– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken
– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken
– Fokus på dødspleie i sykehjemmene - Seniorsaken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ering her og nå<br />
eldre piloter kan ikke tillegges vekt i<br />
forhold til spørsmålet om diskriminering,<br />
ettersom dette ville ha svekket<br />
forbudets effektivitet <strong>på</strong> en uheldig<br />
måte. <strong>Seniorsaken</strong> ser dette som en<br />
viktig seier i kampen mot yrkesdiskriminering<br />
av seniorer i arbeidslivet.<br />
Tingretten ga 67-åring rett til<br />
fortsatt jobb<br />
Med Finansforbundets hjelp gikk<br />
Karin Haare Johansen (67) rettens vei<br />
for å beholde jobben i Gjensidige. 23.<br />
november fikk hun medhold i kravet i<br />
Tingretten i Oslo og får nå gjeninntre<br />
i sin stilling inntil endelig avgjørelse i<br />
rettsapparatet. Damen har arbeidet<br />
i Gjensidige i 28,5 år. 6. oktober fikk<br />
hun ordre om å pakke sammen,<br />
slette e-posten, rydde pulten og ta<br />
farvel med kollegene. Det ønsket<br />
ikke Karin Haare Johansen, hun liker<br />
jobben, trives med oppgavene, kollegene<br />
og Gjensidige. Det hører med<br />
til historien at Gjensidige har underskrevet<br />
IA-avtalen, avtalen om et<br />
inkluderende arbeidsliv. Der er ett av<br />
målene å øke den reelle pensjonsalderen.<br />
Så mye er altså erklært gode<br />
hensikter og en forpliktende underskrift<br />
verd.<br />
I den sorte gryte…<br />
Her om dagen ble jeg minnet om en<br />
velkjent barnesang, det blir man når<br />
man <strong>–</strong> det vil si jeg <strong>–</strong> er farmor til ei<br />
lita jente som elsker å synge. Denne<br />
tilsynelatende så uskyldige sangleken<br />
har sine røtter tilbake i en ganske brutal<br />
fortid i Europa, men sangen og leken<br />
lever i beste velgående i norske barnehager.<br />
Havner man i barnehagens sorte<br />
gryte får man valget mellom appelsin<br />
og banan. Et valg som ikke er verken<br />
ekskluderende eller særlig skummelt. I<br />
mitt hode begynte denne sangleken å<br />
anta andre dimensjoner, for også i den<br />
voksne verden finnes den sorte gryte<br />
for den som kommer aller sist.<br />
Men voksenverdenens sorte gryte er<br />
<strong>på</strong> langt nær så morsom som den er i<br />
barnehagen. Som arbeidssøkende er<br />
det ikke morsomt å havne i den sorte<br />
gryte, det har jeg erfart tilstrekkelig<br />
mange ganger - og jeg har sluttet å<br />
telle både søknader og avslag. Avslagene<br />
er så mange, og interessen så<br />
laber, at av hensyn til egen mental<br />
helse har jeg besluttet aldri mer å søke<br />
en jobb. Og - jeg har til gode å bli<br />
tilbudt så mye som en eneste appelsinbåt.<br />
Mitt siste forsøk endte i et avslag som<br />
i korthet gikk ut <strong>på</strong> at jeg var overkvalifisert,<br />
og derfor ville komme til å kjede<br />
meg. Jeg svarte at det var vel jeg den<br />
best kvalifiserte til å avgjøre, men det<br />
argumentet falt <strong>på</strong> stengrunn. Og jeg<br />
havnet nok en gang i den sorte gryte.<br />
Min beslutning er basert <strong>på</strong> års erfaring,<br />
ingen har godt av å vedvarende<br />
negativ respons. Det går <strong>på</strong> både helsa<br />
og selvrespekten løs. I siste ende er<br />
det også kostbart. Mennesker som<br />
utsettes for konsistent og vedvarende<br />
avvisning blir ikke nødvendigvis sterkere<br />
i ånden. De blir helt sikkert skadet,<br />
men neppe særlig mye klokere.<br />
Jeg har alltid vært sterkt tvilende til<br />
utsagnet: av skade blir man klok. Jeg<br />
tror ikke det. Mange havner til sist i uførestatistikken,<br />
ikke fordi de i utgangspunktet<br />
var ute av stand til å arbeide,<br />
men fordi de blir ute av stand. Man<br />
<strong>på</strong>føres en uførhet av et samfunn som<br />
har én beskjed: du er ikke ønsket, ikke<br />
god nok, for gammel, for godt kvalifisert,<br />
feil kvalifisert <strong>–</strong> eller hva det nå<br />
måtte være som teller i ens disfavør..<br />
Jeg verken vil eller kan utsette meg<br />
for nok et avslag. Det får være grenser<br />
for selvpining. Skammen over ikke å<br />
være god nok, kan ta livsmotet fra de<br />
fleste <strong>–</strong> det er en uhyre krevende øvelse<br />
å psyke seg selv opp den ene gangen<br />
etter den andre. Heretter vil jeg bruke<br />
kreftene <strong>på</strong> å synge barnesanger, og<br />
ellers være et så brukbart menneske<br />
for mine omgivelser som mulig. Det er<br />
da noe.<br />
Av Kristin Havgar<br />
yrkesdiskriminering Side 27