Unikum oktober 2020

jeg har angst. Jeg orker ikke være med på den problematikken»
«Det å gi litt faen i stereotypene, i
forventningene, det har gitt meg en enorm styrke.»
«Føck stigma, vær den du er!»
SÅ?
Som vi ser er psykisk helse så mangt, mange utfordringer
er ganske universelle uavhengig av
kjønn. Universitetstiden kan være fantastisk og
utfordrende samtidig. Mange
menn dropper ut, noen blir
kriminelle, noen rusmisbrukere.
De fleste ender opp i et
eller annet yrke eller karriere.
Noen trives og andre ikke.
Uansett hvilken situasjon du
står i, er det viktig at du tar
vare på deg selv. Menn topper
selvmordsstatistikken, og det
er ikke en konkurranse vi vil
vinne. Alle har sin opplevelse,
og jeg har bare gitt noen en
plattform her for å starte en
samtale.
«Menn topper selvmordsstatistikken,
og det er ikke en
konkurranse vi vil vinne.»
JEG KAN IKKE GRÅTE
Jeg velger å avslutte på et personlig
plan: Jeg kan ikke
gråte.
Eller rettere sagt, sist jeg husker
å ha grått var på barneskolen.
Jeg flyttet over Atlanteren
to ganger før jeg ble ti
år gammel. Det kan være en
overveldende situasjon for
Illustrasjon: UNIKUM //
Kristina Nikitina
et ungt barn, foreldrene passet jo
godt på at vi hadde det bra og jeg
ble godt tatt imot begge steder. Selv
husker jeg ikke så veldig godt følelsene
mine rundt begge flytteprosessene,
men det jeg husker godt
etter at vi flyttet andre gang var at
jeg gråt av og til i ulike sosiale situasjoner.
Når er det jo ikke så uvanlig
at en tiåring gråter nødvendigvis,
men jeg ble hånet av vennene
mine om jeg gråt foran dem. Jeg
tviler på at det var ment vondt,
jeg er på god fot med alle fortsatt i
dag. Likevel har det gjort at jeg har
en liten psykisk sperre for å gråte.
Misforstå meg feil, jeg kjenner at
det knitrer i øyekroken når jeg ser
en Pixar-film. De kan komme noen
tårer i øynene når jeg kutter løk,
tråkker på en Lego, eller får latterkrampe.
Det er i øyeblikkene hvor
jeg er genuint lei meg at jeg sliter
med å få noe ut. Jeg sier dette fordi
jeg tror det er viktig at flere av
oss er åpne for å kjenne på og dele
følelsene våre. Det er ikke sikkert
det er lett å vite helt hva de er en
gang, men det blir som med mye
annet lettere jo mere en gjør det.
Prøve med en «Bro! Hvordan har du det?» en
gang iblant. Det kan hende du stopper noen
fra å bli en tragisk statistikk.
Peace Out!
OKTOBER 2020 UNIKUM NR 8 29