Gruvedrift i Engebøfjellet – Klifs vurdering og anbefaling - Klima

Side 40 av 77
� Konsekvenser for bunnfaunaen
For å finne ut hva som står i fare for å gå tapt av biologisk produksjon og mangfold som følge
av deponering av store mengder mineralpartikler i Førdefjorden ble det gjennomført en
undersøkelse av faunatilstanden i fjorden (NIVA v/Rygg,Walday og Nygard 2007). Basert på
prøveinnsamling i september 2007 fra stasjoner både i det planlagte deponiområdet og lengre
utover i fjorden, ble faunaen i Førdefjorden betegnet som normal og nokså rik på arter og
individer sammenlignet med en del andre fjorder på Vestlandet. Bunnfaunaen er i
konsekvensutredningen vurdert å ha middels verdi.
I følge NIVA/DnV (Bakke & Jensen 2009) forventes det at 95-98 % av arealet som
deponiområdet dekker vil miste sedimentfaunaen. Det totale deponiarealet vil utgjøre ca. 40
% av sjøbunnarealet under 300 meters dyp i Førdefjorden og ca. 5 % av det totale bunnarealet
øst for terskelen ved Svanøy. Bevegelige dyr vil eventuelt kunne forflytte seg og føre til økt
tetthet på uberørt bunn, slik at tapet av bunnfauna ikke trenger å være like stor som tap av
bunnareal.
NIVA/DnV vurderer det som lite sannsynlig at det vil skje en forurensning av metaller i
gruveavgangen. Innholdet av metaller malmen er lavt, tilsvarende tilstandsklasse I (meget god
og II (god), og skiller seg ikke vesentlig fra innholdet i sedimentene i fjorden, med unntak for
kobber som finnes i konsentrasjoner tilsvarende grensen mellom tilsvarende klasse III
(moderat) og IV (dårlig). Siden metallene i stor grad er bundet i mineralet og derved er lite
biotilgjengelige, mener NIVA det er liten risiko for er det liten risiko for toksiske effekter på
bunndyr av sedimentert avgang.
NIVA/DnV mener mye taler for at regulær drift av avgangsdeponeringen vil gi begrensede
økologiske virkninger på Førdefjorden i den tiden deponeringen foregår, og ser det som
sannsynlig at full restitusjon av bunnsamfunnet i området som er dekket med avgang vil skje
innen 10 år etter avsluttet deponering. Ved å flytte utslippspunktet på en måte som gjør at
gjenveksten kan begynne på tidligere tildekkede områder mens deponering pågår i andre
områder er det mulig at restitusjonen kan gå raskere.
Deponiet vil dekke over ca. 40 % av rekefeltet i ytre Førdefjorden. Ettersom HI mener at
finfraksjonen i gruveavgangen vil dekke hele den ytre delen av Førdefjorden, mener de også
at tilnærmet hele rekefeltet vil ødelegges (HIs høringsuttalelse 2009). De viser til at reker er
viktig føde for bunnfisk, blant annet torsk og skolest.
I følge NIVA/DnV kan det forventes at ny fauna kan bli ulik den faunaen som er på bunnen i
dag, både fordi sedimentet er grovere og fordi bunnfaunen naturlig endrer seg over tid. Det er
liten grunn til å tro at den nye faunaen vil være systematisk fattigere eller rikere, men ha en
annen sammensetning av arter og individer. Det er heller ikke grunn til å forvente at
biomasse, produksjon og andre økosystemfunksjoner hos det nye bunnsedimentet vil være
systematisk forskjellig fra i dag.
Vurderingene er basert på erfaringer fra andre prosjekter med deponering av mineralsk, ikketoksisk
materiale, og det påpekes at overføringsverdien til et så stort dyp som Førdefjorden er
usikker.
40