Gruvedrift i Engebøfjellet – Klifs vurdering og anbefaling - Klima

Side 44 av 77
Flere fjorder og vassdrag som er omfattet plenarvedtakene har eller har hatt gruvedrift med
utslipp og deponering i fjorden. Eksempler på dette er blant annet Ranfjorden, Repparfjorden
og Orkdalsfjorden. Det foreligger ikke dokumentasjon på at deponeringen i disse fjordene har
bidratt til reduksjon i laksebestandene. En eventuell negativ effekt av deponering vil
imidlertid komme som et tillegg til andre negative faktorer for laksebestandene.
Smolt oppholder seg normalt relativt kort tid i fjorden. I Repparfjorden bruker laksesmolt i
gjennomsnitt 16 timer før den er ute av fjorden. I Førdefjorden registrerte NINA stor
individuell variasjon i hastighet på utvandringen.
� Kysttorsk
HI mener kysttorsken kan bli negativt påvirket av redusert mattilgang i fjorden, sprengninger i
Engebøfjellet som ligger tett ved gytefeltet i Redalsvika, og endringer i vannkjemi og
eventuelle uhellsutslipp i Grytaelva. Uhellsutslipp omtales i kapittel 6.8.5.
I følge Fiskeridirektoratet Region Vest er det registrert 2 gytefelt i området for torsk og sild, et
innenfor Gryteskjeret (Redalsvika), og et gyteområde for torsk i Gjelsvika (se kart i vedlegg
4). Dersom partikler fra dypet bringes oppover i vannsøylen i forbindelse med vannutskifting
i fjorden på våren vil dette kunne ha en potensiell negativ effekt på gyteaktiviteten. HI mener
at det er stor fare for regelmessig transport av gruvepartikler fra dypet og inn over de grunne
tersklene i Ålasundet (inn til det indre fjordbassenget) og inn til gytefeltet for kysttorsk i
Redalsvika. HI viser til at kysttorskbestanden er i sterk tilbakegang, og at egg og larver er
følsomme overfor påvirkninger (inkludert forurensing). Unge torskelarver spiser partikler av
samme størrelse som finfraksjonen i gruveavgangen. Det samme gjelder rauåta, som igjen
kan bety redusert mattilbud for torsken. HI mener at også flere lokale gytefelt for kysttorsk i
Førdefjorden vil bli berørt, men Redalsvika og Gjelsvika peker seg ut som de klart viktigste.
De ser det videre som overveiende sannsynlig at sprengningene vil skremme vekk kysttorsken
fra å bruke Redalsvika da torskefisk er meget følsom for lydtrykk. HI viser til at kysttorsken
er stedbunden og har sine klart definerte gytefelt innenfor de enkelte fjordene.
Fiskeridirektoratet Region Vest uttaler i sin innsigelse til reguleringsplanen at Førdefjorden
vil bli sterkt svekket som rekrutteringsområde for kysttorsk. De viser blant annet til at
gytefeltet i Redalsvika som ligger like ved tiltaksområdet også er oppvekstområde for
kysttorsk, noe de ikke kan se er vurdert i kommunens saksutredning. På bakgrunn av dette og
Fiskeridirektoratets nye forvaltningsplan for kysttorsk sør for 62. breddegrad vil de på det
sterkeste fraråde at tiltaket gjennomføres slik det er søkt om.
� Ål
Ål står oppført som kritisk truet i artsdatabanken.
NINA v/Bremset, Helland og Uglem (2009) mener de forholdsvis gode fangstene av ål av ulik
størrelse og alder under prøvefisket i 2008 tilsier at Grytelva er et viktig oppvekstområde for
ål med tilhørighet i Førdefjorden. Grytelva vurderes samlet sett å ha middels verdi for
elvelevende fiskesamfunn. Forekomst av ål ble også påvist i Stølselva, men vandringshinder
nederst i elva tilsier at den er vanskelig tilgjengelig for ål.
NINA (2009) vurderer at den viktigste påvirkningsfaktoren fra gruvedrifta på fiskebestanden i
Grytelva og Stølselva er tilførsel av støv og andre finstoffer.
44