Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet

More documents

Recommendations

Info

Hvitvaskingsloven Den såkalte hvitvaskingsloven og tilhørende forskrifter trådte i kraft 1. januar 2004. Da denne loven ennå bare var et lovforslag, innvendte Datatilsynet at grunnlaget for den var mangelfullt: Verken kontrollbehovet eller sentrale personvernhensyn var drøftet og veiet mot hverandre. Datatilsynet savnet også en nærmere redegjørelse for hvilke trusler som gjorde loven nødvendig. Datatilsynet må likevel konstatere at loven, slik den nå er blitt, ikke avviker vesentlig fra Finansdepartementets opprinnelige høringsforslag. I 2003 sendte Finansdepartementet så ut et utkast til forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. I høringsuttalelsen ga Datatilsynet uttrykk for at den utvidede rapporteringsplikten ville føre til store mengder overskuddsinformasjon hos Økokrim. Økokrim har bekreftet at etaten i løpet av 2003 mottok nærmere fire tusen henvendelser om mulig hvitvasking – tre ganger så mange som året før. 90 prosent av disse er blitt liggende urørt i Økokrims databaser. Politiet har ikke hatt nok ressurser til å gjøre seg nytte av meldingene, som næringsdrivende har vært pålagt å rapportere under trussel om sanksjoner. Brev til begjær Offentlighetsloven åpner for bredt innsyn i saker som kommer til offentlige instanser. Men hva om forvaltningsorganet legger ut saksdokumenter, postlister, brev, søknader og henvendelser på nettet? Det er forskjell på å legge ut saker ubedt, og å sende ut saker på forespørsel. Skal forvaltningen legge ut alle saksdokumenter elektronisk, må den i prinsippet vurdere om saken skal offentliggjøres nå og for all framtid. Det offentlige har – og får – mye informasjon om saker som er vanskelige, personlige og som har privat karakter. Følgen av feilpublisering av enkelte saker kan derfor bli meget stor. Og et enkeltmenneske vil kanskje tenke seg om både en og to ganger dersom han vet at naboen, lokalavisa, sjefen eller andre kan lese brevet på sin egen pc samme dag det ankommer kommunen. I verste fall kan åpenheten føre til at mennesker lukker seg for kontakt med det offentlige. Det kan føles krenkende å måtte blottlegge seg for sosialkontoret. (Foto: Scanpix) Ikke fritt fram for sosialkontoret I 2002 fikk Datatilsynet inn klager fra hele landet om sosialkontorer som krevde detaljerte kontoutskrifter fra klientene sine. Kontoopplysningene skulle være en del av dokumentasjonen for utbetaling av sosialstøtte. Datatilsynet meldte fra til Sosialdepartementet om at disse sosialkontorene var for nærgående: Betalingstransaksjoner kan inneholde sensitive personopplysninger, som for eksempel om klienten har betalt for spesielle helsetjenester. Det kan føles som krenkende å måtte blottlegge seg overfor sosialkontoret, selv med opplysninger som isolert sett virker alminnelige. Sosialkontoret ville for eksempel vite om klienten hadde andre inntekter. I så fall skal innhentingen dreie seg om det. Opplysninger ut over kontoinnskudd ville være overskuddsinformasjon, og ulovlig behandling etter personopplysningsloven. Sosialdepartementet var enig i Datatilsynets innvendinger. I 2003 sendte departementet ut et eget rundskriv til landets kommuner der det ble bedt om at det som hovedregel ikke skulle kreves kontoutskrift lenger. Dersom det unntaksvis er nødvendig å be om utskrift, skal det nå gjøres klart for klienten hvilke opplysninger det er behov for og hvorfor, slik at klienten kan «sladde» andre opplysninger fra utskriften før den legges fram for sosialtjenesten. Datatilsynet er fornøyd med at rutinene blir like på sosialkontorene, fordi dette berører helt grunnleggende personvernhensyn.
PERSONVERNRAPPORTEN Hva tjener naboen? Nordmenn har nysgjerrighetens nådegave. Takket være den har norske idrettslag og foreninger skaffet seg inntekter i mange år. Men hvor mye skal du få vite om naboens økonomi? I Norge har de offentlige skattelistene lang tradisjon. De har vært lagt ut til årlig gjennomsyn i mer enn 100 år. I butikken og på døra har du kunnet kjøpe hefter med den kommunale inntektslista. Overskuddet fra salget har gått til fotballaget og annet samfunnsgagnlig arbeid. Avisene har også vært påpasselige med å publisere “inntektstoppene” så snart listene er blitt lagt ut. Men de siste årene har utleggingen fått et nytt preg. Nettsteder og nettaviser har valgt å la skattelistene ligge tilgjengelig hele året, i søkbar form. Datatilsynet har arbeidet i flere år for å få til innstramminger. Finansdepartementet har lyttet: I 2003 kom forslaget om å stramme inn praksisen med videreformidling av disse opplysningene. I høringsbrevet viser departementet til at opplysningene i skattelistene ble brukt av kriminelle til å peke ut ofre, og at listene i noen grad ble brukt til uønskede kommersielle formål. Så hva er de mest synlige forandringene så langt? Jo, fra høsten 2003 er forutsetningen for å få skattelistene at opplysninger om fødselsdag og -måned, skatteklasse og gateadresse ikke blir gjort kjent. Dessuten skal videreformidlingen vare i bare tre uker, det samme tidsrommet som papirlistene ligger til gjennomsyn på ligningskontoret. I tillegg foreslo departementet en lov som sier at det bare er Skattedirektoratet som kan tilby skattelistene til publikum over nettet. Datatilsynet mener at forslagene var ønskelige og nødvendige, selv om tilsynet selv hadde foreslått en større innstramming. Nysgjerrigheten har fortsatt gode kår. Flere nettaviser har fremdeles skattelistene utlagt, flere måneder etter at de ifølge retningslinjene fra Finansdepartementet skulle ha tatt dem bort fra nettet. Bergens Tidende gir gratis likningsopplysninger fra 2000, 2001 og 2002, og Romerikes Blad tilbyr søk i skattelistene for 2002. VG på sin side har fjernet skattelistene, men tilbyr beregninger av brutto inntekt sendt på SMS, mot betaling. Scanpix) GLIMT Tilsyn avslører lav kunnskap 9 NRK og Aftenposten mest interessert Mediene følger med i hva Datatilsynet arbeider med. I 2003 fikk tilsynet 89 bestillinger fra pressen og andre om til sammen 430 dokumenter fra postjournalen. Tilsynet har registrert over 1500 nyhetsinnslag på medienes internettsider. Det var NRK og Aftenposten som hadde flest omtaler av Datatilsynets virksomhet. Datatilsynets tilsynsbesøk i 2003 viste at et flertall av de besøkte virksomhetene hadde liten kunnskap om regelverket og de prinsippene dette er tuftet på. Det ble avdekket flere tilfeller hvor ledelsen ikke hadde definert klare rammer for ansvarsforhold for behandlingen av personopplysninger. Det ble også registrert en manglende oversikt over hva slags personopplysninger som faktisk behandles. Mange ser dessuten ut til å oppfatte arbeidet med eksempelvis internkontrollsystem som en tung prosess som det fort blir til at man skyver foran seg. Tilsynsvirksomheten er nedfelt i lovverket som et viktig virkemiddel for å sikre et godt personvern. Datatilsynet gjennomførte 79 tilsyn i 2003. Det ble blant annet gjennomført ni tilsyn i primærhelsetjenesten, ti i større helseforetak. I kommunene var det 31 tilsyn. Kundesentre, butikk, taxi og lignende fikk elleve tilsyn, markedsførere fikk tre, kameraovervåking hadde ti tilsyn og det var to tilsyn i informasjonssystemet for Schengen. Det var 25 prosent færre tilsyn i 2003 enn året før, fordi Datatilsynet hadde mindre ressurser til dette arbeidet. Tilsynene viste følgende typiske avvik: • Uryddighet knyttet til ansvar og myndighet • Brudd på bestemmelser om internkontroll • Brudd på bestemmelser om informasjonssikkerhet
Page 1 and 2: PERSONVERNRAPPORTEN S 14 Krever spo
Page 3 and 4: PERSONVERNRAPPORTEN INNHOLD INNLEDN
Page 5 and 6: PERSONVERNRAPPORTEN Personvern er m
Page 7: PERSONVERNRAPPORTEN Kunde - enten d
Page 11 and 12: - Du skal som borger i størst muli
Page 13 and 14: - Vi forstår ikke lenger hvor mye
Page 15 and 16: PERSONVERNRAPPORTEN Elektroniske bi
Page 17 and 18: Scanpix PERSONVERNRAPPORTEN Hjemmes
Page 19 and 20: PERSONVERNRAPPORTEN KAMERAOVERVÅKI
Page 21 and 22: Med de nye mobiltelefonene kan man
Page 23 and 24: På Ullevål universitetssykehus er
Page 25 and 26: Opplysningene i abortregisteret er
Page 27 and 28: PERSONVERNRAPPORTEN Ikke anonym med
Page 29 and 30: Filmregissør Harald Zwart er grund
Page 31 and 32: I fjor så Datatilsynet nærmere p
Page 33 and 34: Kan arbeidsgiveren detaljkontroller
Page 35 and 36: KONTAKTINFORMASJON Postboks 8177 De

Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?