Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet

More documents

Recommendations

Info

10 OVERBLIKK PERSONVERNRAPPORTEN Gjennomsiktig er ikke det samme som trygt Det finnes mange gode grunner til å registrere og kontrollere. Likevel advarer Georg Apenes mot at summen av mange tiltak med gode hensikter kan ramme folks rett til å verne om privatlivet. – Informasjon og rådgivning fremmer i det lange løp respekten for privatsfæren og den personlige integriteten, sier Datatilsynets direktør. – Framfor å true med paragrafer og trumfe igjennom vedtak, er vi i Datatilsynet blitt oss enda mer bevisst nytten av å gå fram med lempe, sier Apenes. Et viktig skritt i så måte er arbeidet med å desentralisere tilsynets oppgaver – for eksempel ved å opprette personvernombud. I 2003 fikk to kommuner egne ombud. Nordlandskommunene Vefsn og Vestvågøy satser nå begge på å bringe personvernet nærmere innbyggerne enn hva Datatilsynets kontorer i Tollbugata i Oslo er i stand til. Apenes håper det skal bli flere ombud, i kommunesektoren så vel som andre steder. Tre satsingsområder I 2003 konsentrerte Datatilsynet mye av innsatsen om tre områder: helsesektoren, kommunene og arbeidslivet. Helsesektoren er viktig å følge med i, fordi den behandler mange og svært sensitive personopplysninger. Samtidig er teknologien i rivende utvikling, blant annet ved etable- ring av nasjonale helsenett og innføring av fullelektroniske pasientjournaler. – Slett ikke alle helseforetak henger med når det gjelder kunnskapen om reglene i personopplysningsloven og helseregisterloven, sier Apenes. Kommunene er også ambisiøse. De skaffer seg mye ny og effektiv teknologi. – De satser for eksempel på det som så besnærende brukervennlig kalles “døgnåpen forvaltning”, service og tilgjengelighet. Flere kommuner har lagt de elektroniske journalene og dokumentene sine på nettet. Det er vel og bra. Men det er viktig at de også legger vekt på diskresjon, sikkerhet og taushetsbestemmelser. Ideelt sett er det fint å kunne gå til én luke på kommunekontoret og få ordnet det meste der. Det kan bety at en utilsiktet, men betenkelig opphopning av personopplysninger oppstår – og dermed fare for feilskjær, advarer Apenes. I arbeidslivet har Datatilsynet sett utstrakt bruk av overvåkingsteknologi og kontrollmetoder. – Her må partene i arbeidslivet finne fram til balanserte løsninger som forebygger konflikt. En stadig større del av telefonene og brevene til Datatilsynet dreier seg om overvåking og kontroll på arbeidsplassene. Mulighetene for å forebygge grums og overtramp er så absolutt til stede. Men jeg tror nok at arbeidslivets parter kunne bidra enda noe mer energisk i forebyggende informasjons- og avtalearbeid, sier Apenes. Vern under press – Også i fjor så det ut til at personvernet var under press? – Ja, og ofte er det summen av mange tiltak, som hver for seg kan være uskyldige og ønskelige, som skaper presset, konstaterer Georg Apenes. – Valg av teknologi er også et valg av samfunn. Jeg er opptatt av at muligheten for å bevege seg sporfritt er blitt betydelig mindre. Ett eksempel er utviklingen av automatiske bomstasjoner. Bilistene som ønsker å passere uten å måtte gi fra seg personlige opplysninger, møtes med hindre. Følgen av hindrene er at det sporbare alternativet virker betydelig mer bekvemt enn det sporfrie. Bilisten har derfor ikke noe reelt valg. Det mener vi han bør ha. Sannheten er at vi stadig oftere legger igjen små kunnskapsbiter om oss selv, i vår ferd gjennom døgnet. I en eller annen sammenheng, i en nær eller fjernere fremtid, frykter jeg at innsamlingen av adferdsdata blir mer interessant. Både for en omsorgsfull stat og et innovativt næringsliv. Brukes, men til hva? – Det er kanskje Datatilsynets fortjeneste at flere nordmenn nå er klar over at de etterlater seg alle slags spor? – Noen må fortelle dem om følgene av
– Du skal som borger i størst mulig grad selv kunne velge om du vil gi fra deg personopplysninger eller ikke. Uten tillit føler vi oss ikke trygge – da hjelper ikke all verdens teknologiske påhitt, sier Datatilsynets direktør Georg Apenes. (Foto: Scanpix) alternativer de velger. Mange har fortsatt beskjedne forestillinger om hva sporene kan brukes til. Tankevekkende mange synes overhodet ikke å reflektere over slike sammenhenger. Et spørsmål om tillit Datatilsynsdirektørens credo er fortsatt det samme: Borgerne skal få vite at de blir registrert. Når, av hvem og til hvilket formål. – Det finnes alltid masse gode argumenter for overvåking, for å registrere, kontrollere og notere. Men dette må være det ufra- vikelige prinsippet i en liberal, individorientert rettsstat: Du skal være informert om det omgivelsene vet eller ønsker å vite om deg. Dette handler dypest sett om vilkårene for tillit mellom den enkelte og fellesskapet. – Hva er sammenhengen? – Vi bygger samfunnet vårt på den forestillingen at det enkelte mennesket som hovedregel skal ta ansvar for seg selv og resultatene av sine valg. Da må borgeren forutsetningsvis kunne vite hva slags kunnskaper omgivelsene har om den. Det må være en viss symmetri mellom mine egne forutset- ninger, og det omgivelsene har skaffet seg av innsyn og kunnskap om meg. Slik er det i rettssalen, og slik er det i forvaltningen etter at vi fikk offentlighetsloven: Jeg må kunne stole på at det legen sier til meg, er gjenstand for fortrolighet. Det må ikke uten mitt vitende sendes videre til arbeidsgiveren min, forsikringsselskapet mitt, forretningskonkurrenten min og så videre. Tillit er som et smøremiddel i fellesskapet. Vissheten om det motsatte, at noen kanskje har vært i mine skuffer og lest mine brev, gir ikke noen god følelse. “Den som for villig og for ofte veksler inn sin frihet for trygghet, risikerer å miste begge deler” 11. september-effekten – Overvåking har fått ny vind i seilene etter 11. september 2001? – Krigen mot terror er blant annet basert på forestillingen om at bare et samfunn er gjennomsiktig nok, får man øye på Det Onde i tide: Slik kan det utslettes! Med alle tenkelige, pluss noen nokså utenkelige, midler. USA har ingen føderale personvernlover eller noe datatilsyn. Derfor kan de politiske myndighetene i USA nå – uten særlig hjemlig opposisjon – legge til rette for et overvåkings- og kontrollsamfunn med registrerende sensorer montert i store deler av resten av verden. Det gjenstår å se om gjennomsiktigheten i seg selv skaffer oss den evige fred, med løven og lammet på fellesbeite. – Frykt skaper lett sin egen forestillingsverden? – Det har jeg også merket når jeg har reist rundt og snakket med folk i embets medfør. Eldre damer som før hadde syklubb klokka 18.00, føler seg nå så utrygge i samfunnet at de har lagt møtet til formiddagen i stedet. Det er denne typen medmennesker som i forståelig engstelse er villig til å betale for det de håper er trygghet med mye av sin integritet. Jeg tror ikke det hjelper. Jeg tror heller det er på tide å gjenta noe jeg sa for noen år siden: Den som for villig og for ofte veksler inn sin frihet for trygghet, risikerer å miste begge deler.
Page 1 and 2: PERSONVERNRAPPORTEN S 14 Krever spo
Page 3 and 4: PERSONVERNRAPPORTEN INNHOLD INNLEDN
Page 5 and 6: PERSONVERNRAPPORTEN Personvern er m
Page 7 and 8: PERSONVERNRAPPORTEN Kunde - enten d
Page 9: PERSONVERNRAPPORTEN Hva tjener nabo
Page 13 and 14: - Vi forstår ikke lenger hvor mye
Page 15 and 16: PERSONVERNRAPPORTEN Elektroniske bi
Page 17 and 18: Scanpix PERSONVERNRAPPORTEN Hjemmes
Page 19 and 20: PERSONVERNRAPPORTEN KAMERAOVERVÅKI
Page 21 and 22: Med de nye mobiltelefonene kan man
Page 23 and 24: På Ullevål universitetssykehus er
Page 25 and 26: Opplysningene i abortregisteret er
Page 27 and 28: PERSONVERNRAPPORTEN Ikke anonym med
Page 29 and 30: Filmregissør Harald Zwart er grund
Page 31 and 32: I fjor så Datatilsynet nærmere p
Page 33 and 34: Kan arbeidsgiveren detaljkontroller
Page 35 and 36: KONTAKTINFORMASJON Postboks 8177 De

Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?