– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

More documents

Recommendations

Info

Side 34 pensjonsøkonomien Hva er din økonomiske situasjon? Vil du på hvert alderstrinn ha en tilstrekkelig romslig økonomi, eller må du foreta deg noe for å forbedre den? I så fall hva? Hvis du blir syk eller avhengig av omsorg, hva kan du forvente av hjelp fra det offentlige? Hva kan du forvente av pensjon fra folketrygden? Har du privat eller offentlig pensjon? I så fall hvor mye? Har barna flyttet ut, kan det være en idé å selge boligen og skaffe seg en mindre og bedre egnet bolig. Bør du spare? Hvilke sparemuligheter har du? Bør du investere i livrente? Privat pensjon? Bank? Forsikringsselskap? … når du er 60 Du har i dag anledning til å arbeide til du er 70 i mange yrker og firmaer. Fra du er 67 vil du er 70 vil du fra i år både kunne motta full lønn og trygd uten avkortning. Foreta en samlet vurdering av egen og eventuelt partners inntekt og pensjon? Hvordan bør jeg disponere min finansformue? Bør jeg gå ut av aksjer? Bør jeg kjøpe livrente, obligasjoner eller Sentrale spørsmål vedr. pensjonsplanlegging • Når ønsker du å trekke deg tilbake fra arbeidslivet? • Hvilke forventninger har du til økonomisk handlingsrom som pensjonist? • Hvilke økonomiske forutsetninger må ligge til grunn for at du skal kunne realisere ønsket? • Hvilke pensjonsrettigheter har du opparbeidet deg (AFP, OTP, Fripoliser, Folketrygden)? • Hvilke økonomiske grep bør du gjøre nå for å kunne realisere ønskene knyttet til pensjonisttilværelsen? • Opplysninger får du på www. minpensjon.no og hos NAV på telefon 22 07 40 00 Planlegging er nøkkelen til en god pensjonisttilværelse, fastslår forbrukerøkonom Sodefjed Jørgensen i DnB NOR. Foto: DnB NOR sette alt på høyrentekonto? Husk at risiko kun kan kompenseres med tid. Et vanlig råd er ikke å engasjere seg i langsiktig sparing ved mindre dette er midler som skal overføres til neste generasjon. Enten du planlegger å selge verdipapirer eller eiendom er det fornuftig å slå til mens konjunkturene er gode. Husk at det alltid kommer en nedtur. Det kan være lite hyggelig å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Hvordan kan jeg overføre midler til neste generasjon? … når du er 70 Hvilke muligheter har jeg til å fortsette en yrkeskarriere? Ønsker jeg å ta bijobber eller sesongjobber? Hvordan er det lønnsomt å forvalte penger når man passerer 70 år? Bør jeg selge aksjer og obligasjoner eller overføre dem til neste generasjon? Husk at du kan tegne livrente i barnebarnas navn og sperre bruken til de er 25 år – dermed mister de ikke retten til stipend. Hva med fripoliser – kan de forvaltes bedre? Har jeg økonomiske midler til å leve slik jeg ønsker? Hvis ikke, bør jeg forsøke å realisere boligformuen, for eksempel gjennom seniorlån. Bør jeg gi fullmakt til en eventuell verge i tilfelle jeg ikke lenger er i stand til å disponere min økonomi? … når du er 80 Hvilke avtaler er det fornuftig å gjøre med banken? Hva kan banken gjøre for å gjøre det lettere for deg å få økonomisk oversikt og foreta betalinger? Hvis du gir andre fullmakt til å disponere dine konti/formue, sørg for klare avtaler, åpenhet og kontroll. Dette vil være i alle parters interesse. Bør du overføre arv til neste generasjon mens du fremdeles har full oversikt over din økonomiske situasjon? Hva hvis du ikke har livsarvinger? Ønsker du å sette av legatmidler til et godt formål? Husk at hvis du ikke treffer en bestemmelse om hvordan din etterlatte formue skal disponeres, er det staten som er arving. Bør du sette av en sum til dekning av egen bisettelse, planlegge seremonien eller velge gravsted? Tips til pensjonssparing • Begynn sparingen tidlig slik at du slipper så stor belastning i den løpende økonomien for å oppnå samme sparesum totalt • Spar fast hver måned. Det gir økt motivasjon til sparing og det bidrar til lavere risiko ved for eksempel aksjesparing • Husk at du ved langsiktig sparing kan forvente å få mer igjen for sparepengene om du velger høyere risikoprofil på sparingen • Planlegg realiseringen av sparingen slik at du kan redusere risikoen ved å realisere pengene over tid • Spre sparingen på flere ulike spareformer for å redusere risikoen
Kun seks av ti fikk spart så mye som de faktisk ønsket i 2009. Høyere forbruk enn ønsket er viktigste årsak til lavere sparing. Andelen som vil spare mer til egen pensjon som følge av endringene i folketrygden er 17 prosent. Å ha penger i bakhånd, er nordmenns viktigste sparemål. Deretter følger bolig og reiser. 36 prosent av befolkningen mener å kjenne arvereglene meget eller ganske godt. 46 prosent oppgir å kjenne til hvor stort årlig beløp man kan gi bort i arv uten å måtte betale arveavgift, og 41 prosent oppgir å kjenne til engangsbeløpet man kan gi bort i arv uten å betale arveavgift til staten. Halvparten av alle nordmenn venter å arve fra foreldre eller besteforeldre. De som forventer å arve, venter å motta Risiko Lav Middels Høy Privatøkonomi i praksis noe over 1,1 millioner kroner. En av fem vurderer å gi forskudd på arv. De fleste vurderer det for å hjelpe arvingene økonomisk. Bare en av ti nordmenn har utarbeidet testamente. Blant de over 50 år er det ikke et mål i seg selv å etterlate så mye arv som mulig til sine arvinger. Kun noe over én av fire er enig i at man bør etterlate seg så mye arv som mulig. Nær åtte av ti er enig i at man bør kunne unne seg en romslig økonomi, og at arvinger får klare seg selv. Horisont (år): 1-2 3-5 6+ Kort Mellomlang Lang Pengemarked 100,0 % Pengemarked 35,0 % Pengemarked 20,0 % Obligasjoner 0,0 % Obligasjoner 45,0 % Obligasjoner 45,0 % Aksjer 0,0 % Aksjer 20,0 % Aksjer 35,0 % Pengemarked 70,0 % Pengemarked 20,0 % Pengemarked 0,0 % Obligasjoner 20,0 % Obligasjoner 40,0 % Obligasjoner 45,0 % Aksjer 10,0 % Aksjer 40,0 % Aksjer 55,0 % Pengemarked 55,0 % Pengemarked 0,0 % Pengemarked 0,0 % Obligasjoner 30,0 % Obligasjoner 45,0 % Obligasjoner 10,0 % Aksjer 15,0 % Aksjer 55,0 % Aksjer 90,0 % Figuren viser DnB NORs standardskjema når det gjelder risiko og sparing. Det er viktig å understreke at all rådgivning skal skje på individuell basis og ta hensyn til personlige forutsetninger med hensyn til sparingens formål, formue og risikovilje. En generell regel er at risikofylt sparing bør skje tidlig i livet og at man i god tid før man skal bruke pengene bør sørge for at midlene er likvide, det vil si at de står på en bankkonto. En god alderdom forutsetter trygg økonomi Seniorsaken arbeider for å fjerne aldersdiskriminering i yrkeslivet slik at alle som vil og kan skal kunne delta i yrkeslivet så lenge de fyller jobben. Seniorsaken arbeider for at alle skal ha rett til verdig helsehjelp, pleie og omsorg når de har behov for det. Samtidig innser vi at det er politisk og økonomisk realistisk å forvente at myndighetene i fremtiden vil bruke mindre penger på hver enkelt senior enn i dag. Dette følger av økningen av antall eldre i forhold til nedgangen i antall yrkesaktive. Innsatsen fra det offentlige vil etter all sannsynlighet bli konsentrert om de virkelig syke og pleietrengende. De av oss med mer moderate plager og hjelpebehov vil måtte regne med å måtte løse sine egne problemer og å betale mer for offentlig eller privat hjelp. Begge deler har økonomiske konsekvenser. Mange i 68-generasjonen forestiller seg en paradisisk livsavslutning, fortsatt i offentlige regi, men i vakre omgivelser. Det skal være sansehager, bugnende middagsbord med hvite duker, rødvin. Nylaget fersk mat. Gjerne sushi. Ikke most havregrøt i slange her nei. Heller ikke lokale trubadurer som underholder med ”Alle fugler små de er”, men skikkelig rock roll. Rolling Stones og Bob Dylan. Forfatterbesøk, bokklubb, blueskveld og filosofidager. Vi skal google, blogge og twitre. Det blir turer i operaen, fysioterapeut og massasje. Alle sykehjem skal ha jacuzzi, trimrom, badstue, pilates og yoga. Blir det slik? Sannsynligvis ikke, i hvertfall ikke på statens og kommunenes regning. Skal det bli fest, må man antagelig betale det meste selv. pensjonsøkonomien Side 35
Page 1 and 2: Senior 50+ Pernille Bruusgaard: - F
Page 3 and 4: - Vi bør ha større fokus på død
Page 5 and 6: Leder av Seniorsakens ressursgruppe
Page 7 and 8: Tekst: Dag Bredal Blir forslaget ve
Page 9 and 10: Trondheim: Senior saken kommer! End
Page 11 and 12: Åshild Ulstrup, kjent fra sine pro
Page 13 and 14: TT-kort i Vestfold Det er blitt sli
Page 15 and 16: ldeskatt! land for finske borgere s
Page 17 and 18: FOR GODT VOKSNE Vitaltour er Norges
Page 19 and 20: Overlege Pernille Bruusgaard er ske
Page 21 and 22: Prøv Jernchinavin og bli frisk I S
Page 23 and 24: Nordmenn eldes mer enn før I 1950
Page 25 and 26: Ny lovbestemmelse om aldersdiskrimi
Page 27 and 28: ering her og nå eldre piloter kan
Page 29 and 30: Automatisk visp som rører i kjelen
Page 31 and 32: * UNGARN * ET RIMELIG, AVSLAPPENDE
Page 33: Ettersom mennesker har svært ulike
Page 37 and 38: Det er lurt å tenke fremover, vær
Page 39 and 40: Bli med oss på SeniorCruise til Sk
Page 41 and 42: Møt Pippi Langstrømpe! Pippi er p
Page 43 and 44: kia med Seniorsaken! Kultur og natu
Page 45 and 46: or det nordmenn her, for bare noen
Page 47 and 48: Vi har noen tyske venner som er bli
Page 49 and 50: DENNE FLAGGSTANGEN ER RETT! Hva skj
Page 51 and 52: Slik slåss vi! Seniorsaken er en p
Page 53 and 54: Plasserings- konto med super innsku
Page 55 and 56: KAKTUS.NO LA STÅ! FRIPOLISESKOLEN

– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?