Patetra #4 - 2020

UTGAVE 4 - 2020 | 37. ÅRGANG
MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE
LUFTA ER FOR ALLE
FLOKEHYTTENE | KRONISK SMERTE | WEBINAR |
GTX MEDICAL | THE ROLLING CHEF | ÅRSRAPPORT
+ EN HEL DEL ANNET INTERESSANT LESESTOFF
Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)

Foto: Pixabay
PATETRA | 4/2020
LARS
AKTIVITET
RMS NYTT
24
Høstaktivitet
Aktivitet i LARS Øst/Oslo høsten
2020.
30
Lufta er for alle
LARS Innlandet inviterte til
seilflydag 19. september.
16
Kronisk smerte
Danske forskere bak potensiell
behandling.
4
Lederen har ordet
7
Desentralisering
8
Brukerstyrt personlig
assistanse
11
Forandringens vind
18
GTX Medical
20
Årsrapport fra NorSCIR
26
Fisketur til Fitjadalsvatnet
32
Bergen Handicapidrettslag
34
Flokehyttene
36
Oppskrifter fra The Rolling
Chef
39
Koronanytt
40
BPA webinar
44
Spør Yvonne
Forsidebilde: Anders Nupen Hansen (Lufta er for alle - seilfly)

Lederen
har ordet...
Høsten og tiden frem mot jul har gått fort i år. Selv med lite fysiske
treffpunkt i høst føles det som at tiden bare flyr av sted. I skrivende
stund skyller bølge nummer to med COVID-19 smitte inn over landet.
Vi har lært å være forsiktige nå, men likevel smittes flere personer enn
noen gang.
Begynner vi å bli litt lei av å leve i isolasjon og karantene?
Savner vi alle klemmene og nærheten vi hadde før?
Digitale kaffekopper erstatter fysiske møter og webinar erstatter
seminarene. Vi er omstillingsdyktige, det er i alle fall sikkert, men vil vi
noen gang komme tilbake til normalen?
Møteplattformene er mange, Pexip, Viju, Hangouts, Meet, Teams,
Skype, BlueJeans, Messenger, samt sikkert mange flere. Fremtiden
blir nok mer digitalisert, hvilket ikke er ubetinget negativt. Vi sparer tid
og reisekostnader, samtidig treffer vi flere personer som av
forskjellige grunner velger å være mest hjemme.
Nå i førjulstiden skulle vi hatt julebord i mange lokallag, noe som
dessverre vanskelig lar seg gjøre. Et digitalt julebord blir liksom ikke
det samme. Vi får krysse fingrene for at 2021 blir bedre, selv om det
sikkert vil bli et annerledes år det også.
God Jul og Godt Nyttår!!
ANDERS NUPEN HANSEN
LEDER
BLI MEDLEM!
Alle som vil, kan bli medlem i LARS og Norges
Handikapforbund. Vi tar godt vare på medlemmene
våre, og kan tilby alt fra nyttig informasjonsmateriell,
støtte, veiledning og et engasjerende fellesskap til flere
nyttige kommersielle tilbud.
MEDLEMSBLADET TIL LANDSFORENINGEN FOR RYGGMARGSSKADDE
REDAKTØR
Tori Lunde
Mob: 922 20 667
E-post: tori.lunde@lars.no
REDAKSJONSMEDARBEIDERE
Elisabet Berge
Mob: 916 68 323
E-post: elisabet.berge@lars.no
Anne Beate Melheim
Mob: 995 88 685
E-post: anne.melheim@lars.no
LAYOUT
Kenneth Jørgensen
Mob: 905 35 789
E-post: kenneth.jorgensen@lars.no
REDAKSJONENS ADRESSE
Landsforeningen for
Ryggmargsskadde
Boks 9217 Grønland, 0134 Oslo
E-post: patetra@lars.no
TRYKK
Gunnarshaug Trykkeri AS
4095 Stavanger
www.gunnarshaug.no
ABONNEMENT
LARS/Norges Handikapforbund
Tlf. 24 10 24 00 – 24 10 24 43
(kontakt Ellen Trondsen)
patetra@lars.no
Deadline for stoff til redaksjonen
Nr 1 | 1. mars*
Nr 2 | 1. juni*
Nr 3 | 1. september*
Nr 4 | 15. november*
*utgis/publiseres i slutten av de respektive
månedene. Nr 4 utkommer før julen.
www.lars.no
ISSN 0800-6881 (print)
ISSN 1890-9027 (digital)
Når du har lest ferdig bladet, legg det
til i samlingen din eller foreta en riktig
resirkulering av bladet
lars.no/meld-deg-inn
4
patetra | 4/2020

patetra | 4/2020
5

ANNONSERING I PATETRA 2020
Annonsepriser for 2020
Prisene er eks. mva. og prisene forutsetter at materiell
leveres ferdig og klart for trykking.
Har dere andre ønsker ifb med annonsering?
I samarbeid med trykkeriet kan vi oppfylle de fleste
ønsker dere måtte ha. Det være seg alt fra innstikk
(heftet), løse vedlegg (vi pakker da hvert blad i plast)
med mere.
* maks sideantall 20
Patetra trykkes i A4-format, med sideantall 48+4 (52) på ubestrøket/matt papir 4 ganger årlig. Patetra blir
også lagt ut elektronisk (og kan lastes ned i PDF-format) på LARS sine hjemmesider lars.no
6 pa tetra
| 4/2020

DESENTRALISERING
- vi kommer til et sted nær deg.
Tekst & foto: Anders Nupen Hansen
LARS
Denne høsten har på nytt koronapandemien sørget for at arrangement etter arrangement har blitt avlyst. Det har ikke
vært lett å planlegge hvordan man skal få gjennomført aktiviteter. Rett før sommeren ble det lansert et nytt begrep fra
LARS sitt hovedstyre: Desentraliserte arrangementer.
Målet med disse arrangementene er å treffes i mindre
grupper med forskjellige tema, aktiviteter og
produktvisninger fra våre samarbeidspartnere. Våre
lokallag har stått som arrangører og arrangementene har
blitt publisert på Facebook-gruppen til LARS.
Blant annet har LARS Innlandet hatt 3 slike
arrangementer i høst, et på Kongsvinger med Invacare, et
på Moelv med Hollister og et på Gjøvik med Humana. Selv
om vi ikke var så mange deltagere, har vi fått utrolig godt
utbytte av de produktpresentasjonene våre leverandører
har holdt. Smittevernregler blir overholdt med god
avstand mellom deltagerne og tilgjengelig håndsprit på
alle arrangementer. Mange har savnet det sosiale under
denne pandemien. Det var derfor deilig å kunne treffes
igjen under ordnede forhold som hensyntar
smittevernreglementet som er satt.
Det ser dessverre ut som at smitten ennå ikke er forbi og
at første halvdel 2021 vil være svært begrenset med tanke
på store arrangementer. Vi vil derfor prøve å ha mange
flere desentraliserte arrangementer i året som kommer.
Har du ønsker eller forslag til et desentralisert
arrangement, gi gjerne innspill til oss på kontakt@lars.no
patetra | 4/2020
7

Brukerstyrt personlig
assistanse (BPA)
Tekst: Tor Omar Heyerdahl Nyquist, masterstudent UiB
Odd Ivar Grøn, Advokatfirmaet Lippestad
En medfødt eller en påført fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse kan
gjøre det vanskelig å utføre alle dagliglivets oppgaver. For mange er det
nødvendig å motta kommunale tjenester. Brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) er en måte å organisere tjenestene på, hvor du som
bruker selv, eller noen av dine nærmeste, er arbeidsleder og kan
bestemme av hvem, til hvilken tid og hvordan assistansen skal utføres.
BPA gir deg dermed mye mer fleksibilitet i hverdagen, og gir deg
muligheten til å få kontroll over ditt liv og hvordan livet skal leves med
tjenestene du har behov for.
BPA fungerer slik at kommunen utmåler omfanget av de tjenestene du
har behov for i et vedtak om BPA. Du inngår selv avtale med en privat
leverandør av BPA-tjenester som får sin betaling fra kommunen. Du
velger selv hvilke assistenter du vil ansette. Disse vil ha sitt
ansettelsesforhold hos den private leverandøren, som har
arbeidsgiveransvar og betaler lønn. Det er du som arbeidsleder som
bestemmer hva du vil bruke assistentene til og når, begrenset oppad til
antall timer i vedtaket.
I denne artikkelen vil vi gi en kort innføring i hvem som kan få BPA og
hvordan du går frem for å søke om BPA.
Rett til BPA er lovfestet gjennom pasient- og brukerrettighetsloven
(pbrl.) § 2-1 d. Vilkårene som etter loven må oppfylles for å ha rett til BPA
er at man:
Ÿ Er «under 67 år»
Ÿ Har et «langvarig» behov for personlig assistanse
Ÿ Har et «stort» behov for personlig assistanse
Det er viktig å understreke at selv om du ikke oppfyller vilkårene i loven,
har kommunen en plikt til å ha tilbud om BPA i din kommune, og en plikt
til å vurdere om BPA er mest egnet for deg. Dette fremgår av helse- og
omsorgstjenesteloven (hol) § 3-8. Det er altså godt mulig, og det finnes
mange eksempler på at kommunen kommer til at tjenester skal ytes
som BPA, selv om behovet ikke er så stort og langvarig som loven stiller
krav om. Det samme gjelder om man er over 67 år. Poenget med
8 patetra | 4/2020

lovbestemmelsen er å fremheve hvem som har et absolutt krav på BPA, det utelukker ikke at også andre som ikke fyller
lovens vilkår kan få tjenester organisert som BPA.
Hvilke tjenester kan du få organisert som BPA?
Slik BPA er organisert i dag, er det en måte å organisere tradisjonelle omsorgstjenester fra kommunen. Du lurer kanskje
dermed på hvilke tjenester du kan få organisert som BPA.
For det første skal «personlig assistanse» inngå i BPA-ordningen. Dette er i hol. § 3-2 nr. 6 bokstav b definert som «praktisk
bistand, opplæring og støttekontakt». Praktisk bistand knytter seg til personlig stell og egenomsorg som eksempelvis å få
assistanse til å stå opp, kle på seg, dusje, gå på do, handle, vaske og lage mat. Dette kan være både hjemme og på farten.
Opplæring knytter seg hovedsakelig til opplæring i bruk og tilrettelegging av hjelpemidler. Også timer til aktiviteter med
støttekontakt inngår i BPA.
Videre vil også timer til avlastningstiltak inngå. Derimot er det bestemt at helsetjenester, hverken i avlastningstiltak eller i
hjemmet skal organiseres som BPA. Grensen mellom praktisk bistand og helsetjenester kan i praksis være vanskelig å
trekke, og dette tolkes nok litt ulikt i kommunene. I forarbeidene til loven er det klarlagt at en «rettesnor kan være at det
folk til vanlig gjør selv bør også en assistent kunne gjøre». Selv om du ikke har krav på å få en helsetjeneste organisert som
BPA, er det ingenting i veien for at kommunen legger det inn i din BPA-ordning, så lenge de finner det forsvarlig. Eksempler
på helsetjenester som normalt kan inngå i en BPA-ordning er sårstell, bistand til bruk av pustetekniske hjelpemidler, ulike
typer stomier og praktisk bistand til medisinering etter brukerens anvisning.
Selv om et viktig mål med BPA-ordningen er å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får utdanning og arbeid, gis i
utgangspunktet ikke timer til assistanse ved skole, utdanning eller arbeid. Dette er begrunnet med at det her er andre
instanser som skal ha ansvar for assistansen. For barn i grunnskolealder skal assistansebehovet være dekket av
skoleetaten i kommunen. Når du er i arbeid kan du søke NAV om funksjonsassistanse. Går du til høyere utdanning er det i
utgangspunktet kun en mentorordning gjennom NAV du kan søke om. Dette er ikke et tilbud som dekker de samme
assistansebehov som det en BPA vil gjøre. Det er ingen særlige assistansetjenester du har rettskrav på dersom du skal gå
til høyere utdanning. Dette er et særlig stort problem, og må ses på som en av forklaringene på at så mange unge med
nedsatt funksjonsevne ikke tar høyere utdanning.
Du må ha et langvarig og stort behov for personlig assistanse
For å ha direkte lovbestemt krav på BPA, må du ha et langvarig behov får slike tjenester som er beskrevet over. Vilkåret om
«langvarig behov» er definert i loven til å være et behov over 2 år. Kommunen vil dermed måtte vurdere om ditt forventede
tjenestebehov strekker seg utover denne perioden. Dette vil i stor grad bygge på medisinskfaglige vurderinger. Vilkåret er i
hovedsak begrunnet med at dersom man har et kortere tjenestebehov, så vil behovet for tjenester endres å tråd med
helsetilstanden. Det kan derfor være behov for tettere oppfølgning i en kortere periode.
Videre må du ha et stort behov for de tjenester som nevnt tidligere. Vilkåret «stort behov» er i loven definert som et behov
for personlig assistanse som overstiger 32 timer i uken. Det er gjort et unntak fra dette vilkåret ved at de som har et
tjenestebehov over 25 timer også har rett til BPA, så fremt det ikke vil medføre «vesentlig økte kostnader» for kommunen.
Det er kommunen som må dokumentere at kostnadene i den konkrete sak er betydelig større enn det kommunen ville hatt
dersom brukeren ikke får BPA. I praksis anses nok de fleste med behov over 25 timer å ha rett til BPA. Selv om du ikke har et
tjenestebehov som strekker seg over 25 timer og du dermed ikke etter loven har rett på BPA, er kommunen pliktig til å
vurdere om BPA bør tilbys deg. I dag er omtrent halvparten av alle BPA-vedtak knyttet til personer med et behov på under
25 timer. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at BPA kan være aktuelt for deg, selv om du har et mindre
tjenestebehov enn det som er definert i loven.
Tjenesten du mottar må være forsvarlig
Mange opplever nok at kommunen ikke gir BPA med henvisning til at det totale tjenestetilbudet de kan gi med
hjemmesykepleie og andre ordninger er forsvarlig, eller at en tildeling av BPA ikke vil være forsvarlig i ditt tilfelle. Kommunen
har en plikt til å sikre at de tjenester du mottar og at ditt totale tjenestetilbud er forsvarlig. Dette er et lovfestet krav til
kommunen. Men hvilke krav stiller dette egentlig til kommunens vurderinger?
Dette forsvarlighetskravet er lovfestet i hol. § 4-1. Det er i forarbeidene til loven presisert at forsvarlighetskravet medfører at
«tjenesten må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang». Forsvarlighetskravet skal sikre at de
tjenester kommunen tilbyr, holder en faglig god standard, og at helheten av de tjenester du mottar er forsvarlig. En tildeling
av BPA må, for å være forsvarlig, opprettholde din mulighet til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet. Tilbudet må
være utformet på en slik måte at det er egnet til å nå dette formålet. Dersom dine behov krever at det ansettes assistenter
patetra | 4/2020
9

med særlig fagkompetanse, så må kommunen i vedtaket ta høyde for ansettelse av assistenter med denne
kompetansen for at forsvarlighetskravet skal være oppfylt.
Det er verdt å merke seg at forsvarlighetskravet er i kontinuerlig endring. Etterhvert som levestandarden utvikler seg, så
økes også terskelen for hva som anses som forsvarlige tjenester og et verdig liv. BPA er ikke bare en helse- og
omsorgstjeneste, men også et likestillingsverktøy som skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne fullverdig
deltakelse i samfunnet, tilgang til informasjon og kommunikasjon, personlig mobilitet osv.
Hva bør du tenke på når du møter kommunen din?
Ved rettighetsfestingen av BPA i 2015 var intensjonene fra politisk hold gode. Det ble snakket om likestilling, likeverd og
inkludering. BPA skulle være et verktøy for å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser skulle oppnå et aktivt og
inkluderende liv. Både blant politikere med særlig engasjement for BPA og fra brukerorganisasjonene ble
rettighetsfestingen sett på som en stor seier og et viktig steg i riktig retning. Dessverre har det ikke blitt i nærheten av
så mange BPA-vedtak som man så for seg ved rettighetsfestingen, og det er for mange kommuner i Norge som fortsatt
ikke har BPA-vedtak.
Fortsatt er det mange som opplever å ikke få de tjenestene man har behov for. Mange opplever nok også fortsatt å
måtte kjempe for å få sine tjenester organisert som BPA. Dette skyldes nok dels manglende kunnskap i kommunene og
dels en forestilling om at BPA er en dyrere måte å organisere tjenester på. Det siste er nok ikke alltid riktig og ofte uten
betydning.
I dag vet vi at det er et stort antall mennesker som har rett til å få tjenester organisert som BPA som fortsatt ikke får det.
Dette illustreres bl.a. av tall fra fylkesmennene som behandler klager på kommunale vedtak. Fylkesmennene omgjør
mer enn dobbelt så mange BPA-klager sammenlignet med andre klager på vedtak etter helse- og
omsorgstjenesteloven. Dette viser at vi fortsatt har en vei å gå før myndighetenes intensjoner med ordningen oppfylles.
For å komme til en riktig beslutning for deg, er kommunene avhengig av tilstrekkelige opplysninger. Selv om
kommunene selv er ansvarlig for at sakene er tilstrekkelig opplyst til å fatte riktig beslutning, vet vi at nettopp
manglende opplysninger om bruker er årsaken til at fylkesmannen opphever vedtak i mange saker. Pga. lang
saksbehandlingstid både i kommuner og hos fylkesmenn har man da tapt mye verdifull tid hvis man må starte på nytt.
Sørg derfor for at kommunen får alle relevante opplysninger for saken din. Gode beskrivelser av hvordan du lever livet
ditt og hvordan du ønsker å leve livet ditt er nødvendig for å få utmålt tjenester som passer for deg. Det samme gjelder
relevante opplysninger fra fastlege og spesialisthelsetjeneste som beskriver hvordan du fungerer og hvilke behov du
har. Gode søknader med tilstrekkelig opplysninger er helt nødvendig for at kommunen skal fatte et riktig vedtak som
dekker behovet ditt.
I noen tilfeller får man likevel ikke de tjenestene du har behov for. Da bør man klage. Fylkesmannen omgjør mange saker.
En stor svakhet er imidlertid den lange saksbehandlingstiden, både i kommunen og hos fylkesmannen. Dette medfører
ofte at man må klare seg i svært lang tid før man får tjenestene man har behov for. Når man igangsetter en klagesak
anbefaler vi derfor ofte å forsøke å ha en god dialog med kommunen. Man sparer mye tid dersom man kan overbevise
kommunen om at deres vedtak er feil og må omgjøres, kontra en full klagerunde hos fylkesmannen.
Kommunen har veiledningsplikt. Det betyr at du i kontakt med kommunen skal kunne få den informasjonen og hjelpen
du trenger for å kunne søke om, og få tjenester tilpasset deg. Likevel er det ikke alltid kommunen deler din oppfatning
om hva du har behov og krav på. Da kan det være fornuftig å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Enten som har
erfaring fra tilsvarende prosesser selv, en brukerorganisasjon eller en advokat.
Advokatfirmaet Lippestad har spesialkompetanse på BPA og andre kommunale tjenester. Gjennom vår
samarbeidsavtale med LARS gis medlemmene særlige rettigheter. Les mer om dette på www.lars.no/juridisk-bistand
Dersom du ønsker å diskutere en konkret sak kan du ta kontakt med advokat Odd Ivar Grøn på tlf. 92 45 62 87 eller
odd@advokatlippestad.no.
10
patetra | 4/2020

Årsmøtet til LARS avholdes digitalt, lørdag 17. april
2021 klokken 12.00.
Saker som medlemmer eller lokallag ønsker
behandlet i årsmøtet må være LARS hovedstyre i
hende senest 16. februar 2021, mailadresse
kontakt@lars.no kan benyttes.
Har du forslag til kandidat til hovedstyret?
Ta kontakt med Valgkomiteen ved Geir Inge Sivertsen
( geir.sivertsen@lars.no), eller Marianne Hjelmen
( marianne.hjelmen@lars.no), eller Anne Beate
Melheim ( anne.melheim@lars.no)
- GIR DEG FULL RYGGDEKNING
11

FORANDRINGENS VIND
«
«Når forandringens vind blåser går noen i skjul,
mens andre går ut for å bygge vindmøller»
Vi som ikke har felles behov, men som har noe til felles. Det er alle oss medlemmene i LARS det, og våre
pårørende likeså. Vi er så ulike som folk ellers i samfunnet, og våre erfaringer og evner til å handtere eller
ønske forandringer er forskjellig. Når det stormer for fullt i forandringens vind er man i en helt annen
situasjon enn før og:
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Noen går ut for å bygge
Noen går i skjul for en periode og lærer seg å bygge
Noen går i skjul og blir der
Mitt navn er Merete Wik Silden 52 år og jeg er karriereveileder, i tillegg er jeg delvis ufør som følge av
ryggmargsskade og mye – mye mer. Jeg har vært igjennom noen stormer, og har kommet helt fint igjennom
disse. Delvis på grunn av tilfeldigheter, delvis på grunn av dyktige kirurger og delvis på grunn av at jeg er
meg. Etter operasjon i ryggmargen med påfølgende rehabilitering var jeg sakte, men sikkert klar for å gå ut i
samfunnet igjen for å «bygge». For meg betød det å være sosial igjen og å starte forsiktig å arbeide med
veiledning noen timer i uken i oppstarten. Mine kunnskaper er mangfoldige. For å nevne noe så kan jeg noe
om kommunikasjon og forandring, noe om arbeidsliv, noe om frivillig arbeid, mye om det å være i relasjon
med andre (mor, ektefelle, venn, datter, kollega, konsulent etc.), og jeg har flere interesser og egenskaper.
Poenget mitt er at vi alle er så mye mer enn det man ser – og tenker om oss selv, og mesteparten av alt dette
her fremkommer ikke på noe CV.
Hans Hanssen er også «en kar som er som han er» med sine verdier, interesser, erfaringer og kunnskaper. En
«litt» over gjennomsnittlig aktiv og positiv kar er mitt inntrykk. En mann med et stort hjerte som sier at det
viktigste man kan gjøre for seg selv er å skape relasjoner. Ha noen å være med, snakke med, og å komme
seg over dørstokken av og til for å få ny inspirasjon. «Det kan kreve at man utfordrer seg selv for å komme ut
av komfortsonen», sier han. Jeg fikk gleden av å lage et lite intervju med han i forbindelse med et prosjekt
som omhandler karriereveiledning. Han forteller at han var sjømann før «forandringens vind» kom og gav
han nye perspektiver fra rullestolens «øyehøyde». Hans og jeg har snakket litt om karriere og hva det kan
bety – smaken av ordet karriere kan for noen gi litt bismak. Mange forbinder det med noe man gjør som «å
stige i gradene». Andre forbinder det med «å utdanne seg og legge planer i arbeidsliv», og mange ser
tilbake på sin karriere som noe som tilhører fortiden og som per nå er utilgjengelig fordi man er syk og/eller
skadet. Forandringens vind kan ha røsket skikkelig i eget selvbilde og identitet. Betydningen av karriere er i
dag livslang læring! Hans har benyttet seg av tilbudet karriereveiledning via Kompetanse Norge som er
gratis for alle over 19 år i Norge. Hans sin erfaring med karriereveileder kan kort oppsummeres slik: «Dette ga
meg håp og motivasjon på at det er mulig å tenke helt nye tanker. Han skal ha skryt han jeg snakket med, for
han ga meg så mange innspill på hvor jeg kan benytte min kompetanse. Jeg ser nå helt andre muligheter
enn før.»
Så, er karrierveiledning noe for LARS? I høst har jeg hatt gleden av å samarbeide med ledelsen i LARS om
temaet der vi undrer oss om hva det innebærer og hvor kjent dette temaet er for medlemmene.
12 patetra | 4/2020

Karriere? Har eg det?
• «Career is the individual’s path through life,
learning and work» (ICCDPP `19 Communicé)
• Absolutt alle har ein karriere. Det handlar om all
utdanning, opplæring og jobb sett i eit livslangt
perspektiv
• «Karriere handler om hele identiteten din, - det
handler om hvem du vil være og det å finne
balansen mellom skolegang, jobb, familie og fritid»
(Buland 2011, Hebnes Vinje 2018)
Din plan
Virkeligheten
Plansje lånt fra Kjersti Kvaløy som jobber i Karrieresenteret Vestland)
Vi har testet ut tilbudet til Kompetanse Norge og kan si at for oss og øvrige medlemmer i «testgruppa» så har
dette gitt selvinnsikt og fått i sving nye tanker om muligheter. Jeg har også snakket med Annette Halvorsen
ved St Olavs Hospital. Hun er ansvarlig for undersøkelsen «Å leve med ryggmargsskad(d)e». Per dags dato
er undersøkelsen ikke ferdig, men hun kan fra tidligere undersøkelser si at de som er i arbeid scorer høyere
på livskvalitet enn de som ikke er i arbeid. Frivillig arbeid er også et sted å gjøre karriere – se artikkel
Uføretrygdede på frivillighetstoppen i Handikapnytt. Og visste du at «gaming» på pc også gir
kvalifikasjoner? Strategisk tenking, problemløsning, fart og forståelse for å nevne noe. Kompetanse er så
mangt og det å utøve kompetanse er kilde til mestring. Er du nysgjerrig på å utforske deg selv og dine
muligheter, så ta kontakt med karrieresenteret i ditt fylke eller med karriereveiledning.no. For oss ble
karriereveiledning en positiv opplevelse som gav mye læring, vi anbefaler deg å teste det ut selv.
Karriereveiledning.no er en offentlig og kvalitetssikret nettside. Her kan du snakke med en karriereveileder
på nett eller telefon, om spørsmål du har knyttet til opplæring, utdanning og jobb. Det er helt gratis og helt
anonymt.
Kontakt veileder
Ring 23 50 61 95 eller start en chat på karriereveiledning.no
Relevans for deg?
Merete Wik Silden
E-post: merete.wik.silden@hotmail.com
Mobil: 995 23 160
«Passion»: Karrierelæring, karrierekompetanse
og livsmestring
• Kva endringer foregår rundt deg eller i ditt liv?
Kva er stabilt?
• Korleis påvirker eventuelle endringer deg,
hvilke konsekvenser kan de få?
• Liker eller misliker du endring? Treng du
stabilitet?
• Om ønskjet om endring står i konflikt med
ønskjet om eller behov for stabilitet, korleis ta
val og gjøre riktige overveiingar mellom dei to
hensyna?
patetra | 4/2020
13

Tariffavtale
Prima Assistanse har inngått tariffavtale
Prima Assistanse har inngått tariffavtale for sine
BPA-assistenter og funksjonsassistenter. Avtalen
er forhandlet frem mellom Fagforbundet og Virke
og regulerer lønns- og arbeidsvilkårene.
Avtalens reisebestemmelser og muligheter for
lengre vakter gjør det enklere for arbeidsledere
når vaktplanen skal settes opp og når reiser skal
planlegges.
Avtalen sikrer gode vilkår for assistentene ved å ha
bestemmelser om arbeidstid, lønn og andre
arbeidsvilkår. I tillegg gir den de ansatte en bedre
pensjonsordning, ved at vi innfører rett til
a v t a l e f e s t e t p e n s j o n s o r d n i n g ( A F P ) .
Å innføre tariff er et viktig bidrag for å fremme
jobben som BPA-assistent.
Assistentenes ivaretagelse
Sjur Tveito, adm. direktør, sier at han er stolt av at
Prima Assistanse sikrer assistenter seriøse og
gode arbeidsvilkår.
- Vi tror det blir bedre BPA når assistentene blir tatt
på alvor i arbeidslivet. Det er viktig for oss å være
en leverandør som leverer kvalitet i alle ledd.
Arbeidslederne skal ha gode BPA-ordninger som
gir frihet til å leve, samtidig som assistentyrket skal
få gode rammevilkår.
BPA hos Prima
BPA er i hovedsak en alternativ måte å organisere
praktisk bistand på. BPA skiller seg ut fra de mer
tradisjonelle tjenestene ved at det er personen
med funksjonsnedsettelse som selv bestemmer
hvordan assistansen skal være.
Selv om BPA ble rettighetsfestet i 2015, er det
mange som ikke får tildelt tjenesten av kommunen
sin. Prima Assistanse har en veiledningstjeneste
som hjelper personer som trenger BPA med både
søke- og klageprosess.
I Prima får arbeidsledere god veiledning og
opplæring i hvordan man kan være en god
arbeidsleder, og vi gir individuell oppfølging til alle
våre arbeidsledere.
14

patetra | 4/2020
15

KRONISK SMERTE
Danske forskere bak potensiell behandling.
RMS NYTT
Tekst: Birgitte Bjørkman - oversatt av Anne Beate Melheim | Artikkelen trykkes med tillatelse fra RYK! magasin nr. 3-2020, som
utgis av RYK – Ryggmargsskadede i Danmark, den danske interesseorganisasjonen for mennesker med ryggmargsskader.
Bildet: Her ser du stoffet Tat-P4-(C5)2 etter en injeksjon i ryggmargen. Stoffet (lilla) trenger inn i nervecellene i ryggmargen (gul), men ikke inn i de omkringliggende
cellene (cellekjernene er blå). Foto: Københavns Universitet.
Forskere fra Københavns Universitet har funnet en ny måte å behandle kronisk smerte på. Med et stoff, som det danske
forskerteamet har designet og utviklet selv, kan en oppnå full smertelindring. Det viser testforsøk på mus. Nå håper
forskerne at tester på mennesker vil gi det samme positive resultatet.
Mellom syv og ti prosent av verdens befolkning lider av
kroniske smerter som oppstår fra nerver som har blitt
skadet. Blant dem er det mange personer med en
ryggmargsskade, som – i tillegg til de andre
konsekvensene av å ha en ryggmargsskade – daglig har
utfordringer med nevropatiske smerter. Dette er noe som
er svært krevende og slitsomt og har en negativ
innvirkning både fysisk og psykisk.
Nå har forskere fra Københavns Universitet funnet en ny
måte å behandle smertene på.
Test på mus
I mer enn et tiår har forskere jobbet med å designe, utvikle
og teste et stoff som vil gi full smertelindring.
- Vi har tatt prosessen helt fra å forstå biologien, klare å
designe stoffet til å beskrive hvordan det fungerer hos dyr,
påvirker deres oppførsel og fjerner smertene, sier
medforfatter Kenneth Lindegaard Madsen, lektor ved
Institutt for nevrovitenskap, Københavns Universitet.
Behandlingen er testet på mus og de nye resultatene er
publisert i det vitenskapelige tidsskriftet EMBO Molecular
Medicine.
- Vi har utviklet en ny måte å behandle kroniske smerter
på. Det er en målrettet behandling. Det vil si at den ikke
påvirker de generelle, nevrologiske signalene, men bare
påvirker endringene i nervene som den underliggende
tilstanden forårsaker. Eksempler på dette er etter å ha
pådratt seg en ryggmargsskade eller en amputasjon.
Til ettertanke
Kenneth Lindegaard Madsen er overrasket over at det er
personer med en ryggmargsskade som har reagert mest
på nyheten.
- Jeg har fått mange henvendelser fra personer med en
ryggmargsskade som spør meg "Kan det virkelig være
sant at jeg kan bli smertefri?". Det er nytt for meg og har
gitt meg mange tanker, sier Kenneth Lindegaard Madsen,
16
patetra | 4/2020

som har lyttet til historier om et liv med store livsendringer
og kroniske smerter. Det er også hans håp at hans
forskning vil være et gjennombrudd for den kommende
smertebehandlingen av bl.a. personer med en
ryggmargsskade.
- Jeg er ikke i tvil om at stoffet vi har utviklet kan gjøre noe,
men vi vet fortsatt for lite. Det vil kreve en grundig test av
sikkerheten på dyr og deretter mennesker, før kliniske
studier faktisk kan utføres på smertepasienter, forklarer
Kenneth Lindegaard Madsen, som derfor ikke ønsker å gi
f o r h ø y e f o r v e n t n i n g e r f o r p e r s o n e r m e d
smerteutfordringer.
Effektivt stoff
Stoffet som forskerne har utviklet er et såkalt peptid som
heter Tat-P4-(C5)2. Peptidet fungerer målrettet og
påvirker bare nerveendringene som er et problem og
skaper smerten.
I en tidligere studie i en dyremodell har forskere vist at
peptidet også kan redusere avhengighet. Derfor håper
forskerne at stoffet potensielt også vil kunne hjelpe
smertepasienter som har blitt avhengige av for eksempel
opioider, et smertestillende middel.
- Peptidet fungerer veldig effektivt, og vi ser ingen
bivirkninger, sier Kenneth Lindegaard Madsen og
fortsetter:
- Vi kan gi dette peptidet og få full smertelindring i
musemodellen vi har brukt, uten å få den sløvende og
beroligende effekten som kjennetegner eksisterende,
smertestillende medisin.
Innlevert patentsøknad
- Nå er vårt neste trinn å gjennomføre toksikologiske
tester som et skritt mot å kunne teste behandlingen på
mennesker, sier Kenneth Lindegaard Madsen.
- Målet for oss er å utvikle et legemiddel, og planen er å
etablere et bioteknologiselskap, så snart som mulig, slik at
vi kan fokusere på dette arbeidet.
Københavns Universitet har derfor også levert en
patentsøknad på vegne av forskergruppens studie.
Kliniske studier
Forskerne jobber nå med å komme i gang med kliniske
studier, blant annet i samarbeid med smerteforsker
Nanna Brix Finnerup, som er professor ved Aarhus
Universitet.
- I utgangspunktet vil det være på friske mennesker for å
teste sikkerhet, deretter på personer med kroniske
smerter.
På spørsmål om personer med en ryggmargsskade som
har nervesmerter kan inkluderes i forsøksgruppen, svarer
Kenneth Lindegaard Madsen bekreftende:
- Ja, absolutt. Det er åpenbart med henvendelsene vi har
mottatt.
Håper på rask prosess
I mellomtiden må de som legemidlet er rettet mot vente
tålmodig.
- Det vil ikke være akkurat her og nå vi kan tilby en ny
smertebehandling. Det vil ta noen år, kanskje tre, før vi er
der at produktet forhåpentligvis er klart for godkjenning av
myndighetene og kan komme ut på markedet, sier
Kenneth Lindegaard Madsen og avslutter:
- Men vi håper på en rask prosess slik at det kan komme ut
og ha nytte.
1
sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S002839
0819304721
Studien er bl.a. støttet av Novo Nordisk Fonden,
Lundbeckfonden og Danmarks Frie Forskningsfond. Det er
sendt inn patentsøknad fra Københavns Universitet på
vegne av Kenneth Lindegaard Madsen og hans kollegers
studie og resultater.
Les hele studien “A high-affinity, bivalent PDZ domain
inhibitor complexes PICK1 to alleviate neuropathic pain” i
EMBO Molecular Medicine.
Kilde: Sund.ku.dk
MOVE UNITED
På denne websiden (engelsk språk) finner du en kjekk oversikt over de aller fleste
paraidretter (foreløpig uten parabob ;-) ) som finnes. Ta en kikk og se om du finner en
idrett/aktivitet for deg - finner du den ikke her så la deg ikke stoppe av den grunn. Ta
kontakt med nærmeste idrettslag eller idrettens forbund og legg fram ønsket ditt. Ingen
utfordring er for stor til å ikke kunne overkommes!
Oki - sjekk ut: moveunitedsport.org/sports/adaptive-sports
patetra | 4/2020
17

GTX MEDICAL
Tekst: Informasjon er hentet fra www.gtxmedical.com og https://bit.ly/33xoaJE (medgadget.com)
RMS NYTT
Målrettet epidural ryggstimuleringsterapi = «GO-2-SYSTEM»
GTX Medical er et medisinsk selskap med kontorer i
Nederland og Sveits. De jobber med å utvikle et implantat
de kaller «Go-2-system», som skal gi målrettet epidural
ryggstimuleringsterapi for personer med en
ryggmargsskade. Målet for implantatet er å kunne
gjenvinne beinmotorisk funksjon og nevrologisk kontroll.
Til nå er det begrensende muligheter for å gjenopprette
betydelig funksjonell kontroll etter en ryggmargsskade.
«Go-2-system» tar sikte på å endre dette for brukere med
tilstrekkelig antall gjenværende spinalnervefibre. Ved
inkomplette ryggmargsskader kan sovende fibre
fremdeles være tilgjengelig i ryggmargen. Ved å bruke
målrettet epidural ryggmargsskadestimulering (TESS) kan
de intakte kretsene under skadestedet reaktiveres.
Enheten skal gi elektriske impulser til gjenværende
nervefibre som etterligner motorimpulser som oppstår
under gange. Disse impulsene skal synkroniseres med
bevegelsene brukeren gjør samtidig, og på den måten skal
enheten trene hjernen til å bruke de gjenværende
nervefibrene for å hjelpe til med å gå. Når dette brukes
over tid kan det være mulig at enheten reaktiverer
sovende nervefibre som kan resultere i langsiktige
forbedringer i brukerens mobilitet.
Hvordan virker TESS
For å ta i bruk TESS-terapi, må kirurger implantere en
elektrode som skal levere elektrisk stimulering til regionen
som styrer kontrollen over beina. Elektroden leverer
tidsbestemte pulssignaler til bestemte forts. neste deler side av
ryggmargen. Disse pulssignalene skal etterligne
kommandoene fra hjernen som gjør at en kan gå. For
eksempel når høyre fot settes ned, så sendes mild
stimulering for å starte å løfte det venstre beinet i påvente
av å ta neste skritt. Når han/hun føler stimuleringen, vil
brukeren kunne aktivere beinmuskulaturen og ta et skritt
på en naturlig måte. Brukeren forblir alltid i kontroll og vil
ikke ha følelse av at kroppen blir en slags robot.
GTX Medical påpeker at det fortsatt gjenstår arbeid og mer
testing for å se om dette kan fungere som de håper og kan
bli tilgjengelig for personer med en ryggmargsskade.
Patetra skal følge med på eventuelle nye oppdateringer
om dette og da selvsagt oppdatere dere.
18
patetra | 4/2020

patetra | 4/2020
19

ÅRSRAPPORT
fra Norsk ryggmargsskaderegister 2019
Tekst: NorSCIR
RMS NYTT
Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. NorSCIR samler inn strukturerte og
kvalitetssikrede data omkring forekomst, medisinsk behandling, rehabilitering og oppfølging av personer med en
ryggmargsskade. Formålet til registeret er å bidra til bedre kvalitet i ryggmargsskadeomsorgen, og minske uønsket
variasjon i helsetilbud og behandling. Ryggmargsskaderegisteret er samtykkebasert og har tidligere fått konsesjon fra
datatilsynet. Alle personer med en nyervervet ryggmargsskade, innlagt til spesialisert rehabilitering ved Sunnaas sykehus,
Haukeland universitetssykehus og St. Olavs Hospital, blir forespurt om deltakelse i registeret.
Noen tall for året 2019:
Ÿ 129 personer fikk ryggmargsskade og 122 av disse er med i registeret. Siden oppstart i 2011 så er det nå totalt 1028
ryggmargsskadde i registeret
Ÿ Det er også registrert 150 kontrollopphold i løpet av året
Ÿ 43 % fikk ikke-traumatisk ryggmargsskade der den hyppigste årsak er degenerativ etiologi (trange forhold for
ryggmargen for eksempel på grunn av prolaps eller feilstillinger)
Ÿ 57 % fikk traumatisk ryggmargsskade og den hyppigste årsaken er fall
Ÿ Gjennomsnittsalderen for ryggmargsskade av traumatisk art er 50 år og for ikke-traumatisk art 53 år
Ÿ 63 % av pasientene som fikk ryggmargsskade er menn
Ÿ Ved avsluttet rehabilitering sier pasientene at deres generelle livskvalitet i gjennomsnitt er 6,5 på en skala fra 0 til 10.
Gjennomsnitt for fysisk helse er 6,0 og psykisk helse 6,8
Ÿ Det er stor variasjon i liggetid ved ryggmargsskadeavdelinger og gjennomsnittlig innleggelsestid for en person med
traumatisk ryggmargsskade er 88 dager, for personer med ikke-traumatiske skader 60 dager
Resultater viser at 1 av 3 pasienter har en moderat eller alvorlig nevrogen tarmdysfunksjon. Kartleggingen av
tarmfunksjonen gjennom scoringssystemet i registeret kan i framtid være et nyttig hjelpemiddel i arbeidet med å vurdere
effekt av behandling.
Mange pasienter har fått opplæring og mestrer intermitterende kateterisering på egen hånd ved utreise. Andel personer
med paraplegi, som ved utreise fra ryggmargsskadeavdeling har normalisert blæretømming eller intermitterende
kateterisering som hovedmetode, er 84 %.
Resultatene som presenteres i årsrapporten brukes av de tre sykehusene til å planlegge sin drift og som verktøy til å
forbedre seg. Resultatene er også viktig for LARS. Vi følger med på kvaliteten i tilbudet som sykehusene gir og utfordrer på
områder som vi mener må utvikles. Rapporten gir oss også faktagrunnlag som vi kan bruke til argumentasjon overfor
myndigheter og andre. I tillegg gir årsrapporten et bilde av medlemsgrunnlaget som gir innspill til aktiviteter og initiativ i
LARS.
Nytt i år er at resultatene fra Nordisk ryggmargsskaderegister (NordicSCIR) er lagt frem i samme årsrapport. NordicSCIR har
sitt utspring fra Norsk ryggmargsskaderegister og presenterer samlede nasjonale resultater fra 2019 for Norge, Danmark
og Island. Fra Sverige er i første omgang kun ett sykehus implementert som pilot. Resultater presenteres både på
sykehusnivå, per land og samlet som nordisk.
Hele årsrapporten kan leses på www.norscir.no
forts. neste side
20
patetra | 4/2020

Registeret med et blikk 2019!
Tre spesialavdelinger for rehabilitering og oppfølging av pasienter med
ryggmargsskade:
Sunnaas sykehus, Haukeland sykehus, St. Olavs Hospital
Dekningsgrad er 95%
N = 122 i 2019
Gjennomsnitt alder
52 år
Andel kvinner
37 %
Andel traumatiske
skader
57 %
Vanligste årsak
Traumatisk skade
Fall
Vanligste årsak
Ikke-traumatisk
skade
Degenerativ
1 av 3 pasienter har
en moderat eller
alvorlig nevrogen
tarmdysfunksjon
Pasient-rapporterte
data for livskvalitet
og tilfredshet med
oppnådd funksjon
Rapporten
inneholder også
resultater fra
Nordisk register!
patetra | 4/2020 21

22 pa tetra | 4/2020

patetra | 4/2020
23

LARS
Tekst: Marianne Graham Hjelmen & Ingrid Njerve
Dette året har bydd på utfordringer med avlysninger og utsettelser av aktiviteter, allikevel har vi fått gjennomført noe
som planlagt mens noe har kommet til underveis.
Kveldstreningen i Studio 99 startet opp igjen tirsdag 18. august, til stor glede for alle som benytter seg av tilbudet. Vi har
hatt gode rutiner for spriting og renhold av hender, drivringer, krykker og apparater samtidig som vi er nøye med å holde
avstand. Treningstilbudet er viktig for mange, både fysisk og sosialt, og alle har derfor vært flinke til å følge koronaregler.
Nå er det dessverre igjen koronastengt etter pålegg fra kommunen.
Bildet: Aerobictimen har igjen blitt digital (foto Ingrid Njerve)
Den Norske Turistforening har på sin nettside forslag til mange turer. De har også merket noen turer som rullestolvennlige,
og vi ønsket å teste en av disse turene. Valget falt på en tur i Vollen, utenfor Asker en onsdag i september. Vi startet på
parkeringsplassen ved Oslofjordmuseet, gikk gjennom skogen til Stordammen Skole og tilbake via Selvikbukta. Det var sol,
men også kraftig vind. Vi fant ly for vinden og hadde en fin pause med kaffe, Kvikk Lunsj og en prat om BPA med Renèe Marie
Elli fra Prima Assistanse. Ruten vi valgte var ikke veldig lang. Litt kupert og underlaget var litt asfalt, grus og gress. Elektrisk
rullestol gikk fint, Lipo Limo spant litt i grusen, men kom seg frem.
Bildet: Pause med kaffe, Kvikk Lunsj og BPA-prat (foto NHF Oslo)
8. september fikk vi besøk i Studio 99, etter trening, av 3 engasjerte ansatte i Invacare. De hadde med drivaggregatet
Smoov og ulike rullestoler med mulighet for å prøve, noe flere av de 15 som var til stede gjorde.
Bildet: Eirik og Ken Henry fra Ivacare (foto Ingrid Njerve)
21. september hadde vi et nytt medlemsmøte. Denne gangen i Moss. Vi var heldige og ble invitert til Ecura sine lokaler hvor vi
fikk en god presentasjon om BPA av Heidi Josephson. Deretter satt praten løst om BPA og andre ting mens vi også koste
oss med pizza.
Bildet: Pizza og BPA i Moss (foto Ingrid Njerve)
Opprinnelig hadde vi planlagt Kunstpause på Munchmuseet sammen med Humana Omsorg og assistanse, og
medlemsmøter med flere av de andre samarbeidspartnerne. Dessverre medførte nye smittevernregler at disse
arrangementene måtte utsettes.
NAF GLATTKJØRINGSKURS ble holdt lørdag 12. september på NAF øvingsbane på FET.
Vi søkte og fikk midler fra Stiftelsen Sophies Minde til et kurs og 12 spente deltakere møtte opp og fikk en grundig teoretisk
gjennomgang av kurslærer Even Sørensen. Han var nok litt spent selv, for så mange, eller egentlig ingen rullestolbrukere
hadde han hatt på kurs før. Han fortalte lett og forståelig og stilte oss spørsmål. NAF Kjørekurs på bane gir opplevelser og
ettertanker om førerens betydning for trafikksikkerheten. Det var fokus på førers evne til å oppfatte riktig, gjøre presise
valg og ha god kjøreteknikk som minnet oss på hvor viktig det er med en bevisst kjørestrategi på veien.
Vi ble også gjort kjent med bilens elektroniske systemer og fikk oppleve hvordan bilens førerstøttesystemer virker, hvordan
dette kan endre risikoen for skader og hvordan fører kan bidra til å forsterke eller forstyrre førerstøttesystemene.
Mange, meg selv inkludert, skvatt nok litt når vi merket hvordan bilen tok over deler av kontrollen når den begynte å skli. Det
var skikkelig gøy å kunne erfare det under trygge forhold.
Det ble også tid til en hyggelig lunsjpause med deling av opplevelser.
Bildene: spente deltakere & ute på glattisen (foto Mette Mangset)
24 patetra | 4/2020

25

FISKETUR
Fisketur til Fitjadalsvatnet med LARS Hordaland
Tekst: Christel Borge Bersaas-Nesse Foto: Tom Lauritz Håland
LARS
Søndag 20. september 2020 satte 18 av LARS Hordaland sine medlemmer turen til Øystese og Fitjadalsvatnet, til en
fisketur som vi har fått midler fra Dam Ekspress til. Her skulle vi fiske i vannet og kose oss med grilling av egenfisket fisk. Vi
var heldige med været, opplett og ingen vind, noe som gjorde dette til en kjekk opplevelse.
Vi kjørte i kolonne fra IKEA i Åsane, da ikke alle visste veien.
Når vi kom frem ble vi tatt imot av Øystese jeger- og
fiskarlag, som har ansvaret for denne plassen. Plassen er
meget godt tilrettelagt for mennesker med nedsatt
funksjonsevne, og selv de med rullestol, krykker eller stokk
klarte å komme seg frem.
Her var 2 robåter, og en av familiene som var med, prøvde
fiskelykken i en robåt. Det ble ikke noe fisk, det ble det
heller ikke på de som stod på bryggen og prøvde lykken.
Yamaha Øystese stilte med en Pioner Multi, en båt som
kan legge ned baugen sånn at de med rullestoler kunne
kjøre om bord. Dette ble en kjempesuksess, og alle fikk
prøve. Båten tok to turer på vannet, men heller ikke fra båt
fikk vi fisk.
og ved. For inne i et lite overbygg som de har laget, kunne
vi sitte foran peisbålet og varme oss litt. Grunnet korona,
måtte vi bytte på hvem som satt der inne, men vi satte opp
et partytelt, så dette gikk strålende.
Vi vil rette en stor takk til Øystese Yamaha og Øystese
jeger- og fiskarlag for en flott tilrettelagt plass, og for en
service. De hjalp til med å bære bord, ordne med robåten
og et eget sete for barn, og for en formidabel innsats for at
dette skulle bli en flott dag for medlemmene til LARS
Hordaland. Dette ble en suksess vi mer enn gjerne gjentar
ved en senere anledning. Hardanger Folkeblad var også til
stede og lagde en artikkel om oss, denne plassen og denne
fine dagen.
forts. neste side
Takk til alle som deltok for å gjøre dette til en fin og
minnerik dag i disse koronatider.
Men sånn er det, og vi var forberedt. Vi hadde med pølser,
brød, brus, kaffe, varm sjokolade, chips og twist, så alle ble
mette. Øystese jeger- og fiskarlag stilte med grill, grillkull
26
patetra | 4/2020

patetra | 4/2020
27

28 pa tetra | 4/2020

VINTER
LARS AKTIV VINTER OPPDAL
19.–21.03.2021
VALGBARE AKTIVITETER
ALPINT LANGRENNSPIGGING CURLING SKYTESIMULATOR
FREDAG 19.03 LØRDAG 20.03 SØNDAG 21.03
16:00-17:00
INNSJEKK
17:00-18:30
MIDDAG
18:30-20:30
SAMARBEIDS-
PARTNERE
KONTAKTPERSON
LARS BAKÅS
913 42 869
LARS.BAKAS@LARS.NO
08:00-10:00
FROKOST
10:00-13:00
AKTIVITETER
13:00-14:00
LUNSJ
14:00-17:00
AKTIVITETER
17:00-18:00
HVILE
18:00-20:00
MIDDAG
08:00-10:00
FROKOST
10:00-13:00
AKTIVITETER
13:00-14:00
LUNSJ
EGENANDEL
KR 500,-
PÅMELDING
DELTAKER.NO
/AKTIV-VINTER-2021
BASE PÅ QUALITY HOTEL SKIFER OLA SETROMS VEG 35 7340 OPPDAL
patetra | 4/2020
– GIR DEG FULL RYGGDEKNING
29

Lufta er for alle
Tekst & foto: Anders Nupen Hansen
19. september samlet LARS Innlandet en gruppe personer til seilflydag ved Starmoen
Flyplass. Som bestilt kom godværet med sol og grei temperatur. Elverum Flyklubb stilte
velvillig opp på Starmoen Flyplass med både seilfly, piloter og lunsj.
Seilfly gir en utrolig flott frihetsfølelse og er faktisk
en aktivitet der funksjonshemmede kan delta på lik
linje med funksjonsfriske. På Starmoen Flyplass på
Elverum har de et seilfly som er tilrettelagt for
funksjonshemmede. Det har også Drammen
Flyklubb ved Hokksund Flyplass. Har du lyst til å ta
seilflylisens, kan du kontakte en av de navngitte
klubbene, så får du mer informasjon der.
Denne gangen var det mange som fikk prøve seilfly
for første gang. Det var faktisk flere som på tross av
at de var høyderedde kom seg opp i luften og fikk
prøve seilfly for første gang. Selv om det kanskje
ble første og siste turen for noen, var det veldig
mange som fikk en skikkelig positiv opplevelse.
Noen prøvde akroflygning, med både loop og stoll,
andre ble med på sightseeingtur over Elverum sine
skoger. Flyforholdene denne dagen var ikke helt
optimale, da det var få luftlommer med oppdrift.
Likevel koste alle seg. På en så flott dag som dette
er det sosiale minst like viktig som selve flyturen.
Dagen ble avsluttet med middag på Elgkroa og
overnatting på Scandic Elgstua på Elverum.
30
patetra | 4/2020

heyy!
patetra | 4/2020 31

BHI
Bergen Handicapidrettslag
Tekst: Odin Dyrkolbotn Foto: Brage Æsøy Titlestad & Steinar Vedå
AKTIVITET
Bergen Handicapidrettslag
Idrettslaget har ledige treningstider i rullestolbasket og
bordtennis. Treningene er åpne for parautøvere og i de
fleste tilfeller, andre også.
Treningstidene til Bergen Handicapidrettslag finner dere
på web her: bergenhil.wordpress.com/treningtider-fra-6-
1-2020
Bergen Handicapidrettslag bordtennis
Parautøvere som vil begynne med bordtennis, kan være
med på pararekrutt-treningene torsdager fra 17.30 til 18.30
i Kanalveien 90 på Minde. Flinke instruktører får utøvere
raskt opp på et nivå som gjør at pappa får problemer ved
bordet. Vi har også partier for rekrutter og viderekomne,
her er det allerede mange parautøvere, som mestrer
spillet i forskjellige faser.
Det høres fra utøverne at treningene gir mye, og faktisk
gjør hverdagen bedre. Balanse og bevegelse samt fokus
og koordinering bedres fort.
Ta gjerne kontakt med Odin Dyrkolbotn, telefon: 480 87 001
eller e-post: ody022@getmail.no, dersom du vil spille
bordtennis! Bordtennis er en fantastisk idrett for alle! Vi er
også på Facebook facebook.com/BergenHILBordtennis –
lik oss gjerne så får du nyheter fra oss i din nyhetsfeed.
Eventuelle spørsmål besvares også der.
Bergen Handicapidrettslag rullestolbasket
Bergen Handikapidrettslag sin rullestolbasketgruppe
trener i Åstveithallen hver onsdag fra klokken 17.30 til
klokken 19.00. Vi ønsker nye og gamle medlemmer
velkommen. Det er ikke noe problem når det gjelder utstyr,
da vi har lånestoler til de som trenger det.
Ta kontakt med Christel Borge Bersaas-Nesse på telefon:
906 15 903, eller e-post: christel@bkkfiber.no om du lurer
på noe.
Siden hallen er tilgjengelig 24/7, er det selvsagt mulighet
for egentrening utenom de faste partiene. Vi bruker gjerne
lokalene våre i Kanalveien 90 til gruppetilstelninger, der
klasser eller grupper kan spille bordtennis sammen.
32 patetra | 4/2020

patetra | 4/2020
33

FLOKEHYTTENE
Hyttekos i spektakulære omgivelser.
Tekst: Elisabet Berge Foto: Svein Aase, Holon Arkitektur & Haugesund Turistforening
RMS NYTT
Er du lei av å være hjemme, men samtidig engstelig for å treffe for mange ukjente mennesker? Dropp hotellferien og dra
på hyttetur til Flokehyttene ytterst på odden Ryvarden i Sveio i Sunnhordland, til øde beliggenhet i spektakulære
naturomgivelser. Hyttene og tilkomststiene er bygd slik at de følger landskapet. Det er derfor ikke sprengt vekk fjell eller
gjort andre inngrep for å kunne bygge dette hytteområdet på Ryvarden. Det er Haugesund Turistforening som eier og
drifter hyttene.
Flokehyttene består av fem hytter. Det er en gruset sti til
den største hytta, Horda-Kåre, som er tilpasset
rullestolbrukere. Gangveiene til de små hyttene er laget i
tre som ligger på påler over bakken. På Horda-Kåre er det
totalt 10 sengeplasser, 5 nede og 5 oppe. Oppe er det i
tillegg til sengeplasser på hemsen også et eget soverom.
På badet er det vask og toalett med støttehåndtak, men
ingen dusj. Hvis man trenger å bo på Horda-Kåre fordi man
bruker rullestol og er 5 personer eller færre, så kan man
ved å ta kontakt kunne få betale det samme som for de
små hyttene. Du leier hele hytta og har den for deg selv.
Inne ved kjøkkenet og spiseplassen på Horda-Kåre er det
en 10 meter lang vindusfasade med panoramautsikt i tre
himmelretninger. Området rundt hyttene er veldig
værhardt, og det frarådes å bevege seg ned mot sjøen
foran hyttene. Men med den flotte utsikten kommer man
tett på naturen selv når man er innendørs. Skal man fiske
eller padle kajakk anbefales det å kjøre et lite stykke til
roligere farvann, for dønningene er altfor sterke i sjøen ved
hyttene.
Det er parkeringsplass ca. 2 km fra hyttene, men personer
med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede bes
kontakte Sveio Kommune eller Ryvarden Kulturfyr for
tillatelse til bilkjøring helt fram til hyttene. Det samme
gjelder kjøring ut til fyret når det er åpent i kafeen eller
galleriet, dit er det nemlig ikke møteplasser langs veien så
trafikken må koordineres slik at du ikke møter andre biler.
I servicebygget får man hentet nøkkel ved å taste inn en
kode som man får tilsendt på SMS. Der kan man også
kaste søppel og hente mer toalettpapir.
Og for de som lurer på navnevalget til Flokehyttene, kan vi
fortelle at det var fra Ryvarden i år 869 at Floke
Vilgerdsson, som en av de første, seilte ut for å bosette seg
på en navnløs øy som han ga navnet Island. Hver av
34 patetra | 4/2020

hyttene har fått navn etter familie og personer rundt
denne vikingen: Bestefaren Horda-Kåre, moren Vilgerd,
døtrene Geirhild og Tjodgerd, og Faxe som var med Floke i
båten til Island.
Haugesund Turistforening sier at pågangen har vært stor
etter mye omtale i media. Allerede en måned etter
åpningen i oktober 2020 er derfor alle helgene oppbestilt
ut september 2021, mens det er større mulighet for at det
er ledige datoer på hverdager.
Ingen i Patetra-redaksjonen har rukket å dra på befaring
for å se med egne øyne, så dette er basert på samtaler
med arkitekt Roald Bø og Rolf Svendsen i Haugesund
Turistforening, samt informasjon på nettet:
ut.no/hytte/10881073/flokehyttene
Haugesund Turistforening:
tlf. 52 71 53 11, e-post: haugesund@dnt.no
haugesund.dnt.no
Sveio kommune:
tlf. 53 74 80 00
sveio.kommune.no
Ryvarden kulturfyr:
tlf. 53 74 80 00/46 90 60 43
ryvarden.no
patetra | 4/2020
35

Noe stort sett alle må ha en eller annen gang i løpet av
jula er surkål eller rødkål, her er en grei utgave.
surkål/rødkål
Ÿ 1 kg kål kuttet i tynne strimler
Ÿ 125 gr. margarin
Ÿ 1 ss toppet salt
Ÿ 100 gr. farin
Ÿ 1 dl. 7 % eddik
Ÿ 1 ts. karve
Ÿ 2 stk. skrelte epler i terninger
Slik gjør du det:
Alt has i gryte og kokes i en times tid. Pass på så det ikke tørrkoker. Jeg
liker å kverne litt pepper i til slutt. Du kan bruke samme oppskrift hvis du er
glad i rødkål.
En frisk salat til julemiddagen eller julefrokost/lunch er ikke å forakte.
Appelsinsalat
Ÿ 3 stk. appelsiner
Ÿ 1 stk. finhakket rødløk
Ÿ 2 ss finhakket persille
Ÿ 0,5 ts salt
Ÿ 0,5 ts pepper
Ÿ en neve hakkede valnøtter
Slik gjør du det:
Kutt bunn og topp av appelsinene og kutt vekk alt det hvite av skallet. Kutt appelsinene i
tynne skiver. Bland sammen med de andre ingrediensene og legg i skål.
Rester av juleribbe eller kalkun brukes jo gjerne til julefrokost/lunch. Her er et tips for å
gjøre litt ekstra ut av det.
soyaglasur
Ÿ 2 dl soyasaus
Ÿ 1 dl hoisinsaus
Ÿ 1 chili
Ÿ 1 fedd hvitløk
Ÿ litt ingefær
Ÿ 1 ts sukker
OPPSKRIFTER
fRA THE ROLLING CHEF - TOM ATLE
Tekst & Foto: The Rolling Chef - Tom Atle Steffensen
Siden det snart er jul så har jeg sett i oppskriftspermen
min etter noe nyttig. Så her er et ymse utvalg av julete
oppskrifter.
Slik gjør du det:
Miks alt sammen og kok opp til det blir en tykk glasur. Glaser ribba
med sausen mens den står i ovnen til oppvarming. Når du skal
servere så kan du godt ha over litt finhakket vårløk.
36
patetra | 4/2020

Dessert er jo viktig i jula. Her er en oppskrift på karamellpudding.
karamellpudding
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
Ÿ
4 dl. helmelk
2 dl. fløte
50 gr. sukker
4 egg
1 vaniljestang eller 1 ts vaniljesukker
Sett ovnen på 125 grader. Bruk over- og undervarme, det gir best resultat.
Karamell til glasering av formen: 100 gram sukker, 1 ss vann, smelt vann og sukker i en
kjele på svak varme. Ikke rør i sukkeret før det har smeltet. Øk deretter til middels
varme og rør rundt til det smeltede sukkeret får en mørkebrun farge. Hell blandingen
i formen og fordel det utover bunnen.
Melk, sukker og delt vaniljestang/vaniljesukker kokes opp og avkjøles.
Pisk sammen eggene og hell i melke smeten under omrøring.
Sil for å få vekk eventuelle eggeskall. Jeg bruker 1 liters former.
Dekk bunnen av 1 form med karamell. Smeten helles i og formen settes i vannbad i
ovnen 125 grader i cirka 2 timer. Sjekk med en kniv om puddingen er stivnet
underveis. Se til at vannet ikke koker for da blir puddingen kornete. Avkjøles minst til
neste dag.
Med disse oppskriftene ønsker jeg dere god jul og godt nytt år!
- The Rolling Chef
patetra | 4/2020
37

38 pa tetra | 4/2020

KoronaNytt
En fortelling om livet på Spinalenheten på Haukeland Universitetssjukehus under Covid-19.
Tekst: Anne Beate Melheim & Tori Lunde
Nyheter om et virus begynte å svirre på nyåret, og snakk og diskusjoner om hvor
farlig det kunne være og om det ville komme til Norge ble det mer og mer av. Likevel
var det nok ingen av oss som klarte å forestille oss hva som ventet og å
høre Erna Solberg si «I dag kommer den norske regjeringen med de
sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i
fredstid». Torsdag 12. mars er en dag ingen av oss vil glemme. Alle
skulle holde seg mest mulig hjemme, men et sykehus kan ikke
stenge ned og ha hjemmekontor – og på begynnelsen var det litt
kaos. Hvordan håndtere denne nye situasjonen og hvordan beskytte
pasienter og helsepersonell best mulig? Spinalenheten fikk beskjed om at kun pasienter som absolutt måtte være
inneliggende skulle bli. Selv om noen pasienter ble skrevet ut litt tidligere enn planlagt var de kanskje glad for det. For
avdelingene gikk virkelig i lockdown. Til vanlig er Spinalenheten en åpen avdeling der sosialt samvær blir sett på som en
viktig del av rehabiliteringen, det er fokus på å dele erfaringer og å lære av hverandre. Når Covid-19 kom måtte alle spise på
rommet sitt, og en kunne ikke lenger bevege seg fritt på sykehuset. Heldigvis har noen av restriksjonene blitt opphevet, og
måltidene og sosialt samvær med en meters avstand har så smått kommet i gang igjen i stuen. Vi må beundre pasientene,
midt opp i alle andre store endringer i livet har de klart å håndtere alle disse endringene i tillegg. Det gode samarbeidet
mellom pasienter og helsepersonell har gjort situasjonen, og det å tilpasse seg restriksjoner og regler etter hvert som de
har kommet, lettere for alle å håndtere.
Noe av det kanskje mest utfordrende på Spinalenheten og sikkert sykehusene generelt har vært begrensingene for besøk.
Behovet for å ha familie og venner rundt seg når en er innlagt er naturlig nok stort, både for pasient og pårørende. På
Spinalenhetene er jo også en viktig del av rehabiliteringen å inkludere pårørende, dette er noe som har vært krevende i
denne tiden. Det har vært utfordrende å følge opp pårørende som vi ønsker, og å inkludere dem i rehabiliteringsprosessen
som vi pleier.
Selv om vi alle skulle ønske at vi ikke var i denne situasjonen har den likevel gitt noen positive erfaringer. Nye situasjoner
krever nye måter å tenke på, og behov for hjelp/informasjon forsvinner ikke selv om en ikke fysisk kan komme på
sykehuset. Polikliniske timer via video har derfor blitt en del av Spinalenheten nå. Da blir en innkalt til time som vanlig, men
i stedet for å møte på sykehuset kan en sitte hjemme foran sin egen PC. På sykehuset vil de faggruppene som er aktuelle å
ha med, alt etter hva som er grunnen til timen, være til stede. Om ønskelig kan også assistenter, fysioterapeut,
hjemmesykepleie, fastlege eller andre være med fra pasientens side. Vi har hatt positive erfaringer med hvordan man kan
drive opplæring og fagutvikling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Med Vestlandets langstrakte
landskap har vi nådd ut til flere og nye kontakter ved bruk av video. Det er ikke alt som kan gjøres via video, men dette vil
være et nyttig tilleggsverktøy vi også kommer til å bruke videre.
Vi sparer også mye tid på forflytning til og fra møter. Nå er det bare å koble seg opp, og så lenge det tekniske spiller på lag,
så er vi samlet fort og greit. Vi er også blitt gode på webinarer og digital fagutvikling. Mini kurs via nett har også blitt godt
mottatt.
Det vil fortsatt være en rar tid fremover, julelunsjen (vi pleier være opp til 40 stk. i vår lille stue) må vi nok utsette til neste
år. Vi satser på grillfest på terrassen til sommeren, og ser frem til å ønske pårørende velkommen igjen på samme måte
som før.
Ønsker dere å lese flere erfaringer fra Spinalenheter/sykehus over hele verden, ligger det delte historier på
iscos.org.uk/covid-19-experiences-around-the-world.
Takk til alle som gjør denne tiden best mulig gjennomførbar og smittevennlig, og ønsker alle pasienter, pårørende,
kollegaer og hele fagmiljøet en riktig god jul.
Hilsen Anne Beate Melheim og Tori Lunde
patetra | 4/2020 39

BPA WEBINAR
BPA under pandemien.
RMS NYTT
Tekst: Tori Lunde Foto: Elisabet Berge
Webinar med Monica Haugen, interessepolitisk rådgiver i Norges Handikapforbund. Tema: Hvordan er status for
brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Oslo nå? Hvilke problemstillinger møter folk på, og hvilke løsninger kan finnes?
Monica har lang erfaring med BPA. Hun fikk sin første assistent allerede på 70-tallet, og har hatt en eller annen form for
assistanse siden det.
Nå i disse koronatider er det viktig å tenke på at som arbeidsleder har du et dobbelt ansvar. Du må tenke smittevern i
forhold til deg selv, men også i forhold til assistentene. Assistentene er definert som kritisk personell. De vil si at man kan bli
testet og får testsvar som annet helsepersonell. Det skal være laget en beredskapsplan for deg og dine assistenter hos
BPA-leverandøren din, spør etter den.
De vanlige reglene for karantene og testing, og at de må være hjemme når de er syke gjelder også for assistentene. I Oslo er
det påbudt med munnbind der 1-meters regelen ikke kan opprettholdes. Ut over det må arbeidsleder og assistent bli enige.
Assistenter skal følge regler som annet helsepersonell. BPA-leverandørene skal ha fått munnbind utlevert fra kommunen
(Oslo). Spør din leverandør hvis du ønsker munnbind til dine assistenter. Husk å ta av hansker og vask hendene før du tar av
munnbind, og det skal kastes etter en gangs bruk.
Dere må snakke med assistentene om hvilke smittevernhensyn dere ønsker de tar til og fra jobb, og hvordan de skal leve
utenom jobb. Det er viktig å skape trygghet og ha en god dialog, og snakke om hva du kan akseptere. Det finnes muligheter
for å permittere, men Monica har ikke vært borti denne problemstillingen. Det er viktig å ansette nok assistenter.
Det viktigste budskapet: Husk god håndhygiene.
40 patetra | 4/2020

Spørsmål:
Kan BPA-timer trekkes tilbake nå under koronapandemien?
- Regjeringen har vært veldig tydelig på at det ikke er grunn til å redusere tjenestetilbudet pga.
korona.
Kan man bruke nærstående (familie) som BPA under pandemien?
- Dette har blitt avvist av Oslo kommune.
Hva når assistenter er i karantene, for eksempel i påvente av testing og prøvesvar osv.?
- Noen BPA- leverandører har brukt driftsmidler, ikke lønnsmidler, til å dekke lønnen til assistenten.
Takk for et fint webinar Monica, og takk til Norges Handikapforbund Oslo som arrangerte webinaret.
patetra | 4/2020
41

42 pa tetra | 4/2020

patetra | 4/2020
43

Yvonne trenger dine spørsmål?
For ja, hun opplever en «tørke» i spørsmål fra Patetra leserne og vi har derfor ingen aktiv spalte i denne
utgaven av Patetra, dessverre. For uten spørsmål fra leserne så forsvinner spalten selvfølgelig og det
er trist synes vi i redaksjonen da vi tror og vet at mange av Patetra leserne setter stor pris på de
utfyllende og forklarende svarene hun gir i denne spalten. Så, hvis dere fortsatt ønsker spalten på
trykk så send inn spørsmål til sexologen@lars.no
Hilsen redaksjonen
44 patetra | 4/2020

Vi søker en person med bakgrunn innen journalistikk,
media eller lignende – som har gode formidlingsevner
både skriftilig og fotografisk til å produsere
interessante saker for våre lesere av Patetra. Du må
v æ r e s e l v g å e n d e o g m o b i l . K j e n n s k a p t i l
ryggmargsskader er en fordel men ikke noe krav.
Betingelser rundt økonomisk kompensasjon, omfang
av artikler o.l. vil bli diskutert med rett person.
Er du, eller kjenner du kanskje noen som kan være
interessert? Send da en e-post til patetra@lars.no for
ytterligere informa- og diskusjon.
45

lars & patetra red.
46 patetra | 4/2020

- GIR DEG FULL RYGGDEKNING
Landsforeningen skal ivareta ryggmargsskaddes interesser, og spre informasjon om følger av
ryggmargsskade til alle. Foreningen skal dessuten arbeide for at ryggmargsskadde får et best mulig
behandlingstilbud og en best mulig livskvalitet. Arbeidet for å forebygge ryggmargsskader skal også
prioriteres.
KONTAKTPERSONER LARS LOKALLAG
LARS AGDER
Jørgen Håvorstad Johansen
Mob. 952 87 273
E-post: jorgen.johansen@lars.no
LARS FINNMARK
Kjell Magne Johansen
Mob. 470 13 663
E-post: kjell.johansen@lars.no
LARS INNLANDET
Anders Nupen Hansen
Mob. 976 43 232
E-post: anders.hansen@lars.no
LARS HORDALAND
Øystein Nesse
Tlf. 959 31 999
Epost: oystein.nesse@lars.no
LARS NORD VEST
Jan Ove Harsjøen
Mob. 959 13 235
E-post: jan.harsjoen@lars.no
LARS OSLOFJORD VEST
Leif Helge Svae
Mob. 917 56 746
E-post: leif.svae@lars.no
LARS ROGALAND
Geir Inge Sivertsen
Tlf. 51 66 73 78 - Mob. 917 77 639
E-post: geir.sivertsen@lars.no
LARS TROMS
Kontakt hovedstyret
Telefon: ––– –– –––
E-post: kontakt@lars.no
LARS TRØNDELAG
Tommy Borg
Mob. 936 92 408
E-post: tommy.borg@lars.no
LARS ØST/OSLO
Marianne Graham Hjelmen
Mob. 926 52 673
E-post: marianne.hjelmen@lars.no
KONTAKT LARS
E-post: kontakt@lars.no
E-post Hovedstyret: hovedstyret@lars.no
ADRESSEENDRING
Meld fra på e-post til nhf@nhf.no
LARS WEB & SoMe
Vår webside finner du her lars.no
Facebook-gruppen vår finner du under:
L A R S – L a n d s f o r e n i n g e n f o r
Ryggmargsskadde
Dette er en åpen gruppe hvor man kan
legge ut info og få gode diskusjoner om
temaer angående det å ha en
ryggmargsskade.
Vårt ansikt utad på Facebook ligger
under navnet Landsforeningen for
ryggmargsskadde - LARS (#rmsnorge).
Klikk «liker» hvis du ønsker å holde deg
oppdatert på saker som kommer fra
hovedstyret i LARS.
PATETRA REDAKSJONEN
2020 har vært et spesielt år for oss alle. Kanskje ser mange av oss litt ekstra frem mot et nytt år med forhåpninger om at vi
nærmer oss en mer normal hverdag og at sosiale arrangementer kan starte opp igjen. Patetra pleier å være fylt opp av
aktiviteter som LARS lokallag og sentralt arrangerer, men i år har det dessverre måttet bli mange avlysninger. Dette har
også vi i redaksjonen savnet, for noe av det unike med LARS er jo nettopp det å kunne samles, dele erfaringer, prøve nye
ting og være der for hverandre. Likevel bør vi ta med oss de positive effektene, som at sendinger med informasjon,
treningstimer og så videre over nett gjør at flere kan delta – vi bor jo litt spredt i dette landet, så noe av det er kanskje lurt å
fortsette med.
Vi vil takke for alle bidrag som er kommet inn, og håper dere fortsetter å sende oss tips, innlegg og artikler, slik at vi kan nå ut
med god informasjon om RMS-saker til alle LARSere med venner.
God jul og godt nytt år fra oss i Patetra-redaksjonen
patetra | 4/2020
47

Mottaker:
48