Alma Halse. - Menigheten Passion

More documents

Recommendations

Info

Side 8. Det var en prektig venneflokk som var samlet til bønnemøte den kvelden. Mens det formelig strålte lykke og glede av dem, sang de gang på gang: "Jeg vil følge Jesus, jeg vil tjene ham. Jeg vil føre sjeler hen til det Guds lam. Herre, av din nåde jeg deg tjene vil! Jeg vil følge Jesus, helt ham høre til!" Hun merket at Gud kalte henne på nytt, men hun visste at hun manglet kraft til å følge ham. Husmøtet gikk sin gang. Plutselig, mens hun satt på en liten kjøkkenkrakk, kom Guds kraft over henne så både hun og krakken rystet. Etter en stund bøyde de kne. Et hellig alvor grep Alma. Nå var det ikke lenger spørsmål om trossamfunn eller partier, men det gjaldt innvielse, helliggjørelse, et "ja" som kunne gjelde for hele livet. Var hun villig til å følge Jesus gjennom alle prøvelser, gjennom livets mørke daler, ja, selv inn i det uvisse? Det ble klart for henne at det var noe i hjertet hennes som måtte renses bort, og hun begynte å rope til Gud om hjelp. Bare han kunne sette henne fri. Mens hun lå slik på kne, fikk hun med ett se et alter foran seg. På alteret brant en veldig flamme.Hun forsto at Herren ville ha henne bort til alteret, men hun var ikke villig. Da oppdaget hun at hun var bundet av et sterkt tau. Sakte, men sikkert dro en sterk hånd henne nærmere og nærmere alteret. Hennes motstand forsvant fullstendig, og Guds kjærlighet fanget og fengslet henne. Snart merket hun hvordan varmen fra flammen slo imot henne. Da var Jesus der. Han begynte å snakke til henne. Han pekte på ting han ville at hun skulle legge på alteret slik at det kunne brennes opp. Men hun svarte bare: ---Herre, det klarer jeg ikke. Jesus forsatte å snakke til henne. Han pekte på mennesker som hun holdt av, venninner som hun elske,men Alma svarte at hun ikke maktet å gi slipp på dem. Da sa Jesus klart og tydlig at han ønsket å være alt for henne. Til slutt fikk hun nåde til svare: --- Ja, Herre din vilje skje! Etter som hun fikk legge det ene etter det andre på alteret, merket hun hvordan ilden i hennes eget hjerte økte og økte i styrke, og frigjørelsen kom inn.Til slutt spurte Jesus henne om hun var villig til å gi ham sin kjærlighet, sine år, ja, hele sitt liv. Jeg vil elske deg, men følge deg er umulig, svarte hun. På nytt kjempet hun med seg selv, og nå smeltet Guds kjærlighet henne fullstendig ned. All motstand forsvant, og hun kunne svare: Herre, jeg klarer ikke mer. Hvor du fører meg vil jeg gå, men du må fylle meg med din ånd! Enda et spørsmål ble stilt henne. Var hun villig til å lide ondt for evangeliets skyld bli forfulgt, foranktet og misforstått? Hun fikk se seg selv på en landevei. En hel del mennesker gikk også på den samme veien.De pekte finger og gjorde narr og henne og slengte skjellsord på skjelleord etter henne. I dyp fortvilelse vendte hun seg til en ung søster som lå på kne ved siden av henne. Nå var byrden blitt for tung, og hun måtte be om forbønn. Hun var liksom kommet inn i et veldig mørke, og hun holdt på å miste Jesus av syne. Da ropte hun til Jesus i sin nød, og ifra dypet av sitt hjerte ga hun ham sitt ja. Der ved "alteret" ble det sluttet en pakt for livet. Da møtte Jesus henne og døpte henne i sin Hellige Ånd! Hun reiste seg og begynte å klappe i hendene av fryd og glede. Han hadde løst de bånd som bandt, fylt henne med kraft, og nå var hun fengslet av Hans storhet. Mens hun priste Herren slik, begynte hun å tale et fremmed mål. De andre sojm var der priste også Gud i tunger.Almas hunger og lengsel var stor,men alt ble nå tilfredsstillet av den veldige kraften som strømmet igjennom henne. I de følgende ukene levde hun i Guds velsignelse. Hun fant ut at det hun hadde opplevd ikke bare var en forbigående følelsesrus,en hallusinasjon som hadde sitt opphav i den høye stemningen under bønnemøtet. Nei, Gud hadde gitt henne noe varig. Opplevelsen av Åndens dåp ble altså ikke bare noe på overflaten. Den gikk på "dypet", og den bevirket forandringer i hennes karakter fordi Gud hadde fått tak på viljen hennes. I denne tiden ble hun også døpt som troende. Hun ble løst fra mye av sin kjærlighet til seg selv, og hun fikk gi ham sin kjærlighet, Alma hadde sagt, ja Guds kall. Nøden for de ufrelste, de ensomme og de gamle tiltok stadig i hennes hjerte. Følgen ble at hun begynte å gå på husbesøk til slike. Iblandt var hun velkommen,iblandt ble hun vist på
Side 9. dør. Når de ba henne gå, spurte hun ofte om hun bare kunne få synge en sang for dem. Når hun så var ferdig med sangen,lurte hun seg til å be en liten bønn. Hva gjorde det om de ikke var så begeistret bestandig? Bare hun fikk fortelle at hun trodde på Jesus, var hun forøyd. Nøden tiltok, og hun ønsket å få dele med stadig flere det Jesus hadde gjort for henne. Hun begynte å besøke venneflokken rundt om på søndre Sunnmøre og ute på øyene. De møtene hun fikk være med på, var som oftest små husmøter og bønnemøter som ble holdt i hjemmene bortover. Gud var til stede, og ofte kunne møtene vare til over midnatt. Kallet til å reise ut som evangelist ble mer og mer virkelig for Alma. Men hun visste at skulle hun reise på lengere turer, måte hun ha utstyr med seg. Det var jo smått stell mange steder hvor man tok inn vitner. ---- Kjære Herre: gi meg putevar, laken, dynetrekk og pledd, ba hun i sin bønn en dag. Hun ønsket å kunne si til folket at dersom hun bare fikk et sted å sove, hadde hun sengetøy selv. Da kunne hun ta inn hos hvem som helst. Litt mel og mat ellers ville hun også svært gjerne ha i kofferten. Da hun nevnte for sine nærmeste venner at hun tenkte å anskaffe seg noe utstyr, spurte de hvor hun i all verden skulle få pengene fra. De syntes hun burde reise som evangelist til hun hadde spart opp det som trengtes. Alma svarte da at hennes himmelske Far visste hva hun trengte til. Hun gikk ned til butikken og kjøpte det hun trengte av stoff til putevar,laken og dynetrekk. Hun ba dem å "skrive" det så lenge, så skulle hun betale sin gjeld siden. Det gjorde de gjerne, for de kjente Alma fra den tiden hun selv hadde arbeidet i butikken. Alt i alt kom det hun hadde kjøpt på nærmere tyve kroner. Det var mange penger den gangen, og mange syntes hun var altfor dristig som kjøpte så mye "på borg". Et par uker senere kom det et brev i posten. Det var fra et sted på øyene utenfor Ålesund. Bortsett fra poststemplet var det ikke noe som kunne bringe en på sporet til avsenderen. Det lå 25 kroner i konvolutten! Hun tok pengene og gikk ned til butikken for å betale sin gjeld. Det var da svært så snar du var med å betale da, sa kjøpmannen. Det er nå greitt å få betalt det en skylder, svarte Alma kjapt. Inne i seg takket hun Gud for at han igjen hadde vist sin store kjærlighet. Fra nå av var hun overbevist om at han ville ta på seg alle forsørgelsesplikter. Fem uker med "alltid voksende tro" En evangelist ved navnet Bertha Sætre holdt en del møter i Sunndalen. Hun hadde oversatt en bok fra engelsk:"Alltid voksende tro" av Smith Wigglesworth,og den solgte hun mens hun reiste omkring. En dag spurte hun Alma om ikke hun kunne bli med henne ut på "feltet" en tur og hjelpe til med å selge boken. Alma som alltid hadde hatt en brennende trang til å lære mennesker å kjenne --- syntes nå å øyne en mulighet for å komme ut blant folk. Dessuten ville hun få en glimrende anledning til daglig å vitne om Jesus! I barnlig tillit til Gud svarte hun ja til å selge boken. På dette tidspunktet forsto hun ikke hva denne beslutningen skulle føre med seg. Straks etter reiste de avgårde. Dag ut og dag inn gikk de fra bygd til bygd, fra hjem til hjem. Hver eneste familie fikk et besøk. Hun oppdaget straks forakten for evangeliet og for denne boken. Mange svarte at de ikke ønsket den, og at de ikke likte slikt folk på dørene heller. Hun svarte at hun slett ikke tenkte å komme inn. Hun ønsket bare å fortelle at boken var av beste sort, fordi den framstilte en stor Jesus, en Jesus som kunne fylle alle behov for både sjel og legeme. Iblandt merket de to hvordan motstanden ble smeltet ned, mens den andre gangen ble hardere og hardere. Men hver gang de merket forakt, føltevde også lykke dypt i hjertet. Det gikk ikke alltid like godt med salget. Noen ganger kunne hun besøke en 80 -- 90 hjem, og bare få solgt fire fem bøker. Andre ganger kunne hun selge opp til fjorten, femten.Da syntes hun at hun hadde gjort det bra, for boken kostet jo to kroner og femti øre. Iblant kunne hun bli svært nedstemt, som når hun hadde besøkt et sted langt inne i en eller annen fjord, og om kvelden sto klar til å reise, kom alle som hadde kjøpt boken ned til båten. De lot skjellsordene hagle og var sinte fordi de hadde blitt lurt å kjøpe en bok med
Page 1 and 2: Del 9.A. Vekkelse Vekkelse ved ved
Page 3 and 4: Side 3. var Jon Sunndal, Ole Thue o
Page 5 and 6: Side 5. henne hvor hun skulle bo. H
Page 7: Side 7. nettopp på vei ut i fjøse
Page 11 and 12: Side 11. for henne var det Gud som
Page 13 and 14: Side 13. fisk.: "Det blir møte på
Page 15 and 16: Side 15. ---- Nei, nå får du gi d

Alma Halse. - Menigheten Passion

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?