Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet
Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet
Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
PERSONVERNRAPPORTEN<br />
Ikke anonym<br />
med pseudonym<br />
I et pseudonymisert register er en persons<br />
identitet erstattet med en kode. Koden skal<br />
gjøre det vanskelig for eieren av registeret å<br />
vite hvem opplysningene gjelder, og samtidig<br />
gjøre det mulig å ta med nye opplysninger<br />
om riktig person.<br />
Det nye reseptregisteret er ett pseudonymisert<br />
register. Registeret for individbasert<br />
pleie- og omsorgstatistikk (IPLOS) et annet.<br />
Reseptregisteret trådte i kraft i slutten av<br />
oktober 2003, etter en rask behandling i<br />
Statsråd. IPLOS har ennå ikke trådt i kraft.<br />
Enkel idé<br />
Ideen med reseptregisteret er enkel: Helsestyresmaktene<br />
ønsker å følge befolkningens<br />
legemiddelbruk over meget lang tid. De vil<br />
også koble opplysningene sammen med andre<br />
registre. IPLOS-registeret er tenkt å bli<br />
pseudonymisert og obligatorisk. Staten ønsker<br />
å lage statistikk over pleietrengende pasienter<br />
i eget hjem. Også forslaget til<br />
IPLOS-forskrift gjør det mulig med<br />
sammenkobling med andre registre.<br />
<strong>Datatilsynet</strong> ser en personvernrisiko her:<br />
Det kan være uheldig at landsomfattende registre<br />
med store mengder sensitive opplysninger<br />
blir opprettet «for evig tid». Reseptregisteret<br />
og IPLOS-registeret bør etter <strong>Datatilsynet</strong>s<br />
mening baseres på at borgerne får<br />
anledning til å samtykke, eller at registrene<br />
får tydelige lovhjemler.<br />
Et personregister kan inneholde navn. Det kan<br />
være anonymt. Eller det kan være noe midt<br />
imellom: Pseudonymisert. Det er imidlertid ikke<br />
noe trylleformular for å ivareta personvernet.<br />
Sosialkomiteen på Stortinget advarte om<br />
at forvaltningens sult etter opplysninger om<br />
den enkelte er umettelig, og at «hele befolkningens<br />
livsførsel» derfor kan registreres.<br />
Ikke trylleformular<br />
Pseudonymisering er ikke et trylleformular<br />
som fjerner alle personvernulemper, bare et<br />
middel som vil kunne avhjelpe noen av dem.<br />
Jo større datamengde man har om en bestemt<br />
person, desto nærmere vil man komme identiteten,<br />
selv med pseudonym. Det vil være<br />
mulig, selv om det ikke er lov, å koble opplysningene<br />
til den personen de stammer fra.<br />
Pseudonymiserte registre sikrer ikke anonymitet.<br />
Det gjør at man må kunne stille<br />
strenge krav til begrunnelsen for hvert enkelt<br />
register. Personvernulempene ved registrene<br />
må også bli tilstrekkelig utredet. De må veies<br />
mot fordelene man ønsker å oppnå.<br />
HELSE OG FORSKNING<br />
27<br />
Pseudonymisering<br />
� Pseudonymitet vil si å benytte et påtatt navn.<br />
Ordet er fra før mest kjent i forfatterkretser,<br />
hvor forfattere skriver bøker under et annet navn.<br />
� Ved pseudonymisering tildeles en person et<br />
annet navn, et nummer eller en kode.<br />
Slik forvanskes muligheten til å avdekke den<br />
enkeltes identitet.<br />
� Pseudonymisering i helseregistre tilgodeser to<br />
hensyn: Det er vanskeligere å finne ut hvem<br />
eierne av opplysningene er, men likevel mulig<br />
å koble nye opplysninger til riktig person.<br />
Anonymisering<br />
� Anonym er gresk, og betyr ”uten navn”. I dag<br />
har det oftere den betydningen at noen ikke<br />
oppgir navnet sitt, eller at et dokument ikke er<br />
forsynt med opphavsmannens underskrift.<br />
� Anonymisering i registre vil si at registereieren<br />
helt fjerner muligheten for at en person kan<br />
gjenkjennes ved hjelp av de opplysningene<br />
som ligger i registeret.