Unikum september 2020

Konsekvensene av klimaendringer kan føre til:
- Helseproblemer
- Dårligere tilgang til mat og vann
- Konflikter og flyktninger, (IDMC) Naturkatastrofer,
mangel på mat og drikke, flom og tørke.
- Økonomiske ulikheter
- Tap av naturmangfold og skader på natur, infra
struktur og bygninger
Når mennesker flykter fra krig og konflikt kan de håpe på å
returnere den dagen konflikten er over. Men hvis klimaendringene
har ødelagt livsgrunnlaget i en landsby, så er ikke
dette et alternativ.
LA DET IKKE GÅ SÅ LANGT,
TIL AT VI MISTER BÅDE LIV OG NATUR.
HVA MÅ TIL FOR AT REGJERINGEN OG MYNDIGHETENE GJØR DE SAMME STORE EN-
DRINGENE FOR KLIMAKRISEN SOM DE HAR GJORT MED COVID-19?
38 ARTIKKEL
Malin Svensen
Journalist
Siden verdens helseorganisasjon (WHO) 20. januar erklærte
at utbruddet av koronaviruset er en global folkehelsekrise,
har regjeringen og myndighetene fortløpende satt i verk
tiltak for å begrense spredningen av viruset. Mens klimaforskerne
mener at det ikke lenger er rom for tvil, om at
våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask
oppvarming av kloden, har regjeringen og myndighetene
sviktet med å sette i verk for tiltak for den globale temperaturen.
For de siste 30 årene har temperaturen økt drastisk.
Ifølge NOAAs temperaturdata var 2019 målt som den nest
varmeste året.
Vil erfaringen med pandemien
øke aksepten for tøffere tiltak, for å
unngå ekstreme klimaendringer?
Tiltak som er gjort for pandemien:
I håndteringen av covid-19-pandemien har seks typer tiltak
vært benyttet.
1) Hygienetiltak som hyppig håndvask og renhold,
2) Tidlig oppdaging og isolering av smittede,
3) Oppsporing og karantene av nærkontakter av smittende,
4) Færre reisende fra områder med epidemisk spredning
som reisefrarådinger eller -forbud, samt innreisekarantene,
5) Redusert kontakthyppighet i befolkningen, blant annet
gjennom om råd og avstand og strengere tiltak som stenging
av virksomheter, arrangementer mv., og
6) Inngripende beskyttelsestiltak for beboere i heldøgns
pleie- og omsorg, pasienter på sykehus og andre i høyrisikogruppen.
Tiltak kan delvis flyte over i hverandre.
7) Internasjonalt samarbeid.
Mål er ikke nok, vi trenger tiltak
Norges klimamål er å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid
med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede
forpliktet seg til å samarbeide om å redusere utslippene
med minst 40% innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
Hvilke klimaendringer snakker vi om og hvordan kan vi
stoppe dem?
Temperaturen stiger, havet stiger og det blir surere. Isen
smelter, det blir variert nedbør og mer ekstremvær. Hvis vi
handler nå, vil vi kunne unngå de mest alvorlige konsekvensene.
Klimaendringene kan redusere ved å:
1) Bygge byene på en klimavennlig måte
2) Energisektoren må bli bærekraftig
3) Menneskers forbruk og livsstil må være bærekraftig
- Reise mer med kollektivtransport
- Velge produkter som har god kvalitet, og som er
produsert på en bærekraftig måte
- Kaste mindre mat
- Spise mindre kjøtt
Hvem skal betale for klimaproblemet? – Et stort spørsmål
i klimaforhandlingene
Et annet viktig fordelingsspørsmål i klimaforhandlingene
handler om penger. Utviklingsland som rammes hardt av
klimaendringene mener de rikere landene har et ansvar for
å ta regningen for:
1) At de skal kunne tilpasse seg klimaendringene
2) At de skal begrense sine egne utslipp
3) Skader og tap klimaendringer fører til for utviklingslandene.
Løsningen på klimaproblemet må være rettferdig.
Klimaproblemet vil bidra til å fordele makt og ressurser på
bestemte måter, uansett hvordan de løser det. (Hvis internasjonalt
klimasamarbeid skal lykkes må alle partene føle at
betingelsene er rettferdige).
I Paris-avtalen ble verdens land enige om at global oppvarming
skal holdes godt under 2 Celsius over førindustriell tid,
og at man skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen
til 1,5 grader. Dette var trolig det beste resultatet en kunne
håpe på. Alle land måtte gi og ta noe. Hvorvidt avtalen vil
oppfattes som rettferdig kommer an på hvordan de ulike
landene følger den opp i årene som kommer.
SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 39