Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet

More documents

Recommendations

Info

28 INNSPILL PERSONVERNRAPPORTEN Personvernet ut med morsmelka Jeg er nordmann og bor i USA. Det er mange ting som er flott ved å flytte til et nytt land. Men det er en del ting som også er merkelig. Jeg har en bestemt følelse av å bli registrert! På de fem årene jeg har vært her, har jeg fylt ut så mange skjemaer, tatt mengder av bilder, levert fingeravtrykk i fleng – og sågar urinprøver – at jeg har mistet tellingen. Og det er ikke bare myndighetene som samler informasjon om meg. Damen i kassa på Vons Supermarked spør alltid: “Do you want to use your Vons card and get a discount?” “Åh, nei”, sier jeg. “Jeg lar meg ikke lure. Du får ikke lov å registrere hvor mye sjokolade jeg har kjøpt, slik at du kan lure meg med mer reklame om sjokolade i postkassa!” Hun ser alltid like overrasket og dumt på meg. “Okay… what’s your phone number?” Sign here, please! USA har en formidabel papir- og datamølle av registreringer i alle retninger. Fingeravtrykk i banken, kameraer i immigrasjonsområdet, skjemaer og atter skjemaer. “Sign here, please!” og du har samtykket i noe du aldri får tid til å lese igjennom. De blir sure hvis du forsøker å lese hva som står. Informasjonen blir ikke bare samlet og lagret. Den blir også solgt. Til de mest utenkelige steder... for masser av penger. Tilsynelatende er det en ufarlig utveksling av informasjon som foregår. Det får som oftest ikke de helt store konsekvensene for deg som enkeltindivid. Men av og til får denne informasjonsutvekslingen stygge følger, og kommer deg virkelig nært inn på livet. For noen kan det til og med ødelegge det… Da jeg kom hit i 1998, var det mange ting å sette seg inn i. Etter flere måneder forsto jeg at jeg skulle ha skaffet meg førerkort innen ni dager etter at jeg kom. Men det skulle skjedd etter at jeg hadde fått nytt personnummer. Jeg skulle også skaffet meg sykeforsikring, som kostet penger. Forsikringsselskapet kunne i sin tur nekte meg sykeforsikring hvis de syntes jeg var et skrøpelig individ. Og så videre, og så videre. Jeg var veldig nervøs da jeg skulle svare på alle spørsmålene. Turte jeg å fortelle at jeg hadde hatt lungebetennelse da jeg var sju år? Eller var det noe de kanskje visste allerede? Amming og personvern For litt over to år siden fikk min kone og jeg en gledelig nyhet: Vi ventet barn! Det skulle bli spennende å få en ny verdensborger, tenkte vi. Det ble oss fortalt at han burde bli en amerikansk verdensborger. Hvis ikke, kunne vi få masse problemer Harald Zwart � Yrke: Filmregissør � Født: 1965 i Nederland � Oppvokst: Fredrikstad � Bosted: Los Angeles, California � Laget filmene Hamilton, One Night at McCool's og Agent Cody Banks. � Har mottatt et stort antall internasjonale priser for sine reklame- og kortfilmer. med immigrasjon. Ja vel, tenkte vi – det blir fint med et amerikansk barn, også. Vi oppsøkte en fødselslege, som etter å ha svart godt på alle våre spørsmål ble den legen vi ønsket å bruke gjennom svangerskapet. Derfor var det helt naturlig at vi lot oss registrere i hans kartotek. Vi spurte spesifikt om informasjonen om oss ville bli behandlet konfidensielt, og fikk beskjed om at den selvsagt bare ville bli gitt til relevante mottakere. Det slo vi oss til ro med. Derfor ble vi aldri så lite overrasket da det noen måneder senere kom en FED-EX pakke til kontoret vårt fra en av de største produsentene av morsmelkerstatning her i USA. I pakken fant vi lykkeønskninger med våre navn, kostbare brosjyrer om firmaets produkter og to flasker med formula til barnet
Filmregissør Harald Zwart er grundig registrert i USA. Raus spredning av personopplysninger fører blant annet til en uønsket flom av produktreklame. Foto: Jørgen H. Walther som skulle komme. Vi stusset over hvordan de kunne vite at vi ventet barn. Var det Vons-damen eller legen som hadde sladret? Min kone husket at hun hadde skrevet kontoradressen på registreringsskjemaet til legen. Samtidig hadde vi gitt telefonnummeret vårt til Vons-damen... Nei, det var ikke lett å spore. Der og da ble vi i hvert fall sikre på at vi var FOR amming – og personvern! Velkomstpakkene fra formulaprodusentene ville ingen ende ta. På sykehuset ble vi nærmest oversvømt. Vi spurte en av sykepleierne om invasjonen av morsmelkerstatning var noe alle opplevde? Hun lukket døra ut til gangen, dempet stemmen, og skapte en konspiratorisk stemning på rommet vårt. “Er det ikke sykt?” sa hun, og fortsatte: “Vi har egentlig ikke lov å anbefale det ene eller det andre til nybakte mødre. Vi skal forholde oss nøytrale.” Vi ville gjerne vite hvorfor, så lenge morsmelk er påvist å være best. Sponser formulaselskapet fødeavdelingen? Sykepleieren ble stille… Vi følte oss som om vi var i gamle DDR. Hun fortalte at barselsykepleierne hadde en stilletiende avtale om å påvirke kvinner i retning av å amme. Men det var en tøff konkurranse. Tilgangen som formulaselskapene hadde til privat informasjon, gjorde at de alltid kom sykepleierne i forkjøpet. Jeg jobber selv med reklame og vet godt hvor sterkt produsenter forsøker å påvirke brukermassen. Derfor er jeg ikke overrasket over at markedsføringen forsøker å fortelle “Vi godtar altfor mange selvfølgelige regler, vi stiller altfor få spørsmål, og lar oss provosere for lite” at kunstige produkter er like gode eller bedre enn de naturlige. Det som overrasker meg, er den korte tiden det tok fra vårt første besøk hos legen, til FED-EX-pakken dukket opp på døren. Hvordan kunne formulaselskapet være så sikre på at vi fortsatt var gravide? Ville de brydd seg om våre såre følelser ved å motta en slik pakke ved et eventuelt svangerskapsavbrudd? Vent nå litt Vi godtar altfor mange selvfølgelige regler, vi stiller altfor få spørsmål, og lar oss provosere for lite. Det er jo så forbannet vanskelig å få gjort noe med det også. Informasjonsteknologien utvikler seg raskere enn lovverket som skal beskytte oss. Det blir satt ny presedens for hva som er tillatt å gjøre overfor enkeltindivider. De som er frekke nok vet å utnytte situasjonen før smutthullene er tettet. Og så får det lov å “bare bli slik”. Det er da vi trenger vakttårn, en sterk og nøktern institusjon, som ser poengene i å debattere og som har verktøy til å si: NEI, vent nå litt! En samarbeidspartner som ser muligheter for overtramp der andre ser bare løsninger. Det skal et ressurssterkt organ til for å skue de langsiktige virkningene av registreringssamfunnet og som kan sette grenser. HARALD ZWART
Page 1 and 2: PERSONVERNRAPPORTEN S 14 Krever spo
Page 3 and 4: PERSONVERNRAPPORTEN INNHOLD INNLEDN
Page 5 and 6: PERSONVERNRAPPORTEN Personvern er m
Page 7 and 8: PERSONVERNRAPPORTEN Kunde - enten d
Page 9 and 10: PERSONVERNRAPPORTEN Hva tjener nabo
Page 11 and 12: - Du skal som borger i størst muli
Page 13 and 14: - Vi forstår ikke lenger hvor mye
Page 15 and 16: PERSONVERNRAPPORTEN Elektroniske bi
Page 17 and 18: Scanpix PERSONVERNRAPPORTEN Hjemmes
Page 19 and 20: PERSONVERNRAPPORTEN KAMERAOVERVÅKI
Page 21 and 22: Med de nye mobiltelefonene kan man
Page 23 and 24: På Ullevål universitetssykehus er
Page 25 and 26: Opplysningene i abortregisteret er
Page 27: PERSONVERNRAPPORTEN Ikke anonym med
Page 31 and 32: I fjor så Datatilsynet nærmere p
Page 33 and 34: Kan arbeidsgiveren detaljkontroller
Page 35 and 36: KONTAKTINFORMASJON Postboks 8177 De

Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?