Gruvedrift i Engebøfjellet – Klifs vurdering og anbefaling - Klima

Side 38 av 77
Vurdering av kunnskapsgrunnlaget (naturmangfoldloven § 8)
Både NIVA, HI og UNIS har gjort vurderinger av strømningsforholdene i Førdefjorden. Dette
er forskningsinstanser med stor faglig tyngde. Ved vurderingen av om kunnskapsgrunnlaget
er oppfylt er det tilstrekkelig å vurdere eksisterende kunnskap. Vi mener derfor at
kunnskapsgrunnlaget som har fremkommet i saken er tilstrekkelig. Klif konstaterer at det er
en ikke ubetydelig faglig uenighet med hensyn til om finpartilene i gruveavgangen vil legge
seg på fjordbunnen innfor det området som er regulert til deponi i tråd med forutsetningene
som er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Mangelfulle data knyttet til
sirkulasjonsmønster og turbulens i fjorden gjør at det vanskelig å trekke en sikker konklusjon
på det grunnlaget som foreligger per i dag. Disse tungtveiende, men motstridende faglige
rådene medfører en såpass stor usikkerhet med hensyn til om det vil skje en
partikkelspredning utenfor deponiområdet, at det er grunn til at føre var-prinsippet skal
tillegges stor vekt i saken (nml. § 9). Dette vil vi komme nærmere tilbake til i kapittel 6.8.3.
6.8.3 Konsekvenser for arter og økosystem
Innledning
I dette kapitlet gis en vurdering av hvilke konsekvenser det omsøkte sjødeponiet kan få for
økosystem og arter med tilhold i fjorden. Der hvor det vurderes å være kunnskapsmangler
gjøres en vurdering av hvorvidt det er fare for vesentlig skade på naturmangfoldet slik at førevar-prinsippet
bør tillegges vekt (naturmangfoldloven §§8-9). Gjennomgangen starter dermed
med en oppsummering av de kunnskapene som har fremkommet om tiltakets konsekvenser
for livet i fjorden på de ulike områder. Klifs vurdering av kunnskapsgrunnlag og
konsekvenser kommer mot slutten av kapitelet.
Vi har i den videre gjennomgangen valgt å skille mellom de mer direkte effektene knyttet til
beslagleggelse av sjøbunnareal under deponiet, og de mer indirekte og til dels usikre effektene
av deponeringen. Omtalen starter derfor med en gjennomgang av konsekvensene for
bunnfauna og dypvannsfisk som henholdsvis begraves eller mister sitt habitat i
deponiområdet. Deretter gis en gjennomgang av konsekvensene for livet i vannmassene basert
på fagmiljøenes ulike vurdering av sannsynligheten for at finpartikler fra gruveavgangen som
deponeres vil spres horisontalt og vertikalt i vannmassene. Dernest gis en særskilt vurdering
av tiltakets konsekvens for arter som kan være i fare for å bli alvorlig berørt av tiltaket som
følge av sin status (laks), sårbarhet og/eller grad av påvirkning (ål og kysttorsk). For å kunne
vurdere tiltakets samlede konsekvens for disse artene tas også annen relevant påvirkning fra
tiltaket med i vurderingene. Tilsvarende gis en vurdering av deponiets eventuelle effekt for
spesielle naturtyper som er vurdert som særlig viktig for det biologiske mangfoldet.
Konsekvensene for fiskeri- og oppdrettsnæringen i fjorden blir også vurdert.
Ved vurdering av konsekvensene i dette kapitlet er det tatt utgangspunkt i en sitasjon med
ordinær drift, for slik å belyse forventede effekter av virksomheten. Risiko for akutte utslipp
og konsekvensene av dette omtales seinere (kapittel 6.8.5).
Kunnskapsgrunnlag:
- Rygg/Walday/Nygard (NIVA): Dyrelivet på bunnen av Førdefjorden og
bunnsedimentenes sammensetning. Undersøkelser i 2007 (rapport)
- Bremset/Helland/Uglem (NINA) februar 2009: Konsekvenser av gruvevirksomhet i
Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva (NINA rapport 416)
38