32 ARBEIDSLIV PERSONVERNRAPPORTEN Arbeidsgiver skulle nok gjerne likt å vite mest mulig om deg. Men det finnes nedfelt rettigheter for deg som arbeidstaker. (Foto: Scanpix)
Kan arbeidsgiveren detaljkontrollere deg? <strong>Datatilsynet</strong> har sett at arbeidsgivere har lyst til å bruke data om de ansatte til særlig tre ting: • Beregning av prestasjonslønn • Ressurs- og bemanningsplanlegging • Måling og individuell oppfølging I slike tilfeller er det viktig at medarbeiderne får vite hvilke opplysninger som skal registreres, og ikke minst hvordan de skal brukes. Når det gjelder målinger for ressursog bemanningsplanlegging, bør det være nok å vite hvordan et team eller en gruppe presterer – ikke enkeltpersoner. Selv om for eksempel telefonsystemet i en salgsvirksomhet registrerer trafikken på hver enkelt – hvor mange oppringninger, hvor mange svarte og ubesvarte, vente- og svartider – mener <strong>Datatilsynet</strong> at statistikken bør lages på gruppenivå. Ved måling for individuell oppfølging, må den som blir målt, samtykke. <strong>Datatilsynet</strong> stiller likevel spørsmål ved hvor frivillig et samtykke i arbeidslivet er, særlig i et arbeidsmarked med mange ledige. Medlytting – og avlytting I Norge er det blitt flere og flere telefon- og kundesentre, såkalte callsentre. De tilbyr oftest tjenester til andre virksomheter: salg, markedsføring og ordrehenting. Her sitter mange mennesker sammen i lokalet, med telefonen som sitt viktigste verktøy. I mange slike virksomheter kan lederne gå inn og overhøre telefonsamtaler mellom medarbeideren og kunden. Formålet er som regel opplæring. Men overhøringen kan skje på flere måter: Ved medlytting kobler sjefen seg til samtalen ved hjelp av et ekstra telefonsett, direkte på den ansattes telefon. Sjefen sitter altså like ved. Avlytting kan derimot skje uten at den ansatte trenger å være oppmerksom på det. Hva skal arbeidsgiveren din få lov å vite om deg? I utgangspunktet kan han finne ut alt, det sørger teknologien for. Men det er nokså lite han har krav på å få vite. Personvern i arbeidslivet � Problemstillinger knyttet til personvern i arbeidslivet er ett av de områdene hvor <strong>Datatilsynet</strong> mottar flest henvendelser. Henvendelsene kommer fra både arbeidsgivere og ansatte. � Pågangen skyldes i stor grad de mulighetene til detaljoppfølging, kontroll og overvåking av arbeidstakere som ny teknologi gir. Det dreier seg vanligvis om innsyn i e-post, kontroll av telefonbruk og Internett. Sjefen kobler seg inn på samtalen fra et annet sted, eller samtalen blir spilt inn. Forskjellen er klar: Personverntrusselen er større ved avlytting enn ved medlytting. Avlytting skjer oftest i det skjulte – ved medlytting er det klart for arbeidstaker at kontrollen faktisk skjer. <strong>Datatilsynet</strong> utførte i fjor elleve tilsyn knyttet til arbeidslivet, med særlig vekt på kundesenterbransjen. Her som ellers var det et tydelig trekk at virksomhetene ikke kunne vise fram noe internkontrollsystem. De kunne derfor ikke dokumentere at de har gode nok rutiner når det gjelder de ansattes rett til innsyn i hva som er registrert av opplysninger, retting og sletting. Kjennskapen til personopplysningsloven var gjennomgående lav i de virksomhetene som ble besøkt. Tillitsvalgte får innsyn i lønnsopplysninger I 2001 avgjorde <strong>Datatilsynet</strong> at arbeidsgiver ikke kunne utlevere lønnsopplysninger til tillitsvalgte i forkant av lønnsforhandlingene, uten samtykke fra arbeidstaker. Det var bare få unntak fra regelen. Etter at <strong>Datatilsynet</strong>, på oppfordring fra LO, igjen har vurdert spørsmålet, er enkelte vurderinger nå endret. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig for tillitsvalgte å få opplysninger om de ansattes lønn på gruppenivå i forbindelse med lønnsforhandlingene. Det vil si at de får oppgitt hvilken lønn personer i gitte stillingskategorier har, uten at lønnen knyttes direkte til enkeltpersoner. Innsyn på individnivå, der det er færre enn fem ansatte i en stillingskategori, kan imidlertid nå gis dersom den tillitsvalgte skriver under på en taushetserklæring. Siden offentlighetsloven fører til at opplysninger om lønn i hovedsak er tilgjengelig i offentlig sektor, får den nye muligheten til å innhente opplysninger om lønn på individnivå størst virkning i privat sektor.
Change language