Unikum september 2020

unikumnett

Studentavisen for Agder GRATIS | September 2020

VÅRT KOLLEKTIVE

GENERASJONSPROSJEKT

BØR VI HENRETTE

MENNESKEHETEN?

WHATABOUTISM I

AMERIKANSK POLITIKK

FEMINISTPROTEST MOT

PROTESTFESTIVAL

OUR SCHOOLS NEED A PROTESTANT

REFORMATION


STUDENTENES

TRENINGSSENTER

4

Studentpris

fra kr. 299,-

LEDER

ENGASJEMENT ER DRITTVIKTIG

Skribenten Gunnar C. Aakvaag irriterte

på seg mange tjueåringer

med kronikken «generasjon lydig»

i Aftenposten. Ifølge Aakvaag

har tre foregående generasjoner

hatt hvert sitt kollektive generasjonsprosjekt,

mens unge i dag er

den første gjengen intellektuelt

tannløse, lydige generasjonen

uten. Aakvaag ville provosere, men

han har kanskje også rett. Verken

generasjon y eller z kjemper om et

stort felles prosjekt. Han overser

imidlertid to ting. Først og fremst

er generasjon y og z et produkt av

hans generasjon. Som barn av ironigenerasjonen

ga hans kollektive

generasjonsprosjekt oss individuell

frihet. Tolk det dithen at vi unge

har friheten til å inngå en kollektiv

kamp på en helt annen måte enn

våre foregående generasjoner.

For det andre er vi et produkt av

informasjons-samfunnet. Vårt kollektive

prosjekt behøver ikke være

i entall. Vi tenker større ved å fragmentere

problematikken, og i den

forstand er våre kollektive prosjekter

intellektuelt nytenkende.

Men han stiller et viktig spørsmål;

hva skal vi bruke demokratiet til?

For statistikken lyver ikke. Kun

én av tre unge stemte ved forrige

kommune- og fylkestingsvalg her

i Agder. Lenge har jeg fundert på

hvorfor det er viktig at flere setter

seg inn i det som skjer i samfunnet.

Engasjement er drittviktig av tre

sentrale grunner:

1) Det er en plikt, ikke bare

en rettighet. Et demokrati fungerer

når politikken gjenspeiler

befolkningens overbevisning. Vi

må ta med vår overbevisning fra

sosiale medier til valglokalene, til

avisene, til institusjoner og arbeidsplasser.

2) Vi skal sitte i deres stoler.

Vi skal én dag tre inn, når ironigenerasjonen

trer av. Hvordan skal

vi evne å styre samfunnet dit vi

ønsker om vi ikke engasjerer oss

i det som er problematisk nå?

3) Å engasjre seg er enkelt.

Ikke tro at du skal svelge hele kamelen

når du engasjerer deg. Vi

kan håndplukke samfunnstematikk

fra verdens fat. Vi må bearbeide

et system lagt til grunn for oss,

ved å gjøre det stikk motsatte av

hva foregående generasjoner har

gjort. Aakvaag ser ut til å glemme

at det finnes flere veier til rom.

INNHOLD

Satirikum: Bør vi henrette menneskeheten?

6 Finne læringen i krenkelser

8 Teorien bak konsentrasjonsmusikk

12 The spirits of the earth assembles

16 Milleniums – hvem var vi

18 Feministprotest

22 Morgendagens ledere

24 Whataboutisme

27 Tenk at

28 Sinnafilosofen om logiske feilslutninger

31 Språkapokalypsen

32 Vegetar tika masala

33 Skeive sørlandsdager

34 Corona i Brasil

37 Wake me up when corona ends

38 Håndteringen av pandemien ift klimakrisen

42 Ekspertise og autoritet

44 Our schools need a protestant reformation

47 Opplysningsside

Vida Emilie Werner

redaktor@unikumnett.no

947 90 973

Redaksjon:

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: red@unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert september 2020

Utgave nummer 7

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR :

Vida Emilie Werner

REDAKTØRER:

Vida Emilie Werner, Vilde Svanberg

GRAFISK ANSVARLIG:

Caroline Hansen

FORSIDE:

Samuel Rodriguez

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Adrian McAllister, Jaamac Philip, Tobias Klausen,

Sondre Maaseide, Camilla Lorentzen, Bjørn-

Martin Flindrum, Marthe Holm, Iselin Dahlen,

Marius Jahnsen, Mattias Johannessen, Ingrid

Krossbakken, Åsne Ingersdatter, Martin Ellingsen,

Trym Staurheim, Malin Svensen, Pål Øymoen, Emil

Olai.

FOTOGRAFER:

Ingrid Krossbakken, Thea Litschi, Emilie Fosse Stangeby.

ILLUSTRATØRER:

Emily Frøyna

DESKEN:

Vida Emilie Werner, Caroline Hansen

KORREKTUR:

Vilde Svanberg, Tobias Klausen, Lena Sollie, Erik André

Ingebrigtsen, Lars Krogstad

DAGLIG LEDER:

Andreas Guthe

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

500

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 3



BØR VI H ENRETTE

MENNESKEHETEN???

SATIRIKUM

Adrian McAllister

Skribent

Ja, men hør meg ut…

Vi har kommet litt over halvveis i det første året av 20-tallet, og

la meg spørre: Ser det virkelig lovende ut? Elefanten i rommet

er jo dette hersens viruset som Bill Gates slapp ut i Kina for å

ha en unnskyldning til å sette microchips i oss. Men husker

du hvordan vi trodde brannene i Australia skulle være den

definerende hendelsen for året? Eller det amerikanske presidentvalget?

Shit, vi har jo et eget valg å tenke på snart også.

Til tross for at verdensøkonomien så og si har stoppet opp,

og mange har mistet inntekten sin, så har milliardærene blitt

rikere og politikere fått mere makt. Rasister har aldri hatt

flere tilhengere som skriker «Free Speech» helt til antirasistiske

demonstrasjoner bruker sin egen talefrihet. Kanskje

er et av de få lyspunktene vi har at globale utslipp har gått

midlertidig ned, og ikke minst at vi endelig har funnet gode

skjellsord vi kan bruke på alle de gamle hvite som har satt

det her i gang med uttrykkene «ok, boomer» og «Karen».

Hovedpoenget mitt her er at verden som boomerne gav oss,

som generasjon x godtok og som millenials bare har klaget

over for å så dumpe i fanget til generasjon z er rett og slett

pill råtten. Vi ligger langt bak målene våre fra Parisavtalen

for fem år siden (som en miljøaktivist-venn av meg tok

fly til for å demonstrere). Det er tydeligvis fortsatt akseptert

at vi som har mørkere hudfarge ikke får lov til å puste,

og vi har to senile, selvopptatte boomers som kjemper om

makten i et land som ikke klarer å innrømme at deres tid

som en verdensmakt er over. Ja sånn går det når det investeres

mer penger inn i teknologi som kan drepe folk og forsake

masseødeleggelse på et kontinentalt nivå, heller enn å

bygge et helsesystem som ikke kollapser under en pandemi.

Alt dette er jo bare noe vi som bor i det som tydeligvis fortsatt

er greit å kalle den «første verden» har overskudd til å bry oss

om. Er det virkelig viktigere at Apu fra The Simpsons spilles av

en inder, heller enn å kanskje prøve å avskaffe kastesystemet i

India? Kanskje vi burde tenke mer på de mange som dør i den

Sentralafrikanske Republikk uten et sykehus å gå til istedenfor

å prøve å kansellere Ellen fordi hun ikke smiler til sine ansatte?

Våre egne problemer er bare symptomer på noe som vi har

latt råtne fra innsiden ut.

Men hva med Mars? sier elbilens Steve Jobs mens han tweeter

opp en storm og kaller barnet hans for XXX F-16 eller noe

sånt piss. Jo din dagdrømmende falske futurist! Det er sikkert

kult om du og de andre milliardærvennene dine rømmer fra

problemet dere er skyldige i og dør sakte ut på vår naboplanet,

men hva skal vi andre i røkla (som ikke blir sexslavene

deres på den røde planet selvfølgelig) gjøre? På et eller annet

tidspunkt så vil moder jord bli lei av dette «overflateproblemet»

og forsegle vår utgang med et par stormer og en liten

istid eller to, kanskje hun endelig lar supervulkanen under

Yellowstone puste litt? Uansett hvor mange elbiler vi kjøper,

så stiller vi ganske svakt ovenfor de geologiske kreftene. Det

er på tide å slutte å dagdrømme.

Til alle tider har folk ropt «Hva med neste generasjon?» for å

forsvare disse optimistiske (les idiotiske) tankene om å redde

dette toget som allerede har sporet av. Og det er her min venn

at, jeg har funnet løsningen!

Hva om det ikke er en neste generasjon?

Jeg vil jo si at det er mer medmenneskelig å la dette eksperimentet

avsluttes. Enn at vi dytter våre problemer på enda en

gjeng med stakkarer som bare finnes fordi vi enten ikke er

flinke med prevensjon, eller har et altfor sterkt mindreverdighetskompleks

og lager et stakkars individ som ligner på

oss for å leve ut våre tapte drømmer. Nei, det er rett og slett

på tide å ta det nøkterne valget og si at nok er nok. En slags

global eutanasi kan en si.

Men det å ta slutt på menneskeheten trenger ikke være en

traurig affære. Hva med å starte tidenes største, beste festkult.

En slags ny hedonistisk verdensomspennende Burning

Man, bare med litt mindre sand og litt flere orgier. For å bli

medlem må du som sædproduserende individ ta en vasektomi,

den vil selvfølgelig bli dekt av vårt fellesskap. Det er jo

bare å rekruttere et par kirurger. Eggbærende eller andre individer

må kun avlegge en enkel ed om å ikke ha ubeskyttet

samleie med ikke medlemmer. Videre så må alle selvfølgelig

gjøre sitt ytterste for å rekruttere flere.

Se for deg: År 2050, og du har akkurat kjørt gjennom byen

uten en eneste kø. Kanskje den festkulten har rett? Bare 30 år

siden tok denne kjøreturen en time, og jeg måtte betale ekstra

avgifter siden jeg ikke hadde råd til en ny elbil! Nesten alle

skoler står tomme, lærere får tidenes største pensjon når de

uteksaminerer sin siste elev. Ja, til og med foreldrene mine

var med. Det var faktisk ganske vakkert ved avgangen deres

når alle familie og bekjente delte deres favorittminner før vi

drakk oss sørpe og ga begge en kraftig dose heroin for å seile

ut til etterlivet.

Hva sier du? Festen kan godt starte hos meg, jeg bor rett nedenfor

Coop ved UIA. La oss ta en skål for et ganske godt løp.

La oss ri menneskeheten ut i solnedgangen og hvile i fred med

at vi hadde det i hvert fall gøy!

4

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 5



FINNE LÆRINGEN

I KRENKELSER

Jaamac Philip

Skribent

Tyske er flinke oppfinnere, det er nok kjent i hele verden.

Mercedes, Diesel, Koch, Guthenberg… alt dette er

navn som står for store forandringer og oppfinnelser i

historien og alle av dem kommer fra område som i dag

betegnes som Tyskland. Jeg er dessverre ikke noe særlig

flink oppfinner, men kommer fra Tyskland likevel.

For tiden er det store spørsmålet om det finnes atter

en tysk oppfinner som akkurat nå er student i Bergen.

Vedkommende oppfant en måte å kvitte seg utrolig

rask med studielånet. Hvordan det funker? Man trenger

flere ting for at dette fungerer: Du må være del av

en minoritetsgruppe, man trenger en professor som

er flink til dårlige vitser, en flink advokat og et ydmykt

universitetsstyre. De fleste av dere skjønner vel hva

jeg vil ut på. Det var Khrono som skrev først om saken

til en tysk student ved UiB som føler seg krenket av

en vits om tyskere som «har vært her før og nå kommer

snikkende inn igjen». I tillegg kom det en historie

som professoren fortalte og som omhandler Hermann

Hesse og en student som ble gal av å lese «Steppenwolf»…

Long story short, studenten varslet til universitetsledelsen,

universitetsledelsen beklagde på det

sterkeste, studenten engasjerte en profilert advokat og

UiB ønsker hele saken henlagt, som kan tolkes slik at

de betalte det som studenten krevde. I etterkant blev

det klart at studenten fikk 10.000 kroner – holder altså

ikke helt for å betale ned studiegjeld – og det ikke for

å ha blitt krenket, men for «lekkasje» i varselsystemet.

Vel, hvorfor skriver jeg om dette her? Mine første tanker

da jeg leste dette var: «Gud, atter en tysk som ikke

har noe form for humor og som – som man sier i Tyskland

– går til kjelleren for å le.» Men kanskje vi skal

se litt mer reflektert på denne saken, siden den inneholder

mange aktuelle saker som «krenkelseshysteri»,

«diskriminering» og «diskusjonskulturen».

En vits er avhengig av konteksten

La oss begynne med krenkelser. Er vi for lett krenkede?

Det er et valid spørsmål, siden alle av oss føler seg

sikkert krenket den ene eller den andre gangen. Og det

er selvfølgelig komfortabelt, siden vi som krenkede er

i en offerrolle som gir oss makt og mulighet for ansvarsfraskrivelse.

På den andre siden er det også lov

å spørre om det var så harmløst som det ser ut ved

første øyekast. Tenker vi litt out of the box og sier at en

tysk professor ville ha sagt akkurat det samme, bare

om jøder. Hvordan ville det ha forandret utsagnet?

Selvfølgelig ville mange da reagert på det og det ville

ha blitt en stor skandale. Men man må også si at det

er konteksten som er avgjørende her. Så, la oss spørre

hva som er konteksten her?

For å bruke det forrige eksempelet om igjen. Om en

tysk professor ville ha sagt at jødene ha vært her før

og kommer snikende inn igjen, ville han ha bygget på

et narrativ – om jødene som innfiltrerer samfunnet –

som har blitt oppfunnet av nazistene. Professoren ville

ha dermed stilt seg i en linje med disse nazistene. Den

norske professoren ved UiB har, mest sannsynligvis,

referert til krigstiden. I dette tilfellet har han ikke stilt

seg i en linje med nazistene og lignende personer, men

mer bygget på et narrativ som har preget etterkrigstiden

i Norge, der samfunnet var preget av en påtvungen

krig og en invasjon. I

tillegg finnes det sterk tysk

arbeidsmigrasjon til Norge.

Så, fra faktasiden er det valid

å si at tyskerne har vært

her før og at de kommer

inn igjen. Om dette skjer

snikende, noe som antyder

en infiltrasjon, noe hemmelig

og uønsket, det er åpent

for debatt.

Noe annet som utsagn kunne

insinuere er at tyskerne

ikke har forandret seg

siden nazi-tiden. At det er

det samme folket med de

samme dårlige formål som

kommer trengende inn i

dette landet her. Derfor må

vi spørre oss, om tyskerne

i dag må stå for den tyske

historien resten av tiden?

Det er en vanskelig diskusjon,

når man skal sette

strek under historien. Nazitiden

endte for rundt 75 år,

det er ikke mer enn et øyeblikk

i verdenshistorien.

Dessuten har nazi-tiden

preget Europa som ingenting

annet siden Napoleon, der Frankrike har tatt over

nesten hele Europa. Da lurer jeg på om man kunne si

at franskmennene var her før og kommer nå snikende

inn igjen. Egentlig et interessant spørsmål…

Kjemper vi for oss selv eller for en gruppe

vi identifiserer oss med?

En annen ting jeg lurer på er hvorfor den tyske studenten

tok det så personlig. Følte studenten at han eller

hun (man vet ikke om det er en gutt eller en jente)

kom snikende inn i dette landet? Følte vedkommende

seg tatt på fersken? Eller er det mer den mentaliteten

at «jeg må stå opp for folket mitt». Er det litt som

mørkhudete personer kjemper verdenover for rettferdighet

for afroamerikanere? Den tyske studenten

i Bergen som en ensom forkjemper for et fornærmet

tysk folk? Jeg antar at professoren kanskje ikke en

gang visste at en tysk person var i rommet, selv om jeg

selvfølgelig ikke kan vite det. Men siden denne gangen

kom vi ikke inn med uniformer, hakekors og latterlige

barter, er det ikke så lett å se hvem som er tysk og

hvem ikke. Det er selvfølgelig annerledes om man gjør

en vits om mørkhudete personer og det åpenlyst sitter

en slik person i rommet.

Men da spør jeg meg… er det bedre å gjøre en vits, som

går på bekostning av andre samfunnsgrupper, når de

ikke er til stede? Eller er

det kanskje enda verre,

siden man da gjør narr

av dem bak deres rygg,

uten at de har mulighet å

stå opp for sine rettigheter

og kjemper mot stereotyper

og fordømmer

som ligger til grunn

for slike vitser? Det er

jo enhver sin gode rett

å dele sine meninger,

også i form av spøk og

vitser, uansett på hvem

sin bekostning de går, så

lenge det ikke er hatefulle

ytringer. Er det ikke

meningsfriheten vi er så

stolte av? Jeg tenker at

ethvert utsagn sier mer

om den som ytrer det,

enn om den det handler

om. Hvor mye vi må tåle

er opp for diskusjon,

men det er akkurat i konflikt

og diskusjon at det

skjer utvikling. Kanskje

vi kan alle bli klokere om

vi tar dårlige vitser som

utgangspunkt for diskusjon

og samskaping av

mening, istedenfor å bare bli fornærmet.

Mange spørsmål og jeg har ingen gode svar. Det finnes

kanskje ikke svar på dette og kanskje sitter en og hver

av oss med sitt eget svar. For min del er det viktigste

som vi kan lære av denne saken, at vi må gå sammen

(ikke for tett sammen; husk KORONA) og dele våre

svar med hverandre. Snakk om det. Si ifra til hverandre

og prøv å forstå ståstedet til den andre. Hvorfor

mener vedkommende det? Hva er bakgrunnen for

den andres tankegang? Hva kan jeg lære ut av det? Ville

studenten ha gått til foreleseren etter forelesningen

og delt sine bekymringer med professoren, kunne hele

saken kanskje vært løst på en bedre måte… kanskje

ikke… hvem vet? Men, da ville vi kanskje også ha hatt

en tysk oppfinner mindre… just kidding.

6

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 7



MUSIKKSTUDENTENS LYTTETIPS:

HVORDAN BLI EN MUSIKKSNOBB:

INFORMERT KONSENTRASJONSMUSIKK

8

Adrian McAllister

Skribent

Da har de fleste av oss kommet over studiestartkneiken. Om du er ny som student eller

en gammel student som har du forhåpentligvis kommet inn i rutinene igjen. I denne

stunden mellom studiestart og eksamenstid er det viktig å få et godt grep om lesingen

sin for å unngå de skippertakene som kan være stressende. For mange av oss som

kanskje leser på skolen eller andre plasser enn hjemme, er ofte «konsentrasjonsmusikk»

en del av strategien for å komme seg i sonen. Hvorfor er ytre aurale stimuli en viktig

komponent i hvordan mange leser? Er det ikke litt paradoksalt å aktivt forstyrre seg selv

mens man prøver å konsentrere seg? Vel etter litt lett research og noe så vitenskapelig

som å spørre mine Facebook-venner om det, har jeg et eller annet svar.

Hva gjør konsentrasjonsmusikk?

Først og fremst er det mange studier som viser at det

å lytte til musikk stimulerer mange ulike deler av

hjernen. Det er derfor blant annet personer med Alzheimers

eller Parkinsons ofte får til å både synge og

danse til musikk de kjenner. Musikk øker nemlig aktivitet

mellom mange deler av hjernen.** En ting å se

opp for er musikk som hevder å være supereffektivt

til disse formålene. Eksempelvis blir binaurale beats

markedsført som en slags mirakelmusikk som kan gi

ganske konkrete effekter, men det meste av litteraturen

ser ut til at effektene ikke er stort annerledes enn

andre typer musikk. Det finnes også en del pseudovitenskapelige

hevdelser om at musikk stemt til 432Hz

kontra 440Hz* som er standard, på et eller annet vis

vibrerer bedre til hjernens bølgelengde. Dette er også

et lass med bull. Det er vanskelig å knekke akkurat

hvilke kvaliteter musikk har som hjelper hjernen, og

dermed ikke noen kompositoriske utgangspunkter

som er direkte mere effektive (som vi vet enda). På

den anekdotiske siden gikk det mye igjen fra vennene

mine at de ofte bruker musikken for å drukne ut bakgrunnsstøy,

heller enn at det nødvendigvis hjalp. Å ha

et mere forutsigbart lydbilde enn en bråkete kantine,

eller et mere spennende lydbilde enn en stille hybel

kan virke mere motiverende for mange.

Hva består god konsentrasjonsmusikk av?

Så hvilke krav er viktig for at musikk skal stimulere

positivt for lesningen? Noen studier peker på klassisk

musikk, sannsynligvis vil jeg si at det er fordi disse

studiene utnytter et ganske begrenset spekter klassisk

musikk. Det som er viktig fra den klassiske musikken

er nok heller hvor mye av det som er instrumentalt.

Komposisjonsmessig bygger også mye på gradvis behandling

og endring av noen få melodiske idéer. Denne

rolige endringen er ikke unik til klassisk musikk,

en del former for folkemusikk i Asia og Afrika har lignende

utgangspunkt. I instrumental jazz er det også

ofte en presentasjon og utvikling, men her er fokuset

rettet mere mot harmonien (akkordene) og på utøvernes

interaksjoner i improvisasjon. Det at musikken

er instrumental er også viktig for mange, dette er

siden ørene våre naturlig trekker seg mot stemmer,

noe vi ser i at mange bruker musikken for å drukne

ut stemmer i et offentlig sted. I kommentarfeltet på

Facebookposten min så jeg også at sjanger i seg selv

ikke var så viktig. Som nevnt over tror jeg de kompositoriske

utgangspunktene er det som er viktigst, hvor

sjanger er heller en individuell estetisk tilnærming.

En ting som dominerer Spotify sine konsentrasjonslister

er musikk med en tittel som enten rolig piano eller

gitar. Her tror jeg som sist at mangelen på språk er

viktig, men et annet viktig element er dynamikken. Et

enkelt instrument har litt færre muligheter for store

endringer i volum og tekstur. En kan endre farge vesentlig

ut ifra hvordan en spiller, men i bunn og grunn

er en gitar en gitar eller et piano et piano.

MUSIKK KAN:

DEMPE STRESS

ØKE KONSENTRASJON

HJELPE MED

INFORMASJONSLAGRING

*Med at musikken er stemt til 432

eller 440Hz menes det at tonen A

sin lydbølge svinger på denne frekvensen.

Historisk har instrumenter

blitt stemt etter alt fra 400 til 450Hz.

Hva skal en lytte til?

Det enkleste er ofte det beste, og mange av oss søker

nok bare på «study music» i Spotify eller YouTube. Det

som ofte kjennetegner disse «ferdigpakkene» er at de

inneholder musikk spesifikt designet for å være dynamisk

flat, og enkel å lese til. «Heisjazz» er et uttrykk

som ofte kommer opp i en slik kontekst. Historisk kan

vi spore idéen om bakgrunnsmusikk til den franske

komponisten Erik Satie (1866-1925) og det han kalte

musique d’ameublement, altså møbelmusikk. Denne

musikken skrev han med intensjonen at de skulle eksistere

i fabrikker eller lignende, med tanken at det

skulle være en del av innredningen et slags møbel. Og

moderne er vel og bra det, hvorfor tukle med noe som

fungerer?

Men her har jeg et forslag. Hvorfor ikke bruke de

lange timene med lesning til å samtidig bli en mere

informert kjenner av musikk. Kanskje du har et godt

øye til noen som pleier å dra på symfonikonserter i

Kilden, kanskje du vil imponere en sjef, eller kanskje

du bare vil få en større forståelse av musikkens mangfold

utenfor Spotify sin top 50. Her er noen forslag til

musikk som kan fungere godt til lesning og som samtidig

kan gi deg litt musikksnobb-kredz.

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 9



Klassisk musikk

Den europeiske klassiske musikken strekker seg over

mange århundrer så her er et kjapt overblikk:

Barokken (1600-1750) her er Bach den største, alt av hans

musikk for cembalo og orgel (pianoet fantes ikke enda) er

godt egnet til lesning, kormusikken hans er også fin om

du ikke kan tysk. Ellers er Vivaldi, Telemann, og Händel

alternativ. Noen verktips JS bach: Das Woltemperierte

Klavier, Sonaten und Partiten für Violin Solo, Messe in H

moll. Vivaldi: Four Seasons. Telemann: Concerto for 4 violins.

Händel: Music for the Royal Fireworks.

Klassisismen (1750-1830)

Her hører Mozart og Beethoven hjemme. Det meste av

pianomusikken til begge er ypperlig lytting. Symfonien

har også sitt opphav i denne perioden med Haydn. Verktips,

Haydn: Symfonier og klaververker, Mozart: Klaverkonserter,

symfonier, og requiem. Beethoven: Klaversonater,

Strykekvartetter og Symfonier.

Romantikken (1830-1910)

Den symfoniske musikken fra romantikken er en av Hollywoods

største inspirasjoner. Romantikken inneholder

mange store navn og verk (så ikke halshogg meg om jeg

glemmer noe kjære medmusikknerder). I romantikken

blir mye av orkestermusikken større og mere voldsom, og

virtuositeten til både musikere og komponister blir større.

Derfor er mye av musikken mindre rolig, men fortsatt

god leselytting om en finner riktige verker. Et par forslag.

Greig: Lyriske stykker, Holdberg Suiten, pianokonserten.

Dvorak: Symfoni nr. 9. Smetana: Moldau, Sibelius: Finlandia,

Symfonier. Brahms: Symfonier, Strykekvartetter og

Pianokvintetten, Mahler: Symfonier. Det meste av pianomusikken

til Chopin, Liszt og Rachmaninoff. Mye annet

også, spør en klassisk musiker du kjenner.

Impresjonismen (1890-1930)

Impresjonismen er kanskje den ultimate epoken for konsentrasjonsmusikk,

bare hør på alt Debussy har gjort.

Ravel sin strykekvartett og orkestermusikk er også prima

vare.

Minimalismen

Det 20. århundre og videre er vanskelig å definere epokemessig,

men retning som egner seg godt som konsentrasjonsmusikk

er minimalismen. Som en kan skjønne ut ifra

navnet utnytter musikken færre virkemidler og strekker

de over ofte ganske lange tidsrom. Phillip Glass er kanskje

den mest lyttervennlig, men Steve Reich, Terry Riley, og

en senere representant, John Adams, er alle verdt å gi en

lytt. Om du vil sjekke ut en av den klassiske musikkens få

svarte komponister har vi også Julius Eastman fra denne

skolen, dog hans musikk er nok hakket for intens til konsentrasjonsarbeid.

Filmmusikk

Er ofte orkestralt eller klassisk i sin estetikk, bare finn

soundtrack albumet til din favorittfilm og sett i gang!

Ringenes Herre og Harry Potter er populære, ellers er det

meste John Williams har skrevet irriterende bra musikk.

Andre mere moderne filmkomponister er Hans Zimmer,

Ramin Djawadi og Hilda Gudnadottir.

Jazz

Er ganske dominert av instrumentalmusikk og det finnes

veldig mye som egner seg godt. To litt eldre retninger

innen jazzen som er særdeles passende er Cooljazz,

og Modaljazz. Her er Miles Davis med Birth of the Cool

eller Kind of Blue fint, Chet Baker, Bill Evans og Dave Brubeck

er også passende. Litt mere moderne er Keith Jarret

med Personal Maountains en personlig favoritt (han har

et nordisk band med seg også), Brad Mehldau har mye

fint, nordiske musikere som Nils Petter Molvær, Esbjørn

Svensson, Tord Gustavvson og Jan Garbarek, mange Spotifylister

i jazz-seksjonen har en del klassikere. Velg gjerne

historiske lister eller klassikere istedenfor «smooth/study/

chill»-lister for maksimal musikksnobb effekt.

Electronica

Her er jeg mindre informert selv, men det finnes mye utenom

dubstep for å si det sånn. Noen litt mere eksperimentelle

men godt egnede konsentrasjonsartister er: Arandel,

Aphex Twin og Brian Eno. Litt mere upbeat ting fungerer

også, jeg liker Finnebassen spesielt godt.

FUNFACTS:

Ørene våre trekker seg naturlig mot stemmer, noe vi ser

i at mange bruker musikk for å drukne ut stemmer i et

offentlig sted. Mange musikkstudenter derimot blir nesten

like forstyret av instrumental musikk, siden vi har

trent på å kjenne igjen musikalske strukturer.

Personer som har spilt musikk fra tidlig alder viser en økt

læringsevne.

Musikk kan hjelpe planter å vokse.

Det finnes uendelig mye mere å høre på, så jeg oppfordrer

deg til å søke videre selv. Kanskje alle kan lage sin

egne snobbeleselister? Jeg håper i hvert fall at du nå har

et springbrett til å utvide dine musikalske horisonter samtidig

som du forhåpentligvis klarer å bestå eksamen.

God lesing!

10

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 11



THE

SPIRITS

if a deer in the headlights, confused and quite frankly, embarrassed.

“Uhm…T-Tessy?” I meager.

“Full name, please.”

“N-Nicole Tesla,” I stutter.

“You’re late.”

spark than I could ever conjure, a spark which ignites my heart

with a buzzing passion. This time, my heart does not beat in terror,

but rather, in love, as I know very well the ebb and flow of

the music for which my heart sporadically dances to.

“What’s up Tessy?” she exclaims, springing from her seat, embracing

me in a hug.

“We talkin’ ‘bout responsibilities now, Rocky!? Don’t act all high

and mighty wid me! Talkin’ ‘bout disasters, wha’ happened back

in 2011 then, mate?! With Japan? Got proper mad didn’t ya?”

“He’s just a sore loser, cause someone demolished him in poker,”

Heavens chimes in.

“You cheat. Not my fault.”

“If being this good is illegal, then take me away, stoner!”

OF THE

EARTH

ASSEMBLES

Tobias Klausen

Forfatter

“Eep!”

The crashing sound of rock disintegrating into thousand crackling

embers sends my quivering heart into constant thumping.

It thumps to a beat no one can hear, and for which I do not know

how to stop the music.

BaDUM, baDUM, baDUM, baDUM, baDUM, stop it!

I take deep breaths, almost choking on the hazardous ashes torpedoing

all about, like tiny droplets of rain, ready to kamikaze

towards the ground in a storm. But despite their effort to dissuade

me, I battle on, ready to wage war if I have to. Although, just

making my way to this meeting shouldn’t involve a declaration.

Nevertheless, if I do not gather the courage to press on, despite

the many emerging and frightening sounds, I will be late. And

Mother does not appreciate tardiness.

I eep, I twitch, and I look about me as if a predator is lurking

behind every pillar, every shredded piece of rock, even in the

depths of the scorning lava. Oh Heavens, if I’m late, how I will be

the laughingstock! Why does my bravery falter in the presence

of my superiors? No, no Tessy, you’re just as much of an eligible

member as them! Despite only being a star in a sky filled with

planets and constellations, I shine just as bright! Or, that’s what

Heavens would console me with. I hope her eyes find me, sparking

with the same excitement I feel coursing through my veins

every time I lay my own upon her.

“Name?”

Being utterly captured by my own dimwitted daydreaming, I almost

stumble into the marbled desk of security. I look about, 12

as

I mutter an apology, words which I have repeated one too many

times, for which they feel etched into my mind as my only vocabulary.

The stone slabs open into the deafening darkness, and I

muster what courage is left from the uphill battle of journeying

into the core. It was not yet time to yield, albeit, the prospect was

tempting. The darkness swirls and devours whatever my vision

tries perceiving. But I would not be swallowed, and in retaliation,

I conjure a spark. A golden ray of hope, lighting the cave enough

for me to navigate its corridors. I feel the safety and buzz from

the single spark, enveloping me in the closest thing I’ve come to

genuine warmth. This is the gift Mother gave me, one I shall not

take for granted.

***

“About bloody time ye’ got ‘ere!”

Rooted on his old stump was Woodstock, barking his disdain

for my lateness. His furrowed brow carved further and further

into his frown for every instance I see him, his eyes hollow yet

filled with the exasperation of a man who lived through countless

ordeals and annoyances. I find myself in a familiar position,

apologizing, however, before it can commence, the stout voice of

Amphi saves me:

“Settleth down thee fusty sap! As if ‚t be true we’ve did discuss

aught of value yet. Tessy! A joy to seeth thee, mine own lief, all

is well?”

With a heartfelt smile, lady Amphi waves me welcome, her woven,

white hair flowing gracefully to the floor, her radiant face

a splash of freshness in comparison to Woodstock’s. Despite her

age, youthfulness always seemed to wash over her, her age being

drowned in her crystal-clear skin, and sharp, blue eyes. I feel reassured,

confirming her question and returning it back to her.

“All is going swimmingly here, mine own lief! Although, I doth

has‘t some cleaning to doth here and there,” she admitted.

My eyes wander about the room like two birds scouting for a

nest which could bring comfort and safety, and once they land on

the gorgeous sight of Heavens, they settled down, knowing that

they’ve found a reassuring home. Her smile, gifting me a greater

My face blossoms into a ripe tomato. Oh, how I hope Mother isn’t

watching! I lose myself in Heavens’ white irises coasting along

the backdrop of blue in her clear eyes. But when her eyes darkened,

and her irises split into a thousand white, tiny flickers, ah,

how it was breathtaking, as if the ground below me was swept

away, and I was drifting around in their endless beauty. Oh, how

she blew me away!

“Stop. No time for swooning. Grueling issue. Not much time,”

groans Rocky.

Dug deep into the very ground, Rocky rested, not flinching nor

cracking a smile at the sight of me or the others. His rock-hard

features are like a poker face, never unveiling whatever may be

burrowed in the mine of his mind. Extracting information from

him was like venturing into a dangerous excavation, one which

could prove fruitless.

“Whatever stoner, we’re still missing molten Margret?” Heavens

cheekily fires back.

“She’s not comin’, ya dimwit! Sit down, so we can start ‘tis meeting

proper!” Woodstock commands.

I feel an “eep” quell in my throat, and before I can restrain it, it

escapes its prison into the glorious freedom of the boardroom.

“Jeez, you old coot, can you calm down? Don’t worry Tessy, his

bark is worse than his bite,” Heavens calms me, and I find an

empty seat stuffed between her and Rocky.

“Let’s begin. We all know why we here. The virus. The disease. A

disaster, yes?” Rocky begins.

Nods of agreements are exchanged.

“What we do?”

Silence. I cherish it, as my memory play back the bloodshed that

usual occurs after such tranquility is broken. It only needs a

spark…

“Woodstock, isn’t it time you took the respons-” Amphi treads

lightly.

“’Ere we go, blamin’ ol’ Woodstock once more!”

And thus, the treaty of peace was broken, and I steel myself in

preparation for the war to come.

“Your area. Your responsibility.”

“Now, now, children, behaveth shalt we? Mother hast did trust us

with the responsibility of her issue here, we can’t wend neglecting

and redirecting bla-”

“Oi, list’n to dis one! Ye think yer so ol’ and wise, you washed-up

granny? I don’t remember ye helpin’ out much back then either!”

“Oh, a clever sport art we, Woodstock? Who wouldst bethink

yond after 4.5 billion years, a brain wouldst groweth in yond

stump of yours? Before we redirect censure here, needeth I remindeth

thee yond it wast in thy field the topic of the current

board meeting did develop?”

“Oi slag, it wasn’t as bad as dis in the beginnin’. I might ‘ave provided

the raw material, but it’s she who enabled it!”

I follow his branching finger, directly accusing me.

“Eep! I-I-I-I’m sorry!”

“Hey, get that fat, ugly stick outta her face! She’s not to blame

here!”

“What’s wrong? Ye need ‘er to defen’ ya all the time?”

“I-I-I-I d- I’m sorry!”

“Ey, one more time old man, and I’ll chop you into tiny bits!”

“An’ for you, yer meddlin’ with the cosmos is what started ‘tis

whole mess! The dinosaurs were an easier bunch to deal with,

I’ll tell ya dat!”

“I didn’t meddle with the cosmos! They…just lost another poker

game and threw a tantrum like stoner over here.”

“A-a-another poker game?”

“…I have a problem, okay!? I’m seeing a therapist about it.”

“Ah, I misseth the olden days with the dinosaurs, such magnificent

creatures. At which hour all life did belong to me, before

those gents hath decided to migrate to Woodstock here. Poor bastards.”

“Stick yer head in one of yer pools an’ drown whydontcha?”

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 13



“Focus. We derail. Main issue. The disease.”

“Where’s dat hag, Margret!? ‘ave got a bone to pick with ‘er

as well!”

“Woodstock for marry sake! Margret is a sweet, dram thing,

nay needeth to wend barking up her tree”

“Stick it up yer fanny, I seem to recall Pompeii an’ I’m pretty

sure Australia’s not a fan of ‘er either these days!”

“Ey, don’t talk shit about Margret when she’s not here, she

would light a fire under your ass!”

“Oh, sick burn, Heavens, did they learn ya dat in kindergarten?”

“Woodstock! Enough. You talk smack. You get back. 1300s

Europe say hello.”

“Whaddya mumblin’ ‘bou-”

“Oh, yond is quite right, Rocky. The Black Plague. Comical,

Woodstock, didn’t yond too originate from thy division?

You’re quite the expert in concocting diseases, aren’t thee?”

“OI, that one’s not on me! The bloody rats must’ve don-”

“Haha, eat shit old man, looks like stoner here got you

good!”

“You keep yer dirty mouth shut, or else!”

“Or else what? I will whop yo ass, so just try me!”

“Yer girlfriend’s awfully quiet, not gonna comment on ‘er

involvement in Hiroshima?”

“Eep! I-I-I-I-I-I’m sorryyyyy!”

“Oh my gosh, that’s such a low blow, even for you! Let me

quote you then, shithead, she only gave them the raw material,

but you enabled them!”

“You’ve never created anythin’, so you don’t know shit

‘bout creatin’, you twat!”

“I-I-I didn’t know they would use my spark for t-t-that.”

“And how’s I suppose to know the disease would’ve been

used for this!?”

Without anyone noticing, a white flag had been raised, and

peace was unfathomably restored. Silence once again beckons.

Despite my lack of contribution to the discussion

and accusations, I feel out of breath just by the pure tension

of the room.

“Let’s has‘t a vote then, shalt we?” Amphi suggests.

I feel my nerves gather its many strings into the shape of

a yarn ball, making every muscle ache with the slightest

movement. But Heavens grabs my hand, untangling my

nervousness.

“It’ll be fine. Just one vote, and we can get outta here,” she

smiles.

“It had a bloody good run it did,” Woodstock sulks.

“We vote. Exterminate disease on Mother Earth. All in favor?”

I’m unsure of where my stance is, so many wonderful and

horrific creations has come from it, was it truly good or

evil? But as I look up from my twitching hands, I realize

that my vote doesn’t matter. It passes either way. Rocky

shovels his fist into the marbled table, like a judge prior to

announcing his verdict.

“Vote passed. Tomorrow begin. Begin extermination of humankind.

Until next time.”

With the meeting adjourned, everyone rises, and says their

goodbyes to each other, as if the battle that had just ravished

had been only but a bad dream. If only us spirits could find

friendship like this always. Woodstock and Amphi reminisce

of old times, Rocky weighs shortly in. Heavens is busy

conducting another constellation. Hopefully, the worst has

passed, and a new era of prosperity could blossom, or at

least, until the board met for a new crisis.

“What we do about it? Something must be done! This charade

go on too long. Can’t continue.”

“Just get rid of it then! Just like with the Black Plague, an’

stop blamin’ me!”

14 AUGUST 2018 UNIKUM NR 6 15



MILLENIUM

– HVEM VAR VI?

Sondre Maaseide

Forfatter

Det er uheldig at danskebåten bare går til Stavanger.

Om man virkelig vil ut av den dagligdagse tilværelsen

så er Danmark så mye lenger unna enn

Stavanger. Følelsen av ferdsel til det store utland,

opplevelsen av tysk bratwurst og billig øl i en ellers

stagnert tilværelse. Opplevelsen av noe annet. Ofte

så er det ikke det man løper til som er målet, men

det man løper fra. Å bryte opp, skifte beite, om så

bare for en periode. Og andre, de løper bare for å

løpe.

Det sies at vi mennesker er vanedyr, men jeg er av

en generasjon drømmere som jakter spenningen til

dagligdags. Og vi har gjort det lenge. Siden Disney

fortalte oss eventyr om at enhver prinsesse fortjener

en prins, og enhver prins fortjener sin prinsesse,

så lenge han dreper dragen, eller heksen, eller

sin egen bigotry. Jobb så får du det du vil ha.

Men så kan det være at gode vaner ikke er så ille.

En kan føle at stabilitet og ro gir oss det vi egentlig

vil ha. Det vi trenger. Et hjem kanskje? Et sted å

høre til? En prins kan gjerne ha helskjegg og brygge

hjemme-IPA. En prinsesse kan vel for så vidt gjøre

det samme. For å jage spenningen av det ultimate

øyeblikk, gir en mulighet for stor belønning. Men

også rom for skuffelse. Da kan stabilitet virke forlokkende.

Det var vel det som dro meg til Bergen.

Hun var psykolog, likte nachos og hip hop. Hun

ga meg innsikt. Og det var på en altan med utkikk

over steder hvor kamelen en gang i ny og ned kommer

kjørende på et hjul, på en Scooter, at jeg virkelig

møtte meg selv for først gang på lenge. “Hallo

Sondre, lenge siden.” Jeg ble voksen på løvstakken. I

hvert fall i fem minutter. Og så kom spenningssøket,

jaget etter det udefinerbare som jeg alltid har søkt,

som jeg alltid vil søke. Drømmer. Drømmer om noe

mer. Illusjoner om at snart så skjer det noe enormt

spennende. Mystikken vår generasjon tullet oss inn

i, da vi var for unge til å drikke oss drita men vi

gjorde det uansett.

Millenium generasjonen. Vi som aldri stod for noe,

for det var så mye å stå for. Så vi stod litt her og litt

der, men aldri for oss selv. Vi er voksne nå. Ungdommens

estetikk er ikke vår lenger. Stafettpinnen

har gått videre til en ny generasjon. En med Greta

Thunberg i spissen. En generasjon som kanskje kan

gjøre noe, stå for noe, engasjere seg i noe. Vi brydde

oss, men vi brant aldri. Og følelsen av å være

fanget lurer meg inn i en forvirret tilstand som må

balansere tanker om flukt med følelser av å ikke

ville såre. Et pokerfjes som må balansere det å ikke

smile for lurt med frykten for å faktisk miste dette.

Hva er dette? Hun sier gode relasjoner er selve livet.

Jeg har et føkka kompass.

Og nå sitter jeg her. På en båt som egentlig skal til

Danmark, og jeg skal egentlig av i Stavanger.

16

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 17



visdom, etter sin individualitet. Løven tar ikke

hesten på råd om hvordan den skal fange sitt bytte,

ørnen har aldri spilt så mye tid som da den lot seg belære

av kråka, og om løven spurte reven om råd lærte

den lumskhet.», lyder blogginnlegget blant annet.

De avslutter med å presisere at de deler arbeidet mot

kjønnsdiskriminering, og gjengir et dikt av lyriker

Tove Lie (1942-2000) «lettest er å gå der alle går».

Protest mot Protestfestivalen

Arrangørene av «Feministprotest» beskylder festivalen for å være patriarkalsk og dypt kvinnediskriminerende.

18

Camilla Lorentzen

Journalist

Fellesskapet «Ligestillere på Agder» skriver i

arrangementsbeskrivelsen på Facebook:

«Vi opplever at Protestfestivalen ikke er en festival

der «alle» får ordet, men at de trange, patriarkalske

rammene Protestfestivalen insisterer på, gjør at festivalen

er dypt kvinnediskriminerende […] Kvinner

er halvparten av Norges befolkning, men er likevel

usynlige for Protestfestivalen. Med ønske om at vår

protest kan føre til endring i framtidig inspirasjon

for festivalledelsen.»

Festivalledelsen reagerer på protestinitiativet, og

sier seg uenig. De ønsker heller ikke å vedkjenne seg

en patriarkalsk merkelapp.

«De som mener noe må gjerne si det høyt og tydelig,

og engasjert. Det har vært et utgangspunkt for Protestfestivalen

i 20 år. Men protesten vi nå blir møtt

med fra Birgitte Kleivset og gruppen bak «Feministprotest»,

er vi faktisk uenig i.», skriver de i et blogginnlegg

på festivalleder Svein Inge Olsens personlige

blogg.

Bak initiativet til protesten står forfatter og designer

Birgitte Kleivset, sammen med tidligere

universitetslektor ved UiA Annette Fredriksen.

Kleivset med flere reagerer i tillegg på at tidligere

Arbeiderpartitopp, Trond Giske gjester årets festival.

På det nylig etablerte Facebook-samfunnet «Feministnettverk

SØR» har flere uttrykt sin skuffelse.

Kleivset skriver blant annet:

«[…] Dette er svært problematisk for vårt demokrati,

og det er da disse modige kvinnene som skulle vært

invitert til en Protestfestival?»

Kjernen i protesten går også ut på at årets festival

feires «i ånden» av menn utelukkende.

«I årets program får vi forklart at Protestfestivalen

arrangeres «i ånden til» hele fem menn: Henrik Wergeland,

Jens Bjørneboe, Axel Jensen, Erik Bye og Kris

Kristofferson. Hva grunnen kan være til at ingen

kvinner er funnet verdige forklarer festivallederen

senere, i sosiale medier, som en tilfeldighet.»

Festivalleder og festivalens styreleder Øyvind

Økland svarer i blogginnlegget hva inspirasjonskildene

angår, og understreker at kjønn ikke har vært

av betydning i beslutningsprosessen.

«[…] Når vi forteller at valget av disse fem mennene

ikke er basert på mistro til det kvinnelige kjønn, forlanger

vi å bli trodd på det. Hvert menneske har sin

Protestfestivalen som går av stabelen 14-20 september

ble etablert av nåværende festivalleder og Kai

Erland i 2000, og markerer i år sitt 20-års jubileum.

Den blir også betegnet som Nordens verdifestival,

og markedsfører seg selv som «en verdifestival mot

apati og likegyldighet, for engasjement og handling».

Det heter seg at hensikten er at alle skal få slippe til

«enten man er professor, lagerarbeider, musiker,

forfatter eller overlege». Festivalen er politisk og

religiøst uavhengig og ifølge festivalledelsen kjent

som «den lille festivalen med de store spørsmålene».

Protestfestivalen består av debatter, konserter, performans,

samtaler, film, litteratur og kunst, fordelt

på Triztan teltet på Torvet, Hotel Norge, Håndverkeren

og forskjellige andre arenaer i Kristiansand.

Blant årets gjester finner vi kjente fjes som Veronika

Orderud, Åse Kleveland, Petter Nyquist, Tomm

Kristiansen, Unni Askeland og Torbjørn Røe Isaksen.

Kommuneoverlege og bystyrerepresentant Dagfinn

Harr, NAV direktør i Agder Elisabeth Blørstad, og

UiA’s egen Hans Herolf Grelland står også på lista av

inviterte. [Kilder: Wikipedia, protestfestivalen.no]

Ifølge Feministprotests Facebook-side har foreløpig

om lag 200 stykker svart at de er interessert i, eller

skal delta på protesten mot festivalen. Kleivset sier

til Unikum at hun er spent på hvor mange som møter

opp, og understreker at demonstrering er utfordrende

denne høsten på grunn av koronaviruset.

«Uansett hvor mange som kommer er det viktig at

alle holder en-meteren og spriter seg», hun informerer

om at de kommer til å ha håndsprit tilgjengelig

på torvet for anledningen.

«Og så vet vi at uansett antall som møter opp er svært

mange fortvilet over at Protestfestivalen ikke er for

«alle». For de som av ulike grunner ikke kan delta, lover

vi å dele stortingsrepresentant Kari Henriksens

appell live via sosiale medier på eventsiden. Men jeg

håper selvsagt at så mange som mulig stiller for å gi

klar melding om at patriarkalske festivaler er noe vi

virkelig ikke trenger her på Sørlandet»

Olsen svarer i kontakt med Unikum at han helt ærlig

ikke skjønner bæra av protesten, men at han

ikke tror den vil påvirke festivalen negativt på noen

måte. I alle år har Protestfestivalen provosert og fått

kritikk på grunn av temaer som tas opp.

«-Det er en del av gamet», konstaterer han.

Birgitte Kleivset

Foto: Philip Kaspersen

Svein Inge Olsens

Foto: Privat

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 19



Han innrømmer at han føler seg noe personlig

støtt, da han mener det er tull at fokuset ligger

utelukkende på menn. Han sier at festivalen opp

gjennom årene har hatt mange debatter og innslag

som vedrører feminisme, likestilling og kjønn,

og sier at det dessverre har vist seg å ikke dra

mange besøkende til festivalen. Han problematiserer

i den forbindelse også hvordan menn i de

aller fleste tilfeller slik han beskriver er tapende

part, både i forhold til dårligere helse, kortere levetid

og i forhold til juridiske rettigheter knyttet

til foreldrerolle. Det aller viktigste for Olsen slik

han ser det er at Protestfestivalen skal fortsette å

være det den alltid har vært: en arena hvor man

tar opp temaer som er aktuelle og som kan fungere

som motkultur mot intoleranse og ensrettet

tenking.

«Vi ønsker å ta opp temaer som ikke blir tatt opp

andre steder. Det er viktig for oss å ta opp de

temaene og debattene som ikke slipper

til fordi de er politisk ukorrekte

eller tabubelagte»

Han understreker at det finnes

mange kvinnelige inspirasjonkilder

som han ser opp til, deriblant

Patty Smith. At man ikke har tatt

med kvinner som inspirasjonskilder

skyldes ikke kjønn,

men plass og tilfeldighet.

Han sier at han sammen med sin rådgiver har

kommet fram til at fem nok. Dersom man skulle

tatt med flere ville han valgt Martin Luther King

Jr. eller Johnny Cash, da disse er og har vært to

av Olsens store inspirasjonskilder. Han spøker

og sier at man må ha stor mage hvis man skal ha

plass til ti stykker på en t-skjorte. Videre poengterer

han at det også oppleves mer naturlig for han

å velge menn, da menn gjennom historien har

vært mer framtredende enn kvinner, og i større

grad og omfang har skapt de store debattene og

gjennombruddene.

«Det er menn som har vært foregangsfigurer gjennom

tidene, de store heltene, mens kvinner i mye

større grad har vært i bakgrunnen. Det er naturlig

at vi uavhengig av kjønn kan kjenne oss igjen i

disse heltenes tanker og refleksjoner»

Han mener at kvinner i like stor grad som menn

kan ha disse heltene som forbilder, og stiller

seg derfor spørrende til at Kleivset og

andre reagerer og kommer med kritikk.

Han legger til at ingen kan bestemme

hvem han skal la seg inspirere av, eller

hvilke tema han skal ønske å ta opp.

«Ytringsfrihet må gjelde alle, ikke bare et

ensporet og ensrettet flertall», avslutter han.

Betalt deltidsjobb i vinter:

Bli studentambassadør!

Vi søker rundt 15 studenter som:

• Vil hjelpe nye søkere med sitt studievalg

• Varmt anbefaler UiA

• Har gode formidlingsevner

Feministprotest mot Protestfestivalen

finner sted på Kristiansand Torv

mandag 14. september fra kl. 16,

og Protestfestivalen har offisiell

«proteststart» på

Clarion Hotel Ernst kl. 17.

Se full utlysning og søknadsfrist:

uia.no/studentambassador

Fullt program kan lastes ned fra

festivalens hjemmeside, og billetter

fås kjøpt hos Ticketmaster.no.

20

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 21



Bjørn-Martin Flindrum

Masterstudent

22

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 23



W H A T A B O U T I S M

Whataboutism på norsk blir oversatt som

«hvamedisme/hvaomisme» hvis en skal

være irriterende nøyaktig. Hvamedisme er

når en side i en diskusjon dirigerer eller retter

oppmerksomhet fra det som blir diskutert,

gjerne ved en selv, over til noe annet.

Dette gjør at personen som snur oppmerksomheten

hverken benekter eller bekrefter

argumentet, tilstanden, hypotesen eller

teorien som blir diskutert. Kort sagt gjøres

dette for å få seg selv til å ikke se like ille ut

som hvis en skulle ha svart «ja» eller «nei»

til noe som kan være ganske ødeleggende –

spesielt for imaget en har bygd opp. Se for

deg en politiker som blir presset opp mot

veggen. De får en kommentar slengt mot

seg. Verden stopper opp og de ser karrieren

sin passere i revy foran seg, døende, ynkende,

som en blomst skutt ned av en shotgun.

Alt de har arbeidet for – poff! Så kommer

de på noe annet som kan være katastrofalt

for en annen politiker. Eller så kan de

24

Marthe Holm

Skribent

si noe for å avlede sannheten. Da kan den

«anklagde» si noe sånt som «hva med…?»

og slik baller det på seg. Da er den «korte»

forklaringen utført. Nå kommer den irriterende

meningen min. Gled deg.

I svært få samtaler der hvamedisme er

brukt så opplever jeg at en har fått noe positivt

ut av det. Kun en gang etter det jeg

husker, men selv da var det veldig «mye

om og men». Slik jeg ser det er det en person

som kaster ut det en kan og tror det

er relevant, men det er egentlig ikke det.

I det hele tatt. Og hver gang tenker jeg på

Trump, som er irriterende. «It’s gonna be

spectacular», som han bruker å si. Queue

Exhibit A: Tusenvis av bilder på nettet som

viser til øyeblikk ved pressekonferanser

der han gjør de fascinerende håndgesturene

sine.

Det jeg hørte fra en venninne en gang etter

vi diskuterte hvordan en samtale skulle

– TRUMPS HERSKETEKNIKK

gå, var at Trump er overalt. Vi endte opp

med å diskutere denne saken i forhold til

hvordan hvamedisme påvirker samtaleemner.

Og dermed er det nesten umulig

å ikke nevne Donald Trump. Mannen har

en unik evne til å unngå det journalister

spør om under intervju, og er beryktet for å

slenge ut løfter her og der. Men det viktige

spørsmålet her er; fullfører han de løftene,

eller bruker han fine ord for å få søkelyset

bort fra han? Dette er ikke noe som er

vanlig for han, men det er en laaaaaaang

tradisjon. Shit, jeg kan nevne tre hendelser

som jeg kommer på umiddelbart. Muren

ved Mexico som han skulle få de til å betale

for også (noe han ikke har gjort), hendelsen

der han nevnte «grab her by the pussy» på

lydopptak *spylyder* og ikke minst Epsteinsaken

der navnet hans har blitt funnet i

saksdokumenter litt for mange ganger med

tanke på hva saken handler om. Fox News

fjernet jo også den delen av et bilde der

Trump og kona Melania er avbildet med

Epstein og hans daværende kjæreste Ghislaine Maxwell. Oi

da. Det ble fire. Men du ser poenget mitt? Er vi egentlig overrasket?

Vi kan se på en annen politiker i USA som er utrolig

populær – Lille Bernie (feeeeeel the Beeeeeeeern!) Sanders.

For å oppsummere så er han en demokrat, han er liberal,

og mange av generasjon Z ser på han som et stort forbilde.

Han har aldri vært i noen skandaler så vidt jeg er klar over,

og oppfører seg meget ansvarlig. Så noen vil kanskje si at

han er det motsatte av Trump. Så har vi personer som Ted

Cruz som kan være en ganske ekstrem versjon av en konservativ

republikaner. Og ikke la oss glemme Hillary. Uansett

viser det at amerikansk politikk er utrolig abstrakt og vidt i

forhold til samtaleemner og meninger. En kan være høyreeller

venstre-basert, men med så mye imellom. Dermed er

det også utrolig vanskelig å ikke inkludere ting i samtaler

og diskusjoner en har. Det er nesten forståelig at personer

begynner med hvamedisme selv om de nødvendigvis ikke

er klare over det.

Jeg må innrømme at før jeg ble oppmerksom på det så vridde

jeg om samtaler på den måten for mye. Spesielt når jeg

følte meg truffet og ukomfortabel. I stedet for å si «hei, jeg er

ukomfortabel, kan vi snakke om noe annet?», ble det byttet

om til «men hva med deg da?» eller «ja, men det her…?».

Kjenner du deg igjen? For det er nettopp derfor jeg skriver.

Målet med denne teksten er at det skal treffe der det

kjennes, «Hit ‘em where it hurts, no?». Derfor holder jeg det

ikke imot de som velger å vri samtalene om på den måten.

Det er irriterende til tider, noen ganger skadelig, men ikke

verdens ende. Det er nok ganske naturlig, vil mange si. Når

man kommer til et emne som er ukomfortabelt og får det

rettet mot deg så kan stoltheten din bli rammet. «Men jeg

tar jo aldri feil? Jeg gjør alt rett, ingenting galt?» Nei, det gjør

du ikke. Nei, det gjør ingen. Du kan beskrive deg som et godt

menneske i en helhet, men kan du med 200% sikkerhet si

at du aldri har følt på det av å ta feil? For også videre ha

prøvd å motsi de som beviste at du tok feil fordi stoltheten

din var rammet? Og ikke på en konstruktiv kritikk-måte

heller, men på en «jeg-er-irritert-fordi-du-sa-sannheten-ogdet-var-ukomfortabel-måte».

Resultatene av en slik måte å

argumentere på kan oppsummeres i disse punktene:

1. Man dytter hovedfokus over på noe annet enn

det som skulle ha vært fokuset i utgangspunktet.

2. Man får da også gjerne en helt annen samtale

enn det som var meningen.

3. Personer kan bli forvirret, fornærmet eller andre

uønskede emosjoner kan oppstå

Men, på en annen side kan det også komme ut positiver med

å bruke hvamedisme:

1. En kan få frem punkter en ellers ikke hadde fått

frem.

2. Det var alt jeg hadde på det positive.

Med tanke på dette også, er ikke sosiale medier også et veldig

godt eksempel? YouTube har en hel database av videoinnhold

der vi kan se hva offentlige figurer gjør, og det som

er på internett blir der for alltid – uansett om det slettes.

TikTok har også steget frem under disse koronatidene. BLM,

eller Black Lives Matter har møtt motstand fra alle kanter,

men likevel demonstreres det over hele verden. Disse plattformene

gir enkeltmennesker lett tilgang til ting vi ellers

ikke hadde hatt tilgang til. Vi kan se meningsfylte videoer

eller latterliggjøringer av en statsmakt uavhengig av hvor vi

er i verden. Tanken bak dette argumentet er at Black Lives

Matter-bevegelsen har møtt en konstant backlash av «but

white lives matter too». Ja, det gjør det, men det er ikke poenget.

Poenget med Black Lives Matter er å vise et sentralt

problem i veldig mange land rundt i verden, og akkurat nå er

det «black lives». Når folk sier «men hvite liv teller også», viser

det til et utrolig godt eksempel av whataboutism. «What

about white lives?». Det er aldri noen andre personer enn

mennesker med hvit hud som sier den setningen, og med

god grunn. BLM står for likhet mellom alle hudfarger, ingen

diskriminering eller rasisme. Samhold, i korte ord. Men

i dette tilfellet er det som jeg har nevnt tidligere, skadelig.

Spesielt for de som er påvirket, men ikke minst for de som

ikke er det. Det gir de en feil oppfatning av hva bevegelsen

står for, og lite kunnskap og villighet til å lære om hva den

gjør slik at denne feiloppfatningen kan spre seg som ild i

tørt gress. Ja, hvite menn som pusher femti må ha det utrolig

vanskelig med alle de forventingene som kommer med å

ha så mange rettigheter, muligheter og privilegier.

Jeg kan også nevne feminismen. Feminismen står ikke kun

for kvinners rettigheter, selv om det gjorde det en stund. Det

var en tid da feminismen sto for å øke kvinners rettigheter

på likt nivå som menn. Og det klarte de. Den dag i dag er den

for alle menneskers rettigheter. Fortsatt er det problemer

med at kvinner blir sjekket opp på gata uten at de vil det,

men menn kan også komme inn i ekstremt ukomfortable

situasjoner. Fordi de føler at de ikke kan si noe om det fordi

de skal blant annet vise lite følelser, være sterke og store

beskyttere for kvinner som gjør situasjonen deres utrolig

vanskelig. Det er vanskelig nok for noen som helst å komme

frem med seksuelle overgrepsanklager, så det å være en

mann som har mye lavere tall på statistikken i motsetning

til overgrepstall enn kvinner, gjør det så mye vanskeligere.

Bevegelser som Me Too har gjort at ikke kun kvinner, men

også andre som har blitt utsatt får vite om sine rettigheter,

og de får en plattform for å snakke om det i trygge omgivelser.

I tillegg får de snakke med andre hvis de vil det. Derfor

er det viktig å ikke underminere hele bevegelsen når man

har begynt å snakke om disse viktige tingene for noen år

siden. Disse bevegelsene er ikke bare i ett eller to land, men

det er over hele verden. Mange av de er også rimelige nye,

med eldre idealer. Samfunn, kulturer og land har først nå

valgt å reagere på det fordi det er så mange som er involverte.

Så det å komme med et «men hva med oss menn? Er ikke

vi også viktige?»-argumentet som eksempel er egentlig ikke

et eksempel. De som sier det har nok en grunn for det, men

da ser en heller ikke på helheten bak bevegelsen eller det i

dette tilfellet; det politiske standpunktet. I bunn og grunn

står de for likhet. De har bare forskjellige utløp for det.

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 25



TENK AT

Hvordan føles det? Har du fått noen slag i magen? Kjenner

du pinligheten vaske over deg mens jeg som skriver kommer

med beskrivelser, hengivelser og beviser på hva hvamedismen

er og hva det gjør? Langtidseffektene? Det er jo også en

mulighet for at denne godjenta bare sitter utenfor et stup

og selv har noen rare følelser rundt stolthet, «jeg-må-ha-rettsymptomer»

og et altfor stort ego. Kanskje det er jeg og meg

selv alene som har et kompleks om å fortelle andre ting, og å

få de til å føle seg ganske jævlige. Med det sagt, la meg gi det

enda et par forsøk til. La oss dykke dypere i hvamedismen.

Hvamedismen blir ofte beskrevet som en stor del av russisk

politikk. Det er faktisk så vanlig at man ser det konstant.

Ifølge Wikipedia så var det slik at under den kalde krigen

kunne noen bli utspurt, så kunne den utspurte si «hva

med…?», også fulgte det med noe et vestlig land hadde gjort

eller gjorde. Vanligvis så følger hvamedismen seg tilbake til

den som spør. Ideen bak er å gjøre spørsmålet så seriøst at

den som mottar den ikke har noe annet valg enn å svare. Å

ikke svare på det får mottakeren til å se negativ ut.

Per definisjonen er det vel også en retning innenfor hvamedismen.

Men det blir jo teknisk sett det samme som jeg har

snakket om tidligere. Ï bunn og grunn er hvamedisme når

en person unngår komplett ansvar for sine meninger og/

eller handlinger i en diskusjon. Et hvamedisme-spørsmål

har ofte fotfeste i noe virkelig, og er gjerne ment direkte

til en mottaker. Nå er det jo også ganske ironisk at jeg har

nevnt Trump så mye med tanke på at han og Putin har

stanget mot hverandre ved mer enn en anledning. For

ikke å nevne Kim Jong-Un. Alle de tre har en tendens til

å bruke hvamedisme mot hverandre til ethvert tidspunkt.

Hvis vi skal snakke om et ganske skjult eksempel kan vi se

på Fox News. Vanligvis starter de med introduksjonen, så

hva som er tema, også sparker de av med «but what about…?»

og vanligvis er det noen åpenbare motstandere.

Det kan inkorporeres så utrolig lett inn i en samtale at

en person ikke tenker på det engang. Jeg er faktisk ganske

sikker på at NRK her har brukt «men hva med…?» flere

ganger selv, og det vet jeg ikke helt om det er så lurt å

gjøre. Hvamedismen er et veldig farlig våpen i feil hender,

men en burde heller aldri ty til å bruke det. Det er en slu

taktikk, og unngår ikke å vektlegge andre problemstillinger

som har lite til ingenting med saken å gjøre. Det tar

faktisk bort meningen med mesteparten av samtalen.

Iselin Dahlen

Forfatter

Jeg er bare et menneske. En ubetydelig del av en enorm

helhet. Maktesløs. Alminnelig. Det er så lett å tenke sånn.

Man setter seg fast i en tankeprosess hvor helheten er overveldende.

Hvor ens eksistens ikke betyr noe. Hvor ens rolle

som menneske er irrelevant. Man glemmer at helheten

i bunn og grunn er satt sammen av akkurat mennesker.

Små individer. Tilsynelatende maktesløse. Men er vi egentlig

det?

Tenk at Adolf Hitler bare var et menneske. Et menneske

som ga hatet en stemme. Som manipulerte. Som ropte så

høyt at han ble hørt. Forstått. Støttet. Han var et menneske

som tenkte, følte og mente. Riktignok ikke på samme måte

som alle andre. Tenk at et så destruktivt menneske fikk

stort nok handlingsrom til å ødelegge så mye. Hate så mye.

Det skremmer meg litt å tenke på sånt. Tenke på at mennesker

som har bidratt til helheten på verst tenkelige måte,

bare var mennesker. Mennesker som tenkte, følte og mente.

Likevel har deres eksistens ødelagt så mye. Det skremmer

meg litt at disse menneskene er en del av historien.

Det betyr jo at de levde samtidig som andre. Og at man ikke

la merke til deres påvirkning på samme måte. Da tenker

man plutselig på sannsynligheten for at slike mennesker

lever her og nå. At de tenker, føler og mener ting som vil

sette varige preg på historien. At framtidens generasjoner

kommer til å lære om dem på samme måte som vi lærte om

Hitler. Eller Stalin. Eller Mussolini.

26

Tenk at Donald Trump bare er et menneske. Et menneske

med makt. Makt som gir kraft til hans stemme og støtte til

hans handlinger. Han er et menneske som tenker, føler og

mener. Riktignok ikke på samme måte som alle andre. Likevel

gis han handlingsrom til å manipulere. Til å hate. Til

å påvirke en hel verden med sitt hat.

Det skremmer meg litt å tenke på det også. Mest av alt

skremmes jeg av at jeg tar del i en helhet som tillater han

å hate. Som tilegner sånne mennesker makt. Som gir dem

en stemme. Vi er mange som er uenige, provoserte og maktesløse.

Vi spør oss selv hva vi kan gjøre. Vi spør hverandre

hva vi kan gjøre. Likevel konkluderer vi med at vi er

maktesløse. At destruktive mennesker aldri vil forsvinne.

At deres negative påvirkning aldri vil ta slutt. At helheten

er i ubalanse. Uopprettelig ubalanse.

Så kan man jo også tenke på at Martin Luther King Jr. bare

var et menneske. Et menneske med så stor gjennomslagskraft

at han bidro til positive endringer.

27

Han var bare et menneske som tenkte, følte og mente. Hans

eksistens reparerte noe. Reparerte noe som ble ødelagt av

destruktive tanker, følelser og meninger. Destruktive mennesker.

Han tok fra disse menneskene sin gjennomslagskraft.

Iallfall litt av den.

Det gir meg håp å tenke på sånt. Håp om at mennesker kan

bidra positivt til helheten også. At det ikke bare finnes ødeleggelse.

At ikke alle mennesker gir grobunn for rasisme,

hat, sorg, sinne, tristhet og undertrykkelse. Kanskje tør

man til og med å håpe på at nåtidens ubalanse jevnes ut.

At positivitet vinner frem i så stor grad at man ser lyset i

enden av tunnelen. At man minnes på sin rolle i helheten.

Kanskje, men da må man håpe. Da kan man ikke tenke for

mye på destruktive mennesker. Da må man løfte opp reparerende

mennesker. Gi deres tanker, følelser og meninger

grobunn. Gi håpet grobunn. SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 27



SINNAFILOSOFEN

Dagens tema: logiske feilslutninger 101

Det finnes mange logiske feller å gå i når man skal

forsvare sin mening om noe eller når man skal angripe

andres påstand, Marius Jahnsen som nesten alle bruker hele tiden. Noen

feller kan Skribent være svært vanskelige å merke, mens andre er

mer åpenbare som selv de største kronidioter klarer å

Det finnes mange logiske feller å gå i når man skal forsvare sin mening

om noe eller Siden når de man fleste skal angripe er kronidioter, andres påstand, så som vil nesten jeg i den

oppdage.

anledning alle bruker hele bruke tiden. denne Noen feller plattformen kan være svært til vanskelige å gå igjennom å merke,

mens basic andre og er mer lavmælte åpenbare fellene som selv de man største kan kronidioter gå i. Jeg kla-virer

å oppdage. Siden de fleste er kronidioter, så vil jeg i den anledning

de

mest

bruke, i tråd med denne utgaven av unikum sitt tema,

bruke denne plattformen til å gå igjennom de mest basic og lavmælte

eksempler

fellene man kan

fra

klimadebatten.

i. Jeg vil bruke, i tråd

Miljø

med denne

og klima

utgaven

er

av

viktig,

uni-

og

derfor bør du lese de andre artiklene også, men akkurat

her vil jeg først og fremst at fokuset skal være på de

logiske feilslutningene jeg presenterer.

kum sitt tema, eksempler fra klimadebatten. Miljø og klima er viktig, og derfor bør du lese de andre artiklene også, men

akkurat her vil jeg først og fremst at fokuset skal være på de logiske feilslutningene jeg presenterer.

Vi begynner med en av de vanligste: «Stråmann».

Kari Grønn: «vi burde redusere bruken av olje som en strategi for å redusere utslipp av C02» Ola Klimanekter: «ååå, så du vil

Vi forby begynner biler, og tvinge med de en eldre av til de å sykle vanligste: i stedet?» «Stråmann».

Kari Grønn: «vi burde redusere bruken av olje som en strategi for å redusere utslipp av C02»

Dette er kanskje den verste hersketeknikken jeg kommer over. Folk som fordummer argumentet eller påstanden din ved å

Ola Klimanekter: «ååå, så du vil forby biler, og tvinge de eldre til å sykle i stedet?»

sitere deg feil, eller få det til å se ut som du sa noe du ikke sa. Nei, Kari sa aldri at hun ville forby biler, og ved å redusere bruken

av olje følger det ikke nødvendigvis at biler må forbys. Hun sa i hvert fall ikke i nærheten at de eldre får ty til sykkelen.

Dette Forstår du er ikke kanskje dette bør den du ta verste en prat hersketeknikken med legen din. jeg kommer over. Folk som fordummer argumentet

eller påstanden din ved å sitere deg feil, eller få det til å se ut som du sa noe du ikke sa. Nei, Kari

Dette tar oss raskt videre til en noe lignende felle: slippery slope fallacy

sa aldri at hun ville forby biler, og ved å redusere bruken av olje følger det ikke nødvendigvis at

- Kari Grønn: «vi burde redusere bruken av olje som en strategi for å redusere utslipp av C02» -Ola Klimanekter: «hvis vi

biler

slutter

med

forbys.

olje så kommer

Hun

all

sa

transport

i hvert

til

fall

å måtte

ikke

forsvinne,

i nærheten

iPhonen

at

din

de

vil

eldre

bli umulig

får

å

ty

produsere,

til sykkelen.

jordas planter

Forstår

vil ikke

du ikke

dette bør du ta en prat med legen din.

få nok Co2, og jorda vil gå under.

False cause fallacy

Ola Klimanekter: «klimaet har endret seg før, lenge før vi slapp ut C02 i atmostfæren»

Javel, også? Det følger ikke nødvendigvis at fordi det har vært varmere før menneskets store C02- utslipp (etter den industrielle

revolusjon), så kan ikke mennesket være den store synderen nå. Dette er fordi det kan være forskjellige grunner til de forskjellige

periodene med klimaendringer. Selv om det har vært, for eksempel, sola som var den tippende faktoren en gang tidligere, så

kan det fortsatt være mennesket som er det nå. Dette er selvfølgelig ikke et argument i seg selv for at det er mennesket som har

skylden nå, men det er vi ikke-kronidioter klar over, så du trenger ikke å påpeke det som om du har et jævla godt poeng, fordi

det har du ikke.

Før du har utviklet et bevisst forhold til disse fellene, så holder du deg unna enhver debatt. Begår du en såkalt «tankefeil», så

ramler hele argumentet ditt i grus. Tenk på det. Du kan si noe sant samtidig som du begår en fallacy, og argumentet gjelder ikke

lengre.

Fellen Ola går i her er at han lister opp en kjede av eventer som på ingen måte trenger å være en konsekvens av Karis pås-

Dette tar oss raskt videre til en noe lignende felle: slippery slope fallacy

tand i det hele tatt. I utgangspunktet skal det ikke mer til enn at hvis kun ett av stegene kan unngås, så er det begått en fallacy,

- men Kari veldig Grønn: ofte brukes «vi burde det mer redusere som en hersketeknikk bruken hvor av olje alle stegene som en er til strategi å unngå, de for bare å redusere lister de opp utslipp i et forsøk av på C02» å

-Ola fordumme Klimanekter: påstanden din. «hvis Er du vi en slutter av disse? med Gå hjem, olje du så er full. kommer all transport til å måtte forsvinne, iPhonen

din vil bli umulig å produsere, jordas planter vil ikke få nok Co2, og jorda vil gå under.

Anecdotical fallacy...

«Dette er den kaldeste sommeren,,, vi har hatt på 20 år i Kristiansand,,, HvOr eR gLobal oPpPpvArMMinG NÅ???»

Fellen Ola går i her er at han lister opp en kjede av eventer som på ingen måte trenger å være en

konsekvens Bare fordi det, i et av lite Karis området påstand rundt deg i det og dine hele sanser, tatt. var I utgangspunktet litt kaldere enn normalt skal en periode, det ikke så kan mer man til ikke enn trekke at hvis kun

ett konklusjonen av stegene at det kan blir kaldere unngås, på generelt så er det basis. begått Det er for en eksempel fallacy, nettopp men av veldig denne ofte enkle brukes grunn at en det godkjent mer som undersøkelse

blir utført av mer enn én person; for å unngå anekdotiske resultater.

en

hersketeknikk hvor alle stegene er til å unngå, de bare lister de opp i et forsøk på å fordumme

påstanden din. Er du en av disse? Gå hjem, du er full.

Ad hominem

Kari Grønn: «menneskers Co2-utslipp er avgjørende for klimaendringene vi ser i dag.»

Anecdotical Ola Klimanekter: «Det fallacy… er den i hvert fall ikke! Dere drittunger har så mye å lære. Vent til du blir 40, så skal du se.»

«Dette er den kaldeste sommeren,,, vi har hatt på 20 år i Kristiansand,,, HvOr eR gLobal

oPpPpvArMMinG NÅ???»

Ola, ditt jævla mehe, sist jeg sjekket har ikke Karis status som drittunge, ei heller hennes alder noen ting med påstanden å

gjøre. Gå på sak, ikke person. Fellen er en klassiker blant boomers, og ser aldri ut til å gå av mote.

Bare fordi det, i et lite området rundt deg og dine sanser, var litt kaldere enn normalt en periode,

så kan man ikke trekke konklusjonen at det blir kaldere på generelt basis. Det er for eksempel

nettopp 28 av denne enkle grunn at en godkjent undersøkelse blir utført av mer enn én person; for å

unngå anekdotiske resultater.

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 29



LYSER UT

VERV OG STILLINGER

«STILLINGENE SOM ARBEIDSGIVERNE SER ETTER PÅ CVEN»

NETTSIDE-

UTVIKLER

VI SØKER DEG SOM:

HAR GOD KJENNSKAP TIL WORDPRESS

KAN CSS

HAR ET ØYE FOR DESIGN

KAN JOBBE STRUKTU-

RERT OG SELVSTENDIG

VI TILBYR:

PRODUKT TIL PORTEFØLJE OG CV

REFERANSER

HONORAR PÅ 2000 KRONER

STILLINGSTYPE: MIDLERTIDIG PROSJEKT

SØK:

SØKNAD OG CV TIL

STYRELEDER@UNIKUMNETT.NO

VI HOLDER INTERVJUER FORTLØPENDE!

30Foto: Mugisho og Willy

FRIVILLIGE

VERV

REDAKSJONEN SØKER:

INNHOLDSPRODUSENTER

SKRIBENTER

JOURNALISTER

KULTURREDAKTØR

ILLUSTRATØRER

FOTOGRAFER

VIL DU BIDRA?

SEND EPOST TIL

REDAKTOR@UNIKUMNETT.NO

GJØR DEG SELV UNIK.

ENGASJER DEG

I UNIKUM!

SPRÅKAPOKALYPSEN

Mattias Johannessen

Skribent

I disse dager er det en stille og taus trussel som utfordrer

det norske språket. Sakte, men sikkert, blir språket vårt

plukket fra hverandre og erstattet av et nytt fremmedspråk

som egentlig ikke har noe her å gjøre. Jeg snakker selvsagt

om det engelske språket og dets invasjon av det norske

språket.

De senere årene har det vært en nærmest invasjonsartet

eksplosjon i bruken av engelske ord og uttrykk i det norske

språket. Stadig flere og flere norske ord og uttrykk blir skviset

ut til fordel for engelske ord. I mange tilfeller er det nå

blitt mer vanlig å bruke det engelske ordet fremfor å bruke

det faktiske norske ordet som har den samme betydningen.

Nå er det ikke lenger salg, men «SALE» som mange butikker

markedsfører det som, og det er mer vanlig å se folk kalle

det «Fake news» enn de norske ordene falske nyheter. I stedet

for skrivemaskin kalles det printer, i stedet for rovdyr

blir det ofte kalt predator (Jeg skal si det med en gang; ja

predator er et faguttrykk, men på godt norsk heter det rovdyr),

og rare ord som whataboutism får stadig større innpass.

Innenfor idrett heter det tydeligvis ikke kommentator

eller sportsvert lengre; nå kalles det speaker eller et eller

annet fantastisk ord som skal virke så mye mer kult kun

fordi det er på engelsk.

Det norske språket blir stadig mer og mer utvannet, og får

stadig mindre og mindre verdi. Norske ungdommer snakker

i enkelte tilfeller mer engelsk enn de snakker norsk, og

gjerne med minst tre engelske ord per setning. Og det er

ingenting som tyder på at det kommer til å ta slutt helt med

det første – snarere tvert imot, det ser ut til at dette er noe

som kommer til å fortsette i tiden fremover. Og som bare

blir mer og mer sosialt akseptert, av grunner jeg aldri kommer

til å forstå meg på.

Denne utviklingen er for meg en urovekkende trend, som

truer det norske språket, og med det den norske kulturen

vår. Som jeg sier til de jeg debatterer dette med: det tok

våre forfedre to hundre år å skape et eget, norsk språk.

Det har tatt dagens generasjon bare tjue år på å rive ned

det arbeidet igjen. Og dette kan skape uante problemer for

oss alle, i hvert fall for dem som ikke er vant til å snakke

halvt norsk og halvt engelsk. Bruk av «halvengelsk» eller

gebrokkelig fornorsket engelsk, kan fort føre til forvirring

og misforståelser, og kan være veldig frustrerende å høre

på til tider – enda de fleste av oss nok tier om det fremfor å

klage til de vi snakker med.

Stopp denne utviklingen, bevar det norske språket, og hold

engelsken for seg selv. Enten snakk rent norsk, eller rent

engelsk. Det er ikke så vanskelig, er det vel?

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 31



VEGETAR

TIKKA MASALA

S K E I V E

SØRLANDSDAGER

BESTOD

Mange kan føle at det er vanskeleg å oppfylle

Helsedirektoratet sin anbefaling om 5

om dagen, altså 500 gram frukt og grønsaker

om dagen. Ein god måte å få inn litt ekstra

grønsaker i kosthaldet er gjennom middagen.

I denne oppskrifta har ein valt å dra

det heilt ut og byte ut kjøttet med litt ekstra

grønt. Middagen passer derfor supert til neste

gong du skal ha kjøttfri måndag, som gjer

godt for både helsa og miljøet.

INGREDIENSAR:

1 blomkål

2 gulrøter

1 boks kikertar

3 stk vårlauk / ½ løk

2 fedd kvitlauk

Olje til steiking

1 boks hakka tomatar

1 boks kokosmjølk (2,5dl)

½ grønsaksbuljongterning

Koriander (kan sløyfast)

KRYDDER:

1,5 ss garam masala

1 ts malt koriander krydder

1 ts spisskummen

1 ts paprika krydder

Salt

Peppar

SLIK GJER DU:

Ingrid Krossbakken

Skribent

Foto: Ingrid Krossbakken

Åsne Ingersdatter

Journalist

Årets Pride ble avlyst, men Skeive

Sørlandsdager og Fri Agder klarte å

få til noen fine arrangementer her

nede, så man kunne få litt pridefølelse

allikevel.

Uka åpnet med utstillingen “Pay it

forward” i Rådhuset. Der var kunstnerne

Trygve Lahn, Veronica L. R.

Figueira, Irene Bakkevold, Stephan

Lee Udbjørg og Tove-Mari Odderland

representert. Sistnevnte fikk mest

oppmerksomhet og skapte rabalder

i Fædrelandsvennen og Morgenbladet.

Bildet av frigjorte damer i en

erotisk versjon av den siste nattverd

fikk det til å skjelve i buksene til flere

kristne konservative. Tittelen “At the

Last Supper We Shall Not Be Ashamed”

var visst også veldig skummel,

i tillegg til kvinnene på bildet (inkludert

undertegnede, skryt skryt) som

ikke var yndige med nedslåtte blikk,

men stolte, frigjorte kvinner. Og med

en skeiv kunstner bak verket, da rant

begeret over for Inger Johanne Elliott,

som ville ha kunstverket fjernet.

Vi burde kanskje takke Elliott for

veldig bra reklame i Fædrelandsvennen,

for at Rådhuset aldri har hatt

så mange besøkende på en utstilling

som de hadde denne uka.

foredrag om romantiske vennskap

og sjelevenner i norsk kultur. Torsdag

kveld åpnet Teateret dørene

for skeiv aften med innslag av dragqueen

Artica, improgjengen, Bare

Flaks og fete låter fra DJ Frkskaiaa

utover kvelden.

Fredag var det dragbingo på Kick

hvor dragqueensa Mio og Tino var

like morsomme som alltid og folk lo

hele kvelden. Det ble meldt god stemning

og med sexleketøy som premier

ble kvelden en hit. Om man fikk bingo

valgte man hvilken ende man ville

ha premien i, og det avgjorde hva

du fikk. Det var også performance av

gjestedragqueen Sugar Roar.

På tross av regnet holdt Skeive Studenter,

Skeive Sørlandsdager og Fri

Agder stand i Markens på lørdag, og

fikk med seg et lite korps til en miniparade

for å lage litt leven i sentrum.

På Torvet dukka det opp en scene

med liveband, til glede for store og

små.

Lørdag kveld åpnet Kick dørene igjen

for byens skeive og inviterte til

Eurovision-fest, hvor det ble meldt

høy pride-faktor. Man fikk lov til å

danse på plassen man var utdelt,

så det ble ikke helt dansegulv, men

folk dansa godt og helt til det stengte.

Margaret Berger opptrådte og kilder

forteller at det var en skikkelig bra

live-performance.

Foto: Thea Litschi

1. Skyl kikertane, del blomkålen i bukettar, kutt vårlauk og gulrøtene i skiver og finhakk kvitlauken.

2. Steik vårlauk, gulrøter og kvitlauk i litt olje, saman med kryddera.

(tips: bruk ein kjele eller ein steikepanne med høg kant)

3. Ha deretter i blomkål og steik eit par minutt til.

4. Rør så inn hakka tomatar og kokosmjølk, i tillegg til grønsaksbuljongterningen.

5. La det heile koke i ca. 15 min til blomkålen og gulrøtene er møre.

6. Rør til slutt inn kikertane og smak til med salt og peppar.

(tips: buljong inneheld ofte mykje salt, det er derfor ikkje alltid nødvendig å salte ekstra)

7. Server retten med ris og koriander

Det ble holdt regnbuemesse i Domkirka,

Skeive Sørlandsdager hadde

podcast og om man ville ha faglig

påfyll kunne man dra på informasjonsmøte

om den nye kompetanseenheten

for kjønns- og seksualitetsmangfold,

som vil ligge under

Senter for likestilling ved UiA. Hurra

for et universitet som prioriterer riktig!

Det var også lagt til rette for eldre

skeive, for på Teateret ble det holdt

Det blir ikke det samme uten et svett

dansegulv og de store folkemengdene

som samler seg for å protestere og

ta plass. Arrangørene gjorde så godt

de kunne og jeg priser meg lykkelig

for at det faktisk ble arrangementer

i stedet for ingenting, men jeg gleder

meg til denne pandemien roer seg og

vi kan danse i gatene og på utesteder

tett sammen med flotte, stolte mennesker.

Happy Pride!

Foto: Thea Litschi

32

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 33



TWO PANDEMICS;

AN INTERVIEW WITH A BRAZILIAN EXCHANGE STUDENT.

Martin Ellingsen

Journalist

2020 has been a wild year for everyone involved, but

some has had it wilder than others. In March, Norwegian

society grinded to a halt as a new virus swept

across Europe. From here, it would spread to Latin

America, and infect millions in Brazil. The political situation

in Brazil the last few years has already been

a wild ride, even before the outbreak of COVID-19,

but the pandemic may have brought the country to

a tipping point. Earlier this year, I had to part ways

with my friend and colleague, Priscila Assis, a 25-year-old

student and youth worker from Brazil. She has

recently managed to return to Norway after some intense

months of quarantine in her home country, and

as she has experienced the pandemic both in two very

different countries, Norway and Brazil, I am excited

and interested in hearing her story

Foto: Privat

I want to hear what this experience has been like, and

how it is to live in a society where the struggles of

lockdown are as difficult as in Brazil.

Priscila

If I counted it right, I was home for about 108 days. At

home we decided that only one person would go out

to do all the errands that were needed. That person

ended up being my sister, her job as a veterinary doesn‘t

really stop. She would be the person going to the

grocery store, the pharmacy and do the things that we

really, really needed. Besides that, we never left the

house. Not even to go to the grocery store, or to take a

walk. Because if you live in a city of 30 million people,

it is pretty hard to keep a safe meter to everyone else

(laughs).

Martin

How was it to return to Norway again a few weeks

ago?

Priscila

First; coming back to Norway, even during the first

10 days of quarantine, was like a travel in time. I felt

like I returned to a world that doesn‘t exist anymore

outside of Norway. Back in springtime in particular, I

think my reality in Brazil was much closer to the reality

of the rest of the world than Norway. That said, it

was weird to feel like I was the only person being quarantined.

In Brazil, we at least get to miss life together

with friends and family.

Martin

Who are you, and what brings you to Norway?

Priscila

My name is Priscila, and this will be my second year

in Norway. I first came as an exchange student from

Brazil to learn more about organizational work, culture

and faith. My life last year was a mix of academic

lectures in Mandal, working as a social worker in a

Christian high school in Vennesla, and visiting and

working with Christian youth groups at high schools

and UiA. The latter part will be my main focus this

year.

Martin

About six months ago, the corona outbreak happened.

How was that for you and how has your life changed

since?

Priscila

I was at UiA the day before the schools locked down.

Me and my friends were arranging “Skepsisuka” with

my friends in Laget; a series of events about faith and

reason. We were meeting lots of people, I helped put

on big events and I made lots of plans for the future.

From one day to the next, everything changed.

We had to send home all our students from the high

school in Vennesla. My plans for the rest of the year

got postponed or canceled and I was unable to return

and reconnect with most of my friends and teachers

from my exchange program. It felt like my whole life

was suddenly put on hold. However, it all got worse

when I returned to Brazil.

Martin

Brazilian politics have been very chaotic for years.

The country was recently seen as a country of rapid

growth and development, but years of economic

downturn, corruption scandals, and the election of

the far right ex-general Jair Bolsonaro has left behind

a country ill-fitted to deal with a large scale crisis such

as the current pandemic. I ask Priscila to share her

thoughts on these issues.

Priscila

Well. I think we have been struggling with fake news

in Brazil for quite a while, and the last election result

happened through wide use of fake news. So the “fake-news

ghost” (laughs), is passing over Brazil. It is

very hard for people to know what is true and what is

not. In March, the president held a speech where he

declared that the Corona virus was “just a flu”, and

nothing to even care about unless you are old. The

president has also had strong disagreements with

the health ministers of Brazil. He fired two in rapid

succession, and never replaced the last one. So in the

middle of this global pandemic, Brazil has not even

had a health minister for almost four months. That is

crazy, and in the harsh political climate, many people

don‘t know who to trust.

I know that Priscila has had to live in lockdown during

the last few months spent in Brazil. Due to living

with high-risk family members she has had to keep

a very strict quarantine lifestyle for several months.

She laughs, and I ask her to share freely about the

thoughts on her mind regarding the coronavirus. Given

the freedom, she explains in depth.

Priscila

May was a really hard month for us. At that point we

had no health minister anymore, and 1000 people

were dying every day. That is [like] three big plane

crashes every morning. It is horrible to think that

such a catastrophe is going on in your own country.

You look outside and you don´t know when it will

be over. You turn to the news, and there is no indication

of anything getting better. Then we understood

that the numbers would keep rising for a few more

months. After a while, even with that high death

count, it becomes the new normal, and simply a part

of your daily life, and that is a sickening thought. It is

impossible economically to keep a lock-down for any

extended period of time in Brazil. After a few months

of lockdown, everything pretty much has to go back to

normal no matter the cost in lives. So then you have

to live your daily life knowing that you can get something

that could kill you or your family.

34

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 35



36

I have a final question for my friend. She is

from a middle-class family, with the safety

of a home, and the ability to keep a small income

even during lockdown. As I am reminded

of the beggar from her first day back in

Brazil, I feel the need to ask her about those

who she described as being truly defenseless

during this pandemic.

Martin

I wonder about those who are the most vulnerable

in Brazil; people living in favelas,

indigenous communities, and the people on

the streets. I want to hear what you think

about the parts of the country that are the

hardest hit and has the least to handle it

with.

Priscila

Yeah, I wouldn‘t say the parts of the country,

but the parts of the city, because Brazil has

equal representation in poverty (laughs). I

think you can find places of poverty everywhere

in Brazil. But when the virus arrived

in Brazil from Europe, it started in rich

neighborhoods where people could afford

to travel. This was mainly in Sao Paulo or

Rio, and the death rates were very low, because

these people had good health, hospital

access and the ability to safely quarantine.

But in a matter of days and weeks, it was

spreading to poor neighborhoods. You can

see on city maps how the death rates would

spike up in the poorer neighborhoods. The

lack of hospitals, treatments, and health services

made the virus very dangerous in the

poor neighborhoods.

All this really shows how unequal the world

is. In church last week, it was mentioned in

the sermon that the whole world is in the

same boat, and that we are experiencing

the same thing. The pastor meant to speak

on unity, but what he said is actually

not true at all. We are not all experiencing

the same thing. The inequalities we live in

makes the situation much more damaging.

We can keep up lockdowns and salaries for

months and months in Norway, because the

government has large amounts of money to

keep businesses afloat and forgive loan payments.

But the vast majority of countries

can‘t do that. Brazil simply has to endure

the pandemic and wait for a vaccine while

tens of thousands die in the meantime. We

have to accept that, and live on every day,

and that is a sobering reality.

Foto: Privat

Dugnaden er på,

vi er blitt studenter nå

vi er oppe og går

etter en helvetes vår

vi zoomer inn

vi zoomer inn

WAKE ME UP

Trym Staurheim

Forfatter

Når hybelen ble til kontor,Når spriten ble byttet

med hånd-alkohol

samfunnet stengte

Eksamene kom,

og sommeren tittet fram

Korte skjørt, ja sommeren er i gang

vi åpnet sakte opp med med en statlig presang

Europa åpner, kom å se

La oss reise på ferie.

Men brått så snudde det,

To fly på vei hjem fra Spania

To fly minutt for minutt

For fuck karantene

fuck det hele

Jeg, jeg vil ikke i karantene

Ta også vekk meg da,

Vekk meg når det hele over

Nå begynner det,

det vi har gledes oss te,

en fadderuke

hvor det stort sett sosiale

er blitt så redusert,

Antibac og smittesporing,

WHEN KORONA ENDS

Bent høyes meter,

For jeg har vaska henda,

festet med halen mellom beina

jeg har ikke hud igjen på henda

Og jeg er så sinna

For det er ungdommens feil

At rike menn reiser sin vei

At østfoldingene tar turen til sverige

vi er svart-malt av statens egne regler, så skyld

ikke på oss.

Vi har fått nok,

når gråsona blir misbrukt,

Av folk ute på tokt.

Vi er unge, men langt ifra dumme

vi vet

vi vet

At det er vi som må rydde

At det vi som må bygge

Etter en regjering som stengte for seint

Åpnet for tidlig

Og bruker oss som syndebukker

Så hold opp

Ta også å vekk meg

Når det hele er over

For jeg må møte i en time på hjemmekontoret

om fire,

Fire minutter…

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 37



Konsekvensene av klimaendringer kan føre til:

- Helseproblemer

- Dårligere tilgang til mat og vann

- Konflikter og flyktninger, (IDMC) Naturkatastrofer,

mangel på mat og drikke, flom og tørke.

- Økonomiske ulikheter

- Tap av naturmangfold og skader på natur, infra

struktur og bygninger

Når mennesker flykter fra krig og konflikt kan de håpe på å

returnere den dagen konflikten er over. Men hvis klimaendringene

har ødelagt livsgrunnlaget i en landsby, så er ikke

dette et alternativ.

LA DET IKKE GÅ SÅ LANGT,

TIL AT VI MISTER BÅDE LIV OG NATUR.

HVA MÅ TIL FOR AT REGJERINGEN OG MYNDIGHETENE GJØR DE SAMME STORE EN-

DRINGENE FOR KLIMAKRISEN SOM DE HAR GJORT MED COVID-19?

38 ARTIKKEL

Malin Svensen

Journalist

Siden verdens helseorganisasjon (WHO) 20. januar erklærte

at utbruddet av koronaviruset er en global folkehelsekrise,

har regjeringen og myndighetene fortløpende satt i verk

tiltak for å begrense spredningen av viruset. Mens klimaforskerne

mener at det ikke lenger er rom for tvil, om at

våre utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fører til rask

oppvarming av kloden, har regjeringen og myndighetene

sviktet med å sette i verk for tiltak for den globale temperaturen.

For de siste 30 årene har temperaturen økt drastisk.

Ifølge NOAAs temperaturdata var 2019 målt som den nest

varmeste året.

Vil erfaringen med pandemien

øke aksepten for tøffere tiltak, for å

unngå ekstreme klimaendringer?

Tiltak som er gjort for pandemien:

I håndteringen av covid-19-pandemien har seks typer tiltak

vært benyttet.

1) Hygienetiltak som hyppig håndvask og renhold,

2) Tidlig oppdaging og isolering av smittede,

3) Oppsporing og karantene av nærkontakter av smittende,

4) Færre reisende fra områder med epidemisk spredning

som reisefrarådinger eller -forbud, samt innreisekarantene,

5) Redusert kontakthyppighet i befolkningen, blant annet

gjennom om råd og avstand og strengere tiltak som stenging

av virksomheter, arrangementer mv., og

6) Inngripende beskyttelsestiltak for beboere i heldøgns

pleie- og omsorg, pasienter på sykehus og andre i høyrisikogruppen.

Tiltak kan delvis flyte over i hverandre.

7) Internasjonalt samarbeid.

Mål er ikke nok, vi trenger tiltak

Norges klimamål er å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid

med EU. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede

forpliktet seg til å samarbeide om å redusere utslippene

med minst 40% innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Hvilke klimaendringer snakker vi om og hvordan kan vi

stoppe dem?

Temperaturen stiger, havet stiger og det blir surere. Isen

smelter, det blir variert nedbør og mer ekstremvær. Hvis vi

handler nå, vil vi kunne unngå de mest alvorlige konsekvensene.

Klimaendringene kan redusere ved å:

1) Bygge byene på en klimavennlig måte

2) Energisektoren må bli bærekraftig

3) Menneskers forbruk og livsstil må være bærekraftig

- Reise mer med kollektivtransport

- Velge produkter som har god kvalitet, og som er

produsert på en bærekraftig måte

- Kaste mindre mat

- Spise mindre kjøtt

Hvem skal betale for klimaproblemet? – Et stort spørsmål

i klimaforhandlingene

Et annet viktig fordelingsspørsmål i klimaforhandlingene

handler om penger. Utviklingsland som rammes hardt av

klimaendringene mener de rikere landene har et ansvar for

å ta regningen for:

1) At de skal kunne tilpasse seg klimaendringene

2) At de skal begrense sine egne utslipp

3) Skader og tap klimaendringer fører til for utviklingslandene.

Løsningen på klimaproblemet må være rettferdig.

Klimaproblemet vil bidra til å fordele makt og ressurser på

bestemte måter, uansett hvordan de løser det. (Hvis internasjonalt

klimasamarbeid skal lykkes må alle partene føle at

betingelsene er rettferdige).

I Paris-avtalen ble verdens land enige om at global oppvarming

skal holdes godt under 2 Celsius over førindustriell tid,

og at man skal anstrenge seg for å begrense oppvarmingen

til 1,5 grader. Dette var trolig det beste resultatet en kunne

håpe på. Alle land måtte gi og ta noe. Hvorvidt avtalen vil

oppfattes som rettferdig kommer an på hvordan de ulike

landene følger den opp i årene som kommer.

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 39



AVIS

TILBUDSGUIDEN

FORENING

REISE

FORSKJELLENE ER

abo@morgenbladet.no

www.morgenbladet.no

Tlf: 23 33 91 80

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Tollbodgata 22, 4611 Kristiansand

Kundeservice: 38 03 83 00

Ruteopplysning: 177

Studentkort 30 dager: kr 440,–

Foto: Privat

Foto: Privat

S T O R E ,

IFØLGE KLIMAPANELET.

Bestill her:

www.morgenbladet.no/student

BADELAND

Gyldig i Kristiansand eller Grimstad

Periodebillett i Agder 30 dager:

Ungdom (16-19 år): kr 375,-

Ung Voksen (20-29 år): kr 495,-

Heltidsstudenter over 30 år: kr 495,-

Les mer på www.akt.no

Andrea Natashah Monnet Skimmeland, student

på NLA høgskolen Kristiansand. Hun deltok i en

miljøstreik for klima i Skien.

Bør regjeringen/myndighetene innføre reguleringer for å

stoppe klimaendringene på samme måte som de har gjort

for å stoppe spredningen av koronaviruset?

Jeg tenker absolutt det, man ser jo nå med korona at folk

enkelt og greit kan tilpasse seg. De stengte hele landet, hele

verden egentlig og det ble nettundervisning, folk begynte å

jobbe hjemmefra, kjørte mindre bil, tok hensyn til hverandre

på offentlig transport mens når det var snakk om klimakrisen

så var det veldig vanskelig å gjøre noen ting. Da var fortsatt

businesser i drift og produserte mye og jeg tror egentlig

det eneste som skjedde var at McDonalds fikk pappsugerør.

Greta Thunberg brenner for klimaet, støtter du det hun

står for?

Jeg er helt enig i veldig mye av det Greta Thunberg sier må

endres. Mange vil kanskje si det hun krever av hvor store

endringer vi trenger og hvor stor bråstopp vi må ha, blir for

ekstremt. Det er jo klimaendringene som er ekstreme og ekstreme

situasjonen trenger ekstreme tiltak.

Hva synes du om de tiltakene som er gjort for klimaet?

Føler du at de fungerer og opprettholdes?

Når jeg var i klimastreik var klimaet veldig mye i fokus og det

var på en måte det problemet vi hadde i motsetning til nå, og

det ble lite tiltak som ble tatt angående klimaet da. Kildesortering

ser jeg at det er mange som bare kaster ting der hvor

de ser det er en søppelkasse, selv om det ikke er den søpla

det skal være oppi. Panteordningen i Norge er jo helt utrolig,

men allikevel ser jeg tomflasker som bare står rundt her og

der. Tiltakene angående El biler syntes jeg er veldig greit der

de krevde mindre bompenger, det var et stort pluss, det og

flere ladestasjoner.

Cornelia Pettersen, student på NLA høgskolen i

Kristiansand. Hun deltok i miljøstreik i Oslo.

Er du miljøbevisst?

Jeg er ikke sånn super flink, men jeg prøver å være flink.

Synes du det er viktig å ta vare på miljøet og hvorfor?

Ja jeg syntes det er viktig. Fordi hvis man ser på bilder av

hvordan de tror jorda kommer til å være om 50 år, så synts

jeg det er skikkelig ekkelt.

Bør regjeringen/myndighetene innføre reguleringer for å

stoppe klimaendringene på samme måte som de har gjort

for å stoppe spredningen av koronaviruset?

Ja, det var veldig strengt med korona. Kanskje ikke like

strengt, men ha tilrettelegging.

Merker du en forskjell på klimaet?

Det har vært mye ekstremvær de siste årene i forhold til før.

Har du hørt om Greta Thunberg og hva tenker du om hva

hun prøver å formidle?

Ja, jeg syntes det er skikkelig kult at hun lagde en trend med

sånn miljøstreik. Jeg var med i en streik i Oslo og det var veldig

gøy.

Hva gjorde dere der og hva demonstrerte dere imot?

Vi sto utenfor Stortinget og demonstrerte, også hadde vi tog

gjennom byen. Vi demonstrerte imot at regjeringen ikke gjør

nok og at vi må ta vare på miljøet.

Hva synes du om de tiltakene som er gjort for klimaet?

Jeg syntes det er veldig bra at det er blitt mye mer strengt

med kildesortering.

Gjør du noe for miljøet?

Jeg panter flasker, kildesorterer, jeg flyr ikke med mindre jeg

må, jeg tar toget til Bergen og Stavanger og sånn.

Hvor store konsekvensene av klimaendringene

blir avhenger blant annet hvor

godt forberedt samfunnet er. FNs klimapanel

(UNFCC) samler verdens fremste

klimaforskere for å enes om den beste

kunnskapen vi har om klimaendringer.

Deres siste rapport om konsekvenser av

klimaendringer kom i 2014. I tillegg kom

Klimapanelet med en ekstra rapport i

2018, som viste forskjellen på å begrense

oppvarmingen til 1,5 grader, og å styre

mot det gamle målet på 2 grader.

Data:

Regjeringen.no

Naturvernforbundet.no

Miljøagentene.no

Energiogklima.no

40 SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 41

Aquarama

Tangen 8

4608 Kristiansand

bad@aquarama.no

Tlf: 38 60 20 20

www.aquarama.no

Bade- og svømmeanlegget i Aquarama

har mye å by på. Med både badeland,

spa og et stort idrettsbasseng har

Aquarama aktiviteter og tilbud for

studenter.

Husk gyldig studentbevis!

BRILLER

Brilleland Sandens senter

Tollbodgata 14

4611 Kristiansand

Tlf: 38072430

www.brilleland.no

• 25% rabatt på innfatning ved kjøp av

komplett brille

• 15% rabatt på solbriller

• Fast studentpris på synsundersøkelse

og linsekontroll kr 550,-

DATA

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

4612 Kristiansand S

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

KJØRESKOLE

Få 20% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Bruk kode sor20wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder til 31.12 2020.

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

MUSEUM

Vest-Agder-museet består av elleve

spennende besøksmål:

Friluftsmuseer, museumsjernbane,

levende fabrikk, Norsk

krigsseilermuseum, herregård,

kunstnerhjem og mye mer.

Kjøp årskort på vestagdermuseet.no

for kun kr. 349,- (voksen) og få tilgang til

alle museene.

www.vestagdermuseet.no

TANNLEGE

Dental Norge Kristiansand

Marviksveien 1

4631 Kristiansand

post@dentalnorge.no

Tlf: 38 69 99 93

www.dentalnorge.no

Undersøkelser med sjekk og rens av

tenner kr 490,- Vi har 15% studentrabatt

ved all behandling.

Mulighet for delbetaling.

Vi tilbyr akutt time på dagen.

Kjøita tannklinikk

Kjøita 17

4630 Kristiansand

post@kjoitatannklinikk.no

Tlf: 38 60 35 20

www.kjoitatannklinikk.no

50% rabatt på undersøkelse

inkl. røntgen og tannrens.

Opptil 30% på annen behandling.



EKSPERTISE

OG AUTORITET

42

Pål Øymoen

Journalist

Den 3. august 2019 kunne vi lese professor emeritus

i fysikk Johan Moans kronikk på nrk.no

kalt «Generasjon blek». Professor Moan argumenterer

for at vi overkompenserer for farlig

solstråling med for mye solkrem, og undergraver

de helsefordelene sola gir oss.

Ingen benekter at solskinn gir oss vitamin D og

andre helsefordeler, men å argumentere for

mindre hudvern i landet med verdens tredje

høyeste forekomster av hudkreft per 2018, virker

som å argumentere for vinens næringsverdi

til en alkoholiker.

Faktumet er at dersom ei Ph.D.-løs Kari Nordmann

hadde sendt inn nøyaktig samme artikkel

hadde den ikke blitt publisert. Moans grad bærer

en tyngde. En autoritet.

Undertegnede betviler ikke Moans autoritet

innenfor hans ekspertise: fysikk. I tillegg er

det god grunn til å tro at ettersom han har tilbrakt

mange år av sitt liv på å avsløre naturens

sannheter, så er hans blikk kvesset. Dermed er

hans uttalelser, selv de utenfor hans ekspertise,

kanskje et hakk eller to bedre begrunnet enn

Kari Nordmanns uttalelser.

Men disse to hakkene en hvilken som helst fysiker

har i fordel over gjennomsnittet, er ikke

i nærheten av de hundrevis av hakkene hudleger,

biologer, og andre forskere som har spesialisert

seg innenfor dette feltet besitter. For

dersom disse to hakkene er alt som trengs for

å være en ekspert, så er alle en ekspert etter

et par nettsøk! Og som Syndrome sa om superkrefter

i filmen De Utrolige: «Når alle er supre,

er ingen det.»

Eller er vi?

Det er en grunn til at forskning fremdeles publiseres

i journaler, og ikke på Facebook. Intelligente

forskere vet at det ikke er tilstrekkelig å

søke. Man må i tillegg søke på rett sted, og aktivt

vurdere den informasjonen man finner. Det er

med andre ord ikke bare hva man søker etter

som er viktig. Hvor og hvordan vi søker bestemmer

til slutt hvilket resultat vi ender opp med.

Gitt at en viss søkemotorgigant har 92% av den

globale markedsandelen for nettsøk, kan jeg

gjette relativt nøyaktig hvilken søkemotor Unikums

kjære lesere bruker. Disse søkeresultatene

kommer på en liste, og selv kan jeg ikke huske

forrige gang jeg kom forbi den første siden.

Så hvordan vet vi at førstesiden inneholder den

beste informasjonen?

Slik forskeren vurderer sitt akademiske søk,

vurderer også noen søkemotorer våre søk for

oss. Som regel uten at vi vet noe om det. Søkene

føles autentiske. De føles som våre egne. I tillegg

søker vi som regel etter svar. Etter informasjon

som vi baserer våre trosoppfatninger på.

Og gitt at et visst sosialt medium har 81% av den

europeiske markedsandelen for sosiale medier,

kan jeg også gjette hvilken plattform Unikums

kjære lesere får informasjon fra. Informasjon,

særlig meninger, blir alltid mer nyansert av

motstridende informasjon. I akademia har dette

et navn: reductio ad absurdum – utledelsen

av en selvmotsigelse.

Men bruker sosiale medier denne metoden?

Nei. De bruker metodens motsetning: når du

viser interesse for et emne vil algoritmer vise

deg mer innenfor dette emnet for å motivere

klikkene dine. I Norge har dette et navn: ekkokammer.

Dette leder til et dypt problem: i hvilken grad er

trosoppfatningene våre faktisk våre egne?

Spørsmålet ovenfor kan vi fundere og debattere

til jorda går under, og poenget er ikke å undergrave

all autoritet. Det ville vært å gjøre alle

autoritære. Jfr. Syndrome.

Poenget er som følger: Til tross for min kritikk

av professor Johan Moan stoler jeg mer på et

medmenneske enn jeg gjør på et nettsøk uten

ansikt eller ansvarlighet. Moan er en professor.

Vi vet dermed at hans agenda er å spre sannhet.

I tillegg kan vi holde Moan ansvarlig dersom

han tar feil. Men hvis Google, Facebook, Twitter

eller andre internettvesener feilinformerer oss,

hvem skal vi holde ansvarlig? Og vet vi egentlig

hva deres agenda er?

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 43



OUR SCHOOLS NEED

Emil Olai

Skribent

A PROTESTANT REFORMATION

Unless you just so happen to be an American, you probably

learned about the Protestant reformation in school

growing up. Now, if I remember this correctly, in short,

some Augustine friar named Martin Luther wrote a 95

point takedown of the pope and indulgences and kicked

off hundreds of years of religious infighting in Europe,

ending up with the Northern half of Europe telling the

pope and Catholicism to fuck off.

He also translated the entire New Testament into German.

Hardcore shit.

Now, to massively simplify and paraphrase Mr. Luther,

one of the many problems he had with the Catholic

Church was that the entire structure was set up so that

religious knowledge was only attainable for the individual

through a member of the clergy (priest, bishop,

cardinal, pope, whatever). They were the gatekeepers of

salvation, so to say, they even refused to make a translated

copy of the Bible widely available, which in practise

made the Bible impossible to read for most layfolk. If you

wanted to learn about your own religion, you did so at

the word and mercy of a priest, pun intended.

What Luther wanted to set up was a system where a

member of the clergy works as your guide and mentor.

And aid to, well, aid you to your own understanding of

and relationship with God and salvation. This is why he

translated the Bible into German, so that holy scripture

would be available to anyone. Queue lots of crazy shit

that happened when common people tried to interpret

the Bible, but that is a story for another time and also

really, really beside the point.

The Point I am Trying to Make

But what does this have to do with our school systems?

The point I am trying to make is that our educational

systems are still primarily stuck in Catholicism, with our

teachers functioning as the priests of yore, working as

the gatekeepers of knowledge and learning. They and

our books tell us what to know and when to know it, and

although more freeform and creative learning have become

more common, what we in Norway call “blackboard

education”, where the teacher stands in front of the

class and just tells them what to know, is the standard.

What we need is a Protestant Reformation of our educational

system that empowers the individual and foster

the thirst for knowledge and learning inherent to all children

before it is snuffed out by our current “one mould

fits all, or we will punch you in the face until you fit”

system.

How Would This Even Work?

Imagine a school system that

empowered the child and

taught them the tools for selflearning,

with the teacher as a

guide and aid for subsequent

learning rather than an authority.

Not only would that free

up a lot of time and energy on

the teacher’s side, but it would

also likely be a much better and

happier model for the children

too.

“But wait, how would this even

work in practice? How would

we even get the children to

learn a bit about important

stuff in a free-for-all model like

this?”

Glad you asked. Let me spitball

an illustration:

Let us go with a stereotype

common in my city about “nitwit

guys from Vennesla only

interested in cars”. Think car

dude-bro hicks.

How do we get that guy into

geopolitics?

Well, let us start with where

the guy is at. He’s into cars?

Great! What does he like about

them? Perhaps you could have

him make a presentation or an

essay (or whatever) about what he thinks is cool about

cars. Have him read books or listen to audio or videos

of his own choosing and really go wild with his interest.

Now, having done that, perhaps he would be interested

in knowing how cars are made? If any of the stereotypes

I have personally met are good examples, then hell yeah,

he would!

From there, it could be fun to have him look at how car

manufacturing developed. The look of early steam powered

vehicles alone would probably convince him this is

a good idea. They look absolutely hilarious. And suddenly

you have the “only cars” kid into pre-industrial manufacturing

and Fordism, maybe even engineering and

maths. From here, we are only a short hop-skip away

from industrialisation where we are practically already

44

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 45



OPPLYSER

at globalisation and geopolitics. You could probably also

get him into economics (preferably Marxism, hihi) by asking

“why does a Ferrari cost so much?”

You can easily do the same exercise with whatever the

kid is interested in. Horse Girl? Neat! Animal care to husbandry

is only another hop-and-a-skip away from agricultural

revolution. Why do we have the horse breeds

that we have? Well, now we’re suddenly talking anthropology

and geopolitics.

Anime weeaboo? Not far from critical analysis and cultural

studies, which easily slides into sociology and then

onto geopolitics.

Fashion obsessed? Well, I remember how Blair Waldorf

from Gossip Girl lectured Dan Humphrey when he was

condescending about fashion about how fashion is art,

architecture, poetry and handicraft (and more!) all rolled

into one, and I probably do not have to explain how

you could get at least one of those to get you to geopolitics.

The teacher’s role in this would be to help the child find

good sources, how to identify bad ones and to present

the work in whatever way that is conducting to their

own learning. If done properly, you have fostered the

child’s own interest and thirst for knowledge all the way

from a niche interest onto the larger picture that the curriculum

is supposed to get them to.

Would this be hard to implement? Absolutely. Would

this be a better model that might help people establish

a better understanding of and relation to learning and

knowledge? I believe that to be self-evident.

And not only that, we have taught our children the ability

to learn for themselves, and to build upon their

strengths rather than just telling them where they

should be strong.

As a society, we fetichise “thinking for ourselves”, but

we are never really shown or taught how to do that. No

wonder we burn down 5G towers.

Now, some school systems seem to be closer to this ideal

than others. I hear good things about Finland, and I have

been told the new KL20 here in Norway is looking good,

but my impression of most of this is that they do not go

far enough. We need a proper Protestant Reformation,

and if we need to burn some stuff to do it, then so be it. I

mean, we already burned those 5G towers, so whatever.

SATIRE

AVPUBLISERT

Satiren «Bør vi henrette Jon Helgheim?» fra Unikums august-utgave er avpublisert

av ansvarlig redaktør.

- Unikum har i etterkant av nettpublikasjon fått reaksjoner for satirens virkning

når den ligger på nett. I samråd med skribenten er artikkelen valgt å avpubliseres,

med hensyn til belastningen den kan få for familie og nære relasjoner.

Berørte i artikkelen er gitt muligheten for tilsvar, men har ikke ønsket dette.

Unikum står for at satiren er publisert i papirutgave, men ser at satiren balanserer

på grensen ved forsvarlig bruk av sjangerens virkemidler. Vi har derfor

etter redaksjonelle vurderinger valgt å fjerne innholdet fra nett. Vurderingene

har omfattet hensynet av berørte i satiren (VVP 4.3), vurdert opp mot hensynet

til ytringsfrihet (VVP 1.3). Samt er avgjørelsen tatt opp mot VVPs punkt 4.17 som

sier: „(...) Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne

innlegg som bryter med god presseskikk.“

FEILSITERING I

ARTIKKEL

I originalsaken Skeive Sørlandsdager og mangfoldsmarkering

publisert på nett og på trykk i Unikums august-utgave stod setningen «Olea Norset,

leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA), mener det er en symbolsk

verdi i å bryte loven for å feire Pride.» Unikum beklager feilsitering av STAlederens

utsagn. Dette er nå fjernet fra nettsaken og erstattet med et riktigere

utsagn.

46

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 47



Lykke til med studiene

Vi har ekstra gode betingelser for studenter mellom 18 og 25 år.

www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00

facebook.com/sparebankensor

SEPTEMBER 2020 UNIKUM NR 7 48

More magazines by this user
Similar magazines