– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Side 22 diakonhjemmet Flest seniorpasienter i Norge Folk blir gamle i Oslo-bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern. Det diakonale, ikkeinntektsbringende sykehuset er heleid av stiftelsen Det norske Diakonhjem. Foruten å være akutt- og lokalsykehus innen medisin, kirurgi og psykiatri, er det også region- og sentralsykehus innen revmatologi og revmakirurgi. Tekst: Merethe Kvikne Foto: Tore Henning Larsen For tiden er Diakonhjemmet i gang med å etablere et ”Senter for Helsetjenester til Eldre”. Det skal omfatte alle geriatriske enheter med tilknytning til sykehuset, det vil si medisinsk sengepost for akuttgeriatri og slag, kirurgisk sengepost for eldre med hoftebrudd, alderspsykiatrisk sengepost og poliklinikk samt geriatrisk poliklinikk. Tanken er å samle og videreutvikle spisskompetanse innen helsetjenester beregnet på folk som har levd lenge. Parallelt planlegges det et masterstudium i helsetjenester for eldre. Dette skjer i samarbeid mellom Diakonhjemmet Høgskole og Lovisenberg diakonale høgskole. Nyttige kurs for pasienter Det kreves henvisning fra lege for å delta på de fleste av kursene Diakonhjemmet Sykehus arranger. Frikort gjelder på LMS Lærings- og mestringssentert. Deltakerne betaler en egenandel. Kursene er rettet mot personer som har fått sin diagnose, og som har helseplager som følge av denne. De gjennomføres i samarbeid med tverrfaglig helsepersonell, erfarne brukere og disses brukerorganisasjoner. I dette tilfellet Norges Diabetikerforbund. Denne journalisten har fått diabetes to og er helt grønnskolling når det gjelder å takle problemet. Da føles det godt å få råd fra medisinsk personell og fra kursdeltakere som har levd både lenge og vel med sin diabetessykdom. Diebetes 1 og 2 Vi får grundig gjennomgang av dr. Lasse Blystad om at diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som gjør at blodets sukkeinnhold (glykosen) blir for høyt. Type 1 er en insulinmangelsykdom som rammer barn og unge. De er stort sett normalvektige. Ved type diabetes 2 produseres etter hvert for lite insulin som virker for dårlig. Denne rammer folk over 40 år, og 85% av dem er overvektige. Ved type 1 greier ikke bukspyttkjertelen å produsere nok insulin selv, det må tilføres. Ved type 2 utskiller bukspyttkjertelen for lite insulin, slik at produksjonen må stimuleres. Kroppens følsomhet blir redusert som følge av dette, og denne må også bedres. Hvordan kan det gjøres, hvilke komplikasjoner kan oppstå og hvordan kan vi unngå dem? Det går kurset ut på å fortelle oss. Praktiske ting En farmasøyt gjennomgår hvordan legemidlene tas opp i kroppen og også hvordan de virker Vi er alle forskjellige på innsiden, det kan variere hvordan vi opplever effekter, bivirkninger og interaksjoner. Hver og en av oss må med helsepersonalets gode hjelp finne frem til de midlene og sammensetningene som gir best utbytte. Terapien må skreddersys i hvert tilfelle. Og som med så mye annet her i livet, er dialog viktig... Diabetessykepleier Eva Haksten viser hvordan vi selv kan måle blodsukkeret og hva vi må tenke på i den forbindelse. Hun tar for seg hva som påvirker blodsukkeret og hvordan vi reagerer på reiser, ved sykdom, i høy temperatur, når vi trimmer, drikker alkohol og stresser. Et meget viktig punkt er hennes råd om hvordan vi skal ta vare på føttene våre. Diabetikere kan lettere enn andre få sår som ikke vil gro og deformasjoner på tær og føtter. God fotpleie er viktig for de som har diabetes. Hun overbeviser oss om vi kan leve godt med vår diabetessykdom. Kosthold og mosjon Sissel Urke Olsen er klinisk ernæringsfysiolog og tar for seg kost i forhold til diabetes, som viser seg å være omtrent det samme som sunn mat. Hun illustrerer karbohydratenes påvirkning, også kunstige søtingsmidlers, samt hvordan kroppen reagerer på fiber, alkohol, fett og salt. Som person med diabetes bør du lese varedeklarasjoner på pakkene før du kjøper. Produkter som passer for oss er mange, men vær nøye med hva du putter i deg, i ni av ti tilfeller i hvert fall.. Kurset ville ikke vært fullverdig uten fysioterpeut Nadia Flesjø. Hennes oppgave er bl.a. å motivere til egentrening. Mosjon og trim er enda viktigere nå enn det var før vi fikk diabetes. Mosjon er deilig også, særlig på en kald, men vakker vinterdag i strålende sol. Da vandret vi som en flokk forventningsfulle barnehageunger til Frognerparken og nøt snøen og bakkene. Riktignok hadde alle sammen vokst fra akebrettene, men vi holdt god fart både oppover og nedover. Det i trygg forvissning om at vi kan leve godt heretter, selv om vi har fått sukkesyke. Vi vet at det er mye vi kan gjøre selv, men det kjennes likevel godt å vite at vi har fagfolkene i ryggen.
Nordmenn eldes mer enn før I 1950 utgjorde folk over 80 år to prosent av Norges befolkning, ved tusenårsskiftet var andelen økt til fire prosent og i 2050 beregnes den å bli åtte prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Utfordringene står i kø, Diakonhjemmet Sykehus møter dem. – Jo eldre mennesker blir, jo mer ulike blir de. De individuelle forskjeller øker med årene. Vi har spreke hundreåringer og slappe 75-åringer. Det interessante er å finne ut hva livet har gjort med folk, og hva de har gjort med livet sitt. Det er det som gjør geriatri så utrolig spennende, smiler sykepleier Elin Engh på Diakonhjemmets geriatriske poliklinikk. ”Vi fødes som kopier og dør som originaler”, var det en klok person som sa en gang. Kognitiv svikt Medisinsk avdeling får årlig inn ca. 500 nye pasienter som er henvist fra lege. Litt over halvparten henvises med spørsmål om kognitiv svikt, men ikke alle lider av det. Kognitiv svikt er en samlebetegnelse som dekker varierende årsaker, for eksempel ettervirkninger av store påkjenninger. Svekket hukommelse og desorientering er andre symptomer på dette. Under halvparten av disse får diagnosen demens, som er en ervervet, hjerneorganisk sykdom med flere diagnoser, bl.a. alzheimer. Geriatrisk poliklinikk utreder foruten kognitiv svikt førerkortvurderinger, falltendens, generell funksjonssvikt, inkontinens og bruk av legemidler. Samme team Poliklinikken sorterer under medisinsk avdeling, antall konsultasjoner er oppe i 1100 i året. Her startes det møysommelige detektivarbeidet med å finne ut hvorfor pasienten faller og slår seg. Er pulsen lav, hva med blodsukkeret og blodtrykket? Får vedkommende for lite medisin, eller kanskje for mye? Trengs det pacemaker? Diagnoser stilles, og de følges opp – enten av Diakonhjemmets akuttgeriatriske enhet, av Ullevål universitetssykehus eller av primærhelsetjenesten. Akuttgeriatrisk enhet har 12 senger for akuttpasienter og ti for slagpasienter. I tillegg har sykehuset posten ”Eldre med brudd”, med 20 senger, samt mottak og overvåking. Ønsket er at pasientene skal få treffe de samme legene og pleierne så lenge de er der, slik at de har færrest mulige å forholde seg til. – For oss som tar hånd om dem, er det også godt å lære pasientene å kjenne, se hvem de er bak sykdommen sin. Ikke alle kan helbredes, vårt mål er at pasientene og de pårørende skal lære å mestre dagliglivet med sykdom og funksjonshemninger bedre. Vi hjelper til med å finne rett diagnose, eventuelt skaffe medisiner, hjelpemidler og treffe andre tiltak. Demens-vurderinger Geriatrisk poliklinikk utreder og vurderer demens, førerkort, falltendenser, inkontinens, legemidler, funksjonssvikt og generell geriatrisk tilstand. Foruten leger og sykepleiere, har avdelingen ergoterapeut, sosionom og fysioterapeut, og det kontaktes øvrige spesialister etter behov. For å avgjøre om en person er dement, ber sykehuset om å få komme på hjemmebesøk. Det tilbys daghospital og dagutredning, samt polikliniske og somatiske undersøkelse. Viktig i dette arbeidet er også samtaler med pasienten og de pårørende. Utredningen er tverrfaglig, flere fagpersoner involveres for å frembringe et så helhetlig bilde som mulig. Tverrfaglig jobbing Er demensdiagnosen et faktum, gis det tilbud om medisiner som demper symptomene og forsinker forløpet. Ved behov kontaktes aktuelle instanser i bydelen, slik at det kan iverksettes nødvendige tiltak i hjemmet. Her kommer bestillerkontoret i bydelen inn som en viktig medspiller. Pasienten følges ved poliklinikken i samarbeid med fastlegen. Pårørende tilbys veiledning og samtaler og kurs og nettverksmøter arrangeres. Det vurderes videre om pasienten kan greie seg hjemme og hvilke hjelpetiltak som eventuelt må til. Ved geriatrisk poliklinikk er problemstillingene ofte komplekse og så sammensatte at det er behov for tverrfaglig vurdering på spesialistnivå. – Vår styrke her på avdelingen er nettopp vår tverrfaglighet og det at vi kan ta oss god tid med hver enkelt pasient. En av våre tidligere overleger, Jan Bjørnson, uttrykte det slik: ”Ethvert menneske er som en roman. Det er opp til oss om vi tar oss tid til å lese…” diakonhjemmet Side 23
Page 1 and 2: Senior 50+ Pernille Bruusgaard: - F
Page 3 and 4: - Vi bør ha større fokus på død
Page 5 and 6: Leder av Seniorsakens ressursgruppe
Page 7 and 8: Tekst: Dag Bredal Blir forslaget ve
Page 9 and 10: Trondheim: Senior saken kommer! End
Page 11 and 12: Åshild Ulstrup, kjent fra sine pro
Page 13 and 14: TT-kort i Vestfold Det er blitt sli
Page 15 and 16: ldeskatt! land for finske borgere s
Page 17 and 18: FOR GODT VOKSNE Vitaltour er Norges
Page 19 and 20: Overlege Pernille Bruusgaard er ske
Page 21: Prøv Jernchinavin og bli frisk I S
Page 25 and 26: Ny lovbestemmelse om aldersdiskrimi
Page 27 and 28: ering her og nå eldre piloter kan
Page 29 and 30: Automatisk visp som rører i kjelen
Page 31 and 32: * UNGARN * ET RIMELIG, AVSLAPPENDE
Page 33 and 34: Ettersom mennesker har svært ulike
Page 35 and 36: Kun seks av ti fikk spart så mye s
Page 37 and 38: Det er lurt å tenke fremover, vær
Page 39 and 40: Bli med oss på SeniorCruise til Sk
Page 41 and 42: Møt Pippi Langstrømpe! Pippi er p
Page 43 and 44: kia med Seniorsaken! Kultur og natu
Page 45 and 46: or det nordmenn her, for bare noen
Page 47 and 48: Vi har noen tyske venner som er bli
Page 49 and 50: DENNE FLAGGSTANGEN ER RETT! Hva skj
Page 51 and 52: Slik slåss vi! Seniorsaken er en p
Page 53 and 54: Plasserings- konto med super innsku
Page 55 and 56: KAKTUS.NO LA STÅ! FRIPOLISESKOLEN

– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?