– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Side 36 pensjonsøkonomien Alt om fullmakter Det er grunn til å tenke seg godt om når det er aktuelt å utstede fullmakter, både for den som avgir fullmakten og for den som får fullmakt til å handle på en annens vegne. Av Aud Kjær, Seniorsaken Seniorsaken får av og til henvendelse fra fortvilede eller rasende pårørende som opplever at mor eller far har gitt fullmakt til en person om å ta hånd om økonomiske eller praktiske ting for seg, og så opplever de at denne personen – etter deres mening – overskrider eller misbruker fullmakten. Ikke sjelden fører et familiemedlems eller en venns mer eller mindre velmente bistand overfor en hjelptrengende eldre til bitre konflikter i familien. Advokat? Når alderen siger på er det klart muligheten for ”at noe skal skje” øker. Tilsvarende øker risikoen for å bli ute av stand til å klare de dagligdagse pliktene med å ordne opp i økonomi, ivareta personlige behov, ta vare på hus og hjem osv. Ønsker en full sikkerhet for at noen skal stå klar til å ”ta over alt”, vil en kanskje vurdere gi en vid og generell fullmakt til en person en stoler fullt og helt på mens en ennå er sprek og ”oppegående” – hvis en er så heldig å ha en slik person i sin nærhet. Et alternativ kan være en advokat en har tillit til. Ellers er det oftest først når frafall av funksjon har manifestert seg at spørsmålet om å avgi fullmakt dukker opp, og da gjerne i forbindelse med betaling av regninger og nødvendige innkjøp. Hvordan opprette fullmakt? For oss alle kan det være både klokt og bli nødvendig å gi fullmakt til en annen. Men mye kan ordnes og tilrettelegges på forhånd for at dette skal bli en både trygg og praktisk ordning. God orden på de økonomiske forhold kan også i mange tilfelle gjøre en fullmakt overflødig! Her følger noe praktiske forslag med hvordan det går an å innrette seg for at de økonomiske forpliktelser i størst mulig grad skal ”gå av seg selv” enten en selv skjøtter din økonomi, eller trenger bistand fra andre. Praktiske råd Sette deg først ned og gjennomgå alle utgifter du pleier å betale via bank i løpet av året. Lag en liste og merk av hvilke som er viktigst/uunngåelige. Gjør også et overslag over hvor mye penger du trenger til daglig forbruk. Kontakt banken og opprett avtalegiro der det er mulig for alle faste, uunngåelige utgifter. Opprett eventuelt overføring som ”fast oppdrag” i banken hvis din kreditor ikke tilbyr avtalegiro. Husk å sette beløpsgrensen tilstrekkelig høy til å ta av for prisøkning! Tenk grundig gjennom alle andre utgifter som vanligvis dukker opp med giroblankett i posten, for eksempel medlemskap i foreninger og støtte til ideelle organisasjoner, – hvilke må eller ønsker du fortsatt å betale? Opprett også her avtalegiro eller ”fast oppdrag”. Da kan du med god samvittighet kaste alle mer eller mindre tilfeldige ”tiggerbrev” som gjerne kommer fra de samme avsenderne! Det er også lurt å ha flere konti i den samme banken, i alle fall to; en regningskonto til å belaste alle utgifter som betales over bank, og en til annet forbruk – mat, klær, transport, fornøyelser osv. I tillegg gjerne en ren sparekonto. La all inntekt gå inn på sparekontoen (eventuelt på regningskontoen hvis du bare vil ha to konti), og avtal med banken overføring av et fast beløp til forbrukskontoen og (eventuelt) regningskontoen. Nå har du lagt et godt grunnlag for å gi en fremtidig fullmektig tilgang til bare den/de konti som er nødvendig, avhengig av situasjonen du da befinner deg i. Sørg for å ha kopi av listen med oversikt over avtalegiro og faste overføringer, eventuelt andre mer eller mindre tilfeldige utgifter du ønsker skal betales. Den vil være en god hjelp hvis en annen person skal eller må overta ”styringen” for deg. Det finnes mange eksempler på måter å skrive fullmakt på, for eksempel har Posten en brosjyre (også på nett) som er informativ. Det er ikke noe krav til at en fullmakt skal bevitnes. Men i mange tilfelle kan det spare deg og familien for konflikter i fremtiden hvis det blir gjort! Har du for eksempel flere barn, kan det være greit at alle barna undertegner på fullmakten at de er enige, eventuelt at de også bekrefter at du er ”ved sans og samling”, jfr. krav til testament. I tillegg til dette kan du også vurdere å lage en avtale mellom deg og fullmakthaveren om at denne skal avgi regnskap for hva som gjøres, eller på annen måte rapportere om transaksjoner.
Det er lurt å tenke fremover, være føre var, med hensyn til økonomiske disposisjoner og fullmakter. Foto: Anette Antonsen Eksempel 1. Et medlem ringte og fortalte at faren hadde gitt en svigerdatter fullmakt til bankkontoen fordi han ikke lenger klarte hverken å gå i banken og betale regningene slik han hadde pleid, og heller ikke gå til butikken og handle. Svigerdatteren skulle hjelpe med dette. Det gjorde hun antagelig også, men da faren plutselig døde og boet skulle gjøres opp, viste det seg at kontoen var fullstendig tom. Ifølge vårt medlem hadde ikke faren stor formue, men ut fra inntekt og antatte utgifter burde det ha vært en del penger på konto. Bankutskrifter viste at svigerdatteren hadde tatt ut hele trygden i kontanter hver måned. Hun kunne ikke vise kvitteringer på betalte regninger eller sannsynliggjøre at svigerfaren hadde trengt så vidt mye penger til daglig forbruk. Dette førte til stor konflikt i en stor søskenflokk, og den sønnen som var gift med den aktuelle svigerdatteren kom i tillegg i en skikkelig lojalitetsklemme som henholdsvis bror og ektefelle. Vårt medlem mente banken burde hatt et ansvar for å reagere på uttakene, men det hadde banken avvist. Det ble vist til at kontoeier selv hadde undertegnet fullmakten til svigerdatteren. Saken ble sendt til Bankklagenemnda som støttet bankens vurdering. Eksempel 2. En eldre mann ble innlagt på sykehus etter en ulykke. Han var hardt skadet, bl.a. i hodet, og skulle Skriv fullmakt i tide Noen eksempler på hvorfor det er smart å lage fullmakt. holdes i kunstig koma og i alle fall sterkt neddopet, kanskje over flere uker. Legene mente imidlertid det var en fair sjanse for at han etter hvert skulle våkne opp, og at hodeskaden kunne være begrenset. Rekonvalesensen ville uansett bli omfattende. Gjennomgang av lommeboken som han heldigvis hadde på seg, ga opplysninger om adresse og bankforbindelse, men det var ingen opplysninger om pårørende, og det var ingen som kontaktet sykehuset vedrørende mannen. Via folkeregisteret fikk sykehuset opplyst at han var registrert som ugift og uten barn. Via borettslagets styre ble vaktmesteren kontaktet. Han kjente navnet på en niese, datter av en avdød bror. Hun ble kontaktet, og fikk adgang til leiligheten og postkassen. Der viste seg å ligge en rekke regninger, noen også med purring og varsel om rettslig inkasso. Niesen tok med seg regningene til banken som under sterk tvil og etter legeerklæring om kontohavers tilstand gikk med på å belaste det som historisk hadde vært regelmessig trukket over kontoen, og som var påtrykket mannens navn. Men banken nektet å behandle regninger som ikke var ”vanlige”. Den ville heller ikke opplyse noe om saldo på konto. Niesen kontaktet øvrig familie, men ingen kunne tenke seg å dekke regninger og dermed ”legge ut” penger de ikke hadde noen garanti for å få igjen. Sykehusets sosionom tilskrev de kreditorer man hadde fått oversikt over og informerte om at mannen var innlagt på sykehus og ”for tiden ikke i stand til å ivareta sine forpliktelser”. Det ble foreslått at kravene ble stilt i bero i minimum to måneder, og brevet ble undertegnet av avdelingsoverlege og sosionom. Etter hvert viste det seg at mannen ikke gjenvant fysisk eller psykisk funksjon til å klare seg selv, hukommelsen var bl.a. sterkt redusert, og han klarte ikke å nevne noen i familien han kunne be om bistand. Sykehuset tilskrev da overformynderiet og ba om oppnevnelse av hjelpeverge for ham. Eksempel 3. Et ektepar har gitt hverandre disposisjonsrett til sine respektive bankkonti. Kona interesserte seg lite for utgifter og regninger, og overlot alt ”det økonomiske” til mannen. Hun fikk sjokk da ektefellen plutselig døde, og det viste seg at han hadde plassert ikke bare egne, men også hennes sparepenger i aksjer som hadde hatt en svært negativ utvikling, og hun satt igjen med tømt sparekonto og verdiløse aksjer. pensjonsøkonomien Side 37
Page 1 and 2: Senior 50+ Pernille Bruusgaard: - F
Page 3 and 4: - Vi bør ha større fokus på død
Page 5 and 6: Leder av Seniorsakens ressursgruppe
Page 7 and 8: Tekst: Dag Bredal Blir forslaget ve
Page 9 and 10: Trondheim: Senior saken kommer! End
Page 11 and 12: Åshild Ulstrup, kjent fra sine pro
Page 13 and 14: TT-kort i Vestfold Det er blitt sli
Page 15 and 16: ldeskatt! land for finske borgere s
Page 17 and 18: FOR GODT VOKSNE Vitaltour er Norges
Page 19 and 20: Overlege Pernille Bruusgaard er ske
Page 21 and 22: Prøv Jernchinavin og bli frisk I S
Page 23 and 24: Nordmenn eldes mer enn før I 1950
Page 25 and 26: Ny lovbestemmelse om aldersdiskrimi
Page 27 and 28: ering her og nå eldre piloter kan
Page 29 and 30: Automatisk visp som rører i kjelen
Page 31 and 32: * UNGARN * ET RIMELIG, AVSLAPPENDE
Page 33 and 34: Ettersom mennesker har svært ulike
Page 35: Kun seks av ti fikk spart så mye s
Page 39 and 40: Bli med oss på SeniorCruise til Sk
Page 41 and 42: Møt Pippi Langstrømpe! Pippi er p
Page 43 and 44: kia med Seniorsaken! Kultur og natu
Page 45 and 46: or det nordmenn her, for bare noen
Page 47 and 48: Vi har noen tyske venner som er bli
Page 49 and 50: DENNE FLAGGSTANGEN ER RETT! Hva skj
Page 51 and 52: Slik slåss vi! Seniorsaken er en p
Page 53 and 54: Plasserings- konto med super innsku
Page 55 and 56: KAKTUS.NO LA STÅ! FRIPOLISESKOLEN

– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?