(Skrivesenteret, 2017) – hvor elevene får tett oppfølging ut fra sitt ståsted.
Ut fra det utgangspunktet kommer mange positive bivirkninger – god
relasjonsbygging, gode læresamtaler, høy mestringsfølelse og høy relevans.
Da tar man også hensyn til ulikt læretempo, selvstendighet og eierskap til
egen læring.
Det viktigste av alt – gjennom disse oppleggene får elevene tro på at de
11

kan skape noe! Helt selv – på sitt nivå! Da må vi kvitte oss med mange av
våre forestillinger om hvordan en elev skal være – at eleven absolutt skal
gjøre et visst antall oppgaver, bli ferdig med stensilene eller komme til et
punktum et sted. Mestring hos 5-6 åring kan ikke måles i antall poeng eller
antall oppgaver gjort – det kan bedre måles i videre motivasjon, skaperglede
og glitter i øynene.
MÅTTE ALLE UNGAR HA VAKSNE MED AUGE SOM SER
Måtte alle ungar
ha vaksne
med auge som ser dei
om morgonen,
som kan hjelpa dei
kjærleg inn
i nye dagar
gjennom fortetta morgontimane,
som i beste fall smiler
men og kan butta trassig i mot,
Måtte nokon greia håret deira,
leggja leverpostei og grøne eple,
tomatar og grovbrød
i gule og lilla nisteboksar,
gje dei klemmar
12

som held dei varme,
kyss på kinnet og varme sokkar
ullstillongsar og tørre vottar.
Måtte varme vaksne ta i mot dei
med kloke blikk og gode klasserom,
der dei kan sitja tett saman
med ullgenserar og morgonstemmar,
med biletbøker, songar, og blafrande stearinlys,
medan dagen skil mørket utanfor vindauget
heilt til dagslyset kjem som ein katt i horisonten
kledd i rosa og oransje flammar.
Måtte nokon fanga morgonorda deira
med mjuke reine hender
til dei vaknar og blir klare
for dvergplanetar og tallinjer,
for løkkjeskrift, tastatur og dyr om vinteren,
for varsam spissing av fargeblyantar
for samarbeid og tankekart.
Måtte dagen opna dei vennleg
mot noko som er endå større.
Heidi Strand Harboe
13

14

Bokas forankring, oppbygning og
bruksmåte
Boka er delt i tre deler:
Del I – Litt teori
Vi støtter oss i stor grad til Lesesenteret i Stavanger og Skrivesenteret i
Trondheim, de to nasjonale forskningssentrene for lesing og skriving i Norge.
Disse er oppdaterte på det nyeste innen forskning, og publiserer stadig
artikler, tips og opplegg som alle kan benytte seg av.
Teorien er nært knyttet til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020
(LK20). Denne nye planen vinkler læring på en litt annerledes måte enn
før, hvor lek, skaperglede og utforskertrang får større plass. Dessuten blir
dybdelæring og metodefrihet trukket fram som veldig sentralt. Nettopp dette
er viktig for hvorfor vi mener STL+-metodikken er så nyttig i LK20: En fleksibel
arbeidsmåte som tar vare på flere. Mer om det i del 1.
Del II – Strategier – løfter fram hvilke strategier som er sentrale i vår måte å
bruke STL+ og i våre opplegg. Disse kan selvsagt kombineres med andre strategier,
men disse er vårt fokusområde. De har egne sy0mboler som brukes
aktivt i del III.
Del III – 34 opplegg – er den største, og viktigste, delen av boka. Hovedfokuset
vårt er å skape en skole som har undervisning som elevene husker godt og
med glede! Det er lav terskel for å være med og det er stor takhøyde for kreativitet
og utfoldelse.
15

Oppleggene er delt inn i bolker. Det er tilhørende mål fra både LK20s overordnede
del, kjerneelementer og faglige kompetansemål i hver bolk, og samlet
dekker oppleggene disse målene. Da er det enklere å vite hva man egentlig
jobber med. Da ivaretar vi også prinsippet om baklengs planlegging (Iversen &
Otnes, 2016), at målet er utgangspunktet for aktiviteten og ikke motsatt.
Skriveplanleggeren til Lesesenteret (Universitetet i Stavanger, 2017) viser
baklengs planlegging på en god måte:
Mål
Etter
skriving
Under
skriving
Før
skriving
Hva er
målet med
skrivinga?
Figur 1 Baklengs planlegging
Hvordan får
elevene vist
at de har nådd
målet?
Hvilken støtte
trenger eleven
for å vise
kompetanse
Hva må vi
fokusere på
for å forberede
eleven til
skrivinga?
Alle oppleggene er planlagt på denne måten. Da får vi en god sammenheng i
hele prosessen, fra start til slutt.
Samlet inneholder oppleggene mange ulike mål i flere fag. Hovedmålsettingen
er jo å skape lese- og skriveglede og motivasjon for læring. Mange av
målsettingene til hvert enkelt opplegg sammenfaller med verdier og prinsipp
fra LK20, så læreren kan være sikker på at man hele tiden er innenfor rammene
som læreplanen setter.
16

Strategier i bruk
Skrivefasene
S
TK MT M SR
3 Samtale Tankekart Modelltekst Modellering Skriverammer
f Førskriving:
Overordnet mål
Forankring i
Fagfornyelsen
Meg selv som 100-åring
Når jeg blir 100 år vil jeg bare
slappe av.
Å jeg vil bu på sykeheimen.
Til maten vil jeg ha skive me
kvidost å kalt vann. Å jeg vil ha
bisøk kver dag.
Trine 1d
Mål:
Når elevene har et morsomt formål med skriveoppgaven, øker
engasjementet!
Målet med denne skriveoppgaven er å skrive en kreativ og multimodal
tekst som skal stilles ut på 100 – dagersfesten.
100 dager på skolen må feires! I den anledning skal elevene forestille seg at de
er eldgamle 100-åringer. Hva tenker de at de kan gjøre når de blir så gamle?
Kjenner de noen som er 100 år? Hvordan ser en 100-åring ut? Å lese bøker
om eldre personer kan være en måte å koble elevene på temaet: Hva finner de
gamle på til daglig? Boka «Oldemor» av Anna Fiske er en fin bok å bruke som
inspirasjon til dette lille skriveprosjektet.
Det er mange måter å gjøre dette på, men man har en sikker lattergaranti
dersom man bruker et program som «forvandler» bilder av 6-åringer til
100-åringer. Klasserommet eksploderer! Dette bildet blir da en liten ramme
for elevene, siden de faktisk ser ut som om de er kjempegamle – da er det
lettere å forestille seg selv som en 100-åring.
Da er det naturlig med en samtale/idémyldring: Hva vil de selv gjøre når de
blir 100 år? Hoppe strikk? Gå på kino? Springe maraton? Slappe av? Elevenes
forslag skrives ned i et tankekart og blir utgangspunktet for den fellesteksten
læreren skriver sammen med elevene. Lærer har da fokus på at teksten skal
starte med startsetningen «Når jeg blir 100 år da skal jeg....». Han eller hun
verbaliserer og snakker om det som skrives.
68 69
s Skrivefasen
Elevene limer sitt eget olding-bilde inn i et skriveprogram på pc eller iPad,
og går i gang med skrivingen. Selv om elevene skriver individuelt og sitter
med hodetelefoner, kan de samarbeide om innholdet i tekstene. Sitter de i
smågrupper med lærer som veileder, kan elevene komme med forslag til
hverandre, hjelpe hverandre med ord og setninger, og kose seg med å finne
på nye ting en gammel person kan gjøre.
e Etterskriving
Plakatene blir skrevet ut, og er
tenkt å inngå i en større utstilling
på 100 – dagersfesten, hvor både
foreldre og resten av skolen kan
inviteres.
Eksempel på
elevarbeid og
undervisningsstrykturer
Figur 2 Eksempel opplegg
Når eg blir 100 år vil eg
slappe av. Eg vil sjå på tv.
Eg ville sendt meldinger til
alle dei andre vennene
mine som var 100 år.
Tilpasninger:
Mindre krevende:
Lærer fungerer som sekretærhjelp og skriver ned det elvene sier. Det
er mye god læring i avskrift! En aktiv og støttende lærer vet hvor den
enkelte elev befinner seg i lese- og skriveutviklinga og kan veilede i
utviklingssonen. Noen trenger hjelp til å skrive selve teksten, andre
trenger hjelp til å lytte ut lyder i enkelte ord, mens andre
igjen trenger idéer til å komme seg videre.
Mer krevende:
Sterke skrivere bør bli utfordret på rettskriving
og å skrive mer fullstendige setninger.
Ulike
tilpasninger
70 71
Oppleggene følger omtrent samme mal, selv om de er ganske ulike. Læreren skal kjenne
seg igjen i systemet, og det skal være enkelt å planlegge og gjennomføre. Ingen opplegg
er avhengige av hverandre – her kan man plukke fritt og ikke føle at du må holde deg til
en fast rekkefølge. Likevel – de er til en viss grad kategoriserte – alle eventyroppgavene er
samlet, alle diktene likeså.
17

18
DEL I Litt teori

Meningsfull skriving – hva er det?
Det er helt avgjørende at skrivingen har en mening eller betydning for den som
skriver (Traavik, 2013). Elever helt nede i 6-7-årsalderen må også føle at det de
skriver betyr noe! Det er noen elementer som bør ivaretas, dersom skrivingen
skal være meningsfull for eleven:
• Felles referanse: Skrivinga må ha et godt utgangspunkt! Elevene trenger noe
spennende og interessant for å komme i gang. Gjerne en felles opplevelse,
som en tur, bok, dramatisering, film.
• Mestring: Det blir ikke skriving uten mestring! Vi må finne elevens
utviklingssone, og læreren må tilpasse veiledningen til hver enkelt. Spriket i
ferdighet og interesse er ofte veldig stort i denne alderen, og krever derfor tett
oppfølging fra lærer.
• Lek: Visk ut skillet mellom lek og læring! Rammelek er en type skrivelek der
leken gir næring til skriving.
• Mottaker: Eleven skal skrive til noen! Det kan være reelt eller fiktivt – til et
romvesen, til bestemor eller til politiet.
• Variasjon: Siden elever er så ulike og lærer ulikt, så bør lærerne variere
skriveundervisningen mest mulig. Oppleggene her har stort variasjonsspekter.
• Nyttig: Skrivingen skal utgjøre en forskjell for eleven, og den inngår i en viktig
oppgave. Det kan for eksempel være etterlysningsbrev eller argumenterende
brev til rektor.
19

36
DEL II STRATEGIER

Alle trenger støtte i en skriveprosess –
uansett alder. Det er aldri for tidlig å
tenke strategisk i planleggingen.
Skrivestrategier kan kort
Læringsstrategier i LK20 - overordnet del:
defineres som en eller flere
• Opplæringen skal fremme
arbeidsmåter som hjelper
elevenes motivasjon, holdninger og
elevene med å komme i
læringsstrategier, og legge grunnlaget for
gang eller støtte skrivingen
læring hele livet.
underveis (Ulland, 2018)
• Ved å reflektere over egen og andres læring
kan elever litt etter litt utvikle bevissthet
Det fins selvsagt utallige
om egne læringsprosesser.
slike strategier, men i lys
av våre arbeidsmåter og
• Å gi rom for dybdelæring forutsetter
metodikken i STL+, samt de
at skolen tar hensyn til at elevene er
nye læreplanene, så er noen
forskjellige og lærer i ulikt tempo og med
viktigere enn andre. Vi bruker
ulik progresjon.
8 ulike strategier som kommer
igjen i våre opplegg, og vi presenterer
dem her. De har et eget symbol, og blir
brukt for å vise at de spiller en sentral rolle
i det aktuelle skriveprosjektet. Dette er en støtte til
læreren i planleggingen – man blir mer bevisst på hvilke stillas
eleven trenger og hva som fungerer for den enkelte.
S
Lir
T
TK
MT
M
SR
SS
Samtale
Lærer i rolle
Tenkeskriving
Tankekart
Modelltekst
Modellering
Skriverammer
Samskriving
37

DEL III OPPLEGG
Ho teiknar med bokstavar og ord
ein levande katt
halen rett til værs
og tassande potar
ho må bare finna ut av
å stava ordet kjælen
men viss katten stikk hovudet fram
så finn ho nok ut av det.
Heidi Strand Harboe
54

1
S
Samtale
M
Modellering
MT
Modelltekst
Brev fra klasserommet – og tilbake!
I dag er de torstag 9 jauvar
Samling
Norsk
På tur fant jeg beibi mak å vi lakte hus
til maken
Å så lakte vi dene teksten.
Linea 1a
Mål:
Elevene skal få mulighet til å skrive tekster til ekte mottakere, uansett
om de kan 1 bokstav eller om de kan hele alfabetet. De skal få kjenne
at noen virkelig ønsker å lese det de har skrevet, og til og med svare
på det. Denne måten å drive lese – og skriveundervisning på kan bidra
til at elevene kjenner på følelsen av å gjøre noe viktig. Tekstene deres
har et formål: Elevene skal skrive brev hjem hvor de forteller hva de
har gjort den dagen, og få svar fra foresatte – dette skal gjentas mange
ganger.
60

f Førskriving: 61
I den aller første samlingen blir elevene introdusert til oppgaven, og her
kan man bruke mange strategier - samtale, tankekart og modelltekst - for
å få elevene i gang. Elevene kommer med innspill til tankekartet om hva
som har skjedd den dagen, og lærer lager en modelltekst. Viktig: Lærer
må verbalisere alt som blir skrevet, slik at det blir lettere for elevene å se
sammenhengen mellom tale og skrift.

s Skrivefasen
Nå skriver elevene individuelt på iPad med talesyntese og headsett. De sitter
i smågrupper for tett oppfølging, og skriver omtrent 10-15 minutter hver dag.
I starten er det mest avskrift av modelltekst, men etter hvert betyr denne
mindre, og elevene bruker sine egne ord. Elevene står fritt til hva de skriver,
og kan også tegne til, særlig hvis de syns skriving er krevende.
62

e Etterskriving 63
Etter skrivingen blir teksten limt inn i brevboka (for eksempel i Word eller
Book Creator) slik at alle tekstene er samlet på én plass. Da er det også
enkelt for de foresatte å skrive respons direkte til eleven. Etter hvert kan
elevene utfordres til å lese opp egen tekst i plenum, og kanskje også
responsen fra foresatte.
Tilpasninger:
Mindre krevende:
• Avskrift eller sekretærhjelp
• Tegning som støtte til skrift
Mer krevende:
• Utfordre på lange ord og setninger.
• Poengtere tegnsetting

20
S
Samtale
SR
Skriverammer
M
Modellering
MT
Modelltekst
Følelsesdikt
Sinne
Ser ut som en leopard
Høres ut som en djevel
Smaker som sure føtter godteri
Lukter som søppel
Føles som søppel
Sinne
Alfred 2d
Mål:
Hvordan kan vi sette ord på og forstå følelsene våre? Følelsene våre
trenger både å bli sett og bli forstått. Det er vanskelig, både for store
og små. Målet i denne oppgaven er at vi, på en ufarlig måte, skal
«ta» følelsene frem og kjenne litt på dem. Elevene skal beskrive en
følelse ved å forestille seg at følelsen er noe konkret, noe som en både
kan kjenne på, smake på o.l. Kanskje blir det litt enklere å håndtere
følelsene på denne måten?
144

f Førskriving:
Følelsesdiktet har en fast mal og denne fungerer som en skriveramme for
elevene.
Overskrift: Følelse
Linje 1: Ser ut som...
Linje 2: Høres ut som....
Linje 3: Smaker som....
Linje 4: Lukter som....
Linje 5 :Kjennes som...
Linje 6: Gjenta overskriften.
Lærer modellerer og viser hvordan startsetningene brukes. Deretter skriver
lærer sitt eget følelsesdikt med hjelp av elevenes innspill. Dette diktet kan
brukes som en modelltekst slik at elevene kan se hvordan deres eget dikt kan
se ut til slutt, og denne henger oppe i skrivefasen.
145

s Skrivefasen
Første steget i oppgaven er å velge seg en følelse. Denne kan være veldig
spesifikk eller mer generell. For noen er det nok å skrive enkeltord etter
startsetningene, dette gjelder jo spesielt de elevene som synes at skriving kan
være vanskelig. De sterke skriverne bør bli minnet på at rammen er kun et
hjelpemiddel og at de står helt fritt til å dikte utenom denne om de ønsker det.
146

e Etterskriving
Når diktene er ferdige, tegner man til dem. Pass på at tegningene passer
til teksten, at de prøver å formidle budskapet i en annen modalitet.
Dette er viktig for
dybdelæringen.
Disse små diktene
er morsomme og
lette å lese høyt for
de aller fleste - i
samling for klassen,
i fellessamling
for skolen eller
for foreldre i ei
forestilling. Det er
mye mestring i det
å lese et selvskrevet
dikt høyt for andre!
Tilpasninger:
Mindre krevende:
Samskriving er en god støtte for de som synes skriving er vanskelig.
Mer krevende:
Elever som ønsker kan få skrive flere dikt med ulike følelser.
147