Unikum september 2020

LYSER UT
VERV OG STILLINGER
«STILLINGENE SOM ARBEIDSGIVERNE SER ETTER PÅ CVEN»
NETTSIDE-
UTVIKLER
VI SØKER DEG SOM:
HAR GOD KJENNSKAP TIL WORDPRESS
KAN CSS
HAR ET ØYE FOR DESIGN
KAN JOBBE STRUKTU-
RERT OG SELVSTENDIG
VI TILBYR:
PRODUKT TIL PORTEFØLJE OG CV
REFERANSER
HONORAR PÅ 2000 KRONER
STILLINGSTYPE: MIDLERTIDIG PROSJEKT
SØK:
SØKNAD OG CV TIL
STYRELEDER@UNIKUMNETT.NO
VI HOLDER INTERVJUER FORTLØPENDE!
30Foto: Mugisho og Willy
FRIVILLIGE
VERV
REDAKSJONEN SØKER:
INNHOLDSPRODUSENTER
SKRIBENTER
JOURNALISTER
KULTURREDAKTØR
ILLUSTRATØRER
FOTOGRAFER
VIL DU BIDRA?
SEND EPOST TIL
REDAKTOR@UNIKUMNETT.NO
GJØR DEG SELV UNIK.
ENGASJER DEG
I UNIKUM!
SPRÅKAPOKALYPSEN
Mattias Johannessen
Skribent
I disse dager er det en stille og taus trussel som utfordrer
det norske språket. Sakte, men sikkert, blir språket vårt
plukket fra hverandre og erstattet av et nytt fremmedspråk
som egentlig ikke har noe her å gjøre. Jeg snakker selvsagt
om det engelske språket og dets invasjon av det norske
språket.
De senere årene har det vært en nærmest invasjonsartet
eksplosjon i bruken av engelske ord og uttrykk i det norske
språket. Stadig flere og flere norske ord og uttrykk blir skviset
ut til fordel for engelske ord. I mange tilfeller er det nå
blitt mer vanlig å bruke det engelske ordet fremfor å bruke
det faktiske norske ordet som har den samme betydningen.
Nå er det ikke lenger salg, men «SALE» som mange butikker
markedsfører det som, og det er mer vanlig å se folk kalle
det «Fake news» enn de norske ordene falske nyheter. I stedet
for skrivemaskin kalles det printer, i stedet for rovdyr
blir det ofte kalt predator (Jeg skal si det med en gang; ja
predator er et faguttrykk, men på godt norsk heter det rovdyr),
og rare ord som whataboutism får stadig større innpass.
Innenfor idrett heter det tydeligvis ikke kommentator
eller sportsvert lengre; nå kalles det speaker eller et eller
annet fantastisk ord som skal virke så mye mer kult kun
fordi det er på engelsk.
Det norske språket blir stadig mer og mer utvannet, og får
stadig mindre og mindre verdi. Norske ungdommer snakker
i enkelte tilfeller mer engelsk enn de snakker norsk, og
gjerne med minst tre engelske ord per setning. Og det er
ingenting som tyder på at det kommer til å ta slutt helt med
det første – snarere tvert imot, det ser ut til at dette er noe
som kommer til å fortsette i tiden fremover. Og som bare
blir mer og mer sosialt akseptert, av grunner jeg aldri kommer
til å forstå meg på.
Denne utviklingen er for meg en urovekkende trend, som
truer det norske språket, og med det den norske kulturen
vår. Som jeg sier til de jeg debatterer dette med: det tok
våre forfedre to hundre år å skape et eget, norsk språk.
Det har tatt dagens generasjon bare tjue år på å rive ned
det arbeidet igjen. Og dette kan skape uante problemer for
oss alle, i hvert fall for dem som ikke er vant til å snakke
halvt norsk og halvt engelsk. Bruk av «halvengelsk» eller
gebrokkelig fornorsket engelsk, kan fort føre til forvirring
og misforståelser, og kan være veldig frustrerende å høre
på til tider – enda de fleste av oss nok tier om det fremfor å
klage til de vi snakker med.
Stopp denne utviklingen, bevar det norske språket, og hold
engelsken for seg selv. Enten snakk rent norsk, eller rent
engelsk. Det er ikke så vanskelig, er det vel?
SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 31