Patetra #2 - 2020

Dagen jeg ble gravid fikk
livet mening igjen
Tekst: Anette Røst Pedersen intervjuet av Anne Beate Melheim
Foto: Anette Røst Pedersen
Anette har alltid ønsket å bli mor og aldri tenkt at noe kunne komme i
veien for det, men i 2008 da hun var 26 år skjedde noe som hun var redd
kunne stoppe den drømmen. Hun bodde den tiden i Stavanger sammen
med kjæresten og dagen var helt normal, men plutselig skulle hverdagen
forandres på et sekund.
Hun satt på et gelender, falt plutselig bakover og
var så uheldig å brekke nakken tre plasser, i c2,
c7 og th10 og ble lam fra brystet og ned. Før
operasjonen fikk hun beskjed om det var slik det kom
til å bli, men heldigvis skulle det likevel gå litt bedre. Til
legenes store overrasking fikk Anette tilbake følelsen
i kroppen kun dager etter operasjonen og etter
hvert, gjennom rehabilitering på Spinalenheten på
Haukeland, fikk hun tilbake normal funksjon i armene.
- Jeg husker spesielt godt når jeg kunne spise selv
igjen og slike sprø ting en som voksen tar for gitt og
ikke tenker på at noen må igjennom, forteller Anette.
Selv om noe ble bedre betyr det likevel ikke at et liv
med en ryggmargsskade er lett å tilpasse seg og
godta med det første.
- Jeg tror sorgprosessen tok to år, jeg satt bare
hjemme og ville egentlig bare dø, sier Anette mens
hun tenker tilbake.
- Det var veldig tøft, jeg kunne ikke flytte tilbake
til min gamle leilighet for den var ikke tilrettelagt
nok. Ingenting var som det var før, jeg måtte ha
hjemmesykepleie, bruke heis inn og ut av seng og
kunne ikke gjøre det jeg brukte gjøre med venner og
familie. Jeg var veldig langt nede, og redselen for å
ikke kunne få barn var noe som kom veldig tidlig etter
skaden.
Så en morgen våknet Anette, samboeren hadde dratt
på jobb og telefonen var tom for strøm så hun kunne
ikke finne ut hvor mye klokka var.
- Jeg tenkte – skal dette være livet mitt? Ligge her
og vente på hjemmesykepleien uten å vite hvor lang
tid det vil gå? Jeg bestemte meg derfor til å prøve
å finne ut av ting selv og klarte å rulle meg ut av
senga og ake meg ut i stuen. Der fikk jeg tak i lader
og fikk ringt hjemmesykepleien. Selv om jeg trengte
hjemmesykepleien en stund videre også, ble den
dagen starten på å bli mer selvhjulpen.
Så kom dagen Anette fant ut hun var gravid.
- Det var dagen livet mitt fikk mening igjen, barna ble
min redning, forteller Anette.
- Jeg bestemte meg for at jeg skulle klare meg selv,
jeg skulle klare å ta meg av barna selv og jeg skulle
bli den kuleste og beste mammaen. Jeg vet ikke hva
som hadde skjedd hvis ikke jeg hadde blitt gravid.
Fra å ikke kunne jobbe, være med venner, ikke gjøre
noe av det jeg kunne før og alt bare var trist og sorg,
så fikk livet mening igjen. Når jeg ble gravid var jeg
plutselig ikke alene inne i denne kroppen lenger og
jeg ble den viktigste personen for babyen i magen,
og det gav meg gnisten og gleden tilbake og jeg ble
så stolt. Etter det har jeg vært så stolt av ungene
mine, så når vi drar noen plass tenker jeg ikke på at
noen ser på meg fordi jeg sitter i rullestol, jeg tenker
på hvor stolt jeg er av ungene mine.
forts. neste side
patetra | 2/2020 25