Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet
Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet
Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Opplysningene i abortregisteret er å oppfatte<br />
som svært sensitive. Opplysninger om at<br />
man har bedt om og foretatt abort vil derfor<br />
kunne være svært stigmatiserende for den<br />
kvinnen det gjelder. Lov om svangerskapsavbrudd<br />
gir kvinner rett til selv å bestemme<br />
om et svangerskap skal avbrytes eller fullføres.<br />
Dersom opplysninger om at man har<br />
valgt å avbryte svangerskapet blir registrert,<br />
vil det etter <strong>Datatilsynet</strong>s skjønn kunne virke<br />
begrensende på selvbestemmelsesretten.<br />
I 2003 ga <strong>Datatilsynet</strong> en tidsbegrenset<br />
konsesjon på ett år til abortregisteret.<br />
Bakgrunnen var denne: Abortregisteret<br />
ble overført fra Statens helsetilsyn til Nasjo-<br />
Abortopplysninger er å betrakte som<br />
svært sensitivt materiale. Derfor har <strong>Datatilsynet</strong><br />
gitt konsesjon til Abortregisteret<br />
kun fram til 1. juli <strong>2004</strong>. (Foto: Scanpix)<br />
Tidsbegrenset konsesjon<br />
for abortregisteret<br />
Skal vi godta at aborter registreres? <strong>Datatilsynet</strong> er tvilende.<br />
nalt Folkehelseinstitutt (FHI) i begynnelsen<br />
av 2002. Mot utgangen av 2002 søkte folkehelseinstituttet<br />
om konsesjon for registeret.<br />
I forarbeidene til helseregisterloven går<br />
det fram at <strong>Datatilsynet</strong> bare kan gi konsesjon<br />
til opprettelse av sentrale, permanente<br />
helseregistre med få og «ikke spesielt sensitive»<br />
helseopplysninger.<br />
<strong>Datatilsynet</strong> fant heller ikke at dagens<br />
abortlov gir hjemmel for registeret.<br />
Konsesjonen er derfor gitt med virkning<br />
fram til lovhjemmelen foreligger, senest til<br />
1. juli <strong>2004</strong>.<br />
Fikk slettet opplysninger<br />
i psykoseregisteret<br />
Sentralkartoteket for alvorlig sinnslidende,<br />
kjent som psykoseregisteret, er ikke lenger i<br />
bruk. Men Riksarkivet oppbevarer det, av<br />
hensyn til forskningen. En person klaget, og<br />
har fått medhold i Personvernnemnda. Ikke<br />
bare navnet, men alle opplysninger om vedkommende<br />
skal slettes. Nemda kom til at<br />
personvernhensynene måtte veie tyngst i<br />
denne saken.<br />
<strong>Datatilsynet</strong>, som var imot videre oppbevaring<br />
av psykoseregisteret, er svært fornøyd<br />
med avgjørelsen.<br />
Helseregisterloven<br />
Helseregisterloven, som trådte i kraft<br />
1. januar 2002, gjelder for all elektronisk<br />
behandling av helseopplysninger i helsesektoren,<br />
enten dataene behandles i privat<br />
eller offentlig regi. Den gjelder også for<br />
manuelle helseregistre.<br />
Loven skal særlig ivareta disse tre forholdene:<br />
• Pasientens interesse i effektiv helsehjelp.<br />
• Den enkeltes personverninteresser.<br />
• Samfunnets interesse i at det drives<br />
forskning og lages statistikk.<br />
Hovedregelen i loven er at behandling av<br />
helseopplysninger krever samtykke.<br />
Personnavn tillatt i kun<br />
seks registre<br />
Personlige helseopplysninger kan ikke registreres<br />
hvor som helst. Bare seks norske registre<br />
har lov til å bruke helseopplysninger<br />
som kan spores tilbake til enkeltpersoner,<br />
uten at den enkelte blir spurt først. De seks<br />
er kreftregisteret, dødsårsaksregisteret, medisinsk<br />
fødselsregister, et register for vaksinasjonskontroll<br />
og to registre som er opprettet<br />
for å følge med på spesielt alvorlige<br />
sykdommer. Andre registre som ikke er basert<br />
på samtykke, må enten pseudonymiseres,<br />
avidentifiseres, eller ha konsesjon fra<br />
<strong>Datatilsynet</strong>.
Change language