Unikum 03 Mars NETT

REVIEW: ELDEN RING // FESTIVAL- OG KONSERTSOMMEREN // ON A ROAD TRIP TO UKRAINIAN BORDERS

20 ÅR MED

TRENINGSGLEDE!

LEDER

INNHOLD

HVA ER KULTUR? 4 The Genetic Lottery

6 Det store valget

En oppløftende utgave om kultur, et

tema som ble bestemt i god tid før

Ukraina ble invadert, blir nå preget

av en bitter ettersmak. Utgaven vil

fortsatt handle om kultur i forskjellige

former, men jeg ser bare på alle

tankene og perspektivene vi heller

kunne tatt opp i stedet. Noe som

skulle være en optimistisk utgave,

med hva vi kan se fram til av konserter,

nye spill og studievalg, blir

nå nesten litt malplassert.

På likt som vi kan glede oss til en

sommer preget av lite koronarestriksjoner,

blir nå sykehus, barselavdelinger

og barnehager i Ukraina

skutt og bombet. Alt føles så feil, og

det er jeg nok ikke alene om. Mange

føler på skam, frykt, sorg, redsel

blant mer. Dette er ikke en lett tid,

og vi sitter egentlig veldig greit i det,

i forhold til andre.

om mangelen av dekning på denne

krisen trigger noen, men jeg håper

at denne utgaven likevel kan ha en

funksjon. Kanskje da til å flytte fokuset

bort fra alt som er vanskelig.

Jeg håper vi alle kan favne om hverandre,

ukrainske flyktninger, så

vel som russere. Det er ikke russere

sin feil at de har en farlig leder. I tillegg

håper jeg at vi alle lærer litt av

denne opplevelsen, og kan omfavne

og vise nestekjærlighet til flyktninger

fra resten av verden også.

Til alle berørte; jeg ser dere, jeg lytter,

og jeg beklager.

Jeg oppfordrer alle som har noe på

hjertet til å ta kontakt med oss; vi

publiserer gjerne!

8 Korona, kultur og konsertsommeren 2022

15 Vervsutlysninger

16 Bjørn-Martin (26) tar master, jobber i Oxford

Research og er medlem av nemnd

20 Review: Elden Ring

27 Lunsjdialog: En kristen feminist

29 Quiz og Gladnyheter

30 Short Story: Everything is Allowed

34 Konsert og kulturlivsbransjen

36 Akademia i morgen

38 Oppskrift: Sprø, panert kvit fisk

40 Unikum prøver: Digital ferie

42 On a Road Trip to Ukrainian

Borders With a Rock Band

Det er så mye jeg skulle ha sagt, gjort

og skrevet, men tiden strekker ikke

til i denne utgaven. Jeg beklager

Anja Kathrine Laland

redaktor@unikumnett.no

922 944 57

Redaksjon:

UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder

POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S

BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S

ORG.NR.: 984 544 677

TELEFON: 911 45 962

EPOST: redaktor @unikumnett.no

NETTSIDE: unikumnett.no

TWITTER: twitter.com/unikumnett

FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum

INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett

Publisert Mars 2022

Utgave nummer 03

Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre

institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er

politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.

Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler

du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt

av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.

ANSVARLIG REDAKTØR :


REDAKTØRER:

Ansvarlig redaktør Anja Kathrine Laland

Nettredaktør Anjali Mariampillai

Nyhetsredaktør Marie Mortensen

Kulturredaktør Adrian McAllister

Fotoredaktør Tobias Strædet Jacobsen

Debattansvarlig Johan Pedersen Betsi

GRAFISK ANSVARLIG:

Hoda Salman

FORSIDE:

Anje Kathrine Laland

JOURNALISTER/SKRIBENTER:

Adrian McAllister, Anja Kathrine Laland, Helene

Solberg, Ingrid Nordvik Krossbakken, Johan Betsi,

Mariana Hoefel, Marie Mortensen, Nataliya Pavljuk

Tobias Klausen

FOTOGRAFER:

Anja Kathrine Laland, Ingrid Nordvik Krossbakken, Marius

Jahnsen

DESKEN:

Alexander Horpestad, Anja Kathrine Laland, Anjali

Mariampillai, Hoda Salman, Halvor Nyhus Hagen, Johan

Pedersen Betsi, Tobias Klausen

KORREKTUR:

Alexander Horpestad, Anja Kathrine Laland, Anjali

Mariampillai, Hoda Salman, Johan Pedersen Betsi,

DAGLIG LEDER:

Halvor Nyhus Hagen

TRYKKING:

Bjorvand & Co

OPPLAG:

350

MARS 2022 UNIKUM NR 03 3

MENINGER

The

Genetic Lottery

by Mariana Hoefel

Master‘s Student of English Literature

When I walked out of the Colorline´s

main entrance in the sentrum of Kristiansand,

little did I know what kind of

world waited for me on the other side

of that bumpy journey across the Nordic

Sea.

I took a deep, tired breath while professionally

gathering my set of purple

suitcases in preparation for the walk

into the unknown. I looked around and

tried to make sense of the place: I needed

a taxi, a paracet, and some urgent

sense of familiarity.

South Americans like me know very

little about a northern country like Norway.

Scandinavia sits ten thousand kilometres

from Brazil, in a north-bound,

steep line that connects fun-filled tropical

summers to cosy white winters.

pastures. Oh, yeah, there are those of us

who can say a mispronounced skål before

cheekily sipping their drinks, but

that´s about it! I was in for the cultural

journey of my life.

Six months later, there I was, sitting

cross-legged worried about how short

my dress was. In black pantyhose without

shoes, hugging the flowery pillow

against my stomach. I was guarding

myself. I looked around and saw faces,

smiles, and intoned sounds uttered in a

language which I had never ever (ever!)

heard before. My attuned brain failed

in trying to locate known signifiers in

that social context. Everything was

strange, unfamiliar. There I was, at a

Norwegian birthday party, proving José

Saramago‘s idea that we have to leave

the island in order to really see it.

In direct geographical opposition, all

the symbols that inform our knowledge

regarding Norway are limited to fjords,

Vikings, and little red wooden houses

surrounded by vast wide snow-covered

Never before had I seen with such clarity

the social context in which I was

born and raised. The strength of the

cultural marks of my land and my people

shapes the world I see and inhabit.

4

MENINGER

Illustrasjoner: AdobeStocks // naty_lee

This lens only becomes visible when focused

on the opposite, on what is different

for the well-trained eye.

Physically distant parents and children

exchanged discreet and strange smiles.

Farewells were given with informal waves

in the distance, when the son, the

mother, the aunt said goodbye to leave.

There was an absence of loving body

language towards the other. The warm

touch on the leg that did not happen.

The hug from the relative, who always

pinches your ears, ruffles your hair and

asks how you‘ve been feeling. The mother

did not put her adult child on her

lap while speaking in a baby‘s voice that

humiliates him in the purest expression

of intimacy. There was no ‘xipá’

of the big sister‘s hand meeting the left

butt cheek of the little sister, while she

walked by carrying a wobbly cake full

of candles. No long and loud laughs to

make my soul feel alive while I walked

back from the bathroom. Hands avoided

the gestures that waltz in tune with

the words.

My brain kept asking me where had the

spontaneous happiness of simply being

with family gone!? There I was, overwhelmed,

with arms and hands and fingers,

lost in the coldness of distance. I

no longer knew how to move, what to

say, or how to say it. How to be Latin

American in the absence of heat.

A few weeks before, I had heard a

Norwegian friend say between sips of

beer: „we won the genetic lottery: we

were born in a Scandinavian country.“

I remember thinking to myself: “oh,

wow, I am not so sure about that” while

I smiled in resignation and mentally

hugged my Brazilian shoulders in acknowledgment.

Norway is rich, but the

wealth of South Americans has a different

shape, it is deeper and more diverse.

Perhaps we ‘melted’ our riches

into pure liveliness!

We have heat in our veins, a smile on

our face, passion in our chest. Do I say

that to my wonderful Norske venner?

Nei, it isn´t necessary. The energy that

we emanate definitely reaches them

while they look at us curiously and

thirstily.

Thank you, dear Nordmann, for showing

me how lucky I am for having

been born in Latin America. We, children

of the sun, have also won the

fantastic genetic lottery! Being South

American is also a gift.


AK TUELT

Det STORE

VALGET

Victoria Smuk

Skribent

15. april. Hva tenker du på når

du ser den datoen? Jeg vil tippe

at du tenker på Samordna Opptaks

frist for å søke høyere utdanning.

Studievalg. Et av de største valgene vi

tar i livet. Jeg trodde hvertfall at det var

det. Ingenting føltes viktigere for meg på

videregående enn det å finne ut hva jeg

vil med livet mitt. Jeg ville legge planer

for livet. Bli voksen. Ironisk nok føler jeg

meg fortsatt ikke voksen i en alder av 20,

og halvveis i en bachelorgrad. Jeg håper

det får deg til å føle deg bedre med deg

selv, og kanskje klarer du å senke skuldrene

litt mer etter å ha lest om mine tanker

rundt studievalg.

Jeg studerer økonomi og administrasjon

(økad), og er nå på andre året i bacheloren.

Egentlig var planen min å studere

markedsføring og ledelse, et studie som

sannsynligvis hadde vært ganske mye

enklere for meg som var dårlig i matte

før jeg starta på økad. Men er det enkle

virkelig alltid det beste?

15. april 2020 begynte å nærme seg med

stormskritt. Jeg skulle til å avslutte videregående,

og jeg var fast bestemt på å studere

markedsføring, helt frem til noen

uker før fristen. Etter å ha snakka med

mamma, som har master i økonomi, fikk

jeg plutselig for meg at jeg ville søke økonomi

og administrasjon.

AK TUELT

Først tenkte jeg å sette økonomi på andreplass,

men fant etter hvert ut at jeg

ville utfordre meg selv ved å søke det på

førsteplass. Jeg tenkte først og fremst på

at jeg da får muligheten til å bli siviløkonom,

men også på at matte- og tallfagene

blir en stor utfordring for meg.

Det gir kanskje ikke helt mening for deg

som leser dette at jeg valgte et studie på

grunnlag av flere muligheter for master

og for å utfordre meg selv. Likevel er jeg

glad jeg valgte økonomi fremfor markedsføring,

siden det er et veldig allsidig

studie.

Jeg elsker fortsatt ikke tall og matte. Jeg

vet heller ikke om jeg vil fortsette med

økonomi-master etter bacheloren. Det

jeg vet er at jeg har utvikla meg enormt

både faglig og personlig etter å ha flytta

til Kristiansand, og at uansett hva jeg

finner ut at jeg vil jobbe med, blir økonomigraden

min å komme til nytte. Utdanning

er sjeldent bortkastet.

Poenget med å studere er (som oftest) å

få en jobb. Aller helst en jobb vi faktisk

liker. Ofte tenker vi at å velge feil utdanning

= en jobb vi ikke liker. I noen tilfeller

vil jeg si det stemmer, men absolutt ikke i

alle. For hva er egentlig «feil» utdanning?

Er det kjedelige fag? Min erfaring er at

mange fag som først virker kjedelige, kan

bli spennende om man setter seg inn i de.

I tillegg vil jeg tro at alle studier har et par

kjedelige fag, men det er fag du kanskje

kan få bruk for i fremtiden. Og om studiet

med et par kjedelige fag kan gi deg

en jobb du liker er det kanskje verdt det!

Jeg prøver forresten ikke å si at studievalg

er enkelt for alle, eller at man bør

presse seg gjennom dødskjedelige studier.

Studievalg var kjempevanskelig for

meg, og jeg vet fortsatt ikke nøyaktig hva

jeg «vil bli».

Med det sagt, tror jeg det er viktig at vi

husker på at bacheloren du har, ikke

nødvendigvis tilsier akkurat hva du MÅ

jobbe med. Jeg som går bachelor i økad

er for eksempel ikke dømt til en jobb på

et kontor med regnskap. Selvsagt er ikke

alle studier like generelle som økad, men

uansett hvilket studie man går for tror

jeg det finnes flere muligheter enn de

fleste av oss er klar over.

Om jeg kan komme med to tips til dere,

vil jeg anbefale å ikke kun lene seg på utdanninga

si. Lev et liv utenom studier, og

dyrk andre interesser også. Fordyp deg i

fagområder også utenfor studiet. I tillegg

vil jeg si det er viktig å tenke langsiktig

og å ha mål, men ikke vær redd for å endre

mål og retning etter å ha starta på en

utdanning.

Som dere kanskje har skjønt har denne

studievalgsreisen vært veldig turbulent

for meg, og det er den egentlig enda. Jeg

aner ikke hva jeg vil til neste år når jeg

blir ferdig med bacheloren. Det er helt

greit og menneskelig om du heller ikke

vet det, til og med hvis du som meg er

midt i en bachelor. Det er også helt greit

å være 1 av 5 studenter som bytter utdanning.

Bare husk at det enkle valget

ikke trenger å være det beste. Det var det

hvertfall ikke for meg.


KULTUR

KORONA, KULTUR OG

KONSERTSOMMEREN 2022

Foto: Anja Kathrine Laland

// Kick Nattklubb og Scene

Marie Mortensen

Nyhetsredaktør

Med en hverdag som går mot det mer normale etter 2 år med pandemi og inngripende

tiltak, kan vi endelig skimte lys i enden av tunnelen for kulturtilbudet.

Sommeren som flere forbinder med konserter og festivaler har vært veldig annerledes

de to siste årene. Denne sommeren virker til å bli en oppløftende en,

med få til ingen tiltak, håper vi at sommeren 2022 igjen kan prydes av artister

på scenen og dansende festivalfolk.

Til denne artikkelen har vi snakket med Mira

Svartnes Thorsen fra Dirty Old Town, en arrangør

i Kristiansand og Cathrine Sørensen fra

Måkeskrik. Dirty Old Town arrangerer blant

annet festivaler og konserter her på Sørlandet.

Måkeskrik er en festival som foregår på

sommerstid og blir arrangert av foreningen

Måkeskrik.

Planlegging under en

krevende tid

Man kan selv tenke seg til å planlegge en festival

under en spredende pandemi som har vart

i 2 år er krevende og kanskje til tider nesten

umulig. Måkeskriks festivalsjef Cathrine be-

skrev det selv at det har vært ganske så krevende.

De har vært heldige i den forstand at

de ikke har løpende kostnader med lønn, husleier

etc. Festivaler i deres størrelse kan planlegges

og ikke minst rigges opp mye raskere

enn de største. Hun forteller videre at det er

både vanskelig og demotiverende å bruke tid

og penger på noe man vet har stor sjanse for

å bli avlyst.

– Det er skummelt å bruke penger på et arrangement

som kanskje publikum ikke tør å kjøpe

billett til, forteller Cathrine.

8

KULTUR

Dirty Old Town har arrangert flere konserter

og festivaler, der også en del har blitt avlyst.

Når det kommer til å skaffe artister til konsertene

uttrykker Mira at det er lett. Hun forklarer

videre at alle er spillesugne og gleder seg

over å få møte folk igjen og at stemningen på

konsert er elektrisk.

Måkeskrik er en festival som drives hovedsakelig

på dugnad, og Cathrine forteller at det

i fjor var så og si umulig å skaffe frivillige til

festivalen. De har heldigvis en god gjeng som

stiller opp år etter år. Mange av dem stiller opp

under hele festivalen, og mer enn påkrevd. For

festivalen er de frivillige superviktige for festivalen

og dens eksistens. Cathrine påpeker

at uten de frivillige hadde det ikke blitt noen

festival.

Festvalsjef for Måkeskrik, Cathrine

Sørensen - og Kid. // Foto: Privat

Mira som har ansvaret for utvikling og administrasjon

i Dirty Old Town, forteller litt om de

sin erfaring.

– Altså, nå som vi er kvitt pandemien, kommer

det en krig i fanget på oss. Men vi går på med

livsgnist og glede. Heldigvis bor vi i Norge,

verdens beste land, sier hun.

Når det kommer til planlegging av festivaler

og konserter, må det gjerne være noen artister

som kan stille. Måkeskrik har på sin side

ikke hatt et problem med å booke artister til

festivalen. Cathrine forteller at noen kanskje

har en utfordring i tilfeller der en artist har

spillejobber som har vært flyttet både et og to

år, og dermed har vært booket for lengst og er

opptatt. Når det kommer til å få internasjonale

artister til landet ser det også lysere ut, men

det kan jo alltids være litt mer skjær i sjøen der

nå enn pre covid tider.

Adm. Dir/Daglig leder i Dirty Old Town,

Mira Svartnes Thorsen // Foto: Privat

Med tanke på å få skaffet frivillige til Dirty Old

Town forteller Mira at de vanligvis har hatt

veldig lett for å få frivillige, og at folk trives og

kommer tilbake år etter år.


KULTUR

Et nølende publikum?

Om publikumet har blitt nølende nå legger

ikke Måkeskrik merke til. Cathrine forklarer at

de fleste som opprinnelig hadde kjøpt billetter

til 2020 og 2021 har beholdt den, og at de selger

jevnlig billetter. Når det er sagt så synes hun

ikke det vil være overraskende om publikumet

sine kjøpsvaner har endret seg.

– Etter to år med Netflix og Chill, er det nå bare

Netflix og litt for trange yogabukser igjen. Folk

er forsiktige, mye mer enn de trenger. Jeg tror

vi har glemt litt hvordan vi er sosiale og hvor

fantastisk deilig det er å bli kjent med fremmede,

møte venner og bekjente helt tilfeldig og

oppleve at noen øser ut hjertet sitt fra scenen.

– Man blir jo avventende til mye. Samtidig så

er vel mennesker sånn at vi tilvenner oss til

nye ting og så snur vinden og så tilvenner vi

oss på ny igjen, forteller hun.

Sofaen er vår største konkurrent, og det er

kliss likt over hele landet. Det skal bli så innmari

deilig når vårsola kommer og vi kan få

en forløsning på denne husarresten. Ja til fest,

fanteri og følelser, forteller Mira med begeistring.

Dirty Old Town har i kontrast merket at folk

har blitt litt mer nølende med å bestille billetter

og gå på konserter med tanke på korona.

Foto: Marius Jahnsen // Bendiksbukta

10

KULTUR

Foto: Anja Kathrine Laland // Caledonien Hall


KULTUR

Blir det festival stemning i år?

På nettsiden til Måkeskrik fremkommer det at de

har 10 års jubileum, hvordan tenker de å feire det?

Dirty Old Town har arrangerer Ravndalen live i

sommer, og her kan du blant annet se Madrugada og

Dumdum boys. Mira sier at de har lagt inn en periode

fra 15. juli til 30. juli.

Mira tilføyer til slutt at;

Vi feirer med å booke et så bra program som mulig

og har lagt ekstra penger i bookingbudsjettet enn

vanlig, så det håper vi publikum vil merke, forteller

Cathrine.

– Vi vil ha et levende kulturliv, mer menneskelig

samhold. Vi vil ha fred og vi vil ha et sosialt rettferdig

lavutslippssamfunn. Vi tror på kraften i musikk

og kunst og kultur - kjærlighet, ass!

Hun vil også nevne at Måkeskrik er en festival som

du gjerne kan oppdage ferske band ganske tidlig før

de virkelig slår gjennom.

Hun avslutter med å nevne de artistene de har annonsert

så langt;

Kvelertak, Honningbarna, Blomst, Death by Unga

Bunga , Combos, Lüdo, og Daufødt.

Det er definitivt ikke tvil om at den kommende festival-

og konsertsommeren blir en å huske, med så

mange bra festivaler og konserter på agendaen denne

sommeren. Vi håper på en mer eller mindre koronafri

sommer og at folk igjen samles på konserter

og festivaler og skaper sommerminner for livet ut.

Kom dere ut, og nyt musikken

og varmen til sommeren!

12

Foto: Anja Kathrine Laland // Bendiksbukta

NOEN KOMMENDE FESTIVALER

OG KONSERTER HER PÅ

DET GLADE SØRLANDET

KULTUR

Heimover, Åmli i Aust Agder

10.-11. juni

Sommerbris, Odderøya i Kristiansand

17.-18. juni

Halvøya, Odderøya i Kristiansand

24.-25. juni

Risør Kammermusikkfest, i Risør

28. juni- 3. juli

Konsert med Trond og Bjørn, i Lindesnes

1. juli/ 19:00

Palmesus, bystranda i Kristiansand

1.-2. juli

Tromøyfestivalen på Arendal Herregaard,

Tromøy utenfor Arendal

1.-2. juli

Skral, Groos i Grimstad

5.-6. juli

Måkeskrik, Odderøya i Kristiansand

8 & 9. juli

Spornesfestivalen, Tromøy utenfor Arendal

8.-10. juli

Canal Street, Sam Eydes plass i Arendal

og på Hove Amfi utenfor Arendal

27.-30. juli

Ravnedalen Live, Ravnedalen naturpark

29.-30. juli

Foto: Anja Kathrine Laland // Kick Nattklubb og Scene


TILBUDSGUIDEN

AKTIVITETER

BRILLER

FYSIOTERAPI

REISE

TAXI

Brilleland Sandens senter

Tollbodgata 14

4611 Kristiansand

Tlf: 38072430

www.brilleland.no

Fast studentpris på synsprøve, kun 550,-

Kristiansand Osteopati & Fysioterapi

Kjøita 17 – Kjøita Park

4630 Kristiansand

post@kristiansandosteopati.no

Tlf:404 71 462

kristiansandosteopati.no

30-dagersbillett kan kjøpes for barn,

ungdom, ung voksen, voksen, honnør og

student (student i Kristiansand eller

Grimstad).

• 50% på alle livsstilsglass ved kjøp av

komplett brille

• 15% på komplett brille

• 15% på alle solbriller

Rask hjelp når du trenger det.

Erfarne terapeuter – 5 minutter fra UiA

Velkommen til oss!

Les mer på akt.no

AVIS

Start årsabonnement på Linser Alt

Inkludert - få brille/solbrille 1199,-

(12 mnd binding)

KJØRESKOLE

50 % studentrabatt på Morgenbladet

Bestill her:

www.morgenbladet.no/student

Kontakt oss:

abo@morgenbladet.no

23 36 05 00

www.morgenbladet.no

DATA

Tilbudsguiden

-

Gode tilbud

Til studenter

I Agder

Få 15% på Superpakken for bil hos

Wright Trafikkskole

avd. Kristiansand, Vennesla og Arendal!

Bruk kode sor15wri ved kjøp i vår

nettbutikk. Gjelder til 31.12 2022.

Info Kristiansand: Dronningens gate 46,

38 02 56 00, kristiansand@wright.no

BADELAND

Info Arendal: Munkegata 2, 46 44 93 74,

arendal@wright.no

Pippin AS

Kvadraturen

Henrik Wergelandsgt. 16

Info Vennesla: Hunsfos Næringspark,

38 15 51 55, vennesla@wright.no

KULTUR

TRENING

4612 Kristiansand S

Tangen 8

4608 Kristiansand

bad@aquarama.no

Tlf: 38 60 20 20

www.aquarama.no

Velkommen til Aquarama Bad & Spa.

Svømming er en god og variert

treningsform – bli medlem for kun 400,-

/mnd. Vi har mange gode

medlemsfordeler.

Hver onsdag* klokken 12.00-15.00 har

vi student spa. Unn deg selv litt luksus i

studietiden og ta turen innom våtspa.

Kun 100,- (ord. 170,-).

*Gjelder ikke ferier.

Sørlandssenteret

Barstølveien 29

4636 Kristiansand S

www.pippin.no

Tlf:400 27 753

privat@pippin.no

5% studentrabatt

på alle Mac!

Husk gyldig studentbevis.

FORENING

Cinemateket i Kristiansand

Adresse: Kongensgate 6

Filmprogram:

www.krscinematek.no

Helt nye kinofilmer og gamle favoritter

fra hele filmhistorien!

2-3 filmvisninger per uke i

vår/høst-sesongen.

Billett kr. 70,-

TANNLEGE

Tilbudsguiden

---

Husk gyldig studentbevis.

Tilbudsguiden

-

Gode tilbud

til studenter

I Agder

Ribe Tannlegesenter

Festningsgata 39

4611 Kristiansand

post@tannlegeribe.no

Tlf: 380 27 380

www.tannlegeribe.no

Vi tilbyr 20% studentrabatt på all

behandling.

Husk gyldig studentbevis!

Din

guide

til

gode

tilbud

UTLYSNING

KREATIV AK TUELTEKST

UNIKUM

SØKER

GRAFISK ANSVARLIG:

Som grafisk ansvarlig i Unikum får du

muligheten til å sette ditt helt eget preg

på avisen. Du får ansvar for å designe og

sette sammen avisen under deskhelg

en gang i måneden. Samtidig bistår du

med annet grafisk der det trengs, og

følger opp og oppmuntrer frivillige som

ønsker å bistå med grafisk innhold.

Vervet som grafisk ansvarlig er

honnorert med 3500kr i måneden.

Opplæring begynner fortløpende

etter ansettelse.

Unikum er Sørlandets studentavis

med en målgruppe på over

13.000 studenter. Vi har 7-10

faste verv og mellom 15-30 frivillige

som deltar i redaksjonen.

Avisen gir ut et fysisk magasin

i måneden, i tillegg til å drifte

nettavisen. Bli med på et fantastisk

team som gir deg unike og

verdifulle erfaringer og opplevelser,

og som gir deg muligheten

til å representere studenter i

Kristiansand og Grimstad!

FOR MER INFO, SJEKK

UNIKUMNETT.NO

FRIVILLIGE VERV:

Unikum søker alltid nye frivillige, deriblant i noen faste verv:

- SOME/PRODUKSJONSANSVARLIG

Kontakt redaktor@unikumnett.no for å

høre mer om vervene, og Unikum!

JANUAR 2022 UNIKUM NR 01 15

LES MER OM VÅRE LEDIGE STILLINGER PÅ UNIKUMNETT.NO

KULTUR AK TUELT

BJØRN-MARTIN (26) TAR MASTER,

JOBBER I OXFORD RESEARCH

OG ER MEDLEM AV NEMND:

- JEG HAR ALLTID FORSØKT Å SE MULIGHETER

FREMFOR BEGRENSNINGER

Helene Solberg

Journalist

Da Bjørn-Martin Flindrum lærte

viktigheten av struktur og orden i

Forsvaret, fikk han virkelig satt stå

på-viljen sin i system. Gjennom utdanningsløpet

har han nemlig hatt

en rekke jobber og engasjert seg frivillig.

26-åringen kommer opprinnelig fra Jessheim,

men forteller at han har bodd litt

overalt «fra Nord-Norge til Sørlandet». Selv

vil han ikke beskrive seg selv som et skolelys

som ung.

– Jeg uteksaminerte meg fra ungdomsskolen

med 2,3 i snitt, nedsatt karakter i orden og

over en måned fravær. Jeg var mildt sagt

veldig skolelei og tenkte derfor at jeg skulle

komme meg fort ut i jobb med et fagbrev

som mekaniker. Jeg hadde alltid vært flink

til å fikse ting, og allerede som 12-åring reparerte

jeg mopeder og solgte dem med gevinst,

forteller han.

Snudde trenden fra 2,3 til 5,1 i snitt

Da han begynte på videregående, snudde

imidlertid trenden fra ungdomsskolen.

– Mot min forventning gikk årene mine

på videregående utrolig bra og snittet mitt

skøyt i været, fra 2,3 til 5,1. Men fraværet

var fortsatt høyt og jeg manglet orden på livet

mitt.

– Jeg ble anbefalt av en lærer å søke meg inn

i Forsvaret, og som anbefalt gjorde jeg det.

Jeg sendte en søknad til Hæren befalskole.

Søknaden ble innvilget, og jeg møtte til opptak

på Kjevik, forteller han videre.

Han beskriver disse ukene som noen av de

tøffeste i livet så langt.

– Jeg kom overraskende nok inn, etter ufattelig

mange tester, mye fysisk aktivitet og

lite mat og søvn. Som 17-åring visste jeg ikke

hva jeg dro til, og det første året på befals-

Illustrations: AdobeStocks // Sensvector

16

AK TUELT

master i på UiA. Utenom dette har jeg tatt noen

enkeltemner i samfunnsvitenskapelig metode

og markedsføringsledelse, og noen innføringskurs

i data og science.

Respekt for arbeid

Opp igjennom utdanningsløpet har Flindrum

drevet med litt av hvert, alt fra å plukke og

tømme søppel til å være assistent i forskning.

Bjørn-Martin Flindrum // Foto: Privat

skolen var svært intenst. Ikke bare skulle vi

gjennom en grunnleggende soldatutdanning,

vi skulle også gjennomføre en lederutdanning

parallelt med påbygg og generell studiekompetanse,

som var komprimert til et halvt

år, sier han, og legger til:

– Det var litt av en omstilling, men jeg

lærte at man kommer langt med hardt

arbeid og innsats.

– Etter min mening er det alltid respekt i arbeid,

uansett hva det skulle være. I tillegg til

jobbene i Forsvaret, har jeg vært sikkerhetsvakt

ved Forsvarsdepartementet, og nå arbeider

jeg deltid som researcher ved Oxford Research.

Under bacheloren sin engasjerte han seg frivillig

i Studentorganisasjonen i Innlandet, og satt

to år i Kontrollkomiteen, som medlem og leder.

– Under masteren har jeg engasjert meg litt i

studentavisen Unikum. Jeg har også forsøkt

å starte opp et lederprogram i regi av Future

Leads her i Kristiansand, men det var dessverre

ikke nok engasjement til å gjennomføre.

Utover det sitter jeg nå som nemndmedlem i

Utlendingsnemnda.

Etter å ha tilpasset seg den militære disiplinen

ble han vant til arbeidsmengden, og

var klar for det andre året i militæret. Da

spesialiserte han seg innen elektrooptikk

og våpenteknologi, samtidig som han startet

på fagbrev og tok formannsutdanning.

Etter befalskolen fulgte så to pliktår med

arbeid.

– Etter Forsvaret søkte jeg meg inn på en

bachelor i rettsvitenskap ved Høgskolen i

Innlandet. Det var ikke helt det jeg så for

meg, så jeg valgte å gå bort fra jussen og

over til statsvitenskap, som jeg nå tar en

Ser mulighetene

-Hvor kommer «driven» fra? Hva har vært og er

motivasjonen til å drive med alt dette ved siden

av studier?

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg har alltid

forsøkt å se muligheter fremfor begrensninger.

Eksempelvis har masteren min vært sterkt

preget av pandemien, men i stedet for å fokusere

på ulempene har jeg heller brukt tiden til

å engasjere meg og ta ekstra emner utover normert

studieprogresjon.


KULTUR AK TUELT

-Ellers mener jeg det alltid er verdt å

prøve. Det verste som kan skje er at

det ikke går. Utfordringer gir erfaringer,

og erfaringer bygger selvtillit til

egen kompetanse og kunnskap. Under

studiene er man dessuten i en setting

med rom for å lære og feile. Alle

studentforeninger er klar over at det

er studenter som engasjerer seg, ikke

ferdigutdannede med mange års erfaring.

Dette gir rom for å utvikle seg og

teste seg selv innenfor en trygg ramme.

Som en av de største fordelene

med å jobbe og engasjere seg

ved siden av studier, trekker han

frem det praktiske.

Nettverket peker han på som en annen

stor fordel.

– Man får møte mange utrolige mennesker

og knytte bekjentskap, og i

noen tilfeller vennskap. Det er svært

viktig med et solid nettverk med mennesker

som kan hjelpe hvis du trenger

det. Ellers er det heller ikke til å

legge skjul på at du får noe på CVen,

og muligens noen attester som kommer

godt med når du skal søke jobb.

Du viser at du faktisk har gjort noe

utover studiene.

– Hvordan får du tid til alt, krever det

mye planlegging? Må du ofre sosiale

ting, eller får du stort sett tid til det

du har lyst til?

– En av de største fordelene er at du får

testet ut kompetansen og kunnskapen

din i praksis. Du får noen knagger å

henge kunnskapen din på, og man får

flere erfaringer som gjør det enklere

å se hensikten bak teoriene du

tilegner deg på universitetet.

– Planlegging, planlegging og atter

planlegging. Det trenger ikke kreve

så mye av en eller være så detaljert,

men det er en fordel å benytte en kalender

til å strukturere hverdagene.

Sett av noen minutter hver morgen

til å se igjennom kalenderen din, og

bruk søndagen til å planlegge neste

uke, råder han.

Illustrations: AdobeStocks // Mykola, Sensvector

18

AK TUELT

-Tid er en begrenset ressurs

– Det høres kanskje ut som alt dette medfører

at man ikke har et sosialt liv, men det stemmer

ikke. Som alt annet kan jeg planlegge inn sosiale

happenings. Under masteren min har

jeg for eksempel vært på flere utenlandsturer,

hytteturer og slalåm-turer. Jeg har vært

på byen flere torsdager og lørdager og ofte

hengt med venner. Jeg mener at med struktur

lar dette seg løse.

Ved å kutte ut én bestemt ting får han tid til å

være sosial i en ellers hektisk hverdag.

– Jeg bruker omtrent ingen sosiale medier. De

fleste bruker enormt mye tid på streaming,

gaming og sosiale medier uten å være klar

over det. Man må ikke nødvendigvis kutte ut

alt, men forbeholde det til noen spesifikke tidspunkter

slik at det ikke tar for mye av dagen.

Tid er en begrenset ressurs, så det gjelder å

bruke den så smart man kan.

– Blir du sliten innimellom?

– Absolutt. Det hender at jeg noen dager bare

velger å ikke gjøre noe som helst. Da tillater

jeg meg å ta en dag for å hente meg inn uten

dårlig samvittighet. Det er menneskelig å trenge

å hvile. Jeg tror det er viktig å ha et bevisst

forhold til det, slik at man ikke ser på det som

noe negativt.

I stedet for å føle at man burde studert eller

jobbet for så å få dårlig samvittighet, burde

man heller tillate seg det. Ellers er det nok fort

gjort å ende med flere lignende dager hvor

man ikke får gjort noe som helst. Det er bare å

endre på planen og sikre at man får gjort det

man trenger i løpet av senere dager.

– Stå opp tidlig og utnytt morgenene til å jobbe

med skole. Jobb uforstyrret fra telefon og

sosiale medier. Ikke jobb for lenge av gangen,

ta pauser underveis og bytt gjerne mellom fag

og tema. Hold deg i god fysisk form gjennom

trening og spis sunt. Ha gode søvnrutiner hvor

du legger deg og står opp til nokså samme tidspunkt,

og sørg for å få 7-8 timer søvn.

Det er når du sover at hodet ditt prosesserer

det du har lært, så søvn er derfor essensielt for

å lykkes med studiene og ha nok energi. Ellers

anbefaler jeg å ha orden på omgivelsene dine,

og sette små mål for alt du gjør, og belønne deg

selv når du oppnår dem.

Han råder dessuten om å jobbe i kollokviegrupper,

og løse tidligere eksamensoppgaver

fremfor å pugge notater.

– Finn en kollokvie hvor dere fordeler arbeidet

mellom dere, eksempelvis sammendrag

av forskningsartikler, fag eller lignende. Der

kan man spare utrolig mye tid. Stopp å ta

notater i forelesning, men oppsummer og

diskuter heller økta sammen med

kollokvien eller en studiepartner.

Gjør tidligere eksamensoppgaver

i stedet for å pugge egne notater

– bruk heller disse til å løse oppgavene.

– Til tider kan det også være bra

med et miljøskifte. Dra på skolen

for å studere, biblioteket eller en

kafé. Ellers er det også viktig med en

balansert livsstil der man er sosial og

omgås positive mennesker, avslutter

han.

– Har du noen tips til hvordan en kan få mest

mulig ut av studietilværelsen, for å bli mer effektiv

og få mer ut av hverdagen?


KULTUR

REVIEW:

ELDEN RING

Tobias Klausen

Writer

Image: FromSoftware

If you never heard of a FromSoftware title, then you have definitely

missed out on a phenomenon. After playing several of them, it

feels like I have Stockholm syndrome at this point, because clearly,

I’ve fallen in love with my abuser.

With every FromSoftware release I’ve played

thus far, it feels like the game is spitting in my

face, calling me ugly, beating me with a sandal

and ending the entire ordeal by taking my

lunch money while flipping me off and calling

me poor. And I have loved every second of it.

And so, with a new release inbound, with the

promise of the biggest world they’ve created

thus far, my Stockholm ass was ready for another

round of abuse, hopefully with an added

insult to injury this time around. Question is,

did it live up to my expectations, or do I have

to find a new way to ruin my life?

Elden Ring takes place in the Lands Between,

where Tarnished have risen to seek out the Elden

Ring and thus becoming Elden Lords. You

play a Tarnished, having to overcome the many

challenges and dangers lurking in every inch

of this vast world. You start the game by selecting

one of the starting classes, the game offering

a multitude of preconceived builds which

caters to the many playstyles the game boasts,

whether it by the wannabe Harry Potters with

the Prophets, or the huge stonks with the big

bonks Hero. None of the starting classes are

lasting commitments, much like marriage you

20

KULTUR

can divorce them at any time and find a better

build later which may suit your playstyle.

Now, as prefaced, this is a FromSoftware game,

who are the sadistic masochists that made the

Dark Souls series and other games akin to those.

What does that mean exactly? Let me tell

you, it means the game is hard as balls, and

those hard balls are gonna smack you across

the face. Multiple times. Whether you like it

or not. The game is unapologetically difficult

which has become FromSoftware’s claim to

fame. Yet, we return to every instalment because

nothing can compare to the orgasmic

feeling of finally beating a boss after the 50th

attempt. And like their previous entries, Elden

Ring continue the tradition of “hard, but fair”.

You will die. A lot. And that’s part of the fun,

learning bosses’ and enemies’ movements and

combos, learning when to block or dodge and

practicing patience over frustration. No boss

in Elden Ring ever blew up my “absolute bullshit”

meter, maybe a few coming dangerously

close though, every death was at the cost of my

own over eagerness og stupidity.

What separates Elden Ring from previous entries

is the approach to open-world. Taking a

cue from the recent trend in huge, open worlds,

it came as no surprise that FromSoftware injected

the concept into their formula. And it is,

in my opinion, one of the most successful implementations

of the concept I’ve played thus

far, even rivaling that of The Legend of Zelda:

Breath of the Wild. As soon as you exit the tutorial

area, you’re thrown into the vast world

of the Lands Between and you’re free to go and

explore wherever you like.

This means, there are a plethora of options of

what to do straight of the gate, whether it is to

explore every nook and cranny, find mini-dungeons

to explore, or get your ass handed to you

by either optional or mandatory bosses. Luckily,

in case you’re a stickler for the main quest,

the game makes it perfectly clear where you

have to go in order to progress the main story,

which is a welcoming anchor in an adventure

that could potentially become too grand. Additionally,

every area has a clear visual distinction,

so despite its grandeur, the world never

becomes an intelligible blob where you don’t

Screenshot: Elden Ring


KULTUR

know where you’re going, except maybe the

first time traversing the area.

And this statement needs an entire paragraph

on its own. The world is HUGE, yes, capital and

bold letters needed. Every time I was sure the

world could not get any larger, it expanded.

Every time I was sure I’d gotten the last map, I

was disproven. And every time that happened,

I got filled with a sense of excitement, because

my adventure was only beginning.

The map provides fast travel points with places

called “Grace” and usually these are often

found around areas you will be revisiting or

close to a previous one so you don’t have to

walk five hundred miles every time. Speaking

of which, the FromSoftware gods foresaw this

frustration, and implemented a trusty steed,

Torrent, who you may summon at any point,

except within dungeons. Of course, this provides

additional horseback combat, which is not

some breakthrough marvel, but does provide

a nice break from the regular combat. Traversing

the Land Between with Torrent feels fluid

and fantastic and really highlights the epic adventure

you’re on.

Another groundbreaking first for FromSoftware’s

Soulslike series is the astounding implementation

of a jump button. Yes, finally, the

pull of gravity does not confine you to the dirty

ground, and you’re freely allowed to jump

whenever your dummy thick bum feels like it.

This opens a wide array of new pathways and

creative hiding places, something the level design

utilizes to the fullest. And the level design

of the world and main dungeons are superb,

again, each area has distinct visuals that pull

you into its scenery. The mini-dungeons are

a hit or miss, they often follow the formula of

either being a catacomb or tunnel, sporting

the same visuals. Again, it is a slight disappointment

in a game that otherwise flourishes

with creativity and ingenuity, but after having

explored several, they all mesh. On occasion,


22

KULTUR

they have some nice puzzles to differentiate

from one another, but in comparison to the

overworld and main dungeons they fall short.

Combat is the same as any other Soulslike

game, still incredibly satisfying with a good

range of weapon diversity, and players of previous

games will easily recognize and feel at

home with the combat.

Illustrations: AdobeStocks // Victor

The game gives a solid tutorial early on, but

as a new player to Soulslike games, I would

highly recommend looking up a guide, as there

are still several things and tips the game

doesn’t specifically tell you. Which brings me

to the obscurity of Elden Ring’s side quests.

It is no secret that FromSoftware are fond of

obscure and difficult to locate side quests and

Elden Ring continues the tradition. NPCs are

a plenty in Elden Ring, and are all absolutely

terrific and intriguing, the voice actors doing

a sublime job. However, with a bigger world,

it is sometimes easy to lose track of what the

specific NPC wants from you or rather, when

they tell you to locate someone or something

and they only give a vague description of the

place. For several side quests I would have to

look up how to advance them, and sometimes

the answer was so ludicrous I would never expect

anyone to figure it out on their own. You

may track things and people on the map with

marks, but again, when you have to locate something

specific in a specific place on such a

HUGE map, it becomes obscenely difficult.

Talking of a story in a FromSoftware game

is like trying to fake it till you make it on an

exam you didn’t study enough for. You might

remember bits and pieces of it, but not really

the entirety and so what you have is a jumbled

mess of fragments that doesn’t quite fit together

but give you a vague picture.

That’s Elden Ring’s story as well. Most of the

story will be gauged from NPC dialogue, item

description, and once in a blue moon, a short

cutscene.

Speaking of the bosses, they are an absolute

treat. FromSoftware never disappoints when

it comes to boss design, and Elden Ring currently

have some of my favorite bosses, both

aesthetically and gameplay wise. Getting

pounded in more ways than one has never

felt this awesome, and I already look forward

to replaying the game and fighting them once

more. The difficulty varies, but persistence is

key. And if you find the boss to be too overwhelming,

with the introduction of the Ashes

mechanics, it alleviates some of the difficulty.

Ashes are summons that come in different

forms which you obtain throughout the game,

ranging from wolves to might warriors. The

are a welcome mechanic that can aid you in

your time of need but doesn’t feel too overpowered

as they can only be used in specific

place.

Additionally, Elden Ring adds some good quality

of life improvements to the FromSoftware

formula, like introducing the occasional

checkpoints, often having Graces near difficult

bosses or simply allowing you to fast-

-travel from the get-go and level up at every

Grace. Again, nothing revolutionary, but it

reduces some of the more frustrating design

choices of previous games, the only frustration

now is the incompetence of your own abilities

and realizing that the only way to progress

is in fact to get good.


Sans // Undertale

ELDEN RING // Image: FromSoftware

24


KULTUR

Lastly, although the game looks absolutely

gorgeous, from the environments to the bosses,

I must note that while playing on PS5 I did

encounter a graphical issue, where textures

would load in shortly after exiting a minor

area or mini-dungeon. And it happens fairly

frequent, and is not a huge downside, but is

a slight whiplash on an otherwise incredibly

polished game. I hear rumblings online that other

versions suffer a few issues as well, albeit

nothing game breaking.

There has been quite some time since a game

left me with a yearning to continuously go

back and explore its world and story, but with

every hour I put into Elden Ring, this feeling

kept growing. There is always something new

to find, a gorgeous new area or perhaps an

NPC I previously missed. The game delivers

engaging gameplay, which boasts its difficulty,

but the feeling of accomplishment is all too

tantalizing.

Despite minor graphical issues and obscure

NPC quests, it does not take away from the overall

great experience. Not only has Elden Ring

spit in my face, called me ugly, beat me with a

sandal, taken my lunch money while flipping

me off and calling me poor, but it has additionally

gaslit, gatekept and girlbossed me , and

thus proving to be my favorite FromSoftware

game to date.

It makes me excited to see what they have in

store for the future, because if this game is an

implication of what is to come, it will be nothing

short of greatness.

10/10


26

Lunsjdialog:

«EN KRISTEN FEMINIST»

KULTUR AK TUELT

Halvor Nyhus Hagen

Daglig Leder

Tirsdag 8. mars arrangerte Forum for Tro

og Livssyn i forbindelse med kvinnedagen

en lunsjdialog hvor «en kristen feminist»

var temaet.

Forum for tro og livssyn Kristiansand arrangerer

jevnlig lunsjdialoger på UiA. Dette er

en mulighet for studenter å sette seg ned å

ha en god samtale med studentprest Erlend

Grøtberg og andre gjester fra forskjellige

trossamfunn. I tillegg serveres det gratis mat

og kaffe.

Forum for Tro og Livssyn (FTL) er en frivillig

organisasjon som er bygd opp av 12 ulike

tros- og livssynssamfunn. Organisasjonen har

medlemmer innen kristendom, islam, buddhisme,

bahá’í, hinduisme og humanisme. FTL

jobber i all hovedsak med å fremme dialog

mellom tros- og livssynsamfunn i Kristiansand

for å skape trygghet, forståelse og toleranse,

samt å bevisstgjøre etiske spørsmål i et

tros- og livssynsperspektiv.

Dagens gjest under lunsjdialogen var Hildegunn

Marie Tønnessen Seip. Seip jobber til

vanlig på Ansgar Bibelskole og er i tillegg aktiv

i lokalpolitikken.

Historisk er det nok enkelt for flere å si det

er en klar sammenheng mellom den kristne

trosretning og et samfunn som er bygd opp

rundt patriarkatet. Seip var rask til å fortelle

at det er en veldig kort vei fra bibelens «Alle

er skapt i Guds bilde» til et feministisk syn.

Det ble tidlig i dialogen slått fast at særlig Det

nye testamentet fremstår som pro-feministisk

dersom man leser dette med et kvinnesyn

som fokus.

For flere er det enkelt å koble både den

kristne tro og feminisme opp mot ekstreme

holdninger. Slike fordommer kan være veldig

skadelig. Studentprest Erlend Grøtberg

la mye vekt på at selv om man ikke eier disse

begrepene, så kan man selv definere hva

kristendom og feminisme betyr for seg selv.

Innenfor kristendom og feminisme vil man

finne mange komplekse spørsmål, men man

trenger nødvendigvis ikke å være enig i alt for

å definere seg som det ene eller det andre.

Lunsjdialogen var både lærerikt og interessant.

Dessuten ga dialogen et innblikk i perspektiver

man ellers ikke ville hatt. Likevel

må det nevnes at oppmøte var noe skuffende.

Iselin Jørgesen, styremedlem i FTL, håper at

deres arrangementer kan bli et populært tilbud

blant unge mennesker. Organisasjonen

har planlagt flere lunsjdialoger med flere

spennende gjester utover semesteret. Dersom

du ønsker å lære mer om andre trossamfunn

og er interessert i en god samtale om dype temaer,

så bør du definitivt sjekke ut de neste

lunsjdialogene!

Videre plan for

Forum for Tro og Livssyn våren 2022:

29. mars: En kveker, bahai og kristen

7. april: En katolsk forsker og studentlaget

26. april: Tidligere prest, nå humanetiker

10. mai: Norsk konvertitt til islam


Snart ferdig på UiA,

men ikke ferdig

med UiA?

Bli med i UiA Alumni, nettverket for tidligere

og nåværende studenter ved UiA.

Gratis medlemskap som gir deg:

• Invitasjoner til gjenforeningstreff og faglige arrangement

• Karriereveiledning og eget utviklingsprogram med

mentorordning

• Større nettverk og muligheter for samarbeid

• Rabatter og tilbud

Ikke mist kontakten med studievenner

og UiA. Registrer deg på uia.no/alumni

GLADNYHETER

SPALTE DEBAT T

Universitetsstyret ved UiA investerer 10 mill. mot

det nye studenthusprosjektet.

MAX har åpnet i kristiansand!

Det er nå åpnet for å melde seg som fadder. Hiv

deg rundt og meld deg på om du vil bidra til å

gjøre Studiestart 2022 vellykket!

Fristen for å søke seg inn til høyere utdanning er

15. April.

QUIZ

Bla i avisa for

å finne svar!

Eller, vent til

neste utgave ;)

1: Hvem er utvikleren bak spillet Elden Ring?

2: Hvilket norsk band har tatt turnebussen med seg til Ukraina

for å bidra med transport av flyktninger?

Illustrasjon: Adobe stock // Barberry

3: Hvilke dato arrangeres Palmesus 2022?

4: Hva får Grafisk Ansvarlig hos Unikum i honnorar?

5: Hvilke dag er det „studentspa“ på Aquarama?


Svar fra utgave 02: 1)Romersk mytologi, 2) TellTale Game, 3) 25%, 4) 47.

jubileum, 5) 83 norske deltakere

SHORT STORY

EVERYTHING

IS

ALLOWED

Tobias Klausen

Writer

Fluttering in the mild, spring wind there is a

trace of something. What it is eludes its victims,

no word has yet to be invented for its ambience,

yet they feel its invigorating effect beckon

them. It’s like a warm embrace, encasing one

in the enticing promise of safety, never threatening

to ease its grasp nor let go. Like moths

to the light, the people of the land are drawn

to it, seeking its tenderness with eager, never

having to search long before being engulfed

in its marvel. Like ripples in a pond, there is

a resonance, bouncing with ease across the

meadows, rubble landscape and the city, that

of laughing children, rowdy teenagers, stable

adults and reminiscing elderly. It is the horrendous

wonderful sound of Earth and the

creatures which inhabit it.

she was willing to pay. Because the load

could never outweigh the joy of seeing

her family fall apart prosper. Their

smiles and love were all the support

she needed to carry on another day.

In a nest of cubicles, crouched

over a tiny desk

with a huge computer,

the woman feels the

tickling of a foreign inkling.

At first, she discards

it, assumes its

distracting nature is

simply that, a subconscious

urge to live in

denial procrastinate.

Such is the ample, spring day of May 20th.

Inside the comfort of her home, a middle-aged

woman stirs, watching the cinders butterflies

flutter in the gentle wind. It calls to her, whispers

the delicious temptations of relaxation.

But once more, the woman must reject its urge,

embracing maturity, relinquishing her childlike

desire for the neglection of responsibilities.

Freedom came at a heavy price, and the weight

of obligations was a very steep charge. But one

But with each poke, it

slowly unveils its true

character. A remembrance,

like a static photo clouded with obscurity,

however, if she simply focused,

she might tune it just right to see its entirety.

A nightmare dream? Yes, it was the

reoccurring dream, one which slipped into

her unconsciousness after its passing, only

reemerging as a subtle omen. What was is about

again?

30

SHORT STORY

Illustrasjon: Adobe stock // auseklis

Chaos, terror, confusion, sadness, hatred,

horror She was simply unable to recall, but as

quickly as it had appeared, it vanished before

its unproductiveness could take root.

Sometimes, the dull white walls of the shelter

office could blind her to its importance, but

once she arrived home to the alluring, succulent

smell of dinner, her eyes were opened

to the fruits of her labor, and with the family

gathered around the table, they were all in full

bloom. The daughter’s declaration of rebellion

had seemingly been retracted, the full-scale

war dwindling to occasional pouting.

The bubble of lethargy which engulfed her

son had finally popped, and without its drowsy

effect, he unwillingly finally came out of

the shell he had hidden away in for so long.

Her husband, wait that’s not right whose

support ensured she did not croak

underneath the pressure, spent

every minute he had in her presence.

At times, when the toll

became too much, and she

feared she would be crushed

by the burdens

of adulthood, he

would lend her the

strength to keep

going.

And so, the ample,

spring day of

May 20th proved

to be another perfect

day. Her family

may not be perfect, but

they were perfect to her.

Her wonderful, amazing,

broken family.

Fluttering in the mild, spring wind there is a

trace of something. What it is eludes its victims,

no word has yet to be invented for its ambience,

yet they feel its invigorating effect beckon

them. It’s like a warm embrace, encasing

one in the enticing promise of safety, never

threatening to ease its grasp nor let go. Like

lambs to the slaughter moths to the light, the

people of the land are drawn to it, seeking its

tenderness with eager, never having to search

long before being engulfed in its horror marvel.

Like ripples in a pond, there is a resonance,

bouncing with ease across the meadows,

landscape, and the city, that of laughing children,

rowdy teenagers, stable adults and nostalgic

elderly. It is the awful wonderful sound

of Earth and the creatures which inhabit it.

Such is the ample, spring day of May 20th.

Underneath the crooked safety of a thousand

green leaves, a young boy traces the contrails

of iron birds clouds, attempting to map their

trajectory. However, the clouds kept an air of

elusiveness, never revealing their voyage until

the destination had been reached, much like

adults. The world was enveloped in mysteries,

and despite the boy’s search for answers, he

only discovered more questions. It was as tantalizing

as it was infuriating, yet hope was never

surrendered.

Every new day brought new pain opportunities,

and every moment seized, increased his

chances of grasping this strange reality of

ours. And with every spring, with every bloom

of a bud, another year is shaved off the deadline.

Time was his bitter fiend, never offering

to thaw freeze, only progress towards the inevitable.

School was never a remedy, only a bittersweet

squander, truth was not the legacy of the masses,

nor the song of the choir. Truth was the

elusive bluebird. As your hands grasped it,

you realized what was clamped was but the

cold air, as the bluebird once more had slipped

through your fingers. The boy wonders and

ponders, if one day, he will invent the birdcage

from which it shall never escape, satisfying his

hunger for food gospel. All he knows, is that

school would not satiate his growling stomach,

so instead of dissipating precious resources, he

would keep an eye out. One day, amongst the

flock of carcasses birds, one would be blue.


SHORT STORY

But something else flutters in his mind, carrying

the same elusive nature. His endeavors

are thwarted at every attempt to catch it, yet

like the vicious beak of a woodpecker, it teases

him with continuous tapping of remembrance.

What was it?

Fright, pain, tears, starvation, blasting,

death He could not decipher its melody nor

rhythm, and thus it fades into the obscurity of

his trailing mind.

Falsehoods are not befitting to his kind mother,

yet the boy feels compelled to serve them,

nonetheless, cowering behind the excuse of

their necessity. She swallows them whole, asking

for seconds, and once satisfied and full,

leave him to recreation before schizophrenia

her hunger calls for him to cook another meal

in the kiln of lies.

His sister refuses to consume his feed, threatening

to expose the lack of nutrients and substance,

yet her threats are but blanks, fired

with intent to protect us scare rather than to

hurt. His father no he’s not supposed to be

here lacks appetite, never needing his needs

sated, yet always reaffirming the quality of his

son. In this life, we are given one family. That

is a truth he had deciphered. Who or what it

consists of is for us to make, but he already

knows, he would never have given them up for

anything in the world.

And so, the ample, spring day of May 20th proved

to be another perfect day. His family may

not be perfect, but they were perfect to him.

His wonderful, amazing, shattered family.

Fluttering in the mild, spring wind there is

a trace of something. A putrid monstrosity

hiding behind the shell of innocence, a

monster lurking beneath the surface of a

blue ocean. Its victims know its name but

dare not utter it. Because then, like the

mortars that robbed homes and bullets

which splintered families, the delusion of

normality would be shattered, a million

crystal shards scattered on the ground reflecting

what people reject and fear.

Reality.

But while their mouths refuse to speak its

name, it lives like a parasite in their minds,

feasting and festering on their dread, growing

in size and influence of the feebleminded.

And once grown to overwhelming

proportions, the mind crumbles

like the fragile pillars of society.

None can withstand it, a sheer

force of power which still

stands uncontested, yet the

ripples of its clashes persist

in the black ink tattooed on

our pages. For what is the

skin but a blank canvas on

which we etch of past, present,

and future? And if

we are to read the hurdled

writing of frightened

victims, what do

we find scribbled between

droplets of

fear-induced

sweat?

***

War.

32

SHORT STORY

Once said, it cannot be taken back. Unleashing

the beast from its prison lets it ravage and destroy,

its thirst for chaos never quenched. I

would lie if I said I do not fear it. I have faced

the beast and lived with the parasite. I know of

their devastation, yet with every reencounter, I

cannot stop their ruthless march.

When we lost the anchor of our family to the

ocean’s depths, we were aimless, scouring

the night sky for guidance, but the stars hid.

Aimless and hopeless, we’re adrift, cursing

the cosmos for their negligence. We are but

slaves to its will, and once its destiny is enacted,

we are abandoned to its pandemonium.

That is reality. And much like the gravitational

pull of the earth, I cannot escape it.

But they can.

And so, I carry my burden with pride, weaving

relentlessly. The only hope remaining,

is that with each hem, with each seam, I sow

the bond which holds my family together.

Reality is but threads, weaved into a single fabric

of existence. The colors, the shapes, they

may change from fabric to fabric, but the pattern

for which they must follow remains the

same. However, I can change the pattern,

alter it, to become something entirely new.

To wrap my loved ones in the soft comfort

of delusions. I weave not lies, but

soothing fabrications. What initially

was my curse, became my gift, yet I

harvest not the fruits of my labor,

but the burdens.

We shall and will give in, end this misery

not break.

I have seen the mountain cracked

by grief; I have seen innocence

murdered by truth.

Soldiers fall with every passing

second, but at least, they

are relinquished of their mortal

trepidations. The remnants destined to

become prey of the beast and parasite. I

feel the parasite wiggle and the hot, stinking

breath of the beast against my neck.

I will not let them stalk my family. I will

not allow their continued feast.


OPPSKRIFT

SPRØ, PANERT

KVIT FISK

Ingrid N. Krossbakken

Skribent

Synes du det er vanskelig å ete meir fisk i kvardagen?

Denne oppskrifta på panert fisk er rask, enkelt og passer

til det meste av tilbehør.

Ingrediensar:

1 filet kvit fisk (til dømes sei, lyr, torsk)

1 egg

4 ss kveitemjøl

2 ss havregryn

2 ss grovt mel eller griljer mjøl

Salt og pepar

Slik gjer du:

Visp saman eit egg i ein skål

Ha kveitemjøl og salt og pepar i ein frysepose/skål

Bland så saman havregryn og grovt mjøl/griljer

mjøl i ein anna frysepose/skål

Skjær fiskefileten i to på langs viss den er tjukk, for

å korte ned steiketida

Legg fileten i posen med kveitemjøl og rist godt,

slik at heile fileten er dekka av mjøl, rist forsiktig

av overflødig mjøl

Vend deretter fileten i det saman vispa egget, pass

på at heile fileten vert dekka

Legg så fileten i posen med blandinga av havregryn

og mjøl og rist godt

Steik så fileten i ei steikepanne med litt olje på middels

høg varme i ca. 3 min på kvar side, til den er

gjennomsteikt

34

Illustrasjon: Adobe stock // Qualit Design

Foto: Ingrid N. Krossbakken

OPPSKRIFT


MENINGER

Konsert-

og kulturbransjen

Vet dere hvem som står bak kulissene?


Ansvarlig redaktør

Jeg syntes alltid at det er vanskelig å finne balansen

mellom å løfte opp en tematikk uten å

undergrave et annet. Koronatiltakene, som har

vært nødvendige, har dessverre tatt litt knekken

på flere bransjer, som reise og uteliv for a

nevne noen. Mitt hjerte derimot, ligger med, og

banker for konsert- og kulturbransjen.

Konsert- og kulturbransjen bygger på samhold,

nærhet og ubeskrivelig pågangsmot. For å lage

de elskede festivalene, konsertene eller alle de

andre flotte arrangementene, står det ildsjeler

og jobber dag og natt. Disse menneskene har

jeg dyp respekt for. Det finnes lettere, bedre

betalte jobber der ute med normale arbeidstimer,

men her er de. De står på, for de driver

med de elsker og brenner for.

Bransjen består av alt fra arrangører, artister,

frivillige, teknikere og mediefolk. Det er sikkert

mange flere, men om jeg skulle nevnt alle, da ville

denne teksten blitt altfor lang. Hovedbeskjeden

er; dere er noen beintøffe og flotte folk.

Jeg har en oppfattelse av at det er en del konsumenter

av musikk og kultur som ikke er klar

over i hvordan det store maskineriet bak arrangementene

de deltar på funker. Det kommer

fram gjennom hvordan enkeltindivider klager

over priser på ditt og datt, og hvor lite gjennomtenkt

regjeringen er med støtteordningen under

Koronakrisen .

36

MENINGER

Foto: Anja Kathrine Laland

De fleste som jobber i denne bransjen er selvstendige

aktører som jobber sammen, da ofte

freelance (altså selvstendig næringsdrivende).

Støtteordningene fra regjeringen har tvunget

mange til å bytte bransje. En risikofylt bransje

har blitt kappet av med knærne. Frafallet av

teknikere er på omtrent 1/3-1/4, og det er vanskelig

å rekruttere nye inn til en så ustabil situasjon.

Når blir neste nedstenging? Om det ikke

er nok teknikere, hvem skal da rigge scenen

eller stille lys og lyd?

Det har vært vondt de siste årene, å se på alle

som mister arbeid, må avlyse nok en gang og

høre om enda en aktør som går konkurs.

Personlig har jeg vært heldig. Jeg er fulltidsstudent

og har redaktørjobben min her, så hovedinntektene

mine er sikret.

Jeg ønsker å rette fokuset litt til disse flotte

menneskene som skaper så mange gode opplevelser

for oss! La oss takke de for den harde

og gode jobben de gjør. I de siste to årene har

jeg sett så mange utrolige handlinger, så fine

ord og verdier. De stiller opp for hverandre, samarbeider

og har virkelig publikum sitt beste

som en høy prioritering.

Jeg er takknemlig for å ha blitt så godt kjent

med så mange av de folkene som utgjør konsert-

og kulturbransjen her i sør!

Takk til dere alle, dere gjør en knall jobb!

Klem fra en konsertfotograf <3

Kjæresten min derimot jobber fulltid som

lydtekniker. De som nå står igjen, ser fram

mot nok en tung sommer. Ønsket er å levere

en flott og fargerik kultursommer, men de er

langt færre folk enn de pleier.


DEBAT T

Akademia i morgen

Johan Pedersen Betsi

Debattredaktør

I Universitas 4. utgave skriver journalist Sofie Kristine Flydal

om å skape en ny universitetskultur, nå som landet har åpnet

ordentlig opp igjen. Jeg kunne ikke sagt meg mer enig.

Hvordan skal vi få det til?

Flydal peker på at vi må utforske mer; vi må

være nysgjerrige. Jeg er enig, men hvor kommer

nysgjerrigheten fra? Hun skriver at nysgjerrigheten

vil blomstre frem når du minst

venter det: «... det kommer et tidspunkt senere

dette semesteret der du er druknet i forsinkede

innleveringer ... Da virker din venns

forelesninger om temaer i klassisk kunst

plutselig mye mer fengende».

Treffer ikke Flydal på blink i det hun skriver?

Jeg kan hvert fall skrive under på at det

er veldig enkelt å la seg distrahere når man

vet at man egentlig burde holde fokus. Det

er bare så enkelt å prate om hun som gikk

berserk på fest og knuste et vinglass, eller

om kommunismens fremtid. Du vet godt du

har andre plikter, men distraksjonen er jo så

spennende... akk og ve.

Illustrations: AdobeStocks // Peampath, Askhat

38

DEBAT AK TUELT T

Hun peker ikke bare på vårt iboende begjær

om å gjøre det vi ikke får lov til, som en

«løsning» på hvordan å skape en ny universitetskultur.

Hun oppfordrer også andre studenter

til å oppsøke andre forelesninger enn

sine egne. Det er ikke en dårlig ide, men hva

tenker foreleserne?

Skulle dere velge å la være å ta utfordringen

vil jeg si institusjonene kan havne i en knipe.

Dere har nemlig en utfordrer: internett. Til

tross for at det er veldig mye grums og det tilsynelatende

ofte er lite akademisk/intellektuelt

å ta tak i på internett, finnes det kriker

og kroker hvor akademia utenfor akademia

får blomstre.

Det har ikke så veldig mye å si hva foreleserne

tenker, de aller fleste forelesningene er

nemlig offentlige, ifølge loven. Det er unntak

fra dette, og det gjelder når forelesningene er

av en spesiell type, eller at det er fastsatt betaling

for emnet/faget forelesningene skjer i.

Likevel: du har din fulle rett til å «forstyrre»

en forelesning du er nysgjerrig på.

Det er heldigvis ikke bare vi som studenter

som står ansvarlig for å dyrke nysgjerrigheten.

På vår egen universitetsinstitusjon, UiA,

sine nettsider står det flere steder at akademisk

frihet er en del av institusjonens akademiske

kultur. Innenfor akademisk frihet

ligger begreper som «dristighet», «kritisk

tenking» og «refleksjon». Er ikke nysgjerrighet

en forutsetning for disse tingene, kanskje

spesielt kritisk tenking?

Hvis vi går ut ifra at nysgjerrighet er en forutsetning

for kritisk tenking, kan vi vel si at

deler av UiAs strategi, som er vedtatt og skrevet

under strategiplan 2021 à 2024, er å dyrke

frem studenters nysgjerrighet? Så, UiA: tar

dere utfordringen?

Ta for eksempel YouTube og Discord. You-

Tube inneholder massevis av videoer av forelesere

fra forskjellige plasser i verden som

kan berike enhver nysgjerrig sjel. Skulle du

kjede du deg av kommentarfeltet, hvor bare

de «beste» kommentarene dukker opp? Ta

i bruk Discord. Her kan du snakke sammen

med andre i egne servere dedikert til et tema/

fag. Du kan diskutere og drøfte, arrangere

studiesirkler, se filmer og mer enn det. Reddit

er forvørig også en nevneverdig plattform

hvor liknende ting skjer.

Univsersitetene har fortsatt det som de digitale

plattformene aldri får: det fysisk-sosiale

samværet. Likevel: Universitetene og akademia

må klare å konkurrere med utfordreren;

internett. Det tror jeg best gjøres ved å legge

mer til rette for en bedre universitetskultur

gjennom, for eksempel, en dyrking av nysgjerrigheten.


UNIKUM DEBAT PRØVER T

unikum prøver:

Digital Ferie

Adrian McAllister

Kulturredaktør

DISCLAIMER!

Dette eksperimentet startet jeg rett før invasjonen

av Ukraina. Selv om jeg mener at det

å se fire menneskerettighetsbrudd før morgenkaffen

ikke nødvendigvis er sunt, så er

det fortsatt VIKTIG å ikke ignorere konflikten

helt. (Du må ikke så inderlig vel, tåle den

urett som ikke rammer deg selv osv.)

Det er morgen, men før du står opp må du først

gjøre noen ting. Mobilen er allerede i hånda di

da du skrudde av alarmen, la oss sjekke insta.

Det er kanskje bare gamlinger som meg som

også sjekker Face. Så etter å ha gått gjennom

varslene dine så scroller du gjennom feeden.

Babybilder, menneskerettighetsbrudd, siste

daten til Kanye... Alt dette kan du bli servert i

løpet av et par sekunder. Personlig går jeg videre

til YouTube og ser hva slags drama som skjer

innen mine interessefelt etter dette.

Kjenner du deg igjen?

Vel, for noen uker siden etter at mine personlige

algoritmer hadde tatt en utpreget negativ

og aggressiv sving merket jeg at det faktisk gikk

ut over humøret mitt i den „virkelige verden“.

Stresset fra mange små impulser gav min generelle

helhetsfølelse et element av uro. Fra dette

kom den logiske tanken: Er dette kanskje ikke

sunt? OG! Burde jeg kapitalisere på dette i form

av en artikkel i Unikum?

Svaret ble:

Sannsynligvis ikke sunt, og Ja!

Så reglene for eksperimentet:

Konsum av algoritmebasert underholdning er

ikke lov.

Facebook, Instagram, og Youtube skal fjernes

fra hjemmeskjermen på mobilen. Unntak for

Facebook: sjekke grupper for viktig info når du

vet at det har blitt postet, men IKKE sjekk varsler.

3. Unntak YouTube: lytting til relevante musikkfremførelser

i forhold til studiet mitt (master i

klassisk utøvende musikk). Se din favorittpodcast

(YourMomsHouse) der videoelement er

essensielt, men bare når du vet den nyeste episoden

er ute og IKKE se gjennom videoanbefalinger.

40

Foto: AdobeStock // Studio Romantic

Varighet en og en halv uke.

Så...

Tidlige observasjoner

Den tidlige fasen av eksperimentet var preget

av små frustrasjoner og kjedsomhet. Noe av det

første jeg la merke til var hvor ofte impulsen for

å åpne telefonen „bare for å sjekke“ grep meg.

Det gjør jo at en føler seg litt absurd når en ikke

har noe å sjekke. Noe annet som gjorde seg tydelig

var „Hvordan kan man ta det rolig uten å

kjede seg?“ effekten. (forøvrig en dritkul sang)

Alle de små øyeblikkene, de fem minuttene før

du må ut døra, på do, mens du venter på at vannet

skal koke. Det var mange mindre tidsrom

som tidligere var fylt med små dopamin doser

som nå bare var rom for et virvar av tanker og

indre monologer.

Ellers gjorde spesielt mangelen på Facebook seg

tydelig gjennom at jeg ikke fikk med meg en del

info. F. eks. et redaksjonsmøte i Unikum som ble

gjort om til digitalt eller flere bursdager. Det får

en også til å lure på hvor smart det er for oss å

være så avhengig av et privat selskap med historiskt

dårlige motiver for daglige drift av mange

sosiale funksjoner.

Senere observasjoner

Etterhvert som jeg begynte å akklimere til min

nye livstil gjorde andre endringer seg tydeligere.

Blant annet hvor mye jeg misliker reklame.

Det å ikke høre: hVoRfOr dU bUrDe tA FoRbRuKsLåN

(forresten, når ble det greit å reklamere

kraftig for det?) eller SuPeR sAlG KUN

999999999999! 14 ganger daglig var ubeskrivelig

digg. Ellers så var det faktum at jeg ikke

konstant var avbrutt eller forstyrret av diverse

impulser, også noe som tilførte hverdagen litt

mer klarhet og ro. OG! Ikke minst la jeg merke

til hvor glad jeg egentlig er i å tilbringe tid med

andre mennesker. Spesielt når jeg faktisk er tilstede

og ikke bare oppslukt av telefonen.

nok kom tankene jeg hadde om „tomme“ tidsrom

tidlig i ekperimentet frem igjen i det jeg åpnet de

diverse appene. Jeg tror det å „kjede seg“ faktisk

kan være sunt. Jeg skal ikke si at det har endret

hele mitt verdensbilde, men en eller annen positiv

effekt på mitt daglige humør og sinnsro har

jeg merket.

Noen vaner jeg har lyst til å innføre fremover

vil nok være først å fremst være mere bevisst

over det jeg interagerer med når jeg først sitter å

scroller. Meta (eierne av Facebook og Instagram)

bruker jo alt av data de får tak i til å servere

deg innhold som holder deg på platformen. Jeg

vil sannsynligvis fortsette å ha appene på telefonen

da det er praktisk ofte når en f. eks. trenger

å dobbelsjekke hvor et møte holdes. Å sjekke

meldinger fra venner på tvers av platformer er

også hyggelig, men viktigst er nok at jeg vil prøve

å holde vanen av å „sjekke bare for å sjekke“ i

sjakk. Jeg vil tørre å „kjede meg“ mer, og heller gi

Zuckerberg cash når jeg vil.

Konklusjoner

Så hva har jeg lært og hva kan du lære kjære leser?

Vel for det første så tror jeg at du lett kan

holde deg relativt oppdatert på tingenes tilstand

uten en konstant strøm av sinte Facebook-kommentarer.

For det andre så vil jeg definitivt si at

algoritmene dine lener seg mot sterke følelser,

både positive og negative. Dette betyr at det er

lurt å være bevisst på hva du trykker, kommenterer

og ser på da du utvilsomt kommer til å se

mer av dette. I tillegg om du er som meg og sosiale

medier tar en del tid fra hverdagen din og

du har lyst til å redusere denne tiden. Da må du

lete etter noe som kan fylle tidsrommet, det kan

være alt fra dagdrømming gjennom sudoku og

kappgang til armhevinger. Så lenge det er tid du

føler du ikke „kaster bort“.

Nå er jo ikke dette på noen måte en langtidsstudie,

men jeg anbefaler å prøve ut dette selv. Om

det bare er for å vite hvordan det føles.

UNIKUM DEBAT AKPRØVER

TUELT T

Post eksperiment

I de siste dagene før skrivende stund så begynte

jeg å innføre mine tidligere vaner igjen. Og

ærlig talt så har selve scrolle delen av sosiale

medier mistet en del av sin sjarm. Interessant

(og om du finner meg i en kommentarfeltkrig er

det bare å kommentere lenken til denne artikkelen,

og et blunkende smilefjes)


LESERINNLEGG

AK TUELT

ON A ROAD TRIP

TO UKRAINIAN BORDERS

WITH A ROCK BAND.

- THERE’S NO TIME TO WASTE.

This reader submission is written by Ukrainian student at UiA Nataliya Pavljuk,

who joined Norwegian band Skambankt on their trip to Ukraine.

On Tuesday afternoon I received

a phone call from my friend in

Oslo: “Hey, a friend of mine is searching

for a Ukrainian translator

to join Norwegian drivers on

the trip to Poland, to pick up refugees”.

“When is it?”, I asked. “Oh,

it’s tomorrow”. And I said… “yes!”.

Immediately. Not only because of

caring for Ukraine, as it’s my country.

But also, because I’m like that

as a person: I say “yes” to things

way too fast and then as a rule regret

it.

This, however, turned out to be a trip I’ll

remember for life. With no regrets.

I didn’t know who I was going with. I just

got there because I knew a person who

knew a person who knew a person. In

that chain of events, I’m entering the tour

bus, receiving warm welcome, and thinking

“Those guys MUST be diplomats,

probably through the embassy”.

screenshot from Skambankt´s Facebook page

42

LESERINNLEGG

image: Skambankt

Looking around I see that the buss doesn´t

look like an ordinary bus. But, I

decide not to comment on that yet. As

we’re in the queue waiting for Danskebåten

talking about Ukraine and the constantly

changing political weather around

the world, I decide to ask them “What

brings you here? Were you sent from the

embassy?”. “No, we’re a rock band from

Stavanger. A tour got cancelled so we decided

to take our tour bus to Poland and

pick up a group of Ukrainian refugees to

safety to Norway, you know? Help people,

in a way”.

They had no idea I’m a musician too, either.

This is how the universe works, on

the crossroads of reality.

Long story short, here’s the interview I

took the evening before the meeting with

Ukrainian refugees.

How and why did you decide to drive

with your tour bus to pick up Ukrainian

refugees in Poland?

“Ok…. A rock band…refugees…tour bus…

and I’m with them on this trip. That

sounds pretty normal”, I thought to myself.

At that point I was too exhausted to

digest any information of that nature.

We chose to postpone our upcoming tour,

due to failing ticket sales. Concert attendance

isn’t back on it’s tracks after the

corona re-opening of our society. People

are obviously still hesitant, and infections

are skyrocketing.

43


LESERINNLEGG

AK TUELT

We found ourselves in a situation with

free time on our hands, and a vacant bus.

Then, our driver, Tom Are, suggested we

should drive the bus to Poland to help refugees

get to Norway.

After swapping out the beds on board for

regular seats, we were all set to go.

This felt like the right thing to do!

Prior to this, we initiated a fundraiser

called “musikk-spleis for Ukraina”, currently

counting 140000,- NOK. The 28th

of April, we’re also arranging a solidarity

concert at Folken in Stavanger, called

“Glory to the heroes”, with several of the

best artists in Rogaland. All of the ticket

sales will go directly to Flyktningehjelpen.

(refugee help organization)

Did everyone immediately agree from

the start? Were any of you hesitant?

Yes. Everyone thought it was a really

good initiative. It feels good to channel

our energy towards something constructive.

I think the vast majority of people

watching this situation are thinking about

what they can do to help. We are

using our means to assist refugees from

war, and we hope it will inspire others to

support the case.

We have a platform, and we think it’s

good to use our position to inspire others.

44

LESERINNLEGG

What do you think about those who

choose to be neutral and apolitical

right now?

I can understand people who choose to be

politically neutral, in general. However, I

cannot fathom how anyone can stay neutral

to the war crimes that are currently

taking place in and against the people of

Ukraine.

A lot of students feel powerless and unable

to contribute. What can they do?

I’m thinking that there will be a time

soon, where a lot of Ukrainians arrive in

Norway. It costs nothing to be supportive.,

and to be open and welcoming.

Students can contact «Ukrainsk organisasjon

i Agder» (Ukrainian Organization

in Agder), or other relevant organizations.

Call them, send an email, or message

and ask if there’s anything you can do to

contribute.

A student from Ukraine, who had to flee due to bombing.

Her university was struck by bombs, and she had to pause

her education. // image: private

However exhausted from

sleepless nights, there’s always

some energy left for a

music experience exchange.

// image: private

There’s also the option to make posters,

to demonstrate, and to try to pressure the

Norwegian government to do more.

That is a great idea! Our volunteer organization,

“Ukrainsk organisasjon i

Agder“, was founded just a week ago.

We’re an active Ukrainian community,

and if anyone wants to join us in our

volunteer work, pm me on facebook or

anywhere. We’ll be very, very happy

to have students in our board as well.

How does the war in Ukraine affect

your everyday life?

It’s like a dark blanket over your everyday

life. We watch the news constantly,

and it affects us emotionally. I can’t really

fathom what’s happening. It’s indescribable.

What affects me is that I can go about

with my life as usual, while people elsewhere

in Europe are stuck in a bloody war,

without access to food, water or electricity.

I think it’s appalling, and it feels very

close this time. Other wars are further

away, and you watch that, and obviously


AK LESERINNLEGG

TUELT

empathize with them. But this is closer,

and that triggers another kind of anxiety.

Many students are getting fed up with

all the news about the war. What’s

your message to them?

It’s not just the students who are getting

fed up with war. Everyone is fed up with

news about war, I guess. But I suppose

there are some people that are far more

fed up with war than the students in Kristiansand.

Has anyone criticized your trip?

We’ve been asked a few critical questions

as of why we’re going, when the prime

minister just advised against going on

private trips. But that’s from the perspective

of the current government. And then

there’s the Polish perspective – because

Poland is closest and receives millions of

refugees which is becoming a huge strain

on their country. And lastly, there’s the

human perspective; we think things are

moving too slow in Norway. We can’t

help everyone. But we do what we can to

help some.

What’s your next move, after this

project?

That would be the charity concert the

28th of April. We will also be playing at

several festivals this summer, and then

there’s a tour in Norway – including Kristiansand.

We almost didn’t sleep during the nights

on our way to Poland, in addition to so

many problems that needed urgent solu-

tions. I feel like personally, I experienced

a huge will to help. BUT, at the same time,

I felt scared. “How am I going to meet

these people? What am I going to tell

them? How should I keep myself from

being emotional?”, etc. These were people

that have literally lost everything, their

houses, their businesses, their schools,

and most importantly…their families.

Now, they were forced to flee from their

homes. And that alone leaves an imprint

on one’s soul.

The things they shared, the things they

said, is a subject for another article. We

still have a long way to go before we reach

Norway. I’m tired, both physically,

and emotionally. I really wish my mom

and my friends had been on the bus, instead

of back in Ukraine, in danger. But,

I’m also glad; those 30 people are safe

now, and have a chance to start over.

Yes, they are terrified; some of them are

elderly people who have never been abroad.

They had to leave everything and

start over at the age of 80. Imagine that!

80! With no friends, no family in Norway,

no language. If I were to flee to Mars, I

think I’d find that more comfortable,

than these people in this situation. Their

lives started with WWII, and now... now

they wonder… if it ends with WWIII. Because

the world they knew, has ended.

Literally.

There were also children there, small

children, with adult eyes. They have seen

too much. They heard too much. Too long

in cold, uncomfortable rooms and shelters.

They do, however give me hope for

a better future. And I know that when

they grow up, they will build a warmer

room, away from basements. A room

with space for all. In that room, in serene

silence, they’ll create music, instead of

listening to air-raid sirens.

46

LESERINNLEGG

Food break before the remaining

journey back to Norway.

// image: private

A shopping center stop in

Germany to buy food and

stuff to make the journey

of Ukrainian people as

enjoyable as possible.

// image: private


BSU

Boligsparing

for ungdom

BSU er den desidert beste formen for boligsparing for unge mennesker!

• Du kan spare inntil 27 500 kroner i året.

• Du kan totalt spare 300 000 kroner på kontoen.

• Du kan spare til og med det året du fyller 33 år.

• Du får skattefradrag på 20 prosent av årlig innbetalt sparebeløp.

• Du får ikke skattefradrag dersom du helt eller delvis eier en bolig.

• Pengene du har spart opp må brukes til å kjøpe bolig eller

betale boliglån

• Du kan ta ut de pengene du har satt inn samme år.

• Når du avslutter BSU-kontoen din, kan du ikke opprette ny

BSU-konto senere.

www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00

facebook.com/sparebankensor

Unikum 03 Mars NETT

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?