Alma Halse. - Menigheten Passion

More documents

Recommendations

Info

Side 6. ville hun komme inn i et mørke som kom til å vare evig. Hvordan skulle hun orke å leve så mye som tre dager i en slik stilling? Enda så snill og god denne troende kvinne var, forsto hun ikke Almas sjelenød. Til slutt var hun alene igjen, alene i mørket, regnet og stormen. Kampen forsatte. Den onde satte alle krefter inn, og Alma følte som om de store trærne langs veien ville hvelve seg over henne og tilintetgjøre henne. Hun gikk og hun gikk, og hun ropte på Jesus. Hun så ingen vei ut av fortvilelsen. Da hun kom til huset hvor hun bodde, viste klokken i kjøkkenet, halv tre. På veien hjem hadde hun lovet Gud at bare hun kom hjem på rommet sitt, skulle hun bøye kne og ta et standpunkt for ham. Hun ville heller være lykkelig i en time og så dø, enn å leve et helt liv i ulydighet, angst og gru. Da hun kom inn på rommet, ville hun virkelig rope til Jesus på sine knær. Men så kom fienden igjen og sa: --Du kan vel ikke finne på å bøye begge knærne? Du må huske Alma Halse 24 år gammel på at da er det gjort. Da fins det ingen vei tilbake. Hun tenke Det var i den tiden hun med seg selv at hun måtte komme seg på kne, ellers ville hun kjempet med sitt kall. ikke makte å møte en ny dag. Stapp nøkkelhullet igjen med papir så ingen ser deg når du bøyer kne, forsatte fienden. Tenk om noen oppdager deg! Da er det gjort. Da har du avslørt deg selv. Hun stappet papir i nøkkelhullet og syntes det lyktes bra. Så gjorde hun seg klar til å bøye kne. Men du har jo store vinduer. Hva er det du finner på! Tenk om noen kommer forbi og får se at du ligger på kne. Da kommer de til å fortelle det i morgen,og så er det gjort! Da kan du ikke lenger benekte at du hører til blandt leserne! Alma tok sengeteppet og et pledd og hang dem opp for vinduene. Hun hadde et svare strev med å få det så tett som det burde være. Til slutt kunne hun bøye kne. Men så: --- Bøyde bare det ene kneet, Alma. Da er du på den sikre siden. Da kan du i alle fall si at du er litt troende. Det er jo alltid bedre en ingen ting. Og så lå hun der på det ene kneet, men det kunne jo ikke bli noe lang bønnestund. Bønnestunden ble heller ikke til frigjørelse eller frelse. Alma bøyer begge knærne. Lengtende og syk i hjertet ventet Alma på søndagen og møtet som skulle holdes i bedehuset. Stadig ba hun til Jesus om at han måtte spare hennes liv, at hjertet hennes skulle slå og hennes forstand fungere til hun kunne bøye sine knær så mennesker kunne se det. Omsider kom søndagen. Hun arbeidet utover dagen, men fikk så fri.Andpusten slo hun seg ned på en bedehusbenken etter en tre kilometer lang springmarsj. En man sto på plattformen da hun kom inn. Til å begynne med skal vi lese et ord i Bibelen, og så bøyer vi kne og ber til Gud, slik vi pleier å gjøre når vi åpner et møte, sa han. Det er dette jeg trenger, tenkte hun. Men straks fòr en tanke gjennom henne: Tenk om hun besvimte! Straks etter bøyde hele forsamlingen kne. Alma ble sittende. Hun holdt krampaktig fast i benkekanten. Ikke enda, ikke enda, sa hun til seg selv. Hun forsto at nå var Guds kall der, og det var siste gang. Samtidig som hun ba Gud om å spare henne livet, ville hun utsette avgjørelsen. Ikke enda, Alma. Ikke enda! Plutselig var spenningen brutt. Uten at hun selv kunne fatte hvordan, var hun kommet på kne, og uten at hun selv merket det, ristet hun så hele bedehusbenken skramlet. Ingen forsto riktig hva som forgikk der ned i benken. Noen begynte å kikke nysgjerrig. Da ba hun så alle kunne høre det, at Jesus måtte frelse henne, og så forsto alle at Alma hadde møtt Gud. Hun ble likevel ikke løst den kvelden. Først neste dag skjedde det noe. Hun var
Side 7. nettopp på vei ut i fjøset med to bøtter vann. Da syntes hun plutselig at Jesus sto midt foran henne. Med ett ble Han liksom en virkelig person for henne. Hun satte bøttene ned og ble stående nesten målløs. Alt hun kunne si var: ---- Jesus, Jesus. Da kom Han og tok byrden av hennes skuldre. Han løste alle bånd som bandt. Hun ble med ett glad og fri. Hun følte en slik veldig glede at hun knapt visste hva hun skulle gjøre av seg. Hun trodde nesten ikke hun hadde benene på jorden og kunne ikke forstå hvordan hun skulle greie å forklare det hun følte inne i seg. Hun var ubeskrivelig lykkelig. Noen tid senere dro hun opp på setra,hvor hun var hele sommeren.De andre unge mente at bare de fikk henne opp på setra, skulle nok omvendelsen hennes få en brå slutt. Men slik gikk det ikke. Mange ganger når hun bøyet kne i ensomhet, kom Guds kraft over henne så både hun og stolen ble rystet, ja, selv den lille hytta hun var i rystet. Mange ganger --- når hun reiste seg for å gå ut etter slike bønnestunder ---- var hun forundret over at Ånden kunne ha en så sterk virkning. Men tungetaler vil jeg ikke bli! Samtidig som Alma fikk oppleve disse velsignelsene under sitt opphold på setra, kom Guds kall til henne på nytt. Han kalte henne imidlertid ikke til frelse nå, men til tjeneste. Hun forsto at dersom hun ikke fulgte Guds vilje og Guds vilje ble hennes vilje, da ville denne velsignelsen og salvelsen forsvinne. Oppe i den lille hytta --en sen høstkveld --ga hun Gud løfte om å tjene ham. Hun begynte straks å legge planer for framtiden. Hun bestemte seg for å stå i statskirken,og så ville hun arbeide for å samle alle de troende. Hun tenkte på Sunndalen. Så snart hun kom hjem ville hun sette alt inn på å rive ned de murene som skilte mellom de bekjennende kristne på stedet. Med dette store målet for øye, bestemte hun seg for å reise hjem. Hun gledet seg svært til å treffe foreldrene, søsken,venner og kjente, ja, og enda pågikk vekkelsen.Også på Halse var spenningen stor. Nå skulle jo en frelst Alma komme hjem! En strålende far møtte henne på brygga. Noen minutter senere satt begge to i skysskjerra fra Halse gård. Den vakre Blakken som Alma var så god venn med, trakk dem framover den velkjente veien. Hun syntes nesten hun kjente igjen hvert tre og hver stein. Inne i seg kjente hun hvordan kjærligheten til hjemstedet, som Vinje taler om, blusset opp. Hun var sterk bundet til Sunndalen, og hun elsket folket der. Litt etter litt begynte Peder Halse å fortelle om hva Gud gjorde der i dalen. Han kom gang på gang inn på helbredelser som hadde funnet sted, og på dåpen i Den Hellige Ånd. Alma ble mer og mer stille. Hennes far forsatte --- . Ja mer han fortalte, desto ivrigere ble han. Til slutt spurte han sin datter om hennes mening. Jeg syntes det er best å holde seg på jorda, for da slipper man å falle ned! svarte Alma. Det ble ikke sagt mer. Bare Guds Ånd talte. Da hun kom hjem og traff sine,forsto hun straks at de hadde en mer dyptgående frihet, større frimodighet og glede i Gud enn hun hadde. Noen timer etter at hun var kommet til gårds, fikk hun vite at det skulle være bønnemøte om kvelden på en ensom gård flere kilometer fra Halse. Hennes søstre skulle gå, og faren foreslo at hun også skulle bli med. Hun visste ikke riktig hva hun skulle gjøre. Det er best jeg er forsiktig, tenkte hun,for tungetaler vil jeg ikke bli. Dersom jeg blir tungetaler, vil alle dører stenges for meg, så det kommer ikke til å tjene noen hensikt. Likevel ble Alma med på bønnemøtet. På veien traff de en hel del nyfrelste og nyåndsdøpte som skulle til samme sted. Alle sammen ønsket Alma velkommen tilbake til Sunndalen, og de virket lykkelige og frimodige. Da de kom fram til gården, traff de enda flere kjente. Hun måtte innrømme at de andre hadde fått noe som hun selv manglet. Vi er alle så glad for at du er blitt frelst, utbrøt en av hennes venniner da de hilste på hverandre. Det er jeg også, sa Alma, men jeg vet ikke ----. Det var et "men" her. Selv om hun hadde frelsesvisshet, kjente hun at det var noe stivt, noe ubøyelig inne i henne som Guds Ånd hadde begynt å arbeide med.
Page 1 and 2: Del 9.A. Vekkelse Vekkelse ved ved
Page 3 and 4: Side 3. var Jon Sunndal, Ole Thue o
Page 5: Side 5. henne hvor hun skulle bo. H
Page 9 and 10: Side 9. dør. Når de ba henne gå,
Page 11 and 12: Side 11. for henne var det Gud som
Page 13 and 14: Side 13. fisk.: "Det blir møte på
Page 15 and 16: Side 15. ---- Nei, nå får du gi d

Alma Halse. - Menigheten Passion

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?