– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Side 18 dødspleie i sykehjemmene – Vi bør ha større fokus på dødspleie i sykehjemmene! – 40% av de årlige dødsfallene i Norge skjer i sykehjem. Vi bør derfor ha større fokus på dødspleie, sier overlege Pernille Bruusgaard ved Smestadhjemmet i Oslo. – Det er godt at vi er opptatt av livet og kan glede oss over dagene. Imidlertid er det for optimistisk å tro at alt kan kureres, og at vi aldri skal slutte å leve. Som modne mennesker er vi nødt til å ta inn over oss at det en dag er slutt. Vi skal alle dø. Tekst: Dag Bredal Foto: Tore Henning Larsen Rehabilitering er viktig når det er mulig. Realiteten er at porten til norske sykehjem er blitt så trang, at av de som flytter inn i et sykehjem i Norge i dag, dør flertallet innen ett år eller to. Over 80 prosent er demente. Noen kan rehabiliteres gjennom oppholdet, reise hjem og nyte flere gode måneder eller kanskje år. Men de fleste skal dø her hos oss. – Jeg opplever at jo bedre forbredt man er på realiteten, jo fredligere, verdigere og mindre dramatisk blir døden, sier den erfarne sykehjemslegen i samtale med Senior. Først da blir det mulig å planlegge slik at det blir plass til de berørte parter - pasienten, de pårørende og personalet. Vi må ha et fokus på avslutningen. Da kan døden oppleves som verdig og naturlig. Samtaler med de pårørende Ved Smestadhjemmet har Pernille Bruusgaard innført systematiske, tverrfaglige innkomstsamtaler med de pårørende når nye pasienter flytter inn. Målet med samtalene er å bli kjent og skape gjensidig tillit og respekt. Forventninger til utrednings- og behand- lingsnivå når nye alvorlige symptomer og sykdommer dukker opp, avklares og dokumenteres i pasientens journal. Kravene som stilles til sykehjemmet, kan være umulige å innfri. Ikke få forventer at sykehjemmet skal rehabilitere mor eller far til ”gamle høyder”. Det skjer sjelden. Et typisk utsagn er: ”Mor har alltid vært så sprek, men hun kom seg aldri etter det lårhalsbruddet. Nå plages hun av forvirringstilstander. Dessuten spiser hun ikke.” På dette grunnlag kreves medisiner, fysioterapi, vitamintilskudd og underholdning. Problemet er at de fleste sykehjemspasienter har et knippe av ulike sykdommer, deriblant den dødelige sykdommen demens, slik at utbyttet av rehabilitering i mange tilfeller blir minimal. Unngå overbehandling I dag er det på mote å legge vekt på at sykehjemmene skal være et sted for rehabilitering. Ikke bare de pårørende insisterer på rehabilitering i situasjoner der ingen rehabilitering nytter. Sykehusene gjør det også. 90-åringer skrives ut til rehabilitering med halvsidig lammelse, mage-sonde og demens, ofte uten krefter, forståelse eller motivasjon for gjenopptrening. – Spørsmålet er om det er en klok prioritering. Folk blir gamle blant annet fordi legene behandler mer. Hjerte- og kreftmedisinen gjør det mulig for folk å leve med sykdom i mange år. Vi har ikke tenkt å slutte med det, men vi må være klar over at det går en grense fra når behandling er viktig og riktig til når den blir nytteløs og til plage for pasienten, sier Pernille Bruusgaard. Overlegen frykter at rehabiliteringsfokus kan bli feil: – Man lover folk noe som ikke er mulig, sier hun. Pasientene orker det ikke. De er ikke lenger der hvor det er mulig å gjenvinne helsen, mange ønsker å dø og ressursene bør brukes til å tilrettelegge en god avslutning på livet. Et sykehjem bør ikke bli et sykehus Det snakkes om å oppgradere sykehjemmene til et slags B-sykehus med sikte på å ta seg av flere av de oppgavene som sykehus gjør i dag. Det vil bety mer teknologi på sykehjemmene med fokus på behandling og overlevelse.
Overlege Pernille Bruusgaard er skeptisk til å omgjøre sykehjemmene til B-sykehus. – Sykehjemmenes oppgave er å tilrettelegge så livets siste fase blir best mulig. – Jeg er skeptisk til denne utviklingen av sykehjemsmedisinen, sier overlege Pernille Bruusgaard. Mitt mål er at folk skal ønske seg til sykehjemmet og føle seg trygge på at de der får den pleie og omsorg de trenger når de ikke lenger klarer å ta vare på seg selv, at sykehjemmet skal tilrettelegge så livets siste fase blir best mulig og at pasientene får en verdig død når den tid kommer. Dette krever ressurser, fokus og fagkunnskap! Fjerner medisiner Overlegen ser det som en viktig oppgave å redusere medisinbruken. Eldre mennesker er ofte overmedisinert. – Vi vet ikke hva som fungerer av de medisinene pasientene har med seg til sykehjemmet. Journalene gir ikke klare opplysninger om hvorfor pasienten har begynt med de ulike medisinene. I dag er man mer bevisst på bivirkninger ved medisinering og uheldige effekter som oppstår ved blandinger. Imidlertid vet vi for lite om hvordan legemidler virker på eldre pasienter og om en cocktail av piller har effekt i positiv eller negativ retning. – Vi tar utgangspunkt i hva som plager pasienten mest her og nå, sier Pernille Bruusgaard. Vi må behandle eldre pasienter individuelt. Kroppene våre aldres ulikt og helsetilstanden svinger. Optimal medisinering krever nært samarbeid mellom legen og godt kvalifiserte pleiere som kjenner pasientene og vet hva de skal legge merke til. Hun ser det derfor som sin første plikt å gjennomgå hva pasientene får av medisiner og se om noe kan fjernes eller om doseringen kan reduseres. Hennes erfaring er at mange medisiner kan fjernes, uten at det skjer store endringer i pasientens tilstand. Ofte hverken endring i blodsukker eller blodtrykk. Hun kan fjerne antiepileptika uten at det kommer nye anfall. Pasientene får ofte bedre appetitt når mange tabletter fjernes og føler seg derfor friskere. Solskinnshistorier forekommer. Pernille Bruusgaard forteller om en mann som raskt ble friskere da hun trappet ned medisineringen. Han trengte ikke lenger rullestol og kunne igjen gå tur sammen med kona. En verdig død Hva er en verdig død? Spørsmålet dreier seg om etikk, filosofi og religion. Gjennom samtalene med pårørende og pasienter, forsøker Pernille Bruusgaard å hjelpe folk til å avklare sine holdninger og gi dem en idé om hva sykehjemmet kan gjøre og hva som venter dem. Hun forsøker å oppnå en forståelse for at alle dør en dag, uansett hva hun som doktor prøver å gjøre for dem. – Det er viktig å oppnå en felles forståelse før dødsprosessen er i gang. Vi ønsker å gi rom for pasientens og de pårørendes tanker og følelser rundt døden, og personalet ved sykehjemmet skal kunne hjelpe med å dempe angst og smerter. – Når dødsprosessen er kommet i gang, kan mange pasienter ikke lenger uttrykke seg. Da er det viktig at vi har et godt pårørendesamarbeid. Det er en prest ansatt ved Smestadhjemmet. Hun holder gudstjenester og er sjelesørger for dem som ønsker det. Mange har en terskel for å snakke med en prest, selv om prestene ofte er gode sjelesørgere og unnlater å presse egen tro på andre. Pernille Bruusgaard ønsker at sykehjemmet i fremtiden kan knytte til seg en praktiserende filosof for samtaler om eksistensielle temaer for folk med ulik tro. dødspleie i sykehjemmene Side 19
Page 1 and 2: Senior 50+ Pernille Bruusgaard: - F
Page 3 and 4: - Vi bør ha større fokus på død
Page 5 and 6: Leder av Seniorsakens ressursgruppe
Page 7 and 8: Tekst: Dag Bredal Blir forslaget ve
Page 9 and 10: Trondheim: Senior saken kommer! End
Page 11 and 12: Åshild Ulstrup, kjent fra sine pro
Page 13 and 14: TT-kort i Vestfold Det er blitt sli
Page 15 and 16: ldeskatt! land for finske borgere s
Page 17: FOR GODT VOKSNE Vitaltour er Norges
Page 21 and 22: Prøv Jernchinavin og bli frisk I S
Page 23 and 24: Nordmenn eldes mer enn før I 1950
Page 25 and 26: Ny lovbestemmelse om aldersdiskrimi
Page 27 and 28: ering her og nå eldre piloter kan
Page 29 and 30: Automatisk visp som rører i kjelen
Page 31 and 32: * UNGARN * ET RIMELIG, AVSLAPPENDE
Page 33 and 34: Ettersom mennesker har svært ulike
Page 35 and 36: Kun seks av ti fikk spart så mye s
Page 37 and 38: Det er lurt å tenke fremover, vær
Page 39 and 40: Bli med oss på SeniorCruise til Sk
Page 41 and 42: Møt Pippi Langstrømpe! Pippi er p
Page 43 and 44: kia med Seniorsaken! Kultur og natu
Page 45 and 46: or det nordmenn her, for bare noen
Page 47 and 48: Vi har noen tyske venner som er bli
Page 49 and 50: DENNE FLAGGSTANGEN ER RETT! Hva skj
Page 51 and 52: Slik slåss vi! Seniorsaken er en p
Page 53 and 54: Plasserings- konto med super innsku
Page 55 and 56: KAKTUS.NO LA STÅ! FRIPOLISESKOLEN

– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?