Untitled - University Library

MARKENS GRDE 209
det: fugtig Luft, nu og da sprak Solen frem, en uhyre
Regnbue spndte tvrsover Himlen.
Karavanen oplses. Farvel, Farvel ....
Der gaar Isak og saar, intet andet end en Kvrnkall
av Skikkelse, en Kubbe. Han gaar i hjemmevirkede Klr,
Ulden er av hans egne Sauer, Stvlerne av hans egne
Kalver og Kjyr. Han gaar religist barhodet mens han
saar, verst opi Hodet er han snau, men ellers skammelig
haarrik, det staar et Hjul av Haar og Skjg om hans
Hode. Det er Isak, Markgreven.
Han visste sjlden en niagtig Dato, hvad Bruk hadde
han for den! Han hadde intet Papir at indfrie; Kryssene
i Almanaken var naar hver Ku skulde bre. Men han
visste Olsok om Hsten, at da hadde han alt tat Trhi
ind, og han visste Korsmesse om Vaaren og at tre Uker
efter Korsmesse gik Bjrnen av Hi: da skulde al Sd
vre i Jorden. Han visste det som trngtes.
Han er Markbo i Sind og Skind og Jordbruker uten
Naade. En Gjenopstanden fra Fortiden som peker Fremtiden
ut, en Mand fra det frste Jordbruk, Landnams-
mand, ni Hundrede Aar gammel og igjen Dagens Mand.
Nei han hadde intet igjen av Pengene for Kobberfjldet,
de var bla ast bort. Og hvem hadde noget igjen av
dem da Fjldet atter laa forlatt? Men Almenningen den
ligger med ti Nybygg og vinker paa andre Hundrede.
Vokser her intet? Her vokser alt. Mennesker, Dyr og
Grde. Isak saar. Kvldsolen skinner paa Kornet, det
stritter ut fra hans Haand i Bue og synker som en Guld-
dryft i Jorden. Der kommer Sivert og skal harve, siden