Personvernrapporten 2004 - Datatilsynet

PERSONVERNRAPPORTEN
Elektroniske billetterings- og betalingssystemer,
GPS-teknologi og videokameraer kan gi
svært detaljerte opplysninger om hvor og
hvordan den enkelte beveger seg. Den som
har kontroll med slike hjelpemidler, vet hvor
du er eller har vært, vet når du var der, vet
hvordan du reiste og hvor du kom fra. De
elektroniske sporene dine kan også fortelle
hva du gjorde der.
– På stadig flere områder kommer det systemer
som gjør at den enkeltes bevegelser
blir registrert, forteller Ove Skåra, informasjonssjef
i Datatilsynet.
– Som reisende er du ikke lenger anonym.
Du legger igjen mange spor etter deg, enten
du kjører bil eller bruker annen transport.
De gode formålene
Datatilsynet er opptatt av denne utviklingen.
Skåra sier at registreringen ofte er begrunnet
i gode formål.
– I Samferdselsdepartementets IKT-strategi
«Fra A til B… Bedre, tryggere og mer effektiv
transport – med IKT» er det et uttalt
mål at mer bruk av informasjonsteknologi
skal gjøre samferdselen sikrere, utnytte kapasiteten
bedre og øke nytten for brukerne.
Departementet peker på økonomi og miljø,
og sier at begge deler blir bedre. Men utviklingen
reiser også spørsmål for personvernet.
Øker kravet om ulike former for registrering,
minsker muligheten din for å ferdes uten å
legge igjen spor. Økt registreringsnivå, med
innsamling av store mengder personopplysninger
på nye felter, øker også risikoen for at
opplysningene kan komme på avveie eller
misbrukes.
Vil ha oversikt
Datatilsynet har et bestemt inntrykk av at
personvernhensyn i liten grad er blitt vurdert
når det kommer nye tiltak på samferdselssektoren.
Tilsynet har derfor satt i gang et prosjekt
for å få en mer systematisk oversikt over
ALT ER SPORBART
15
Du er ikke
anonym i trafikken
Veitrafikken er en av arenaene som blir stadig
mer overvåket. Datatilsynet krever sporingsfrie
alternativer for passering av bomstasjoner.
Elektronisk styrt samferdsel
� Elektroniske bomstasjoner blir innført flere og
flere steder. En uheldig bieffekt er at det er lett
å identifisere bilene som passerer
� Det er en risiko for at de innsamlede opplysningene
kan spres videre
� Problemet gjelder ikke bare bilen, men også
billettering på andre transportmidler.
Personvernhensyn blir i altfor liten grad vurdert
når det innføres nye tiltak i norsk samferdsel
hvor mye registrering det gjøres i sektoren og
hvilke nye tiltak som er under planlegging.
Tilsynet spør: Hvilke opplysninger samles
inn? Hvilke situasjoner gjelder det? I løpet av
våren håper Datatilsynet å ha fått dannet seg
en god oversikt. Tilsynet vil også utarbeide en
juridisk vurdering omkring retten til å kunne
ferdes uten å måtte legge fra seg personopplysninger.
Bomstasjon uten bom
Et fenomen tilsynet allerede har tatt standpunkt
til, er de nye, helautomatiske bomstasjonene.
– Vi krever at det må finnes reelle alternativer
for sporingsfri passering i bomstasjoner
i Norge. Det må være mulig for den enkelte
å velge om passeringene skal registreres eller
ei. Husk at et av de av grunnleggende personvernprinsippene
både nasjonalt og internasjonalt
er retten til i størst mulig grad å
kunne ferdes fritt, uten å legge igjen spor
eller bli registrert, sier Skåra.