Gruvedrift i Engebøfjellet – Klifs vurdering og anbefaling - Klima

Side 48 av 77
avbøtende tiltak som gjør det mulig å unngå eller redusere konsekvensene vil være sentralt
som grunnlag for å vurdere konsekvensene.
I vurderingene som her gjøres etter naturmangfoldlovens §§ 8 og 9 vil det i lys av det som er
sagt ovenfor måtte legges vekt på å belyse om tiltaket vil kunne medføre fare for vesentlig
skade. Dette må ikke forveksles med den samlede avveiingen av fordeler og ulemper ved
tiltaket som legges til grunn for å ta stilling til tillatelse etter forurensningsloven (jf. omtale i
kapittel 8), og hvor de samlede miljøulemper tas med i vektingen.
Risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet
Eventuell risiko for vesentlig skade vil etter Klifs vurdering særlig være knyttet til
sårbare/truede arter og naturtyper (såkalte rødlistearter). Vi mener videre det bør tas særlig
hensyn til villaksen i lys av Norges særlige forvaltningsansvar overfor denne arten.
Konsekvenser for naturtyper som er identifisert å ha særlig betydning for naturmangfoldet vil
også være viktig i en vurdering av risiko for vesentlig skade, og i denne sammenheng vil
eventuelle konsekvenser for kysttorskens gyte- og oppvekstområde i Redalsvika stå sentralt.
For øvrig vil en vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig til å avgjøre om tiltaket
vil medføre vesentlig skade på fjordenes økosystem og produksjonsevne inngå.
Det at norske fjorder generelt er satt opp på rødlista under kategorien datamangel, innebærer
at det kan være utfordrende samtidig som det er viktig å sikre tilfredsstillende dokumentasjon
som grunnlag for beslutninger om tiltak for å unngå vesentlig skade.
Når det gjelder de tre rødliste-artene av dypvannsfisk som ble funnet i Førdefjorden; blålange,
vanlig uer og pigghå, så fremgår det at blålange vil miste deler av leveområdet i Førdefjorden
mens vanlig uer og særlig pigghå ser ut til å bli mindre berørt. Førdefjorden er vurdert å ha en
marginal betydning for disse artene. Klif kan dermed ikke se at tiltaket vil få alvorlige eller
irreversible konsekvenser for disse tre artene som sådan, selv om det må antas å ha en negativ
påvirkning på blålange som lever i Førdefjorden. Klif vurderer kravet til kunnskapsgrunnlag i
henhold til nml. § 8 for å være oppfylt.
Klif finner det imidlertid vanskelig å vurdere hvorvidt tiltaket vil kunne få negativ effekt for
den kritisk truede ålen på bakgrunn av dokumentasjonen som er fremlagt i saken. Vi kan
heller ikke se at det er gjort noen vurdering av behov og muligheter for avbøtende tiltak for å
begrense eventuelle skadevirkninger. Ålen vil passere deponiområdet på sin gytevandring fra
Grytelva til Sargassohavet og tilbake igjen, og det er uklart om den vil påvirkes negativt av
deponeringen og av støy og vibrasjoner fra sprengninger. Det er også en usikkerhet knyttet til
om ålen kan bli negativt påvirket som følge av bedriftens uttak av ferskvann til produksjonen
så lenge det ikke er avklart hvor dette skal tas fra. Klif kan ikke se at det har fremkommet
informasjon som tilsier at tiltaket under ordinær drift vil medføre alvorlige eller irreversible
konsekvenser for ålen som art slik at føre-var-prinsippet bør tillegges særlig vekt
(naturmangfoldloven §§ 8-9). Men i lys av at ålen er kritisk truet mener Klif at det bør gjøres
en oppdatert vurdering av tiltakets eventuelle konsekvenser for ålen og behov og muligheter
for avbøtende tiltak før eventuell oppstart og som grunnlag for fastsetting av vilkår.
Når det gjelder de spesielle naturtypene som er identifisert i Førdefjorden, vurderer Klif at
kravet til kunnskapsgrunnlag med hensyn til israndavsetninger og ålegrasenger er oppfylt.
Klif anser at israndavsetningene i liten grad vil kunne bli berørt av tiltaket, både i lys av
lokaliseringen på andre siden av fjorden samt at viktigste trussel som trekkes frem er knyttet
til fysiske inngrep. Vi ser det også som lite sannsynlig at ålegrasengene vil bli negativt
48