LESERINNLEGGMeningsmangfold for etbærekraftig akademiaVi elsker å stole på staten i Norge, ogdet er fort å glemme at demokratiet iNorge heller er unntaket enn regelennår du ser deg rundt i verden. IfølgeThe Democracy Index lansert av TheEconomist bor bare rett over 6 prosentav verdens befolkning i reelle demokratier,altså demokrati som vi har heri Norge. 37 prosent bor i autoritære regimersom f. eks Hviterussland, mens17 prosent bor i hybride demokratiersom Mexico. Poenget mitt er kanskjeåpenbart: vi må ikke ta demokratietfor gitt.Om man begynner argumentasjonensin med «jeg føler», er det ikke rart atman blir tolket normativt, selv om hensiktenkanskje var deskriptiv (hvordanting er). Eller at det er en generell meningsutveksling(jeg mener). Det kanderfor tenkes at etter mange år meden normativ argumentasjonsbruk, ersamfunnet sakte, men sikkert blitt merfølsomt. I den konsekvens av at samtalenevåre oftere blir ilagt et premissom godt eller vondt, istedenfor en renmeningsutveksling i mer deskriptivforstand.Skal man virkelige lære av andre nytterdet ikke å sette en vegg mellom degog andres synspunkt, bare fordi de erubehagelig. Skal vi forstå hverandre,må vi gå i samtale og utforske hva viegentlig mener, gjennom dialog. Og dabetinger det, at det er greit å ha forskjelligemeninger, uten at man blir settpå som et mindre menneske. Det erforskjellige meninger og synspunktsom har sydd vårt samfunn sammen,og det har skapt et av de beste landenei verden.Én av tre studenter er redde for å sihva de mener, et flertall menn og flereav de som har svart sier at grunnen tilat de ikke vil dele meningene sine erfrykt for negative reaksjoner. Ifølge enundersøkelse gjort av Norsk Studentorganisasjonog Universitas. Mange avdere som leser dette vil sikkert kjennedere igjen, jeg kjenner meg selv igjen.Grunnene til dette kan være mange, enteori er at samtalene våre har blitt mernormative (hvordan ting bør være), ogat de ofte forstås av motparten i en diskusjonsom normative. Jeg husker detskjedde en endring i argumentasjonennår jeg gikk på VGs (2010), vi begynteå si «jeg føler» istedenfor «jeg mener».Vi opplevde at det var mye mer kraftnår vi brukte ordet føler.Om vi ofte blir tolket av den andre partsom om at det vi mener alltid har et underliggendemoralsk prinsipp, er detikke rart at vi synes det er skummeltå si hva vi mener. Ettersom vi kan blisett på som et dårlig menneske, og detønsker jo ikke de fleste av oss å være.Teorien min til side mener jeg at det erviktig at vi studenter er rause, og at vii diskusjon møter hverandre med akseptog gode argumenter. Blir det forlite raushet i meninger, kan dette føretil at vi bare sier det den andre vil høre,men ikke det den egentlig bør høre.Det kan også føre til at bare de som harmye selvtillit tørr å si det de mener, ettersomdet krever mye av en person åvære uenig når man er i mindretall.Poenget mitt er enkelt, skal vi opprettholdeet godt demokrati for framtiden,må vi tørre å ta de ubehagelige samtaleneog møtes med argumenter ogaksept. Ikke med fordommer og litemeningsmangfold.Din stemme er viktig. Den enklestemåten du kan være en del av demokratiether ved UiA er ved å stemmeved Studentvalget, eller og selv stilletil valg i de forskjellige Råd, Styrer ogUtvalg ved UiA. Der vil du ha mulighettil å drive med reell medvirkning påutformingen av UiA.God påske og godt valg!Vennlig hilsen din studentlederKristian Fredrik Meyer Ødegård24
LESERINNLEGGFoto: Anja Kathrine LalandAPRIL 2022 UNIKUM NR 04 25