Unikum november 2020

midler som hindrer at noen enzymer får uttrykt seg,
vil det over lang tid kunne gi utslag i at du ikke tar
opp næring like godt.
Han forteller så om hvordan sprøytemidler også er et
problem, selv om vi i Norge har strenge regler når det
kommer til bruk av sprøytemidler.
- Vi vet at helt fra den industrielle revolusjon skjøt
fart, har flere og flere sykdommer oppstått. Diabetes
begynte å skyte i været, i tillegg til mange auto-immune
sykdommer. Det skjedde samtidig som folk begynte
med storproduksjon og sprøytemidler, og etter
hvert også genmodifisering.
TRENING MED MENING
Riktig trening og bevegelse er også en del av et helhetlig,
balansert system. Severinsen mener det er
viktigere at vi trener med tanke på å utvikle en god
helse, framfor å fokusere på de estetiske fordelene
ved trening. Gjennom balansert aktivitet og det han
betegner som «trening med mening», bør vi heller fokusere
på hvilken kropp og helse vi ønsker å skape i
det lange løp.
- Hvis man ser på livet som en reise, kan det være motiverende
å trene for å være i god form på sine eldre
dager. Jeg planlegger å være i bedre form når jeg er
80 år, enn jeg er nå.
Han forteller i tillegg om flow-state – et uttrykk som
brukes for å beskrive en form for flyt som gjør at vi
opplever at vi glemmer tiden, og blir fanget i øyeblikket.
Mange opplever dette i forbindelse med løping,
og vi beskriver det da som «runners-high». Det er en
form for flow-state, hvor man nærmest kan oppleve
en følelse av å være høy, fordi kroppen skiller ut store
mengder positive hormoner som stimulerer hjernens
«lystsenter». Flyt kan man også oppleve i jobb -og studiesammenheng.
Det handler bare om at man blir
«fanget» i øyeblikket, fordi man gjør noe man liker
godt.
- Har du for høye ferdigheter er det ikke nok utfordring,
men hvis det er for mye utfordring og du ikke
har ferdighetene, så er det for vanskelig. Flyten finner
du midt mellom der du har vekst hele tida, og de ferdighetene
du trenger. Da man var liten så lekte man,
og man glemte både tid og sted. Det er også flyt.
- Vagusnerven linker hjernen, hjertet og hele fordøyelsessystemet
sammen. Den sender mer signaler oppover,
enn fra hodet og nedover; altså fra fordøyelsessystemet,
leveren, nyrene og magen – alt som skjer,
opp til hjernen. Hvis man bruker isbading som et
eksempel, vil du oppleve at du blir veldig til stede i
øyeblikket. Isbading tvinger fram en stressreaksjon i
kroppen, og man kan dermed benytte anledningen til
å øve seg på å tvinge stresset ned igjen ved å fokusere
på pust og utholdenhet. På denne måten både trener
– og stimulerer du vagusnerven. Den kan trenes slik
at vi får en bedre tilknytning til hele systemet vårt.
Det tror jeg vi oppnår bare ved å fokusere på pusten
egentlig, men trening stimulerer den også.
Flere forskere peker på nettopp det Severinsen sier,
og knytter vagusnerven og magen til behandling av
blant annet depresjoner. Fordi 90 prosent av kroppens
serotonin produseres i tarmen, og bare ti prosent
i hjernen, er det nemlig ikke alltid antidepressiver
fungerer.
RELASJONER
Ifølge Severinsen er relasjonene våre like viktig for
helsa vår som alt det andre. Du blir som du spiser,
men også som du omgås ofte. Du bør derfor være dine
relasjoner bevist, da det er avgjørende for ditt eget
humør og fokus. Omgi deg med personer som genererer
minst mulig stress i livet ditt, og hvis du generelt
blir stressa av folk – er det helt OK å trekke seg for seg
selv iblant. Alenetid er viktig og sunt.
- Hvis vi fokuserer på å puste rolig ned for å dempe
stresset også i situasjoner som vi ikke har kontroll på,
for eksempel hvis vi har en dårlig relasjon til medstudenter
eller kolleger, så kan vi bruke de samme
stressmestringsteknikkene som vi har trent oss på.
Til syvende og sist så får du ikke bedre relasjoner
med andre enn du har med deg selv. Still deg kritiske
spørsmål til hvilken livskvalitet de fem nærmeste
rundt deg har, og spør deg selv om det er den livskvaliteten
du også vil ha. Det er viktig for oss å fungere
i et fellesskap, da vi er skapt for å fungere sammen
med andre mennesker.
- Hvordan vi ser oss selv, hvordan vi ser andre og
hvordan vi ser verden vi lever i, styrer mye.
FOKUSER PÅ EN TING OM GANGEN
Gode rutiner i hverdagen gjør det lettere å holde fokus
på det vi skal. Severinsen forklarer hvordan moderne
forskning peker på at multitasking kanskje ikke er så
lurt, selv om man tidligere har tenkt at vi kan fokusere
på opp til fem oppgaver samtidig.
- Hvis du heller fokuserer på én ting du skal gjøre
hver dag, så følger gjerne de andre tingene med automatisk.
Samme hvis du fokuserer på den ene tingen
du virkelig ønsker å oppnå i livet. Velger du feil ball,
så sier det seg litt selv at «hovedballen» ikke blir i fokus
lengere. I tillegg blir du stressa av det, fordi du
føler at du ikke får ting gjort.
Thomas’
kontaktinformasjon:
Hjemmeside: www.indresone.com
Facebook: @Indresone
NOVEMBER 2020 UNIKUM NR 9 29