TIMEkspressen Volda – Kristiansund - Møreforsking Molde

More documents

Recommendations

Info

12 Kap. 1 Sammendrag Selskapene bør strekke seg langt for å sørge for at de største avvikene unngås. Dette kan for eksempel være å sette opp ekstrabusser, å frakte passasjerene med hurtigbåten og å snu bussene på fergekaia (i stedet for å sende den med fergen). Å rette opp skadene av avvik med markedsføring og tapte billettinntekter når en har fått opp regulariteten koster fort langt mer en å unngå skadene i utgangspunket. En reisegaranti kan være et godt virkemiddel for å signalisere en satsing på regularitet. 1.5 Pasientreiser til sykehus Helseforetakene i fylket er med som bidragsytere til TIMEkspress-prosjektet på grunn av at de har sett at TIMEkspressen representerer et stort potensial for å kutte kostnader forbundet med pasientreiser til og fra sykehusene i fylket. Overføring fra drosje til buss vil selv i liten skala kunne utløse innsparinger i millionklassen for helseforetakene. Gjennom ulike praktiske tiltak og en markedsplan med vekt på pasientreiser har en lagt opp til å redusere transportkostnader til/fra sykehusene. Pasientreisende er mer fornøyd med TIMEkspressen enn gjennomsnittskunden totalt sett, og også med gangavstanden til holdeplass og til korrespondanse til annen buss. Dette er positivt da pasienter ikke bør bli presset til å gå lengre enn det de ønsker, og at helheten i reisen ikke bør bli for slitsom med bussbytter osv. At pasientene er fornøyd med korrespondansene er også interessant i forhold til at over 60 % av de pasientreisende har et eller flere bussbytter på reisen. Det kan også nevnes at i overkant av 10 % av de pasientreisende benytter taxi til bussen. Det er en stor overvekt (66 %) av kvinner som benytter buss til sykehuset som pasienter. Det er ingen aldersgrupper som peker seg spesielt ut som store når det gjelder pasientreiser. En knapp tredjedel av disse reisende har ikke førerkort. Fra mai 2005 og ut året reiste 16 500 pasienter med TIMEkspressen Det tilsvarende tallet uten TIMEkspressen ville ha vært 6500, altså en vekst på 10 000. Dette tilsvarer en vekst på 15000 pasientreiser for et helt år. Vi har grunn til å tro at et systematisk arbeid ovenfor både pasienter og leger på å markedsføre TIMEkspressen som en god måte å reise til sykehus på kan øke antallet pasientreiser ytterligere. I tillegg vil økt tilrettelegging for å redusere antall overganger og gangavstand for denne kundegruppen også kunne gi viktige bidrag. Hvor stor besparelsen for helseforetakene er, kan vi vanskelig fastslå uten en egen undersøkelse spesielt rettet mot denne gruppen, og en grundig undersøkelse av data fra helseforetakene. Hver drosjetur koster i overkant av 600 kroner. Hvis 50 % av de nye pasientreisende tidligere ville ha benyttet drosje, betyr dette alene en besparelse for helseforetakene på 4,5 millioner kroner på årsbasis. Mange av de resterende 50 % benyttet bil i førsituasjonen krevde sannsynligvis utgiftene refundert. De reisende med TIMEkspressen reiser i snitt 45 km med satsene for kilometergodtgjørelse, ferge-/ bompengeutgifter og parkeringsutgifter kan også være snakk om så mye som en halv million kroner. Hvordan dette samfunnsøkonomisk slår ut, er ikke lett å gi et klart svar på. Man kan utvilsomt spare penger i bedriftsøkonomisk forstand men både de reelle innsparingene i forhold til alternativtransport og endring i pasientenes opplevelse av
Kap. 1 Sammendrag 13 reisen (med tilhørende verdsetting av endringen) vil høre hjemme i en full samfunnsøkonomisk analyse. Vi mener at vi ut i fra erfaringene så langt kan anbefale helseforetakene i fylket å fortsette å gi tilskudd til TIMEkspressen gitt at pasientene da har et transporttilbud som er tilpasset deres reelle behov. Vi anbefaler også å øke fokuset på å få legene til å vurdere om det er nødvendig med drosje eller om pasienten kan reise med buss. Helseforetakene bør også kunne satse på å bedre busstilgjengeligheten ved sykehusene og orientere legene og pasientene om kvaliteten på tilbudet. 1.6 Samfunnmessige vurderinger knyttet til TIMEkspressen Vi vet fra andre tiltak i transportsektoren at noen nye reisende med et nytt tilbud er overført fra andre transportformer (overført trafikk), noen reiser like mye som før, men velger nye destinasjoner, og noen representerer helt nyskapt trafikk. I det et tiltak settes inn vil dette føre til et skift til en høyere trafikk. Deretter vil en kunne få en høyere trafikkvekst enn uten tiltaket. Veksten vil etter hvert bli lik den underliggende veksten. Kun 28 % av passasjerene på TIMEkspressen svarte at de ville ha reist med buss hvis tilbudet hadde vært som det var før TIMEkspressen startet. Vi vet imidlertid at vi hadde en vekst i busstrafikken på TIMEkspresstraseen på 90 %. Dette tilsier at over 50 % av passasjerene i praksis benyttet buss i førsituasjonen. Hvis vi korrigerer svarene for dette får vi at 75 % av de nye reisende ville ha benyttet bil, 16 % ville ikke ha reist og 9 % ville ha transportert seg på andre måter. Det er to hovedforklaringer på at for få av passasjerene svarte at de ville ha tatt bussen: (1) de kan ha misforstått svaralternativet ”annen buss”, (2) de er blitt vant med det bedrede tilbudet og at de nå ikke tror at de ville ha brukt det gamle dårligere tilbudet på samme strekning. En ting som det tydelig signaliserer er at de reisende mener at nye tilbudet er viktig for valg av transportmiddel. Figur 2 Passasjerenes svar på "Alternativ reisemåte for denne reisen uten TIMEkspressen" 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bil Annen buss Ikke reist Annet Bussen hadde en relativt lav markedsandel mellom Mørebyene før TIMEkspressen kom (se Tabell 5), så det er rimelig å tro at en betydelig andel av den trafikkveksten vi har sett med det nye tilbudet er overført trafikk fra bil, noe også Figur 2 understøtter.
Page 1: Edvard Thonstad Sandvik Rapport 060
Page 4: Tittel: TIMEkspressen Volda - Krist
Page 9: INNHOLD SAMMENDRAG.................
Page 12 and 13: 6 Kap. 1 Sammendrag Fylket ytet ord
Page 14 and 15: 8 Kap. 1 Sammendrag Tabell 2 Reiseh
Page 16 and 17: 10 Kap. 1 Sammendrag Korrespondanse
Page 20 and 21: 14 Kap. 1 Sammendrag Tabell 5 Reise
Page 22 and 23: 16 Kap. 1 Sammendrag her blir ersta
Page 24 and 25: 18 Kap. 1 Sammendrag endringer i sk
Page 27 and 28: 2 Innledning 2.1 Formål Kunnskap o
Page 29 and 30: Kap. 2 Innledning fylket bedre samm
Page 31 and 32: Kap. 2 Innledning Tabell 9 Driftsfi
Page 33 and 34: Kap. 2 Innledning også for dette p
Page 35 and 36: 3 Undersøkelsen 3.1 Spørreunders
Page 37: Kap. 3 Undersøkelsen Tabell 11 Opp
Page 40 and 41: 34 Kap. 4 Kjennetegn ved de reisend
Page 42 and 43: 36 Innkjøpsreiser Kap. 4 Kjenneteg
Page 49 and 50: 5 Avvik Et av de mest fundamentale
Page 51 and 52: 6 Pasientreiser til sykehus To av d
Page 53: Kap. 6 Pasientreiser til sykehus re
Page 56 and 57: 50 Figur 8: Beregning av nytte Gene
Page 58 and 59: 52 Kap. 7 Samfunnsmessige vurdering
Page 65 and 66: 8 Regionale virkninger Vi vil i det
Page 67 and 68: Kap. 8 Regionale virkninger I Åles
Page 69 and 70:
Kap. 8 Regionale virkninger Figur 1
Page 71:
Kap. 8 Regionale virkninger Arbeids
Page 74 and 75:
68 Kap. 9 Konklusjon og anbefalinge
Page 76 and 77:
70 Sentio (2004). Markedsundersøke
Page 78 and 79:
10.1 Vedlegg 1 Spørreskjemaet REIS
Page 80 and 81:
10.2 Vedlegg 2 Studentenes erfaring
Page 82 and 83:
TIMEkspressen studentenes erfaringe
Page 84 and 85:
Informasjon Dårlig kunnskap på tr
Page 86 and 87:
Gratis buss når vi slutter på sko
Page 88 and 89:
10.4 Vedlegg 4 sak til samferdselsu
Page 90 and 91:
produksjonsauken noko. Omfanget av
Page 92 and 93:
Fjord1 MRF har gjeve ei løyving p
Page 94 and 95:
Rutebilselskapa har godteke finansi
show all

TIMEkspressen Volda – Kristiansund - Møreforsking Molde

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?