Lean i helsesektoren - Munin

man allerede har klarlagt som meningsbærende. I denne fasen ser man på muligheten om
kodeord kan slås sammen eller ordnes inn under hverandre. Dette danner utgangspunktet for å
skrive en mer kompakt tekst. Sitater kan også benyttes for å illustrere meningen under de
forskjellige koderodene (Johannessen et al., 2004).
Sammenfatning
I den siste fasen slår man sammen det tettpakkete materialet, slik at det kan sammenfattes til
nye begreper og beskrivelser. Materialet settes nå sammen igjen med utgangspunktet i de
kodeordene mar har kommet frem til. Til slutt må man vurdere om det inntrykket en får fra
den sammenfattede beskrivelsen, samsvarer med det inntrykket som kommer fram i det
opprinnelige materialet som man startet med før kodingen. Om det ikke er noe samsvar her,
går man tilbake i prosessen og identifiserer hvor ting gikk galt (Johannessen et al., 2004).
3.5 Reliabilitet og validitet
Når man skal utføre en analyse er det viktig å vurdere hvor ”god” en undersøkelse er. I denne
forbindelse oppstår spørsmål omkring reliabilitet og validitet til undersøkelsen. Disse
kriteriene stamme imidlertid fra kvantitative undersøkelsesmetoder, hvor det oppstår en
diskusjon blant forskere hvorvidt de samme begrepene skal benyttes innenfor kvalitativ
metode (Bryman & Bell, 2007).
Johannessen et al. (2004) foreslår begrepene pålitelighet, troverdighet, overførbarhet og
overensstemmelse som mål på kvalitet i kvalitative undersøkelsesopplegg.
Pålitelighet (reliabilitet)
Reliabilitet dreier seg om i hvilken grad man kan stole på om resultatene er pålitelige. Med
dette menes det at om en gjentar undersøkelsen med den samme metoden, eventuelt med
andre metoder, skal man kunne få det samme resultatet som undersøkelsen i utgangspunktet
oppnådde (Gripsrud et al., 2004).
Innenfor kvalitativ forskning er det ofte samtalen som styrer datainnsamlingen, og
observasjoner er verdiladede og kontekstavhengige. Dermed vil det nesten være umulig for en
annen forsker å forsøke og kopiere en annen kvalitativ forskers forskning. Samtidig bruker en
forsker seg selv som instrument, og ingen andre har samme erfaringsbakgrunn som forskeren.
Forskeren kan styrke påliteligheten ved å gi leseren en inngående beskrivelse av konteksten,
35