kultur - Under Dusken

Smuler 

Side 12, 28 og 47 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2007 NR. 13 93. ÅRGANG 9. OKTOBER - 22. OKTOBER 

til studentene

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR (Konst.) 

Eva-Therese Grøttum, tlf: 97 70 10 64 

GJENGSJEF 

Marit Kristine Vea, tlf: 97 72 34 31 

NYHETSREDAKTØR 

Anders Park Framstad, tlf: 41 46 48 75 

REPORTASJEREDAKTØR 

Ingrid Kristine Aspli, tlf: 91 39 62 67 

KULTURREDAKTØR 

Morten Skipenes Smedsrud, tlf: 93 25 47 46 

FOTOREDAKTØR 

Marte Lohne, tlf: 47 34 47 87 

ANNONSEANSVARLIG 

Simen Sørlie, tlf.: 45 05 96 45 

GRAFISK ANSVARLIG 

Iris Ørnhaug, tlf: 90 97 78 12 

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG 

Sivert Frøseth Rossing, tlf: 91 10 79 14 

ØKONOMIANSVARLIG 

Andreas D. Landmark 

DATAANSVARLIG 

Anders Båtstrand 

JOURNALISTER 

Anders Berg-Hansen, Bjørn Grimsmo, Cecilia 

Novas, David Bach, Gina Maria Østmoe, Hanne 

Goldstein, Hanne Strypet, Hege Lind, Henrik 

Arneberg, Irene Stendal, Knut Steinfeld, Marit Eline 

Christensen, Marte Borhaug, Marte Haakonsen, 

Merete Skogrand, Morten Fiskvik, Per Magnus 

Riseng, Pia Farstad Eriksen, Stian Mathisen, Tale 

Moldestad og Tonje Espeland. 

FOTOGRAFER 

Asbjørn Flø, Audun Reinaas, Hans-Erik Olsen, 

Kari Sørnes, Magnus Willumsen, Mari Vold, Pål 

Sandnes, Sarah Afeef, Ståle Storvik, Sveinung 

Sivertsen, Therese Tande og Thor Christian Hobæk 

ILLUSTRATØRER 

Helene Mørk, Jan-André Granheim, Joachim 

Andersen, Niclas Damerell og Vegard 

Stolpnessæter 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Ingrid Elise Kirknes (nyhet), Heine Jensvold 

(reportasje), Kristine Ugstad (kultur), Karin Myren, 

Silje Christine Sandness og Ørjan Steffensen 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Ina Nathalia Henneli, Jane Slette, Simen Paulsen, 

Trygve Langeland Haugen, 

DATA 

Magnar Wium, Mari Jørstad, Martin Bjørgan, 

Marvin Lillehaug og Tommy Torgersen 

KORREKTUR 

Alf-Tore Bergsli, Bjørn Romestrand, Camilla Kilnes, 

Daniel Flathagen og Kristine Vedal Størkersen 

OMSLAGSFOTO 

Sveinung Sivertsen 

TRYKK 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, 

utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken 

blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med 

medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken 

kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 

000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør 

på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin 

redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar 

med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten 

for god presseskikk. De som føler seg 

urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. 

NYHET 

7 STUDENTHELSE 

Ny kjønnsykdom truer 

Trondheim 

8 ARBEIDSMILJØ 

Full krangel på Psykologisk 

institutt 

12 STATSBUDSJETTET 

Lunken mottagelse i 

akademia 

38 

KULTUR 

43 KUNST 

Trondheim Elektroniske 

Kunstsenter samarbeider 

med London og New York 

44 ROcKSENTER 

Kritisk til pop- og 

rocksenteravgjørelse 


Kulturdepartementet 

favoriserer musikkmiljøet i 

Trondheim 

15 LIKESTILLING 

NTNU åpner for 

kjønnskvotering 

16 FORELESERTRØBBEL 

VVS-studenter fortviler 

18 TRANSIT 

Boliviansk kunnskaps- 

optimisme 


Festen er over 

32 PORTRETTET 

Tormod Trulssønn Gjestland 

36 FALLSKJERMHOPP 

Himmelfall 

51 KULTURREPORTASJE 

Klenodier fra Café Erichsens 

auksjonert bort 

53 LITTERATUR 

NTNU-student 

romandebuterer 

56-57 ANMELDELSER 

UKAs teateroppsetninger 

imponerer UD 

REPORTASJE 

38 FOTOREPORTASJE 

Ny runde, trinn for trinn 

40 TANKESPINN 

Ullsokk-krisen 

12 

57

LEDER 

På stedet hvil 

www.underdusken.no 

I den usedvanlig heldige økonomiske situasjonen 

Norge er i nå, er det en selvfølge for 

enhver regjering å bruke mye penger på høyere 

utdanning. I tillegg har vi en rødgrønn regjering 

som «vil sikre frie og uavhengige universiteter 

og høyskoler som kan gi studentene en forskningsbasert 

undervisning tilpasset et moderne 

kunnskapssamfunn». Regjeringens forslag til 

statsbudsjett for 2008 er imidlertid alt annet 

enn offensivt. 

Budsjettet er langt fra tilstrekkelig til å gjenopprette 

de skadene hvileskjæret har påført 

forskning og utdanningskvalitet det siste året. 

Fremdeles mangler 220 stipendiatstillinger om 

man skal følge Nifu Steps anbefaling; fremdeles 

må utdanningstilbudet slankes ved mange 

institusjoner på grunn av pengemangel; og 

fremdeles vil studentene ha problemer med å 

leve som heltidsstudenter uten å jobbe for å 

spe på studielånet. 

Noen lyspunkter finnes også i budsjettet. 

Tiltak for å bedre boligsituasjonen for studenter 

og en realøkning i bemidlingen til sektoren 

på to prosent er nok til at kunnskapsminister 

Øystein Djupedal føler han fremdeles kan gå 

med hodet hevet. 

Fint for ham, men det gjør dessverre ikke at 

problemet forsvinner: Norge fortsetter å sakke 

akterut i konkurransen om å bli en internasjonalt 

anerkjent kunnskapsnasjon. Konsekvensene er 

ennå ikke så tydelige at regjeringen tar dem 

alvorlig, men det vil de bli – og da blir det langt 

vanskeligere å snu utviklingen. 

Ikke glem Burma 

– Ikke se på oss som ofre, sa fredsprisvinner 

Charm Tong i sin takketale under Den internasjonale 

studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) 

i vinter. 

Hun vant Studentenes Fredspris fordi hun 

i eksil har viet sitt liv til å sette søkelys på den 

burmesiske militærjuntaens overgrep mot 

sivilbefolkningen. Særlig har hun fokusert på 

hvordan juntaen bruker voldtekt som våpen. Da 

hun talte i Olavshallen var det lett å bli imponert 

av hennes styrke og grepet av hennes brutale 

gjengivelse av militærjuntaens grusomme overgrep. 

Men siden har vi kanskje glemt det? 

Når vi følger de siste ukers hendelser i Burma 

fra avstand her hjemme, må vi unngå nettopp 

det. Vi må huske at Studentenes fredspris ble 

gitt til Charm Tong på vegne av oss. Mange av 

oss kjente ikke situasjonen i landet før hun kom 

til Trondheim, men vi gjør det nå. 

Det er vår oppgave å stå for den støtten vi 

ga Charm Tong og Burma i fjor. Vi skal ikke se 

på det burmesiske folk som ofre, men vi må alle 

gjøre det vi kan for at ikke undertrykkingen av 

folket i Burma igjen blir glemt. 

Likestillingsillusjonen 

KOMMENTAR 

TALE MOLDESTAD 

Nyhetsjournalist 

I Norge anno 2007 er det mange som ikke lenger 

anser likestillingsspørsmålet som et problem. Derfor 

kommer det ikke tydelig nok fram at vi fremdeles 

har en skjev fordeling av menn og kvinner i ledende 

posisjoner – for slik «skal det jo ikke være». Slik 

uvitenhet om virkeligheten er farlig, og skaper et 

illusorisk skalkeskjul som gir næring til systematisk 

skjevutvikling. 

FNs kvinnekomité går nå 

åpent ut og kritiserer Norge 

for den lave kvinneandelen 

i høyere vitenskapelige 

stillinger ved universitetene. 

Påstanden om en sterk 

likestillingsmoral i Norge blir 

derfor paradoksal. 

Maktutredningens lederskapsundersøkelse viser 

likevel sterk oppslutning om likestillingsspørsmålet 

blant akademiske ledere. Mannsdominansen blant 

professorer er omtrent total, og kjønnsdelingen innen 

akademia betydelig. Tendensen er at ledere ansetter 

personer som er mest mulig lik dem selv, og når de fleste 

lederne er menn, blir situasjonen deretter. Dette blir 

problematisk når konsekvensen er et akademisk miljø 

med skjev kjønnsbalanse: Skjevrekruttering medfører 

tap av viktige ressurser. Likestilling står i fare for å bli en 

Illustrasjon: Vegard Stolpnæsseter 

Prinsesse Märtha er ikke alene om å tro at vi har oppnådd 

full likestilling i Norge. Dessverre. 

fjern utopi, begrenset av maktmekanismer som virker 

i menns favør. Tall fra Ressursbanken for likestilling i 

akademia viser at kvinner fremdeles tjener 15 prosent 

mindre enn menn i samme arbeidssituasjon. Da hjelper 

et sterkt ideal om et likestilt samfunn lite. 

At NTNU går imot tidligere vedtak og åpner for 

øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner, er 

derfor positivt. Andelen kvinner innenfor de norske 

utdanningsarenaene øker, men det er likevel langt 

igjen før full likestilling innen utdanning og forskning 

er oppnådd. I 2005 var kun 17 prosent av professoratene 

besatt av kvinner, til tross for at det nå er 60 prosent 

kvinner i høyere utdanning. 

Studenttinget NTNU ønsker ikke øremerking 

av stillinger til kvinner, og 

peker på at denne typen 

kjønnskvotering kan så tvil om 

kvinners dyktighet. Når vi vet 

hvor høy andelen av kvinner 

med fullført høyere utdanning 

er, blir det imidlertid klart at 

årsaken til at kvinner sakker 

akterut ikke har noe med akademisk kapasitet å gjøre. 

Så lenge menn for det meste rekrutterer likesinnende, 

er det riktig å igangsette rekrutteringsmekanismer for 

å få flere kvinner til vitenskapelige stillinger. Det er 

behov for en praksis som synliggjør for folk flest at 

vi faktisk fortsatt har et stort problem når det gjelder 

likestilling. Øremerking av stillinger til kvinner vil 

kanskje ikke være nok til å ta knekken på de mest 

inngrodde holdningene i akademia i dag, men kan 

være en viktig metode for å få få bukt med disse 

holdningene på sikt. 

Likestilling står i fare for å 

bli en fjern utopi, begrenset 

av maktmekanismer som 

virker i menns favør

SIDEN SIST 

DETTE HAR HENDT 

NTNU leier superstrateg 

NTNU-rektor Torbjørn Digernes 

har hyret inn universitetsstrateg 

Sibylle Reichert og et stjernelag på 

tolv vitenskapelige eksperter til en 

kritisk gjennomgang av de strategiske 

satsningsområdene til universitetet. 

Det melder Universitetsavisa. Satsningsområdene 

er energi og petroleum, 

informasjons- og kommunikasjons- 

teknologi, marin og maritim forskning, 

materialer, medisinsk teknologi og 

globalisering. Ekspertgruppen skal 

blant annet vurdere om de strategiske 

satsingsområdene har tilført NTNU en 

akademisk ekstragevinst, og om man har 

lykkes i å etablere internasjonalt ledende 

miljøer og velutviklede forskernettverk. 

Evalueringsarbeidet skal holde på fram 

til jul. 

Tusen til Forskningsnatt 

I forbindelse med Forskningsdagene 

2007 ble Researchers' Night 

arrangert ved NTNU. 1000 håpefulle 

elever fra videregående skoler 

deltok på forskningsnatten, som er en 

Åpner for veiledersex 

Fram til kvalitetsreformen måtte studenter og veiledere skrive 

under på at de ikke skulle ha sex med hverandre. I del to 

av den gamle hovedfagskontrakten som både student og 

veileder måtte underskrive, sto det svart på hvitt at «dersom 

det oppstår et seksuelt forhold mellom veileder og student, 

skal det formelle veiledningsforholdet opphøre». 

I den nye masterkontrakten, som inneholder en stor 

del av punktene fra den gamle hovedfagskontrakten, har 

imidlertid punktet om sex mellom student og veileder falt 

bort, skriver studentavisen Studvest. 

Rådgiver ved seksjon for studiekvalitet ved 

Universitetet i Bergen (UiB), Oddveig Åsheim, satt i utvalget 

som utviklet den nye kontrakten. Hun er usikker på hvorfor 

kontrakten ble endret. 

del av EU-prosjektet «Researchers in 

Europe». Prosjektet skal bidra til økt 

rekruttering og til at unge forskere 

ser på Europa som en interessant 

arbeidsarena, skriver Forskning.no. 

Prosjektet skal også medvirke til økt 

forståelse av forskningens 

betydning for samfunnet. 

UKA-07 i gang 

Natt til 4. oktober ble årets UKEnavn, 

Manifest, avduket med brask og bram. 

Festivalen startet så gjennom sin første 

helg, med teater- og revypremierer, 

konserter og en nyoppusset Rundhall på 

Samfundet. (Les mer side 38 og 56.) 

Statsbudsjett får lunken 

mottagelse 

5. oktober la regjeringen fram forslaget 

til statsbudsjett for 2008. Budsjettet har 

fått lunken mottagelse i universitets- 

og høgskolesektoren. Selv om både 

forskningsmidler og basisbevilgninger 

til sektoren er økt, mener både Forsker- 

9. oktober - 22. oktober 2007 

Mot fuskerekord i Tromsø 

Med åtte utestengelser allerede forrige semester, går 

Universitetet i Tromsø (UiTø) mot et rekordår i antall fuskesaker, 

skriver Utropia. 

Med 13 saker og ni utestengelser markerte 2006 rekordåret for 

fusk ved UiTø. Hittil i år har klagenemda utestengt åtte studenter 

for fusk, og to saker er til behandling. 

Joakim Bakkevold, seksjonsleder i Forsknings- og studieavdelinga, 

frykter nå et nytt rekordår. 

– Fortsetter trenden fra forrige semester, går vi utvilsomt mot 

en ny rekord i omfang av fusk ved universitetet, sier han. 

Bakkevold forteller at de fleste sakene universitetets klagenemnd 

behandler, omhandler fusk utført ved hjemmeeksamener. 

forbundet, Universitets- og høgskolerådet 

og de nasjonale studentforeningene at 

mer burde vært gjort for å rette opp i 

fjorårets hvileskjær. (Les mer side 12, 

28 og 47.) 

Torstein Tran til retten 

Utleier Torstein Tran har gått til rettsak 

mot Trondheim kommune for det han 

anser som trakassering. Det melder 

Adresseavisen. Tran nekter å betale en 

tvangsmulkt på 88 500 kroner for brudd 

på brannvernloven i Kirkegata 18A, hvor 

forgården leies ut til studenter. 

Ifølge Trans advokat Børge Jørgensen- 

Dahl, skyldes de manglende utbedringene 

at kommunen har motarbeidet Tran når 

han har jobbet for å bedre brannsikkerheten. 

Tran eier ti gårder i Trondheim 

og er av kommunen anmeldt for brudd 

på byggeforskriftene i syv av disse. 

Universitetene forfaller 

Vedlikeholdsetterslepet hos landets 

universiteter er på 7,4 milliarder kroner, 

viser tall som Aftenposten har hentet inn. 

Bakgrunnen er at bygninger, tekniske 

installasjoner og vitenskapelig infrastruktur 

har forfalt i flere tiår uten 

nødvendig vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet 

er basert på oppdaterte tall 

fra en større rapport som Multiconsult 

utarbeidet for Utdannings- og 

forskningsdepartementet for fem år 

siden, men lite er foreløpig gjort med 

problemet, ifølge Aftenposten. 

Mest optimistisk i Europa 

Norske studenter tror det vil bli enkelt å 

få seg jobb etter endt utdanning, melder 

Dagbladet. The European Student 

Barometer 2007 er en undersøkelse hvor 

40 000 studenter fra 14 forskjellige land 

har deltatt. Norske studenter utmerker 

seg i undersøkelsen ved å være særdeles 

optimistiske om egne muligheter til å 

komme raskt ut i arbeidslivet. Den 

gjennomsnittlige norske studenten 

anslår å måtte være arbeidssøker i 2,6 

måneder, mot den gjennomsnittlige 

europeiske studenten som anslår over 

fire måneder i jobbsøkerkø. 

Arnstad avløser Reiten 

Styreleder ved NTNU, Marit Arnstad, 

har blitt konstituert som ny styreleder for 

StatoilHydro etter at Eivind Reiten trakk 

seg fra stillingen. Selskapets valgkomité 

starter arbeidet med å finne en permanent 

erstatter for Reiten denne uken, og Arnstad 

er en aktuell kandidat. Den tidligere olje- 

og energiministeren fra Senterpartiet er 

blant annet ønsket av de ansatte, som ikke 

hadde tillit til den nå avgåtte Reiten. 

− Jeg vil ikke bidra til spekulasjoner om 

noens kandidatur, verken mitt eget eller 

andres, sier Arnstad til Adressa.no.

www.underdusken.no SIDEN SIST 

NTNU-studenter vant designpris 

Et fartøy som skal lette 

arbeid etter naturkatastrofer 

sendte marinstudentene 

til topps i en internasjonal 

prosjektkonkurranse. 

MARIN TEKNIKK 

TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD 

framstad@underdusken.no 

– Konkurransen gikk ut på å prosjektere 

en båt på over 500 bruttotonn. Vi baserte 

vårt konsept på de stadig økende naturkatastrofene 

i verden. «Rapid Response 

Vessel» er et kommandoledelsesfartøy 

som kan lette etterarbeidet etter ulykker, 

sier marinstudent Erlend Vågsholm ved 

NTNU. 

Han og fem medstudenter 

vant «Dr. James A. Lisnyk Design 

Competition». 

– Vårt fartøy er en katamaran, med 

en ny type skrogteknologi. Vi vant fordi 

vi hadde en god og grundig rapport. Vi 

har brukt alle elementene vi har lært ved 

universitetet, sier Vågsholm. 

Prisutdeling over dammen 

Nå skal gjengen til USA i november, der 

de skal motta en symbolsk pengesum 

og diplomer. De er også invitert for å 

presentere prosjektet på årsmøtet til 

The Society of Naval Architects and 

Marine Engineers (SNAME), som er 

en av konkurransens arrangører. 

Vågsholm tror seieren kan være en 

kickstart på karrieren. 

– Det er kjekt å ha dette på cv-en, 

for det er en anerkjent konkurranse. 

Mest til mennene 

Ved opprykk får kvinnelige forskere ved 

universitetet lavere lønn enn sine mannlige 

kollegaer, skriver Universitas. 

Rapporten «Mest til menn?» tar for 

seg kjønnsbaserte ulikheter i fordelingen 

av økonomiske ressurser i akademia. 

Med utgangspunkt i tildeling av startpakker, 

lokale lønnsforhandlinger og 

utenlandsopphold for forskere ved det 

matematisk-naturvitenskapelige fakultet 

ved Universitetet i Oslo (UiO), kommer 

kvinner dårligst ut på alle punktene. 

– Isolert sett ser man få forskjeller 

mellom kjønnene. Men ser man på tiltak 

Dessuten gir praktisk arbeid som dette 

gode kontakter i industrien. 

Professor Anders Endal, som har 

vært gruppens faglærer, forteller at 

prosjektene primært ble vurdert 

av SNAME på bakgrunn av faglig 

standard. 

– Men jeg tror de skåret høyt på 

originalitet og kreativitet, og de har 

gjort en bra jobb med det tekniske, sier 

han. 

Hard konkurranse 

«Dr. James Lisnyk Design 

Competition» arrangeres i samarbeid 

mellom SNAME og The American 

Society of Naval Engineers i USA hvert 

i større sammenhenger og over tid, viser 

gjennomgangen at menn ser ut til å få flere 

fordeler, forteller likestillingsrådgiver 

Anna Vibeke Lorentzen ved UiO. 

Rektor ved UiO Geir Ellingsrud 

påpeker at lønnstallene fra rapporten 

ikke er entydig negative, og sier at hvis 

man ser på de lavere stillingsområdene, 

tjener kvinner bedre enn menn. 

– Det er stort sett god lønnsbalanse 

ved universitetet. Men det er viktig å gå 

bak tallene og se på mekanismene som 

fører til resultatene rapporten viser til, 

sier han. 

VINNERPROSJEKTET: «Rapid Response Vessel» er et kommandoledelsesfartøy inspirert av 

blant annet hjelpearbeidet i etterkant av orkanen «Katrina». (Illustrasjon: Privat) 

år. NTNU har tidligere deltatt med gode 

resultater: De har vunnet fire ganger 

siden de for første gang deltok i 1996, 

og har aldri blitt dårligere enn nummer 

fire. 

Endal forteller at det er mellom 15 

og 20 universiteter fra Europa og USA 

som deltar, og at konkurransen er beinhard. 

– Så de gode resultatene må jo tyde på 

at vi er ganske glupe her oppe, humrer 

han. 

Foruten Vågsholm besto gruppen av 

Anders Martin Moe, Even Høgset Olsen, 

Trygve Espeland Halvorsen, Thomas 

Petter Gram og Torstein Alexander 

Pettersen.UD 

UD FOR... 

... 75 ÅR SIDEN 

Viseboken. 

« S t u d e n t e r 

samfundet i 

Trondhjem har 

lett for å tilgi 

dumheter begått 

av sine tillitsmenn. 

En dumhet 

fremtrer nemlig 

som oftest først som en ubetenksomhet 

og er en såre menneskelig feil. Først når 

dumheten forsvares, går den over fra 

ubetenksomhet til virkelig dumhet, og 

en slik har Samfundet meget vanskelig 

for å tilgi. At formannen blev kastet 

på sin opptreden finner vi en meget 

gledelig begivenhet. Det beviser tilfulle 

hvor ubundet Samfundet egentlig er. 

Selv ubundet av sin hang til å reagere 

konservativt.» 


Alt ved det 

normale – og 

b l o d b a d e t 

fortsetter 

« M a r i a n e l l a 

Garcias Villas 

er ikke nådig 

i sin kritikk av 

myndighetene 

i hjemlandet. (...) Situasjonen for 

menneskerettighetene i landet har 

bare forverret seg siden hun og andre 

med tilknytning til det katolske erkebispedømmet 

i San Salvador stiftet 

kommisjonen i 1978. Myndighetene fant 

fort ut at det var farlig å ha en uavhengig 

gruppe som rapporterer til utlandet om 

brudd på menneskerettighetene. Selv 

ble Marianella arrestert for første gang 

i 1979. I fengselet ble hun torturert, 

bl.a. med elektriske støt mot tennene 

og kokende vann i munnen.» 


21 år, student og 

alkoholiker. 

«– Jeg var tretten 

år første gang 

jeg drakk. Etter 

det ble alkohol 

en besettelse og 

fikk overtaket 

på meg med en 

gang. (...) – I de periodene jeg greide 

å holde meg edru jobbet jeg intenst 

for edruskapsorganisasjoner. Som et 

skalkeskjul, for ikke å bli regner som 

alkoholiker. Slike engasjement varte 

bare til jeg kom full på møter.»

TRØTT 

av pensum 

TAR DEG VIDERE 

? 

Få 

avisen hjem 

i 6 uker for 

kr 90,- 

Bestill abonnement på telefon 21 00 63 00, 

e-post: abo@morgenbladet.no, eller gå inn på 

www.morgenbladet.no.

dm byrået 


NYHETER 

Ukjent kjønnssykdom i Trondheim 

INgEN gRuNN TIl PANIKK: Lege Terje Thomassen ved Gløshaugen legesenter mener 

studentene ikke trenger å bekymre seg mer enn tidligere selv om en ny kjønnssykdom er 

kommet til byen. 

Klamydias ukjente lillebror 

gir kløe, utflod, 

bekkensmerter – og 

kan føre til steriliet. 

STUDENTHELSE 

TEKST:HENRIK ARNEBERG 

henrikar@underdusken.no 

FOTO: STåLE LIND STORVIK 

I Oslo får over 20 personer påvist 

den seksuelt overførbare sykdommen 

mycoplasma genitalium hver uke. I 

Trondheim er 1,5 prosent av de leverte 

prøvene positive. 

– Symptomene på en infeksjon er 

svært like som ved klamydia. Man får 

svie særlig ved vannlating, man kan 

oppleve kløe, ubehag i urinrøret og 

utflod, opplyser lege Terje Thomassen 

ved Gløshaugen legesenter. 

Sykdommen kan i verste fall føre til 

bekkensmerter, at kvinner blir sterile eller 

forårsake graviditet utenfor livmoren. 

– Det kan hende at denne 

kjønnssykdommen er like alvorlig som 

klamydia, men det vet man ikke ennå, 

sier Thomassen. 

Han forteller at legesenteret ikke 

opplyser studenter som vil teste seg 

for kjønnssykdommer om den «nye» 

kjønnssykdommen. 

– Det har ikke vært særlig aktuelt hittil. 

Vi har sendt inn prøver herfra, men det 

har vært veldig lite å finne. 

– De fleste har klamydia 

Doktoren mener likevel at studenter i 

Trondheim ikke har noen grunn til å 

være mer bekymret enn tidligere. 

– Dette er ingenting å bli hysterisk 

for, sier han. 

Thomassen forteller at man har visst 

om denne bakterien siden åttitallet, men 

at man tidligere ikke har hatt tester som 

kunne påvise den. 

– Det er fortsatt svært liten grunn 

Reklamerer med kjønnssykdom 

UKA-07 promoterer seg selv som den fremste 

spreder av kjønnssykdommer i Trondheim. 

I en ny reklamefilm for UKA-07 introduseres 

seeren for en lege som presenterer en 

rekke ulike kjønnssykdommer i dystre 

omgivelser. Han informerer om at disse 

symptomene kan merkes etter bare én uke: 

UKA i Trondheim. 

UKAs pressesjef Jo Kristian Kvernland 

sier reklamen ble laget med tanke på å 

provosere litt, samt for å ha en morsom 

vri. 

Når han blir fortalt om den nye, 

ukjente kjønnssykdommen, begynner 

han å le. 

– Hva? Sier du det? Det er kjempeartig 

for noen å tro de er smittet av denne 

bakterien. De aller fleste som opplever 

symptomene som er beskrevet, har 

klamydia, sier han. 

Ved Folkehelseinstituttet vil man 

heller ikke forhaste seg. Overlege Hans 

Blystad forteller at de ikke vil innføre 

testing for mycoplasma genitalium 

siden forskningen ennå er på et tidlig 

stadium. 

– Vi vil være sikre på at det har en 

hensikt før vi etablerer nye ordninger. 

Ellers vil det være sløsing av offentlige 

midler, sier han. 

Lik behandling 

Kjønnssykdommen behandles på samme 

måte som klamydia, og med de samme 

medikamentene. 

Thomassen mener at det vil være 

aktuelt å levere inn flere prøver 

framover. 

– Vi har det mer i bakhodet nå. Dersom 

ikke klamydiatesten slår ut og plagene 

fortsatt vedvarer, vil det være aktuelt å 

teste vedkommende for mycoplasma 

genitalium, sier han. 

Legen forteller at klamydia og 

kjønnsvorter er de mest utbredte 

kjønnssykdommene i Trondheim. Han 

har ett råd å gi til studenter som vil holde 

seg sykdomsfrie: 

– Den eneste måten man kan forhindre 

å få kjønnssykdommer på, er å bruke 

kondom. Det er viktig å huske på at for 

eksempel livmorhalskreft alltid starter 

med en virusinfeksjon.UD 

lITE KJENT: Bakterien mycoplasma 

genitalium finnes også i Trondheim. 

(Foto: Olafiaklinikken) 

å høre med tanke på reklamefilmen vår, 

flirer han. 

Pressesjefen poengterer likevel at 

UKA-07 fokuserer på sikker sex. 

– I motsetning til Storåsfestivalen 

oppfordrer vi folk til å ha sikker sex. Vi har 

delt ut masse kondomer i blæsteperioden, 

opplyser han.UD 

7

NYHETER 

Det koker på Psykologisk institutt: 

Personkonflikt, mobbing og 

– Instituttet er beryktet, 

sier en ansatt som måtte 

flytte på grunn av det 

dårlige arbeidsmiljøet. 

PERSONALKONFLIKT 

TEKST: ANDERS BERGHANSEN 

andebe@underdusken.no 

FOTO: THOR CHRISTIAN HOBÆK 

De ansatte ved Psykologisk 

institutt ved NTNU arbeider til 

daglig med problemstillinger om 

mellommenneskelige forhold. Likevel 

er instituttet preget av personkonflikter, 

mobbing, sykmeldinger og mistrivsel. 

– Psykologisk institutt er beryktet, 

medgir en ansatt i instituttets 

administrasjon. 

Blant det administrative personalet 

har flere blitt omplassert, noen også til 

andre institutter. 

– Jeg måtte selv flytte på grunn av 

dårlig arbeidsmiljø, og jeg kjenner også 

flere som har gjort det av samme årsak. 

Mange har vært sykmeldt på grunn av 

konflikter, forteller hun. 

For tiden er instituttet under 

omorganisering. Den såkalte SESAPmodellen 

(Støttende, effektiv og 

sammensveiset administrasjon 

for primærvirksomheten) skal 

implementeres. Mange ansatte frykter 

dette vil føre til sentralisering og 

omplassering. 

– Allergiske mot forskjeller 

Førsteamanuensis Richard Alapack har 

også erfart det kjølige arbeidsmiljøet ved 

Psykologisk institutt. Amerikaneren 

kom til NTNU fordi instituttet 

reklamerte med åpenhet som en av sine 

sentrale verdier. Snart oppdaget han at 

miljøet var alt annet enn åpent. 

– Jeg har hele tiden stått alene 

med mitt faglige synspunkt. Andre på 

instituttet ignorerer meg fullstendig. 

For eksempel har jeg i årevis kjempet 

for et kurs om kjærlighet og død, men 

fire forskjellige fagledere har ikke engang 

svart på forslagene mine. 

«Veldig søtt, men ikke vitenskapelig,» 

sier kollegene om Alapacks 

forskningsprosjekter. Da Alapack foreslo 

å innføre et nytt fenomenologifag på 

profesjonsstudiet i psykologi, ble han 

raskt sablet ned. 


KRITISKE: Psykologiprofessorene Arnulf Kolstad (t.v.) og Torbjørn Rundmo slakter NTNUs ledelsesmodell. Den passer best i Frimurerlogen og 

– I ettertid har ikke faglederen hilst 

på meg i gangene. Han stirrer en annen 

vei når vi møtes. De er allergiske mot 

forskjeller her, uttrykker Alapack. 

Frykter mer turbulens 

Dekan Jan Morten Dyrstad ved Fakultet 

for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 

er godt kjent med konfliktene 

ved Psykologisk institutt. Ifølge dekanen 

har kranglingen preget hele instituttet. 

Dyrstad mener imidlertid situasjonen nå 

har bedret seg. 

– Jeg har inntrykk av at miljøet har 

blitt ganske bra. Etter at vi innførte 

noen tiltak i vår og i sommer, har vi 

fått en rimelig stabil situasjon, forklarer 

Dyrstad. 

– Hva ligger i «rimelig stabil»? 

– Det er klart at når det har vært 

en konflikt som Kolstad-saken (se 

undersak), så vil det ta tid før saken er helt 

over. Men jeg føler meg rimelig trygg på 

at situasjonen er blitt bedre. Jeg vil bruke 

ordet «rimelig» fordi det har vært en god 

del turbulens. Jeg kan ikke utelukke at 

ting kan blusse opp på nytt. 

– Vil du si miljøet ved Psykologisk 

institutt er som på andre institutter ved 

NTNU? 

– Nei. Det har vært en spesiell 

situasjon ved Psykologisk institutt. 

– Famler med styringen 

Instituttleder Hroar Klempe har en 

annen oppfatning av situasjonen. Ifølge 

Klempe er det ingen spesiell situasjon 

ved Psykologisk institutt. 

– Nei, det er ikke flere konflikter 

ved Psykologisk institutt enn ved andre 

institutter. 

Stadig flytting av ansatte er naturlig, 

mener instituttlederen. 

– Det er en generell bevegelse i 

systemet. Jeg har jobbet ved ganske


utestengning 

i Forsvaret, mener Kolstad. 

mange forskjellige institutter. Konflikter 

har man hatt i alle tider. 

– Hvordan vil du beskrive 

arbeidsmiljøet ved instituttet? 

– Jeg vil betegne det som et veldig 

ressurssterkt miljø med veldig stort 

potensial, men som har hatt en litt 

nervøs situasjon. Det har vært mange 

omstillinger, sier Klempe. 

Voksesmerter 

Han peker på at Psykologisk institutt har 

vokst enormt de siste 15 årene. 40 år etter 

oppstarten er Psykologisk institutt blitt 

NTNUs største institutt. Enheten har 

i dag omkring 1500 studenter og 100 

ansatte. 

Hroar Klempe er dessuten kritisk til 

universitetets organisasjonsform 

og tror at dette kan være kjernen til 

problemene. 

– Vi famler veldig når det gjelder 

styring av universitetene. Man 

kan se at universitetet styres etter 

konsernledelsesprinsipper. I mine øyne 

er dette helt galt. Den øverste ledelsen har 

ikke den høyeste faglige kompetansen. 

Den ligger på gulvet. Men gode forskere 

velger aldri ledelse som karrierevei, sier 

Klempe.UD 

NYHETER 

– Uforsvarlig av NTNU 

Professorene Arnulf Kolstad og Torbjørn Rundmo ble 

utestengt fra faggruppen sin ved Psykologisk institutt. 

NTNUs saksbehandling får strykkarakter av 

Sivilombudsmannen. 

«Kravene til forsvarlig saksbehandling 

ble ikke fulgt,» heter det i uttalelsen 

fra Sivilombudsmannen. NTNU får 

dessuten hard medfart for manglende 

åpenhet om saken. 

Bakgrunnen for rapporten er 

at Kolstad og Rundmo ble ilagt en 

såkalt tjenstlig tilrettevisning etter en 

personalkonflikt ved instituttet. 

Samtidig ble de stengt ute fra 

faggruppen for sosial- og samfunnspsykologi. 

Verken Kolstad eller 

Rundmo fikk innsyn i begrunnelsen 

for utestengelsen, og dermed fikk ikke 

professorene anledning til å imøtegå 

opplysningene som dannet grunnlaget 

for tilrettevisningen. 

– Ledes som Frimurerlogen 

Kolstad mener noe er grunnleggende 

galt med NTNUs ledelsesform. 

– Dette er et eksempel på en veldig 

dårlig ledelsesmodell, det er ikke mulig 

å forsvare seg. Man har tillit til at det 

som blir meddelt oppover er korrekt. 

NTNUs ledelsesmodell egner seg godt 

i Frimurerlogen og i Forsvaret, men 

ikke på universitetet. 

Ifølge Kolstad gjelder saken alle 

ansatte på universitetet. I vinter fikk 

han også støtte fra 79 ansatte ved 

SVT-fakultetet som skrev under på 

et opprop mot ledelsen. 

– Hvis ledelsen mener at man 

ikke skal kunne forsvare seg mot 

påstander, så bør det meddeles til alle 

ansatte på NTNU. Jeg mener dette er 

et prinsipielt spørsmål ved en offentlig 

institusjon. Problemet med tjenstlig 

tilrettevisning er at den ikke kan ankes. 

Det setter den som får en slik tilrettevisning 

i en klemme, mener Kolstad. 

Rektor grep inn 

En personkonflikt med enhetsleder 

Britt-Marie Drottz Sjöberg skal ha vært 

årsaken til at Kolstad og Rundmo ble 

utestengt fra faggruppen for sosial- 

og samfunnspsykologi og ilagt en 

tjenstlig tilrettevisning. Flere kolleger 

hevdet at de ble motarbeidet av Kolstad, 

og han ble beskyldt for å boikotte 

faggruppen. 

I vår havnet saken på rektors bord. 

Kolstad og Rundmo ble tatt inn igjen i 

faggruppen, mens enhetsleder Sjöberg 

måtte forlate sin egen gruppe. Hun har 

nå fått opprettet sin egen faggruppe 

for risikopsykologi. Denne gruppen 

har for øvrig bare to medlemmer; 

Drottz Sjöberg selv og hennes tidligere 

ektemann Lennart Sjöberg. 

Krangler fortsatt 

NTNU har likevel opprettholdt den 

tjenstlige tilrettevisningen mot Kolstad 

og Rundmo. Sivilombudsmannen ba i 

vår NTNU vurdere tilrettevisningen, 

men universitetet har hittil nektet 

å uttale seg om dette. Dekan Jan 

Morten Dyrstad ved SVT-fakultetet 

sier at de vil komme med en ny 

vurdering av tilrettevisningen 

denne uka.UD 

I ettertid har ikke faglederen hilst 

på meg i gangene. Han stirrer en 

annen vei når vi møtes. Richard Alapack, 

Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt 

9

Alt du vil vite om 

det å kjøpe bolig 

Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar 

Mer enn 100 % finansiering | Ikke krav om BSU | Ingen øvre aldersgrense | Kan overføres fra annen bank 

› Snakk med en rådgiver, ring 07300. Få informasjon til din mobil send ‹første› til 07300. 

BYENS BESTE STUDENTILBUD! 

15,4” 

Varenr.: GT377EA#UUW 

14,1” 

Varenr.: GJ028EA#UUW 

Tatung 32” LCD-TV 

HP Pavilion dv6563 

• AMD Turion64 X2 TL-64 

• 160GB harddisk 

• 2048MB minne 

• GeForce 8400M 

9 495,- 

Eller 394,- i 36 mnd.* 

HP Pavilion dv2510 

• Intel Core Duo T5250 




8 995,- 

Eller 376,- i 36 mnd.* 

Forbruker.no, 09.03.2007 

Godt kjøp! 

• HD Ready (720p/1080i) 

• Kontrast: 1000:1 

• Oppløsning: 1366x768 

• Lysstyrke: 550 cd/m2 

• 3D Comb-filter & De-interlace 

Varenr.: V32MCHK 4 495,- 

Eller 272,- i 24 mnd.* 

15,4” 

Acer Aspire 5613ZWLMi 





6 995,- 

12,1” 

Vekt: 1,8kg! 

Varenr.: LX.AGQ0X.177 

Eller 302,- i 36 mnd.* Varenr.: VFY:EM75V3205AX4NC 

17” 

Varenr.: LX.AKG0X.043 

Acer Aspire 7520 

• AMD Turion64 X2 TL-56 




6 995,- 

Eller 302,- i 36 mnd.* 

*Lyst på noe nytt? 

Betal etterhvert! 

Vi kan i samarbeid med DnB 

NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. 

betalingsutsettelse for opptill 

75.000 kroner, med henholdsvis 

99,- og 275 kroner i gebyr. 

15,4” 

Varenr.: VFY:EM77V3515AP5NC 

Mamoz Nardo 

Røde kors huset 

Nardoveien 4b 

Stort utvalg • Gode priser • God service 

Tlf.: 73 60 60 77 

www.mamoz.no 

Med forbehold om trykkfeil. 

Amilo PRO V3205 




• Windows Vista Business 

7 995,- 

Eller 339,- i 36 mnd.* 

Amilo PRO V3515 

• Intel Celeron M520 



• Vista Home Basic 

4 995,- 

Eller 229,- i 36 mnd.* 

Mamoz Mercur 

Mercursenteret 

Kongens gt. 8 

��


Rot i ISFiT-ansettelse 

IKKE uTlyST: Karoline Hovstad, her sammen med leder i Stiftelsen ISFiT, Martin Gustavsen, ble ansatt i stillingen som leder for 

Arbeidsutvalget uten at stillingen var utlyst. 

Ny leder i arbeidsutvalget 

for Studentenes Fredspris 

ble rekruttert internt. 

Martin Svarva oppfordrer 

de ansvarlige til å legge 

seg flate. 

ISFiT 

TEKST:KNUT STEINFELD 

steinfel@underdusken.no 

FOTO: STåLE LIND STORVIK 

President Martin Svarva for ISFiT 2007 

sier han ble tatt på senga da han fikk 

nyheten om ansettelsen. 

– Det er en klar glipp at en person er 

ansatt uten at stillingen er utlyst. Under 

forrige festival var vi konsekvente på å 

utlyse stillinger. Dette ble også gjort i 

2005. Det er en sedvane, forteller han, 

og oppfordrer de ansvarlige til å legge 

seg flate. 

Kommunikasjonssvikt 

Tidligere fredspriskoordinator Ane 

Sande, som i sommer reiste til Thailand, 

hadde ansvaret for ansettelsen. Hun 

mener det ikke var riktig med en 

stillingsutlysning i år. 

– Vi forsøker å gjøre Studentenes 

Fredspris til en nasjonal pris. Dette er 

et prøveprosjekt, og derfor syntes vi 

det var lurt med internrekruttering. Vi 

ønsket å ha en leder med erfaring fra 

det tidligere arbeidet, sier Sande. 

At Svarva ble overrasket, synes hun 

er rart. 

– Jeg lagde et tolv siders dokument 

om utformingen av prosjektet 

«nasjonalt arbeidsutvalg». Her stod 

det at fredspriskoordinatoren skulle ha 

ansvar for ansettelsen. Martin Svarva 

var med i diskusjonene rundt dette og ga 

ikke uttrykk for at han syntes stillingen 

skulle utlyses, sier hun. 

Svarva er enig i at det var full 

enighet om hvem som hadde ansvar 

for ansettelsen. 

– Det er tydelig at vi ikke har snakket 

nok om hvordan dette skal foregå. I 

mitt hode har det vært innlysende at 

stillingen skal utlyses, som alle andre 

stillinger, framholder han. 

– Ingen optimal løsning 

Martin Gustavsen, leder i Stiftelsen 

ISFiT, er enig i at situasjonen kunne 

vært løst annerledes. 

– Optimalt sett skulle stillingen vært 

utlyst. Men situasjonen var spesiell og 

preget av hastverk siden Sande reiste, 

sier han. 

Karoline Hovstad, den nyansatte 

lederen av Arbeidsutvalget, mener det 

hadde vært bra om stillingen var utlyst. 

Men siden situasjonen oppstod så 

brått, ville utlysning og intervjurunder 

forsinket prosessen, tror hun. 

Som leder for Arbeidsutvalget er 

hennes jobb å koordinere arbeidet med 

Studentenes Fredspris. Arbeidsutvalget 

tar imot nominasjoner for kandidater 

til fredsprisen, og lager rapporter om 

kandidatene, som de gir videre til 

juryen.UD 

ANNONSE 

NYHETER 

Vil ha Vær 

varsom-plakat 

for forskere 

FORSKNINGSETIKK 

TEKST: EVATHERESE GRØTTUM 

evatheg@underdusken.no 

Den nasjonale komité for naturfag og 

teknologi (NENT) lanserer nye forskningsetiske 

retningslinjer. Her foreslås 

det blant annet en egen vitenskapsed 

for forskere. 

– Ideen er hentet fra medisinens 

hippokratiske ed. Poenget er at man 

som forsker også har en moralsk forpliktelse. 

Vi ser for oss at man for eksempel 

kan avlegge eden i forbindelse med 

avleggelse av doktorgradseksamen, 

og vårt forslag til vitenskapsed innebærer 

blant annet at man lover å handle 

i samsvar med forskningsetikken, sier 

sekretariatsleder Matthias Kaiser i 

NENT til Morgenbladet. 

Ifølge NENT er nemlig målet at 

retningslinjene skal bli et godt verktøy 

for både master og doktorgradsstudenter 

og etablerte forskere. Et 

eget kapittel om forskningens overordnende 

forpliktelser sier også at 

forskeren forplikter seg til å arbeide 

for fred, demokratisk utvikling, bærekraftig 

utvikling og rettferdig global 

fordeling. 

– Et element som ikke så ofte 

forekommer i slike «code of ethics» 

internasjonalt, er forskernes samfunnsansvar. 

Det er derimot noe vi har lagt 

vekt på i våre nye retningslinjer, 

forklarer Kaiser. 

Ansvaret for implementering av 

retningslinjene ligger hos universitetene 

og høyskolene.UD 

SOLIDARITETSBRIGADE TIL BOLIVIA? 

Våren 2008 sender Latin-Amerikagruppene i Norge solidaritetsbrigade 

til Bolivia. Brigaden skal utføre solidaritetsarbeid 

gjennom utveksling av kunnskap og tilstedeværelse. 

Som brigadist bor du i en vertsfamilie og jobber frivillig hos 

grasrotorganisasjoner i fire og en halv måned. Etter hjemkomst 

deltar brigadistene i et informasjonsprosjekt i Norge. 

Søknadsfrist 1.november 

For mer informasjon: 

Lene Aure Hansen, tlf: 22 98 93 21 

brigade@latin-amerikagruppene.no 

www.latin-amerikagruppene.no. 

11

12 

NYHETER 9. oktober - 22. oktober 2007 

Dette betyr statsbudsjettet 

STATSBUDSJETTET 

TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING OG 

STIAN MATHISEN 

ud@underdusken.no 

gRAFIKK: INGRID KIRKNES 

Slankekur i vente 

NTNU får mer penger, men likevel ventes det kutt i 

fagtilbud. 

– Jeg er ikke fornøyd med 

bevilgningene til NTNU i budsjettet, 

sier rektor Torbjørn Digernes ved 

NTNU. 

Statsbudsjettet for budsjettåret 

2008 viser at NTNU får 2,86 

milliarder kroner i støtte, og av dette 

er rundt 2 prosent en reell økning. 

Emner forsvinner 

Til tross for at både generelle 

budsjettrammer og overføringer 

til forskning har økt, er Digernes 

kritisk til Kunnskapsdepartementets 

prioriteringer. 

– Dette er et halvt skritt i riktig 

retning. Det positive er de 70 

stipendiatstillingene NTNU har blitt 

tildelt, men vi savner støtte til nytt 

vitenskapelig utstyr og vedlikehold 

av laboratorier. Dette fører til at 

studietilbudet ved NTNU må slankes, 

og at flere emner vil forsvinne. NTNU 

må kjøre på sparebluss, spår rektor. 

Dette påpeker også 

studenttingsleder Martin Sværen, 

som tror slankingen av studietilbudet 

vil føre til dårligere oppfølging 

av studentene, og dårligere 

veiledningstilbud. 

– Jeg trodde regjeringen hadde 

forstått signalene fra utdanningssektoren 

nå, men det har de tydeligvis 

ikke gjort, sier han. 

– Nærmere Soria Moria 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal 

forsvarer budsjettprioriteringene. 

– Budsjettforslaget legger til rette 

for mer og bedre forskning og høyere 

utdanning, og regjeringen innfrir 

nå en rekke løfter i Soria Moria- 

erklæringen, sier han til Under 

Dusken. 

Han mener neste års budsjett er 

bedre enn på flere år. 

– Universitetene får en realvekst 

på to prosent, og forskningen en 

realvekst på tre prosent. Vi oppretter 

350 stipendiatplasser på landsbasis, 

indeksregulerer studiestøtten, og 

bygger flere studentboliger, sier 

kunnskapsministeren. 

Han forteller at disse for- 

bedringene er et resultat av 

kunnskapssektorens egne ønsker, og 

hevder at dette er et godt budsjett for 

kunnskapsnorge. 

HiST på stedet hvil 

Støtten til Høgskolen i Sør-Trøndelag 

(HiST) har økt fra 544 millioner 

kroner i fjor til 572 milllioner kroner i 

år. Dette er kun en økning i henhold til 

indeksreguleringen, og rektor Trond 

Michael Andersen ved HiST mener det 

nye budsjettet ikke bringer høyskolen 

videre. 

– Dette er et nullbudsjett for HiST, 

uttaler han. 

Studentparlamentsleder ved HiST, 

Daniel Georg Weber, er fornøyd 

med at støtten har økt siden i fjor, 

men påpeker at dette er i tråd med 

indeksreguleringen, og at det dermed 

ikke er en reell økning.UD 

UTDANNINGSTILBUD 

Kunnskapsdepartementets budsjettprioriteringer 

i milliarder kroner 

* Dette er forskningsmidler gitt av kunnskapsdepartementene. Alle andre 

departement gir også penger til forskning.


for deg 

– Rom for mer 

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning 

til studentboliger på 153 millioner 

kroner for neste år. Dette innebærer 

en økning på 40 millioner kroner, og 

vil gi rom for omtrent 670 nye hybelenheter 

i 2008. 

Departementet gir også støtte til 

dyrere studentboliger. Kostnadstaket 

for bygging av nye boligenheter 

økes fra 500 000 kroner til 600 000 

kroner, men støtten til byggingen av 

boligene endres ikke, og forblir 250 

000 kroner. 

Ifølge leder av Velferdstinget, 

Sebastian Eidem, vil økningen av 

kostnadstaket kombinert med den 

manglende økningen i støtten til 

nybygging føre til høyere husleie for 

studentene. 

STUDENTVELFERD 

Etterslepet i studentboliger vil ikke bli dekket i 2008. 

Flere studentpolitikere mener studentene blir snytt i 

statsbudsjettet. 

– Jeg hopper ikke i taket av dette, 

sier han. 

Han er også misfornøyd med at 

statsbudsjettet kun har rom for 600 av 

de 1000 studentboligene som ble lovet 

i Soria Moria-erklæringen. 

Velferdsansvarlig Stine Møller Nilsen 

i Norsk Studentunion (NSU), mener 

derimot at det nye budsjettet viser at 

regjeringen har hørt på studentene. 

– NSU er fornøyd med 

statsbudsjettet i forhold til boligproblematikken, 

sier hun. 

– Vi skulle gjerne sett at støtten til 

boligbygging ble hevet fra 250 000 til 

300 000, og dermed utgjort halvparten 

av kostnadstaket, men dette er likevel 

et godt steg i riktig retning, mener 

Møller Nilsen. UD 

På landsbasis blir det opprettet 350 

nye stipendiatstillinger. NTNU får 70 

av disse. 

– Dette viser at den rødgrønne 

regjeringen har tydelig vilje til å satse 

på forskning, sier kunnskapsminister 

Øystein Djupedal. 

Beregninger forskningsinstitusjonen 

Nifu Step har gjort viser at 

Norge trenger 570 nye stipendiatstillinger 

årlig, og fagmiljøene deler derfor 

ikke kunnskapsministerens entusiasme. 

Soria Moria-erklæringen har et 

mål om å bruke tre prosent av bruttonasjonalprodukt 

på forskning innen 

år 2010. 

– Dette målet vil ikke nås med 

mindre det kommer et kraftig løft de 

nærmeste årene, sier leder i Forskerforbundet, 

Bjarne Hodne. 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 

for 2008 å øke kapitalen i Fondet 

for forskning og nyskaping med 

6 milliarder kroner. Samlet blir 

fondet dermed på 66 milliarder 

kroner. Dessuten vil de øke 

– Tafatt av Djupedal 

– Utenlandsstudier er snart kun 

forbeholdt studenter med bemidlede 

foreldre, sier ANSA-leder Anders 

Fjelldal Bentsen. 

Han gir klart uttrykk for at han 

er skuffet over det nye statsbudsjettet. 

– Det er ingenting å hente for 

utenlandsstudenter i budsjettet. 

Dette er tafatt av Djupedal, mener 

den skuffede ANSA-lederen. 

Finansieringsordningen for 

utenlandsstudenter har ikke blitt 

justert siden 2004, og antallet norske 

studenter som studerer i utlandet blir 

færre og færre. De siste fire årene har 

det blitt 3000 færre norske helgradsstudenter 

utenlands. ANSA mener 

mye av dette skyldes den manglende 

NYHETER 

FORSKNING 

70 stipendiater til NTNU 

Men det er likevel en lang vei igjen til målene i Soria 

Moria-erklæringen. 

ressursene til innkjøp og vedlikehold av 

vitenskapelig utstyr med 38 millioner 

kroner i friske midler. Forskerforbundet 

synes ikke dette er nok. 

– Etterslepet på utstyr er på omtrent 

5 milliarder kroner. Økningen på 38 

millioner er en start, men ikke noe å 

rope hurra for, sier Hodne. 

Han er overrasket over at budsjettet 

generelt ikke er bedre. 

– Etter alt bråket rundt forskning 

det siste året, trodde jeg regjeringen 

hadde evnen til å se konsekvensen 

av budsjettet de slapp i fjor. De har et 

ansvar for å redde forskningen, avslutter 

Hodne. 

HiST har fått tildelt tre stipendiatstillinger. 

– Høgskolen i Bergen fikk fire 

stipendiater, selv om de er en mindre 

institusjon enn HiST. Vi får i det hele 

tatt lav budsjettfinansiering i forhold til 

andre høyskoler. Dette gjør at HiST i 

mindre grad har mulighet til å gjennomføre 

strategiske løft, sier rektor Trond 

Michael Andersen ved HiST.UD 

INTERNASJONAL UTDANNING 

støtten til studenter som reiser til 

USA og ikke-vestlige land. 

Rektor Torbjørn Digernes ved 

NTNU påpeker at det nye budsjettet 

gjør det vanskelig for trondheimsuniversitetet 

å nå sine mål om å bli 

internasjonalt fremragende, og på 

den måten tiltrekke seg flere utenlandsstudenter. 

– Statsbudsjettet styrker ikke våre 

forutsetninger for å hevde oss internasjonalt, 

ettersom vi savner tilskudd 

til vitenskapelig utstyr og vedlikehold 

av laboratorier, sier han. 

– Uten tilskudd på disse områdene 

vil det bli vanskelig å drive 

forskning som kan gjøre universitetet 

bemerket internasjonalt, 

forklarer rektoren.UD 

13

SPENNENDE BEDRIFT 

I UTVIKLING MED: 

gode kolleger i et 

inkluderende 

arbeidsmiljø 

høy faglig 

kompetanse 

helhetlig fokus på 

den industrielle 

prosessen fra ide til 

utvikling, 

produksjon, salg og 

service 

internasjonale 

relasjoner til store 

aktører både 

gjennom utviklingsprosjekter 

og 

gjennom salg og 

service til hundrevis 

av kunder 

forventning om stor 

vekst med 

karrieremuligheter 

Vi sees på 

Technoport! 

www.conoptica.com 

Masterstudier 

Søknadsfrist 15.november. 

Studiestart januar 2008. 

Master i økonomi og 

administrasjon - siviløkonom 

Stor valgfrihet - utenlands - 

opphold - spennende karriere 

Master i regnskap 

og revisjon 

Profesjonsstudium - 

statsautorisert revisor 

www.nhh.no/studier 

Telefon: 55 95 92 00 

e-post: master@nhh.no 

w w w . r e i n e l i n j e r . n o r l 0 9 6 0


NYHETER 

NTNU åpner for kjønnskvotering 

NTNU trosser råd fra 

Studenttinget og snur i 

spørsmålet om øremerking 

av vitenskapelige stillinger 

til kvinner. 

LIKESTILLING 

TEKST: STIAN MATHISEN 

stianmat@underdusken.no 

FOTO: THOR CHRISTIAN HOBÆK 

– Øremerking av vitenskapelige stillinger 

for kvinner vil bli brukt av NTNU, sier 

rektor Torbjørn Digernes. 

Likestillingsrådgiver Svandís Bendiksdottír 

ved NTNU presiserer imidlertid 

at universitetet vil vente på føringer fra 

Kunnskapsdepartementet før det tar noen 

endelige avgjørelser. 

Dette betyr at NTNU har snudd helt 

i dette spørsmålet: Da Under Dusken i 

september i år skrev at Norsk Studentunion 

(NSU) ønsket å benytte seg av 

øremerking for å bedre kjønnsbalansen 

i akademia, sa NTNU nei. 

STi er negative 

Studenttinget NTNU (STi) ønsker ikke 

øremerking av stillinger til kvinner. De 

hevder at likestillingsproblemene ved 

utdanningsinstitusjonene kommer av 

holdninger i akademia, og at øremerking 

av stillinger til kvinner ikke vil være med 

på å endre disse. 

– Det må ikke herske tvil om at kvinner 

i vitenskapelige stillinger er i disse posisjonene 

fordi de er dyktige, ikke fordi de 

er kvinner, sier Martine Horn Gjernes, 

likestillingsansvarlig i STi. 

Dette er rektor Digernes enig med 

Gjernes om. Han mener imidlertid 

Studentpc-ene forsinket igjen 

Studentpc-ene som skulle vært levert i august blir nok 

en gang forsinket. Kanskje kommer ikke maskinene før 

eksamensperioden. 

I forrige utgave av Under Dusken kunne 

du lese at mange NTNU-studenter frem- 

STUDENTPc 



MOT ØREMERKINg: – Det må ikke herske tvil om at kvinner i vitenskapelige stillinger er i disse posisjonene fordi de er dyktige, sier 

likestillingsansvarlig Martine Horn Gjernes i Studenttinget. 

øremerking likevel kan fungere som et 

fornuftig tiltak for å jevne ut kjønnsbalansen 

i akademia. 

– Det er vikig at øremerking ikke 

benyttes på en slik måte at kvinner ansettes 

kun fordi de er kvinner, men fordi de har 

de rette kvalifikasjonene. På denne måten 

kan øremerking være nyttig for å søke etter 

dyktige kvinner, sier han. 

NTNU støttes nasjonalt 

Norsk Studentunion (NSU) brakte 

deles ventet på pc-ene de har bestilt 

gjennom universitetets studentpc-avtale. 

På grunn av problemer hos leverandøren 

Dell har mange studenter måttet vente i 

debatten på banen i august, da de mente 

at EUs nye likestillingsdirektiv åpnet for 

øremerking av stillinger til kvinner. Dette 

er andre gang øremerking vurderes som 

hjelpemiddel etter at Trond Giske innførte 

ordningen i 2001. Den gang ble ordningen 

stoppet av EFTA-domstolen, som slo 

fast at øremerking var i strid med EUs 

daværende likebehandlingsdirektiv. 

Kunnskapsdepartmentet har nå signalisert 

at det ønsker å benytte øremerking. 

I 2005 utgjorde kvinner 39 prosent av 

månedsvis på sine maskiner. Nå har Dell 

sendt ut e-post der de utsetter leveringsfristene 

ytterligere. 

– Det er dessverre sånn at enkelte 

konfigureringer har lengre leveringstid 

enn ventet, slik at man kan risikere å 

måtte vente til november, sier markedssjef 

Hans Christian Seime hos Dell 

Norge. 

Bestillingsfristen for å kjøpe pc 

vitenskapelige og faglige stillinger ved 

universitet og høyskoler i Norge, men 

besatte kun 17 prosent av professoratene. 

Dette til tross for at hele 60 prosent av 

dagens studentmasse er kvinner. 

– Øremerkede stillinger er et 

veldig treffsikkert og godt tiltak, sier 

kunnskapsminister Øystein Djupedal 

til NRK.UD 

Se også leserbrev side 25. 

gjennom NTNU var 17. august. 

Informasjonen som ble gitt via NTNUs 

websider var da at pc-ene skulle leveres 

29. august. 

Nå oppfordrer Seime studentene som 

er berørt av forsinkelsen til å ta kontakt 

med Dell, så man kan komme til en 

enighet. Han sier det er mulig å heve 

kjøpet, eller bytte de komponentene som 

sinker leveringsprosessen. UD 

1

16 

NYHETER 

Forelesertrøbbel ved HiST 

VVS-studentene har vært 

uten forelesere i 14 av 18 

forelesninger. 

HIST 



FOTO: MARTE LOHNE 

– Vi har fått noen vikarer, så ut fra 

sammenhengen er vi halvveis fornøyde. 

Problemet er at forelesningsplanen vår 

ikke følges. Vi får inn vikarer som har to 

og to timer hver. Det er absolutt ikke en 

optimal situasjon, sier tillitsvalgt Fredrik 

Drangsholt ved Varme-, ventilasjons- 

og sanitærteknikk (VVS). 

Han forteller at de jobber med store 

prosjekter, og at kontinuitet og kvalitet 

på veiledningen av disse svekkes ved 

sykefraværet. Studentene har også savnet 

informasjon fra ledelsen. 

– Vi fikk ikke i stand et møte med 

dem før vi gikk til media med saken, og 

det var først seks uker etter at den første 

læreren forsvant, sier Drangsholt. 

Rektor Trond Michael Andersen 

mener at HiST har gjort alt de kan for å 

sikre tilbudet til studentene. 

– Vi kalte inn VVS-bransjen både i 

Trondheim og nasjonalt for å finne en 

løsning, og fikk vikarer som løste foreleserproblemet. 

Vi hadde også et fagmøte 

med studentene. Jeg har tro på at dette 

året kan bli bedre enn de foregående, fordi 

vi har bransjen med oss, sier han. 

Interne stridigheter 

Drangsholt vurderer det som overveiende 

sannsynlig at konflikter internt blant de 

ansatte har skyld i sykefraværet. Han får 

støtte fra sin far, Finn Drangsholt, som 

er tidligere VVS-foreleser. Finn Drangsholt 

mener at det hadde vært enkelt å 

skaffe vikarer, og holder dekan Sissel 

NTNU-rektor beklager 

I Under Dusken nummer 10/2007 kunne 

du lese om NTNUstudenten Rasmus 

Bøckman som ikke fikk avvikle eksamen 

på hjemstedet Kongsberg til tross for 

at hans mormor lå for døden. Rektor 

Torbørn Digernes ved NTNU skriver i et 

brev til Under Dusken at han beklager 

hvis universitetets beslutning i denne 

saken gjorde en tung tid vanskeligere 

for familien. 

Ifølge Digernes skyldes beslut 

IKKE OPTIMAlT: Fredrik Drangsholt tror at 

bråket på HiSTavdelingen skyldes interne 

stridigheter. 

Ravnsborg ansvarlig. 

– For å leie inn bransjefolk må man 

regne med opp mot 850 kroner timen, og 

det tror jeg ikke hun er villig til å betale, 

sier han til Adresseavisen. 

Dette avvises av dekanen. Rektor 

ønsker ikke kommentere personalsaker, 

men påpeker at en sak har alltid 

flere sider. 

–Jeg forholder meg til det viktigste: 

å sikre studentene ved VVS-linja et godt 

fagtilbud. For å få dette til er vi avhengig 

av tett samarbeid med bransjen og godt 

og kompetent fagmiljø. UD 

ningen at NTNU er en stor organisasjon 

med stramme budsjettrammer, og derfor 

har valgt en restrktiv linje når det gjelder 

å legge eksamen utenfor NTNU. Dersom det 

åpnes for en slik praksis for en student, må 

alle gis den samme muligheten. 

Ettersom alle studenter med gyldig 

forfall får rett til å ta ny eksamen, mener 

rektor at NTNU sørger for å opprettholde 

intensjonene i Kvalitetsreformen når det 

gjelder gjennomstrømning. 

ANNONSE 


�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

��

� 

�� 

� 

� 

� 

� � 

� 

�

1 

TRANSIT 

En magisk nøkkel 

I Bolivia er store deler av 

befolkningen historieløse. 

Nøkkelen til framtiden 

ligger i utdanning, mener 

bolivianske studenter på 

trondheimsbesøk. 

INTERNASJONAL UTDANNING 

TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING 

sivertfr@underdusken.no 

– Hvis man har utdanning, har man en 

stemme i Bolivia. Da kan vi være med 

å skape vår egen hverdag, sier de bolivianske 

studentene Rosmery Quispe 

Condori og Jimena Ruth Copa Martinez 

via tolk. 

De er på et tre måneder langt besøk 

i Norge. Studentene kommer hit for å 

fortelle nordmenn hvordan situasjonen 

er i hjemlandet, samt for å ta med seg 

erfaring hjem. 

I prinsippet kan alle bolivianere 

studere, men i det offentlige utdanningssystemet 

er det få plasser. I tillegg må 

man selv dekke store deler av utgiftene. 

De fleste som studerer må derfor jobbe 

på dagtid og studere på kveldstid. 

Studier uten jobb 

I mange land gir utdanning gode sjanser 

til en lukrativ jobb. Slik er det ikke i 

! BOLIVIA 

Bolivia løsrev seg fra Spania i 1825. Siden 

den tid har landet opplevd nærmere 200 

statskupp. 

Omtrent 87 prosent av landets befolkning 

kan lese og skrive. Landets president, 

Evo Morales, jobber for å øke denne 

prosentandelen. 

Få har mulighet til å studere i landet, blant 

annet fordi de ikke har muligheten til å 

dekke utgifter i forbindelse med studiene. 

Bolivia har alle forutsetninger for å 

være et rikt land. Landet byr på enorme 

mengder råvarer og naturressurser, men 

likevel har landet stor fattigdom. 

De siste årene har landet gjenerobret 

eierskapet til slike ressurser, gjennom 

omfattende nasjonaliseringsprosesser. 

Bolivia. 

– Mange studerer i fem år for å ende 

opp som taxisjåfører, forteller studentene. 

Arbeidsmarkedet er mettet, og uoffisielt 

eller svart arbeid er svært utbredt i 

landet. Jentene ønsker seg fundamentale 

endringer, slik at alle landets innbyggere 

kan få bedre livskvalitet. Nøkkelen for 

disse fundamentale endringene ligger 

i kunnskap. 

– Utdanning er som en magisk 

nøkkel, sier jentene. 

Å tilegne seg kunnskap gjennom 

utdanning er såpass viktig at det å få 

en god jobb blir uviktig i forhold, mener 

de bolivianske jentene. 

– En stor prosentandel av befolkningen 

aner ingenting om landets 

historie. Hvis de læres opp vil de få et 

bedre liv. Kunnskap til massene er derfor 

en viktig kampsak, forteller Condori og 

Martinez. 

Begge bruker deler av fritiden på 

organisasjonsarbeid for å gi flere muligheten 

til skolegang og utdanning. I de 

siste årene har det generelle utdanningsnivået 

blitt hevet, blant annet på grunn 

av dette arbeidet. 

Latin-Amerikagruppene i Norge 

(LAG) jobber med solidaritets- og informasjonsarbeid 

i området. Som et ledd 

i arbeidet sender LAG ungdommer til 

Latin-Amerika. Gjennom sør-nordprogrammet 

tar de også imot studenter 

fra land i Latin-Amerika, og det var 

BOLIVIA 

Omtrent halvparten av Bolivias 

befolkning er etterkommere av 

quechua og ayamaraindianere. 

Kilder: CIA World Fact Book og Wikipedia 

nettopp slik Rosmery Quispe Condori 

og Jimena Ruth Copa kom til Norge. 

Et land i endring 

Bolivias historie har siden europeernes 

inntog i Sør-Amerika bestått av 

kolonimakter og militærdiktatur. På 

sytti- og åttitallet var landet preget av 

menneskerettighetsbrudd og dårlig 

økonomistyring, som bidro til store 

forskjeller mellom folk. På nittitallet fikk 

Sánchez de Lozada makten, og startet en 

aggressiv kampanje for å effektivisere 

økonomien. Flere og flere utenlandske 

aktører kom på banen, og fikk etter hvert 

kontroll over Bolivias naturressurser. 

I 2005 vant Evo Morales presidentvalget 

med klar margin. Morales begynte 

å føre en politikk for å renasjonalisere 

naturressursene. Han annonserte at 

dette ikke skulle innebære ekspropriering, 

men benyttet seg likevel av militære 

styrker, blant annet for å ta kontroll over 

flere gassfelt. 

Rosmery Quispe Condori og Jimena 

Ruth Copa Martinez er glade for at Evo 

Morales sitter ved makten. 

– Før var det Verdensbanken som 

satte rammene for utdanningen. Det 

neo-liberale systemet gjorde ingenting 

for å endre mentalitetene som eksisterte, 

som synet på urbefolkningens 

rolle i samfunnet, sier jentene. 

Bolivia er det landet i Sør-Amerika 

som har høyest andel urbefolkning. 

Morales stammer, i motsetning til sin 

forgjenger, fra en av Bolivias urbefolkningsgrupper, 

og jentene mener 

det gir ham bedre grunnlag for å skape 

rettferdighet. 

– Blant annet gir staten nå 500 kroner 

i året til barnefamilier som sender barna 

på skolen, sier Condori og Martinez. 

– Populær president 

Førsteamanuensis Roy Krøvel ved 

Høgskolen i Oslo forteller at Bolivias 

endringer har blitt godt mottatt i hjemlandet. 

– Regjeringer opplever ofte en 

dramatisk nedgang i tillit etter noen år 

i førersetet, men dette har ikke skjedd 

med Morales, forteller han. 

Selv om Bolivia også tidligere har 

hatt statsledere med tilknytning til 

urbefolkningen, er Morales den første 

som i Krøvels øyne virkelig vil jobbe for 

disse folkegruppene. 

Vestlige medier har i stor grad fokusert 

på nasjonaliseringsprosessene som 


har blitt igangsatt. Krøvel forteller 

at disse ikke er så dramatiske som de 

høres ut som. 

– For eksempel er de mye mer moderate 

enn de prosessene som skjedde i 

oljebransjen i Norge på søttitallet, sier 

han. 

Krøvel mener at på kort sikt vil ikke 

nasjonaliseringen skape problemer for 

landet, fordi naboland som Brasil og 

Venezuela byr på støtte. På lang sikt, 

derimot, er det mye vanskeligere å spå 

utviklingen. 

– Utlendinger kan nok bli mindre 

villige til å investere, tror han. 

Mye gjenstår 

Ifølge de bolivianske studentene har 

Morales' sosialistiske regjering rukket 

å gjøre mye for de lavere samfunnslag,

www.underdusken.no TRANSIT 

uRBEFOlKNINg: Omtrent halvparten av Bolivias innbyggere stammer fra en urbefolkningsgruppe. Utdanning er viktig for muligheten til å 

gjøre fundamentale endringer i samfunnet. Få har imidlertid råd til å studere. (Foto: Scanpix) 

men mye gjenstår fremdeles. 

– Professorer og ansatte på universitetene 

må endre tenkemåte. Mange er 

fremdeles ukritiske til historien de lærer 

bort, mener studentene. 

Det samme gjelder gamle mennesker, 

som gjerne er den mest konservative 

delen av befolkningen. 

– Situasjonen kan endre seg gradvis, 

men da trenger vi mer kunnskap. 

De siste årene har Bolivia derfor 

startet samarbeid med nabolandene 

om utdanning. Man kan studere i for 

eksempel Venezuela eller Cuba, forutsatt 

at man tar med kunnskapen tilbake 

til hjemlandet. Studentorganisasjoner 

samarbeider dessuten med lignende 

organisasjoner i andre land, blant annet 

Norge. UD 

PÅ TRONDHEIMSBESØK: De bolivianske studentene Rosmery Quispe Condori og Jimena 

Ruth Copa Martinez besøkte Norge for å fortelle studentmiljøene om hvordan forholdene 

er i Bolivia. (Foto: Hans Erik H. Olsen) 

Fredsprisvinner 

fordømmer 

Burma-vold 

Studentene i Burma har hatt en 

ledende rolle i den burmesiske demokratibevegelsen, 

nå sist i opprøret 

mot militærjuntaen de siste ukene. 

Studentbevegelsen representerer 

en motstandskraft militærdiktaturet 

aldri har klart å kvele, men 

Studentenes og akademikernes 

internasjonale hjelpefond (SAIH) 

melder nå at mange studentledere 

er blitt arresterte. 

Vinner av Studentenes fredspris 

i 2007, Charm Tong fra Burma, 

fordømmer militærjuntaens vold mot 

munkene og sivilbefolkningen. 

– Vi fordømmer på det sterkeste 

den burmesiske militærjuntaens 

voldelige angrep på fredelige demonstranter. 

Juntaen har fullstendig 

ignorert viljen til det burmesiske 

folk og presset fra det internasjonale 

samfunnet, sier hun ifølge en 

pressemelding. 

Ingen vet hvor de arresterte 

studentlederne befinner seg eller 

hvordan de har det. Blant disse 

er Min Ko Naing, som fikk Studentenes 

fredspris i 2001. I 2004 ble han 

løslatt etter 16 års tortur og isolasjon, 

men er nå arrestert igjen. 

Min Ko Naing var leder for All 

Burma Federation of Student Unions 

(ABFSU), en paraplyorganisasjon 

for alle studentunioner i Burma. 

Organisasjonen er nå forbudt, og 

drives fra eksil. 

Charm Tong oppfordrer Burmas 

naboland til å forberede seg på en 

flyktningstrøm vekk fra volden i 

landet. 

– Burmas naboland, inkludert 

Thailand, må ha en klar politikk og gi 

flyktningene fra Burma politisk asyl. 

Vi oppfordrer Kina til å støtte FNs 

sikkerhetsråd i forsøket på å vedta 

en bindende resolusjon for å avslutte 

lidelsene hos vårt folk, sier hun. 

Charm Tong sier også at hvilken 

som helst støtte, inkludert investering 

i militærdiktaturet, er likestilt 

med å støtte overgrepene mot de 

fredelige demonstrantene, og må 

stanses øyeblikkelig. Under Dusken 

har tidligere skrevet om at Statens 

pensjonsfond – utland har aksjer i 

det sørkoreanske selskapet Daewoo 

International, som investerer tungt 

i Burma.UD 

19

20 

BETENKNINGSTID 

MIN STUDIETID 

LINN 

SLETTUM 

BJERKE 

utdannet 

cand. polit. 

ved NTNu og 

uNSW, Australia 

med spesialisering i 

organisasjonspsykologi. 

Hvorfor valgte du akkurat dette 

studiet? 

Jeg ville vekk fra Gjøvik og inn i et 

nytt miljø. Moren min hadde flyttet til 

Trondheim og fortalt mye bra om byen, 

så derfor kom jeg hit. Jeg valgte psykologi 

fordi jeg en gang hadde et håp om 

å redde verden, men det ble slik at jeg 

skulle redde bedriften i stedet. 

Hvordan var du som student? 

Jeg var veldig aktiv på Samfundet 

og lite aktiv på skolen. Jeg var med i 

Trondheim Kvinnelige Studentersangforening 

og med på to UKEr, så det ble 

lite tid til forelesninger. Jeg tok meg 

sammen på tredje året, for å kunne fullføre 

hovedfagsoppgaven. 

Fortell en morsom historie fra 

studietiden. 

Jeg er ikke utpreget morsom, men jeg 

er ganske distré. Noe som kan føre til 

en del komiske episoder. Jeg husker 

en episode der jeg skulle ha jenteselskap 

med reker på hybelen. Det hadde 

begynt å bli varmt i været, og etter vi 

hadde spist dro vi på Samfundet. Jeg 

ble med kjæresten min hjem og glemte 

rekene som var innelåst i varmen. I tre 

dager. Det endte med at gårdseieren 

ble tilkalt for å kaste ut rekene. 

Hva er ditt beste studieminne? 

Det må være på øvingsferd på Hovin, 

med «Sanger’n». Fundamentet for 

mine viktigste vennskap ble lagt på 

den turen. Og så husker jeg at UKEballet 

i ’97 var helt magisk. 

Hva er ditt verste studieminne? 

Det første halvåret var veldig tungt. Før 

jeg ble kjent med byen. Det ble mange 

lange dager, hvor det ikke skjedde noen 

ting. Jeg var i et slags ingenmannsland 

og var helt fortapt. 

Hva er ditt råd til dagens 

studenter? 

Det man gjør som student er med på 

å forme deg som menneske, mer enn 

hva du faktisk studerer. Du vil aldri 

ha så dårlig tid og samtidig så god 

tid igjen. 

Av Sindre Midttun 

Stadig flere aktører tilbyr falske vitnemål til en 

billig penge. Internett har ført til eksplosjon i antall 

bløffuniversiteter, ifølge NOKUTs Ida Lønne. 

TEKST: BJØRN GRIMSMO 

bjorngri@underdusken.no 

IlluSTRASJON: HELENE MØRK 

– Kan du forklare hva en diplommølle 

er? 

– Det er et spekter av institusjoner 

som strengt tatt ikke holder de 

kvalitetskravene som forventes av 

universitet og høyskoler. I ekstreme 

tilfeller er det institusjoner som 

selger vitnemål på internett. Der er 

det bare penger involvert, ikke noen 

undervisning av noe slag. Én variant er 

såkalte «lookalikes» eller «soundalikes», 

som i navnet utgir seg for å være mer 

kjente institusjoner. De legger navnet 

så tett opp til noe man kjenner at man 

ikke merker forskjell. Fra lookalikes er 

det en gradvis overgang til institusjoner 

som bare holder lav standard. 

– Hvem er det som står bak disse 

møllene? 

– Det er ikke helt klart. Markedet er 

stort, og det er vanskelig å finne ut hvor 

eierne holder til. Det er ofte steder med 

lovverk som gjør det vanskelig å ta dem, 

som en del stillehavsnasjoner, Russland 

og enkelte stater i USA. Dessuten 

eksisterer mange av disse institusjonene 

kun i kort tid før de skifter navn. Det 

har vært gjort kartlegging av familietreet 

til institusjoner etter hvert som de har 

skiftet navn; det er ofte den samme som 

står bak, uten at man nødvendigvis vet 

hvem. 

IDA LØNNE 

Avdelingsdirektør, 

Seksjon 

for utenlandsk 

utdanning, 

Nasjonalt 

organ for kvalitet i utdanningen 

(NOKuT). 

– Når oppsto dette problemet? 

– Det har vært kjent i flere titalls år, 

men det eksploderte med internett. IKTutviklingen 

har også vært viktig, siden 

det har blitt mulig for hvem som helst å 

produsere dokumenter av tilsynelatende 

høy kvalitet. 

– I hvilken grad er dette et problem 

i Norge nå? 

– Vi vet foreløpig ikke hvor utbredt 

dette er. Det er arbeidsmarkedet som er 

mest utsatt, men vi har ikke oversikt over 

om det er i stand til å oppdage slikt. 

– Er virksomheten i strid med norsk 

lov? 

– Det vet vi ikke helt sikkert, det må 

nok vurderes av jurister. Det er ikke 

ulovlig å eie eller studere ved et ikkeakkreditert 

lærested. Spørsmålet er om 

det er falsk forklaring å framlegge slik 

dokumentasjon overfor en offentlig 

myndighet, og om det er bedrageri å 

bruke slike dokumenter overfor en 

arbeidsgiver. NOKUT har siden 2006 

anmeldt søkere som ber om godkjenning 

fra oss basert på dokumenter fra diplommøller 

eller bløffuniversitet. 

– Hva gjøres for å bekjempe diplommøllene? 

– I de landene hvor dette er registrert 

prøver man gradvis å lage lovverk som 

gjør det forbudt å drive slik virksomhet. 

Mange amerikanske stater har allerede 

gjennomført eller foreslår lovendringer 

som bekjemper dette. Dessuten driver 

alle de som vurderer dokumentasjon sin 

egen kvalitetssikring. 

– Er virksomheten etterforsket i 

det hele tatt i Norge eller noen av våre 

naboland? 

– Det er ikke kjent for oss om det 

eksisterer slike bløffuniversitet i Norge 

eller Norden, men det er flere norske 

læresteder som har anmeldt forsøk 

på opptak eller godkjenning basert på 

dokumenter fra bløffuniversitet. 


Vitnemål på løpende 

UTDANNINGSJUKS 

– Er det mulig å få jobb med falskt 

vitnemål? 

– Ja. 

– Er det noen vits i å ha diplom hvis 

man ikke har kunnskapen? 

– Hvis du velger et fagområde der 

du har noe bakgrunn, og der kravet 

til kompetanse er litt uklar, kan du 

kanskje klare å få jobb med et falskt 

dokument. 

– Hva gjør bedriftene for å oppdage 

slikt? 

– Bedriftene burde innse at den 

økende internasjonaliseringen har skapt 

et stort marked for falske vitnemål. Når 

det er lett å krysse grensene og få tilgang 

til studieplass eller jobb, blir det veldig 

fristende å kjøpe forfalskede dokumenter 

hvis man vet at arbeidsgiverne godtar 

dem uten videre. Verdien på slike 

dokumenter er skyhøy. Studenter tenker 

kanskje ikke så mye over det, men en 

bachelorgrad er verdt bortimot én 

million kroner i innsats og arbeid. 

–Hvor mye selges slike vitnemål 

vanligvis for? 

– Du får nok et for noen 

tusenlapper. 

– Er et falskt vitnemål identisk med 

et ekte? 

– En del forfalskninger kan være 

av høy kvalitet, men du finner alle 

varianter. 

– Er diplom-møller lette å 

oppdage? 

– Jeg vil ikke si det er lett. Både 

nettsteder og vitnemål er laget ut fra 

en målsetting om å lure studenter eller 

arbeidsgivere som ikke arbeider med 

utdanning og utdanningsdokumenter 

til daglig. Noen av institusjonene hevder 

de vurderer folks arbeidserfaring og 

bakgrunn, og da er det vanskelig å motsi 

dem. Dessuten har markedet utviklet sine 

egne organer for akkreditering, men disse 

er like lite seriøse som institusjonene de 

akkrediterer. Det er mange elementer 

ved dette feltet som gjør det vanskelig 

for folk å skille mellom seriøse tilbydere, 

de som bare leverer dårlig kvalitet og de 

tilbyderne som kanskje opererer på kant 

med norsk lov.UD

edbånd 

www.underdusken.no BETENKNINGSTID 

21

BarneTV-aften 

14. oktober 

Les mer på UKA.no 

Erotisk aften 

15. oktober 

Trippelkonsert 

med Turboneger, Timbuktu og Moneybrother 

16. oktober 

Kristopher Schau m/ 

Black Debbath, Bare 

Egil Band og El Cuero 

23.-24. oktober 

Trønderfest 

med DDE, Hans Rotmo og Vømlingan og The Kids 

13. oktober

Heine Totland og 

Gisle Børge Styve 

16. oktober 

Stand-up battle 

17. oktober 

Immortal 

20. oktober 

14. oktober 

Billetter kjøpes ved Samfundets utsalgssteder, på www.billettservice.no, Posten, Narvesen, 7-Eleven.

MENINGER 

Tenke sjæl og mene 

KRONIKK 

24 

Meninger 

leiar Studenttinget NTNU 

MarTin a. Sværen 

Det nærmar seg eit nytt val til Studenttinget 

og då kryp plutseleg alle dei 

skumle studentpolitikarane fram frå 

hiet sitt og skal få deg til å bli med 

i Studenttinget. Du bør i alle fall 

stemma seier dei. For ja, me slit med 

valoppslutninga, sist val var den 10,4 

prosent, og det var 50 kandidatar til 

25 posisjonar i Studenttinget. Tydar 

dette at berre 1 av 10 studentar bryr 

seg om kven som representerar dei, 

og at nesten ingen studentar gidd å 

ta i eit tak? 

Då underteikna stilte til Studenttinget 

som vanleg medlem hausten 

2005 var det med stor uvisse om kva 

eg eigentlig gjekk til. Stemmene blei 

talt opp, og eg var plutseleg valt saman 

med 24 andre studentar for å representera 

alle dei 20 000 studentane 

på NTNU. Ein litt skummel kjensle 

i grunnen, eg skal meina noko på 

vegne av så mange. Ein heilt vanleg 

student på fysikk og matematikk som 

skal seie noko om korleis Eksperter i 

Team skal vera lagt opp eller om det 

skal vera karakterkrav på matematikk 

for å komma inn på sivilingeniør på 

NTNU. Men det gjekk bra. Gjennom 

eit år som medlem er du med på å 

meine mykje om mykje, og du byggjar 

deg opp ein veldig god kompetanse om 

universitetspolitikk og utdanningssystemet 

både ved NTNU og på nasjonalt 

plan. Det sosiale samhaldet gjer at ein 

kjenner seg trygg etter kort tid. Du 

får også gjennom den sosiale delen av 

Studenttinget ein unik sjanse til å bli 

kjent med studentar frå heile universitetet, 

byggja eit nettverk og skaffa 

deg mange nye vener. 

«Tenke sjæl og mene» har vore 

brukt som eit slagord for å få studentar 

til å ta steget til å stilla til val. Det å 

få studentane til å tore å utrykkja si 

meining overfor andre enn berre eigne 

kameratar er ei stor utfordring for både 

institusjon og studentorganisasjonar. 

Alle studentane vil jo så klart ha det 

best mogleg, og dei fleste sitt med eigne 

idear for å gjera det betre. Tør du å 

testa ut din idé for å vera med å bidra 

til ein betre studiekvardag? 

NTNU er ein veldig spesiell 

institusjon med tanke på studentrepresentasjon, 

då NTNU er veldig flink 

til å ta med studentane si meining og 

la studentane vera representert. Men 

NTNU treng studentar som tør å seia 

si meining, både i Studenttinget og i 

andre verv, råd og utval. Tør du vera 

ein av dei? 

Anders Todal Jenssen, valforskar 

ved NTNU, kjem sikkert og i år til å gå 

ut etter valet og seia at grunnen til at 

studentar ikkje er engasjerte er at me 

ikkje har politiske lister og at det er få 

eller ingen forskjellar mellom kandidatane. 

Eg er overbevist om at politiske 

lister ikkje har noko føre seg her på 

NTNU då det er viktig at alle studentane 

i Studenttinget representerer og 

uttaler seg på vegne av studentane og 

ikkje eit parti. Studenttinget skal vera 

studentanes røyst, ikkje Arbeiderpartiet 

eller Høyre si. Mi utfordring til 

studentane er å stilla til val og visa 

Todal Jenssen at studentane er enga- 

SIVERT FRØSETH ROSSING 

Kronikk og debattansvarlig 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. 

For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg 

til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker 

begrenses til 1800 tegn. 

Vi forbeholder oss retten til å redigere og forkorte 

innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil 

være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Innlegg og kronikk kan sendes til: 

meninger@underdusken.no 

Frist: Torsdag 18. oktober 

STUDENTTINGET: Tørr du skilja deg ut og bli med i talerøyret til studentene? Da bør du bli med i Studenttinget, mener forfattaren. 

(Arkivfoto: Marte Lohne) 

sjerte i universitets- og studentpolitikk. 

Eg er også overbevist om at studentane 

klarer å sjå forskjellane på kandidatane 

utan at dei treng å stå på ei liste med 

enten Torstein Dahle eller Siv Jensen 

som førebilete. Studentane i Studenttinget 

har politiske meiningar sjølv om 

dei ikkje representerer politiske lister, 

og slik bør det fortsetta å vera. 

Tørr du skilja deg ut og bli med 

i talerøyret til studentane? Bli med i 

Studenttinget så kan du og vera med 

å ”tenke sjæl og mene”, slik at me 

saman kan vera med å laga eit betre 

universitet. Har du spørsmål, ta gjerne 

kontakt, og eg minnar om at fristen 

for å melda kandidatur går ut den 19. 

oktober.

MENINGER 

Kommersielle krefter og studenttrivsel 

BED.PRES. 

anders H. Mjåset og audun Ueland 

Ledere i Toppstudenten 

Toppstudenten har fått en del 

negativ omtale i Under Dusken 

i det siste. Det har blant annet 

blitt fokusert på hvordan vi 

har brukt studentmail til å 

markedsføre oss, og at vi er 

en privat aktør. Det at vi ikke 

har informert godt nok om 

tjenesten vår er den største 

feilen vi har gjort. På grunn av 

dette har mange blitt skeptiske 

til Toppstudenten uten egentlig 

å vite noe særlig om tjenesten. 

Vi tror at hovedgrunnen bak 

skepsisen til Toppstudenten 

er at studenter og linjeforeninger 

føler at vi representerer 

en trussel ovenfor bedriftskontaktene 

ved NTNU. 

Toppstudenten er en ny 

tjeneste som gjør avstanden 

mindre mellom dyktige 

studenter og toppjobbene, 

jobber med spesielle krav til 

egenskaper av personlig og 

akademisk art (for eksempel 

traineeprogram og summer 

internships). Vi i Toppstudenten 

føler at de studentene 

som gjør en ekstra innsats, 

fortjener å bli sett. Vi vet 

samtidig at mange bedrifter 

gjerne skulle sett nærmere på 

de mest talentfulle sivilingeniørstudentene. 

Nei til øremerking! 

LIKESTILLING 

Martine Horn Gjernes 

Likestillingsansvarlig, Studenttinget 

Studenttinget NTNU mener at 

øremerking av vitenskapelige 

stillinger til kvinner ikke er et 

virkemiddel i likestillingsarbeidet, 

snarere tvert i mot. 

Øremerking av stillinger bidrar 

kun til å bedre den midlertidige, 

statistiske kjønnsbalansen. De 

reelle likestillingsproblemene 

ved NTNU, nemlig holdninger 

i akademia, blir det ikke gjort 

noe med. 

Øremerking av vitenskaplige 

For å få til dette har vi 

opprettet en database der sivilingeniørstudenter 

ved NTNU 

med C eller bedre i karaktersnitt 

kan legge inn en personlig 

profil. Studenter i databasen 

som matcher kriterier satt av en 

av våre samarbeidsbedrifter via 

et kartleggingsdokument, kan 

bli invitert til uformelle møter 

med 20 inviterte. Bedrifter 

ønsker å bruke tjenesten vår 

til direkte rekruttering, så 

sannsynligheten for spennede 

jobbtilbud er stor. 

Dette høres bra ut og mange 

av studenter er svært fornøyde 

og positive til tjenesten, 

men vi har som sagt også 

fått kritikk. Senest i forrige 

utgave av Under Dusken var 

det et innlegg med overskrift 

«Kommersielle aktører fremfor 

studenttrivsel». Budskapet var 

at Toppstudenten kom til å ta 

markedsandeler fra studentorganisasjoner, 

og dermed ta 

penger som egentlig kunne 

gått tilbake til studentene. 

Vi ønsker å avkrefte at vi er 

en konkurrent og forklare 

hvorfor. 

Bedrifter har både behov 

for tjenesten vår og for 

b e d r i f t s p r e s e n t a s j o n e r . 

Bedriftspresentasjoner er et 

svært effektivt middel for 

markedsføring og generell 

rekruttering, mens tjenesten 

stillinger, som tiltak for å bedre 

kjønnsbalansen i akademia, er 

blitt aktuelt igjen etter at FNs 

kvinnekonvensjon, som åpner 

for målrettede og tidsbegrensede 

tiltak for å bedre kjønnsbalansen, 

er blitt inkorporert i 

EUs rammedirektiver for likebehandling. 

EFTA-domstolen 

slo i 2003 fast at øremerking av 

stillinger til kvinnelige forskere 

er i strid med EUs likebehandlingsdirektiv. 

På samme måte 

vil jeg hevde at øremerking 

av stillinger til et kjønn er et 

brudd på Likestillingslovens 

formålsparagraf, fordi kandi- 

vår brukes til eliterekruttering. 

Vi har vært i møter med 

rundt 20 ledende bedrifter, 

hvorav samtlige har sagt at 

dersom de velger å bruke vår 

tjeneste, ønsker de å bruke den 

som et supplement til bedriftspresentasjoner. 

Vi tar dem på 

ordet, men for å være helt sikre 

på at tjenesten vår ikke skal 

gå ut over linjeforeningenes 

tilbud, har vi en klausul i vår 

kontrakt med bedrifter som 

utelukker at disse kan bruke 

vår tjeneste som et alternativ 

til bedriftspresentasjoner. Vi 

har i tillegg foreslått tiltak som 

vi kan bidra med for å hjelpe 

de ulike bedriftskontaktene på 

Gløshaugen til å få bedrifter til 

å bruke dem i forbindelse med 

bedriftspresentasjoner. 

Noen av studentorganisasjonene 

på NTNU har gitt 

uttrykk for en passiv skepsis 

til Toppstudenten, men ser 

på tjenesten som positiv for 

studentene dersom vi gjennom 

drift kan vise at vi ikke tar 

markedsandeler. I løpet av 

vårt første driftsår ønsker vi å 

overbevise disse og andre om at 

tjenesten vår kan eksistere side 

om side med bedriftspresentasjoner, 

samt bidra til å styrke 

kontakten mellom næringslivet 

og sivilingeniørstudenter, 

og hjelpe disse nærmere attraktive 

jobber. 

dater automatisk utelukkes på 

bakgrunn av vedkommendes 

kjønn. 

Vi mener dette «likestillingstiltaket» 

ødelegger for åpne og 

kjønnsnøytrale ansettelsesprosesser. 

Det gjør heller ingenting 

med de langsiktige holdningsendringene 

innenfor akademia. 

Dommen i EFTA-domstolen 

sa at det prinsipielt må være 

en sjanse for at den best kvalifiserte 

kandidaten får stillingen. 

Derfor må alle stillinger lyses ut 

åpent for å sikre at alle mulige 

kandidater har mulighet til 

å søke stillingene. Problemet 

FIND MY FRIENDS 

UKA 

espen Stokke 

I lett trav på vei til den evig overprisede 

butikken på Dragvoll ble 

jeg tildelt et reklameark med overskriften 

FIND MY FRIENDS. For å 

overbevise meg om at dette var 

et seriøst stykke papir ble jeg i 

samme slengen tilbudt godteri fra 

en skål som reklameutdeleren var 

utrustet med. 

Finn-mine-venner-reklamen 

fortalte meg at noen skarpsindige 

mennesker fra UKA 

har fått konsulentselskapet 

Accenture til å levere en løsning 

som gjør at du: «... enkelt kan få 

oversikt over hvor vennene dine 

befinner seg på Samfundet.» og 

ikke minst: «... annen nyttig 

informasjon, som i hvilke rom 

det befinner seg flest single 

gutter og jenter.» 

Men herre-noens-gode-Gud! 

Trenger vi dette? Har vi ikke 

klart oss rimelig greit uten denne 

løsningen? Mobilens knapper blir 

riktignok på mystisk vis mindre 

ettersom styrken på ølbrillene 

blir sterkere, men la oss innse 

det: Er man ikke i stand til å 

finne personen(e) man leter etter 

ved hjelp av to bein og to øyne, 

med ansettelsesprosessen som 

nå foreslås er at det vil kunne 

herske tvil om kvinner i vitenskapelige 

stillinger er i disse 

posisjonene fordi de er dyktige, 

eller fordi de er kvinner. 

I dag utgjør jentene halvparten 

av dem som tar høyere 

utdanning, og jenteandelen på 

for eksempel teknologistudiene 

ved NTNU er for alvor på vei 

oppover. Utdanningsinstitusjonene 

må sørge for at disse 

jentene ønsker å fortsette i en 

karriere innenfor akademia, 

gjennom tett oppfølging i 

fagmiljøene og god veiledning. 

eller mobilen, da har man større 

problemer som må hanskes med 

først. «Men», vil noen argumentere, 

«denne livdsnødvendige 

«kommunikasjonsformen» er 

gratis. Det koster å sende SMS og/ 

eller ringe». Ja, gratistjenester 

varmer oss alle, sunnmøring 

eller ei. Men selv om det er 

gratis å bruke denne tjenesten, 

så er jeg ganske sikker på at det 

ikke er en gjeng med gratisarbeidende 

idealister som sitter 

på toppen av Accenture. Vi kan 

prøve å forestille oss den hypotetiske 

situasjonen hvor denne 

løsningen ikke ble levert som 

en vennetjeneste av Accenture, 

men faktisk er en innhentet, kjøpt 

og betalt tjeneste. Hvis dette er 

tilfelle, kunne ikke disse midlene 

vært anvendt på en mer fornuftig 

måte? Hva med å senke billettprisene 

på UKA-konsertene? 

Denne løsningen ble sikkert 

ikke satt til verden med UKA som 

hovedmål, og kanskje ble den 

levert i bytte mot reklameplass – 

det spiller egentlig ingen rolle. 

Det som spiller en rolle er at dette 

er nok et fenomen i rekken av fullstendig 

overflødige løsninger og 

gjenstander som settes til verden, 

som vi kjøper og/eller anvender, 

ene og alene fordi vi kan. 

Det er først når disse studentene 

uteksamineres om noen 

år at vi har et rekrutteringsgrunnlag, 

også blant kvinner, 

som sikrer de beste kandidatene. 

Hvis NTNU for eksempel skal 

øremerke stillinger til kvinner i 

et fagmiljø der kun 20 prosent 

av de uteksaminerte hvert år er 

kvinner, sier det seg selv at vi på 

sikt ikke får de beste kandidatene. 

Utdanningsinstitusjonene 

bør bestrebe reell likestilling 

gjennom tettere oppfølging av 

det underrepresenterte kjønn 

for å sikre rekrutteringsgrunnlaget. 

25

Aker Kvaerner is recruiting business graduates worldwide 

for our 2008 International Trainee Programme 

Want to work on world class projects in the energy sector? 

Do you have a realistic and hands-on attitude and like to get things done? 

Our trainee programme is an intensive two-year on-the-job learning experience. The programme is tailored to fit your 

background and capabilities. It consists of three assignments covering different businesses and geographies in Aker 

Kvaerner’s global organisation. 

If you have what it takes, visit www.akerkvaerner.com to find out more 

and to register your application by 11 November 2007. 

There really is only 

one way to learn 

YOU have 

• A business education, masters level 

• International exposure, fluent in English 

• Strong ability to build trusted relationships 

• Commercial drive 

part of the Aker group 

AKER KVAERNER ASA is a leading global provider of engineering and construction services, technology products and integrated solutions. The business within Aker Kvaerner comprises several industries, including Oil & Gas, 

Refining & Chemicals, Mining & Metals and Power Generation. Aker Kvaerner has aggregated annual revenues of approximately NOK 50 billion and employs approximately 23 000 people in about 30 countries. 

Førstehjemslån med 

mer enn 100 % finansiering 

Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar 

Mer enn 100 % finansiering | Ikke krav om BSU | Ingen øvre aldersgrense | Kan overføres fra annen bank 

› Snakk med en rådgiver, ring 07300. Få informasjon til din mobil send ‹første› til 07300. 

��

REPORTASJE 

36 

INNHOLD 

28 

FESTEN ER OVER 

Etter kakefesten i barnehagen, er det bare 

smuler igjen til studentene. 

32 

SØNN AV UKA 

Mor og far er på huset et sted og jobber, 

og har satt lille Tormod fra seg bakerst i 

Storsalen. Han forstår ikke teksten, men 

kan allerede revysangen utenat. 

36 

SLAVER AV VæRET 

- Vi er i Norge, vi er i Trondheim, og det er 

høst. Hvor dum går det an å bli egentlig? 

38 

EKSTREM OPPUSSING 

På en kryssfinerplate inne i muren sto det: 

”Stakkars dere som skal rive denne baren 

her.” 

27

28 

REPORTASJE 

Budsjettspillet 

I fjor måtte vi stå over et kast. I år rykker vi 

tilbake til start. 

TekST: IRENE STENDAL oG SIVERT FRØSETH RoSSING 

FOTO: SVEINUNG SIVERTSEN 

Det er en herlig oktobermorgen i Tigerstaden. Blå 

himmel og friskt i luften. Solen skinner på Løvebakken 

og om tjue minutter begynner stortingsmøtet. Forslag 

til statsbudsjett for 2008 skal legges fram. Stortingssalen 

er rolig, de eneste som befinner seg i den er ryddepersonell 

og tre journalister. Allerede klokken halv syv begynte 

dagen for finansminister Kristin Halvorsen, regjeringsmedlemmet 

med ansvaret for presentasjonen av budsjettet. 

Da hun forlot huset på Grünerløkka denne morgenen, var 

selvfølgelig hele pressekorpset på plass. 

– Det blir høyt fokus på kunnskap og miljø, forklarte 

hun til de oppmøtte før hun hastet videre. 

FødSeLen. Da den rød-grønne regjeringen overtok 

ansvaret i oktober 2005, var det et uttrykt politisk ønske 

at barnehager burde sees i sammenheng med utdanningssystemet 

for øvrig. Dermed ble Utdannings- og 

forskningsdepartementet lagt ned, og et nytt departement 

ble født: Kunnskapsdepartementet. I motsetning til 

forrige regjering, skulle satsing på kunnskap starte allerede 

i barnehagen. Stortingsmeldingen «... og ingen stod 

igjen. Tidlig innsats for livslang læring» forklarte hvorfor 

barnehagene nå var blitt kunnskapsministerens, og ikke 

barne- og familieministerens affære. 

Stortingsmeldingen inneholdt mange konkrete eksempler 

på hvordan de første barneårene har betydning for 

læringsutbyttet både i grunnskolen og ved høyere utdanning. 

Sammenhengen mellom barnehage og skole ble 

påpekt som spesielt viktig. Derfor mente regjeringen at 

det også var viktig at de to områdene ble samlet i samme 

departement. 

Det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort. 

en Laber eTTårSdaG. Etter ett års arbeid, høsten 2006, 

er forskere og akademikere i harnisk over det alle kaller 

et svakt budsjett. SVs barnehageløfter får skylden for å 

ha skviset høyere utdanning ut av budsjettet. De kutter 

i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med 

274 millioner. Antall stipendiatstillinger øker med null, og 

studentboligprosjekter blir stående på stedet hvil. 

Det påfølgende året går med til lobbyvirksomhet for 

interessegruppene. Studenter vil ha høyere studiestøtte, 

billigere buss og flere boliger. NTNU vil ha høyere basisbevilgninger 

for å bli «internasjonalt fremragende». 

Studentpolitikere og utdanningsinstitusjoner fyller jour-

kaOS: Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg blir angrepet av mediehyenene, 

og må forsvare sine prioriteringer. 

nalistenes innbokser med kritiske pressemeldinger. 

Hele utdannings-Norge holder pusten i dagene før 2008budsjettet 

slippes i hovedstaden. 

verken Tid eLLer penGer. 496 kilometer lenger nord 

finner vi Trondheim. I et av Realfagsbyggets kjemilaboratorier 

står Christer Lorentz Øpstad og sysler blant reagensrør 

og måleinstrumenter. På spørsmål om tilværelsen som 

stipendiat drømmer han seg vekk. 

– I sommer var jeg tre uker i Qatar, forteller han 

smilende. 

Øpstad ble invitert dit av en forskningsgruppe i landet, 

fordi han skulle bistå i et prosjekt. De betalte flyreise og 

opphold, og stilte imponerende fasiliteter til disposisjon. 

– «We are honored to have you», sa de til meg. Jeg kan 

godt tenke meg å dra tilbake, sier Øpstad. 

Qatar ble som en annen forskningsverden for kjemistudenten. 

Som stipendiat i Norge føler han seg ikke 

verdsatt i samme grad. Han har dessuten for få kolleger. 

Øpstad underviser 1500 timer i året. Et normalt arbeidsår 

består av 1600 timer, og derfor blir det altfor liten tid til 

forskning, som er det han er ansatt for å drive med. Institutt 

for kjemi sliter med å tilby laboratorieveiledning til 

alle som har krav på det, og mangelen er stor. 

Som stipendiat i organisk kjemi driver han med forskning 

som ikke nødvendigvis er av direkte interesse for 

industrien. Få bedrifter betaler penger de ikke ser igjen, 

og Øpstad og hans kolleger er derfor avhengige av offentlige 

midler. 

– Forskning handler om nysgjerrighet. Man må kunne 

gjøre ting som ikke er «i vinden», mener han. 

Øpstads bekymringer deles av Bjarne Hodne, som er 

leder i Forskerforbundet. Han mener at Kunnskapsdepartementet 

definitivt har forbedringspotensial. To dager før 

budsjettet blir offentliggjort har han derfor et lite håp. 

– Vi var veldig lite fornøyde i fjor, og regner med 

at årets budsjett kommer til å bli vesentlig bedre. 

Regjeringens egne ambisjoner tilsier dette, sier Hodne. 

TaLeTid. Skoleklokkene runger på Stortinget: På tide å 

komme seg inn fra friminuttet. Jens Stoltenberg stiller seg 

stolt ved siden av finansministeren. Øystein Djupedal, Jonas 

Gahr Støre og Trond Giske vil alle slå av en prat. 

– Går det bra, spør Giske med et stort smil om 

munnen. 

Finansministeren nikker kjapt. Hun oser av selvtillit. 

Støtten er overflødig. 

Stortingspresidenten sklir gjennom Stortingets faste 

punkter på dagsorden, før han rydder vei for finans- 

ministeren. 

– Vår viktigste kapital når vi skal løse utfordringene 

er kunnskap og alles arbeidsinnsats. Folk er vår viktigste 

formue, åpner hun. 

Etter omtrent tre kvarter går Halvorsen ned fra podiet. 

REPORTASJE 

Katta er ute av sekken; 350 nye stipendiatstillinger, 38 millioner 

til utstyr og 40 millioner til universitetsmuseene. 

Nå skal opposisjonsrepresentantene si sitt. Mens borgerlige 

politikere sliper slaktekniven i Stortingssalen, trekker 

journalister og fotografer ut i Vandrehallen. Utstyr rigges og 

kaos hersker. Flere og flere pressemeldinger fyller veskene, 

og «hvileskjæret i høyere utdanning» dominerer over- 

skriftene. Midt i hallen sminkes leder av Norsk Studentunion 

(NSU), Per Anders Langerød, før han skal vise fjeset 

sitt på tv. 

– At regjeringen ikke retter opp i fjorårets kutt på 274 

millioner kan føre til dårligere kvalitet på undervisningen 

og mindre handlingsrom for institusjonene, sier Langerød 

til kamera. 

Døra til Stortingssalen går opp. Møtet er over, og representanter 

og ministere trekker ut i Vandrehallen. De rekker så vidt 

å komme over dørstokken før de blir angrepet av hyenene. Som 

seg hør og bør får de største hyenene forsyne seg først. Stats- 

minister Jens Stoltenberg blir ført rett bort til TV2-standen, og 

etter en liten stund befinner også Kristin Halvorsen seg der. 

ʻʻDa 

Øystein Djupedal flyttet inn i Kunnskapsdepartementet, pakket han sammen 

alle delene som handlet om kunnskap og samlet det i et bøttekott i kjelleren. 

Odd Einar Dørum 

FOr dårLiG: Ine Marie Eriksen Søreide fnyser av Regjeringens 

forslag til statsbudsjettet. 

29

30 

REPORTASJE 

De resterende journalistene oppfører seg som veps, klare til 

angrep. 

en kriTiSk røST. Noen etasjer under kaoset i Vandrehallen 

ligger odd Einar Dørums kontor. Dørum er Venstre-politiker 

og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. 

Han har etter 30 år i den nasjonale politikken, sjelden vært 

så uenig i et departements prioriteringer. 

– Da Øystein Djupedal flyttet inn i Kunnskapsdepartementet, 

pakket han sammen alle delene som handlet 

om kunnskap og samlet det i et bøttekott i kjelleren. 

Barnehagene tok over resten. Øystein Djupedal er barnehageminister, 

sier han. 

Dørum har mange han vil «ta» i den sittende regjeringen. 

– Selv om Kristin Halvorsen viste en ydmyk side etter 

det dårlige valget i høst, er hun dessverre tilbake i den 

samme kjente arrogante stilen som tidligere, sier han mens 

han rister på hodet. 

Likevel ønsker Dørum å presisere at det er Jens 

Stoltenberg som leder regjeringen, og at det er hans ansvar. 

Dørum mottar stadig vekk rapporter fra forsknings- og 

utdanningsinstitusjoner som sårt trenger penger. Han 

er ikke i utgangspunktet skeptisk til Kunnskapsdepartementets 

sammensetning, men likevel kritisk til jobben 

regjeringen gjør. 

– Hadde de bare sagt at de ikke ønsker å satse på høyere 

! 

DETTE FÅR VI 

350 nye stipendiatstillinger. 

40 millioner til universitetsmuseene. 

38 millioner til utstyr. 

Forskningsbevilgningene økes med 1,2 mrd. kroner. 

Fondet for forskning og utvikling økes med 6 mrd. 

kroner. 

670 nye studentboliger. 

Kostnadsrammen per bolig økes med 100 000 kr. 

Studiestøtten indeksreguleres til 85 000 kr for 

undervisningsåret 2008-09. 

ʻʻØystein 

Djupedal lar mamma 

betale. Utdanning i utlandet er 

og blir for de med midler. 

ANSA-leder Anders Fjelland Bentsen 

utdanning og forskning, men at de vil bruke penger på 

barnehager, da hadde det vært greit. Da kunne jeg respektert 

regjeringen, selv om jeg hadde vært uenig. De vasser i 

penger, og kan ikke skylde på trange tider. Politikk handler 

om å ville og velge, avslutter han. 

Dørum trenger imidlertid ikke å se lenger enn til en av 

Venstres borgerlige partnere for å få støtte. 

HvOr er aMbiSjOnene? Ine Marie Eriksen Søreide (H) er 

i sin første periode som stortingsrepresentant. Den unge 

norske politikerspiren er leder av kirke-, utdannings- og 

forskningskomiteen. Hun møter opp i foajeen på Stortinget, 

etter at hun ga opp å forklare oss veien under jorden og 

til hennes eget kontor. 

– Jeg er veldig skuffet, og forventet at de forsto at dette 

ikke holder. Det hadde ikke falt meg inn at de ikke kom 

til å rette opp i kuttene i basisbevilgningene, det tok jeg 

som en selvfølge, tordner hun. 

Det lyser i øynene hennes når hun snakker om regjeringens 

forslag til statsbudsjett. 

– Jeg forstår at rektorene er forbannet. Dette fører jo til 

ansettelsesstopp og dermed mindre tid til sammenhengende 

forskning, forteller hun. 

Jo mer hun prater, jo lengre ut på stolen setter hun 

seg. Hun vifter med armene for å vise at dette er alvor og 

hevder det er stor forskjell mellom dette departementet 

og det forrige departementet. 

– Kristin Clemet ville noe, hun hadde visjoner, vilje og 

gjennomslagskraft. Kan noen fortelle meg hva Øystein 

Djupedal vil? Har Øystein Djupedal en plan? 

priOriTerinGene FOrSvareS. Kristin Halvorsen, rådgiverne 

og pressekorpset er på vei opp til regjeringskvartalet. 

De diskuterer klærne hennes, og det faktum at hun har rød 

skjorte og røde sko. Latteren sitter løst. 

– Er hvileskjæret i høyere utdanning over? 

Hun stopper og snur seg rundt. 

– Det er et godt budsjett for høyere utdanning, sier 

hun, før hun blir beordret videre. 

Det er ikke mulig å få mer ut av henne. Resten av spørsmålene 

må tas på finansministerens pressekonferanse. 

pOpULær: Kristin Halvorsen ankommer pressekonferansen, og får 

ikke en gang satt seg ned før hun er omringet av fotografer. 

Der er over 40 journalister og fotografer er samlet. Videokameraene 

står klare, fotografene stiller inn linsene 

og journalistene leser stortingsproposisjonen. Finans- 

ministeren presenterer budsjettet på nytt. Denne gangen 

virker hun ikke like standhaftig, men fremdeles stolt. 

Det har vært en lang dag for ministeren, og den er fremdeles 

ikke over. 

– Vi må 30 år tilbake i tid for å finne en like stor vekst 

innen norsk økonomi, presiserer Halvorsen. 

Journalistene gjør seg klare. På bordene står en mikrofon 

til hver. For å stille spørsmål trykker man på den røde 

knappen under mikrofonen. 

– Dere sa tidligere at det er et godt budsjett for høyere 

utdanning. NTNU måtte kutte 70 millioner etter regjeringens 

kutt i basisbevilgningene, og dere retter ikke opp kuttene 

i årets budsjett. Hvordan kan dere da si at dette er et godt 

budsjett for høyere utdanning? 

– Vi har økt bevilgningene til stipendiatstillinger, universitetsmuseene 

og til utstyr. På disse områdene har vi fått 

klare tegn på at det trengs penger. Dessuten øker vi på andre 

områder som forskning, og derfor er det et bra budsjett for 

høyere utdanning, forklarer finansministeren. 

Hun får et alvorlig drag over ansiktet, og skyter inn: 

– Dessuten skal vi bygge 670 nye studentboliger 

i 2008. 

Smilet er tilbake. 

kUnnSkapSSjeFen er FOrnøyd. Et annet sted i regjeringskvartalet 

ligger et hus som kalles «Y-blokken», og her 

har Kunnskapsdepartementet kontorer. Kunnskapsminister 

Øystein Djupedal gjør seg klar for sin pressekonferanse. 

Misfornøyde studentledere har møtt opp. Leder av ANSA, 

Anders Fjelland Bentsen, rister på hodet: 

HandLer OM viL je: odd Einar Dørum mener at regjeringen har mer 

enn nok penger til å satse på høyere utdanning, og at det er viljen 

som stopper dem.

FOrTviLer: Christer Lorentz Øpstad må forske i helgene, til 

hverdags brukes all arbeidsid på undervisning. 

REPORTASJE 

TankeFULL: Øystein Djupedal er i sin egen verden mens finansminister 

Kristin Halvorsen holder sin Fiunanstale. 

– Øystein Djupedal lar mamma betale. Utdanning i 

utlandet er og blir for dem med midler. 

Det ulmer, konferansen burde ha begynt for lenge siden. 

Øystein Djupedal kommer vandrende inn, og ledelsen 

beklager forsinkelsen. En friskt og opplagt statsråd stiller 

opp til en fotoseanse før presentasjonen av budsjettet 

starter. 

– Jeg bare står her som en linselus jeg, sier han, før han 

ber en av fotografene som står i veien om å flytte seg. 

Statsråden tar seg god tid, og forklarer at budsjettet 

er bra for høyere utdanning. 

– I løpet av tre år har vi gitt penger til flere stipendiatstillinger 

enn den forrige regjeringen gjorde i løpet av sine 

fire år, forteller han stolt. 

Regjeringen har som mål at 1 prosent av BNP skal gå til 

forskning gjennom det offentlige og 2 prosent gjennom 

næringslivet. 

– Det er et krevende mål, og for å nå det er vi avhengig 

av det private næringsliv. Vår offentlige satsing ligger over 

EU-snittet, forteller han. 

– Dersom man ser på BNP ligger vi godt an i forhold til 

vårt mål når det gjelder forskning. Rundt 0,69 prosent av 

BNP går til forskning gjennom det offentlige. 

Djupedal forklarer at han i disse budsjett-tider opplever 

press fra alle kanter, men at det også er positivt. 

– Jeg er glad for de høye ambisjonene i min sektor. 

Vi har fått 636 millioner kroner ekstra å bruke i år. Måten 

vi har prioritert disse pengene kommer som et resultat av 

ønsker fra kunnskapssektoren, sier Djupedal. 

HåpeT SOM SvanT. Når leder Bjarne Hodne i Forskerforbundet 

får se årets utgave av budsjettet, blir håpet han 

hadde erstattet med skuffelse. 

– 350 stipendiatstillinger er en fin start, men likevel for 

få. Budsjettet er svakere enn jeg hadde håpet. Blant problemene 

finner vi mangelen på teknisk utstyr, hvor vi har et 

etterslep på nesten fem milliarder kroner, sier han. 

Hodne mener regjeringen gjør seg upopulær med sin 

stadige nedprioritering av forskningen. 

– Kommunevalget i høst er en klar indikator på misnøye, 

og dårlig forsknings- og utdanningspolitikk er noe av det 

folk reagerer på. 

TiLbake i TrOndHeiM. Christer Lorentz Øpstad har ikke sett 

så mye på statsbudsjettet. Han må nemlig bruke helgene 

på sin egen forskning, fordi ukedagene går med til undervisning. 

Av de 350 stipendiatstillingene Djupedal tilbyr, finner 

70 veien til NTNU. Disse 70 stillingene vil ikke gjøre Øpstads 

arbeidsliv lettere. 

– Mitt fagområde er ikke et stort satsingsområde på 

NTNU, så pengene vil ikke havne her, sukker han. 

Det betyr at mangelen på stipendiatstillinger innen 

organisk kjemi vil være stor også neste semester. Det er 

fremdeles langt igjen til Qatar.UD 

31

32 

PORTRETTET 

TekST: BJØRN GRIMSMo FOTO: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ 

Samfundets skrømt 

På Studentersamfundet finnes det en mann som går i sin fars fotspor. 

Gjennom dører som ikke eksisterer. 

Tormod Trulssønn Gjestland er fem år. Han sitter høyt 

hevet over Storsalen, helt bakerst og ute av syne, 

i kinorommet. Han ser med store øyne på UKErevyen 

der nede. Mor og far er på huset et sted og jobber, og har 

satt ham fra seg her oppe. Han forstår ikke teksten, men 

kan allerede revysangen utenat. Det er ikke første gang 

han sitter her, og det vil bli veldig lenge til siste. 

28 år Har GåTT, og det er to dager til UKA begynner på ny. 

Tormod sitter på kontoret til IT-komiteen med en utfordring 

i fanget. Kassasystemet til Samfundet har brutt sammen. 

I et flettverk av ledninger, tastatur, skjermer og terminaler 

sitter han og funderer. 

Alle som har vært på Samfundet, har sett ham. Høy, 

rødhåret og alltid på farten. Han henger på veggen på 

Lyche, avbildet halvt gjennomsiktig mot hyllene i biblioteket, 

men dette er det eneste stedet han står stille. Han 

har vært med på Samfundet siden han begynte å studere i 

1994, men har pensjonert seg fortløpende de siste årene. 

Det betyr imidlertid ikke at han er ferdig på huset. 

– Jeg ble tvangsinnmeldt i Akademisk Radioklubb 98- 

99ish, sier Tormod med ettertrykk. 

– Tvangsinnmeldt? Hva betyr det? 

Det er som å trykke på den røde knappen. Tormod starter 

opp minnet, og leverer en strøm av intern informasjon: 

– I radioklubben er det sånn at hvis du henger på 

hybelen over lengre tid, så får du innmeldingsskjema og 

beskjed om å skrive under. De har «tatt» folk før. Tidligere 

IT-komitéleder ble innmeldt i vår. De er for øvrig ikke en 

gjeng formelt sett, på samme måte som Sanger’n ikke er 

en gjeng, men blir... 

Tormod forteller om interne 

regler i Akademisk Radioklubb, 

ʻʻJeg 

har et rykte å ta vare på. Jeg 

må oppføre meg som et spøkelse 

om hvordan gjengsystemet 

fungerer, og om Finansstyrets 

rolle. Det går fort en ti-femten 

minutter når Tormod begynner 

å legge ut om hva han vet. 

– Hvor lenge blir du på Samfundet? 

– Det blir noen timer. Det er altfor mye dill som burde 

vært fikset før UKA. 

Men hva med den store sammenhengen? Tormod er 

ikke sikker. 

– En dag drar jeg. Sier «hei, hallo, hadet», for å se 

om det går an. 

– Hvor drar du hen da? 

Det kommer ikke noe svar. Tormod sitter og ser mystisk 

ut. 

nOen Har SaTT Fra SeG en stor palle med såpe og tørkepapir 

ved trappa på baksida. Eieren må finnes. Samtidig har 

NRK kommet for å filme i Storsalen, og skal ha tak i noen 

ansvarlige i UKA. Tormod haster på kryss og tvers mellom 

de røde murene. Ut på Fengselstomta bærer det, og hoppe 

fra palle til palle over søla for å komme til UKA-brakkene. 

og så tilbake, opp til kontoret til IT-komiteen igjen. 

Han trenger assistanse fra dem som har utviklet 

programvaren i kassasystemet, men det er ingen som 

svarer på supporttelefonen. Under Dusken benytter det 

lille åpenrommet til å forsøke å konfrontere ham med et 

sitat på internett. Men der hadde vi bommet. 

– Det var fetteren min, flirer Tormod. 

Når man forholder seg til Tormod Gjestland gjelder 

det nemlig å være på vakt. Det er ikke nødvendigvis riktig 

Tormod man har huket tak i. 

– Jeg heter Tormod T. Gjestland. Jeg har fetter, onkel, 

farfar og tippoldefar som heter Tormod. 

Han har aldri måttet forholde seg til særlig mange 

forskjellige navn i familien. Kanskje har dette gjort jobben 

på Samfundet vanskeligere. 

– Jeg er dårlig på navn. Jeg tar folk på stilling. 

Det holder ikke å fortelle meg hvem du er. Hva er du? Hva 

slags informasjon man kan få ut av meg avhenger av hva 

slags stilling man har, og hvem av meg man spør. 

Tormod beskriver det som at han går med mange forskjellige 

hatter, én for hver oppgave han har. 

– Det er rene hatte-slalåmen. 

Han fikler med et nøkkelknippe. Blant et utall nøkler 

er det en som ser ut til å tilhøre en bil. Vi spør hva slags 

doning han kommer til Samfundet med. 

– Det får du ikke vite, smiler han hemmelighetsfullt. 

TOrMOd LeGGer iGjen beskjed på svareren, og farter ut av 

kontoret. Pallen med papir står fortsatt på baksida. Ingen 

har tatt ansvar. Han haster 

avgårde, alltid tre skritt foran 

Under Dusken. opp trappene 

igjen, to trinn av gangen. 

– Det er kjempegøy å intervjue 

meg, ikke sant, spør han 

ironisk over skulderen. 

– Du svarer ikke på så mange 

av spørsmålene. 

– Jess! 

Ekkoet gjaller triumferende ned trappegangen ved 

nordre sideloft. 

– Jeg har et rykte å ta vare på. Jeg må oppføre meg 

som et spøkelse. 

Her er altså forklaringen på Lyche-fotografiet. Tormod 

Gjestland er kjent som spøkelset på Samfundet. Han har til 

og med en e-postadresse som henspiller på denne stillingen: 

spokelse@samfundet.no. 

Men hva menes egentlig med at han er spøkelse? Hva 

er det jobben innebærer? 

– Jeg går gjennom dører som ikke finnes. Folk ringer 

meg når de har gått seg bort. De ser for seg at jeg skal møte 

dem i døra der de står, og så kommer jeg inn en helt annen. 

Hvis de kontrollerer alle dørene inn i et rom, forventer de

ʻʻ at jeg skal materialisere meg midt på gulvet. 

SpøkeLSe OG Tekniker, Tormod får liten tid til hvile. 

Et sentralt spørsmål som før eller siden dukker opp er 

derfor: 

– Hvorfor gidder du? 

– Det er med meg som med alle andre som har vært 

med i mer enn fem år. Man ønsker å gi noe tilbake for alt 

det Samfundet har gitt. I og med at man har vært med i 

flere gjenger, brenner man for Samfundet, ikke noen av 

gjengene. 

– Har du noen gang vært skikkelig lei av alt sammen? 

– Neei... 

Tormod drar litt på det. 

– Man har aldri vært lei av Studentersamfundet, men man 

kan bli rimelig lei av personene som har stillingene. 

Han er imidlertid ikke den personen som lager bråk 

og konflikt. 

– Hvis jeg ikke liker gjengsjefen, bytter jeg bare 

gjeng. 

Han foretrekker dog å bli der han er. Venner har han 

mest av i de gjengene hvor sirkulasjonen ikke er så rask. 

– Du har to typer folk på Samfundet: De som er med mens 

de studerer, og er intense i en tre-fire år, og så er det de 

som er med over lengre tid. Ta for eksempel i orkesteret, der 

har du Helge Raftevoll, som begynte som trombonist i ’77, 

og sluttet først nylig. og på Sanger’n er det folk som bare 

synger og synger. Man velger sine gjenger med omhu. 

bLanT SaMFUndeTS GaMLe Travere har det alltid vært 

en Gjestland. Tormods foreldre har for eksempel hatt lang 

fartstid her. opphavet, Truls Tormodssønn Gjestland, hadde 

det i sin tid hektisk som Samfundet-mann. Her møtte han 

Tormods mor, Marthe, som var like aktiv. De har vært med 

siden, og begge har i år UKE-jobb i Supperevyen. Truls er 

rimelig klar på hvorfor Tormod har havnet der han har 

havnet. 

– De aller fleste mennesker gjør og oppfører seg som 

foreldrene. Bare se på toppolitikere som Stoltenberg. Jeg 

har vært på Samfundet siden 1963, og Tormod var ikke 

store karen første gang han ble med. Det var det miljøet 

han ble eksponert for, så det er helt naturlig at han ble 

værende. 

– Spørsmålet alle stiller seg er naturligvis: Ble Tormod T. 

Gjestland unnfanget på Studentersamfundet? 

– Nei, det kan jeg bestemt si at han ikke ble. Det skjedde 

med fullt overlegg, men ikke på Samfundet. Der har det 

derimot vært mange andre som det ikke ble noe av. 

34 

PORTRETTET 

Eat, survive, reproduce, er det ikke det som er konseptet? 

MOr MarTHe beskriver Tormod som en veldig pliktoppfyllende 

gutt som fant løsninger på det meste. Han begynte tidlig å 

spille fiolin, men oppdaget snart at han hadde så store never 

at det bare var å gå løs på kontrabassen. 

Det ble mye Samfundet med årene, blant annet arbeidsuke 

på kjøkkenet i sjuende klasse. Det eneste avbruddet var på videregående, 

med ett år sjøfartsfag. Da seilte han med Christian 

Radich til USA, og deltok i Colombus-regattaen av 1992. 

Men i konkurranse med Studentersamfundet måtte de 

sju hav gi tapt. Tormod vendte snart tilbake til hjembyen for 

å studere. Han tok sivilingeniør i maskin ved Gløshaugen, 

og tjener nå til livets opphold som datasupporter. Han bor 

på et rom han leier i familiens hus på Nardo. Hele familien 

er travel, men de deler kjøkken, så en sjelden gang er det 

felles frokost. 

– Hver vår bolle med havregrøt, forteller Marthe. 

Men deT er SaMFUndeT som forblir den sentrale institusjonen 

i Tormods tilværelse. og nå får han uttelling for all 

tida han har brukt: omsider er det utvikling med kassasystemet 

til Samfundet. 

– Jess! 

Det er kontakt mellom alle parter, og det fargekodede 

displayet dukker opp på den trykkfølsomme skjermen. Tormod 

prøver ut forskjellige funksjoner, og snart tikker en kvittering 

ut fra kortterminalen. 

– Hva føler du nå? 

– Jeg føler at vi har kommet litt nærmere UKA, gliser han 

fornøyd. 

daGenS vikTiGSTe jObb er unnagjort. Det er tid til å lene 

seg tilbake i stolen. 

– Hva ville du ha gjort om Samfundet en dag plutselig 

forsvant? 

– Jeg ville ha engasjert meg i andre ting. 

Det blir stille en lang stund. 

– Mest sannsynlig ville jeg ha spilt i et orkester. Jeg er 

også medlem i Trondhjem Skiklub og Programvareverkstedet. 

– Hvordan er det med drømmer og ambisjoner? Kommer 

det noe etter Studentersamfundet? 

Men så langt har ikke Tormod tenkt. 

– Eat, survive, reproduce, er det ikke det som er 

konseptet? 

– Blir det noe av det siste, da? 

– Den tid, den sorg, smiler han. 

Det er faktisk ganske mange som har spurt ham om 

han har tenkt å gjøre som opphavet; om han har funnet 

dame på Samfundet og planlegger en arving til spøkelsestittelen. 

– Alle får det samme svaret: Ikke noe svar. Kanskje er 

jeg den siste Gjestland på Samfundet.UD 

! 

TORMOD TRULSSØNN 

GJESTLAND 

Født 27. mai 1974 på E.C. Dahls stiftelse i 

Trondheim. 

Tjener til livets opphold gjennom arbeid med 

datasupport for ulike oppdragsgivere, deriblant 

NTNU. 

Har viet store deler av sitt liv til frivillig arbeid 

på Studentersamfundet. Er per i dag trafosjef og 

spøkelse på huset. 

Har på Studentersamfundet vært med i: 

Symfoniorkesteret 

Salongorkesteret 

Akademisk Radioklubb 

Videokomiteen 

IT-komiteen 

Rådet 

ISFiT 

Har deltatt på samtlige UKEr siden 1995. 

Er på UKA07 med som husunderholder i 

salongorkesteret.

ET NYTT BOLIGPROSJEKT FRA SKANSKA BOLIG 

SaLgET 

Er I gaNg! 

Lerkendal Park 

- En blomstrende bydel 

Store grøntarealer og sentrumsnær idyll – Lerkendal er 

en spennende bydel med store utviklingsmuligheter. 

Vi etablerer nå ett nytt, urbant boligområde på Lerkendal, 

med gangavstand til SINTEF, NTNU, St.Olavs Hospital 

og Trondheim sentrum. 

Leilighetene vil være fra 40 til 83 kvm, 

med smarte og stilrene løsninger, 

terrasse eller balkong samt nydelig 

opparbeidede grøntområder. 

KONTAKT: 

rune.selven@skanska.no 

Tlf.: 928 51 336 

tor.nygard@skanska.no 

Tlf.: 982 10 548 

WWW.SKANSKA.NO/BOLIG 

R E K L A M E B Y R Å E T T R I P P E L

Himmelfall 

– Er du klar?? 

Partneren min skriker for å overdøve suset fra propellene. Jeg prøver å gjengjelde entusiasmen, 

men all min oppmerksomhet er rettet mot et 4000 meter dypt gap som snart skal sluke meg hel. 

kiCk: Snaue 200 kroner koster et slikt øyeblikk etter endt fallskjermkurs 

(Foto ron Holan). 

D 

et er mandag morgen på Røros. Jeg tusler søvnig 

langs en lang grusvei omringet av jorder, med et 

lite flytårn skimtbart i horisonten. Natten er tilbragt 

på minipris-klasse i åtte søvnløse timer. To timer på en 

stasjonsbenk er all blunden jeg har fått på øyet, og formen 

er mildt sagt dårlig. Tankene går til min smått nevrotiske 

mamma, som jeg, klok av skade, ikke har varslet. Hva om 

jeg dør i dag uten å engang ha sagt hva jeg skulle? Plutselig 

suser en varebil med påskriften «fallskjermhopp.no» 

forbi meg, og jeg rives ut av den dårlige samvittigheten. 

Magen knyter seg igjen. Dette kan ikke gå bra. 

på parkerinGSpLaSSen UTenFOr gjerdet til flystripa står 

en gruppe unge mennesker mellom bilene og prater seg 

36 

imellom. De titter sporadisk opp mot himmelen, og jeg antar 

at det er dette som er NTNU Fallskjermklubb. Jeg introduserer 

meg selv forsiktig som han som skal hoppe tandem 

klokka elleve. 

– Flott! Gå og snakk med tandemgutta, sier en og peker 

i retning av to mørkskjeggete karer. 

De to heter Halvor Levang og Harald Kvende. Som tandemhoppere 

passer de på at folk får valuta for de 2650 kronene 

det koster å bli slengt ut av et fly. De tar meg med til landingsstedet 

der de viser meg en papirutskrift med dagens vær. 

Noen tabeller øverst på arket viser skylaget og skal helst 

være så hvite som mulig. De er nesten bare svarte. 

– Hoppet ditt klokka elleve blir i hvert fall forsinket, sier 

Harald. 

TekST OG FOTO: PER MAGNUS NoRDRUM RISENG 

Det føles som om rotfyllingstimen man har møtt opp til 

nettopp har blitt utsatt. En lettelse der og da, men samtidig 

vet man at det må gjennomføres før eller siden. Reisen hit 

er allerede dekket av avisa, og jeg har småkry fortalt opptil 

flere venner hva jeg skal. 

Det finnes bare én vei ut av dette, og det er ned. 

Fra et fly. 

den SkykLedde MandaGen er den første dagen av den 

såkalte «høst-boogeyen». Vanligvis finner arrangementet 

sted på oppdal, men en militærøvelse har sendt hoppmaratonet 

til Røros i år. Det skulle likevel ikke forhindre 

NTNU Fallskjermklubb fra å gjennomføre planen om å 

sende folk over hoppkanten i ekte samlebåndstil.

dreSS FOr SUkSeSS: Er det et sted du ikke vil slurve med påkledningen 

er det her. 

Men foreløpig blir det med planen. Idet klokka tikker 

mot ett er fortsatt all hopping utsatt, da værgudene 

ennå ikke har tilgodesett oss en tilstrekkelig stor blå 

flekk der oppe. Hopperne virker overraskende godt vant 

til situasjonen. Noen drar ut og handler, andre oppsøker 

klubbhuset til Røros Flyklubb i jakt på trådløst nett, en sofa 

eller helst begge deler. I hangaren er Halvor og Harald 

i full gang med sitt eget lille radiobilløp. 

Men idet klokka nærmer seg to, skjer ting plutselig 

veldig fort. En svak, optimistisk stemning har lenge vært i 

emning, men blomstrer for fullt idet rykende ferskt sollys 

blottlegger et stort og deilig skyfritt område. Landingskryss 

legges ut, fallskjermer pakkes opp og dresser tres 

på. Halvor kommer bort til meg med en svart dress med 

tilhørende seletøy, et par hansker og en kledelig hjelm 

som minner mest om en sjelden eksotisk frukt. 

– I flyet hekter du deg på meg i disse festene. 

Når vi hopper bøyer du bena og overkroppen bakover mot 

meg, forklarer han. 

Seletøyet strammer noe vanvittig hardt et følsomt sted, 

og jeg undres om barnløshet er et stort problem blant 

fallskjermhoppere. Halvor ser grimasene mine: 

– Er det stramt? Jeg skal stramme mer etterpå, gliser 

han. 

kLOkken er bLiTT Tre idet totalt 17 hoppere er på plass 

på de trange benkeradene bak i flyet. Luka lukkes og en 

kraftig during fra propellene overdøver bare såvidt hjertet 

mitt. Flyet rister og krenger så fælt at hele oppturen føles 

som en melkebil med rakettmotorer farende over humpete 

landsbyveier. 

Vi nærmer oss raskt hopphøyden, og jeg prøver med 

skjelvende hender å få ned noe fornuftig på notatblokka. 

Stemningen i flyet er spent. Enkelte her har godt over 

tusen hopp på baken, mens andre hopper for tredje gang 

og er sikkert like nervøse som meg. 

TreninG: De ferskeste hopperne går gjennom rutinene før alvoret 

begynner. 

Så åpneS GapeT. Jeg sitter plassert innerst i flyet, men 

føler meg langt fra trygg der jeg skimter bakken nesten 

4000 meter under oss. Jeg venter i spenning på å få se 

førstemann forsvinne ut, men det drøyer. Skyer dominerer 

utsikten, og bare unntaksvis kommer bakken til 

syne under oss. Etter hvert veksles oppgitte blikk mellom 

hjelmene, og det som lenge har ligget i lufta blir bekreftet 

da Harald med en klar gest ber piloten lande. oppturen 

ender med nedtur, bokstavelig talt. 

Vel nede på bakken setter en hopper ord på tankene 

mine. 

– Vi er i Norge, vi er i Trondheim og det er høst. Hvor 

dum går det an å bli egentlig, sier han, og legger til: 

– Vi er slaver av været, sånn er det bare. 

Resten av dagen går med til venting, optimistiske blikk 

mot himmelen og enda mer venting. Vinden tar seg opp, 

regnbyger vrir kniven ytterligere om og klokken seks er 

tiden ute. Jeg har allerede fått beskjed om at det ikke er 

nye ledige tandem-timer før torsdag, og tanken på nok 

en togtur hit frister særdeles lite. Motvillig bestemmer 

jeg meg for å gi opp hele greia, og trøster meg selv med 

at jeg på en finurlig måte har bevist at jeg tør å hoppe, 

uten faktisk å gjøre det. 

Jeg står akkurat og vurderer overskrifter til artikkelen 

der jeg nesten hoppet i fallskjerm, da Harald kommer 

bort til meg. 

– Hvis du vil, så har det kommet en ledig plass i morgen. 

Vi har overnattingsmulighet også, så du kan jo bare sove 

over her. 

neSTe MOrGen våkner jeG særdeles uthvilt i køyesenga 

på Røros Camping. Nervøsiteten fra i går er betydelig 

dempet, noe som antageligvis skyldes at jeg nå har tilbragt 

nesten et døgn med disse menneskene som bare snakker 

om fallskjerm. På en merkelig måte føles det nå helt 

naturlig å skulle hoppe ut av et fly. 

Vel oppe i flyet er jeg så rolig at jeg tar 

meg selv i å smile et overbærende «ta det med 

ro, jenta mi, jeg har gjort dette før»-smil til 

den ferske tandemhopperen overfor meg. Den 

bråkjekke holdningen blir derimot effektivt tatt 

livet av da Harald begynner å feste seg til meg. 

Døra er åpen igjen. Før jeg vet ordet av det er jeg 

fastspent på magen til Harald som en forvokst 

baby. Han beveger seg mot luka, og med ett står 

jeg 12 000 fot over bakken. Den sunne fornuften 

REPORTASJE 

har for lengst rømt fra hjernen, og jeg er ikke til stede 

i mitt eget hode. 

– Er du klar?!? 

Jeg rekker akkurat å lure på hva jeg egentlig svarte, 

før alt plutselig blir forferdelig lyst, kaldt og veldig surrealistisk. 

Er jeg kommet til himmelen? Den fortumlede 

hjernen orienterer seg litt, og jeg ser flystripa som en 

liten tynn strek langt der nede. Svaret er altså ja. Sakte, 

men sikkert kommer jeg til meg selv, og makter å føle litt 

på situasjonen. Drømmene der jeg bare faller og faller er 

plutselig blitt skremmende virkelige. 

Etter 45 sekunders fritt fall i over 200 kilometer 

i timen løser Harald ut skjermen, og jeg kjenner en takknemlig 

følelse gjennomstrømme hver eneste lille del av 

kroppen idet vi rykkes oppover og farten sakkes betraktelig. 

Utsikten er fantastisk, og det råder en behagelig 

stillhet jeg sjelden har opplevd maken til. Det er som om 

jeg har tatt et skritt ut av verden. 

Harald lar meg styre, og jeg drar klønete i styre-snorene 

en kort stund før han tar tilbake kontrollen. Han kjører 

i sirkel til jeg blir litt småkvalm, retter opp og manøvrerer 

oss ned mot jordet hvor den trygge virkeligheten 

venter. 

TraSkende TiL TOGSTaSjOnen etter å ha tatt farvel og 

betalt, ser jeg klubbens medlemmer seile ned i enda et 

svev. Godt over et døgn etter skjema har jeg endelig utført 

mitt oppdrag. Jeg plukker opp telefonen, og en velkjent 

damestemme svarer. 

– Mamma, det er noe jeg ikke har fortalt deg...UD 

dårLiG vær, ikke dårLiGe kLær: Når været streiker er venting 

eneste alternativ.

38 

REPORTASJE 

TekST: KNUT STEINFELD FOTO: STÅLE LIND SToRVIK oG HANS ERIK oLSEN 

Ny runde, trinn for trinn 

Bit for bit ble Rundhallen revet ned og bygget opp. Den siste uka fikk vi være med. 

KONSTANT FORANDRING: 

UKA har lange tradisjoner med oppussing. Siden Bodegaen 

ble gravd ut i 1929 har det annenhvert år blitt pusset opp et 

lokale på huset. 

TUSEN OG EN NATT: 

Etter påske har dozergjengen revet ned og bygget opp. Det 

har kostet over 1,5 millioner kroner, og bare i august og 

september gikk det med 300 arbeidstimer fra hver av de 70 

arbeiderne. Det blir 21 000 timer, døgnet rundt.

STAKKARENE: 

- De som bygde den forrige baren i Rundhallen, hadde lagt 

igjen en beskjed til oss, forteller byggeprosjektleder Arnhild 

Pedersen. 

I en kryssfinerplate murt inn i bardisken, stod det skrevet 

«stakkars dere som skal rive ned denne baren!» Flere dager 

ble brukt på rivingen. Mot slutten var ikke beskjeden like 

morsom lenger. 

TILBAKE TIL START: 

Den nye Rundhallen er tegnet av fire studenter fra NTNU. 

Ønsket deres var å ta Rundhallen tilbake til sin opprinnelige 

form. Dermed er det åpnet opp i midten, og de gamle linjene 

har funnet veien tilbake. I sentrum på gulvet ligger grunnsteinen 

til Studentersamfundet, lagt ned av Kronprins Olav i 

1927. 

REPORTASJE 

...OG HØYT I TOPPEN... 

En lysende krone med skiftende lys er blikkfanget som 

definerer rommet. Den kom på plass kl. 0100 fem netter før 

åpning. Barøyen i midten har forflyttet seg til et hjørne og er 

kamuflert som garderobe. 

39

40 

TANKESPINN TekST: HANNE STRYPET iLLUSTraSjOn: JoACHIM MIDJo ANDERSEN 

Ullsokk-krisen 

Når nettene blir lange, og kulda setter inn. 

Da tyr jeg til mine 

fine, men litt slitte, 

kvite ullsokker med 

lilla bord øverst. Eller det 

svarte paret med et mer avansert 

mønster. Det er det samme 

hvilket. De gjør den samme nytten. Det er 

bestemor som har strikket begge parene til meg. 

Litt store og sjuskete, noe man enkelt drar på seg og 

kan skli rundt på gulvet med. og så skal de være mjuke 

og passe tjukke. 

GOde, SniLLe beSTeMOr. Hva skulle jeg ha gjort uten 

disse ullsokkene hun hver høst fôrer meg med? «Ja, så 

klart jeg skal strikke et par ullsokker til deg. Det er så 

fint å ha noe å gjøre! Kanskje kjæresten din vil ha et par 

også? Jeg strikker noen til ham også, jeg!», sier bestemor 

når jeg litt bekymret, og med kalde føtter, spør henne 

om et par til fordi de hun strikket til meg i fjor vinter har 

fått et hull på hælen. 

avHenGiG er OrdeT. Jeg er avhengig av min bestemor 

og ullsokkene hennes. Klarer meg rett og slett ikke uten. 

Mine strikkekunnskaper strekker seg nemlig ikke lenger 

enn til en formløs gryteklut jeg lagde en eller annen gang 

på barneskolen. Med en slik bakgrunn er det ikke mye 

håp om å greie å strikke en slags beholder med forsterket 

sving, samtidig som man skal holde styr på både rett og 

vrang. Når det blir snakk om disse to strikketermene, 

forvandles jeg lett til det siste. Jeg hater nemlig å strikke. 

Ikke kan jeg det heller. Dessuten har jeg ikke tid. Det er 

altfor mye annet som skjer. Å krype til korset og ta strikkepinnene 

fatt for å lære, kommer absolutt ikke på tale. 

Disse grå, spisse metallsakene er min verste fiende, og 

jeg regner ikke med at vi kommer til å begrave stridsøksa 

med det første. 

Men nå Har en SkreMMende tanke sneket seg 

inn i hodet mitt. I tillegg til oppgittheten over 

strikkeferdighetene mine, er jeg blitt klar over de 

katastrofale følgene mine skortende kunnskaper om 

strikking kan få. For hva skal barnebarna mine ha på 

føttene en kald vinterdag? Mine framtidige smårollinger 

kommer nok ikke til å lide noen nød. Moren min kan 

nemlig å håndtere strikkepinnene sånn noenlunde greit. 

Det er når ansvaret for produksjonen av ullsokker ligger 

på meg problemene oppstår. Hva skal jeg si? Hvilken 

unnskyldning er god nok for å svikte i ullsokkproduksjonen? 

Vil mine kommende barnebarn noen gang tilgi 

meg? 

diSSe UbeSvarTe SpørSMåLene har kvernet rundt i 

hodet mitt i mange netter nå. Jeg får ikke sove. Trøtt, 

med en kaffekopp i den ene hånda og en brødskive i 

den andre, sitter jeg ved kjøkkenbordet og hører på 

P3. Plutselig hører jeg det. Løsningen! Min redning! På 

radioen snakker de om global oppvarming og smelting 

av isen på polene. om 30 år, da jeg forventer mitt første 

barnebarn, er det ikke sikkert at gradestokken kommer 

til å krype ned til ullsokkpunktet. Jeg puster lettet ut, 

og planlegger heller et større innkjøp av vadere til de 

små håpefulle.

k 

KULTUR 

56 

INNHOLD 

43 

KUNST 

Trondheim Elektroniske Kunstsenter samarbeider 

med London og New York om internasjonal 

kunstbegivenhet. 

44 

ROCKSENTER 

– Rocksenteret kunne blitt lagt til Dora dersom 

vi hadde fått vite om innvendingene tidligere, 

mener eiendomsdirektør Geir Halmøy i Dora AS. 

47 


Trondheim Kunstmuseum og Teaterhuset Avant 

Garden hevder seg forfordelt i statsbudsjettet. 

51 

KULTURREPORTASJE 

Café Erichsen gikk inn i historien med billigsalg 

på konditoriets inventar. 

56-57 

ANMELDELSER 

UKAs teaterproduksjoner og koroppsetninger er 

av god kvalitet.

42 

KULTUR 

Norge er verdensener på frivillig arbeid. Nå har endelig frivilligheten fått en plass på den politiske scenen. 

Seier for frivilligheten 

KOMMENTAR 

MARTE BORHAUG 

Kulturjournalist 

Regjeringen har lagt fram forslag til statsbudsjett 

for 2008, med påfølgende bråk fra selvtitulerte 

budsjettapere. Men gjemt bak manglede studiestøtte 

og økte skatter står et lite punkt med tittelen 

«Frivillige organisasjoner». Her bedres forholdene 

for disse gjennom to viktige økonomiske endringer. 

Viktigere er det likevel at regjeringen og Kulturdepartementet 

i høst har tatt et riktig skritt i de 

frivilliges retning, ved å sette den landsdekkende 

frivillighetskulturen på dagsordenen. 

Nærmere 60 prosent av den norske befolkning 

har deltatt i frivillig arbeid det siste året, et tall 

som er rekordhøyt i internasjonal sammenheng. 

Det utføres i dag rundt 113 000 årsverk frivillig 

arbeid, ifølge Institutt for samfunnsforskning ved 

Universitetet i Oslo. Dette tilsvarer omtrent 200 

millioner timer frivillig arbeid. Slike tall har gitt 

Kultur- kirkedepartementet et spark bak. I august 

kom de rødgrønne med en stortingsmelding om 

frivillighet, «Frivillighet for alle», som ifølge styreleder 

Svein Mollekleiv i Frivillighet Norge er den 

første gjennomgangen av hele den frivillige sektoren 

i Norge noensinne. Meldingen beskriver frivillighetskulturen, 

og kommer med både generelle og 

konkrete forslag for å bedre forholdene for de frivillige 

organisasjonene. 

De enkleste forslagene i meldingen er de økonomiske 

forbedringene innenfor arbeidsgiveravgift og 

lønnsoppgaveplikt. I dag har frivillige organisasjoner 

fritak for disse oppgavene dersom lønnsbeløpet er 

under en viss grense. Det er disse grensene som nå 

er hevet betraktelig i statsbudsjettet. Til sammen 

gir dette frivillighetsnorge større boltreplass før 

lovverket stikker kjepper i hjulene. 

Frivillighet er tuftet på pliktfølelse og sosialt 

utbytte, snarere enn ønsker om økonomiske fordeler. 

Frivillighetskulturen er viktig for felleskapsfølelsen, 

Illustrasjon: Helene Mørk 

og skaper sosiale nettverk som styrker lokalsamfunn 

landet over. Til nå har frivilligheten stått på politikkens 

sidelinje, og regjeringens initiativ ønskes derfor 

velkommen. Men det bør ikke stoppe med dette. I 

stortingsmeldingen har regjeringen også foreslått et 

nytt forskningsprogram for frivillig sektor fra 2008, 

for å øke kunnskapen om norsk frivillighetskultur. 

Et godt forslag som kan gi den kunnskapsrike plattformen 

man trenger for ytterligere forbedringer i 

den frivillig sektoren. 

Denne politiske satsningen er en offisiell bekreftelse 

av den betraktelige innsatsen som nedlegges i 

frivillig arbeid. I Trondheim kan vi nå høste fruktene 

av 1393 frivillige studenters arbeid, når UKA-07 

manifesteres de neste ukene. Ellers er Samfundet til 

daglig byens spydspiss i studentfrivillighet, med rundt 

tusen frivillige. Legger vi til samtlige linjeforeninger, 

studentpolitikere, og idealistiske organisasjoner 

som for eksempel Trondheim Amnesty, kan vi ane 

omfanget av det frivillige arbeidet studentene bidrar 

med i studietiden. For alle disse gir regjeringens nye 

prioritering bedre vilkår i framtiden.

Ambisjoner om kunstevent 

– Meta.Morf ønsker å få til et kunstevent 

som viser nye tendenser innenfor 

samtidskunsten. Alt fra performance 

til teater er av interesse, sier prosjektleder 

for Meta.Morf, Espen Gangvik. 

Prosjektlederen forteller at Meta. 

Morf er interessert i både ny og 

gammel kunst, og at blanding av sjangre 

er noe av det de ønsker å satse på. 

Internasjonal kompetanse 

Meta.Morf er en referansegruppe i regi 

av Trondheim Elektroniske Kunstsenter 

(TEKS) som skal se på mulighetene 

for å legge et større tilbakevendende 

kunstevent til trondheimsregionen. I 

referansegruppen er det representanter 

med stor internasjonal kompetanse, 

blant annet fra Tate Modern i London 

og Museum of Modern Art i New 

York. 

Referansegruppen er inne i sitt første 

av i alt tre år med planlegging. 

– For å få til arrangementet er 

vi avhengige av å få på plass finansieringspartnere. 

Målsetningen er å få 

til et budsjett på én million euro, sier 

Gangvik. 

Lokalt samarbeid 

– Både geografisk og teknologisk 

egner trondheimsregionen seg godt 

for å arrangere et slikt arrangement. 

Siden man vil legge stor vekt på 

elektronisk kunst, er det viktig at det 

teknologiske miljøet er til stede. Det 

ser vi at NTNU har lagt grunnlaget for. 

Meta.Morf håper å få til et samarbeid 

med relevante institusjoner 

i Trondheim, deriblant NTNU. 

KULTUR 

Sammen med representanter fra Museum of Modern Art i New York og Tate Modern i London, ønsker Meta.Morf å 

skape en internasjonal kunstbegivenhet i Trondheim. 

KUNST 

TEKST: PiA FARsTAd ERiKsEn 

piakarol@underdusken.no 

Gult kort 

Adresseavisen er på leserreise i 

italia, og tidligere sjefredaktør 

Gunnar Flikke leverer daglige reisebrev. 

Flikke skryter av flyselskapet 

KLM i artiklene sine. Forsker 

ivar Andenæs ved institutt for 

TEKNOKUNST: Meta.Morf vil undersøke muligheten for et tilbakevendendene kunstbiennal i 

Trondheim (Illustrasjonsfoto: Meta.Morf) 

– Med så mange kreative studenter 

i byen ser vi på muligheten for å integrere 

dem i prosjektet. 

Gangvik påpeker at ingenting er 

fastsatt ennå, men håper at så mange 

journalistikk er kritisk til praksisen. 

– denne saken er litt tvilsom. Jeg 

vil si at den tenderer til å bikke over 

grensen for hva som er tekstreklame 

og ikke. det er ikke rødt, men et gult 

kort, sier Andenæs til Journalisten.no 

lokale krefter som mulig vil være med 

på å støtte prosjektet. 

Grenseoverskridende 

19.oktober starter Trondheim Match- 

i statsbudsjettet kom det fram at Cinemateket 

i Oslo skal gi fra seg en samling 

på 7500 filmklassikere til nasjonalbiblioteket. 

dette kan føre til at de 

mister statusen som cinematek og tilgang 

på de gode filmene. svein inge 

making, i regi av TEKS. Festivalen er en 

møteplass for presentasjon av innovative 

ideer og kunstneriske prosjekter, og 

ønsker å ivareta og utvikle kompetanse 

innen teknologi og kunst. Meta.Morf 

ønsker å videreutvikle mye av det som 

Trondheim Matchmaking har bygd opp, 

og realisere det i en mye større skala. 

– Meta.Morf ønsker at det planlagte 

kunsteventet skal bli en ny arena 

med internasjonal stemme, forteller 

Gangvik. 

Foreløpig er verken program eller 

artister bestemt. Det gjenstår fortsatt 

mye av planleggingen, men referansegruppen 

har store ambisjoner for 

prosjektet. Målet er å skape et felleskap 

av forskjellige kunstneriske felt, med 

vekk på sjangerkryssing, for eksempel 

mellom teknologi og kunst.UD 

! 

Dramatisk for Cinemateket 

META.MORF 

Et forprosjekt som ser på 

mulighetene for å legge et større 

kunstevent til trondheimsregionen. 

Prosjektet ble startet i januar 2007. 

Meta.Morf er i regi av Trondheim 

Elektroniske Kunstsenter (TEKs). 

Arrangementet er planlagt til år 

2010 og annet hvert år etter det. 

i referansegruppen som er satt 

ned i forkant av prosjektet er det 

representanter fra blant annet fra 

Tate Modern i London og Museum 

of Modern Art i new York. 

sæther daglig leder for Cinamateket 

Trondheim, frykter konsekvensene. 

–departementet avskjærer en virksomhet 

fra arkivbiten uten å se hvilke 

konsekvenser det vil ha for kinovisningene, 

sier sæther til Adresseavisen. 

43

44 

KULTUR 

KOMMENTAR 

Kaotisk kamp 

HEGE Lind 

Kulturjournalist 

Vi ventet lenge på avgjørelsen om 

hvor det nasjonale pop og rocksenteret 

skulle ligge. norske byer 

kjempet en kamp som grenset til 

det tragikomiske for å overbevise 

stortinget om at nettopp de fortjente 

statusen som norges rockehovedstad. 

namsos, Halden og 

Kristiansand overgikk hverandre 

i fengende slagord og viste ståpåvilje 

og lokalpatriotisme til 

det ekstreme. debatten gikk i media 

i nærmere tre år før det Trond 

Giske hadde visst allerede fra begynnelsen 

offisielt ble fastslått: 

Rockmuseet skulle til Trondheim. 

Men historien tar ikke slutt her. 

Månedsvis etter leste vi fremdeles om 

plasseringen av senteret i avisene, 

hørte om det på radio og så bilder 

som vekslet mellom velformulerte 

Giske og aggressive trondhjemmere 

på tv. Vi ble lei av Giske, og 

vi ble lei av aggressive trondhjemmere. 

Hvor stor betydning vil det 

strengt tatt ha hvor i byen et slikt 

senter blir plassert? Vi ble lei av 

det oppkonstruerte østbybegrepet, 

begynte å bla kjapt forbi de delene 

av avisa som omhandla byutvikling, 

og mista til slutt helt oversikt over 

hva debatten egentlig handla om. 

Likevel var vi spente da avgjørelsen 

endelig skulle offentliggjøres, 

og det er ikke til å legge skjul på at 

det var mye forundring, skuffelse og 

nysgjerrighet ute og gikk i Trondheim 

19. september. Rocksenteret var for 

mange synonymt med Østbyen, og få 

var forberedt på at et annet alternativ 

enn dora skulle vinne anbudsrunden. 

ifølge Kultur og kirkedepartementet 

arbeidet statsbygg tett med 

både dora og Brattørkaia under hele 

prosessen, og Brattørkaia As vant på 

grunnlag av funksjonalitet, kvalitet 

og beliggenhet. samtidig kan det 

virke som de økonomiske hensynene 

har veid tungt, når alternativet 

dora for eksempel krevde 80 000 flere 

besøkende i året for å gå i null enn 

det Brattøra gjorde. skuffelsen fra 

Geir Halmøy i dora As er lett å forstå. 

Området rundt dora har et kjempepostensial, 

og utviklinga av Østbyen 

som kulturelt knutepunkt må for all 

del ikke stanse ved dette nederlaget. 

Kritisk til lukket 

– Rocksenteret kunne blitt lagt til Dora dersom vi hadde 

fått vite om innvendingene tidligere, mener eiendomsdirektør 

Geir Halmøy i Dora AS. 

KULTURPOLITIKK 

TEKST: MORTEn FisKViK OG MORTEn s. sMEdsRUd 

ud@underdusken.no 

FOTO: KARi sØRnEs 

Kulturminister Trond Giske kunngjorde 

20. september at Det nasjonale 

opplevelsessenteret for pop og rock 

blir lagt på Brattøra, og ikke til Dora. 

Eiendomsdirektør Geir Halmøy i Dora 

AS synes det er synd at museet ikke 

legges til den gamle ubåtbunkeren på 

Svartlamon. 

– Vi gidder ikke være dårlige tapere, 

men det er trist at det ikke ble Dora, 

sier Halmøy. 

Halmøy innrømmer at han ble veldig 

overrasket over avgjørelsen til Kultur- 

og kirkedepartementet (KKD), ikke 

minst ettersom det virket som om alle 

egentlig ønsket at senteret skulle være 

på Dora. Men det er først og fremst 

selve prosessen Halmøy vil rette en 

kritisk pekefinger mot. 

– Vi burde fått vite mer fra Statsbygg 

da anbudsprosessen pågikk, sier 

Halmøy. 

TATT FOR GITT: – det er riktig at dora hadde kommunens støtte i den opprinnelige søknaden, og dette kan jo ha satt seg i hodene på mange, sier 

kommunaldirektør Gerhard dalen i Trondheim kommune.

prosess 

Eiendomsdirektøren hevder at 

Statsbygg og KKDs kritikk av Doras 

anbud kunne blitt imøtekommet 

dersom prosessen ikke hadde vært 

så lukket. 

– Veldig mange av de manglene som 

er tillagt Dora i sluttrapporten kunne vi 

ha utbedret hvis vi hadde fått vite om 

dem tidligere. Det at prosessen rundt 

anbudet ble såpass lukket, gjorde dessverre 

dette umulig, sier Halmøy. 

– Har fulgt alle regler 

Harald Nissen er bystyrerepresentant 

for Miljøpartiet De Grønne, og medlem 

av «østbyregjeringa». Han stiller seg 

bak eiendomsdirektør Geir Halmøy i 

Dora AS i kritikken av hvordan Statsbygg 

har håndtert prosessen, fra det 

ble klart at Dora og Brattøra skulle 

kjempe om pop- og rockmuseet, til 

Brattøra ble utropt som vinner. 

– Prosessen før avgjørelsen har vært 

altfor lukket, og har gått altfor fort, 

sier Nissen. 

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, 

Hege Rygh, kjenner seg ikke igjen 

i kritikken, og hevder at Statsbygg og 

KKD har sitt på det tørre: 

– Vi har fulgt alle regler. Hvis ting 

hadde vært uopplyste ville naturligvis 

departementet reagert, sier Rygh. 

Rygh hevder at anbudsprosesser av 

den typen som har vært i forkant av 

plasseringen av pop- og rockmuseet 

på Brattøra er lukket av natur. Rygh 

tror at KKD ville etterspurt opplysninger 

dersom departementet hadde 

syntes prosessen var tåkelagt. 

– Vi har fungert som en rådgiver for 

departementet, men det er jo de som 

har tatt selve avgjørelsen, sier Rygh. 

Pulserende Dora 

Harald Nissen mener også at flere 

av kriteriene som gjorde at Brattøra 

vant anbudskonkurransen er dårlig 

begrunnet. Nissen tror at det på lengre 

Rockheim til Brattøra 

�� 

MEKTIG MEllAGEr: Om halvannet år skal folket kunne meske seg i pop og rock ved Trondheim havn. (Illustrasjon: Entra Eiendom) 

Kulturdepartementet har bestemt at det nasjonale opplevelsessenteret for pop og 

rock skal legges til Brattøra. 

MUSIKK 

TEKST: MORTEN FISKVIK 

mortenfi @underdusken.no 

FOTO: MARTE LOHNE 

18. september off entliggjorde kulturminister 

Trond Giske hvor i Trondheim 

det nasjonale opplevelsessenteret for 

pop og rock skal ligge. Kanskje noe 

overraskende var det Brattørkaia AS 

som vant anbudskonkurransen om 

plassering og tilrettelegging. Det nye 

opplevelsessenteret for pop og rock blir 

dermed lagt til Mellageret på Brattøra. 

Departementets konklusjon baserer seg 

på anbefalinger fra både Statsbygg, 

senterets egen arbeidsgruppe, og samarbeidspartneren 

Ringve Museum. 

Prisforskjell 

De viktigste kriteriene for valget var pris 

og funksjonalitet. I Statsbyggs sammenligning 

av de to tilbudene understrekes 

spesielt forskjellen i pris. Dora AS tilbød 

At Quentin Tarantino har en forkjærlighet 

for glemte fi lmsjangre er gammelt 

nytt. Senest i sommer sto han bak Death 

Proof, en hyllest til sekstitallets Grindhouse-fi 

lmer. Nå uttrykker regissøren 

sin beundring for svensk mykporno fra 

seksti- og sytti-tallet, og avslører at han 

en leiepris på nesten 13 millioner kroner 

per år, mens Brattørkaia AS tilbød en 

pris på 8,5 millioner. Med andre ord 

var tilbudet fra Dora AS over 50 prosent 

dyrere enn Brattørkaias. 

– Fire millioner er mange øvingslokaler, 

påpekte kulturministeren på 

pressekonferansen. 

I tillegg har Statsbygg pekt på den 

store forskjellen i funksjonaliteten for 

de to tilbudene. Spesielt mangelen på 

dagslys, en uavklart trafi kksituasjon 

og at Doras forslag innebar at senteret 

skulle fordeles på to bygninger slo dårlig 

ut for bunkeren. 

Uenighet 

I Statsbyggs konklusjon står det også om 

Doras beliggenhet at «planer for byutvikling 

og mer kulturrettet virksomhet 

ikke er så konkrete på nåværende 

tidspunkt at de vil ha innfl ytelse for 

Opplevelsessenteret når det åpner». 

Dette har Kulturdepartementet vært 

godt kunne tenke seg å lage en fi lm i 

samme gate. 

– Jeg kom på tanken om å lage en kul 

sexfi lm i Stockholm med noen amerikanere 

som besøker sine svenske venner. 

Omtrent som jentene i Death Proof, er de 

ute på byen og fester og kjører rundt, sier 

sikt ville vært klart best at senteret ble 

lagt til Dora. 

– Innsigelsene om Doras tilgjengelighet 

og mangel på parkering skjønner 

jeg ikke. Forholdene er ikke bedre på 

Brattøra, sier Nissen. 

Nissen tror også at pop- og rocksenteret 

kunne blitt en mer naturlig 

del av bybildet dersom det ble plassert 

på Dora og ikke på Brattøra. Spesielt er 

han skeptisk til hvorvidt forslaget om 

å gjøre en konsertscene til en del av 

museet lar seg gjennomføre i en bydel 

som stort sett består av kontorbygg. 

– Brattøra er en «8 til 16-bydel», 

mens Dora er en del av av et levende 

lokalmiljø hvor folk bor. Det ville 

vært mye lettere å skape en puls rundt 

senteret dersom det hadde blitt lagt 

til Dora. 

Tatt for gitt? 

Kommunaldirektør i Trondheim, 

Gerhard Dalen, forstår ikke Nissens 

og Halmøys kritikk. Han syns heller 

ikke det er Trondheim kommunes rolle 

å ta til orde for at pop- og rocksenteret 

burde vært lagt til Dora. Dalen 

påpeker at det er staten og Statsbygg 

som har styrt hele saken, mens Trondheim 

kommune har forholdt seg rolig 

og ventet på en avgjørelse. 

noe uenig i. 

– Jeg tror nok Dora hadde passet 

bedre inn i kommunens planer for 

byen, sa Giske.UD 

FOrNØYD: Kulturminister Trond Giske. 

KULTUR 

Faksimile Tarantino fra Under hinter Dusken om svensk 25.september porno 2007. 

Datatrøbbel 

Tarantino til britiske Daily Telegraph. 

Skaperen av Kill Bill og Pulp Fiction ser 

likevel en liten hake ved hele pornoplanen: 

– Om jeg laget en erotisk fi lm, blir 

jeg tvunget til å avsløre hva jeg synes er 

sexy. 

! 

POP- OG 

ROCKSENTERET 

Høsten 2005 bestemte Stortinget at 

det nasjonale opplevelsessenteret 

for pop og rock skulle legges til 

Trondheim. 

De to alternativene, Dora AS og Entra 

Eiendom, var de eneste tilbyderne. 

Det endelige bygget vil ha et 

nettoareal på 3325 kvadratmeter, 

hvorav halvparten vil være 

formidlingslokaler. 

Senteret skal innholde én scene, 

verksteder, kafé og kontorer, 

og skal formidle norsk rock- og 

pophistorie formidlingsteknologi og 

interaktivitet. 

Byggingen av senteret begynner 

førstkommende vinter (2007/2008), 

og det skal være klart for 

overlevering et drøyt år senere, 

i mars 2009. Innfl ytting vil skje 

etterfølgende vår, før senteret åpnes 

sommeren 2009. 

Flere it-selskaper kan i framtiden få 

sin makt utfordret. Etter dommen mot 

Microsoft tror fl ere kommentatorer at 

it-kjemper som Apple og Google kan få 

trøbbel, melder Ny Tid. EU-domstolen 

mener at Microsoft urettmessig har 

knyttet andre produkter til Windows. 

45 

! 

KULTUR 

– Det er riktig at Dora hadde 

kommunens støtte i den opprinnelige 

søknaden, og dette kan jo ha satt seg i 

hodene på mange, sier Dalen. 

– Men da staten la prosjektet ut på 

anbud endret jo situasjonen seg. Det 

har ikke vært noen grunn til å ta Dora 

for gitt i denne saken. 

Dalen presiserer også at beliggenheten 

langt fra var det viktigste 

kriteriet for hvor senteret skulle 

ligge. 

– Valget handlet mest om hvem som 

hadde den beste planen for en organisering 

av et museum, sier Dalen.UD 

POP-OG 

ROCKSENTER 

Høsten 2005 bestemte 

stortinget at det nasjonale 

opplevelsessenteret for pop og 

rock skulle legges til Trondheim. 

20. september annonserte 

kulturminister Trond Giske at Entra 

Eindom vant anbudskonkurransen 

og at opplevelsessenteret vil bli 

plassert på Brattøra. 

dora As og Entra Eiendom, 

var de eneste tilbyderne til 

opplevelsessenteret. Etter en 

såkalt prekvalifiseringsfase ble 

disse to invitert til en dialogfase 

hvor det ble samarbeidet tett med 

prosjektleder Arvid Esperø og 

statsbygg for å utvikle et best mulig 

prosjekt. 

det endelige bygget vil ha et 

nettoareal på 3325 kvadratmeter, 

hvorav halvparten vil være 

formidlingslokaler. 

senteret skal innholde én 

scene, verksteder, kafé og 

kontorer, og skal formidle 

norsk rock og pophistorie 

ved hjelp av det fremste innen 

formidlingsteknologi og 

interaktivitet. 

Byggingen av senteret 

begynner førstkommende vinter 

(2007/2008), og det skal være 

klart for overlevering et drøyt år 

senere, i mars 2009. innflytting 

vil skje etterfølgende vår, før 

senteret åpnes sommeren 2009. 

45

KULTUR 

Mer musikk – mindre mangfold 

Musikklivet i Trondheim er høyt prioritert på statsbudsjettet for 2008. Andre kunstsjangere i byen må slite med 

knappe ressurser. – Urettferdig, mener direktør Randi Nygaard Lium ved Trondheim Kunstmuseum. 


TEKST: CECiLiA nOVAs 

novas@underdusken.no 

FOTO: sARAH AFEEF 

Økningen i bevilgninger til musikkinstitusjoner 

er over dobbelt så stor som 

økningen av midler til andre kulturformål 

i Trondheim. 

Direktør Randi Nygaard Lium ved 

Trondheim Kunstmuseum er ikke fornøyd 

med Kultur- og kirkedepartementets prioriteringer: 

– Departementet har tatt en vurdering 

som jeg er uenig i, sier hun. 

– Urettferdig prioritering 

Blant vinnerne på kulturbudsjettet er 

Olavsfestdagene, Trondheim Symfoniorkester, 

Opplevelsessenteret for pop og 

rock, og Trondheim Kammermusikkfestival. 

Kunstmuseet i Trondheim mottar 

derimot ikke flere midler til programmet 

sitt. Museumsdirektør Lium mener dette 

er en urettferdig prioritering. 

– Jeg synes det er litt rart at rockeprosjektet 

og trondheimsfestivalene mottar så 

mye penger når vi sliter med veldig knappe 

ressurser. Jeg opplever et stort press på 

at Kunstmuseet skal vise ambisiøse og 

kostbare utstillinger av internasjonal 

samtidskunst. For å ha mulighet til dette, 

er det nødvendig med økte bevilgninger, 

sier hun. 

Direktøren mener grunnen til at 

billedkunst i Trondheim får mye lavere 

bevilgninger enn musikklivet i byen, 

har sammenheng med at store deler av 

midlene til kunst forsvinner til hovedstaden. 

– Opprettelsen av Nasjonalmuseet i 

Oslo har lagt beslag på store summer, og 

er en viktig årsak til at vi ikke mottar flere 

penger enn vi gjør, sier hun. 

Hun synes det er merkelig at museet 

må slite med knappe ressurser med tanke 

Halv milliard til kulturen 

Til neste år vil Kulturdepartementets 

budsjett bli plusset på med 545 millioner 

kroner. Kulturformål får 513 

millioner kroner mer enn i år, skriver 

dagsavisen. 

Etter at kulturminister Trond Giske 

overtok etter Valgerd svarstad Haug 

på at Trondheim har en lang tradisjon for 

billedkunst, og at flere viktige kunstinstitusjoner 

ligger i byen. 

Scenekunsten i bakleksa 

En som kan glede seg over satsingen på 

musikk i byen, er prosjektleder for Opplevelsessenteret 

for pop og rock på Brattøra, 

Arvid Esperø. Opplevelsessenteret mottar 

35 millioner kroner i investeringsmidler 

i tillegg til en økning i prosjektmidler på 

3 millioner kroner. 

– Vi er veldig fornøyde med bevilgningene 

i statsbudsjettet for 2008. Trond 

Giskes forhold til pop og rock har gjort 

at sjangeren endelig får den plassen den 

burde hatt for lenge siden, sier han. 

Leder for Teaterhuset Avant Garden, 

Silje Engeness gratulerer musikkbransjen 

med budsjettseieren, men ser en fare 

for at noen kunstuttrykk blir prioritert 

– Dessverre har scenekunsten i Trondheim 

havnet i bakleksa i forhold til andre 

uttrykk, beklager hun. 

Trondheim ligger etter 

Teaterhuset Avant Garden har nemlig ikke 

fått økte bevilgninger gjennom statsbudsjettet 

for 2008, slik de hadde håpet på. 

Teateret er dermed fortsatt avhengig av 

tilslag på enkeltsøknader for å finansiere 

sitt program, noe som blant annet vanskeliggjør 

deres muligheter til å invitere store 

internasjonale teaterkompanier. 

– Konkurransen om midlene er svært 

tøff. Vi kan ikke bare ringe et internasjonalt 

kompani vi allerede har invitert og si 

«beklager, dere kan ikke komme likevel. Vi 

fikk ikke midler til prosjektet,» sier teatersjef 

Engeness. 

Hun opplever også at fri scenekunst 

blir høyere prioritert i Oslo og Bergen enn 

i Trondheim. 

– Med tanke på vårt aktivitetsnivå 

hadde vi håpet på statsstøtte av samme 

størrelse som Black Box og BIT Teater- 

land, har kulturbudsjettet økt med 

mer enn én milliard kroner. dermed 

er den rødgrønne regjeringen ennå et 

stykke på vei for å oppfylle det såkalte 

kulturløftet. innen 2014 skal minst én 

prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål, 

ifølge dagsavisen. 

HOLDER MASKEN: direktør ved Trondheim Kunstmuseum, Randi nygaard Lium synes 

det er rart at rockeprosjekter og musikkfestivaler får så mye støtte mens andre sliter. 

garasjen. Det fikk vi dessverre ikke, sier 

Engeness. 

Nå håper hun på bedre kår for Teater- 

Akevitten i vrangstrupen 

det lokkes med ddE, Tre små Kinesere 

og Vømmøl når Trondheims 

bedrifter får invitasjon til «Julebordet 

2007». ddE reagerer på at julebordet 

blir markedsført til media. 

– det stemmer at vi skal spille på 

et julebord i Trondheim spektrum 23. 

huset Avant Garden og scenekunsten med 

Kulturdepartementets scenekunstutredning 

som skal legges fram i 2009.UD 

november, men det skulle kun markedsføres 

mot større bedrifter i Trondheim 

og i alle fall ikke direkte til Adresseavisen. 

Her har arrangørene gått ut over 

sine fullmakter, og det skal vi ta opp 

med dem, sier Bård Jørgen iversen i Rai 

Rai Entertainment til Adresseavisen. 

47

48 

KULTUR 

«Rykk fram til Levanger» 

En ny, nasjonal byversjon av Monopol 

er på trappene, og i den forbindelse 

ønsker produsenten Hasbro å la 

norges befolkning selv få bestemme 

hvilke byer og tettsteder som skal 

erstatte de gamle gatenavnene. På 

nettsiden Monopolspill.no ligger 

Trondheim foreløpig på 18. plass, 

mens Levanger er helt oppe på 

tredje. Levanger ligger med det an 

til å få den prestisjetunge plassen 

til sinsen. Vil du være med å redde 

Trondheims ære, kan du gjøre det 

fram til 1. november. 

En arkitektonisk sjelereise 

NTNUs førsteårsstudenter 

i arkitektur gir deg 

pausen du fortjener fra 

festing og konserter 

under UKA. De har nemlig 

bygget 18 rom uten 

mening. 

ARKITEKTUR 

TEKST: dAVid BACH 

davidba@underdusken.no 

FOTO: PÅL sAndnEs 

– Av og til må selv levende mennesker 

gjenopplives. 

Dette ble sagt i fakkellyset utenfor 

bygget som nå står ferdig i Høgskoleparken 

ved Samfundet. Bygget består 

av 18 rom som skal utgjøre en by i 

miniatyr. Byen er uten agenda, men 

det betyr ikke at bygget ikke spiller noen 

rolle. 

Uforutsette møter 

Fredrik Lund er professor i arkitektur 

ved NTNU, og er den som har trukket 

i trådene som høstsemesterets prosjekt 

«Struktur i landskap» er festet i. Studentene 

på første årstrinn på arkitektstudiet 

har fått i oppgave å gi en arkitektonisk 

tolkning av relasjonell estetikk, som er 

ett av UKA-07 sine tema. Lund forteller 

hvordan studentene på prosjektet ble 

delt opp i 18 grupper med fem studenter 

på hver, og at gruppene fikk i oppgave å 

tegne og bygge ett rom hver, som sammen 

utgjør den nå ferdigstilte byen. 

– Ideen har bakgrunn i to punkter. 

Vi skulle lage en liten by med mange 

forskjellige rom, og disse skulle anvendes 

til å oppdage og formidle stemninger og 

følelser, sier Lund. 

Lund forteller at temaet for prosjektet 

Studentdrevet nyhetsside i vekst 

Med 3000 månedlige lesere 

har Nyhetsblikket.no vokst 

seg til å bli mer enn bare 

et hobbyprosjekt. Dette 

uten å ha brukt en krone 

på markedsføring. 

MEDIA 

TEKST: PER MAGnUs nORdRUM RisEnG 

permagr@underdusken.no 

FOTO: PÅL sAndnEs 

– Vi ønsker å være et alternativ til 

tabloidavisene, sier Ragnar Joramo, 

redaktør i og initiativtaker bak nettsiden 

Nyhetsblikket.no. 

Han startet prosjektet i februar 

2006. Siden har nettavisen vokst med 

i overkant av 3000 unike brukere hver 

REDAKTØR: Ragnar Joram gjør det bra med 

egen nyhetsside. 

måned. Joramo er informatikkstudent 

på tredje året, og har ikke all verdens 

ressurser å bruke på markedsføring. 

Derfor er jungeltelegrafen flittig 

brukt. 

– Avisa har blitt kjent ved at jeg 

og skribentene har fortalt om den 

til venner. Vi snakker med folk som 

snakker med folk, og sånn sprer det 

Priser Solstad 

Forfatteren dag solstad har fått Vestfold 

fylkeskommunes kunstnerpris for 2007. 

«Pris og stipendkomiteen med Kunstnerprisen 

2007 ønsker å gi honnør til 

forfatteren dag solstad for hans kunstneriske 

virke, som har vært med på å prege 

norsk litteratur i en årrekke» heter det i 

er uforutsette møter, og hvordan disse 

utarter seg i de forskjellige rommene. 

Stolte studenter 

At førsteårsstudentene ble kastet rett i 

ilden er det liten tvil om. Dette er noe 

av det første de har foretatt seg som 

arkitektstudenter. Etter to ukers planlegging 

og ni dagers bygging står verket 

nå ferdig. 

– Det her er vi stolte av, sier student 

Synnøve Flobak. 

Hun forteller om utfordringen ved det 

å faktisk bygge det man har tegnet. 

– Dette er helt unikt. Ingen andre 

universiteter lar studentene bygge noe i 

full skala så tidlig. Det har vært kjempespennende 

å være med å snekre selv, 

sier hun. 

Tar hva som helst 

Den lille plankebyen i Høgskoleparken 

skal bli stående ut UKA-07, og deretter 

rives av de samme studentene som bygde 

den. I denne perioden kan hvem som helst 

når som helst besøke byen og finne ut hva 

det vil si å oppleve relasjonell estetikk i 

arkitektonisk form.UD 

seg, forklarer Joramo. 

Dybde framfor 

turbojournalistikk 

Redaktøren anslår antallet skribenter i 

Nyhetsblikket til å være 10-15. Bidragsyterne 

er en blanding av nyervervelser og 

gamle kjente som bidrar med vanlige artikler 

og bloggartikler. Avisas mål er å gå i 

dybden, framfor å være først ute. 

– Det er sjelden vi har rene nyhetssaker, 

vi har heller kronikker og artikler 

som går i dybden, sier Joramo. 

Han håper nettsiden kan være en 

motvekt til dagens medieutvikling der 

nyhetskappløp og forenkling i stadig 

større grad danker ut dyptpløyende journalistikk. 

– Bakgrunnen for starten av avisa er 

den skjeve vinklingen i media som blir 

mer og mer tabloid. Det går vi bort ifra. 

en pressemelding fra forlaget Oktober. 

solstad er en av etterkrigstidens mest 

anerkjente norske forfattere. Han vant 

nordisk Råds litteraturpris for Roman 

1987 i 1989, men er også kjent for sine 

bøker om VM i fotball, sin fortid i mlbevegelsen 

og sitt bustete hår. 

UTVIKLING: På én uke har plankebyen i 

Høgskoleparken ved samfundet vokst fram 

i UKAs regi. 

Vi prøver å vise de andre sidene av saker 

i nyhetsbildet, sier 25-åringen. 

Teknologien forenkler 

Selv om artiklene på Nyhetsblikket er 

skrevet av nærmere 15 ulike journalister, 

gjør Ragnar Joramo det meste av arbeidet 

selv. Han skriver saker og sender e-post til 

skribenter – alt fra sin egen pc. 

– Avisen har ingen egne lokaler, det ville 

naturlig nok blitt en ganske stor utgiftspost. 

Alt arbeidet gjør jeg hjemmefra, det 

er det som er så fint med dagens teknologi, 

sier han. 

Selv om arbeidet med nettstedet fortsatt 

er på hobbystadiet og ikke gir noen 

inntekter, tar det nok tid til at det går på 

studiene løs. 

Joramo er klar på hva han vil videre: 

– Drømmen er å kunne leve av nettavisen.UD

Ny filmdirektør 

nåværende direktør for det norske 

samlaget, nina Refseth, skal fra 1. 

januar 2008 lede det nye nasjonale 

filminstituttet. Refseth har ingen 

tidligere erfaring fra filmverdenen, 

og sier selv til Filmweb at hennes 

filmfaglige bakgrunn er svært tynn. 

imidlertid er kulturminister Trond 

Giske komfortabel med hennes 

manglende filmerfaring. Han anser 

hennes brede erfaring fra samarbeid 

mellom stat og kulturinstitusjon, 

som et godt nok grunnlag for 

ansettelsen. 

det nye filminstituttet vil bestå av 

det tidligere filminstituttet, norsk Filmfond, 

norwegian Film Commission og 

norsk Filmutvikling. 

Se, en løvetann! 

Trondheims kunststudenter setter endelig sitt preg på 

bybildet. Kunstkonsulent Ulrika W. Johansen er fornøyd. 

KUNST 

TEKST: MARTE BORHAUG 

martebo@underdusken.no 

En overproporsjonert løvetannskulptur 

står på Tiller. Enten du sykler, rusler eller 

kjører er det umulig å ikke få øye på den. 

– Dette er et av de mest synlige kunstverkene 

i bybildet på lenge, sier en fornøyd 

kunstkonsulent Ulrika Wallin Johansen 

i Trondheim kommune. 

Det er de tre studentene Niklas Mulari, 

Are Blytt og Mikael Nilsson som står bak 

den enorme kreasjonen: 

– Jeg synes resultatet er blitt perfekt, 

sier en stolt Blytt. 

Han går nå sitt siste år på Kunstakademiet 

i Trondheim (KiT), og er 

veldig takknemlig for å ha fått være med 

å utsmykke byen. 

– Prosjektet startet for nesten fire år 

siden, og resultatet skal bli stående permanent. 

Kommunen og KiT har fått til et 

kjempeflott tiltak. Det er positivt for 

! 

GENERATOR 

Prosjekt for midlertidig kunst i 

det offentlige rom, arrangert av 

Trøndelag senter for samtidskunst 

og Trondheim kommune. 

Resulterte i ni kunstverk i 

Trondheim by, laget av til sammen 

tretten kunstnere. Prosjektet 

foregikk i perioden 9. juni 30. 

september. 

både bybildet og for skolen og studentene, 

forteller han. 

– Satser på utfordrende kunst 

I fjor høst fortalte kunstkunsulent Ulrika 

Wallin Johansen til Under Dusken 

at kunsten i Trondheims bybilde var 

ensformig og kjedelig. Gjennom sommerens 

kunstprosjekt Generator har byens 

borgere allerede fått oppleve nysatsningen 

på mer utfordrende kunst. Hytter i trærne 

bak Vår Frues kirke, sandkassekunst og et 

økologisk hus var bare tre av de midlertidige 

kunstverkene Trondheim bød på 

i sommer. 

– Tilbakemeldingene fra publikum har 

stort sett vært positive. Noen har ment at 

prosjektet var litt for usynlig, sier Wallin 

Johansen, men kan ikke si hvorvidt Generator 

vil bli et varig prosjekt. 

– Kunne byens kunststudenter vært mer 

inkludert i Generator? 

– Jeg er enig i at studentene kunne 

vært en større del av prosjektet, men det 

var åpen innsending av prosjektforslag, 

og jeg tror ikke det var mange forslag fra 

studenter. Men vi kunne samarbeidet med 

institusjonene i større grad enn vi gjorde i 

Generator, sier Wallin Johansen. 

– En piff for byen 

På KiT har det vært mye prat om Generator-prosjektet, 

kanskje i motsetning til 

i andre studentmiljø: 

– Det er jo musikk som ruler. Trondheim 

er en realfagsby, og da er det vel 

generelt litt mindre kunstinteresse, tror 

kunststudent Pernille Elida Fjorand. 

Hun er positiv til at kommunen nå 

prioriterer utprøvende kunst. 

– Det er kjempepositivt. Det er en 

piff for byen at man kommer seg vekk 

fra skulpturer som skal stå for evig, sier 

Fjorand. 

Hun mener Trondheim er litt for streng 

På PFU-toppen 

dagbladet har så langt i år blitt klaget 

inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) 

17 ganger. i fjor fikk de 21 klager, der 

papiravisen og nettavisen til sammen ble 

felt åtte ganger. sammenlignet med VGs 

papiravis og nettavis kommer dagbladet 

dårlig ut. VG ble klaget inn for PFU 14 

ganger i 2006, og ble felt kun én gang, 

skriver nA24 Propaganda. 

i bybildet. 

– Det er så mye som ikke er lov her, litt 

sånn «ikke tagg, ikke heng opp plakater». 

Hvis man skal kalle seg en storby, bør man 

la innbyggerne få lov til å påvirke bybildet, 

sier hun. 

– Men Trondheim er en romslig by 

hvis du tar initiativ, legger hun til. 

KULTUR 

Mediesyndikatet 

norges studentmedier inngår samarbeid, 

melder journalisten.no. 

Avisene Hugin, studvest, Ventus, 

inside og Universitas skal begynne 

å samarbeide om redaksjonelt stoff. 

– Vi har alle hatt tanker om samarbeid 

tidligere, og nå er vi blitt 

enige om å sette i gang, sier Øystein 

Jorem, ansvarlig redaktør i Hugin. 

SESONGUAVHENGIG: Løvetennene i rundkjøringen på Tiller er kunstige i dobbel forstand. 

– Jeg synes resultatet er blitt perfekt, sier en stolt Are Blytt som har vært med å utvikle 

prosjektet. (Foto: Vegar Moen) 

Romsligheten bestemmes av 

kommunen, og Ulrika Wallin Johansen 

tror de kan være med på å hjelpe unge 

kunstnere inn i bybildet. 

– Vi prøver å rekruttere unge kunstnere 

til kuratorer for kunstprosjekter, 

og gjennom utsmykningsordningen, 

sier hun.UD 

49

ta delstudier på norsk i utlandet 

Ledige studieplasser våren 2008: 

Ett semester. 30 studiepoeng. Kan inngå i norske Bachelorgrader. Støtte fra Lånekassen*. Undervisning på norsk. 

*Studenter har rett på støtte fra Lånekassen fordi de blir tatt opp på en Bachelorgrad ved en av høgskolene vi samarbeider med. Høgskolen har det faglige ansvaret for studiet, inkludert eksamen på studiestedet. Studiene inngår i norske høgskolegrader. 

For flere studietilbud, se www.gatewaycollege.no 

spansk 

Cuba, Spania, Mexico 

Spansk er det tredje mest talte 

språket i verden. Ved våre 

studiesteder i Mexico, Spania 

og på Cuba kan du praktisere 

språket både i undervisningen 

og der du bor. Vi tilbyr spansk 

på nybegynnernivå, og for de 

som har forkunnskaper tilsva- 

rende C/B-språk fra videre- 

gående. 

exphiL og exfac 

Bali, Brasil, Mexico, New York 

Grip muligheten til å studere exphil 

og exfac ved et av våre studiesteder 

i Brasil, Bali, Mexico eller i New 

York. Fagene gir en innføring i 

filosofihistorie, etikk og vitenskaps- 

filosofiske temaer. Exphil og exfac 

er obligatorieske deler i de fleste 

Bachelorgrader i Norge, og gir et 

godt grunnlag for videre studier. 

idrett 

Bali, Brasil, California, Engelberg 

Med Gateway College kan du studere 

idrett på spennende studiesteder som 

Bali, Brasil, California og Engelberg. 

Du kan delta ett semester eller ta 

et årsstudium. Faget tar for seg den 

obligatoriske teorien, samtidig som 

du blir kjent med eksotiske idretter 

som surfing, capoeira, kick boxing og 

sandvolleyball. 

Tlf: +47 22 40 25 90 www.gatewaycollege.no 

Under dusken.indd 1 04.10.2007 11:32:14

Historie under hammeren 

Lørdag 7. oktober var det definitivt slutt for Café 

Erichsen. Det ærverdige konditoriet har ikke sett så 

mange gjester på en mannsalder eller to, om noensinne. 

KULTURREPORTASJE 

TEKST: dAVid BACH 

davidba@underdusken.no 

FOTO: sARAH AFEEF 

Klokken er kvart på to. Auksjonen 

som skal selge unna restene av Café 

Erichsen starter om ett kvarter. Lokalet 

er stappfullt. Folk går rundt og kikker 

på gjenstandene som snart skal legges 

ut for salg. Det snuses på antikvitetene 

som ligger plassert utover hele lokalet. 

Ved baren kan man registrere seg 

som budgiver. Noen har møtt opp av 

nysgjerrighet for hva som måtte være 

til salg, noen vil sikre seg klenodier og 

antikviteter. Andre er til stede av rent 

nostalgiske grunner. 

Café Erichsen er proppfull av 

historie. Det er nesten 150 år siden 

fortellingen begynte, med konditoriet 

«Conditorie og Cafè», som ble startet 

opp av Ernst Erichsen i 1858. Fem generasjoner 

senere, er det Ole Erichsen 

som nå må se at familiebedriften 

hamres ut av lokalet, gjenstand for 

gjenstand. For selv om konditoriet 

en gang var et stamsted for mange, 

har det de siste årene gått på dampen 

av det som én gang var. 

Vemodig 

Midt inne i havet av mennesker møter 

jeg tidligere stamgjest Jan Trygve 

Marc. Spørsmålet er en klisjé, men 

har kanskje aldri passet bedre. 

– Hva føler du nå, Jan Trygve? 

– Dette er vemodig. Svært vemodig. 

Når man billedlig talt har vokst opp 

her, etter at foreldre og besteforeldre 

også har vært stamgjester, er det selvfølgelig 

trist å se at det nå er definitivt 

slutt. 

Marc innrømmer at han ikke har 

vært like mye på Erichsen de siste 

årene. 

– Jeg var her mye oftere før, ja. Det er 

jo sånn at det tynnes ut i rekkene etter 

hvert, når stamgjestene blir eldre og 

eldre, og nye generasjoner uteblir. Da 

har man ikke så mye å komme hit for 

lenger. Dermed blir det også vanskelig 

å holde driften i gang. En og annen 70åring 

som kommer haltende inn med 

stokken for en kopp te annenhver uke 

er jo ikke noe å drive konditori på, 

forklarer han. 

Anspent stemning 

Klokken nærmer seg to og auksjonsstart. 

Tross håp om en bittersøt ende hersker det 

en noe anspent stemning. Høflighetsfrasene 

uteblir, til fordel for kontante «Fløtt 

dæ» når noen står i veien for en sittende 

budgiver. Folk trenger seg gjennom 

mengden og nærmest knuffer for å komme 

litt lenger fram mot auksjonens midpunkt. 

Der fremme, på det øvre platået innerst i 

lokalet, står auksjonariusen nå klar med 

hammeren. Han slår den i en av lokalets 

bærebjelker for å kreve forsamlingens 

oppmerksomhet. Auksjonen er i gang. 

Siste kapittel 

«Siste kapittel skrives nå», erklærer auksjonarius, 

før første gjenstand, en gammel 

plakat, holdes opp og selges for en lavere 

pris enn forventet. Det viser seg at det 

meste vil selges for mindre enn håpet på. 

I begynnelsen av auksjonen går det meste 

for under tusenlappen. Det er først når 

den karakteristiske gullkringla, som har 

hengt utenfor en årrekke holdes opp, at 

man kan høre en litt høyere sum. Men 

utgangsprisen er likevel ikke mer enn tre 

tusen. 

På forhånd utmerket auksjonsgjenstand 

nummer 50 seg som et mulig 

høydepunkt i inntektene. Baren. Her er 

det ikke snakk om å selge alt som ikke 

er spikret fast. Om det så går i ett med 

gulvflaten; kan man få penger for det, skal 

det ut. Men ingen vil ha baren. Først vil 

mannen med hammeren ha tretti tusen 

for den. Ingen nummerlapper er å se. 

Hammermannen spør om noen vil foreslå 

et lavere bud selv. Noe blir ropt fra en sittegruppe 

i hjørnet, de fleste hører ikke hva, 

men hammeren synes det er for lavt. Ingen 

ville ha baren i dag. 

Klesbutikk 

Utenfor rusler kjøpeglade trondheimsinnbyggere 

opp og ned Nordre gate. Snart 

kan de få et nytt sted å rusle til – nok en 

butikk som fint takler husleien og mer til. 

Jeg hører hammeren slå nok en gang. Nok 

en gang litt tidligere enn mannen bak den 

hadde håpet, før jeg går ut. Neste gang jeg 

entrer historiske Erichsengården, skal jeg 

shoppe klær som alle andre.UD 

KULTUR 

SISTE REIS: Kundene tråkker over terskelen på Café Erichsen for nest siste gang. Kafeen 

viker nå plassen for kleskjeden Zara etter 150 år i bransjen. 

51

www.ramboll.no 

Lurer du på hva en nyutdannet jobber 

med i et rådgivende firma? 

Rambøll Norge og Rambøll Oil & Gas er Dagens Bedrift 

under UKA torsdag 11. oktober! Besøk oss på stand på Stripa 

hele dagen og hør foredraget kl 13:00 i Auditorium Kjel 1. 

For mer informasjon om Rambøll Norge AS se 

www.ramboll.no

MIN ANBEFALING 

JONAS 

SKYBAKMOEM 

Frontmann i 

John Doe 

Bok 

Richard Fords Rock Springs. En novellesamling 

fra 1987. Enkle, poengterte 

historier om brokete familierelasjoner 

på den amerikanske landsbygda. 

Musikk 

definitivt den nye Bruce springsteenskiva 

Magic. Jeg hører bare på 

springsteen, jeg. Veit ikke om det er 

et godt tegn for noe som helst. 

Film 

This Is England går på kino nå. Thatcher 

stelte i stand mye faen, men det ble mye 

bra musikk og fine hårsveiser av det. 

Må også nevne The Future Is Unwritten, 

filmen om Joe strummer. selv om den 

har en litt klam sitterundtleirbålettematikk 

som ramme. 

Teater 

Jeg husker at jeg så Kåre Conradi i Glassmenasjeriet 

for mange år siden. den 

gang virka han som en bra skuespiller 

og en ålreit fyr. Unngå den mannen. 

Avis 

Adressa, Aftenposten og dagbladet er 

ålreite. Kanskje også dagsavisen, men 

jeg kommer til å boikotte dem dersom 

de ikke slutter å mase om nye Takters 

30årsjubileum snart. ikke kall meg 

historieløs – heller historielei: Ja da, 

dere var der da punken kom til norge. 

Ja da, det var sikkert gøy, og ingenting 

har siden vært bedre. 

Tegneserie 

Jason. Enkel strek og stor fortellerkunst. 

Martin Kellermans Rocky på daglig basis. 

Rocky sier mer om å være ung voksen i 

dag enn alt annet jeg har lest. Kanskje 

har jeg ikke lest nok? 

TV 

Champions League er en hit. Men etter 

Chelseakampen hadde jeg håpet at det 

skulle gå bedre. Ole Christer Basma. 

Gammel, nå. 

Billedkunst 

den svenske fotografen Lars Tunbjörks 

skråblikk på Folkhemmet er knallbra. 

Får meg til å tenke på storlien, verdens 

tristeste sted. 

Av Sindre Midttun 

Panisk ungdom 

LITTERATUR 

TEKST OG FOTO: MORTEn sKiPEnEs sMEdsRUd 

mortes@underdusken.no 

Tiger Garté er en medieproduksjonsstudent 

fra Surnadal som debuterer med 

boka Burnout på Aschehoug forlag 9. 

oktober. Han er litt forundret over at han 

havnet i rollen som romanforfatter. 

– Helst vil jeg bli filmregissør. Den 

første tilbakemeldingen jeg fikk fra forlaget 

var også at manuset mitt var for filmatisk. 

Det var for mange scener, og for få skildringer 

av følelser. Nå har vi fiksa på dét, 

sier Tiger Garté. 

Gartés debutroman handler om de to 

kompisene Trym og Robban som strever 

med å takle overgangen fra barndommens 

vennskap til ungdomstida der mye dreier 

seg om å bli akseptert av andre. 

– Ungdomstida handler om å prøve 

å passe inn. Det er ofte slik at man må 

støte ut andre for å være på innsiden selv. 

I forholdet mellom de to hovedpersonene 

er det Trym som må «ofre» kameraten 

Robban når Robban faller utenfor. 

Fra virkelighet til fiksjon 

Tiger Garté vegrer seg for å kalle Burnout 

en ungdomsroman, og presiserer at det 

er en voksenroman som handler om 

ungdomstida. Han innrømmer at historien 

delvis er basert på egne erfaringer, 

uten at den kan kalles selvbiografisk av 

den grunn. 

– Noen har sagt at historien begynner 

i virkeligheten og ender i fiksjonen. Sånn 

er det med meg også. Boka baserer seg 

på virkeligheten, men er selvfølgelig 

likevel fiksjon. 

Garté ser ikke bort fra at folk fra 

hjembygda kan bli fornærma av miljøbeskrivelsene 

i boka, men har ennå ikke 

hatt mulighet til å få bekrefta, eventuelt 

avkrefta, denne antakelsen. 

– Ingen i min nærmeste krets har 

lest boka. At man aldri skal vise fram 

noe halvferdig, er en regel jeg forholder 

meg strengt til. Det er bare forlaget og 

jeg som har lest manuset. 

6000 sider 

Sammen har til gjengjeld forlaget og 

forfatteren redigert Burnout til gangs. 

Medieproduksjonsstudenten anslår at 

det totale antallet sider han har skrevet 

til boka de siste to årene ligger mellom 

5000 og 6000. 

– Boka har vært fram og tilbake 

KULTUR 

FILMATISK: Tiger Garté ville egentlig bli filmregissør, men debuterer med en roman med 120 kapitler om bygdeungdom og prøvelser av 

vennskap på Aschehoug forlag 9. oktober. 

Tiger Garté har skrevet 6000 sider i arbeidet med romandebuten 

Burnout. Intens redigering gjør at han sitter 

igjen med 271 sider om råning og å være utenfor. 

mellom forlaget og meg minst 20 ganger. 

At det skulle være så mye etterarbeid, 

hadde jeg ikke forventet. 

Garté synes redigeringsprosessen har 

vært spennende, men til tider også frustrerende. 

– Jeg satt hele påsken i fjor og jobba 

fram 40 sider som jeg virkelig hadde troa 

på, men som forlaget ikke likte. Det endte 

med at de ble kutta. 

Resultatet av to års etterarbeid er 

en fragmentert roman med hele 120 

kapitler. Tiger mener likevel at boka 

bør være lett å lese. 

– Romanen består av 120 små historier 

som alle bidrar til å fylle ut helheten. 

Historiene foregår kronologisk, fra 

hovedpersonene er i barndommen til 

de er i slutten av tenårene. 

Alvorlig, men morsom 

Til tross for at det er filmregissør Tiger 

Garté egentlig vil bli, har han allerede 

startet både på en potensiell andre- og 

tredjebok. Han tror han er bedre rustet 

for framtidige utgivelser etter den strevsomme 

prosessen med Burnout. 

– Jeg vil ikke si så mye om de neste 

prosjektene, men jeg kan røpe at det 

dreier seg om en voksenbok og en 

barnebok. Voksenboka omhandler 

alvorlige temaer på en morsom måte. 

Den skal ta et oppgjør med etablerte 

fordommer, sier Tiger Garté.UD 

Burnout er anmeldt på side 58. 

53

KULTURTEGN 

Filmen står på 

USA, 1972: Spillselskapet Atari lanserer 

et enkelt tennis-inspirert spill der en 

liten prikk spretter mellom to bevegelige 

streker. Spillet prøvelanseres 

på en bar der det i løpet av to uker 

kollapser grunnet et overstrømmende 

antall mynter. Samme år regisserer 

Francis Ford Coppola et epos om mafiafamilien 

Corleone. Filmen blir den 

mest sette filmen noensinne i USA, 

tjener inn over fem millioner dollar i 

54 

Tvspillet går filmen i næringen, og har attpåtil rekruttert Peter Jackson 

Er spillet den nye filmen? 

TEKST: PER MAGnUs nORdRUM RisEnG permagr@underdusken.no ILLUSTRASJON: ARnE sKEiE 

åpningshelgen og vinner blant annet 

Oscar for beste film. 

35 år seinere er gapet mellom film 

og tv-spill betydelig minsket. Egne 

avvenningsklinikker blir opprettet 

for folk som ikke klarer å ta blikket 

av skjermen. Titler som Buzz, Guitar 

Hero og Singstar er faste innslag på 

utallige vorspiel hver helg, og nylig 

feide Microsofts Halo 3 treer-kollegaen 

Spider-Man 3 av banen som mest 

innbringende medium på ett døgn. 

Hvor vil dette ende? 

– Jevn økning 

Rune Fjeld Olsen er spillanmelder i 

VG, og har mange års erfaring med 

tv-spill. Ifølge ham er det ikke bare 

partyspillene som skal ha æren for 

de siste årenes oppsving i spillverdenen. 

– Det har vært en jevn økning der 

eldre spillere fortsetter spillingen også 

når de blir voksne. I tillegg har det 

kommet en del spill som for eksempel 

Singstar som omfavner større grupper 

mennesker. 

Han tror mange vegrer seg for å 

spille på grunn av tv-spillets fremmede 

natur, men mener også at dette vil være 

noe som går over med tiden. 

– Det å sette seg inn i hvordan 

en kontroller fungerer er egentlig

spill 

og Steven Spielberg. 

veldig enkelt, men for mange 

er det en innsats de ikke 

orker å gjøre. For den 

o p p v o k s e n d e 

generasjonen vil 

dette allikevel 

komme til å være 

et medium på lik 

linje med de andre 

mediene, sier Olsen. 

Sammenlignet 

med filmen som har 

godt over 100 år på 

baken, er tv-spillet 

som populærfenomen 

knapt ute av 

tenårene. VG-journalisten 

mener mediet nå 

har modnet, og at det også er noe av 

grunnen til oppsvingen. 

– Jeg tror vi ser et medium som er 

i ferd med å bli voksent, som har blitt 

mer fullkomment og som appellerer 

til mange, sier han. 

Den nye spillefilmen 

Selv om film og spill er to adskilte 

medier, skjer det likevel oftere og oftere 

at det ene flytter over i det andre. Spill 

som Resident Evil, Tomb Raider og 

Doom er overført til det store lerretet, 

og en lang rekke filmer får hvert år 

sine egne lisensierte spill. 

Og det som før bare var reklameeffekter 

på lik linje med t-skjorter, penal 

og plakater, har etter hvert utviklet seg 

til å bli et stadig mer innbringende 

komponent ved filmlanseringer. I spillversjonen 

av King Kong var regissør 

Peter Jackson selv med på å utvikle 

spillet, og skuespillerne lånte stemmer 

til karakterene, en løsning som blir 

stadig mer vanlig. 

Per Haddal har vært filmanmelder 

i Aftenposten i en mannsalder. Han er 

lite bekymret over spillutviklingen. 

– Det er bare de største Hollywoodproduksjonene 

som berøres av dette. 

Det finnes en stor filmproduksjon over 

hele verden som ikke trekkes inn, sier 

han. 

Haddal ser overhodet ikke på tv-spill 

som noen reell konkurrent til filmen, og 

tror heller ikke på en mulig framtidig 

sammensmelting av de to mediene. 

– Sammensmelting i større skala 

har jeg ingen tro på. Ingen av massemediene 

har hittil forsvunnet selv om 

nye konkurrenter har kommet til, det 

er kun teknologier som blir borte. Jeg 

tror begge medier vil greie seg utmerket, 

både i samspill og som konkurrenter, 

men ikke minst som uavhengige størrelser, 

sier han. 

Lights, camera ... Game Over? 

Men ikke alle er enige med Haddal. 

Hollywoods kanskje største produsent, 

Jerry Bruckheimer, svarte dette på 

spørsmålet fra nettstedet Hollywood 

Reporter da han ble spurt om spill kan 

danke ut film i framtiden: 

– Tenker du på at filmene forsvinner 

helt, og at bare dataspillene gjenstår? 

Vel, hvis du kan putte spillkonsoller i 

kinosalene, er det en mulighet. Det er en 

annen måte å underholde på. Men jeg 

tror at når man snakker om den opplevelsen 

av å gå på kino, så vil det aldri 

forsvinne. 

Og Bruckheimer er ikke den eneste i 

Hollywood som har gjort seg opp noen 

tanker om det fremadstormende mediet. 

Legendariske Steven Spielberg har hele 

tre spill under utvikling med selskapet 

Electronic Arts. 

– Utfordringen er om spillet kan 

ha en følelsesmessig påvirkning på 

spillerne samtidig som de aktivt manipulerer 

verdenen, uttaler Spielberg til 

Newsweek. 

Det er likevel regissør-kollega Peter 

Jackson som tilsynelatende har tatt det 

mest spennende steget. Sammen med 

utvikleren av Halo-serien, Bungie, er 

han i ferd med å utvikle et helt nytt 

konsept i grenseland mellom film og 

spill. 

– Det er ikke et spill, ikke en film, 

men en kombinasjon av de to. Det vil 

ikke være som en tradisjonell spillopplevelse, 

men det vil heller ikke være som 

å se på en dvd der du passivt ser på det 

KULTURTEGN 

som hender foran deg, har Jackson sagt 

om prosjektet i et intevju på spillnettstedet 

Gameroobie.no. 

Framtiden i våre hender 

Tilbake i Norge ser Rune Fjeld Olsen 

lyst på tv-spillets framtid, selv om 

han mener mediet fortsatt har mye å 

gå på. 

– Nå er det veldig få spill som gjør 

noe annet enn å underholde. Det ligger 

et potensial der som ikke er utnyttet, 

sier han. 

Olsen tror kombinasjonen av filmregissører 

og bedre teknologi kan være 

en nøkkel i framtidens utvikling. 

– Det er interessant at de to som 

bruker data mest i filmene sine begge 

er inne i spillverdenen. Folk med slik 

bakgrunn har mye å tilføre spillbransjen, 

sier han, før han legger til: 

– Hvis du tar grafikken i filmer som 

Shrek, så er spillene der nesten allerede. 

Og da får man muligheter til 

for eksempel ansiktsuttrykk, som vil 

gi muligheter for enda mer engasjerende 

historier. 

Og på spørsmål om tv-spill vil ta 

igjen filmen i popularitet, er svaret 

klart: 

– Om ti år tror jeg folk kommer til 

å se på denne diskusjonen på lik linje 

med diskusjonene som var hvorvidt 

mobiltelefon og internett ville slå an 

eller ei.UD 

55

56 

ANMELDELSER UKA-07 SPESIAL 

REVY UKA - 07 

UKErevyen Manifest – Storsalen – Bypremieren 

lørdag 6. oktober 

TEKsT: MARTE BORHAUG 

martebo@underdusken.no 

FOTO: THOR CHRisTiAn HOBæK 

Et ambisiøst manifest 

Årets UKErevy er imponerende profesjonell, overraskende 

og modig. Morsom? Jo da, relativt festlig. Men først og 

fremst er Manifest en revy med dristig forakt for revytradisjonens 

konvensjoner. i stedet for den oppbrukte 

sketsjsangsketsjdansoppbygningen har årets UKErevy 

valgt å lage, tja, hva skal man kalle det? En teaterrevy? 

Og de kommer mer eller mindre godt ut av det. 

Manifest har en tydelig rød tråd: historien om Mifesto, 

spilt av Fredrik Abrahamsen. En oppblåst narsissistisk 

egoist som skal feire bursdagen sin og ender opp med å 

erklære seg å være den hellige treenigheten og skaperen 

av mennesket. Med seg på scenen har Mifesto den sjalu 

lakeien Jørdis, som midtveis i revyen gjennomfører et 

mislykket kuppforsøk mot Mifesto. i tillegg møter vi tre 

snåle figurer kalt gnarker. de er absurde fabelfigurer i 

blå kostymer, som klumser rundt uten en eneste replikk. 

Merkelig, men absolutt morsomt. 

Mifesto er diktatoren i oss, en ytterste egoisme og selvopphøyelse, 

og hans historie fortelles i små biter gjennom 

hele revyen. det er et spennende eksperiment, men histo 

rien føles uforløst. Jeg savner en oppklaring. Jeg vil 

se Jørdis overvinne Mifesto til gnarkenes jubel, og jeg 

vil se Mifesto falle sammen og innse sin begrensning. 

det er som om revyen har løpt et vellykket maraton, 

men så stopper den like før målstreken. 

innimellom de absurde møtene med Manifesto og 

gjengen hans, finner vi resten av revyrepertoaret. 

Her er balladen om livet, himmelsk sunget av skuespiller 

silje Aurora Løkken, sketsjene om venting på 

bussholdeplassen, familiemiddag med svigers, og det 

uunngåelige dansenummeret med jenter i korte skjørt 

og nettingstrømper. 

Vi møter en fortvilt voldtektsmann som har startet 

enkeltmannsforetak på grunn av arbeidsvilkårene i 

voldtektsbransjen. Vi bygger team med en enerverende 

og lite pedagogisk teambuilder i Else Camilla 

seknes skikkelse: «Her er du Frank. Jeg prøver å dytte 

deg opp en imaginær skråning, men du butter Frank. 

Og det er ganske slitsomt for meg.» Guttene på scenen 

bringer oss så tilbake til nittitallet med en trancelåt og 

muskuløse dansende svette menn. Manifest tar også 

et oppgjør med tyske Rammstein i et sangnummer 

som kulminerer i at publikum skriker «Jägermeister, 

jägermeister» på oppfordring fra vokalisten. 

To av revyens bedre nummer er likevel 

enmannsprestasjoner. Per Jørgen Olsen spiller en 

kjærlighetssang i en herlig parodi av Lars Lillo stenberg 

og Thomas dybdahl. Latteren er på et absolutt 

høydepunkt når han stønner fram kjærlighetssorgen 

i ekte dybdahlsk sjargong. det samme kan man si om 

Askepott i ekspressfart, utført av Per Koren nesheim, 

som spiller samtlige roller og blokkfløyte i parodien på 

den tsjekkiske julevarianten av Askepott. 

Revyen har en fantastisk innpakning. Lyd og lys er 

nærmest feilfritt, kostymene imponerende gjennomført, 

og scenografien er kreativ og eksperimentell. Musikken 

holder også et høyt nivå, med varierte, godt arrangerte 

og fengende låter med høy dataspillydfaktor. 

Revyens eneste mangel ligger i tekstmaterialet. Jeg 

savner de store latterbrølene. Balladen til ære for krokodillehelten 

steve irwin er revyens svakeste sketsj. Med 

så dårlig respons burde den vært kuttet lenge før revyen 

nådde scenen. 

Manifest har tekstmessige svakheter, men er fullt ut en 

absurd artig og imponerende forestilling.

TEATER UKA - 07 

Nattforestillingen: Følelse på fire bokstaver 

Biblioteket – Samfundet 

TEKsT: MORTEn FisKViK 

mortenfi@underdusken.no 

FOTO: sTÅLE Lind sTORViK 

Fremragende føleri 

nattforestillingen i Biblioteket har siden den ble introdusert 

under UKA95 forført UKEpublikummet som en 

god teatermotvekt til festivalen generelt og kanskje 

revyen spesielt. Årets forestilling leverer et dystert og 

usminket innblikk i skjøre menneskelige relasjoner. 

Ekteparet Anita og Einar har bestemt seg for å flytte 

for å redde sin lille familie fra å gå i oppløsning. det 

er nemlig allerede noe som åpenbart er galt. det er 

ikke bare fristende, men nærmest nødvendig å sitere 

en av stykkets replikker: «Jeg tror det er noe med 

TEATER UKA - 07 

UKA - 07 

Barneteateret: Pelle, Pia og fargegitaren 

Fengselstomta – Samfundet 

TEKsT: MARiT ELinE CHRisTEnsEn 

maritec@underdusken.no 

FOTO: KARi sØRnEs 

Fargerikt og energisk 

når den onde heksa Grå og trollmannen Gorgor prøver 

å stjele alle verdens farger, tar RockePelle, Pia Poppis 

og Fattern opp kampen. Fargene forsvinner én etter én, 

og det begynner å haste dersom ikke hele verden skal 

bli grå og trist. Pia og Pelle begir seg ut på ferden til 

det skumle Fargeriket. det er duket for kamp mellom 

det gode og det onde. 

det er en morsom og original historie Barneteateret 

serverer publikum på fengselstomta bak samfundet. 

Til varme toner, blir små og store geleidet inn i teltet 

som rommer forestillingen. Anslaget med Pelle 

KONSERT UKA - 07 

Knauskoret 

Knaus - torsdag 5. oktober 

TEKsT: PER MAGnUs nORdRUM RisEnG 


FOTO: MARTE LOHnE 

Flerstemt nittitall 

det er noe fascinerende ved det å høre kroppen både 

som instrument og stemme i alle mulige tonehøyder 

på en gang. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke har gehør 

for fem flate øre, men det stopper meg ikke fra å bli 

imponert av musikk framført a cappella. 

da lerretet med den herlige åpningsparodien av 

Borgen skole går opp og avslører Knauskoret i full 

nittitallsbekledning, blir jeg mer entusiastisk enn 

overrasket. Lite overrasket fordi nittitallet i det siste 

har blitt det nye åttitallet, sist stadfestet i UKEprogrammet 

med både Rednex og egen fest viet temaet. 

huset. Akkurat som om det mangler en del.» 

Mennesker oppfatter og takler tragedier ulikt, og dette 

blir man minnet på mang en gang i årets nattforestilling. 

Mens mor pakker nærmest manisk, forsøker far å 

opprette en slags husfred ved å bake. inn i denne kaotiske 

flytteprosessen kommer en jovial flyttemann med den 

underlige egenskapen at han sier det han tenker. dette 

i ren kontrast til de andre karakterene. 

Og hva er det de ikke snakker om? Vil familien egentlig 

flytte, og i så fall hvorfor? Hva har egentlig skjedd? det 

hele avsløres etter hvert på elegant og smakfullt vis. 

solide skuespillerprestasjoner driver det gode manuset 

framover og spesielt må ingvild Karlsen Eeg trekkes fram 

i rollen som frustrert og forstyrret mor. 

Biblioteket i studentersamfundet er et intimt lokale 

som gjør teateropplevelsen enda sterkere for publikum. 

Vidunderlige kulisser og flotte kostymer bidrar til at 

Følelse på fire bokstaver rett og slett er en vakker opplevelse 

av noe svært alvorlig. Etter forestilling er det også 

mulig å se en fotoutstilling som kan anbefales på det 

(Thomas Andersen) og Fattern (Eivind Vrålstrand) er 

litt i tammeste laget, men når Pia Poppis (Mira Askelund) 

entrer scenen, kommer energien for fullt. Energien blir 

værende på scenen gjennom hele stykket, og driver handlingen 

framover. spillegleden er stor. i rollen som Pia 

sjarmerer Mira Askelund publikum med sin sterke utstråling, 

mens Julie syversen trollbinder publikum med sin 

Entusiastisk fordi det definitivt ligger mye nostalgisk 

musikkpotensial gjemt i tiåret der spice Girls, Backstreet 

Boys og Aqua hadde sin regjeringstid. 

Og da de klokkeklare strupene åpner med Roxettesangene 

«sleeping in my car» og «Joyride» blir jeg glad 

inni meg. Min mor og far har riktignok hjernevasket meg 

til å bli lettere fan av Roxette, men det er likevel vakkert 

å høre de to sangene sammen. Påfølgende sang, «Waterfalls» 

med TLC, framføres også flott, selv om solisten 

tidvis drukner i koret. 

de påfølgende sangene av blant andre spice Girls og 

Björk glir godt unna, også de med godt driv. sangerne 

får en pause idet lerretet på ny senker seg, og vi får se 

scener fra nittitallets ungdomsklubb. Flere episoder er 

som tatt rett ut av «flaue minner»seksjonen i hodet 

mitt, uten at jeg skal gå nærmere inn på disse episodene 

her og nå. 

Etter videoen er det klart for kveldens høydepunkt. 

Guttene i koret står parat i sine mest sensuelle poseringer, 

og jentene hviner mimrende når Backstreet Boys' 

ANMELDELSER UKA - 07 SPESIAL 

sterkeste. Alle bør ta turen innom Biblioteket i løpet av 

de neste ukene. 

Nattforestillingen Følelse på fire bokstaver er en 

trist, men tilsvarende god og enkel historie om 

menneskelige relasjoner. Et strålende og viktig 

alternativ til UKAs markerte underholdningsprofil. 

totale tilstedeværelse i rollen som heksa Grå. 

samspillet mellom band og skuespillere fungerer 

bra. Bandet binder begynnelse, slutt, sceneskift, 

dialog og sang sammen til en helhet. Kostymene er 

flotte, gjennomførte og – selvfølgelig – fargerike. 

scenografien som med enkle grep skifter fra Pelle og 

Fatterns campingvogn til det fargeløse Fargeriket, er 

funksjonell. 

dramaturgisk tar det litt tid før historien etableres, 

men den fenger skikkelig når den først er i gang. Til 

tross for at det er en barneforestilling, synes de humoristiske 

innslagene å appellere mest til den voksne 

delen av publikummet. noe av humoren går imidlertid 

hjem hos både liten og stor, fordi den både har en enkel 

og en dypere tolkning. dette er glimrende. 

Under barneteateret Pelle, Pia og fargegitaren satt barna 

som tente lys. En fin blanding av dialog og sang, spenstige 

kostymer, masse spilleglede og fin musikalsk innpakning 

sørget for dét. 

«i'll never break your heart» presenteres. Guttene 

kopierer kroppsspråket og mimikken til nittitallsheltene 

til fingerspissene, og jeg merker jeg blir lettere flau 

idet jeg tar meg selv i å nynne med på refrenget. 

Knauskoret skal ha honnør for et temavalg som vekker 

gode og dårlige minner fra forrige tiår. Kombinert med 

rene struper og gratis inngang blir den lett et must i 

UKEprogrammet. 

Følg Under Duskens UKA-dekning på www.underdusken.no 

57

58 

ANMELDELSER 

KUNSTUTSTILLING 

Det är till tystnaden du skall lyssna – Galleri 

Blunk 28. – 30. september 

TEKsT: HEGE Lind 

hegeli@underdusken.no 

FOTO: sVEinUnG sUndFØR siVERTsEn 

Sjarmerende stillhet 

Utenfor et lite rødt hus i Verftsgata sitter to kunststudenter 

på hver sin campingstol og nyter høstsola. denne 

måneden er det de som driver Galleri Blunk. 

inn den lille porten og til venstre. Trafikkerte 

gater og larmende byliv befinner seg plutselig milevis 

unna. Annenhver uke i hele høst får nye studenter 

ved Kunstakademiet i Trondheim mulighet til å stille 

ut arbeidene sine her. 28.–30. september var det 

den svenske tredjeårsstudenten Carolina Jonsson 

og utstillingen Det är till tystnaden du skall lyssna 

som sto for tur. 

Galleriet er ikke større enn et barneværelse, 

knappe 15 kvadratmeter. På veggen midt imot 

inngangsdøra henger fire portretter av en kvinne 

museumsvakten kan fortelle meg skal forestille Jons 

UTSTILLING OG SLIPPFEST 

Slippfest for Ratatosk og Troops of quiet love and 

disaster – Marienborg Aterlierfellesskap – 5. sept. 

TEKsT: TOnJE EsPELAnd 

tonjejen@underdusken.no 

FOTO:THEREsE MARiE TAndE 

Sjarmerende pompøst 

sons egen bestemor. Bildene er malt i behagelig 

duse farger og selv om det ikke er noe revolusjonerende 

nytt eller spesielt ved dem i en kunstnerisk 

sammenheng er kvinnens ansiktsuttrykk levende 

og interessant. 

i hjørnet står en tv som uavbrutt viser scener fra 

en folketom stue sett fra forskjellige vinkler. Kameraet 

beveger seg sakte opp og ned, omtrent som om 

det var et menneske som pustet. Fokuset går fra en 

vekkeklokke til et portrett av et barn via en rullator 

tilbake til vekkeklokka. På den siste veggen i galleriet 

henger åtte krittegninger av noe som ser ut til 

Oppmøte på Trondheim sentralbanestasjon klokken 

halv åtte fredag kveld. Vi følger etter damen med flagget 

inn på toget og sitter på til holdeplass nummer to: 

Marienborg. 

Ratatosk er et litterært tidsskrift som denne gang 

har fått i oppdrag å dokumentere Trondheim litteraturfestival 

æ Å, som fant sted 2.–5. mai 2007. denne 

femte utgaven er derfor et spesielt nummer, og det 

feires med utstilling, performance og gratis vin. 

Murrommet vi befinner oss i har oljetønner og 

trespoler som provisoriske bord, levende lys og en 

liten scene som straks innbyr til en kulturell aften. 

Programmet starter med høytlesning av poesi, og 

jeg får en blandet følelse. 

– sørg. For. Åhadrept. Før. du. Blir. drept. 

Jeg tenker at dette er for spesielt interesserte, 

og funderer på hvorfor normen om å lese høyt på 

denne måten er så utbredt i kunstnerkretser. Like 

etter blir publikum oppfordret til å drikke mer vin. 

Kvelden fortsetter, og programmet viser seg å være 

variert og godt satt sammen. det byr på høytlesning 

av nordisk råds litteraturprisvinner Anna Hallberg, 

og Carl Frode Tiller leser et utdrag fra sin nye bok 

Innsirkling, til publikums store begeistring. i pausen 

får vi muligheten til å se utstillingen Troops of quiet 

love and disaster i naborommet. navn som declan 

Rooney, Eunhye Hwang, Edvine Larssen og Marte 

Huke står bak utstillingen, men jeg må innrømme 

jeg blir skuffet. En knute med lyspærer og en tv 

som viser ulike gravstener. Jeg blir verken engasjert 

eller nysgjerrig. Likevel har kvelden mange 

godbiter å by på. 

Musikkinnslag og en dansende performance fra 

en hånddukke liver kvelden betraktelig opp. den 

tre timer lange kunst og litteraturkvelden ble både 

interessant og underholdende etter hvert. det siste 

nummeret av Ratatosk, som inneholder godbiter fra 

å være en kvinneskikkelse. Motivet er det samme 

på alle, men det er en viss variasjon i utformingen. 

dette skaper elegant en følelse av bevegelse, og 

bildene har helt klart noe eget ved seg. 

de ulike utrykksformene tegning, maleri og video 

viser en tydelig bredde og allsidighet hos kunstneren. 

i denne utstillingen spiller de forskjellige 

mediene fint sammen og skaper en god helhet. 

Bildene berører og filmen forsterker stemningen de 

allerede har skapt. Jonsson er tydelig detaljfiksert 

samtidig som hun ønsker å forme en helhetlig opplevelse 

og vekke følelser hos tilskueren. det har hun 

klart. Jeg nikker til bestemor på veggen og trekker 

meg så stille som mulig ut av rommet – spent på hva 

Ane Mette Hol, Ebba Bohlin og Anna Kindbom har å 

by på neste gang Blunk og kunststudentene åpner 

dørene for publikum i midten av oktober. 

Carolina Jonssonsutnytter at tegning, maleri og video 

er medier som sammen kan forsterke og utfylle hverandre. 

Det är till tystnaden du skall lyssna har blitt 

en vellykket utstilling. 

litteraturfestivalen og andre underfundigheter, er 

for øvrig høyst underholdende lesning. 

Ratatosks slippfest på Marienborg begynte for selvhøytidelig 

og pompøst, men glimtet til med gode og 

varierte innslag. Til slutt ble det en særdeles sjarmerende 

og interessant kveld.

z 

BOK 

Johan Harstad - Hässelby - Gyldendal 

TEKsT: TALE MOLdEsTAd 

talem@underdusken.no 

Barndomshelt ved 

verdens ende 

«Pappa døde i september. Og for å si det på den 

ærligste måten: Jeg tror nesten jeg var glad til.» 

Olof Palme er død, det svenske sosialdemokratiet 

har støvet bort, Albert Åberg har blitt voksen og 

jobber på Clas Ohlson. Borte er den eventyrlystne 

gutten som bygde elvebåter og helikoptre, og skapte 

sin egen verdensillusjon i stua, alltid med pappa i 

BOK 

Tiger Garté – Burnout – Aschehoug 

TEKsT: BJØRn ROMEsTRAnd 

romestra@underdusken.no 

Flat debut 

«Brevity is the soul of wit», skreiv William shakespeare. 

Men av og til kan det bli for kort. det blir det i 

nTnUstudenten Tiger Gartés debutroman Burnout. 

Handlinga i romanen er lagt til bygda surnadal i 

Møre og Romsdal, og hovudpersonane er barndomskompisane 

Trym og Robban. Bokas første del handlar 

om dei rampete, men ukompliserte barndomsåra til 

duoen. Vanskelegare blir det imidlertid i neste del, når 

dei startar på ungdomsskulen. Trym freistar, så godt han 

kan, å halde seg inne med toppen av hierarkiet her. det 

er bøllene. då blir det vanskeleg å samtidig vere bestekompis 

med mobbeofferet Robban. 

Resten av boka tek for seg den umoglege dobbelrolla 

til egpersonen Trym, som desperat ønskjer å unngå 

å hamne utanfor, men samstundes har ein omtanke 

for barndomsvenen sin. den forsøker også å vise kva 

som skjer med ein person som blir totalt utstøytt frå 

eit sosialt fellesskap. 

Garté er ein brukbar stilist, og klarer å vise korleis 

den ungdommelege råskapen er morosam for tenåringane 

på ungdomstrinnet. Men ein roman er eit ambisiøst 

prosjekt, og Burnouts 270 sider er fordelt på heile 120 

kapittel. det skaper to problem. 

For det første skadar det dynamikken i fortellinga, 

som til tider blir stakkato. Boka er til dømes nesten utan 

dialog og har få person og miljøskildringar. når temaet 

er mobbing, er det eit problem at lesaren kun opplever 

den gjennom som blir skildra kortfatta av ein egperson 

med lite sans for detaljar. 

For det andre skildrar boka eit urealistisk dysfunksjonelt 

samfunn. Foreldre, lærarar og politi har 

tilsynelatande ingen autoritet overfor ville ungdommar 

i surnadal. det er det vanskeleg som lesar å tru på. 

Burnout er ei bok av ein lovande forfattar som 

diverre ikkje har klart å finne ei form som passar 

innhaldet i debutromanen sin. 

nærheten. For pappa er ikke lenger noe forbilde; han 

er deprimert og sitter fast blant falmede gardiner og 

sekstitallsmøblement i en liten leilighet i en forstad 

stockholm har glemt. Tilbake er åttitallet, Reagan, 

Thatcher, postpunk og star Wars, og det finnes mer 

å passe seg for enn bare sagen. 

Hässelby er den unge forfatteren Johan Harstads 

andre roman. den er mørkere enn debutromanen 

Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet, men 

fortellerstilen og Harstads stilsikre stemme er lett 

gjenkjennelig. den naive og noen ganger tragikomiske 

replikkvekslingen viser enkelte likheter mellom Gunilla 

Bergströms svenske barnehelt og Harstads Albert 

Åberg. Harstads Albert «skal bare, skal bare», men 

til tross for gode intensjoner innhentes han av forpliktelser, 

fortid, demoner og tilfeldighetenes rå makt. 

det siste tar ham fra interrail med kameraten Viktor i 

Europa, til ensomhet i Tyskland og til Hong Kong for 

å gjøre karriere på star Warsleketøyets samleverdi, 

z 

PLATE 

Egil Olsen - I am a singer/ songwriter 

Bonnier Amigo records 

TEKsT: PER MAGnUs nORdRUM RisEnG 


Søtt, men søvndyssende 

– Går det an å kjøpe den cden ennå? den vil jeg ha, 

utbrøt kjæresten min da hun så coveret til Egil Olsens 

album, I am a singer/songwriter. Hun hadde ikke hørt 

et sekund av den, men de enkle, søte tegningene på 

omslaget holdt lenge. det er uklart om tegneferdighetene 

er noe Egil Olsen plukket opp under sin 

sjelegranskende roadtrip langs UsAs vestkyst, en reise 

som til slutt endte med solokarriere og plate. 

sikkert er det i hvert fall at Egil Olsen har begitt seg 

ut på en nesten pinlig oppgått løype. setter du alle de 

såkalte singer/songwriterne oppå hverandre vil det rekke 

fra jorda, opp til månen og ned igjen. Tre ganger. Og 

mens noen sikkert lever i håpet om at et slikt prosjekt 

en dag faktisk settes ut i live, er det klart at det kreves 

noe annerledes for å stikke seg ut i mengden av tilsvarende 

artister. 

Og her har Olsen gjort en liten vri. som tittelen på 

albumet tilsier, synger han først og fremst om hvordan 

livet forløper for en singer/songwriter. Et slikt tema er 

ikke nødvendigvis noen gyllen vei til suksess, heller tvert 

i mot. Og det er da også tidvis ensformig å høre Egil 

Olsen gang på gang synge om hva han gjør, og hvordan 

han lager sanger. det er heller ikke den største variasjonen 

melodimessig. noen sanger heller mot det sterkt 

søvndyssende. 

det er likevel et eller annet ved Egil Olsen som gjør 

ham fordømt vanskelig å mislike. Kanskje er det fordi det 

avslappende tempoet sender tanker i retning av Thomas 

dybdahl. det kan være stemmen, som er forbausende 

lik den herlige Mr. E fra Eels. det er også mulig at det er 

denne minimalistiske og José Gonzálezske «gitaren min 

og jeg»stilen som gjør det. Antagelig er det alle tre. 

Egil Olsens I am a singer/songwriter er på ingen 

måte revolusjonerende. Derimot er det et særdeles 

vellydende og koselig lite album, som skapt for 

melankolske høstkvelder.zz 

z 

ANMELDELSER 

før han til slutt bokstavelig talt får kjærligheten 

sparket rett i trynet under en busk i Paris. 

Båndet til faren legger imidlertid begrensninger 

på Albert, og han gir opp Paris og kjæresten Leni til 

fordel for Hässelby og faren. Årene går, og lagerjobb, 

mislykkede løsrivningsforsøk fra barndomshjemmet, 

sorg, tap, nytt håp og søken etter kjærligheten blir 

bakgrunnen for en rekke mystiske sammentreff. idet 

løgn blir til sannhet og sannheten blir surrealistisk, 

ror Harstad det hele trygt i havn til det kun er én ting 

som gjenstår: Å vente på verdens undergang. 

Johan Harstad forteller historien om den voksne 

Albert Åberg. Den gir ikke slipp før verden har gått 

under, og siste side er avsluttet med dunkende 

hjerte, gåsehud nedover ryggen og saltvannssmak 

i munnen. 

STUDENTRADIOALBUMET 

Beirut – The Flying Cup Club – 

Ba Da Bing Records 

TEKsT: MORTEn sKiPEnEs sMEdsRUd 

mortes@underdusken.no 

Overlesset med klang 

21 år gamle Zach Condon står i spissen for arizonabandet 

med det orientalske navnet Beirut. Til tross for 

sin beskjedne alder har Condon allerede rukket å gi 

ut tre eper og ett album. Under navnet Beirut slipper 

Condon nå sin andre fullengder. 

«it’s been a long time since i’ve seen you smile» bruker 

Beirut mesteparten av førstesporet til å fortelle oss. Melodien 

er for så vidt trivelig nok, men dersom man antar at 

Condon henvender seg til lytteren i denne tekstlinja, og 

at vedkommende lytter var begistret for å kunne sette en 

ny beirutplate i cdspilleren, blir utsagnet – «it’s been a 

long time since i’ve seen you smile» – mer og mer sant 

ettersom låta skrider fram. Mangel på variasjon i framførelsen 

av tekstlinja som gjentas og gjentas, fører til at 

førstesporet «nantes» ender i det kjedsommelige. 

Beirut og Zach Condons andre lp er tydelig produsert, 

og velspilt. Melodilinjene er lange og suggererende, men 

mangler originalitet. dette understrekes ved at Condons 

stemme stadig akkompagneres av et kor som også har 

fått betydelig hjelp av studioets romklangmaskin. det 

er stemningsskapende, men skaper ikke det rommet i 

musikken som det er naturlig å anta at produsent og 

artist ønsket. i stedet blir lydbildet for fullt, og instrumenter 

som ideelt burde utfylt hverandre, havner isteden 

oppå hverandre. 

På andre låter tar derimot Condon og orkesteret det 

helt ned, og lar et nylonstrengeinstrument jeg antar, 

men ikke er helt overbevist om, at er en ukulele, spille 

alene sammen med solovokalen. som kontrast til koret, 

som får nok av boltreplass på de øvrige sporene, er dette 

svært effektfullt. 

Hovedankepunktet mot Beiruts andre album er 

at det mangler gode melodier. I tempoet Beirut 

lar plata The Flying Cup Club tusle avgårde i, er 

melodiene en forutsetning for en god lytteropplevelse. 

59

Vil du bevege verden? 

Urbant bokonsept for deg på startstreken. 

Salgsstart 11. oktober 

Zone 5 er sentralt plassert på 

Lerkendal, like ved NTNU og 

St.Olavs, og selvsagt Lerkendal 

Stadion. Det unike med Zone 5 

er at her får du mer enn bare 

en bolig. Her blir du en del 

av et sosialt fellesskap med 

treningsrom i kjelleren, volley- 

K o m m u n i k a s j o n f l y t t e r m a k t 

ballbane, eget busstopp og takterrasse 

med fellesgriller. 

Registrer deg nå på www.zone5.no 

eller ring megler Bård Engeseth 

på 922 26 110. 

s t o c k h o l m - o s l o - k ø b e n h a v n 

Geelmuyden.Kiese bistår noen av Skandinavias ledende virksomheter og organisasjoner i å flytte makt ved hjelp av kommunikasjon. 

Vi søker flere åpne, offensive og samfunnsengasjerte medarbeidere med høy integritet, sans for humor og et ønske om å lære mest mulig 

om kommunikasjon og kommunikasjonsrådgivning. 

JUNIORKONSULENTER OG SUMMER INTERNS 

Se www.geelmuyden-kiese.no/karriere for eget 

søknadsskjema og informasjon om prosessen. 

Søknaden kan sendes stilling@geelmuyden-kiese.no 

innen onsdag 10. oktober 2007. 

For ytterligere informasjon, kontakt Cathrine Strand Rasmussen, tlf 918 25 595 

RÅDGIVERE 

For å styrke vår satsing innen teknologi, investor relations og 

helse/farmasi søker vi medarbeidere med erfaring fra riksmedier 

eller rikspolitikk. Søknad inkl. CV kan sendes til 

stilling@geelmuyden-kiese.no innen torsdag 1. november. 

Geelmuyden.Kiese flytter makt i favør av sine kunder ved hjelp av kommunikasjon. Geelmuyden.Kiese er et av Skandinavias største kommunikasjonsbyråer 

og har 70 medarbeidere fordelt på kontorene i Stockholm, Oslo og København. Våre medarbeidere er siviløkonomer, sivilingeniører, jurister, journalister, 

statsvitere, samfunnsøkonomer, litteraturvitere, designere, sosialantropologer, sivilmarkedsførere og historikere. Selskapets 300 kunder er Skandinavias 

ledende virksomheter og organisasjoner innen energi, helse, finans, media, teknologi, industri, konsumentvarer, offentlig sektor, reiseliv og transport. 

Geelmuyden.Kiese er eksklusiv nordisk representant for Ketchum, et av verdens største kommunikasjonsbyråer. www.geelmuyden-kiese.no 

Klin til med naboen 

73 92 92 73 

www. .as Foto: GT

Onsdag 10. oktober 

Coffee Annan: improCafé. improoperatørene 

inviterer til høstens første forestilling 

i et nyoppusset Coffee Annan. dette blir en 

fartsfylt forestilling med tre instruktører. 

Forestillingen starter klokka 19.30. 

Dokkhuset: debattmøte arrangert av Café 

nordsør og sAiH, klokka 19.00. Hvert år 

forlater hundrevis av mennesker hjemlandet 

sitt for å arbeide i Vesten. Utdannet 

personell fra utviklingsland trenger inntekt, 

mens blant annet norge trenger deres kvalifikasjoner. 

Hva slags virkning får dette for 

landenes utvikling? 

Blæst: Tricycle er en norskgresk trio som 

i disse dager er på norgesturné. Gruppen 

består av Anita Kaasbøll (stemme og elektronikk), 

Michael F. duch (kontrabass) og 

nikos Veliotis (cello og video). Klokka 

20.00. 

UKA: Pussycat dolls, UKAs stolthet og 

skam, viser hva de kan i teltet. det som 

en gang var en dansegruppe som svingte 

seg rundt på mindre kjente nattklubber, 

er i dag en verdenskjent popgruppe. det 

blir høy skjørteføring og fjorårets slagere 

i dødens dal. 

Torsdag 11. oktober 

Storås: scandirock med svette syttitallsreferanser 

er oppskriften Flaming sideburns 

følger. Finnene spiller på utestedet storås 

og har med tyske Hutchinsons på lasset. 

Dokkhuset: Klokka 21.00: Music for a Weill. 

Kurt Weills framfører beske, såre, satiriske, 

vakre og små skeive ballader og sanger 

på dokkhuset denne kvelden. Bandet bak 

produksjonen Music for a Weill består av fem 

unge, velrenommerte og profilerte musikere 

fra den norske jazz og popscenen. 

Fredag 12. oktober 

Blæst: Etter at black metalbandet Windir 

ble oppløst, dannet tre av medlemmene 

Vreid, som spiller på Blæst i kveld. det blir 

mørkt og høyt, akkurat som det skal være. 

Fin oppvarming til immortalkonserten 

under UKA. 

UKA: i Knausteateret har publikum muligheten 

til å bestemme forestillingens gang. 

Alle maktsyke og interesserte kan ta turen 

til hvor ellers – Knaus – klokka 18.00. Forestillingen 

går flere dager om du ikke skulle 

få med deg den akkurat i dag. 

Lørdag 13. oktober 

UKA: Trønderfest med ddE, Hans Rotmo 

og Vømlingan og The Kids i teltet klokka 

18.30. På godt og vondt er disse trønderikoner 

enten man vil det eller ikke. det blir 

Kulturkalenderen 

9. til 23. oktober 

GAMMALGRAS: Varkyrien Allstars spiller på dokkhuset lørdag 20. oktober. (Pressefoto) 

i allfall et gjennomført tema, og slagerne står 

i kø. Møt opp hvis du lurer på hva The Kids kan 

spille utenom «Forelska i lærer’n». 

Ni Muser: Klokka 22.00. Asics & solaris har 

samlet organisatoriske krefter og gjort alt 

klart for en gromkveld på Musa. i tett samarbeid 

med sin musikalske partner Mare skal de 

sørge for at det blir en skikkelig technokveld, 

med Kopernik (LiVE) som den store hovedattraksjonen. 

Søndag 14. oktober 

UKA: ...And You Will Know Us by the Trail of 

dead, UKAs siste overraskelse, kommer sikkert 

til å glede mange når de spiller i storsalen 

klokka 23.30. Kunstrock som sammenliges 

med The Who og sonic Youth. 

UKA: Lær noe viktig i kveld. Vil du være kul 

med whisky, men vet ingen ting om denne 

flotte væsken? Whiskykurset lærer deg 

forskjellen på single malt, blended og resten. 

nødvendige kunnskaper uten tvil. Er du tjue 

år eller eldre, og har billett, er du invitert til 

selskapssiden klokka 17.00. 

Mandag 15. oktober 

Carl Johan Pub: Folkemusikkpub. dørene 

åpner klokka 19.00. Konsert med Øyvind 

Landtur kneler uke. 

smidt Trio klokka 22.30. Musikken varierer 

fra norsk folkemusikk til bluegrass og 

balkaninspirert musikk. det er åpen scene 

som vanlig. 

Tirsdag 16. oktober 

UKA: Arrangementet med den enkle og beskrivende 

tittelen Trippelkonserten i teltet klokka 

18.30. Turboneger, Timbuktu (skandinavias 

fremste landeplagerapper), og Moneybrother 

spiller tre konserter hakk i hæl. noe for alle 

og enhver. 

3B: «Trippelkonsertschmippelkonsert», sier 

nina og stine idet de tripper i rødvinsrus til 

Turbonegers «don’t say Motherfucker, 

Motherfucker» på 3B. Aldri tidligere har fire 

utmagra røykebein med nettingstrømper og 

stiletthæler danset så synkront ukoordinert 

til så vakker musikk. 

Onsdag 17. Oktober 

UKA: standupbattle i teltet klokka 20.00. 

Verbal slåsskamp mellom Espen Thoresen 

Hvaersaagod Takkskalduha, Terje sporsem, 

Jonna støme, sigrid Bonde Tøsvik og Linda 

Mahala Mathiassen. 

Dokkhuset: solo Cissoko er koramester 

og griot fra senegal. En griot er født inn i 

sitt yrke og betraktes tradisjonelt som en 

blanding av poet og trubadur. de er høyt 

respekterte bærere av muntlig tradisjon i 

sine områder, samtidig som de kommenterer 

samtiden. Musikken er umiskjennelig vestafrikansk 

og preget av stor virtuositet og 

energi, kompleks rytmikk og sterke melodier. 

Klokka 22.00 

UKA: Raga Rockers har holdt det gående 

siden 1982 og har ikke tenkt å gi seg. de 

sprang ut fra punkmiljøet, men i dag kjenner 

store deler av det norske folk til Raga Rockers. 

Med ny plate er det mange som gleder seg til 

konserten i storsalen klokka 00.00. 

Fredag 19. oktober 

Olavshallen: Gitarhelten Øystein sunde og 

hans orkester Meget i sløyd spiller opp til 

latter i Olavshallen. «sånn er'e bare» har 

hatt stor suksess i Oslo, og showet kan du se 

fredag og lørdag. 

UKA: nittitallsfest på samfundet. nostalgi for 

de som ikke er gamle nok for åttitallsnostalgi. 

2Unlimited kommer. 

Lørdag 20. oktober 

Dokkhuset: dobbelkonsert med Gammalgras 

og Valkyrien Allstars. Kombinerer 

man bluegrass og gammaldans blir det 

selvsagt Gammalgras. Med den norske 

tradisjonsmusikken som utgangspunkt har 

hardingfeletrioen Valkyrien Allstars utviklet 

en helt ny sound som inneholder referanser 

fra mange ulike sjangre og stilarter. 

UKA: Muse i Trondheim er en begivenhet 

av de sjeldne. Utsolgt for lengst og høydepunktet 

for mange. siden starten i 1997 har 

de fanget mangt et rockehjerte og har rykte 

på seg for å være et forrykende liveband. 

Mangler du billett, dra på svartebørsen og 

let etter brannsupportere. Klokka 19.30 

UKA: The sons of northern darkness. 

immortal, høydepunktet for de som synes 

Muse blir tamt denne dagen. Konserten 

starter klokka 23.00 i storsalen. Klokka 

21.00 er det metalvorspiel i Klubben for 

å bli varm i trøya. 

Søndag 21. oktober 

UKA: Lyriker Jan Erik Vold og jazzpianist Egil 

Kapstad framfører sitt samarbeidsprosjekt 

Drømmemakeren sa, eller Der Traumemacher 

sagte, som det het da prosjektet ble urframført 

i Tyskland i mai. Jazz og poesiaften i 

Olavshallen klokka 20.00. 

Tirsdag 23. oktober 

denne dagen finner du en ny utgave av 

studentavisa Under dusken på ditt lærested. 

61

Spitposten Nr.13, 2007 9 ¾.årgang 

spit (frå lågtysk), erting, krenking; spott 

Spitdvergen 

Spitposten registrerer... 

... at UKA med navnevalg tydeligvis vil 

fronte en politisk profil 

... at dette er gammelt nytt 

... at studiebyen allerede tidligere i høst 

fikk en fremragende oppvisning i demokrati 

og ytringsfrihet 

... at apropos totalitære regimer: 

UKEstyret har nedsatt strenge regler 

for hvordan UKA-ord skal staves. 

... at ordet uke er hankjønn 

... at det dermed skal bøyes en ukeuken-flere 

uker-alle ukene 

... at UKA:2007, så ædda bædda. 

... at nå får vi deng 

... at apropos diktatorglade apologister, 

har noen sett noe til Pirum? 

... at hele Norges Michael Moore er 

aktuell med dokumentarfilmen Sicko 

... at filmtittelen i Ivar Aasens ånd bør 

fornorskes 

... at Spitposten foreslår sjUKA 

... at der fikk vi en ny advarsel fra 

Lise 

... at vår kjære ski og fotball-klubb 

spiller klassefotball igjen 

... at 90-tallets stolthet Rednex byr 

opp til dans 

... at UKA skal arrangere 90-tallsfest 

... at 90-tallets stolthet Rednex ikke 

skal spille på 90-tallsfesten 

... at godt jobbet, UKA 

... at TV2-ankeret Annemarta Giske 

er blitt gravid 

... at det betyr jo bare at hun vil fungere 

enda bedre som anker 

... at vi i spitposten vil investere i nye 

aksjer i Kobberstad A/S 

... at da slipper vi trolig det møkkabilaget 

vårt, Under Dusten 

... at den nye lysekronen i Rundhallen 

er berga fra klassebåten Kronprins 

Harald 

... at det blir rave i Rundhallen når den 

bytter farge fra grønn til rød 

... at Ine Marie Eriksen Søreide synes 

Under Dusken er den beste studentavisen 

... at hun med det manif sterer seg 

som en dust 

... at til og med avisen Saudastudentarane 

er bedre 

... at (et eller annet der vi feilstaver 

et UKE-ord eller hetser UKA på annen 

måte) 

... at nå ringer Finansstyret igjen – vi 

har gått for langt 

... at der var det kroken på døra, 

gett! 

Hater budsjett - blir nasjon 

Flere instituttledere på 

Dragvoll har nå sett seg lei 

på elendige budsjetter for 

samfunnsfagene. Mandag 

erklærte Dragvoll seg som 

en suveren stat. 

Det var ved Institutt for sosiologi og 

statsvitenskap (ISS) ideen om å bryte ut av 

kongeriket Norge først tok form. 

– Det var noe vi kom på da vi var på 

bed.pres. med Schibsted i forrige uke, sier 

tidligere fagutvalgsleder og nå nyutnevnt 

forsvarsminister Gudmund Gladstein. 

– Det er første gang i historien det har 

blitt arrangert en kommersiell bed.pres. ved 

Dragvoll. Vi så på det som et bevis for at 

dette universitetet kan stå på egne bein. Da 

budsjettet kom sist fredag var det dråpen 

som fikk kruttønna til å tenne. Nå er det 

ingen vei tilbake. 

Bryter ut fra utbryterne 

En rekke institutter har imidlertid stilt seg 

kritiske til sakenes gang. I fremste rekke 

står instituttdirektør for Psykologisk institutt 

(PSY), Dagmar Fliseland. 

– Kan du forklare hvorfor instituttet motarbeider 

planene? 

– På generell basis! brøler Fliseland i telefonen. 

Andre institutter som stiller seg tvilende 

til planene innbefatter blant annet Institutt 

for samfunnsøkonomi (ISØ). 

– Alle samfunnsøkonomer er egentlig 

sivilingeniører som ikke fikk god nok fysikkkarakter, 

sier førsteamanuensis Roy Batty. 

– Vi mener det er best å være lojale til 

Gløs, i håp om at vi får en ny sjanse. 

På krigsstien 

Forsvarsminister Gladstein beklager at PSY 

ikke vil slutte opp om den nye nasjonen. 

– Instituttet har verdifull kamperfaring 

som kunne ha kommet godt med til den 

forestående krigen mot Gløshaugen. 

– Krig? 

– Men det burde gå. I vår fikk vi selskap 

av linja for indisk øksemorderkunnskap, ind. 

øk, her på Dragvoll, så vi skal ikke mangle 

våpen. 

– Krig? 

– Vi har fått nok av de evinnelige vitsene. 

«Hvorfor kan ikke Dragvoll-studenter deriveres? 

Fordi de ikke har noen funksjon!» 

Funksjon! Jeg skal gi dere funksjon, jeg! Suck 

this, Gløs-faen, brøler Gladstein, og svinger 

en tomahawk ukontrollert. 

Noe senere har forsvarsministeren roet 

seg tilstrekkelig ned til å røpe for Spitposten 

Dragvolls strategi i den kommende 

krigen. 

– Det er et faktum at det til enhver tid 

står 2000 studenter uten lesesalsplass her 

hver formiddag. Disse er fra før av ganske 

iltre. Hvis vi da i tillegg stenger kaffekranene 

på et taktisk tidspunkt har vi på en-to-tre 

en uovervinnelig hær av kaffe-zombier på 

Ny lansering fra Blodbanken 

Blodbanken er snart tom, men håper å rette på dette 

gjennom revolusjonerende entreprenørskap. Innovasjonen 

får selvsagt sin dåp under UKA-07. 

Blodbanken ønsker derfor å benytte seg av 

blodet som blir spilt under slåsskamper. 

Problemet er at det kan være langt mellom 

slike voldsepisoder. 

– Folk er hevngjerrige, og spesielt når 

de er fulle, sier leder for banken, Hemo 

Globin. 

berserkergang. 

BUDSJETTSPESIAL: 

BARE I SPITPOSTEN! 

ESKALERING: Banjaloue Shew kom dessverre akkurat for sent til å hindre atomangrepet mot 

Gløshaugen. 

– Problemet er at når folk er på sitt mest 

iltre, er de også svært beruset og ute av 

stand til å spore opp fiendene sine. Dette 

problemet løser vi med oppfinnelsen Find- 

MyEnemies.Com. Den gjør folk i stand 

til å spore opp fiendene sine hvor enn de 

måtte befinne seg på Samfundet under 

Det finnes ingen bedre 

myser enn Tormod T. 

Gjestland. Mmm, jeg 

skulle ønske at jeg var 

Tormod T. Gjestland (og 

Tormod Gjestland)! 

Fredelig løsning? 

Rektor ved gamle NTNU, Torbjørn Digernes, 

oppfordrer studentene til å holde hodet kaldt. 

Han har satt Trondheims beste diplomat, 

Banjaloue Shew, på saken. Shew er kjent 

for sine tidligere bragder, blant annet som 

informasjonsdirektørens medierådgiver 

i vår, der han skal ha desarmert en rekke 

truende situasjoner. 

– Denne saken ligner borgerkrigen i mitt 

hjemland, sier Shew tankefullt. 

– Unnskyld, Shew, men hvor kommer du 

egentlig fra? 

Diplomaten rekker imidlertid ikke å 

svare. Iført hjelm og kevlar-vest trekker han 

fram klippekortet og setter seg på buss 5. 

Shews gamle arbeidsgiver, PIM, vil ikke 

kommentere hvorvidt det er han som har 

øvet slik konstruktiv innflytelse på sin tidligere 

pengeteller. 

Spistposten lover å holde leserne løpende 

orientert i denne dramatiske utviklingen. SP 

UKA. Vi både tror og håper at det vil bli 

mange blodige slåsskamper under festivalen, 

sier han. 

Pressesjef i UKA ser ingen betenkeligheter 

ved at Blodbanken ønsker å gjøre 

festivalen til et blodbad. 

– Skal de gjøre det? Hahaha, det er jo 

helt rått, jo, sier han da Spitposten gjør han 

kjent med Blodbankens planer. 

– Men selvfølgelig, UKA er jo motstandere 

av vold. Unntatt i Colombia, der 

gjelder jo regelen «øye for øye, tann for 

tann», og jeg husker også at jeg sa... 

– Klikk – SP 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng):

Som kunnskapsminister er det veldig 

frustrerende å sitte i regjering og ikke få 

gjennomslag for hjertesakene sine – år 

etter år. 

I fjor skrev jeg i denne spalten at statsbudsjettet 

var en trykkteknisk katastrofe 

og kom med en rekke gode forslag: unngå 

limfresing. Kongeriket bør ta seg råd til 

skikkelig innbinding av et så viktig dokument. 

Jeg foreslo også kalveskinnspermer 

med riksvåpenet preget i gull. 

Ingenting av dette har vært gjort i fjor, 

og det er et tema jeg har holdt varmt i 

regjeringskvartalet det siste året. Jeg hadde 

derfor store forventninger til at dette ble 

rettet opp i statsbudsjettet for 2008. 

Men den gang ei. Det man ser i statsbudsjettet 

for 2008 er på mange måter, 

trykkteknisk, en nullforbedring fra dokumentet 

som ble lagt fram i fjor. En lærling 

som jobber under min mentorskap på 

Valdres trykkeri på Fagernes, der jeg 

jo har deltidsjobb, hevder likevel at det 

representerer et halvt skritt i riktig retning. 

Grunnen er at man i år i større grad har 

valgt antikvafonter i budsjettdokumentet, 

og som kjent er jo antikvafonter mye lettere 

å lese, spesielt for gruppen over 25 år. 

Dette er imidlertid et spørsmål om 

typografi og ikke litografi, og dersom vi 

skal ha et statsbudsjett vi kan være stolte av 

innen 2010, må framskrittene skje raskere 

enn de gjør nå. 

UKE-Lise svarer deg! 

UKE-Lise svarer nå. Rop 

spørsmålene så høyt du kan 

til Spitposten og se dem 

dukke opp på papiret foran 

deg! 

LIVE NETTPRAT 

– Hvem i UKE-styret ville du helst klina 

med? 

Slick rick 

– Hahaha bra spørsmål Øyvind! Men 

seriøst, hadde vært kult med intern 

klinfæst!! 

lise=) 

– Hallå Lise! Ble det av deg i går? 

The Man 

– Hei Nils, gikk og la meg etter avdukingen! 

lise=) 

Reqviem for 

Drommen om en Cafe 

Café Erichsen er nylig blevet 

nedlagt. Spidposten var paa 

pletten ved Aastedet for at 

finde ud hvad der var som 

gik saa forferdeligt galt. 

– Nær min Fod, for svingende! 

Bestikkelsen, to kalde Øller, skvalber 

over og treffer det antike Trægulv med en 

vaad Lyd. Mistenkte A og M griber begjærligt 

hver sin Flaske. Spidposten sitter urørlig, 

lik to Bengaltigre, og venter på afslørende 

Detalier. 

– Hvi lægges Café Erichsen ned? 

– Ingen tør at arbeide her, det er saa 

djevelsk meget Poltergeist, assurerer 

mistenkt M os. 

Spidposten sænder hverandre Megetsigende 

blik. Dette Forhør kunde definitivt ha 

begynnet bedre. Men Portemonæen er fyllet 

til Randen med Spesidaler: Dette Mysterium 

skal vi komme til Bunds i. 

– Var det Røgeloven? 

Men de to Caféemployerede Piger ryster 

på Hodet. 

– Det er Ericsson, der har stjaalet vaar 

Glans. Forskrækelige Telefoner! 

– Nei, det er Facebook! Alle Sæniorene, 

alle vaare Kunder, de mødes paa Facebook, 

og vil ei mer komme hid til os for at drikke 

Caffe. 

TIMERNE GAAR. Conspirationstheoriene 

florærer, den Ene værre end den 

Annen. Café-Timrene er tilbageholdne 

med Information; de vil ha mer Fludium. 

– Vi er djevelsk gode Vænner alle 

sammen. Vi sitter al vaar fritid på 

bagrummet her og snylder Caffe. Jeg har 

edt djevelsk meget Kage. 

Det var som forbasket! Kuren var vællychet. 

Alcoholen giver Recultater. 

– Jeg knuser saa djevelsk meget Glas. 

– Aha, udbryder Spidposten. 

Gaadens Kjerne er i ferd med at 

afdækkes: De Employerede ødelegger med 

Vilie og Vitende etablissementets Materiel. 

Men dog: 

– Nei, vi bruker så meget Sølvfad. De 

faar jeg ikke til at knuse. 

For Pokker! Vi forsøger nok et par 

Flasker Fludium. Conversiasionen 

bevæger seg over i et nyt Omraade: Tvilsomt 

Clientel. 

– Vi tog to Mændesker i Copulation på 

Closættet, udbryter Mistenkt A. 

– Vendligst skriv om dem i eders Spalte. 

De var Studenter. Knægten havde blondt, 

bølget Haar. Ternen havde Skiærf fra Palestinien. 

– Vi var nysgjærrige. Vi saa dem gaa 

ind, saa vi tog med Papier og lod som om 

vi skulde fylde paa. 

SPIDPOSTEN SITTER LAMSLAAET 

Sixpack-conversiasionen 

TILBAGE av denne Kommentars besnærende 

Metacymbolikk. De Efterforskede 

har selv benyttet vaare subtile Metoder! 

Hvad om de gjennemskuer os nett mens 

vi sitter her! Forhøret er i ferd med at falde 

fra hinanden i Sømmerne. 

Men Pigene har ikke mærket noget. 

Nu sitter de og kniser ubeskjæmmet. Vi 

benytter Chancen til at ta nogle fremragende 

Daguerrotypier. 

– La mig se! 

Blot er de yndige Smil forsvundet fra 

deres Læber; Rovdyrtænder er kommet 

ad syne, og Spidpostens brave Daguerrotypist 

må vise sine Værk. Vi tør knapt 

andet. De beklager seg mangt og meget 

over sine respective Udvortes, og nærvepirrende 

Secunder passerer før vi faar vaart 

Apparat tilbage. 

VI FORLADER LOKALET tæmmeligt 

snart efter. Vi har allerede naaet vaar Conklucion: 

Café Erichsen er blot et nyt Offer 

for en verdensomspænnende Conspiration. 

Caféemployerede over hele Vest har 

forænedes for at ruinere Handelsstanden. 

Café Erichsen er blot en Forsmag. Verg 

dig mens du har frie Hænder! Vaar Tid er 

forbi – Europa brænder! 

Av: ProfeSSor KircherwASSer 

& Dr. hinKelStein

Returadresse 

Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Øyeblikk baktankeR 

I denne spalten presenterer vi annenhver uke et utvalgt kunstverk av en trondheimsstudent. 

Utdrag fra utstillingen Det är till tystnaden du skal lyssna av Carolina Jonsson på Galleri Blunk 

Regnvottens renessanse 

En regnfull dag satt jeg på sykkelen på vei til forelesning. 

Regnet høljet ned og det virket som himmelens 

sluser aldri hadde vært åpnere. For å være 

på den sikre siden hadde jeg på meg regnjakke og 

regnbukse, ja, til og med støvler har jeg tatt på 

meg. Dette skulle være nok til å holde regnet og 

kulden ute, tenkte jeg. Vel framme på skolen er jeg 

jo stort sett tørr, men fryser voldsomt. Idet jeg skal 

sette på sykkellåsen oppdager jeg at fingrene mine 

er stive og støle, gjennombløte og forfrosne. 

Dette var verken første eller siste gang jeg skulle 

ende opp med fingre som lignet mer på ispinner 

enn nyttige kroppsdeler. Vanlige votter greide ikke 

å holde regnet ute, spesielt ikke siden det har regnet 

så mye i høst. Dermed gled tankene mine tilbake på 

tiden i barnehagen. Tiden da fingrene var tørre, og 

humøret på topp. 

Det var i barnehagen de ble brukt, regnvottene. 

Votter laget av regnstoff, som holdt vann og søle 

borte. Hvorfor lages ikke slike votter i voksenstørrelser? 

Jeg ønsker nemlig meg et par slike. Jeg vil, 

jeg vil, jeg vil ha regnvotter, som jeg ville ha sagt det 

i en alder av fire år. De trenger kanskje ikke å gå helt 

opp til albuene lenger, slik de gjorde i barnehagen, 

men de må være laget av regnstoff. Å fôre vottene er 

også en god idé slik at jeg slipper å fryse på fingrene 

når minusgradene begynner å snike innpå. 

Tenk alle de mulighetene en designer kunne hatt. 

Bare se rundt deg på alle mønstre og farger som finnes 

på regntøy; dette kunne jo også ha blitt videreført 

til regnvotten. I stedet for å ha matchende belter og 

smykker, kan du ha fargerike regnvotter for å få din 

helt spesielle stil. Dersom det finnes en designer der 

ute som føler seg kallet, så skal jeg jammen kjøpe regnvotter. 

Og være stolt av å ha tørre og varme fingre 

når jeg skal på forelesning. 

Adresse: 

Elgsetergt. 1 

7030 Trondheim 

Tlf: 73 53 18 13 

Fax: 73 89 96 71 

E-post: ud@underdusken.no 

Annonse: annonse@underdusken.no 

Kontortid: 9 - 16, Studentersamfundet 

Fargerik

kultur - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?