Noen viktige historiske hendelser Presentasjon av kapitlet Mål 128 ...
Noen viktige historiske hendelser Presentasjon av kapitlet Mål 128 ...
Noen viktige historiske hendelser Presentasjon av kapitlet Mål 128 ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Islam<br />
<strong>Mål</strong><br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• fortelle om profeten muhammads<br />
liv, åpenbaringen <strong>av</strong> Koranen og<br />
innholdet i sentrale deler <strong>av</strong><br />
Koranen<br />
• samtale om islam og hvordan religiøs<br />
praksis kommer til uttrykk<br />
gjennom leveregler, bønn, Koranlesing,<br />
matregler og høytider<br />
• gjenkjenne kunst og gjøre bruk <strong>av</strong><br />
estetiske uttrykk knyttet til islam<br />
I Vivo 3–4 har vi brutt ned læreplanens<br />
mål til mer konkrete mål. Disse<br />
målene er beskrevet i veiledningen<br />
på de oppslagene de hører til.<br />
<strong>Noen</strong> <strong>viktige</strong><br />
<strong>historiske</strong> <strong>hendelser</strong><br />
Ca. 570<br />
muhammad blir født<br />
i mekka på den<br />
arabiske halvøya.<br />
610<br />
Ifølge islamsk tradisjon<br />
får muhammad<br />
sin første åpenbaring<br />
fra Gud <strong>av</strong> engelen<br />
Jibril (Gabriel).<br />
622<br />
muhammad og tilhengerne flykter<br />
fra mekka til medina. Utvandringen<br />
markerer begynnelsen på den<br />
islamske tidsregningen. mange<br />
muslimer regner tiden i medina<br />
som et forbilde for hvilken rolle<br />
islam bør spille i samfunnet.<br />
630<br />
muhammad erobrer mekka<br />
med en hær på 10 000<br />
soldater. Kaba i mekka blir<br />
utpekt som islams helligdom,<br />
og alle gudebilder<br />
blir ødelagt.<br />
Islams<br />
trosbekjennelse<br />
Kaba<br />
Indisk jente<br />
som feirer<br />
id al-adha<br />
632<br />
muhammad<br />
dør i medina.<br />
Ca. 650<br />
Koranen, Guds<br />
åpenbaringer til<br />
muhammad,<br />
blir samlet og<br />
skrevet ned.<br />
Geit (ofring)<br />
680<br />
slaget ved Karbala.<br />
Profetens barnebarn<br />
Hussein blir drept.<br />
Drapsdagen er en<br />
viktig minnedag for<br />
sjiamuslimer. splittelsen<br />
mellom<br />
sunni- og sjia-islam<br />
er nå endelig.<br />
634–750<br />
muslimske styrker<br />
erobrer raskt store<br />
landområder. Det<br />
islamske riket strekker<br />
seg etter hvert fra<br />
grensen til dagens<br />
India og vestover helt<br />
til spania.<br />
Kar<strong>av</strong>ane som<br />
går mot oase<br />
(Zamzam)<br />
moské i Oslo<br />
(Åkebergveien)<br />
750– 1258<br />
I det store islamske riket, med<br />
sentrum i Bagdad, blomstrer<br />
kunst, litteratur, filosofi,<br />
vitenskap og handel. mye <strong>av</strong><br />
dette får europeerne god nytte<br />
<strong>av</strong>. Våre arabiske tall er ett<br />
eksempel. I 1258 blir Bagdad<br />
ødelagt <strong>av</strong> mongolene.<br />
800-tallet<br />
Fortellingene om det muhammad<br />
sa og gjorde, blir<br />
gjennomgått <strong>av</strong> en gruppe<br />
lærde menn. skriftene som<br />
de mener er troverdige, blir<br />
til hadith-samlingene. Disse<br />
skriftene er svært <strong>viktige</strong><br />
også i dag.<br />
1095–1291<br />
I dette tidsrommet foregår<br />
de kristne korstogene.<br />
Denne perioden får<br />
varige negative følger for<br />
forholdet mellom kristendom<br />
og islam.<br />
1453<br />
muslimene tar Konstantinopel.<br />
Ved siden <strong>av</strong> Roma var Konstantinopel<br />
kristendommens viktigste<br />
by. Dette er en viktig religiøs og<br />
militær seier for islam. Byen får<br />
etter hvert n<strong>av</strong>net Istanbul.<br />
Fra 1800-tallet<br />
Under kolonitiden kommer flere muslimske<br />
land og områder under europeisk<br />
styre. mange muslimer føler at<br />
islam blir overkjørt <strong>av</strong> ikke-muslimer.<br />
Innenfor islam vokser det derfor frem<br />
en politisk motstand mot vestlig innflytelse,<br />
noe som også er tydelig i vår tid.<br />
1492<br />
Den siste muslimske delen <strong>av</strong> kongeriket<br />
spania erobres <strong>av</strong> de kristne.<br />
muslimene må flykte eller gå over til<br />
kristendommen, og alle jødene i<br />
landet blir utvist. mange <strong>av</strong> jødene<br />
blir ønsket velkommen til Istanbul<br />
og slår seg ned der.<br />
1947<br />
staten Pakistan<br />
blir opprettet som<br />
en islamsk stat<br />
løsrevet fra India.<br />
<strong>Presentasjon</strong> <strong>av</strong> <strong>kapitlet</strong><br />
Kollasjen viser elementer som kommer igjen<br />
senere i <strong>kapitlet</strong>. spør elevene på forhånd<br />
om de har noen tanker om det de ser på<br />
kollasjen. Noter ned alt elevene nevner.<br />
Dette kan du ta vare på og hente frem igjen<br />
når <strong>kapitlet</strong> skal oppsummeres.<br />
Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva<br />
ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjenner<br />
igjen på kollasjen? Fortsett så med mer<br />
detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:<br />
Hva slags bygning er det som er kledd i<br />
svart? Hvilken bok er det bilde <strong>av</strong>? Hvorfor<br />
tror dere det er et edderkoppspinn og et<br />
fuglereir der? Hvor er kamelkar<strong>av</strong>anen på<br />
vei? Hva viser de små kortene omtrent midt<br />
på kollasjen? Hva slags skrift kan vi se?<br />
1979<br />
ayatolla Khomeini overtar makten<br />
i Iran og lager en islamsk stat styrt<br />
<strong>av</strong> de religiøse lederne. strenge<br />
islamske lover blir innført. sjiaislam<br />
har vært statsreligion i Iran<br />
helt siden 1501.<br />
Fra 1950-årene<br />
Den moderne innvandringen til Vest-Europa<br />
starter på 1950-tallet og øker kraftig i<br />
løpet <strong>av</strong> 1960-årene. svært mange <strong>av</strong><br />
innvandrerne er muslimer. De første<br />
muslimske innvandrerne kom til Norge<br />
fra Pakistan på slutten <strong>av</strong> 1960-tallet.<br />
<strong>128</strong> Islam Islam 129<br />
Koranen<br />
muslimer på<br />
pilegrimsreise i<br />
mekka<br />
Bønn<br />
Fuglereir og<br />
edderkoppnett<br />
Klippedomen<br />
Indiske gutter<br />
som feirer<br />
id al-adha
Muhammad<br />
møter Gud<br />
<strong>Mål</strong><br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• fortelle om profeten muhammads<br />
liv, åpenbaringen <strong>av</strong> Koranen og<br />
innholdet i sentrale deler <strong>av</strong><br />
Koranen<br />
• gjenkjenne kunst og gjøre bruk <strong>av</strong><br />
estetiske uttrykk knyttet til islam<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• fortelle om muhammads nattreise<br />
• forklare hvem muhammad er, og<br />
hvorfor han er viktig i islam<br />
Utstyr<br />
• Bilder <strong>av</strong> Klippedomen<br />
• tegneark<br />
• Papp til plakater<br />
• PC med Internett<br />
Bakgrunnsstoff<br />
Fortellingen finnes i Koranen, sure 17, 1.<br />
muhammad ble født ca. 570 (død<br />
632). Han vokste opp uten sine foreldre.<br />
Faren døde allerede før muhammad ble<br />
født, mens moren døde da han var seks<br />
år. Han ble adoptert <strong>av</strong> onkelen abutalib.<br />
Onkelen var kar<strong>av</strong>anehandler, og<br />
muhammad ble etter hvert lært opp til<br />
å bli en dyktig handelsmann. Han giftet<br />
seg som 25-åring med den eldre, rike<br />
handelsenken Khadidja. De fikk flere<br />
barn, men kun fire døtre vokste opp.<br />
senere, etter Khadidjas død, tok<br />
muhammad seg flere koner.<br />
muhammad møtte både kristen og<br />
jødisk tro på handelsreiser. I år 610 fikk<br />
han ifølge tradisjonen en åpenbaring fra<br />
Gud gjennom engelen Jibril (Gabriel) da<br />
han var alene i en hule utenfor mekka.<br />
Åpenbaringene kom til muhammad i<br />
løpet <strong>av</strong> hele hans liv. muhammads<br />
åpenbaringer er samlet i Koranen.<br />
muhammad ble en politisk og religiøs<br />
leder. Hans liv og egenskaper regnes<br />
som forbilledlige for alle muslimer.<br />
Kunnskap og sitater om profetens liv<br />
ble samlet i Hadith.<br />
Hadith er i islamsk tradisjon overleveringer<br />
om profeten muhammad og<br />
hans nærmeste. Fortellingene om<br />
muhammads måte å leve på ses på som<br />
profetens sunna, tradisjon, og fungerer<br />
som eksempel for de troende. Hadithsamlingene<br />
og Koranen betraktes som<br />
kilder for rettsvitenskapen.<br />
litteratur<br />
• www.islam.no<br />
• Den utvalgte, historien om profeten<br />
Muhammads liv, <strong>av</strong> Nora s. Eggen,<br />
solum Forlag.<br />
<strong>Presentasjon</strong> <strong>av</strong> tema<br />
• Fortell starten på historien. For eksempel:<br />
«For 1300 år siden tror mange<br />
muslimer at det hendte noe helt<br />
spesielt. En engel kom og vekket<br />
muhammad. Han var en profet og<br />
kunne snakke med Gud. Denne natten<br />
reiste han til byen Jerusalem og<br />
derfra opp gjennom sju himler. Han<br />
red på et dyr som var skinnende hvitt<br />
og var en blanding <strong>av</strong> et esel og en<br />
hest. Den hadde store, skinnende<br />
hvite vinger. Dyret het Buraq. På<br />
disse sidene skal vi lære fortellingen<br />
om hva muhammad fikk vite da han<br />
møtte Gud denne natten.»<br />
• Repetisjon: lag et tankekart om<br />
islam på t<strong>av</strong>la. Hva husker elevene<br />
fra tidligere?<br />
• Førlesing: les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? Vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
lesing i grunnboka: les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
130 Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam 131<br />
•<br />
Bearbeiding <strong>av</strong> tema<br />
samtale<br />
• Hva får vi vite om profeten<br />
muhammad?<br />
• Hvorfor våget ikke muhammad<br />
å dra tilbake til Gud etter den siste<br />
gangen?<br />
• Hvor mange færre bønner skal<br />
muslimene be enn det muhammad<br />
først fikk beskjed om?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• tegn et bilde at Klippedomen. se i<br />
grunnboka, og gjør eventuelt et søk<br />
etter flere bilder på Internett.<br />
• studer bildet (eller bildene) <strong>av</strong> Klippedomen.<br />
studer mønstrene på veggen<br />
vi ser midt imot på bildet side 130.<br />
legg merke til symmetrien. les mer<br />
om kunst i islam på side 142–143.<br />
• samtale. muhammad red på et helt<br />
spesielt dyr. Hvordan så det ut? Oppg<strong>av</strong>e:<br />
Elevene tegner sine fantasidyr.<br />
alle starter å tegne på et ark. Ca.<br />
hvert tredje min sendes tegningen<br />
videre til nestemann som fortsetter<br />
med den. Etter ca. 15–20 min (eller<br />
så lenge dere selv velger) stopper<br />
dere. Dyrene får n<strong>av</strong>n og henges opp.<br />
• I teksten står det at muhammad<br />
lærte det Gud sa, utenat. Elevene<br />
kan trene på å gjenfortelle fortellingen.<br />
trekk først ut nøkkelord. Øv på å<br />
fortelle historien for hverandre i grupper/par<br />
ved hjelp <strong>av</strong> nøkkelordene.<br />
• arbeidsbok side 38, oppg<strong>av</strong>e om<br />
Klippedomen.<br />
illustrasjoner<br />
• side 130: Bildet er <strong>av</strong> Klippedomen<br />
(arabisk: Quabbat as-sakhrah) i<br />
Jerusalem. Den er også kjent som<br />
Klippemoskeen, selv om det ikke er<br />
en moské. Den ble oppført i årene<br />
•<br />
•<br />
•<br />
687–691 og er en minnebygning<br />
reist der muhammad ifølge tradisjonen<br />
påbegynte sin himmelreise.<br />
Bygningen er åttekantet. Kuppelen er<br />
ca. 30 meter høy. Den er laget <strong>av</strong> tre<br />
som er dekket med bly utvendig og<br />
forgylt innvendig med stukk. stukk er<br />
en slags masse <strong>av</strong> gips, kalk m.m.<br />
midt inne i bygningen er det en naken<br />
klippe der muhammad ifølge<br />
tradisjonen gjorde sin nattreise og<br />
Ibrahim skulle ofre Ismail (se s. 137 i<br />
grunnboka). Klippen sies å ligge rett<br />
under allahs trone i himmelen. Under<br />
klippen er «åndenes brønn». Her<br />
samles alle dødes sjeler to ganger i<br />
uken. Jerusalem ble tidlig muslimsk<br />
pilegrimsmål. Jerusalem spiller også<br />
en stor rolle i islams forventninger til<br />
endetiden. spørsmål: Hvilken by er<br />
dette? Hvordan ser Klippedomen ut?<br />
Hvordan er bygningene og naturen<br />
på bildet?<br />
side 131: Bilde fra en utg<strong>av</strong>e <strong>av</strong><br />
Koranen. Koranen er muslimenes<br />
hellige bok. Den er delt inn i 114<br />
surer. Koranen var en åpenbaring fra<br />
Gud. Ifølge islamsk tro fantes den<br />
opprinnelige Koranen allerede hos<br />
Gud. språket i denne er arabisk.<br />
Derfor regnes ikke oversettelser <strong>av</strong><br />
Koranen som «ekte». muhammad<br />
forkynte sine åpenbaringer muntlig,<br />
og de ble lært utenat <strong>av</strong> de andre<br />
muslimene. Først etter hans død ble<br />
åpenbaringene skrevet ned.<br />
FilosoFisK samtale<br />
• Refleksjon: Hvorfor må vi lære å lese<br />
og skrive hvis vi kan lære alt vi hører,<br />
utenat? Kan vi lære alt vi lærer, utenat?<br />
Er det bedre å lese enn å lytte? Er<br />
det bedre å skrive enn å snakke?<br />
• «Filosofen»: samtale om bønn. Hva<br />
er bønn? Hvorfor ber de som tror på<br />
Gud? Kan man be hvis man ikke tror<br />
på Gud? Prøv å finne så mange grunner<br />
dere klarer for at det kan være en<br />
fin ting å lese bønn. Hvorfor kan<br />
noen ønske å be mindre?
Muhammad<br />
flykter til<br />
Medina<br />
<strong>Mål</strong><br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne fortelle om profeten muhammads<br />
liv, åpenbaringen <strong>av</strong> Koranen<br />
og innholdet i sentrale deler <strong>av</strong><br />
Koranen.<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• fortelle om muhammads flukt til<br />
medina<br />
• nevne byene mekka og medina som<br />
<strong>viktige</strong> byer i islam og si litt om<br />
hvorfor de er <strong>viktige</strong><br />
Bakgrunnsstoff<br />
Ifølge islamsk overlevering møtte de<br />
ledende gruppene i mekka muhammad<br />
med uvilje. muhammads forkynnelse<br />
om åpenbaringene om én Gud samlet<br />
tilhengere fra mange ulike stammer og<br />
samfunnsklasser. Dette var nytt.<br />
muhammad møtte motstand spesielt<br />
fra medlemmer <strong>av</strong> Quraysh-stammen.<br />
mange fra denne stammen levde <strong>av</strong><br />
handel. De var redde for at muhammads<br />
lære ville få folk til å slutte å komme til<br />
mekka for å ofre til de gamle arabiske<br />
gudene.<br />
Det ble derfor vanskelig å fortsette<br />
å bo i mekka for muslimene. mange<br />
flyttet til byen Yathrib. Yathrib var preget<br />
<strong>av</strong> konflikt mellom flere stammer.<br />
mindre stammer var lei <strong>av</strong> uroen og<br />
hadde kontaktet muhammad fordi de<br />
mente at han kunne være den rette til<br />
å løse konfliktene. Etter hvert utviklet det<br />
seg et muslimsk samfunn i Yathrib. Flere<br />
og flere muslimer flyttet hit fra mekka.<br />
muhammad hadde vært beskyttet i<br />
mekka <strong>av</strong> sin onkel abu talibs tilknytning<br />
til Quraysh-stammen, men til sist<br />
måtte også profeten flykte i år 622.<br />
Byen skiftet n<strong>av</strong>n fra Yathrib til medina,<br />
profetens by. År 622 er utgangspunkt<br />
for islams tidsregning, hijra.<br />
I medina ble muhammad leder og<br />
bygget den første moskeen. muhammad<br />
utvidet også området sitt og allierte seg<br />
med flere beduinstammer. Etter hvert<br />
som hans makt ble større, kom det til<br />
flere slag mellom muslimer i medina og<br />
ledere i mekka. til slutt klarte muhammad<br />
å erobre mekka. Han ødela <strong>av</strong>gudsbilder<br />
og gjorde Kabaen til et pilegrimsmål<br />
for muslimer. Profeten flyttet aldri<br />
tilbake til mekka, selv om han var der<br />
ofte. Han ble syk og døde i 632 i medina.<br />
628: Etter flere år med stridigheter<br />
mellom muslimene og innbyggerne i<br />
mekka inngår muhammad en <strong>av</strong>tale om<br />
at muslimene kan dra på pilegrimsferd<br />
til mekka.<br />
I 630 inntok han mekka uten motstand,<br />
rensket Kaba for gudebilder og<br />
gjorde den til muslimenes fremste<br />
helligdom.<br />
I 632 foretok muhammad <strong>av</strong>skjedspilegrimsferden<br />
til mekka og døde<br />
samme år.<br />
<strong>Presentasjon</strong> <strong>av</strong> tema<br />
• Utforsk kartet over mekka og medina<br />
i grunnboka. Finn stedene på et verdenskart.<br />
Fortell at disse byene er<br />
<strong>viktige</strong> for mange muslimer, og at<br />
dere på disse sidene skal lære<br />
hvorfor.<br />
• Førlesing: les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? Vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• lesing i grunnboka: les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
Bearbeiding <strong>av</strong> tema<br />
samtale<br />
• Hva trodde folk på før muhammad<br />
kom?<br />
• Hvorfor var fiendene til muhammad<br />
sinte på ham?<br />
• Hvor lang tid bruker en edderkopp på<br />
å spinne nettet sitt?<br />
• Hvor lang tid tror du det tar før et frø<br />
blir til et tre?<br />
• Hva betyr medina?<br />
• Hva slags jobb fikk muhammad i<br />
medina?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• muhammad måtte gjemme seg for<br />
fiendene sine. lek gjemsel sammen<br />
med klassen uten å dramatisere fortellingen.<br />
samtalespørsmål: Hvordan<br />
føles det å gjemme seg? Føles det<br />
annerledes når det er lek, enn det er<br />
når noen skal ta deg? Elevene kan<br />
skrive fortellinger eller dikt om noen<br />
som gjemmer seg for noe/noen.<br />
• søk på Internett etter bilder og fakta<br />
om byene mekka og medina. Ønskes<br />
et større arbeid omkring dette, kan<br />
elevene lage faktaplakater om en <strong>av</strong><br />
byene, eventuelt også den tredje<br />
hellige byen i islam, Jerusalem.<br />
• lek marked: Finn ut hva slags varer<br />
som ble solgt i mekka for 1300 år<br />
siden. tips: frukt, dadler, stoffer,<br />
krydder, kameler etc. lag arabiske<br />
klær med laken eller lignende. Elevene<br />
kan tegne varer som klippes ut.<br />
trekk gjerne inn valuta og lignende i<br />
leken, slik at det blir en kobling til<br />
matematikkfaget.<br />
• arbeidsbok side 38, oppg<strong>av</strong>e om<br />
<strong>viktige</strong> byer i islam.<br />
• Kopiperm: Oppg<strong>av</strong>e om muhammads<br />
flukt til medina.<br />
illustrasjoner<br />
• side 132: Kart over mekka og medina.<br />
I hvilket land ligger mekka og<br />
medina i dag? (saudi-arabia). Handel<br />
i mekka. Bildet er fra et marked i<br />
byen mekka, der muslimske pilegrimsreisende<br />
handler. spørsmål:<br />
Hva selges på dette bildet? Hva er<br />
forskjell på et marked og en butikk?<br />
• side 133: tegning <strong>av</strong> hulen muhammad<br />
gjemte seg i, med spindelvev og<br />
fugl på rede. menneskene på tegningen<br />
er muhammads fiender på vei<br />
bort fra hulen. Hva skjer på dette<br />
bildet? Hvordan kan tegningen hjelpe<br />
oss til å huske fortellingen om<br />
muhammad og flukten til medina?<br />
FilosoFisK samtale<br />
• Øvelse i å vurdere begrunnelser:<br />
Hadde handelsmennene en god<br />
grunn for å være sinte på muhammad?<br />
Hadde de en god grunn for<br />
å tro at han ikke var i hulen? skriv<br />
grunner for og imot på t<strong>av</strong>la.<br />
• Refleksjon: Hvorfor ble muhammad<br />
godt mottatt i medina, men ikke i<br />
mekka? Vi har et ordtak som sier<br />
«Ingen blir profet i eget land». Hva<br />
betyr dette ordtaket? ligger noe <strong>av</strong><br />
forklaringen her, eller kan det være<br />
andre grunner?<br />
132 Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam 133
Ibrahim og<br />
Ismail<br />
<strong>Mål</strong><br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne fortelle om profeten muhammads<br />
liv, åpenbaringen <strong>av</strong> Koranen<br />
og innholdet i sentrale deler <strong>av</strong><br />
Koranen.<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• fortelle om Ibrahim og sønnen<br />
Ismail<br />
• forklare hvordan muslimer tror<br />
Zamzam-kilden og byen mekka<br />
ble til<br />
Utstyr<br />
• Et glass med vann<br />
• lapper<br />
• sandkassespader, bøtter e.l.<br />
Bakgrunnsstoff<br />
ibrahim og ismail<br />
Ibrahim (arabisk for abraham) fikk den<br />
førstefødte sønnen Ismail (arabisk for<br />
Ismael) med tjenerinnen Hagar. senere<br />
fikk han sønnen Ishaq (arabisk for Isak)<br />
med kona sara. Han hadde lenge ønsket<br />
seg og bedt til Gud om en sønn.<br />
N<strong>av</strong>net Ismail betyr Gud hører. Ismail<br />
har en viktig rolle i islam ettersom han i<br />
tillegg til å være profet anses som stamfar<br />
for arabiske muslimer. I Koranen står<br />
det også at Kabaen, som ifølge tradisjonen<br />
opprinnelig ble bygget <strong>av</strong> adam, ble<br />
gjenreist <strong>av</strong> Ibrahim og Ismail.<br />
ZamZam-Kilden<br />
Zamzam-kilden finnes i mekka. millioner<br />
<strong>av</strong> pilegrimer valfarter hit hvert år<br />
for å drikke <strong>av</strong> vannet, som sies å være<br />
helbredende. Brønnen og vannet spiller<br />
en viktig rolle i ritualene rundt den årlige<br />
pilegrimsreisen til mekka. mekka<br />
ligger i saudi-arabia. Ifølge landets<br />
lover kan ikke vann fra Zamzam-kilden<br />
selges utenfor landets grenser. Det har<br />
derfor, på grunn <strong>av</strong> den store etterspørselen,<br />
blitt et stort marked for salg <strong>av</strong><br />
uekte Zamzam-vann i andre land.<br />
<strong>Presentasjon</strong> <strong>av</strong> tema<br />
• ta med et glass vann inn i klasserommet.<br />
Fortell elevene at de skal tenke<br />
seg at de er skikkelig tørste. Det er<br />
kjempevarmt ute. solen steker. De er<br />
midt i en ørken. Ikke skygge noe<br />
sted. De har ikke drukket på flere<br />
dager. Halsen er tørr. tungen klistrer<br />
seg til ganen. Kan de kjenne det?<br />
Drikk og gi uttrykk for at det smaker<br />
godt. Vann er viktig. Vi trenger alle<br />
vann for å overleve. I dag skal<br />
elevene høre en fortelling fra islam.<br />
Det handler om en liten baby som<br />
nesten ikke overlevde, fordi han og<br />
mammaen ikke hadde noe vann.<br />
• Førlesing: les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? Vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• lesing i grunnboka: les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
Bearbeiding <strong>av</strong> tema<br />
samtale<br />
• Ibrahim fikk barn med to kvinner.<br />
Hva het de?<br />
• Hva slags landskap var det der<br />
Ibrahim forlot Hagar og Ismail?<br />
• Hvorfor var ikke Ibrahim redd for<br />
å forlate Hagar og barnet?<br />
• Hva gjorde Hagar for å finne vann?<br />
• Hva slags under hadde skjedd da<br />
Hagar kom tilbake til barnet sitt?<br />
• Hvorfor tror du at det vokste opp en<br />
by akkurat ved Zamzam-kilden?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• Hva bruker vi vann til i dag? Elevene<br />
lager en liste, gruppevis eller<br />
sammen i klassen.<br />
• Elevene lager egne spørsmål til<br />
teksten og skriver dem på lapper.<br />
Elevene legger lappene i en eske og<br />
trekker spørsmål. Dette kan gjøres<br />
i hel klasse eller gruppevis.<br />
• Ibrahim stolte på at Gud ville ta vare<br />
på Hagar og Ismail. snakk om hva<br />
det betyr å stole på noen. Hvordan<br />
skal vi i klassen stole på hverandre?<br />
lek: En elev skal gå rundt i klasserommet<br />
med bind for øynene. En<br />
annen skal guide henne. tre skritt til<br />
høyre, venstre, rett frem etc. Oppg<strong>av</strong>en<br />
er å finne et glass vann og drikke<br />
det, eventuelt bære det tilbake uten<br />
å søle. tips: Bruk et lite glass og ha<br />
klart litt tørkepapir/håndkle.<br />
• Ved regn/bløtt vær: lag bekker og<br />
dammer i skolegården.<br />
• lage en ordliste. Finn så mange ord<br />
som mulig som har med vann å gjøre.<br />
• arbeidsbok side 38, oppg<strong>av</strong>e om<br />
<strong>viktige</strong> byer i islam.<br />
illustrasjoner<br />
• side 134–135: tegning <strong>av</strong> mekka og<br />
Zamzam-kilden.<br />
• side 135: Krukke med vann fra<br />
Zamzam-kilden. se informasjon om<br />
Zamzam-kilden under bakgrunnsstoff.<br />
• samtalespørsmål: Hvorfor tror du<br />
ingen <strong>av</strong> husene på tegningen er<br />
laget <strong>av</strong> tre? Hvorfor vokser det et tre<br />
akkurat ved kilden? Hvorfor tar mange<br />
med seg vann fra Zamzam-kilden?<br />
FilosoFisK samtale<br />
• samtale om sjalusi: Hvorfor ble Hagar<br />
sjalu? Kan man være sjalu på<br />
ting, eller kan man bare være sjalu<br />
på mennesker? Kan det være noe bra<br />
med å være sjalu? Har vi noen andre<br />
ord for å være sjalu? Hva er det<br />
motsatte <strong>av</strong> å være sjalu?<br />
• Refleksjon: Hva kan være like viktig<br />
som vann? Er disse tingene <strong>viktige</strong><br />
på samme måte?<br />
• «Filosofen»: Be elevene komme med<br />
forslag til svar på spørsmålet, og<br />
skriv dem på t<strong>av</strong>la. Prøv å sortere<br />
forslagene i grupper: Har alle forslagene<br />
med kroppen å gjøre, eller er<br />
det noen som har med andre typer<br />
behov? Er alle forslagene noe som<br />
menneskene kan skaffe seg selv?<br />
Er alle behovene like <strong>viktige</strong>?<br />
134 Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam 135
Gud ber<br />
Ibrahim om<br />
å ofre Ismail<br />
<strong>Mål</strong><br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne<br />
• fortelle om profeten muhammads liv,<br />
åpenbaringen <strong>av</strong> Koranen og innholdet<br />
i sentrale deler <strong>av</strong> Koranen<br />
• gjenkjenne kunst og gjøre bruk <strong>av</strong><br />
estetiske uttrykk knyttet til islam<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• forklare at allah er det arabiske<br />
ordet for Gud<br />
• fortelle om innholdet i fortellingen<br />
om Ibrahim som ble bedt om å ofre<br />
Ismail<br />
• gjenkjenne og fortelle om muslimsk<br />
kunst<br />
Bakgrunnsstoff<br />
Fortellingen finnes i Koranen, sure 37,<br />
97–108<br />
Fortellingen har klare paralleller til<br />
det gamle testamentet. I jødisk og kristen<br />
tro fortelles det hvordan abraham<br />
blir bedt om å ofre Isak, sønnen som<br />
han fikk med kona sara. sønnen Ismael<br />
som han får med Hagar, har en mindre<br />
rolle her enn i islam. Et viktig poeng her<br />
er at Ismail regnes som stamfar i islam,<br />
mens Isak regnes som stamfar i jødedom/kristendom.<br />
Det er en religionshistorisk<br />
forklaring på hvorfor den samme<br />
fortellingen anvendes både i forhold til<br />
Ismail og Isak (og er relatert til hvem<br />
som regnes som abrahams førstefødte).<br />
En kan finne igjen flere <strong>av</strong> personene<br />
fra jødisk og kristen tro i Koranen,<br />
selv om fortellingene og personenes<br />
rolle ofte varierer noe i forhold til kristen<br />
eller jødisk tradisjon.<br />
Det finnes mange andre profeter<br />
med paralleller i Gt. For eksempel er<br />
musa arabisk for moses, Ibrahim for<br />
abraham, Ismail for Ismael og Isa for<br />
Jesus. Jesus anses ikke som Guds sønn i<br />
islam. Han var et menneske og en profet<br />
som formidlet et viktig budskap fra Gud.<br />
Han ble født <strong>av</strong> en jomfru og ble tatt<br />
levende opp i himmelen. Islam mener<br />
at kristen tradisjon med tiden har mistolket<br />
og endret på Jesu opprinnelige<br />
historie og budskap.<br />
<strong>Presentasjon</strong> <strong>av</strong> tema<br />
• Dette kan være en vanskelig fortelling<br />
å forholde seg til. Den handler<br />
om en far som er villig til å drepe sin<br />
egen sønn. Det kan derfor være lurt<br />
å bruke god tid på å snakke om og<br />
bearbeide innholdet i fortellingen<br />
sammen.<br />
• samtaleforslag: Dersom noen ber<br />
deg om å gjøre noe, gjør du det da?<br />
Kan det noen ganger være vanskelig<br />
å gjøre det andre ber om? Er det<br />
alltid riktig å gjøre som andre sier?<br />
• muslimer mener det er viktig å være<br />
lydig mot Gud. <strong>Noen</strong> ganger tester<br />
Gud lydigheten til menneskene. I denne<br />
fortellingen tester Gud Ibrahim.<br />
• Førlesing: les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? Vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• lesing i grunnboka: les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
Bearbeiding <strong>av</strong> tema<br />
samtale<br />
• tror du Gud først tenkte at Ismail<br />
skulle dø?<br />
• Hvorfor ble Ismail med Ibrahim, når<br />
han forsto at han skulle dø?<br />
• Hva tror du Ibrahim og Ismail tenkte<br />
da Ismail skulle ofres?<br />
• Hva beviste Ibrahim for Gud?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• se på bildet side 136 i grunnboka.<br />
Fortell at allah er arabisk for Gud.<br />
Kristne og jøder som snakker arabisk,<br />
kaller også Gud for allah.<br />
I islam bruker de ofte pen skrift,<br />
kalligrafi, som pynt. Elevene kan<br />
arbeide med dette i arbeidsboka.<br />
• Koranen og moskeen er gjerne pyntet<br />
med pene border <strong>av</strong> kalligrafi. lærer<br />
kan på forhånd ha funnet bilder på<br />
Internett som viser bilder med kalligrafi<br />
fra ulike moskeer. For eksempel:<br />
Word Islamic missions moské i<br />
Åkebergveien i Oslo og Den blå<br />
moské i Istanbul. Eller klassen kan<br />
arbeide på pc og gjøre et bildesøk<br />
etter kalligrafi i moskeer/islam.<br />
se på bildet på side 137. Gutten har<br />
valgt ut de fineste geitene for å ofre<br />
til allah. Det er til festen som heter id<br />
al-adha (side 138–139). selv om han<br />
synes det er leit at geitene skal dø, er<br />
han stolt og glad. Hvorfor det, tror<br />
du? Elevene skriver fortsettelsen på<br />
fortellingen om gutten.<br />
Det er ikke bare kalligrafi som brukes<br />
til pynt. moskeene har også vakre<br />
mønstre. se side 142 for bakgrunnsstoff<br />
om kunst i islam.<br />
136 Islam DEl a: FORtEllINGER FRa Islam 137<br />
•<br />
•<br />
illustrasjoner<br />
• side 136: Ordet Gud står skrevet på<br />
arabisk på en medaljong på et bønnekjede.<br />
spørsmål: Kan dere lese det<br />
som står på bildet? Hvorfor/hvorfor<br />
ikke? (stikkord: språk, annet skriftsystem<br />
etc.)<br />
• side 137: Gud ba Ibrahim om å ofre<br />
en sau i stedet for sønnen Ismail. til<br />
minne om dette ofres sauer, geiter,<br />
kuer og kameler på den store festen<br />
Id al-adha eller store id. samtale:<br />
Dersom elevene ikke gjør skriveoppg<strong>av</strong>en<br />
under «aktiviteter/videre<br />
arbeid», kan en prate om gutten på<br />
bildet felles i klassen.<br />
FilosoFisK samtale<br />
• samtale om hellig språk: Hva kan det<br />
bety at et språk er hellig? alle skriver<br />
ned et svar i skriveboka, i én setning.<br />
Ha en samtale på bakgrunn <strong>av</strong><br />
svarene.<br />
• Refleksjon: Da Ismail sa ja til å bli<br />
drept, betyr dette at han elsket Gud<br />
mer enn seg selv?<br />
• Refleksjon: Finnes det noe det er<br />
verdt å ofre livet for? I tilfelle: Hva?<br />
Hvis nei: Betyr det at livet er det<br />
viktigste som finnes?
Id al-adha<br />
<strong>Mål</strong><br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne samtale om islam og hvordan<br />
religiøs praksis kommer til uttrykk<br />
gjennom leveregler, bønn, Koranlesing,<br />
matregler og høytider.<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne<br />
• fortelle om hvordan og hvorfor id<br />
al-adha feires.<br />
• fortelle litt om pilegrimsreisen til<br />
mekka<br />
• nevne noen <strong>av</strong> matreglene som<br />
gjelder i islam<br />
Utstyr<br />
• Hvitt laken eller hvite klær<br />
• til prosjekt: PC-er og projektor<br />
(eventuelt papp til plakater)<br />
Bakgrunnsstoff<br />
Kort om pilegrimsreisen<br />
Pilegrimsreisen, også kalt hadj, er en <strong>av</strong><br />
islams fem søyler. Den skal gjennomføres<br />
minst én gang i livet dersom en er<br />
økonomisk i stand til det (Koranen sure<br />
3, 90–91). Pilegrimene vasker seg og<br />
tar på hvite klær før de drar inn i mekka.<br />
mennene bærer to stykker tøy uten<br />
sømmer. Kvinnene har en hvit enkel<br />
kjole og tildekket hår. I mekka går de i<br />
løpet <strong>av</strong> seks dager igjennom en rekke<br />
ritualer. Eksempler: Gå motsols rundt<br />
Kaba sju ganger og løpe mellom de to<br />
høydene som Hagar løp mellom for<br />
å finne vann.<br />
id al-adha (store id)<br />
Feires til minne om at Ibrahim var lydig<br />
mot Gud og villig til å ofre sin sønn<br />
Ismail. Kalles også for offerfestivalen.<br />
Høytiden feires <strong>av</strong> muslimer verden<br />
over, dagen etter at pilegrimsreisen til<br />
mekka er ferdig. Festen varer gjerne i tre<br />
dager eller mer i muslimske land, men i<br />
Norge feirer muslimer den vanligvis én<br />
dag.<br />
alle pynter seg i sine fineste klær før<br />
de samles til felles bønn i moskeen. så<br />
er det vanlig å reise rundt med hilsener<br />
og g<strong>av</strong>er til slekt og venner.<br />
De som holder husdyr, velger ut sine<br />
fineste dyr som skal ofres til allah. Det<br />
ofres gjerne sauer og geiter, men også<br />
kuer og kameler kan en sjelden gang<br />
ofres. En tredel <strong>av</strong> offerkjøttet gis til de<br />
fattige, en tredel til slekt og venner og<br />
en tredel til husholdningen. De som<br />
ikke har husdyr, kan kjøpe eller eventuelt<br />
gi en sum til veldedighet. Det er ikke<br />
lov å ofre dyr i Norge, og det er derfor<br />
vanlig at slektninger i hjemlandet ofrer<br />
for dem.<br />
matregler<br />
Koranen deler mat inn i mat som er<br />
halal (tillatt) og haram (forbudt). mat<br />
som er haram: alkoholholdig drikke,<br />
blod, kjøttet til kjøttetende og altetende<br />
dyr som griser, aper, hunder og katter<br />
(dyr som spiser fisk, telles ikke som<br />
kjøttetere), kjøtt som ikke er slaktet på<br />
lovlig måte i allahs n<strong>av</strong>n.<br />
Dyr som skal slaktes, legges i retning<br />
mot mekka og slaktes ved at halspulsåren<br />
kuttes slik at blodet renner ut.<br />
Ifølge norsk lov skal dyrene som slaktes<br />
på denne måten, alltid bedøves først.<br />
slaktingen skal skje raskt og helst <strong>av</strong> en<br />
muslimsk slakter som sier en velsignelse<br />
i allahs n<strong>av</strong>n. Ikke alle muslimer<br />
følger spisereglene i like stor grad. Forbudet<br />
mot svinekjøtt holdes likevel <strong>av</strong><br />
de fleste. I nødstilfelle kan spisereglene<br />
brytes.<br />
<strong>Presentasjon</strong> <strong>av</strong> tema<br />
• lærer kan kle seg i hvitt laken eller<br />
hvite klær. Presenter deg med et<br />
fiktivt n<strong>av</strong>n. Du har nettopp kommet<br />
fra mekka etter pilegrimsreisen. Fortell<br />
om reisen og id al-adha: «Når<br />
pilegrimsreisen er over, holder alle<br />
muslimer en stor fest. Denne festen<br />
kalles id al-adha eller store id. Den<br />
feires til minne om at Ibrahim viste<br />
lydighet mot Gud. Husker dere fortellingen<br />
om hvordan Gud lot han ofre<br />
en sau i stedet for Ismail, sønnen?»<br />
Repeter fortellingen hvis nødvendig.<br />
• Er det muslimske elever i klassen<br />
som er utadvendte, trygge og ønsker<br />
å fortelle, kan de fortelle i stedet for<br />
læreren. Dette må være <strong>av</strong>klart på<br />
forhånd, og elevene må ha fått tid til<br />
å øve og fortelle for læreren det de<br />
ønsker å formidle. Et besøk <strong>av</strong> en<br />
muslimsk foresatt er også en mulighet.<br />
• Førlesing: les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? Vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• lesing i grunnboka: les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
Bearbeiding <strong>av</strong> tema<br />
samtale<br />
• Hvorfor er mekka en spesiell by for<br />
muslimer?<br />
• Hva er det vanlig at folk gjør for<br />
fattige når id al-adha feires?<br />
• Hva betyr halal og haram?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• Prosjekt: Elevene arbeider i grupper.<br />
De skal finne ut mer om ett <strong>av</strong> temaene<br />
nedenfor. Resultatene presenteres<br />
for klassen f.eks. som en Power-<br />
Point-presentasjon eller plakater.<br />
• Forslag til temaer: pilegrimsreisen,<br />
kabaen i mekka, matregler i islam,<br />
feiring <strong>av</strong> id al-adha.<br />
• arbeid sammen eller i grupper. Hva<br />
ville elevene ha spurt en muslim om?<br />
Hvis mulig, gjør en <strong>av</strong>tale med en<br />
muslim som kan la seg intervjue. Det<br />
bør være en voksen person.<br />
• arbeidsbok side 39.<br />
illustrasjoner<br />
• side 138: Foto fra pilegrimsferden til<br />
mekka, tatt med lang eksponeringstid.<br />
«Virvelstrømmen» er pilegrimer<br />
som går rundt Kaba sju ganger. Kaba<br />
er den firkantede bygningen, pyntet<br />
med et sort klede. Det er plass til<br />
600 000 pilegrimer der. Bygningen<br />
sies å skulle være bygget <strong>av</strong> adam og<br />
siden gjenreist <strong>av</strong> Ibrahim (abraham)<br />
sammen med Ismail. spørsmål: Hvor<br />
mange mennesker tror elevene det er<br />
på bildet?<br />
• side 139: Bildet er <strong>av</strong> feiring <strong>av</strong> id<br />
al-adha i India. spørsmål: Hvordan<br />
har barna på bildet det akkurat nå?<br />
Hvordan føles det å glede seg til noe?<br />
FilosoFisK samtale<br />
• samtale om pilegrim: Når er man<br />
pilegrim? Når man er på reise til det<br />
stedet som er hellig, eller når man er<br />
på det hellige stedet? Hvilke ord ville<br />
du bruke for å beskrive en pilegrim?<br />
Kan hvem som helst bli en pilegrim?<br />
Hvis du skulle reise på pilegrimsreise,<br />
hvor ville du ha reist? Begrunn!<br />
• «Filosofen»: Be elevene komme med<br />
forslag til kriterier for hvordan et<br />
hellig sted bør være. Undersøk om<br />
alle kriteriene er like <strong>viktige</strong>.<br />
138 Islam DEl B: HØYtIDER OG lEVEREGlER 139
Å be er viktig<br />
for mange<br />
muslimer<br />
<strong>Mål</strong><br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne samtale om islam og hvordan<br />
religiøs praksis kommer til uttrykk<br />
gjennom leveregler, bønn, Koranlesing,<br />
matregler og høytider.<br />
Konkrete mål i vivo 3–4<br />
Elevene skal kunne fortelle om bønn i<br />
islam.<br />
Utstyr<br />
PC med Internett, for å vise filmklipp<br />
med bønn (www.gyldendal.no/vivo).<br />
Islamsk bønn kan også søkes opp på<br />
Internett.<br />
Bakgrunnsstoff<br />
De obligatoriske bønnene kalles salah<br />
eller salat. De skal utføres fem ganger<br />
hver dag. tidene for bønnene følger<br />
solens gang. Fajr bes før soloppgang.<br />
Dhuhr etter at solen har passert høyeste<br />
punkt. asr på ettermiddagen. mahgrib<br />
ved solnedgang. Isha’a til natten.<br />
Før bønnen gjennomgår muslimene<br />
en rituell renselse med vann eller sand.<br />
En vasker hender, underarmer, ansikt,<br />
munn, nesebor, ører, hals, nakke og<br />
føtter i rennende vann. Hvis en har blitt<br />
uren siden forrige bønnetid, må hele<br />
kroppen renses med et bad eller en<br />
dusj. Etter samleie, menstruasjon eller<br />
fødsel anses kroppen som uren.<br />
En muslim kan velge å be alle bønner<br />
hjemme, unntatt den andre bønnen<br />
på fredager. Den skal alle menn be i<br />
moskeen. Den som ber, vender seg mot<br />
mekka. I moskeen er retningen markert<br />
med en dekorert vegg, quilba, med en<br />
nisje, mihrab. mange muslimer bærer<br />
på seg et eget kompass som alltid viser<br />
retningen mot mekka.<br />
I muslimske land har moskeen en<br />
egen bønneutroper. Han roper ut adhan,<br />
en kallelse til bønn, fra et utropstårn<br />
som kalles en minaret. moskeen til<br />
World Islamic mission i Åkebergveien i<br />
Oslo var den første moskeen som fikk<br />
tillatelse til å ha adhan i Norge (gjelder<br />
innkalling til fredagsbønnen). Dette<br />
gjøres én gang hver fredag.<br />
Bønnen skal skje på et rent sted. En<br />
tar <strong>av</strong> seg på føttene og bruker et bønneteppe.<br />
I moskeen trenger en ikke ha<br />
med seg sitt eget bønneteppe, da gulvet<br />
som oftest er dekket <strong>av</strong> et stort teppe.<br />
I bønnen gjøres bestemte bevegelser<br />
som skal vise holdningen til allah.<br />
Pannen skal for eksempel berøre bakken<br />
når en bøyer seg mot mekka. De<br />
rituelle bønnene skal sies frem på arabisk<br />
fordi de inneholder tekster fra Koranen.<br />
En muslim som ber alle bønnene,<br />
sier åpningsbønnen fra Koranen mer<br />
enn seks tusen ganger per år.<br />
I tillegg til de fem faste bønnene<br />
salah/salat kan muslimer be frivillige<br />
bønner.<br />
<strong>Presentasjon</strong> <strong>av</strong> tema<br />
• Vis filmklipp med bønn (den faste<br />
rituelle bønnen).<br />
• Hvis mulig, få en muslim til å fortelle<br />
om bønn og hvordan den utføres.<br />
Hvis en elev gjør dette, må det <strong>av</strong>tales<br />
på forhånd og skje på elevens<br />
premisser i et trygt miljø. Elever bør<br />
ikke oppleve at de presses til dette.<br />
Det er heller ikke sikkert at alle muslimer<br />
overholder bønnen like strengt.<br />
• Hvis mulig, vis frem et bønneteppe i<br />
klassen. alternativ: Finn bilder <strong>av</strong><br />
bønnetepper på Internett.<br />
• Førlesing: les alle overskriftene på<br />
oppslaget sammen. se på bildene og<br />
les bildetekstene. Hva tror dere dette<br />
handler om? Vet dere noe om dette<br />
fra før?<br />
• lesing i grunnboka: les hele teksten<br />
høyt i klassen.<br />
Bearbeiding <strong>av</strong> tema<br />
samtale<br />
• Hva bruker muslimer vann til før de<br />
ber?<br />
• Hva viser muslimer når de ber til<br />
Gud?<br />
• Hva kan muslimer gjøre dersom de er<br />
på skole eller på arbeid når det er<br />
bønnetid?<br />
aKtiviteter/videre arbeid<br />
• trekk ut nøkkelord fra teksten.<br />
Elevene bruker nøkkelordene til<br />
å fortelle det de har lært om bønn.<br />
• Regnefortelling: Dersom en muslim<br />
alltid ber på de fem faste bønnetidene<br />
hver dag, hvor mange blir<br />
det per uke? måned? År?<br />
• les fortellingen om «Bilal den første<br />
bønneutroperen» (kopiark)<br />
• lytt til adhan, kallelse til bønn på<br />
cd-en til Vivo 3–4.<br />
• Kopiperm: Oppg<strong>av</strong>e der elevene skal<br />
fargelegge et bønneteppe.<br />
illustrasjoner<br />
• Bønn på bønnematte: Bønnemattene<br />
har ofte flotte mønstre. De kan være<br />
dekorert med bilder <strong>av</strong> moskeer fra<br />
<strong>viktige</strong> steder som mekka og medina.<br />
De er også gjerne utsmykket med<br />
kalligrafi og vakre mønstre som skal<br />
gjenspeile naturens herlighet.<br />
• Renselse/vask: Dette bildet er fra en<br />
moské i India. Fordi vann er en så<br />
viktig del <strong>av</strong> renselsen før bønnen,<br />
finner en vann i alle moskeer.<br />
FilosoFisK samtale<br />
samtale om bønn: Hva er forskjellen på<br />
å be foreldrene dine om noe og å be en<br />
bønn til Gud? Hvordan kan vi vite om<br />
Gud (hvis vi tenker oss at det finnes en<br />
gud) hører en bønn? Er det viktig at man<br />
får det man ber Gud om, eller kan det<br />
være viktig å be uansett? Hvordan kan<br />
man være lydig når man ber?<br />
Fasit til faktaspørsmål<br />
1 Jibril (Gabriel).<br />
2 medina.<br />
3 Ibrahim.<br />
4 Zamzam-kilden.<br />
5 En sau.<br />
6 mekka.<br />
7 tillatt.<br />
8 Fredag.<br />
9 Fem ganger hver dag.<br />
140 Islam Islam 141
Sammendrag<br />
og kunst<br />
<strong>Mål</strong><br />
Kunnskapsløftet etter 4. trinn<br />
mål for opplæringen er at eleven skal<br />
kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk<br />
<strong>av</strong> estetiske uttrykk knyttet til islam.<br />
Utstyr<br />
I tillegg til kunst brukt i grunnboka, vil<br />
det være utvalgte kunstbilder i en<br />
egen bildebase i «lærerrommet» på<br />
www.gyldendal.no.<br />
Sammendrag/<br />
oppsummering<br />
Bruk sammendraget som en del <strong>av</strong> oppsummeringen<br />
<strong>av</strong> <strong>kapitlet</strong>. Kan elevene<br />
fortelle mer om punktene enn det som<br />
står i selve sammendraget?<br />
Følgende sider i arbeidsboka kan<br />
benyttes som en del <strong>av</strong> oppsummeringen<br />
<strong>av</strong> <strong>kapitlet</strong>: 40–43. merk at side 40<br />
handler om kunst i islam.<br />
Oppg<strong>av</strong>er i kopiperm som egner seg<br />
som en del <strong>av</strong> oppsummeringen: Kryssord<br />
om islam, quiz om islam samt<br />
kapittelprøver til del a og b.<br />
se gjennom alle sidene om islam.<br />
les overskriftene og se på bildene.<br />
Elevene summer litt på egen hånd. les<br />
så sammendraget høyt sammen.<br />
Gå sammen tre og tre. Den ene lager<br />
spørsmål til punktene i sammendraget.<br />
De andre to svarer så godt de kan. Hjelp<br />
hverandre med å huske <strong>viktige</strong> ting. Bytt<br />
på hvem som lager spørsmål.<br />
lag en time om islam for en annen<br />
klasse. la alle plakatene dere har laget,<br />
henge oppe. <strong>Noen</strong> elever kan dramatisere,<br />
og noen kan fortelle fortellinger fra<br />
<strong>kapitlet</strong>. <strong>Noen</strong> kan også guide elevene<br />
gjennom utstillingen <strong>av</strong> plakatene.<br />
Fleip eller fakta. læreren leser opp<br />
mange påstander om islam. <strong>Noen</strong> er<br />
rette, og noen er gale. alle elevene må<br />
krysse <strong>av</strong> på et skjema hva de tror er rett.<br />
Kunst i islam<br />
<strong>av</strong> Geir Winje<br />
I det følgende gis en oversikt over noen<br />
sentrale kunstuttrykk i islam, først og<br />
fremst slike vi kan observere i moskeene.<br />
Utvalg og <strong>av</strong>grensninger er gjort<br />
med tanke på elevene på 1.–4. årstrinn.<br />
Kunstens hensiKt<br />
Koranens status i islam gjør kalligrafi og<br />
resitasjon til sentrale kunstformer. En<br />
tydelig og vakker gjengivelse <strong>av</strong> Guds<br />
ord er et estetisk poeng. I tillegg opp-<br />
summeres islamsk estetikk ofte på følgende<br />
måte: Gud har skapt en harmonisk<br />
og vakker verden som bygger på<br />
rasjonelle prinsipper. Kunst bygger på<br />
de samme prinsippene. selv om en<br />
verken <strong>av</strong>bilder Gud eller verden, oppleves<br />
geometriske mønstre som rasjonelle,<br />
strukturerte, vakre og harmoniske.<br />
Når mennesker lar seg påvirke <strong>av</strong><br />
slik kunst, blir de selv harmoniske, og<br />
dermed vennlige mot andre. Kunsten<br />
som presenteres i det følgende, har altså<br />
både en teologisk og en etisk funksjon.<br />
KalligraFi<br />
Da islam spredte seg til stadig nye kulturområder<br />
i århundrene etter muhammad,<br />
ble de eldste arabiske skrifttypene<br />
videreutviklet i møtet med nye skrifttyper.<br />
Vi kan i dag skille mellom to kalligrafiske<br />
hovedformer: For det første<br />
kufi og andre skrifter preget <strong>av</strong> rette<br />
linjer og vinkler, som i utgangspunktet<br />
egnet seg for rissing og hogging i stein<br />
så vel som nedtegning på pergament.<br />
For det andre yngre, kursive håndskrifter<br />
med runde former og ofte hellende<br />
bokst<strong>av</strong>er, inspirert <strong>av</strong> persisk håndskrift.<br />
særlig sistnevnte finnes i mange<br />
varianter. Begge skrifttypene brukes i<br />
manuskripter så vel som i utsmykning<br />
<strong>av</strong> vegger og annet.<br />
ornamentiKK<br />
Bildeforbudet er viktig i islam. Det<br />
begrunnes både i moseloven (2. mos<br />
20,4f) og Koranen (sure 6,74). I hovedsak<br />
finner vi derfor ornamenter fremfor<br />
figurativ kunst i tilknytning til kulten.<br />
Ornamentikken vokste frem som en<br />
matematisk disiplin. Geometriske figurer<br />
ble lenket sammen i bånd – i utgangspunktet<br />
trekanter og andre enkle<br />
former, men etter hvert kompliserte<br />
mønstre basert på mangekantete figurer<br />
og stiliserte blomsterformer. Elever som<br />
arbeider med dette, kan finne eksempler<br />
på speiling, symmetri og annet.<br />
mens rene geometriske mønstre<br />
nederst på veggene ble satt sammen <strong>av</strong><br />
keramikkfliser, var det tidligere vanlig å<br />
bruke stukk (en blanding <strong>av</strong> gips, kalk og<br />
sand) i utformingen <strong>av</strong> kalligrafi og planteornamentikk<br />
høyere opp på veggene.<br />
I nyere tid brukes ofte fliser også ved<br />
utsmykning med planteornamenter og<br />
tekster, slik som i World Islamic missions<br />
moské i Åkebergveien i Oslo. I planteornamentikken<br />
(arabesker) fylles gjerne<br />
alle flater med stengler, blader og blomster,<br />
og det kan være vanskelig å se det<br />
geometriske mønsteret som ligger til<br />
grunn. se for øvrig Winje: Guddommelig<br />
skjønnhet (Universitetsforlaget 2001)<br />
eller Naquib: Mosques in Norway (Novus<br />
2001) for en grundigere oversikt.<br />
musiKK<br />
musikk er viktig i alle kulturer, også<br />
innenfor islam. Fortellende sanger og<br />
musikk til høytid og hverdag varierer fra<br />
kulturområde til kulturområde. se<br />
nettstedet Religionenes musikk på Internett<br />
for en oversikt, samt eksempler til<br />
nedlasting (www.rlnett.no eller www.<br />
lu.hive.no/ansatte/gw/artikler.htm).<br />
I moskeene brukes ikke musikk i<br />
vanlig forstand, og det er uaktuelt med<br />
instrumenter. skal elevene arbeide med<br />
musikalske uttrykk i denne sammenhengen,<br />
må de konsentrere seg om bønnerop<br />
(adhan) og resitasjon fra Koranen.<br />
Bønneropet består <strong>av</strong> setninger som<br />
kan oversettes med «Gud er stor! Jeg<br />
erklærer at det ikke er noen annen gud<br />
enn Gud! Jeg erklærer at muhammad er<br />
hans sendebud! skynd deg til bønn!<br />
skynd deg til fremgang!» og som gjentas<br />
etter et visst mønster. sangen eller<br />
resitasjonen smykkes med pauser,<br />
toner som trekkes ut, og annet.<br />
som med kalligrafi er poenget med<br />
resitasjon at Koranens ord skal fremtre<br />
klart og vakkert. Imamer og andre som<br />
gjerne leder lesingen, «synger» derfor<br />
ordene, og ornamenterer dem ved å<br />
forlenge visse st<strong>av</strong>elser, variere tonehøyde<br />
og annet. selv om både koranresitasjonen<br />
og bønnerop foregår på arabisk<br />
og i hovedsak følger de samme<br />
reglene over hele den islamske verden,<br />
er det også rom for lokale variasjoner.<br />
mosKé<br />
som de andre kunstformene innenfor<br />
islam viser også moskéarkitekturen<br />
hvordan religionen betoner både enhet<br />
(mange kunstuttrykk er like) og mangfold<br />
(lokale variasjoner). selv om<br />
moskeer er forskjellige, har de fellestrekk<br />
som minaret (tårn til bønnerop),<br />
quibla-vegg (utsmykket vegg som markerer<br />
retningen mot mekka), mihrab<br />
(nisje i quibla-veggen) og minbar (prekestol<br />
formet som en trapp – brukes<br />
gjerne under fredagsbønnen). I tillegg er<br />
det viktig med tilgang på vann (renselse<br />
før bønn) og atskilte rom eller områder<br />
for kvinner (se Winje: Moskeen, aschehoug<br />
2002).<br />
Når elever arbeider med moskeen,<br />
er det viktig at de får tak i dens funksjon.<br />
Den er ikke et tempel eller en kirke,<br />
men et sted der folk oppholder seg<br />
både for å be, diskutere og noen ganger<br />
spise sammen. De siste nettene i fastemåneden<br />
ramadan er det mange som<br />
oppholder seg i moskeen og hører på<br />
eller deltar i koranresitasjon.<br />
142 Islam sammENDRaG OG KUNst 143
Change language